Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Like dokumenter
Dybdelæring er en forutsetning for fremtidens skole. Sten Ludvigsen UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Fagfornyelsen: Kjerneelementer og læreplaner: vilkår for dybdelæring og progresjon. Sten Ludvigsen UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Utfordringer i skolen. Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO

Hva er elevene opptatt av?

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Stockholm 14. november Sten Ludvigsen Professor Universitetet i Oslo

Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Eli Gundersen og Sten Ludvigsen

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Digital infrastruktur og læring i fagene i skolen. Sten Ludvigsen, UV,UiO

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen skolen i digital utvikling Innledning Hege Nilssen 9. november 2018

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Siste nytt fra naturfags-norge

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Gratulerer med dagen

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Lærerutdanningskonferansen Profesjonsutvikling og fagfornyelsen hva får vi til sammen? Anne Magdalena Solbu Kleiven og Tone Børresen Mittet

Kom i gang med programmering i klasserommet

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Viktige læringsaktiviteter

Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

NOU Norges offentlige utredninger 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Fagfornyelsen og revisjon av læreplanverket: Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole?

Naturfag i LK20. Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Kompetanse i (UBU og) framtidas skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleaker skole

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Fagfornyelsen. Vestfold, april 2018 Anne Borgersen, Utdanningsdirektoratet

Læreplan i kunst og håndverk

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Velkommen til fagdagen for HO 2016

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Kjerneelementer i matematikk

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk

Fagfornyelsen. Trøndelagskonferansen 2018 Status og om arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Nasjonale og internasjonale perspektiver på (frem-)tidens læring

Tverrfaglighet, dybdelæring og bærekraftig utvikling i fremtidens skole

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Fagfornyelse i naturfag Dybdelæring og progresjon Kjerneelementer. «Keiserens nye klær?» Anders Isnes Gyldendals realfagsdager April 2018

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Kritisk tenkning. Kritisk tenkning i fornyelsen av Kunnskapsløftet INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE OG FAGLÆRERUTDANNING

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

FAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Teglverket skole

Fagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

FAGFORNYELSEN HVORDAN BYGGE FELLES KOMPETANSE OG FORSTÅELSE? Arena for skoleledere 24. april 2018

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold Organisasjonslæringens mange ansikter...21

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Presentasjon av delutredningen og Utvalgets videre arbeid

SCANDINAVIA. Kom og bli med! Når tørr teori blir bakt inn i noe som engasjerer, blir læring moro! (Runar, lærer)

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Læring i et gjennom digitalisert samfunn

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

Psykologi anno Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Overordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole

Transkript:

Hva er dybdelæring: Hvorfor er det viktig, og hva betyr det for arbeidet i klasserommene? Sten Ludvigsen UiO

Fremtidens læring Koble kunnskap mellom ulike kilder/ressurser Tolkning av data (visuelle, auditive, tekster) Kritisk tenkning og etiske overveielser Vitenskapelige metoder og tenkemåter Faglig problemløsning i digitale omgivelser Kunnskapsintegrasjon som vilkår for allmenndanning øker i betydning

Fagfornyelse Digitalisering Matematikk databaserte beregninger endrer faget innenfra og endrer naturfagene Koding del av matematikk - innplassering Naturfagene bygger også på matematiske modeller (f.eks livsvitenskap) Teknologi lite fremtredende i læreplanene Elevenes produksjon av en rekke ulike typer av tekster bruk av apper i digitale omgivelser Nye teksttyper, etc Fagfornyelse digitalisering av innhold Oversettelser mellom vitenskapsfag og til skole/læringsfag

Metaforer om læring

Læring som distribuert kognisjon

Metaforer om læring

Metaforer om læring

Hvorfor kjerneelementer? Kjerneelementer har i læringsforskningen noe ulike betegnelser: Byggesteiner Terskel begrep Grunnbegrep Symbolsk systemer Funksjonelle begrep som er hierarkisk ordnet i noen fag mens andre fag er mer som nettverk kumulativitet

Naturfag Flyt av materie og energi mellom økosystemer En enkel behov-basert forklaring (hva levende objekter trenger får å leve) En forklaring basert på materialer (vann og mater for dyr, planter) En forklaring basert på substanser (levende objekter bruker sukker for vekst) En anatomisk basert forklaring (elementer f.eks karbon som gir muligheter for vekst og funksjon) Læringsprogresjon årstrinn

Dybdelæring Dybdelæring: Hva er det? Kognitive endringer i kunnskap, disposisjoner, antagelser og handlinger Inkrementelle og dypt restrukturerende Sosialt samspill, kognitiv og språklig forståelse av kulturelle verktøy: Dialoger Validering av genre og krav til argumenter

Hva betyr tid per tema? Problem: Spredning på emner og relasjon mellom emner Mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

Dybde versus bredde Design M. Linn et al 13 uker/10 uker/8 uker/6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvarsoppgaver og kunnskapsintegrasjon Emne: Thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

Bredde og dybde

Dybde versus bredde varme og temperatur

Dybde versus bredde varme transport 90 80 70 60 50 40 Non-normative 1 Mixed Normative Nuanced 30 20 10 0 Interview 1 Interview 2 Interview 3 Interview 4 Interview 5

Oppsummering - bredde og dybde For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker helst mer «Thermodynamics» 70-90 pst av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene i løpet av 12 ukers arbeid Reduseres tiden med 50 pst reduseres utbytte med 50 pst og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60 pst Elevens mønstre kan fortsette videre

Dybdelæring en utdyping Endring i forståelse av begreper Teorier modeller av fenomen Fragmenter som kan kobles intuisjoner Lærere vil trenge støtte i form av kjerneelementer og kompetansemål kjerne elementer i fagene må være del av kompetansemålene fordi det er de som angir retning og progresjon

Dybde læring en utdypning Kunnskap i biter/fragmenter Narrative strukturer Epistemologiske elementer Mentale modeller Utviklingsnivåer situert handling relevans

Dybdelæring en utdypning Organisere, reorganisere, velge ut ideer Kontekstualisere, rekontekstualisere Relevans i aktivitet subjektivt Hva menes med integrasjon?