Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger. Pedagogstudentene skal ivareta medlemmenes rettigheter, og arbeide for at lærerutdanningene er profesjonsutdanninger av høy kvalitet. Pedagogstudentene arbeider for høy kvalitet i lærer- og pedagogutdanningene slik at studentene blir rustet til å virke i og utvikle profesjonen. Prinsipprogrammet beskriver organisasjonens øverste styrende politiske prinsipper, og er organisasjonens politiske grunnlag. 1

18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Innhold Fremtidsrettede lærerutdanninger... 3 1. Rammer i høyere utdanning... 3 1.1 Nasjonale rammer... 4 1.2 Institusjonenes ansvar og autonomi... 4 1.3 Internasjonalisering og studentmobilitet... 4 1.4 Skikkethet... 5 2. Studentenes rettigheter... 5 3 Opptak og rekruttering til lærerutdanningene... 6 3.1 Opptak til våre utdanninger... 6 3.2. Rekruttering til våre utdanning... 7 4 Våre utdanninger... 7 4.1 Lærerutdannerne... 9 4.2 Praksis... 10 4.3 profesjonesrettet pedagogikk... 11 4.4 Likestilling og mangfold... 11 Profesjonen... 12 2

44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 Fremtidsrettede lærerutdanninger LS må finne ut av om de ønsker et punkt om internasjonalisering her Våre utdanninger skal være framtidsrettede og sikre at vi får den kompetansen og de ferdighetene som trengs for å kunne møte hver elev og hvert barn i en mangfoldig og sammensatt skole og barnehage. Eleven og barnet skal stå i sentrum i våre utdanninger, og det er hensynet til dem som skal være avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger. Ulike veier inn i læreryrket er avgjørende for å styrke mangfoldet av pedagoger- og lærere i skole og barnehage. Alle våre utdanninger skal gjøre oss rustet til å virke i et profesjonsfellesskap. De må derfor være forankret i forskning, være yrkesnære og inneha et tydelig profesjonsfokus. Som nyutdannet pedagog eller lærer skal du inneha faglig, sosial og emosjonell kompetanse og pedagogiske ferdigheter. En tydelig sammenheng mellom teori og praksis gjennom hele utdanningen er derfor et viktig prinsipp for Pedagogstudentene. Profesjonsetikk ligger til grunn for vårt arbeid med barn og unge. Som student har du rett til å få være med å påvirke egen utdanning, og du har plikt til å ta det ansvaret du blir gitt. Våre utdanninger skal være krevende og motiverende. Samtidig skal de bidra til å gjøre oss i stand til å oppfylle vårt samfunnsmandat; å fremme barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Vår lojalitet skal ligge hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste, og dette må være grunnleggende i våre utdanninger. Vi skal utdannes til å bli pedagoger og lærere med endrings- og utviklingskompetanse. Vi skal bidra til å utvikle og utfordre etablerte praksiser og utdanningspolitisk styring, slik at profesjonen som helhet står sterkere. Den enkelte students profesjonelle utvikling må derfor være et fundament i utdanningene. Utviklingen til å bli en profesjonell lærer er en kontinuerlig prosess som skapes i møtet mellom egne ambisjoner og virkelighet i barnehage og skole. Overgangen mellom utdanning og yrke er derfor avgjørende for å gjøre oss til profesjonelle utøvere. Dette fordrer verdsetting og bruk av nyutdannedes kompetanse og åpne blikk. 1. Rammer i høyere utdanning Høyere utdanning skal bidra til god samfunnsutvikling. Derfor er nasjonale rammer en viktig faktor for å sikre likeverdige utdanningstilbud av høy kvalitet. 3

81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 1.1 Nasjonale rammer Utviklingen av høyere utdanning skal baseres på et nasjonalt og internasjonalt forskningsgrunnlag, og samtidig ivareta nasjonale behov. Lærerutdanningene skal være styrt av nasjonale forskrifter og retningslinjer som beskriver studentens læringsutbytte etter endt utdanning. Statlig styring skal ikke gå ut over institusjonenes akademiske frihet og ansvar. Dimensjoneringen og organiseringen av høyere utdanning skal gjenspeile behovet for rekruttering av lærere innenfor ulike fag og områder i hele landet. Hensynet til utdanningskvalitet må ivaretas og institusjonene skal ha robuste fagmiljøer. Strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren skal ikke gå på bekostning av utdanningskvalitet. Utdanningsinstitusjonene skal sikres stabile økonomiske rammer og ha tryggheten til å kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver uten å risikere økonomiske tap. Finansieringsordningen i høyere utdanning skal i størst mulig grad være basisfinansiert. Den skal ikke være til hinder for kvaliteten på studiene eller kompetansen til de uteksaminerte studentene. Alle lærerutdanningene må plasseres i kostnadskategori C eller høyere i finansieringssystemet for høyere utdanning. 1.2 Institusjonenes ansvar og autonomi Innenfor de gjeldende nasjonale forskriftene skal institusjonene ha frihet til å gi et kvalitetsmessig godt utdanningstilbud. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for kontinuerlig kvalitetsutvikling av studietilbudene. All vurdering skal foretas ut fra styringsdokumenter for utdanningen. Studentene skal være involvert i fastsettingen av vurderingskriteriene. Det skal benyttes eksterne sensorer ved eksamen. Studenter skal ha klagerett og mulighet til å få begrunnelse ved alle eksamener. Eksamen skal gi en rettferdig vurdering av hver enkelt student uavhengig av andre studenters prestasjoner. 1.3 Internasjonalisering og studentmobilitet Det skal tilrettelegges for internasjonal utveksling og samarbeid. 4

116 117 118 119 120 121 122 123 Innenfor gjeldende nasjonale rammer må utdanningsinstitusjonene tilrettelegge for studentmobilitet. Det skal legges til rette for studentmobilitet for blant annet å sikre at studentene kan fordype seg i ønsket fagområde(r). Det må arbeides for nasjonale og regionale samarbeid som sikrer gode overgangsmuligheter for studentene slik at faglig bredde blir ivaretatt. 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 1.4 Skikkethet Alle våre utdanninger skal praktisere en grundig og gjennomgående skikkethetsvurdering av studenter, der alle parter i utdanningen skal delta. Det er utdanningsinstitusjonenes ansvar og plikt å informere studenter, forelesere og praksissted om skikkethetsvurderingen, og om de rettigheter og plikter som ligger i gjeldende forskrift. Studentene skal sikres kunnskap om skikkethetsvurdering gjennom hele studieløpet. Det skal settes fokus på studentenes medvirkning og krav i prosessen. Skikkethetsvurderingen skal inneholde minst en utviklingssamtale i hvert studieår. Institusjonene må kompenseres for utgifter i forbindelse med særskilte skikkethetssaker. Det skal være anledning til å levere bekymringsmeldinger anonymt. 2. Studentenes rettigheter Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning. Studentmedvirkning er viktig for å sikre kvalitet i studiet og gode vilkår for studentene gjennom utdanningen. Studenter har rett til reell medvirkning i gjennomføringen av studiene. 5 145 146 147 148 149 Høyere utdanning skal være gratis, også for internasjonale studenter. Studiefinansieringen må gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal tilsvare minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden og utbetales over 11 måneder. Fullført utdanning skal gi pensjonspoeng.

150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 Utdanningsinstitusjonene skal legge til rette for og oppfordre til studentpolitisk engasjement. Studentpolitisk arbeid skal være gyldig fravær. Studentene skal være representert i alle besluttende råd og utvalg. Det skal legges til rette for at studenter systematisk evaluerer studiene. Studentene skal ha mulighet til midtveis- og sluttevaluering skal gjennomføres. Obligatorisk studentdeltakelse skal benyttes når kunnskapen, ferdigheten eller kompetansen studentene skal tilegne seg ikke kan oppnås på annen måte. Ved bruk av obligatorisk studentdeltakelse skal det være mulighet for gyldig fravær. Ved gyldig fravær skal studenten gis mulighet til å oppfylle nødvendige krav for å gå opp til eksamen. 6 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 3 Opptak og rekruttering til lærerutdanningene Skolen og barnehagen er mangfoldig og trenger lærere med ulik kompetanse. Derfor er det viktig at det finnes varierte lærerutdanninger som kvalifiserer til arbeid på de ulike nivåene i utdanningssystemet. Enkelte utdanninger stiller spesielle krav til forkunnskaper, og det er viktig å differensiere dette for å kunne utdanne lærere til å dekke samfunnets behov. Det skal være ulike veier inn i lærer- og pedagogyrket. Utdanningene skal sikre at alle studenter har sluttkompetanse til det beste for arbeid i barnehage og skole. 3.1 Opptak til våre utdanninger Opptak til barnehagelærer-, grunnskolelærer- og faglærerutdanninger skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng. Om en søker mangler generell studiekompetanse skal alternativet være opptak på grunnlag av relevant realkompetanse. Opptak til lektorutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 40 skolepoeng og karakter 4 i disiplinfagene. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag skal opptakskravet være enten: - mastergrad som inneholder minst ett relevant undervisningsfag Eller: - bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget Eller:

185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 - bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget. Ved opptak til yrkesfaglærerutdanningen skal det være krav om fullført fageller svennebrev i gjeldende fagområde og minimum to års relevant yrkeserfaring etter endt utdanning. For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag skal opptakskravet være enten: - fullført relevant profesjonsrettet bachelorutdanning i tillegg til krav om minimum to års relevant arbeidserfaring. Eller: - fag-/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesutdanning på videregående nivå, generell studiekompetanse, to års relevant yrkesteoretisk utdanning utover videregående opplæringsnivå og fire års yrkespraksis. Ordinær politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger. Politiattest skal kreves ved opptak til alle lærerutdanninger og fornyes hvert år. 7 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 3.2. Rekruttering til våre utdanning Det må arbeides helhetlig med rekruttering på et nasjonalt nivå. Utdanningsinstitusjonenes interne rekruttering må ikke gå på bekostning av nasjonal rekruttering til lærer- og pedagogyrket. LS/AU må finne ut hva dette betyr Det må etterstrebes en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Det må arbeides for en rekruttering til lærerutdanningene som gjenspeiler barnehagen og skolens behov. I områder med spesielle rekrutteringshensyn kan det gjøres unntak ut fra gjeldende prinsipper. Helhetlige stipendordninger særskilt rettet mot lærerutdanninger skal benyttes for å møte fremtidig lærermangel. Rekrutteringsstimulerende stipendordninger må ikke føre til uheldig skjevfordeling mellom lærerutdanningene. Stipendordningen skal ikke brukes til å få flere til å fullføre på normert tid. 4 Våre utdanninger LS tar med noe om prof.etikk i innledningen

221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 Våre utdanninger er de utdanningene som kvalifiserer til arbeid som pedagogisk personale i utdanningssystemet. Lærerutdanningene skal kontinuerlig etterstrebe å bli best mulig for å ruste lærerstudentene til å møte hverdagen i barnehage og skole. Utdanningene skal være yrkesrelevante og gi studentene en solid faglig tyngde og en tydelig profesjonsidentitet. Lærerstudenter skal være bevisst sin rolle som fremtidige profesjonelle yrkesutøvere. Det må finnes et mangfold av fag og retninger slik at behovet til barnehage og skole blir ivaretatt. Studentene skal sikres god oppfølging og kvalitetssikret veiledning underveis i studiet. Utdanningene skal være krevende og holde et høyt faglig nivå. Det må derfor stilles tydelige krav og forventninger til studentene. Utdanningene skal gjøre studentene i stand til å reflektere kritisk, bli bevisst egne holdninger og ta selvstendige valg. Alle pedagog- og lærerstudenter må ha kunnskap om vitenskapsteori og metode. Didaktisk teori og metode skal være en sentral del av lærerutdanningene Utdanningene skal være helhetlige utdanninger som integrerer pedagogikk, didaktikk, disiplinfag og praksis. Studentene skal gjennomføre egne forsknings- og utviklingsprosjekter, og bli inkludert i forskningsgrupper ved universitetene og høyskolene. Utdanningene skal sikre at studenten får grunnleggende profesjonsfaglig digital kompetanse, der bruk av IKT som et didaktisk verktøy, digital dømmekraft og kildekritikk skal være i fokus. Alle lærerutdanningene skal ha et fokus på tverrfaglighet som er tilpasset aldersgruppen utdanningene er rettet mot. Utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre obligatorisk førstehjelpskurs før første praksisperiode. Studentantallet ved et studium skal være forsvarlig for å opprettholde kvaliteten på tilbudet. Det skal være et bredt mastertilbud på barnehagelærerutdanningen som kvalifiserer til, og er relevant for, arbeid i barnehagen. Det er et mål at flere barnehagelærere tar og at det blir et krav for styrer og pedagogisk leder å ha en mastergrad. Grunnskolelærer- og lektorutdanningene skal være integrerte femårige masterutdanninger. Disse skal være ulike lærerutdanninger, som gir ulik dybde og bredde i studentenes faglige sluttkompetanse. De treårige faglærerutdanningene skal styrkes for å ivareta de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen. Det bør tilrettelegges for å kunne ta to undervisningsfag i utdanningen 8

261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 Yrkesfaglærerutdanningen skal være en treårig bachelorgrad. Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A) skal være et toårig profesjonsrettet masterløp Ped + spes.ped LS må finne ut hva de ønsker her Det skal legges til rette for sentraliserte og desentraliserte samlingsbaserte lærerutdanninger, som skal skal kvalitetssikres på lik linje som ordinære lærerutdanninger. Nettbaserte løsninger kan brukes som et supplement, men skal ikke alene kvalifisere til læreryrket. Andre veier inn i læreryrkene skal sikre studentenes sluttkompetanse i likhet med de ordinære lærerutdanningene. Ønsker LS noe om PPU her? 9 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 4.1 Lærerutdannerne Lærerutdannerne er de som utdanner lærere på institusjonen og i praksisfeltet. Lærerutdannerne er en del av lærerprofesjonen og den viktigste faktoren i kvaliteten på utdanningene. Deres helhetlige kompetanse er avgjørende for vår fremtidige yrkesutøvelse. LS må fylle ut resten o Forslag: hospotering - sterkere kobling mellom feltene, mer samarbeid o Differensering mellom lærerudannerne i hele avsnittet: hvem mener vi? Forelesere eller praksislærer? Lærerutdannerne skal ha undervisningskompetanse og tilegne seg kompetanse innen veiledning og didaktikk for undervisning på høgskole- og universitetsnivå. Lærerutdannerne ved utdanningsinstitusjonene skal ha relevant mastergrad eller høyere. Lærerutdannerne skal ha minst to års relevant arbeidserfaring. Lærerutdannerne skal drive praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid, og være en del av et bredt og robust fagmiljø. Krav til forskning må ikke gå utover undervisning og annet studentrelatert arbeid. Lærerutdannere skal følge opp og gi tilstrekkelig veiledning til studentene. Det skal inkludere både faglig, didaktisk og pedagogisk oppfølging. Det er ønskelig at lærerutdannere skal ha tilhørighet til samme profesjon som de utdanner studenter til.

299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 Det skal legges til rette for og forventes at lærerutdannerne holdes oppdatert i feltet ved hospitering i skole og barnehage minimum hvert femte år. Lærerutdannere skal gjennomføre relevant praksis ved hospitering. Praksislærere skal anses som en ressurs og ha mulighet for hospitering på utdanningsinstitusjonene. Lærerutdannerne skal benytte varierte undervisningsmetoder og være profesjonelle forbilder. Det bør innføres et meritteringssystem som sidestiller pedagogisk kompetanse med forskningskompetanse for tilsettinger og opprykk. God undervisning og pedagogisk kompetanse skal dokumenteres og gi status. Det må være en bevisst rekrutteringsstrategi for å få gode lærerutdannere. For at det skal være attraktivt å være lærerutdanner må lønns- og arbeidsvilkårene bedres i universitets- og høgskolesektoren. Det må finnes utdanningstilbud og karriereveier som kvalifiserer til å bli lærerutdanner. Førstestillingskompetanse (60/40-regelen) Hva mener AU/LS om dette? 10 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 4.2 Praksis Praksis er en sentral del av våre utdanninger, og skal sikre både nærhet til feltet og tilknytning til profesjonen. Studenten skal få et realistisk bilde av sitt fremtidige yrke. Praksislærerne har en signifikant rolle for studentens utvikling og er lærerutdannere i praksisfeltet. Praksis skal ha en progresjon som tilsvarer den faglige progresjonen i studiet for å skape selvstendige profejonsutøvere. Høy kvalitet i praksis kjennetegnes av Praksislæreres tilstedeværelse og oppfølging Kontinuerlig utvikling Koordinering og samhandling Utdanningsinstitusjonene skal sammen med praksisfeltet legge til rette for en løpende helhetlig vurdering av praksis. Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen. Studentene skal gjennom tydelige vurderingskriterier veiledes og gis vurdering før, under og etter praksis. Det skal være en tydelig differensiering og progresjon for hvert praksisår. Studenter, utdanningsinstitusjon og praksissted skal samarbeide om å forbinde teori, praksis og yrkeshverdag både før, under og etter hver praksisperiode.

336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 Alle lærerstudenter skal ha praksis hvert studieår i grunnutdanningen. LS bør debattere dette - forskjell på integrert lektor og de andre utdanningene Praksis må ikke kollidere med forelesninger og andre deler av studiet. Praksisoppgaver må være dimensjonert i forhold til praksisperiodenes lengde og karakter. Praksisorganiseringen må sikre at studentene møter varierte praksisformer i løpet av 216 studiet og få innblikk i alle relevante arbeidsoppgaver. Størrelsen på praksisgruppen må ikke være til hinder for individuell veiledning og oppfølging av hver student. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot skolen må sikres praksis i de fag utdanningene består av og på de alderstrinn de skal undervise i. Studenter som tar lærerutdanning rettet mot barnehagen må sikres praksis tilknyttet ulike aldersgrupper. Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng i formell veiledningskompetanse. Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere. Praksislærere skal velges i samarbeid mellom virksomhetsleder og utdanningsinstitusjonen. Lærerutdannerne fra utdanningsinstitusjonen skal være tilstrekkelig tilstede på praksisstedet til å kunne veilede studentene. Studenter skal ha mulighet til å ha praksis i andre deler av utdanningssystemet enn det utdanningen retter seg mot. Studentene skal ha mulighet til å evaluere praksislærer skriftlig. Det skal legges til rette for skoleovertakelse i løpet av studieløpet der det er hensiktsmessig og forsvarlig. Studenter skal ikke brukes som vikar eller assistent i løpet av praksis. Praksislæreravtale AU må finne ut av hva som menes med dette Praksisstedene skal tilby rammer som gir studentene mulighet til å gjennomføre praksisperiodene på en tilfredsstillende måte AU: Kan 240 og 239 forenes? 11 369 370 371 4.3 profesjonesrettet pedagogikk Hva mener LS? 4.4 Likestilling og mangfold

372 373 Hva mener LS? 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 Profesjonen Lærerprofesjonen er lærere og ledere i barnehage, skole og lærerutdanning. Profesjonen og de enkelte lærerne er de som sikrer kvalitet i utdanningssystemet. Til LS/AU: skyt inn noe mellom her - blir en brå og kort overgang. Lærerprofesjonens etiske plattform er et grunnlagsdokument for profesjonsutøvelsen, og skal være et verktøy for refleksjon og dialog mellom lærere, pedagoger og ledere. Til LS: Endre innledningen, ordlyd og innhold For å kunne kalle seg lærer må man ha formell lærerutdanning. PPK er usikre på om punktet skal være med i det hele tatt pga. de ulike utdanningene PS representerer Profesjonsbevissthet og profesjonsetikk skal være et gjennomgående aspekt ved alle våre utdanninger. Alle deler av profesjonen skal delta i forsknings- og utviklingsprosjekter og ny kunnskap skal tilbakeføres til feltet. Det skal være mulig å jobbe i delte stillinger i skole og barnehage, og samtidig ta en doktorgrad. Det må legges til rette for å arbeide som lærer og samtidig forfølge en forskerkarriere. Fagpersoner fra hele utdanningsfeltet skal brukes aktivt både i praksis og undervisning i utdanningene. Alle pedagogiske stillinger skal ha et formelt utdanningskrav, og det skal ikke gis dispensasjon fra dette. Nye krav skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Fagrelevant utdanning skal kreves for å gi undervisningskompetanse i hvert enkelt fag i skolen. En lærerutdanning skal åpne for karriereveier innenfor utdanningssektoren. Det skal sikres en høy lærertetthet og bemanningsnorm i skole og barnehage. Til AU/LS: hører dette hjemme i et PP? Nyutdannede må ivaretas på en måte som gjør at de blir en styrke i profesjonsfellesskapet. Det må satses på flere yrkesgrupper inn i barnehage og skole, spesielt innenfor helse og rådgivning. Fremtidenes barnehage/skole Hva tenker LS her? STOR DISKUSJON Profesjonsutvikling 12

409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 Lærere skal øke og utvikle sin kompetanse gjennom hele sin yrkesaktive karriere. Våre utdanninger må ruste oss til aktiv deltakelse i arbeid og diskusjon omkring yrkesutøvelsen. Utdanningen skal gi oss grunnlag til å være oppdatert på forskning og utdanningspolitikk. Som lærere, pedagoger og ledere i skole og barnehage må vi ta det ansvaret profesjonsfelleskapet krever av oss. Profesjonsutvikling for lærere er både en rettighet og en plikt. Derfor må det være et system for faglig utvikling gjennom etter- og videreutdanningstilbud og andre typer systematisk kompetanseheving. Vi regnes som nyutdannede lærere i tre år etter endt utdanning. En solid veiledningsordning er derfor avgjørende for å styrke den enkeltes profesjonsutvikling i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Veiledningsordningen må være forpliktende for alle parter og være forankret i nasjonale føringer. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole skal de første årene i yrket ha systematisk veiledning som skal legge grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Alle nyutdannede lærere i barnehage og skole har de to første årene i yrket rett og plikt til en lovfestet veiledningsordning med nasjonale føringer som sikrer et minimum av timer øremerket veiledning. Skoleleder eller styrer har et spesielt ansvar for ivaretakelse og tilrettelegging av arbeidsoppgaver for å gi en god og trygg overgang fra utdanning til yrket. Nyutdannede lærere skal få oppnevnt en veileder på sin arbeidsplass med formell veiledningskompetanse på 30 studiepoeng Veileder skal ha avsatt tid til veiledning. Nyutdannede lærere i barnehage og skole skal tilstrekkelig mulighet til å bruke arbeidstiden til veiledning. TIL LS: Det er vanskelig å kreve 20% nedsatt leseplikt for samtlige yrkesgrupper. PPK har moderert punktet for å favne om de ulike gruppene. Tenk spesielt på barnehagen. Det må sikres at alle deler av profesjonen har jevnlig kontakt med universitet eller høyskole for faglig oppdatering og erfaringsutveksling. Virksomhetseier og arbeidsgivere skal derfor legge til rette for etter- og videreutdanning, og universiteter og høgskoler skal ha gode tilbud for dette Det skal finnes gode muligheter for påbygging til mastergrad for alle lærere. Ulike former for veiledning skal forekomme jevnlig. Tematikken på veiledningen skal bestemmes ut fra veisøkers behov, og veisøker skal være delaktig i tematiseringen. Nærmeste overordnede på arbeidsstedet skal i utgangspunktet ikke være veileder. 13

449 450 451 452 Det skal være egne veilederutdanninger som er tilpassede videreutdanningstilbud for lærere. Profesjonsfelleskapet ved arbeidsplassen må sikres tilstrekkelig tilgang til relevant forskning. 14