Side 1 / 149 Støy Innholdsfortegnelse

1) Lyd og støy 1.1) Støyplageindeks 1.2) Ekvivalentnivå og maksimalnivå 1.3) Desibelskalaen 1.4) Frekvens 1.5) Lydspredning og -skjerming 2) Støy og helse 2.1) Direkte helseeffekter av støy 2.2) Indirekte helseffekter av støy 3) De viktigste støykildene 3.1) Støy fra veitrafikk 3.2) Støy fra jernbane 3.3) Støy fra flytrafikk 3.4) Støy fra industri og annen næring 3.5) Støy fra skytebaner 3.6) Støy fra bygg og anlegg 3.7) Støy fra motorsportbaner 4) Støy i store byområder 4.1) Støy i Bergen 4.2) Støy i Fredrikstad og Sarpsborg 4.3) Støy i Oslo og nabokommuner 4.4) Støy i Stavanger og nabokommuner 4.5) Støy i Trondheim 5) Støyregelverk 5.1) Støyretningslinje 5.2) Forurensningsforskriftens kap. 5 om støy 6) Stillheit i naturen Støy Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 1 / 149

Publisert 18.11.2015 av Miljødirektoratet ja Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge. Nesten 1,4 millioner er utsatt for støy over 55 dba utenfor huset sitt. Antallet har økt med en kvart million siden 1999. Støy http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 2 / 149

http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 3 / 149

Veitrafikk er den viktigste kilden til støyplager i Norge, og utgjør over 80 prosent av støyplagen, ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Foto: Thomas Cuelho, Flickr http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 19 / 149

Helseplager på grunn av støy er miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Foto: Montecruz Foto, Flickr http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 37 / 149

Støyskjerming er noe av det man kan gjøre for redusere plagene fra støy. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 55 / 149

Stillhet og fravær av støy er viktig for helsa og livskvaliteten til mange. Foto: Ian Sane, Flickr TILSTAND Fra 1999 til 2011 økte antallet som er utsatt for støy fra veitrafikk med rundt 226 000. Antallet som er utsatt for støy fra flytrafikk, industri og annen næringsvirksomhet økte noe, mens færre blir utsatt for jernbanestøy. Personer utsatt for støy over 55 db(a) fordelt på kilde i 2011 Totalt 1 394 600 personer KONSEKVENSER I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy. Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Les mer om støy og helse PÅVIRKNING I flere tiår har vi hatt en utvikling med stadig økt transport. Dette gir mye støy. Veitrafikk er den dominerende kilden til støy i Norge. Les mer om de viktigste støykildene TILTAK Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Antall personer utsatt for støy over 55 db (A) fra 1999 til 2011 NB Logaritmisk skala 10000000 1000000 100000 10000 Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Norske myndigheter har satt et mål om at støyplagen skal reduseres innen 2020. Den nasjonale handlingsplanen mot støy angir hvilke tiltak som er nødvendige for å nå målene. Mange av de mest støyutsatte boligene har fått fasadeisolering og støyskjerming, men for å nå målene må vi i tillegg redusere støyen der den oppstår. For å få ned støyen er det viktig med støysvake veidekker, motorer og bildekk. I tillegg må planretningslinjen for støy brukes mer aktivt. Flere utsatt for støy Antall Støy gir helseplager Det moderne samfunnet gir mye støy Antall Handlingsplan mot støy http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 73 / 149

1. Lyd og støy Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person, og fra situasjon til situasjon. Det som er ønsket lyd (vellyd) i et tilfelle kan være støy i et annet tilfelle. Spiller naboen høy musikk når du skal sove, vil du trolig se på dette som støy. Dersom du selv spiller høy musikk som du liker, oppfatter du det ikke som støy. Lyd er det vi oppfatter når raske variasjoner i lufttrykket kommer til trommehinnen i øret vårt og setter den i bevegelse. Disse trykkvariasjonene sprer seg fra lydkilden som små bølger i lufta. Trykkbølgene er i det hørbare området når svingningene skjer oftere enn 20 ganger i sekundet, og mindre enn 20 000 ganger i sekundet. Antall svingninger per sekund er det vi kaller lydens frekvens, og har enheten Hz (hertz). Frekvensen bestemmer lydens tonehøyde. Størrelsen på lufttrykksendringene beskriver lydstyrken. For at vi skal høre en lyd, må endringen være minst 0,000 000 000 2 ganger normalt atmosfæretrykk (atm), mens ubehagsgrensen for hørselen nås ved 0,002 atm. Fordi hørselen har så stor spennvidde, med forholdet 1: 10 millioner mellom høreterskel og ubehagelig lyd, er det upraktisk å bruke atmosfæretrykket som direkte mål på lydstyrke. I stedet bruker vi en desibelskala, som er en logaritmisk skala. Måling av lydnivå krever både kompetanse og relativt kostbart utstyr. I de fleste tilfeller stilles det krav til at målingene skal skje etter bestemte standarder. Værforhold og lignende kan spille en betydelig rolle, og dette må det tas hensyn til. I mange situasjoner kan beregning av lydnivå være mer hensiktsmessig enn måling, og i planleggingssituasjoner er støyberegninger et svært nyttig verktøy. Dette gjøres for eksempel rutinemessig ved nye veiprosjekter. Det finnes en rekke databaserte beregningsprogrammer til forskjellige formål, både enkle verktøy til oversiktsberegninger og tunge verktøy til mer detaljerte beregninger. Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Folk opplever støyplager fra ulike kilder. Noen typer kilder oppleves som mer plagsomme enn andre. For eksempel viser en rekke undersøkelser at støy fra togtrafikk oppleves som mindre plagsom enn støy fra veitrafikk ved samme lydnivå. Derfor er det behov for en felles indikator som tar hensyn til forskjeller mellom kildene. Støyplageindeksen er en slik indikator. Støyplageindeksen (SPI) er basert på dose responsundersøkelser fra en rekke nord og mellomeuropeiske land, samt USA, Canada og Australia. Undersøkelsene har blitt sammenstilt av et internasjonalt anerkjent fagmiljø i Nederland, forskningsinstituttet TNO. Til sammen 58 000 personer har blitt intervjuet og har oppgitt hvor plaget de er. Samtidig har støynivået personene var utsatt for blitt målt eller beregnet. Dette har gitt grunnlag for å lage dose responskurver for veitrafikk, jernbane og fly. TNO har også brukt resultatene fra de internasjonale undersøkelsene til å utarbeide kurver over gjennomsnittlig plagegrad ("annoyance score") for ulike støykilder ved ulike støynivåer. Ulike skalaer for plagethet i de forskjellige undersøkelsene er konvertert til en felles skala fra 0 til 100, hvor 0 er ingen plage og 100 er maksimal plagegrad. Figuren under viser sammenhengene mellom gjennomsnittlig plagegrad og støynivå for veitrafikk, togtrafikk og flytrafikk. For industri er dose responsforholdene noe dårligere undersøkt, men nye undersøkelser viser at jevn industristøy har samme plagegrad som veitrafikk. Tiltak rettet mot reduksjon av innendørs støynivå, for eksempel fasadetiltak, registreres også i støyplageindeksen. Dette gjøres ved hjelp av en forenklet metode, hvor reduksjon i innendørs støynivå vektes med 70 prosent av reduksjon i utendørs støynivå. Følgende eksempel kan illustrere dette: 10 db reduksjon inne tilsvarer 7 db reduksjon utendørs. Dette skyldes at vi ikke reduserer plagen like mye ved å kun redusere støynivået inne i boligen. Støyplageindeksen beregnes ved at vi multipliserer antall personer utsatt for ulike støynivåer fra en kilde med gjennomsnittlig plagegrad for det aktuelle støynivået. Gjennomsnittlig plagegrad kan vi finne ved å bruke ligningene for de ulike plagegradskurvene. En dose respons kurve vil per definisjon ha et S formet forløp og nærme seg asymptotisk til ytterpunktene for responsen ved lave og høye støynivå. SINTEF har i SINTEF rapport STF40 A02052; Dose respons sammenhenger i støyregelverket november 2002, vist at man med god tilnærmelse kan benytte enkle lineære funksjoner som vil være gyldige innenfor de nivåintervall som er aktuelle for vanlige boligformål. Miljødirektoratet benytter derfor disse lineære funksjonene i beregning av plagegrad: (1) Gjennomsnittlig plagegrad= 1,58*(DENL+Kkilde)-62,25 eller for hver enkelt kilde; Gpvei = 1,58(Lden - 39,4) Gptog = 1,58 (Lden -45,4) Gpfly = 1,58(Lden-33,4) Disse kurvene er også omregnet til å kunne brukes på døgnekvivalent støynivå og tar høyde for at det er regnet med fasaderefleksjon på 3 db(a) for vei og jernbane Gpvei = 1,58(Leq - 39,4) Gptog = 1,58 (Leq -44,4) Gpfly = 1,58(Leq-31,4) Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja De fleste lyder varierer over tid. Derfor er det vanlig å oppgi et ekvivalent støynivå. Ekvivalentnivået er et energimessig gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode, det vil si den gjennomsnittlige lydenergien man har vært utsatt for over for eksempel 8 timer eller 24 timer. En dobling av lydenergien tilsvarer en økning i lydstyrken på 3 db, derfor vil en slik økning medføre at påvirkningstiden må halveres dersom ekvivalentnivået skal være det samme. Eksempel på lydnivåer og påvirkningstider som gir samme ekvivalentnivå: 50 db i 24 timer 53 db i 12 timer 56 db i 6 timer 59 db i 3 timer 62 db i 1,5 timer 65 db i 45 minutter 68 db i 22,5 minutter 72 db i 11 minutter 75 db i 5,5 minutter Det er vanlig å bruke et døgn, 24 timer, som midlingsperiode. Ekvivalent A veid lydnivå for et døgn betegnes vanligvis LAekv24t. For flystøy har man en egen måleenhet, EFN, hvor fly som passerer på kvelden, natten og i helgene vurderes som mer plagsomme enn fly som passerer på dagtid. EU kommisjonen har gjennom sitt rammedirektiv for støy tatt i bruk en lignende måleenhet, Lden, som ny enhet for ekvivalentnivå. Lden er et A veiet støynivå for dag kveld natt (day evening night). Ved bruk av Lden får all støy i en fire timers kveldsperiode et tillegg på 5 db og støy om natten (8 timer) et tillegg på 10 db. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07 19, kveld:19 23 og natt: 23 07. Denne enheten er innført i norsk regelverk gjennom forurensningsforskriftens kapittel 5 om strategisk støykartlegging, og retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/2012. Lden nivået skal i kartleggingen etter forureningsforskriften og støyretningslinjen T 1442/2012 beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over ett år. Lnight er et A veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperioden fra 23 07 som er definert i EUs rammedirektiv for støy, og implementert i forureningsforskriftens kapittel 5 om strategisk støykartlegging. Lnight nivået skal i kartleggingen etter direktivet beregnes som årsmiddel, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over ett år. Maksimalt støynivå, Lmax, er et mål for de høyeste, vanlige toppene i en varierende støy. Krav til maksimalt støynivå blir først og fremst brukt i nattperioden for å beskytte mot søvnforstyrrelser. I tillegg gis det i mange tilfeller maksimalstøykrav for kilder hvor maksimalstøyhendelser er svært viktig for opplevd plage (plagegrad). Det finnes flere ulike definisjoner av Lmax som brukes til forskjellige typer formål. Det viktigste skillet går mellom hvor korte støytopper som måles. Dette bestemmes gjennom valg av tidskonstant. Tidskonstanten fast er den som er mest brukt i regelverkssammenheng. I tillegg til tidskonstantene som er nevnt under har vi også tidskonstanten peak som er den absolutt høyeste støytoppen innenfor en kort periode. LAImax er A veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Impulse på 35 ms. LAFmax er A veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms. L5AF er det A veide nivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. LASmax er A veiet maksimalnivå målt med tidskonstant Slow på 1 s (1000 ms). L5AS er det A veide nivå målt med tidskonstant Slow på 1 s som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. LA1 er et statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som overskrides i 1 % av tiden. Dette kan brukes i stedet for L5AF eller L5AS i situasjoner der maksimalnivåhendelsene forårsakes av mange typer kilder, og antall hendelser ikke er entydige eller grupperbare. Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Desibelskalaen er en logaritmisk skala som angir lydstyrke. Den har sitt nullpunkt (0dB) ved den nedre høreterskelen og toppunkt (140 db) ved den øvre grensen for hørbar lyd. Desibelskalaen er logaritmisk, derfor gjelder en del spesielle regler: Når lydnivået øker med 10 db, tidobles lydenergien. En økning på 3 db er en dobling av lydenergien. To like lydkilder som summeres, gir en økning på 3 db. Eksempel: 30 db + 30 db = 33 db. Hvis forskjellen mellom to lydkilder er 10 db, for eksempel 60 db og 70 db, vil disse til sammen gi 70,4 db. I praksis betyr dette at med mer enn 10 db forskjell mellom to lydkilder, vil lydnivået være bestemt av den sterkeste kilden. Menneskets subjektive oppfatning av lydstyrke følger imidlertid ikke desibelskalaen. Undersøkelser viser at de fleste vil oppfatte en økning i lydnivå på 10 db som en fordobling. Dette vil imidlertid kunne variere noe med lydens karakter. En endring på 3 db vil av de fleste oppfattes som merkbar, mens en endring på 5 6 db vil være tydelig. Logaritmisk skala som angir lydstyrke (db). For å ta hensyn til hvordan mennesker oppfatter ulike frekvenser i lyden, benyttes forskjellige filtre, eller veiekurver, ved støymålinger. Den vanligste veiekurven benevnes med bokstaven A (dba). Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Frekvensen beskriver lydens tonehøyde, og er definert som antall svingninger (lufttrykksvariasjoner) per sekund. Høye frekvenser er høye toner, diskant. Frekvenser som er høyere enn det vi kan høre, det vil si større enn 20 000 Hz, kaller vi ultralyd. Lave frekvenser er lave toner, basslyd. Frekvenser som er lavere enn det vi kan høre, det vil si mindre enn 20 Hz, kaller vi infralyd. Når en lyd har lav frekvens har lydbølgene lang bølgelengde. Dette medfører at lavfrekvent lyd er vanskeligere å dempe enn høyfrekvent lyd, og at den lettere spres over lange avstander. Eksempel på lyder med ulike frekvenser: 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1000 Hz 2000 Hz Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Lydkildens form har betydning for lydutbredelsen. Vi skiller mellom to ulike typer lydkilder; punktkilder og linjekilder. Dersom lydkilden er liten, eller avstanden til mottakeren stor, kan vi gå ut fra at all lyd utstråles fra ett punkt. Dersom vi har en slik punktkilde avtar lydnivået med 6 db per fordobling av avstand fra lydkilden. Om en lydkilde er linjeformet eller sylinderformet, har vi en linjekilde. Dette gjelder for eksempel en vei, hvor mange punktkilder (kjøretøyer) er i bevegelse langs en strekning. Fra en linjekilde avtar lydnivået 3 db per fordobling av avstand fra kilden. Spredningen av lyd vil påvirkes av faktorer som luftabsorpsjon, markoverflate, terrengformer, skjerming, refleksjon, vegetasjon og værforhold. "Myke" markoverflater, som åker, eng og snø, vil gi en viss lydreduksjon, mens hard mark, som for eksempel betong, asfalt eller vann, ikke gir noen demping. Vegetasjon må ha en viss utbredelse før den bidrar vesentlig til lyddemping. Når lyden går gjennom minst 100 meter tett skog kan lydreduksjonen komme opp i 5 10 db. Effekten av støyskjermer vil være svært avhengig av støyens frekvensspekter, og lokale forhold, som terreng, skjermhøyde og plassering i forhold til mottaker. Det vil imidlertid være sjelden vi oppnår skjermingseffekter på mer enn 10 db. Lyd Lydstyrke Lydnivåer kan måles eller beregnes 1.1. Støyplageindeks Støyplageindeksen er basert på internasjonale undersøkelser Plagegrad Gjennomsnittlig plagegrad Likninger for gjennomsnittlig plagegrad 1.2. Ekvivalentnivå og maksimalnivå Enheter for ekvivalentnivå Enhetene Lden og Lnight Enheter for maksimalnivå 1.3. Desibelskalaen Vår oppfatning av lydstyrke Desibel 1.4. Frekvens Høye frekvenser Lave frekvenser 1.5. Lydspredning og -skjerming Punktkilder Linjekilder Spredningen påvirkes av omgivelsene Støyskjermer http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 74 / 149

2. Støy og helse Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert helse slik: God helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Helseplager grunnet støy er det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 75 / 149

I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy. Foto: istockphoto Opplevelse av å bli forstyrret under hvile og avkobling, i samtale, eller i en arbeidssituasjon, bidrar til mistrivsel og redusert velvære, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkningene av støy. Langvarig irritasjon over støy kan påvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet. Det foreligger også en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. Støy virker ofte sammen med andre stressfaktorer som for eksempel luftforurensning. Derfor er det vanskelig å skille klart mellom støyens effekter og andre miljøfaktorers effekter. Det er store individuelle forskjeller i følsomhet for støy, og det er vanskelig å fastlegge en grenseverdi for støy som garanterer mot helseskade for alle. Jo lavere støyen er, desto mindre er risikoen for at helseskader oppstår. Tradisjonelt bagatelliseres støy av dem som ikke selv plages av støyen, og det er klare meningsforskjeller om hvilke og hvor negative helseeffektene fra støy er. Det har likevel i den senere tid blitt gjennomført flere studier som bekrefter de negative helseeffektene av støy. Tilgang på stille områder er en faktor som kan bidra til å redusere plagene i støybelastede nabolag. Bevaring og opprettelse av stille soner er et viktig tiltak for å redusere støyplagene. Fravær av uønsket lyd i frilufts og rekreasjonsområder er viktig for selve utnyttelsen av disse områdene. Spesielt i områder der forventningene til støyfrie omgivelser er store, vil terskelen for å føle sjenanse og mistrivsel være lav. Les mer om direkte helseffekter av støy Les mer om indirekte helseffekter som stressutløste helseplager og adferdsendringer Støy risikofaktor for stressrelaterte helseproblemer Noen eksempler på helseproblemer: Støy virker sammen med andre faktorer Støy bagatelliseres Stillhet er et knapphetsgode http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 95 / 149

2.1. Direkte helseeffekter av støy Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Direkte helseeffekter gjelder selve hørselsfunksjonen som hørselsskade, kommunikasjonsforstyrrelse eller umiddelbare reaksjoner som søvnforstyrrelser. Hørselsskade er permanent ødeleggelse av sanseceller i det indre øret. Sammenhengen mellom eksponering for støy og risiko for hørselsskade er relativt godt kartlagt. Det er risiko for hørselsskade hvis støyeksponeringen ved øret i lange perioder overstiger: et gjennomsnittlig lydnivå på 70 dba gjennom døgnet et gjennomsnittlig lydnivå på 75 dba gjennom en 8 timers arbeidsdag Ved lavere støynivåer vil risikoen for hørselstap være ubetydelig. Arbeidsmiljølovens forskrifter om støy på arbeidsplassen har satt en grenseverdi på 85 dba for en 8 timers arbeidsdag. Etter 40 år med denne eksponeringen er risikoen for å utvikle et hørselstap mellom 10 og 15 prosent. Enkelthendelser kan gi risiko for skade når de overstiger 130 150 dbc peak. Når øret utsettes for kraftig støy, senkes følsomheten. Særlig farlig er skarpe smell. De skjer så raskt at øret ikke rekker å justere ned følsomheten. Støyskader merkes ofte ikke før man blir eldre og skaden kommer i tillegg til den nedsatte hørselen man får med alderen. Kommunikasjonsforstyrrelse betyr forstyrrelse av samtale eller lytting. Oppfattelse av budskapet: For å kunne oppfatte innholdet i en setning, er det ikke nødvendig å oppfatte alle ordene. Når språket og temaet er kjent, kan vi gjette oss til ord og vendinger vi ikke oppfatter helt på grunn av støy. For vanlig samtale regner vi at forholdene er tilfredsstillende når 95 97 prosent av alle setninger blir forstått. Da blir i praksis budskapet forstått. Hørselstap gir behov for lavere støynivå: Vanlig samtale krever at støynivået ikke overstiger ca. 60 dba. Dersom språket er fremmed eller stoffet ukjent er kravet til setningsforståelse opp mot 100 prosent og kravet til støynivå strengere (ikke over 45 dba). For folk som har hørselstap av en eller annen type blir forholdene vanskeligere. Ca. 10 prosent av befolkningen, med aldersnedsatt hørsel eller hørselsskader, krever 10 20 db lavere støynivå for å ha tilfredsstillende forståelighet. Kompensasjon ved å heve stemmen: I enkelte situasjoner er det mulig å kompensere for støyen ved å heve stemmen eller gjenta budskapet når støyen er mindre. Er støyen vedvarende, kan slik kompensasjon ta mye krefter og slite på stemmen. Folk som må bruke stemmen mye i omgivelser med mye støy, som for eksempel barnehagepersonell, lærere og militærpersonell, pådrar seg stemmelidelser oftere enn andre. Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkninger av støy. Støy kan gi dårlig søvnkvalitet, redusert velvære og dårligere prestasjoner neste dag. Søvnforstyrrelser som skyldes støy innebærer vekking, forsinket innsovning og redusert omfang av nødvendige søvnfaser. Ulik følsomhet for støypåvirkning: Syke, eldre, personer med søvnvansker og skiftarbeidere regnes som spesielt følsomme for søvnforstyrrelser. Barn og unge som sover er mindre følsomme for støy enn voksne. Personer som oppgir å være generelt følsomme for støy, påvirkes mer av støy når de sover enn andre. Men ikke viljestyrte stressreaksjoner som økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner skjer også uten at personen selv er klar over det og selv ikke mener seg plaget av støy. Tilvenning til støy: Selv etter flere års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenning til støy under søvn. Personer som har vært utsatt for støy i lang tid har fortsatt: redusert andel drømmesøvn og dyp søvn opplevelse av nedsatt søvnkvalitet reaksjon på støy med hjertefrekvensøkning og økning i kroppsbevegelser. Hvis du er vant til å bli utsatt for støy når du sover, reduseres trolig risikoen for å bli vekket noe med tiden. Anbefalt støynivå om natten: Verdens helseorganisasjon (WHO) har en utarbeidet en retningslinje for nattestøy. I følge retningslinjen bør støynivået utendørs om natten ikke overstige 40 dba. I vurderingene sine antar WHO at folk har vinduet på gløtt for å få nødvendig utlufting. WHOs veiledning for nattestøy på engelsk (PDF) De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Indirekte helseffekter av støy avhenger av vår opplevelse og vurdering av støyen. Adferdssendring, stressutløste helseplager, samt påvirkning av ytelse og motivasjon regnes som indirekte helseffekter. Den viktigste sammenhengen mellom støy og helse går via stressreaksjoner. Støy gjør at vi blir mindre hjelpsomme og øker aggresjonen. Vi får nok med oss selv og er mindre åpne for andre. Barn i barnehager viser mindre aktiv deltakelse og mer aggressiv adferd når støynivået øker. De som bor i trafikkerte områder utvikler visse strategier for å leve med belastningene. De lufter boligen mindre, sover mer med lukkede vinduer og oppholder seg mindre utendørs enn folk i lite trafikkerte områder. Støy kan utløse en rekke reaksjoner i kroppen. Støy kan, på linje med andre faktorer som stimulerer sentralnervesystemet og den hormonelle aktiviteten, gi en stressreaksjon. Stressreaksjonen kan i neste omgang utløse eller forsterke sykelighet. Sammenhenger mellom støy og redusert helse er dokumentert. Undersøkelser har vist at forekomst av søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy, enn i område med lite trafikkstøy. Ny forskning har gitt bedre dokumentasjon av at støy gir helseplager. I 2011 publiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) en rapport hvor det for første gang var kartlagt hvor mange friske leveår som går tapt på grunn av trafikkstøy. Her anslår de at minst en million år med god helse går tapt årlig som følge av trafikkstøy i Vest Europa. WHO-rapporten Burden of disease from environmental noise I 2009 ga WHO ut sin retningslinje for nattestøy for Europa. Her konkluderer de tydelig med at eksponering for støy, og da spesielt nattestøy, har en negativ innvirkning på menneskers helse, trivsel og velvære. WHOs veiledning for nattestøy for Europa på engelsk (PDF) Folkehelseinstituttet har gitt ut en rapport om helsebelastningene som følge av støy fra veitrafikk i Norge. Beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at: Sterk støyplage og søvnforstyrrelser hvert år utgjør henholdsvis 4 512 og 10 245 tapte friske leveår. Andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 198 tapte friske leveår. Det er registrert større utbredelse av høyt blodtrykk og hjerte/kar sykdom der: langvarig støybelastning i arbeidet overskrider et ekvivalent lydnivå gjennom en 8 timers arbeidsdag på 85 dba belastningen fra veitrafikkstøy eller flystøy ved boliger overskrider et ekvivalent lydnivå ute på dagtid på 65 70 dba. Det er spesielt hjernens funksjoner som påvirkes av søvnmangel. Utsettes du for støy når du sover får du dårligere søvnkvalitet, økt tretthet og prestasjoner dagen etter kan påvirkes. Prestasjoner ved kortvarige oppgaver påvirkes i liten grad, mens prestasjoner i langvarige monotone oppgaver er påvirkes i større grad. Søvnmangel er en belastning som kan gi nedsatt stemningsleie og yteevne samt bidra til utvikling og forverring av sykdomstilstander. Økning av epileptiske anfall ved søvnmangel er velkjent. Man mistenker at påvirkningen på helsen er størst for dem som ikke har mulighet for å hente inn "det tapte" gjennom stille perioder ellers i døgnet. Flere studier indikerer også at det er rimelig å anta at søvmangel på grunn av støy kan ha en effekt på immunsystemet,og gi hormonelle og metabolske endringer. Her er likevel årsakssammenhengene usikre og på dette feltet trengs mer forskning. Støy kan medføre en ubehagelig opplevelse av å bli forstyrret. Det finnes også andre negative reaksjoner som følger av opplevelsen av støyen: apati, frustrasjon depresjon sinne utmattelse isolasjon hjelpeløshet Undersøkelser har vist at forekomst av søvnproblemer, depresjon, følelse av nedtrykthet, fordøyelsesbesvær, nervøsitet og rastløshet er større i områder med mye trafikkstøy enn i område med lite trafikkstøy. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til i hvilken grad støy er årsak til disse helseproblemene. Den subjektive opplevelsen av støy i gitte situasjoner er viktig for egen vurdering av trivsel, velvære og helse. Med lik støyeksponering vil en støyplaget og en ikke støyplaget person kunne vurdere sine livssituasjoner som helt forskjellige. Kan du selv slå av støyen når du ønsker det eller vet at støyen opphører om 10 minutter kan du kanskje ta dine egne forholdsregler. Da tåler du oftest mer enn om du mangler slik kontroll og informasjon. Lyd med påtrengende karakter er særlig irriterende. Støy som oppleves som nødvendig tolereres bedre enn støy som oppleves som unødvendig. Andre forhold som virker sammen med støyen slik som luftforurensning, vibrasjon og estetiske forhold, kan påvirke og forsterke støysjenansen. Reaksjoner på støy er knyttet til det spesielle ved selve støyen slik som varighet, styrke, karakter og hyppighet, og støykilde. Støy fra ulike kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver for seg. Støybelastning påvirker måten vi løser oppgaver på. Dette gjelder både ubevisst og ved strategiske valg. I de fleste situasjoner bruker vi lenger tid eller mer krefter på å løse oppgaver når vi utsettes for støy. Barn som utsettes for støy hjemme eller på skolen, bruker lenger tid på å lese, er mindre oppmerksomme, dårligere motiverte og gir oftere opp. Når støyen forstyrrer oss og vi ikke kan kontrollere den fordi vi ikke vet når den kommer eller ikke kan skru den av, utvikles ved langvarig belastning, en slags hjelpeløshet: «jeg behøver ikke prøve en gang, det nytter ikke hva jeg gjør». Motivasjonen for å anstrenge seg ved vanskelige oppgaver blir dårligere. Hørselskade Kommunikasjonsforstyrrelse Søvnforstyrrelse dba veiet lydnivå 2.2. Indirekte helseffekter av støy Støy kan gi adferdsendring Støy kan gi helseeffekter Støy kan bidra til sykdom Mange ulike negative reaksjoner på støy Kontroll over støyen er viktig Støy påvirker ytelse og motivasjon http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 96 / 149

3. De viktigste støykildene Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge i dag, og står for over 80 prosent av den beregnede støyplagen. Mobilitet er viktig i samfunnet vårt, men gir negative konsekvenser i form av støy. Figuren under viser at veitrafikken bidrar mest til støyplagen i Norge. Fra 1999 til 2011 økte antallet personer som er utsatt for støy fra veitrafikk med rundt 226 000. Antallet som er utsatt for støy fra flytrafikk, industri og annen næringsvirksomhet økte noe, mens færre blir utsatt for jernbanestøy. Beregningene er gjort gjennom den nasjonale støymodellen Statistisk sentralbyrå (SSB) har utviklet i samarbeid med Miljødirektoratet og sektormyndighetene. Støyverdier er beregnet for veitrafikk, industri, luftfart, jernbane, industri og annen næringsvirksomhet. Personer utsatt for støy over 55 db(a) fordelt på kilde i 2011 Totalt 1 394 600 personer Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Veitrafikken er den største kilden til støy i Norge. I 2011 ble rundt 1,2 millioner personer utsatt for trafikkstøy på mer enn 55 dba utenfor boligen sin. Veitrafikken største kilde til støy i Norge Antall 3.1. Støy fra veitrafikk http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 97 / 149

Veitrafikk er vårt største støyproblem. Foto: istockphoto TILSTAND I 2011 var rundt 1,2 million mennesker i Norge utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene, det vi si over 55 dba. Dette er en økning på 226 000 siden 1999. I tillegg er en stor gruppe utsatt for støy på mellom 50 og 55 dba. Den viktigste årsaken til at så mange mennesker er utsatt for støy er at veitrafikken øker, samtidig som flere mennesker bosetter seg i trafikktette og støyutsatte områder. Antall personer utsatt for støy fra veitrafikk i 2011 800000 600000 400000 200000 0 Kartet viser støysoner for alle veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer i året i Stavangerområdet. Støynivået er høyest i de lilla og blå områdene (se Vis forklaring). Du kan navigere i kartet for å undersøke nærmere, eller du kan gå til "Utforsk kart" for å se andre like trafikkerte veier i andre deler av landet. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging. NB: du må zoome langt inn for at støysonene skal vises i kartet. KONSEKVENSER Folkehelseinstituttet har beregnet antall tapte friske leveår som følge av støy fra veitrafikk i Norge. Beregningene viser at: Sterk støyplage og søvnforstyrrelser hvert år utgjør henholdsvis 4 512 og 10 245 tapte friske leveår. Andelen av hjertekarsykdom eller død som kan knyttes til trafikkstøy kan summeres til om lag 198 tapte friske leveår. Les Folkehelseinstituttets rapport om helsebelastning som følge av støy fra veitrafikk (PDF) Støybildet varierer med veitype. Personer som bor eller oppholder seg i nærheten av høytrafikkerte veier vil oppleve støyen som en jevn dur. Den konstante bakgrunnsstøyen kan gi symptomer som tretthet, hodepine og lignende. Når det er kort avstand til veien, er det ofte støytoppene som oppleves mest sjenerende. I byer og i kryss kan kjøremønster gi sjenerende variasjoner når kjøretøyene bremser opp og akselererer. Tungtrafikk gir de høyeste støynivåene, og spesielt om natten virker slik trafikk negativt nær boligområder. På dagtid kan støytopper forstyrre konsentrasjonen og gjøre det anstrengende å føre en samtale. I områder med løsmasser kan tungtrafikk følges av vibrasjoner i bygningene, noe som forsterker plagen. Tungtrafikk bråker mest. Foto: istockphoto.com PÅVIRKNING Ved hastigheter over 30 km/t for personbiler og 50 km/t for tyngre kjøretøy er dekk og veibanestøy de dominerende støykildene. Ved lavere hastigheter er det motorstøy som er den dominerende støykilden. De faktorene som ligger til grunn for beregning av utgangsnivået for støy fra en veistrekning er: antall kjøretøyer pr døgn, målt som årsdøgntrafikk (ÅDT) andelen tunge kjøretøyer av totaltrafikken kjøretøyenes hastighet veiens stigning De faktorene som har betydning for støy fra hver enkelt bil er: motorstørrelse og type skjerming av motorrom dekk, bredde og type kjøretøyets alder veidekke vær og temperatur TILTAK Hvis trafikkmengden halveres gir dette ca. 3 db reduksjon i ekvivalent støy, mens en hastighetsreduksjon på 10 km/t gir en reduksjon på ca. 2 db. En reduksjon i andel tunge kjøretøyer vil gi relativt større effekt. Graden av skjerming og avstand til støykilden er viktige faktorer som er med på å bestemme hvor mye støy som når fram til en bolig. Veitrafikkstøyen avtar med 3 db når avstanden til støykilden dobles. Marktype, vegetasjon og terrengformer gir lokale forskjeller. Når nye veistrekninger eller nye boliger bygges ved eksisterende veistrekninger er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442) blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. 3.2. Støy fra jernbane Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. I 2011 var 76 000 personer utsatt for jernbanestøy på mer enn 55 dba utenfor boligen sin. Jernbanestøyen ble redusert med rundt 15 prosent fra 1999 til 2011. Mange er utsatt for støy fra veitrafikk Støyplagene fra veitrafikken er betydelige Støybildet varierer med veitype Tungtrafikk gir de høyeste støynivåene Dekk /veibanekontakt er hovedkilden til støyen Skjerming og avstandsdemping Skjerming og avstandsdemping Viktig å følge retningslinje for behandling av støy dba veiet lydnivå http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 110 / 149

Mesteparten av støyen fra togtrafikken oppstår ved kontakt mellom hjul og skinne. Foto: istockphoto TILSTAND Fra 1999 til 2006 gikk både person og godstrafikken ned over det meste av landet. Særlig bidro nedgangen i persontrafikken på det sentrale Østlandet til mindre støy fra jernbanen. Etter 2006 har persontrafikken og støyen økt noe. Økt trafikk på strekninger som går gjennom tett befolkede områder har gitt størst utslag. På landsbasis økte antallet støyutsatte med 16 000 fra 2006 til 2011, omtrent halvparten av disse bor i Oslo og Akershus. Flere bosatte nær jernbanenettet bidro også til økningen. Totalt sett har antallet som er utsatt for jernbanestøy gått ned med rundt 14 000 fra 1999 til 2011. Antall personer utsatt for støy fra jernbane i 2011 80000 60000 40000 20000 Kartet viser støy langs jernbanestrekningen Lillestrøm Oslo Lufthavn. Støynivået er høyest i de lilla og blå områdene (se Vis forklaring). Du kan navigere i kartet for å undersøke nærmere, eller du kan gå til "Utforsk kart" for å se andre jernbanestrekninger i Norge med mer enn 30 000 togpasseringer i året. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging. NB: du må zoome langt inn for at støysonene skal vises i kartet. KONSEKVENSER Støy fra vanlige tog oppfattes som mindre plagsom enn tilsvarende lydnivå fra de fleste andre kilder. Noe av grunnen til dette kan være stille perioder mellom togpasseringene. Samtidig kommer ofte togene på faste tider, noe som gir mulighet for tilvenning. Dette kan for eksempel redusere søvnforstyrrelser for enkelte. I områder med løsmasser i grunnen kan vibrasjoner fra togtrafikken medvirke til å forsterke plagene. PÅVIRKNING Den helt dominerende kilden til jernbanestøy er kontakten mellom hjul og skinne. Dersom skinnen var helt stabil og helt flat og hjulet helt rundt, ville det bli svært lite støy. Det kommer også støy fra motor, generator, vifter og bremser på selve toget. Lokalt kan lyd som oppstår fra hjul/skinne når tog kjører i svinger og støy fra skinneskjøter, sporskiftere og broer med mer gi støyproblemer. Diesellokomotiver gir til dels lavfrekvent støy. Graden av skjerming og avstand til støykilden er viktige faktorer som er med på å bestemme hvor mye støy som når fram til en bolig. Jernbanetrafikk på en skinnestrekning er en linjekilde med hensyn til støy over en tidsperiode, og gjennomsnittlig støynivå avtar med 3 db når avstanden til linjekilden dobles. Støy fra hvert enkelt tog er en mellomting mellom punktkilde og linjekilde, avhengig av toglengde og avstand til kilden. Marktype, vegetasjon og terrengformer gir lokale forskjeller. TILTAK 0 Utskiftning av tog til nye og mer stillegående typer har bidratt til å redusere støyen fra jernbanetrafikken. I tillegg kommer sliping av skinnene, som også reduserer støyen. Ved etablering av nye jernbanestrekninger eller nye boliger ved eksisterende jernbanestrekninger er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442), blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. 3.3. Støy fra flytrafikk Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. I 2011 ble nesten 40 000 personer utsatt for flystøy på mer enn 55 dba utenfor boligen sin. Dette er 3000 mer enn i 1999. Jernbanestøyen har gått ned siden 1999 Antall Togstøy minst plagsom støytype Støy fra skinner viktigste kilde Skjerming og avstandsdemping Nye og mer stillegående tog Viktig å følge retningslinje for behandling av støy dba veiet lydnivå http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 124 / 149

Flystøy regnes som en spesielt plagsom støytype. Foto: istockphoto TILSTAND Fra 1999 til 2011 var det samlet sett en økning i flytrafikken, selv om det i noen år har vært en reduksjon ved enkelte lufthavner. Dette gjør at antallet som er utsatt for flystøy også har økt. Antallet øker ved noen flyplasser og går ned ved andre. De fleste støyutsatte boligene ligger ved de store militære flyplassene Rygge og Bodø. Støyen skyldes i hovedsak jagerfly. Stamflyplassene Sola, Flesland, Gardermoen, Værnes, og Tromsø gir også betydelig støy. Småfly og helikoptre bidrar til det samlede problemomfanget. Dette er inkludert i beregningene for hver enkelt flyplass. Antall personer utsatt for støy fra luftfart i 2011 80000 60000 40000 20000 Kartet viser støy ved Oslo Lufthavn Gardermoen. Støynivået er høyest i de lilla og blå områdene (se Vis forklaring). Du kan navigere i kartet for å undersøke nærmere, eller du kan gå til "Utforsk kart " for å se støy ved andre norske sivile flyplasser med mer enn 50 000 flybevegelser i året. Kartet viser støysituasjonen i 2011 og skal ikke brukes i forbindelse med arealplanlegging. NB: du må zoome langt inn for at støysonene skal vises i kartet. KONSEKVENSER Flystøy har en del spesielle egenskaper som gjør den forskjellig fra andre typer trafikkstøy: varigheten av en enkelt støyhendelse er lang, og nivået varierer mye fra gang til gang flytrafikken følger ikke faste baner i samme grad som biler og tog lyden kommer i stor grad ovenfra. Dette gjør at støyutsatte boliger sjelden får noen stille side, og at kravene til fasadeisolasjon er annerledes enn for annen transportstøy flystøyen har høye lydnivåer i frekvenser som hørselen vår er spesielt følsom for Undersøkelser av dose respons forhold viser derfor at flystøy vurderes som mer plagsom enn annen transportstøy ved samme lydnivå. PÅVIRKNING Støy fra flytrafikk stammer i all hovedsak fra flymotorene. De siste tiårene har det blitt investert store summer i utvikling av mer støysvake motorer, blant annet som følge av skjerpede støykrav fra den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, ICAO. Dette arbeidet har gitt gode resultater. Moderne fly støyer betydelig mindre enn tidligere modeller, og noen forbedringer kan ventes også i årene som kommer. Effekten av støyreduksjonene har imidlertid blitt begrenset mange steder siden det parallelt har skjedd en stor trafikkøkning. TILTAK 0 Utskifting til mindre støyende flytyper samt endringer i inn og utflygingsmønster ved enkelte lufthavner har bidratt til å redusere støyen fra flytrafikken. Økt flytrafikk har likevel medført at flere er utsatt for flystøy i dag enn i 1999. Ved etablering av nye flyplasser eller nye boliger ved eksisterende flyplasser er det viktig at Klima og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442), blir fulgt. Hvis kommunene bruker retningslinjen aktivt, vil dette hindre at nye støyproblemer oppstår. 3.4. Støy fra industri og annen næring Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet ja Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) De fleste lyder vi hører er sammensatt av mange forskjellige frekvenser. For å kunne beskrive lydnivået til en slik lyd på en enkel måte, må vi summere nivået i alle frekvensene til ett tall. Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best i området for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For at beskrivelsen av lydnivået skal ta hensyn til dette, brukes et filter; dba veiefilteret. Når dette filteret brukes summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene hvor vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dba. Beregninger for 2011 viser at rundt 47 000 personer er utsatt for støy fra industri og næringsvirksomhet. Rundt 40 000 utsatt for flystøy Antall Flystøy mest plagsomme støytype Flymotorene viktigste kilde til støy fra flytrafikk Mer stillegående fly, endringer i inn og utflygingsmønstre Viktig å følge retningslinje for behandling av støy dba veiet lydnivå http://test.miljostatus.no/tema/stoy/ Side 138 / 149