Norsk idrettsindeks Resultater for Troms BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Norsk idrettsindeks 2015 Resultater for BÅRD KLEPPE, BRYNJULV EIKA OG GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL TF-notat nr. 125/2015

Tittel: Norsk idrettsindeks 2015 Undertittel: Resultater for TF-notat nr.: 125/2015 Forfatter(e): Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Leikvoll Dato: 8. januar 2016 ISBN: 978-82-7401-925-6 ISSN: 1891-053X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: istock.com Prosjekt: Norsk idrettsindeks, regionale rapporter Prosjektnr.: 20130540 Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf.: +47 35 06 15 00 Epost: post@tmforsk.no www.telemarksforsking.no Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 30 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag seks forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid, samt en seniorforsker i bistilling med lang internasjonal erfaring på området. Prosjektleder for Norsk idrettsindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon 911 97 543 eller epost kleppe@tmforsk.no. 2 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

Forord Norsk idrettsindeks er en årlig oversikt over idrettsaktivitet og anleggsdekning i norske kommuner, regioner og fylker. Norsk idrettsindeks bygger videre på det arbeidet Telemarksforsking har gjort på kulturfeltet med Norsk kulturindeks. Indeksen er basert på tall fra idrettsregistreringen til Norges Idrettsforbund og anleggsdata fra anleggsregisteret. I Norsk idrettsindeks ser vi spesielt på sammenhengen mellom idrettsaktivitet og anleggskapasitet. Rapporten inneholder også annen relevant statistikk om lokal idrett og idrettspolitikk. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for fylke, utvalgte sammenlignbare fylker og landsgjennomsnittet. Norsk idrettsindeks er utarbeidet av Bård Kleppe, Brynjulv Eika og Gunn Kristin Aasen Leikvoll i samarbeid med en ekstern referansegruppe bestående av følgende personer: Geir Johannesen og Torstein Busland (NIF), Jan Ove Tangen (Høgskolen i Telemark), Sondre Fjelldalen (Telemark idrettskrets), Therese Surdal Lahus (Telemark fylkeskommune) og Ole Bjørn Steinmoen. Vi takker den eksterne referansegruppa for gode og verdifulle innspill i arbeidet med å utvikle indeksen. Bø, 8. januar 2016 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 3

4 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

Innhold 1. Innledning og metode... 8 1.1 Aktivitet... 9 1.2 Anlegg... 9 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret... 9 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper... 10 1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng... 11 2. Kommunene i... 13 3. Idrettsfylket... 14 3.1 Aktiviteten... 14 3.2 Idrettsanleggene... 18 3.3 Eierskap idrettsanleggene... 21 4. Fotball... 22 4.1 Aktivitet... 22 4.2 Fotballanlegg... 25 4.3 Eierskap fotballanleggene... 29 5. Ski... 30 5.1 Aktivitet... 30 5.2 Skianlegg... 33 6. Hallidrett... 36 6.1 Håndball aktivitet... 36 6.2 Turn og gym aktivitet... 38 6.3 Kampsport aktivitet... 40 6.4 Annen ballsport aktivitet... 42 6.5 Anlegg - Hallidrett... 44 6.6 Eierskap hallidrettsanleggene... 46 7. Svømming... 48 7.1 Aktivitet... 48 7.2 Svømmeanlegg... 50 8. Skøyter... 52 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 5

8.1 Aktivitet... 52 8.2 Skøyteanlegg... 53 9. Golf... 55 9.1 Aktivitet... 55 9.2 Golfanlegg... 56 10. Friidrett... 59 10.1 Aktivitet... 59 10.2 Friidrettsanlegg... 61 11. Orientering og friluftssport... 63 11.1 Aktivitet... 63 11.2 Kart og friluftsanlegg... 64 12. Tennis... 65 12.1 Aktivitet... 65 12.2 Tennisanlegg... 65 13. Sykkel... 67 13.1 Aktivitet... 67 14. Hestesport... 68 14.1 Aktivitet... 68 14.2 Hestesportanlegg... 69 15. Luftsport... 70 16. Vannsport... 71 17. Motorsport... 72 18. Diverse idrett... 73 19. Sysselsatte innen idrett... 74 20. Kommunale utgifter til idrett... 75 21. Tilfredshet... 77 22. Friluftsliv... 79 22.1 Registrerte, aktive jegere... 79 22.2 Norges Jeger- og Fiskeforbund (NJFF)... 80 22.3 Den Norske Turistforening (DNT)... 81 22.4 Speiderforbundene... 82 23. Oppsummering... 83 6 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

24. Tabeller... 85 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 7

1. Innledning og metode Norsk idrettsindeks er en oversikt over idrettsaktivitet og idrettsanlegg i Norge presentert på lokalt nivå. I tillegg viser indeksen forholdet mellom aktiviteten og anleggene. I denne rapporten presenterer vi en rekke tall for idretten i, samlet for hele fylket og samlet for alle idretter, men også fordelt på særidretter samt de ulike kommunene og regionene 1. blir i denne rapporten sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire utvalgte fylker som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra blant annet innbyggertall, sentralitet og naturgitte forutsetninger for å drive idrett. Utvalgte fylker er i denne rapporten blitt valgt ut i samråd med oppdragsgiver fylkeskommune og omfatter: Nordland, Sør-Trøndelag, Hordaland og Rogaland. En sentral problemstilling i den norske idrettspolitikken er utvikling og prioritering av idrettsanlegg. En rekke faktorer skal hensynstas når idrettsanlegg skal bygges: Folkehelsa, breddeidrettens behov, toppidrettens behov, aktivitet for barn med mer. I tillegg vil prioriteringene være av geografisk karakter knyttet til hvor anlegg skal bygges samtidig som prioriteringer må gjøres mellom de ulike særidrettene og deres behov. Denne rapporten behandler særlig de to sistnevnte problemstillingene. I og med at flesteparten av idrettsanleggene i Norge er åpne både for den organiserte idretten, men også for befolkningen mer generelt, er det relevant å studere anleggskapasiteten både i lys av det totale befolkningstallet og i lys av den organiserte aktiviteten. I denne rapporten har vi derfor valgt å analysere anleggsdekning sett i forhold til innbyggertall samt den organiserte aktiviteten slik den framkommer av Norges Idrettsforbunds aktivitetsregistrering. En viktig målsetting med Norsk idrettsindeks er å vise forholdet mellom anlegg og aktivitet. Derfor har vi kategorisert og gruppert idrettene på en slik måte at de korresponderer til anlegg tilrettelagt for idrettenes aktivitet. Samlekategorien «Hallidrett» inkluderer for eksempel en rekke idretter hvis aktivitet primært foregår i ulike flerbrukshaller. En slik gruppering «går ikke alltid opp». I noen tilfeller brukes anlegg på tvers av en rekke aktivitetstyper, i andre sammenhenger er tilrettelegging ikke primært knyttet til anlegg (slik eksemplet er med sykkelsporten). En oversikt over gruppering av anlegg og tilhørende idretter følger i tabellen etter dette innledningskapittelet. Når vi i denne rapporten beskriver anleggssituasjonen i fylker og kommuner er det viktig å påpeke de svakheter en slik beregning har. Statistikk og matematiske beregninger følger «de store talls lov», dermed vil tallene bli mer usikre jo færre observasjoner vi har. I denne sammenhengen kan få observasjoner skyldes små kommuner, små idretter, få anlegg eller en kombinasjon av dette. For de minste idrettene har vi derfor bevisst valgt å ikke presentere statistikk som viser forholdet mellom anlegg og aktivitet. Men også for de større idrettene der vi presenterer denne sammenhengen, kan det skjule seg observasjoner som er så små at det er problematisk å se anleggssituasjonen i lys av befolkningstall eller aktivitet. Denne rapporten må derfor leses med et kritisk blikk med hensyn til dette. Vi skal i det følgende se litt nærmere på hvilke datakilder vi bruker og hvordan vi håndterer disse. 1 Regionene er definert som følger: Sør-: Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen og Salangen. øregionen: ø, Balsfjord og Karlsøy. Midt-: Bardu, Målselv, Sørreisa, Dyrøy, Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik. Nord-: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. 8 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

1.1 Aktivitet Aktivitetstallene i Norsk idrettsindeks er hentet fra idrettsregistreringen som alle klubber tilknyttet Norges idrettsforbund gjennomfører årlig. Antallet aktive er registrert i kommunen der idrettslaget har aktivitet, og ikke på utøverens bosted. Registreringen danner grunnlaget for den lokale fordelingen av aktivitetsmidler, dermed ligger det klare incentiver for klubbene til å foreta denne registreringen. Disse incentivene kan samtidig representere en utfordring ved at klubber kan profittere på en overrapportering av aktiviteten. Hvorvidt dette er tilfellet, vet vi lite om. Idrettsforbundet har lenge jobbet for at like prinsipper skal ligge til grunn for denne rapporteringen. Idrettsregistreringen er svært detaljert. Hver særidrettsgruppe innenfor hvert idrettslag i landet rapporterer antall aktive idrettslagsmedlemmer kjønnsfordelt i aldergruppene 0-5, 6-12, 13-19. 20-26 og 26 år og eldre. I vår oversikt presenterer vi primært samlede aktivitetstall (alle aldre) samt aktivitetstall for barn (6-12 år) og for ungdom (13-19 år). Idrettsregistreringen åpner for at man kan rapportere aktivitet på en rekke ulike idretter. I praksis ser vi likevel at det rapporteres på idretter som er representert som eget særforbund i NIF. Eksempelvis kan skiskyting skilles ut som egen aktivitet (siden disse er representert ved eget særforbund), men ikke alpint (siden aktiviteten er organisert under Norges Skiforbund). Idrettene vi presenterer aktivitet for i Norsk idrettsindeks samsvarer derfor i stor grad med særforbundene underlagt NIF. I følge idrettsregistreringa til Norges idrettsforbund finner vi drøyt 1,5 millioner aktive idrettsutøvere i Norge i 2014. Tallene i idrettsregistreringa er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktiv i flere idretter og dermed ikke hvor mange enkeltindivider som skjuler seg bak disse tallene. I alderen 6-12 år er for eksempel antall aktive registrert i idrettsregistreringa høyere enn antallet innbyggere i denne alderskategorien, noe som skyldes at det i tidlig skolealder er svært vanlig å prøve ut flere idretter samtidig. Vi har heller ikke oversikt over hvor mye aktivitet den enkelte legger ned i form av treningstimer. 1.2 Anlegg Anleggsregisteret ble opprettet i 1992, og opplysninger om anlegg for idrett og friluftsliv har fortløpende blitt registrert inn siden da. Registeret forvaltes av Kulturdepartementet og inneholder informasjon om idretts- og friluftslivsanlegg i Norge samt hvilke tilskudd av spillemidler som er gitt til de forskjellige anleggene. Anleggsregisteret er tilgjengelig online på www.idrettsanlegg.no. Her kan man søke og finne alle anlegg i landet slik de er registrert. Norsk idrettsindeks tar utgangspunkt i dette registeret. Det skal derfor være enkelt å søke opp hvilke anlegg som omtales i Norsk idrettsindeks. Selv om anleggsregistret inneholder en rekke anlegg med mye detaljert informasjon, vet vi at det kan være mangelfullt enkelte steder. Det er kommunenes ansvar å holde registrert oppdatert. Vi ber derfor om at feil meldes til den kommunen anlegget er lokalisert, slik at disse blir rettet opp. 1.2.1 Bruken av anleggsregisteret I motsetning til idrettsregistreringen er bruken av anleggsregisteret mer «krevende». Registeret, slik det foreligger i dag, er ikke umiddelbart tilrettelagt for systematisering. Vi vil derfor si litt om den systematiseringen og den rensingen vi har foretatt. Det første vi har gjort er å fjerne anlegg som ikke er i drift. Disse er inkludert i anleggsregisteret, men vi ser ingen grunn til å inkludere disse i vår oversikt. I tillegg har vi fjernet anleggstyper vi anser ikke å ha direkte aktivitetsverdi. Sistnevnte kan være tidtaker, hus, klubbhus, sekretariat med mer. Dette er et viktig supplement til aktiviteten, men vil ikke ha verdi i seg selv. Til sist har vi fjernet enkelte anlegg manuelt der det dreier seg om åpenbare feilregistreringer. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 9

Oppsummert er anleggsregisteret håndtert slik (tall for hele landet 2014, antall anlegg): Rådata anleggsregister, hentet fra idrettsanlegg.no 69 427 - anlegg som ikke har status «eksisterende» 14484 - anlegg klassifisert som «udefinert» 870 - anlegg uten direkte aktivitetsverdi 6498 - manuell gjennomgang, fjerning av åpenbare feilregistreringer 68 Anleggsregister brukt i Norsk Idrettsindeks 47 507 1.2.2 Klassifisering i anleggstyper Anleggene i anleggsregisteret er kategorisert i ulike anleggstyper, f.eks. flerbrukshall stor, flerbrukshall normal, kunstgressbane eller orienteringskart. For mange av disse anleggstypene er inndelingen tilstrekkelig. Anleggstypene forteller oss hvor store anleggene er, hvilket gir grunnlag for å gi ulik verdi til anleggstypene. For andre anleggstyper er ikke begrepene som benyttes like presise, og det kan være behov for en mer finmasket inndeling. For flere av anleggstypene finnes det måldata (f.eks. lengde, bredde, høyde, antall). Disse har vi anvendt i flere tilfeller for å splitte opp anleggstypene i mer presise inndelinger. Dette gjelder f.eks. «svømmebasseng» som er splittet i tre kategorier: «basseng under 25 m», «25 meters basseng» og «50 meters basseng». Tabellen under viser hvile anleggstyper vi har splittet opp. Anleggstype fra anleggsregisteret Splittet i nye anleggstyper: Måldata benyttet: «Svømmebasseng» (inne) «Svømmebasseng u 25 meter» Lengde «Svømmebasseng 25 meter» «Svømmebasseng 50 meter» «Fotball gressbane» «Fotball.bane 11er» Lengde >= 90 m «Fotball grusbane» «Fotball kunstgressbane» «Fotball. bane 7er» «Hoppbakke» «Hoppbakke u 75 m» (K-punkt) «Hoppbakke 75+ m» K-punkt «Tennisbane» «Tennisbaner 1-4» «Tennisbaner 5+» «Tennishall» «Tennishall 1-2» «Tennishall 3+» Antall baner Antall baner Vi har kun splittet opp anleggstyper der datakvaliteten er god for den aktuelle målinformasjonen, dvs. at den i stor grad er oppgitt. De anlegg som mangler denne informasjonen har fått laveste klassifisering, slik at f.eks. tennisanlegg der antall baner ikke er oppgitt har blitt klassifisert som «Tennisbane 1-4». Tilsvarende som det har vært behov for splitte opp enkelte anleggstyper, har det også vært nødvendig å slå sammen anleggstyper i en grovere inndeling. Anleggsregisteret har 161 ulike anleggstyper. Flere av disse er mindre anlegg som betjener samme type aktivitet eller anlegg som det er svært få av. Eksempelvis er anleggstypene «Nærmiljøkart», «Orienteringskart», «Skiorienteringskart», «Turkart» og «Andre kart» slått sammen til anleggstypen «Kart». Anleggsregisterets 161 anleggstyper er etter vår bearbeiding redusert til 109 anleggstyper i vår indeks. 95 av disse har fått anleggspoeng. 10 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

1.2.3 Verdsetting av anleggstyper i anleggspoeng For å vurdere anleggssituasjonen i den enkelte kommune eller innfor den enkelte idrett, trenger vi å differensiere mellom de ulike anleggenes kapasitet og kvalitet. En stor kunstgressbane (11er) har for eksempel en større kapasitet og dermed en høyere idrettslig kvalitet enn en mindre kunstgressbane (7er). Tilsvarende kan en liten kunstgressbane (7er) vurderes til å ha høyere idrettslig kvalitet enn en stor gressbane (11er), ikke minst på grunn av potensielt større brukstid. For å oppnå den ønskede differensiering har vi valgt å vekte de ulike anleggstypene med et gitt antall anleggspoeng. Vi skal redegjøre kort for de ulike hensynene som ligger til grunn for vektingen i Norsk idrettsindeks. Utgangspunktet for vår vekting er den vektingen som presenteres i notatet Kriterier for fordeling av spillemidler til idrettsanlegg, en rapport utgitt av Kulturdepartementet i 2010. Her har man imidlertid begrenset seg til å vekte 16 ulike anleggstyper. I Norsk idrettsindeks har vi vektet alle de ulike anleggstypene med anleggspoeng. Videre har vi studert spillemiddeltildelingen for de ulike anleggstypene, nettokostnaden for de ulike anleggstypene samt nivåene for spillemiddeltildeling slik disse er definert i Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som gis ut av Kulturdepartementet hvert år. Med disse hensynene til grunn har prosjektgruppa på Telemarksforsking i samarbeid med en ekstern referansegruppe kommet fram til poenggivingen. Nedenfor følger en oversikt over hvilke kategorier (grupperinger) av idretter vi benytter, samt hvilke anlegg og aktiviteter vi har inkludert under disse. Tallene i parentes bak anleggene viser til antall anleggspoeng vi har vektet anleggene med. Fotball Ski Skøyter Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Fotball gress 11er (30) Fotball Hoppbakke 75+ (80) Ski Hurtigløpsbane, kunstis (100) Skøyter Fotball gress 7er (15) Hoppbakke u75 (30) Skiskyting Hurtigløpsbane, naturis (10) Ishockey Fotball grus 11er (15) Langrennsanlegg (10) Snowboard Ishall (140) Bandy Fotball grus 7er (5) Skileikanlegg (2) Aking og bob Isflate, kunstis (30) Fotball kunstgress 11er (120) Skiløype (3) Ishockey, kunstis (50) Fotball kunstgress 7er (60) Skiskytteranlegg (20) Ishockey, naturis (10) Fotball Storhall 100x60 (180) Alpinanlegg (25) Bandybane, kunstis (100) Fotball Treningshall 70x50 (100) Skitrekk (10) Bandybane,kunstis (100) Fotball Minihall 40x20 (40) Freestyle (15) Ballbinge (15) Snowboard (5) Akeanlegg (2) Golf Tennis Hallidrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Golfbane 18 hull (120) Golf Bordtennishall (30) Bordtennis Flerbrukshall, storhall (160) Håndball Golfbane 9 hull (70) Bordtennisanlegg (5) Squash Flerbrukshall, normalhall (100) Håndball Golfbane 6 hull (30) Squashanlegg (20) Tennis Flerbrukshall, liten (40) Badminton Korthullsbane (20) Tennishall 1-2 baner (40) Sandvolleyballbane (2) Basket Driving-Range (10) Tennishall 3+ baner (80) Kampsportanlegg (20) Innebandy Pitch-put (5) Tennisbane 1-4 baner (5) Gymnastikksal (10) Volleyball Minigolf (0) Tennisbane 5+ baner (10) Turnhall (60) Annen ballsport Plasthall (10) Boksing Kickboksing Bryting Fekting Kampsport Judo Kampsport Gymnastikk og turn Gymnastikk og turn Styrkeløft Vektløfting Vekt- og styrkeløft Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 11

Svømming Friidrett Diverse idrett Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Svømmebasseng 50m (300) Svømming Friidrettsstadion (120) Friidrett Bowlinghall (30) Bowling Svømmebasseng 25m (140) Dykking Friidrettshall (120) Dua-/Triathlon Baseballanlegg (30) Base-/softball Svømmebasseng u25 (60) Friidrett Kunststoffbane (60) Curlinghall (30) Curling Svømmeanlegg(ute) (10) Idrettspark (10) Cricketbane (15) Cricket Stupeanlegg(inne) (30) Delanlegg friidrett (10) Rulleskøytebane (15) Amerikanske Stupeanlegg(ute) (5) Friidrett grusbane (10) Skateboardanlegg (5) Biljard Badeland/Park (170) Frisbeeanlegg (5) Fleridretter Skoleanlegg (2) Ulike småanlegg (2) Ballbane (2) Hinderløype (2) BMX-anlegg (2) Trimrom/helsestudio (5) Sykkel Orientering/friluftsliv Hest Paintball Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Sykkel Klatreanlegg (innendørs) (10) Dans Rugby Klatreklubb Ridehall (60) Ridning Utendørs klatreanlegg (10) Casting Ridebane (20) Castinganlegg (10) Orientering Stall (0) Kart (1) Hundekjøring Travbane (0) Flytebrygge (0) Tursti (0) Badeplass (0) Friluftsområde (0) Turhytte (0) Luft Båtsport Motorsport Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Anlegg Aktivitet Seilfly (60) Luftsport Seilanlegg (20) Seiling Motorsportanllegg (25) Motorsport Luftsport (30) Kajakkanlegg (20) Padling Roanlegg (60) Vannsportsanlegg (10) Båthus/Brygge (10) Roing Vannski/- brett 12 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

2. Kommunene i Denne rapporten tar for seg idrettsaktivitet og anleggsdekning i kommunene i. Her presenterer vi noen utvalgte nøkkelfakta om kommunene. NØKKELTALL Innbyggere Landareal (km²) Netto driftsresultat i kr per innbygger Netto driftsutgifter idrett (i 1000 kr) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (i 1000 kr) Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) ø 72681 2474-988 26981 22139 8,7 409 Harstad 24676 428 908 1379 12151 7,4 154 Lenvik 11535 849 1188 1102 900 12,1 310 Målselv 6693 3207 1843 2247 2964 13,9 83 Balsfjord 5720 1441 2325 669 621 15 75 Nordreisa 4882 3336-224 1065 575 8,7 905 Bardu 4078 2516 687 1409 4537 5,9 180 Sørreisa 3451 347-1445 153 1147 4,3 121 Kvæfjord 3076 497 419 1960 1452 9 - Skånland 2988 465-463 2 1930 12,1 - Lyngen 2922 796 1157 526 367 17,4 193 Skjervøy 2895 465 99 88 831 8,5 20 Karlsøy 2289 1051 849 210 842 31 112 Salangen 2219 438 1905 468 2563 4,8 125 Gáivuotna Kåfjord 2182 950 1772 327 598 17,8 203 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1898 1478 5428 194 781 13 93 Tranøy 1544 499 3508 114 0 16,7 340 Ibestad 1410 234-2282 44 600 17,3 95 Kvænangen 1226 2009-7791 0 0 19,3 - Dyrøy 1154 277 1866 425 110 5,2 7 Gratangen 1137 305 1879 138 0 7,5 16 Lavangen 1008 296 3273 1172 0 3,4 55 Berg 905 276 3313 37 195 10,5 - Torsken 884 235 2558 194 0 24 - Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 13

3. Idrettsfylket I dette kapittelet presenterer vi de overordnede trekkene for idretten i. 3.1 Aktiviteten I følge idrettsregistreringen til Norges idrettsforbund var det 49 234 aktive idrettsutøvere i 2014 i. Tallene i idrettsregistreringen er ikke registrert på individnivå, derfor vet vi ikke hvor mange personer som er aktive i flere idretter og dermed ikke hvor mange unike personer som er aktive i fylket. Dersom vi deler antallet aktive på antall innbyggere, finner vi det vi har valgt å kalle aktivitetsandelen. Vi finner at aktivitetsandelen i er 30 %. Dette er snaue 1 % lavere enn landsgjennomsnittet og bare Sør-Trøndelag ligger høyere av de utvalgte fylkene. Blant barn (6-12 år) finner vi 16 029 aktive. Deler vi dette på antall innbyggere i samme aldersgruppe får vi 122 %. Her ser vi tydelig at noen (sannsynligvis mange) barn er registrert flere ganger. Slik dobbeltregistrering vitner trolig om en høy aktivitetsgrad blant dem det gjelder, og at de dermed er aktive i flere idretter. Aktivitetsnivået blant barn i ligger 5 % over landsgjennomsnittet. Blant ungdom (13-19 år) finner vi 9 419 aktive i. Dette tilsvarer 63 % av innbyggertallet i samme aldersgruppe, en aktivitetsandel som er 3 % under nivået for hele landet. Det er store variasjoner i aktivitetsnivå mellom kommunene i fylket. Skånland (57 %), Lyngen (54 %) og Nordreisa (48 %) har høyest aktivitetsandel, mens Karlsøy (8 %), Torsken (8 %) og Gratangen (10 %) har lavest aktivitetsandel når vi ser på alle aldre. Nordland Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag 24% 53% 29% 30% 30% 31% 67% 61% 63% 65% 41% 78% 101% 112% 107% 122% 115% Alle aldre 6-12 år 13-19 år 145% 0% 50% 100% 150% 200% Figur 1: Aktivitetsandelen idrettsutøvere i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. I barneidretten finner vi også store forskjeller. Her har Berg, Skånland og Nordreisa høyest aktivitetsandel. Berg har registrert størst aktivitetsandel med 215 %, noe som tilsvarer 2,15 idrettsaktiviteter per barn. Dette er 86 % over landsgjennomsnittet og må sies å være høyt. Skånland er kommunen med nest høyest aktivitet i barneidretten med en aktivitetsandel på 205 % (2 idrettsaktiviteter per barn), 76 % over landsgjennomsnittet. Av de større kommunene finner vi i ø 112 % i aktivitetsandel, noe som er omtrent på nivå med snittet for landet. Aktivitetsandelen blant ungdom er høyest i Lyngen med 113 %, nesten dobbelt så høyt som snittet for landet. Av de større kommunene finner vi ø så vidt over landsgjennomsnittet (7 %), med 70 % i aktivitetsandel, mens Harstad og Lenvik begge har et aktivitetsnivå som er 23 % under landsgjennomsnittet. 14 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

Karlsøy 8% Torsken 30% Torsken 17% Torsken 8% Karlsøy 41% Kvæfjord 21% Gratangen 10% Kvænangen 59% Tranøy 22% Tranøy 13% Gratangen 64% Kvænangen 30% Storfjord 17% Tranøy 75% Skjervøy 33% Kvæfjord 18% Storfjord 79% Karlsøy 34% Kåfjord 22% Lavangen 86% Gratangen 35% Kvænangen 22% Kvæfjord 99% Salangen 38% Salangen 23% Harstad 103% Storfjord 43% Harstad 23% Salangen 105% Lavangen 46% Skjervøy 24% Dyrøy 112% Harstad 50% Dyrøy 26% Skjervøy 117% Lenvik 50% Sørreisa 28% ø 118% Kåfjord 54% Lenvik 29% Balsfjord 118% Balsfjord 56% Målselv 31% Kåfjord 120% Målselv 59% ø 32% Sørreisa 123% Dyrøy 63% Balsfjord 34% Ibestad 125% ø 70% Ibestad 35% Lenvik 133% Ibestad 72% Berg 38% Målselv 143% Sørreisa 75% Lavangen 44% Bardu 169% Nordreisa 84% Bardu 46% Lyngen 172% Berg 119% Nordreisa 48% Nordreisa 203% Bardu 120% Lyngen 54% Skånland 203% Skånland 125% Skånland 57% Berg 215% Lyngen 127% 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 0,0 1,0 2,0 3,0 0,0 0,5 1,0 1,5 Figur 2: Aktivitetsandelen for idrettsutøvere alle aldre i kommunene i i 2014. Figur 3: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 6-12 år i kommunene i i 2014. Figur 4: Aktivitetsandelen idrettsutøvere 13-19 år i kommunene i i 2014. Ser vi på utvikling over tid, finner vi at aktivitetsandelen totalt sett har steget med 5 % i perioden fra 2006 til 2014 i. Dette er en noe sterkere økning enn på landsbasis, der tilsvarende tall er 2 %. Når det gjelder barn, har aktivitetsandelen økt kraftigere på landsbasis enn i. har hatt en økning på 8 % i perioden, mens landet for øvrig har hatt en økning på 13 %. Aktivitetsandelen blant barn i har økt hvert år siden 2008. I ungdomsgruppa (13-19 år) er den generelle trenden nedgang i aktiviteten. Denne har vært enda større på landsbasis enn i. Vi finner en nedgang på 3 % for mot 10% nedgang på landsbasis i perioden 2006 til 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 15

40% 30% 20% 10% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 5: Utviklingen i aktivitetsandelen innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. 140% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 6: Utviklingen i aktivitetsandelen barn 6-12 år innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 7: Utviklingen i aktivitetsandelen ungdommer 13-19 år innen alle idretter fra 2006-2014 i og i hele landet. Når vi studerer sammensetningen av ulike idretter i basert på idrettsregistreringen, finner vi at aktiviteten i noen idretter er lavere enn landsgjennomsnittet, mens andre idretter har et høyere aktivitetsnivå enn 16 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

landsgjennomsnittet. I figur 8 og figur 9 viser vi aktivitetsprofilen for de ulike idrettene for henholdsvis total aktivitet og aktivitet blant barn (6-12 år). Hestesport, ski, luftsport, orientering og friluft er alle aktiviteter det relativt sett er langt mer av i enn i resten av landet. Samtidig ser vi at det er en rekke idretter der aktiviteten er lavere enn i landet for øvrig. Vektløfting, båtsport, golf og tennis er alle idretter hvor aktiviteten i er langt lavere enn i landet forøvrig. Aktiviteten blant barn følger dels de samme trendene, også her er hestesport, luftsport og ski idretter hvor aktiviteten i er høyere enn landsgjennomsnittet. Hestesport er idretten som skiller seg mest positivt ut fra landsgjennomsnittet, både for totalaktiviteten og for barn. Hest Ski Luftsport Orientering og friluft Svømming Fotball Diverse Sykkel Annen ballsport Kampsport Gym og turn Skyting Friidrett Motorsport Skøyter Håndball Tennis Golf Båtsport Vektløft -63% -74% -75% -80% -46% -27% -3% -7% -11% 14% 13% 11% 9% 8% 7% 0% 111% 39% 34% 31% Figur 8: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, alle aldre i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Hest Luft Skyting Annen ballsport Sykkel Ski Orientering friluftsliv Kampsport Svømming Fotball Motorsport Gym og turn Friidrett Skøyter Diverse idrett Håndball Golf Tennis Båtsport Vektløfting -88% -88% -92% -100% -37% -49% -50% -5% 263% 244% 9% 7% 1% 1% 48% 38% 32% 30% 95% 75% -1 0 1 Figur 9: Aktivitetsprofil for. Aktivitetsandelen innen ulike idretter, barn (6-12 år) i forhold til landsgjennomsnitt. Landsgjennomsnittet = 0. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 17

3.2 Idrettsanleggene For å vurdere anleggssituasjonen i kommunene bruker vi anleggspoeng per 1000 innbyggere og anleggspoeng per aktive som en indikator. Vi vil likevel påpeke at det er andre faktorer som også vil spille inn her, ikke minst den geografiske strukturen. En sentralisert kommune vil ha stordriftsfordeler knyttet til at hvert anlegg kan romme mer aktivitet. Tilsvarende vil desentraliserte kommuner eller kommuner med store avstander være avhengig av flere anlegg dersom innbyggerne skal ha tilfredsstillende anlegg lokalt der de bor. Slike forhold spiller definitivt inn når det gjelder. I figur 10 ser vi at målt i antall anleggspoeng per 1000 innbyggere ligger 27 % over landsgjennomsnittet. Av utvalgte fylker er det bare Nordland som scorer høyere. Ser vi på de ulike kommunene finner vi noe variasjon kommunene i mellom hva gjelder anleggssituasjonen. De fleste kommunene har en anleggsscore per 1000 innbyggere som ligger på mellom 0,20 og 0,30. Dersom vi studerer anlegg i forhold til innbyggertall, ser vi at kommunene som skårer høyest (Dyrøy, Lavangen og Berg) alle er mindre kommuner med rundt 1000 innbyggere. Den høye scoren kan trolig til en viss grad forklares ut fra nettopp folketallet, fordi det kreves et visst nivå med anlegg for at folk skal ha et reelt anleggstilbud. Dermed blir anleggsdekningen per innbygger større i disse kommunene. Like fullt ser vi at fylkets minste kommune i folketall, Torsken, har dårligere anleggsdekning per innbygger, så dette er neppe hele forklaringen. Av de mest folkerike kommunene, som i tråd med teorien over gjennomgående ligger i den lavere delen av skalaen, ser anleggssituasjonen ut vil å være best i Lenvik. ø, den desidert mest folkerike kommunen, kommer dårligst ut målt i anleggspoeng per 1000 innbyggere. ø er den eneste kommunen med en anleggsscore per innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. Målselv, den fjerde mest folkerike kommunen, kommer bedre ut av det med en anleggsscore per innbygger som over godt over dobbelt så høy som landsgjennomsnittet. Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Nordland 0,11 0,11 0,12 0,12 0,16 0,17 0,00 0,05 0,10 0,15 0,20 Figur 10: Anleggspoeng per 1000 innbygger for, hele landet og utvalgte fylker. 2014. ø Harstad Lenvik Nordreisa Sørreisa Kåfjord Tranøy Kvæfjord Balsfjord Kvænangen Karlsøy Skjervøy Ibestad Gratangen Storfjord Torsken Målselv Lyngen Skånland Salangen Bardu Berg Lavangen Dyrøy 0,09 0,12 0,17 0,20 0,21 0,21 0,21 0,21 0,23 0,23 0,24 0,25 0,27 0,27 0,27 0,28 0,28 0,28 0,29 0,29 0,30 0,36 0,36 0,39 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 Figur 11: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. 2014. 18 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Ser vi på anleggspoeng per aktive, finner vi at også her kommer anleggssituasjonen i godt ut sammenlignet med landet som helhet og de utvalgte fylkene. Anleggspoeng per aktive er 28 % over landsgjennomsnittet. Bare Nordland av disse har bedre anleggsdekning sett i forhold til antall aktive enn. Når vi studerer anleggspoeng per aktive for kommunene i fylket, finner vi at noen av kommunene som hadde svært høy aktivitet, ikke har tilsvarende anleggskapasitet. Dette gjelder blant annet Nordreisa og Skånland, hvor aktiviteten er høy, men der kommunene får en lav score på vår oversikt. Den klart mest folkerike kommunen, ø, er også i denne oversikten den eneste kommunen som ligger under landsgjennomsnittet. De mindre kommunene får en høy score når vi måler anleggskapasitet opp mot aktivitet. Torsken har lavest aktivitet, men best anleggskapasitet til å dekke opp for denne aktiviteten. ø Nordreisa Skånland Harstad Lyngen Lenvik Bardu Balsfjord Sørreisa Ibestad Lavangen Målselv Berg Kåfjord Kvænangen 0,28 0,42 0,50 0,53 0,53 0,60 0,66 0,67 0,75 0,76 0,83 0,91 0,93 0,96 1,03 Sør-Trøndelag 0,29 Skjervøy Kvæfjord 1,06 1,18 Rogaland 0,38 Salangen 1,29 Hordaland 0,38 Dyrøy 1,47 0,40 Storfjord Tranøy 1,61 1,65 0,51 Gratangen 2,67 Nordland 0,70 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 Karlsøy Torsken 3,19 3,64 0 1 2 3 4 Figur 12: Anleggspoeng per aktive for, hele landet og utvalgte fylker. 2014. Figur 13: Anleggspoeng per aktive for kommunene i. 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 19

I figur 14 og figur 15 presenterer vi anleggsprofiler for. Den først figuren viser anleggspoeng per 1000 innbyggeree i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet, mens den andre figuren viser tilsvarende men som anleggspoeng per aktiv. Svømming O & F Fotball Hallidrett Ski Golf 3% 44% 35% 20% 17% 87% Figurene viser hvordan anleggssituasjonen er for de ulike idrettene i fylket i forhold til landsgjennomsnittet. Motorsport Friidrett Hestesport Skøyter -25% -4% -4% 1% Diverse idrett -29% Båtsport -54% Tennis -57% -80% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 14: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per 1000 innbyggeree i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2014. Golf 293% Svømming Hallidrett Fotball Tennis Motorsport O&F Friidrett Skøyter 64% 47% 19% 17% 14% 10% 3% 3% Ski -16% Hestesport -54% -100% -50% 0% 50% 100% 150% 200% 250% 300% 350% Figur 15: Anleggsprofil for. Anleggspoeng per aktiv i ulike idretter som prosent i forhold til landsgjennomsnittet. 2014. 20 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

3.3 Eierskap idrettsanleggene Hvem eier så idrettsanleggene? Anleggsregisteret inneholder informasjon om hvem som eier anleggene i form av et tekstfelt med navnet på eier. Det er imidlertid ingen oversikt over type av eierskap (kommunalt, idrettslig, privat etc.). I arbeidet med Norsk Idrettsindeks har vi derfor analysert tekstfeltet og klassifisert eierskapet i 9 ulike klassifiseringer: Statlig: Direkte statlig eierskap, Forsvaret, høgskoler og universitet Fylkeskommune: Fylkeskommunalt eierskap, videregående skoler m.m. Kommune: Direkte kommunalt eierskap samt KF (kommunale foretak), IKS (interkommunale selskap) Idretten: Direkte idrettslig eierskap gjennom klubber, idrettslag, kretser og forbund Skytterlag: Skytterlag/-organisasjoner (ikke organisert i Norges Idrettsforbund) Naturorganisasjon: Jeger og fiskeforeninger, turlag, naturvernorganisasjoner, båtforeninger, Røde Kors o.l. Velforening: Borettslag, grendelag, løypelag, foreninger o.l. Selskap: Alle selskapformer (AS, ANS etc) bortsett fra KF og IKS som er definert som kommunalt Andre: Alle som ikke får treff på noen av kategoriene. For en stor del er dette selskap/næringsliv der organisasjonsform ikke er oppgitt men også organisasjoner og privatpersoner, samt anlegg med ukjent/ikke oppgitt eier Tabellen under viser hvordan eierskapet til idrettsanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at har et noe større idrettslig eierskap enn landsgjennomsnittet; 31 % av idrettsanleggene i fylket målt i anleggspoeng er eid av idretten mot et landsgjennomsnitt på 27 %. Av fylkene vi sammenligner med skiller Sør-Trøndelag seg ut med et lavere kommunalt eierskap enn andre fylker. Tabell 1: Totale anleggspoeng fordelt på eiertype i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Skytterlag Naturorg Velfor Selskap Andre 1 % 1 % 52 % 27 % 3 % 1 % 2 % 6 % 7 % Hordaland 1 % 1 % 62 % 18 % 2 % 1 % 2 % 4 % 8 % Nordland 1 % 1 % 57 % 25 % 4 % 2 % 1 % 6 % 4 % Rogaland 1 % 3 % 62 % 22 % 1 % 1 % 1 % 4 % 6 % Sør-Trøndelag 1 % 2 % 33 % 37 % 4 % 1 % 2 % 9 % 11 % 0 % 1 % 50 % 31 % 3 % 1 % 2 % 8 % 4 % Dersom vi grupperer kategoriene til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten (idrett inklusiv skytterlagene) og andre fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. Sammenligner vi med hele landet ser vi at det høyere idrettslige eierskapet i til dels samsvarer med et tilsvarende lavere offentlig eierskap. Rogaland Hordaland 11% 23% 66% 15% 20% 64% Nordland 13% 29% 58% 16% 30% 54% 14% 34% 51% Sør-Trøndelag 23% 41% 36% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Andre Idretten Offentlig Figur 16: Totale anleggspoeng fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 21

4. Fotball Fotball er den største idretten i Norge målt i antall utøvere. Idrettsregistreringen viser at det i 2014 var mer enn 377 000 aktive spillere i landet. 4.1 Aktivitet Idrettsregistreringen for 2014 viste at det i var 13 556 aktive fotballspillere. Dette utgjør en aktivitetsandel på 8,4 % av det totale innbyggertallet i, mens aktivitetsandelen for hele landet er 7,4 %. Aktivitetsandelen i er dermed 13 % høyere enn for landet som helhet. I barnefotballen, det vil si aldersgruppen 6-12 år, ble det registrert 5560 aktive barn. Dette er 42 % av alle barn i denne aldersgruppen, som er 7 % lavere enn landsgjennomsnittet (39 %). Deltagelsen synker i aldersgruppen 13-19. Her finner vi drøye 3600 aktive i fylket. Dette utgjør en aktivitetsandel på 24 % av ungdommen på samme alder. Her ligger 7 % over landsgjennomsnittet. Aktivitetsandelen for hver enkelt kommune i varierer fra i underkant av 4 % i Storfjord og Torsken til tett opp under 19 % i Skånland. Også Lyngen og Lavangen har en høy aktivitetsandel. I aldersgruppen 6-12 år varierer aktivitetsandelen fra 18 % til 74 %. Berg skiller seg ut med en svært høy aktivitetsandel i barnefotballen. Karlsøy, Storfjord og Torsken har lavest aktivitetsandel i denne aldersgruppen. Nordland Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland 6,9 % 7,4 % 8,2 % 8,4 % 8,4 % 9,0 % 21,0 % 22,6 % 23,2 % 24,1 % 27,8 % 27,9 % 39,5 % 39,4 % 40,5 % 42,2 % 44,8 % 45,0 % 0,0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 Alle aldre 13-19 år 6-12 år Figur 17: Aktivitetsandelen for fotballspillere i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. hadde 94 fotballklubber med registrerte aktive i 2014. De 15 største av disse er, rangert etter antall aktive: ø IL (1001), Kvaløya SK (825), Fløya IF (577), TUIL dalen (500), Medkila IL (426), Landsås FK (422), Skånland OIF (417), Nordreisa IL (387), Finnsnes IL (360), Bardufoss og Omegn IF (333), Hamna IL (333), Krokelvdalen IL (338), Blåmann IL (327), FK Senja (306), IF Skarp (285). I aldersgruppen 13-19 år varierer aktivitetsandelen fra 8 % til 51 %. Aktiviteten i Skånland er høyest, mens Kvæfjord har mindre enn 10% aktivitetsandel i ungdomsfotballen.

Storfjord Torsken Gratangen Kvæfjord Karlsøy Ibestad Kåfjord Bardu Harstad Tranøy Skjervøy Dyrøy ø 3,5 % 3,9 % 4,6 % 5,2 % 5,3 % 5,9 % 5,9 % 6,1 % 6,8 % 6,9 % 7,3 % 7,5 % 8,1 % Karlsøy Storfjord Torsken Gratangen Lavangen Kvænangen Kvæfjord Bardu Ibestad Skjervøy Sørreisa Kåfjord Nordreisa 18% 19% 23% 28% 29% 29% 31% 37% 38% 39% 39% 40% 40% Kvæfjord Storfjord Torsken Lavangen Nordreisa Tranøy Kvænangen Salangen Dyrøy Harstad Kåfjord Balsfjord Skjervøy 8% 10% 11% 13% 14% 15% 16% 16% 17% 20% 21% 22% 22% Sørreisa 8,6 % ø 41% Målselv 24% Salangen 8,6 % Lenvik 42% Gratangen 24% Nordreisa 9,6 % Tranøy 42% Ibestad 25% Lenvik 9,7 % Salangen 43% Bardu 25% Målselv 10,3 % Harstad 46% ø 26% Berg 10,6 % Lyngen 52% Lenvik 26% Balsfjord 11,1 % Balsfjord 53% Karlsøy 28% Kvænangen 11,3 % Dyrøy 53% Sørreisa 33% Lavangen 13,6 % Målselv 58% Berg 39% Lyngen 16,2 % Skånland 60% Lyngen 47% Skånland 18,6 % Berg 74% Skånland 51% 0% 5% 10% 15% 20% 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 0,0 0,2 0,4 0,6 Figur 18: Aktivitetsandelen for fotballspillere i kommunene i i 2014. Figur 19: Aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år i kommunene i i 2014. Figur 20: Aktivitetsandelen for fotballspillere 13-19 år i kommunene i i 2014. Dersom vi følger utviklingen i fotballen fra 2006 til 2014, ser vi at antall aktive har sunket med 2474 utøvere i perioden. Aktivitetsandelen har falt med 20 % fra 2006 til 2014, sett opp mot et fall på 8 % på landsbasis. Nedgangen i er altså sterkere enn på landsbasis når vi ser perioden under ett. Den største nedgangen i andel aktive fotballspillere finner vi i Målselv (-75 %), Gratangen (-73 %) og Storfjord (-58 %). Lyngen (52 %) og Skånland (42 %) er kommunene 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 21: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere fra 2006-2014 i og i hele landet. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 23

med størst vekst i aktivitetsandelen. Vi finner den klart største nedgangen i totalt antall aktive i Målselv. Hele 2059 av den totale nedgangen på 2474 fotballspillere siden 2006 kan tilskrives Målselv. Figur 22 viser utviklingen i barnefotballen. Her har hatt en nedgang i aktivitetsandelen på 23 %. Det er særlig mellom 2006 og 2008 at vi ser en nedgang. Siden 2009 har aktivitetsandelen vært relativt stabil i. For hele landet er veksten 3 % i samme periode. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at Kåfjord har hatt den største økningen i aktivitetsandelen barn (77 %). Nedgangen har vært størst i Målselv (-85 %). 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 22: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 6-12 år fra 2006-2014 i og i hele landet. Figur 23 viser utviklingen i ungdomsfotballen, 13-19 år. Her følger den generelle nedgangen på landsbasis. har hatt en reduksjon i aktivitetsandelen blant ungdom på 18 %. Landet for øvrig hadde en nedgang på 16% i samme periode. Størst nedgang av kommunene hadde Lavangen (-80 %). Skånland hadde den største veksten i aktivitetsandelen blant ungdom med 56 %.. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 23: Utviklingen i aktivitetsandelen for fotballspillere 13-19 år fra 2006-2014 i og i hele landet. 24 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

4.2 Fotballanlegg Fotballanlegg finner vi over hele landet. I denne sammenhengen har vi inkludert gressbaner, grusbaner, kunstgressbaner, fotballhaller og ballbinger. Disse er igjen delt inn på størrelse, primært etter 7er- eller 11er-baner. Anleggsregisteret gir oss ikke oversikt over hvorvidt banen er en 11ereller 7er-bane, men vi vet målene på banen. Vi har derfor definert baner med lengde over 90 meter som 11er-baner. Ballbinger legger også til rette for andre ballaktiviteter, men vi har valgt å plassere disse her. Anleggsoversikten for viser at det er én storhall i fylket, fem treningshaller, 68 ballbinger, 51 kunstgressbaner, 113 grusbaner og 39 gressbaner. Kunstgressbaner finner vi i alle kommunene bortsett fra Storfjord og Kvænangen. Tabell 2: Antall fotballanlegg fordelt på type i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Der det er oppgitt størrelsesmål for banetypen er dette minimumsmål. Idrettsanlegg i Norge I boka Idrett og anlegg i endring beskriver Rafoss og Breivik (2012) anleggsbruken i Norge. For fotballanlegg er bruken størst blant yngre (15-24 år), og da spesielt blant menn, og avtar med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). 31,1 % av yngre menn bruker fotballanlegg regelmessig (1 gang i uka eller mer), mens tilsvarende andel for unge kvinner er 11 %. Rafoss og Breivik finner at 7,4 % av den voksne befolkningen (over 15 år) bruker fotballanlegg regelmessig. Balløkker og ballbinger er de mest utbredte nærmiljøanleggene i landet (Rafoss og Breivik 2012), men kun 2,1 % av de spurte bruker disse anleggene regelmessig 1. Den regelmessige bruken er størst i aldersgruppa 15-24 år. Også sporadisk bruk er størst blant yngre menn, nesten 40 % av menn 15-24 år bruker balløkker eller ballbinger sporadisk (sjeldnere enn 1 gang i uka eller hver 14. dag eller oftere). Bruken av balløkker og ballbinger synker sterkt med økende alder (Rafoss og Breivik 2012). Gressbane 11 Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt 1488 259 913 506 856 447 16 38 5 1669 6197 Hordaland 51 5 70 47 109 43 1 228 554 Rogaland 103 10 66 45 95 32 1 3 183 538 Sør-Trøndelag 104 15 55 45 50 36 1 73 379 Nordland 55 6 87 18 61 28 2 6 111 374 36 3 91 22 39 12 1 5 68 277 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 25

Tabell 3: Antall fotballanlegg fordelt på type. Kommuner i 2014. Gressbane 11er Gressbane 7er Grusbane 11er Grusbane 7er Kunstgress 11er Kunstgress 7er Storhall 100x60 Treningshall 70x50 Minihall 40x20 Ballbinge Totalt ø 3 20 3 11 3 1 2 18 61 Harstad 2 1 11 9 5 2 1 6 37 Lenvik 3 12 3 1 1 6 26 Målselv 6 6 2 1 15 Skånland 3 1 3 4 1 2 14 Lyngen 1 4 2 1 5 13 Sørreisa 3 1 4 2 1 1 12 Kåfjord 1 2 1 2 4 10 Karlsøy 2 3 1 3 9 Storfjord 2 3 4 9 Nordreisa 1 3 2 3 9 Balsfjord 1 3 3 1 8 Skjervøy 2 2 4 8 Bardu 1 2 2 2 7 Salangen 2 1 1 1 1 6 Kvænangen 1 3 1 1 6 Gratangen 2 1 1 4 Dyrøy 1 1 1 1 4 Berg 2 1 1 4 Det er stor forskjell på kvaliteten og kapasiteten på ulike anlegg. Gressbaner har god kvalitet, men tåler lite slitasje. Grusbaner tåler mye slitasje, men er mindre eget for fotball. Kunstgressbaner kombinerer kvalitet og kapasitet. Hordaland 43,8 44,3 For å kunne si noe om anleggssituasjonen har vi derfor gitt de ulike anleggene ulike vekter. Prinsippene for vektingen er omtalt i metodedelen. Vektingen av fotballanlegg vises i tabellen nedenfor. Sør-Trøndelag Rogaland 45,2 45,7 59,9 Anleggspoeng for fotballanlegg per 1000 innbyggere er i 35 % høyere enn landsgjennomsnittet. Vi ser av figur 24 at bare Nordland av de utvalgte fylker skårer bedre enn. Nordland 61,3 0 20 40 60 80 Det kan synes som om har en god anleggssituasjon innen fotballen, men like fullt er det åpenbart at klimatiske og demografiske forhold gjør at må skåre høyt på en slik rangering for å Figur 24: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for, hele landet og utvalgte fylker. Fotball 2014. 26 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

kunne ha en tilfredsstillende anleggsdekning. Ser vi på de enkelte kommunene, finner vi at anleggssituasjonen gitt folketallet er klart best i Lyngen, Dyrøy og Lavangen. Tranøy og ø har den svakeste anleggsdekningen i fylket. Tabell 4: Vekting per anleggstype, fotball. Anleggstype Vekting Fotball gressbane 11er 30 Fotball gressbane 7er 15 Fotball grusbane 11er 15 Fotball grusbane 7er 5 Fotball kunstgressbane 11er 120 Fotball kunstgressbane 7er 60 Fotball Storhall 100x60 180 Fotball Treningshall 70x50 100 Fotball Minihall 40x20 40 Ballbinge 15 Tranøy 29,8 ø 35,7 Kvæfjord 48,3 Harstad 48,9 Ibestad 52,2 Nordreisa 74,2 Lenvik 76,1 Kvænangen 77,0 Målselv 79,1 Balsfjord 80,5 Bardu 82,8 Storfjord 85,0 Torsken 85,4 Sørreisa 89,9 Skjervøy 107,6 Skånland 108,4 Kåfjord 110,3 Berg 114,4 Karlsøy 115,7 Gratangen 118,9 Salangen 121,5 Lavangen 147,9 Dyrøy 153,7 Lyngen 168,8 0,0 50,0 100,0 150,0 200,0 Figur 25: Anleggspoeng per 1000 innbyggere for kommunene i. Fotball 2014. Anleggssituasjonen sett i forhold til innbyggertallet tar ikke hensyn til aktiviteten innen idretten. Relaterer vi anleggssituasjonen opp mot aktivitet får vi et bilde av hvordan anleggskapasiteten blir utnyttet. Og når vi ser anleggspoeng per aktive innen fotball for, finner vi at anleggssituasjonen fortsatt er god i både sammenlignet med landsgjennomsnittet og andre utvalgte fylker. Det er kun Nordland som scorer bedre enn. Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland 0,49 0,54 0,55 0,60 0,72 Antall anleggspoeng per aktive i er 19 % over landsgjennomsnittet. Nordland 0,88 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 Gratangen, Storfjord, Torsken, Karlsøy, Dyrøy og Figur 26: Anleggspoeng per aktiv for, utvalgte fylker og hele landet. Fotball 2014. Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for 27

Kåfjord står fram som gode anleggskommuner når vi ser anleggssituasjonen i relasjon til antall aktive. Alle disse kommunene ligger over tre ganger så høyt som snittet for landet. Av disse har Dyrøy en aktivitet relativt god aktivitet, på linje med landsgjennomsnittet, og scoren her tyder på at de har anleggskapasitet til å kunne øke denne ytterligere. De 5 andre har alle lav aktivitetsandel. I den nederste enden av tabellen finner vi de mer folkerike kommunene, med ø nest nederst. Tranøy, ø og Skånland har en anleggssituasjon som er svakere enn landsgjennomsnittet når man legger aktiviteten til grunn. ø har en aktivitetsandel som ligger noe høyere enn landsgjennomsnittet, men scorer også dårlig når vi vurderer anlegg opp mot folketall (jf Figur 25). Det kan derfor tyde på at aktiviteten kunne fortjent et bedre anleggsnivå. Tranøy ø Skånland Kvænangen Harstad Balsfjord Målselv Nordreisa Lenvik Ibestad Kvæfjord Lyngen Sørreisa Berg Lavangen Bardu Salangen Skjervøy Kåfjord Dyrøy Karlsøy Torsken Storfjord Gratangen 0,43 0,44 0,58 0,68 0,71 0,77 0,77 0,79 0,88 0,93 1,04 1,05 1,08 1,09 1,36 1,41 1,48 1,86 2,05 2,18 2,21 2,43 2,60 0,0 1,0 2,0 3,0 Figur 27: Anleggspoeng per aktiv for kommunene i. Fotball 2014. 28 Norsk idrettsindeks 2015. Resultater for

4.3 Eierskap fotballanleggene Hvem eier så fotballanleggene? Basert på informasjon om anleggseier fra anleggsregisteret har vi klassifisert eierskapet i type eierskap. For detaljinformasjon om hva som ligger bak de ulike eiertypene se kapittel 2.3. Tabellen under viser hvordan eierskapet til fotballanleggene fordeler seg. Anleggene er vektet med anleggspoeng. Vi ser at kommunene og idretten eier så å si alle fotballanleggene i fylket. Når det gjelder fordelingen mellom kommunalt og idrettslig eierskap, har en lavere del kommunalt eierskap og en høyere del idrettslig eierskap sett i forhold til landet som helhet. Idretten i eier 48 % av fotballanleggene målt i anleggspoeng, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet men lavere enn Sør-Trøndelag. Av de utvalgte fylkene skiller Sør-Trøndelag seg ut med et særlig lavt kommunalt eierskap og tilsvarende høyt idrettslig eierskap. Tabell 5: Totale anleggspoeng fotball fordelt på eiertype i, hele landet og utvalgte fylker i 2014. Radetiketter Staten Fylkeskom Kommune Idretten Velfor Selskap Andre 0 % 1 % 51 % 40 % 2 % 3 % 4 % Hordaland 1 % 0 % 66 % 23 % 3 % 2 % 5 % Nordland 0 % 0 % 57 % 36 % 1 % 3 % 2 % Rogaland 1 % 3 % 63 % 28 % 1 % 2 % 3 % Sør-Trøndelag 0 % 0 % 26 % 54 % 2 % 6 % 11 % 0 % 0 % 42 % 48 % 2 % 6 % 2 % Grupperer vi eierskapet til offentlig (stat, fylke og kommune), idretten og andre (alle andre eiertyper) fordeler eierskapet seg som vist i figuren under. 10% 48% 42% 19% Sør-Trøndelag 54% 26% 6% Rogaland 28% 66% 7% Nordland 36% 57% 10% Hordaland 23% 67% 9% 40% 52% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Andre Idretten Offentlig Figur 28: Totale anleggspoeng fotball fordelt på offentlig, idrettslig og privat/annet eierskap i, hele landet og utvalgte fylker i 2014.