Fra: www..stordal.kommune.no Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.
Sammendrag Bakgrunn for utredningen: Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE i januar 2003, skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Utredningen skal presenteres for kommunen i et årlig offentlig møte. Hensikten med lokale energiutredninger er ifølge NVE: Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Bidra til å etablere en møteplass for kommunen, områdekonsesjonær og andre lokale energiaktører. Fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommuner og andre lokale energiaktører. Utredningen skal være en støtte for beslutninger og ikke nødvendigvis beskrive konkrete tiltak som skal gjennomføres. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Summen av Bio + fossilt * og elektrisitet er tilnærmet det samme i 1997 og 2006. Dersom rammebetingelsene er de samme kan en anta at prognosen fremover blir som utviklingen de siste åra. * Her er tallgrunnlaget usikkert, se kapittel 3.2. [GWh] 35 30 25 20 15 10 5 Forbruk totalt Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" Her må det presiseres at bruken av energi og hvilke som velges påvirkes av 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] ulike forhold. Her kan nevnes: energipriser, økonomi, befolkningsutvikling, holdninger, strukturelle endringer i lokalt næringsliv, endring i type bebyggelse. I området er det selskaper som tilbyr blant annet: gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter, tekniske styringer, bioenergi, rådgiving i energiøkonomisering og lavenergiboliger. Dette kan påvirke fordelingen mellom - 2 -
energibærere og nivået på det totale energibehovet, forutsetningen er at forbrukerne finner dette gunstig økonomisk og får riktig informasjon. I Stordal kommune er det nå forholdsvis lav vekst i nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Når det gjelder andre alternativer til elektrisitet er dette helt avhengig av rammebetingelsene. Det er i dag aktører som tilbyr gass og gassdistribusjon, varmepumper, enøk tiltak og energiøkonomiske bygg. Når det gjelder mulighetene for ny energitilgang er potensialet beregnet av NVE for småkraftverk til 26 GWh. Da er det ikke tatt hensyn til miljø, eiendomsforhold eller kapasitet i nettet. i tillegg kommer et noe større enhet på 38 GWh, elforbruket i 2004 var 19 GWh. Forslag til videre arbeid og mål: Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. * Her er tallgrunnlaget usikkert, se kapittel 3.2. - 3 -
Innholdsfortegnelse 0. FORORD - 5-1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN - 6-2. INFORMASJON OM KOMMUNEN - 7-3.1. Kort om kommunen - 7-3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM - 9-3.1. Infrastruktur for energi - 9-3.1.1. Elektrisitet - 9-3.1.2 Gass - 12-3.2 Energibruk - 12-3.2.1 Fordeling på energibærere - 13-3.2.2 Fordeling på aktiviteter - 14-3.2.3 Energibruk husholdning - 15-3.2.4 Energibruk næring - 15-3.2.5 Energibruk totalt - 16-3.2.6 Indikator for energibruk i husholdninger - 16-3.3. Utbredelse av vannbåren varme - 17-3.4. Utbredelse av vannbåren varme - 17-3.4. Lokal energitilgang - 18-3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon - 18-3.4.2 Mulig ny energitilgang i kommunen - 18-3.5. Kommunens energibalanse i 2006-19 - 4. FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN - 19-6. FORSLAG TIL VIDERE ARBEID OG MÅL - 21-7. POTENSIALET FOR NYE SMÅKRAFTVERK - 21 - Vedlegg 2 Om aktuelle energiteknologier - 25 - Vedlegg 3 Ordliste med energibegreper - 32 - Vedlegg 4. Kilder. - 32 - - 4 -
0. Forord Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. Ifølge energilovens 5 B 1, plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje- og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 01.01.03. Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal del. Den regionale kalles Kraftsystemutredning og den lokale kalles Lokal energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regional områdebasis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Målet er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: http://www.nve.no - 5 -
1. Beskrivelse av utredningsprosessen Ørskog Energi AS (ØE) er områdekonsesjonær i Stordal kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. For å forebygge mulige misforståelser, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. I 2004 hadde vi et samarbeid med kommunen om utarbeidelsen av den første energiutredningen. I år har vi valgt å kun oppdatere dette arbeidet. Det må bemerkes at vi får alle reguleringsplaner og kommunedelplaner til uttalelse. Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder. Unntak: Dersom det er gitt fjernvarmekonsesjon i et område, kan kommunen gjennom plan- og bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for nye bygg. I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I planlovutvalgets utkast til ny planlov foreslås at kommunene som planmyndighet gis hjemmel til å pålegge bestemte varmeløsninger. Ellers kan nevnes Eldirektivets artikkel 14 som stiller følgende krav:..når det planlegges utvidelse av distribusjonsnettet, skal alternativer til å forsterke elnettet utredes. Herunder skal energieffektiviserende løsninger og desentralisert produksjon vurderes. I området er det etablerte selskaper som tilbyr blant annet Gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter og bioenergi. Tekniske styringer. Rådgiving i energiøkonomisering*. Lavenergiboliger. I 2001 ble Enova etablert av staten for å bidra til å styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Forbrukerne i Stordal betaler årlig inn ca. 200.000 kr pr. år til Enova. Dersom rammebetingelsene er riktige vil en kunne få en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Eventuelle endringer/mangler taes med ved neste oppdatering. Dersom en har innspill til utredningen, kan følgende kontaktes: Alf Knutsen Ørskog Energi AS 70 27 35 00 alf.knutsen@orskog-energi.no - 6 -
2. Informasjon om kommunen 3.1. Kort om kommunen Stordal kommune ligg ved Storfjorden på Sunnmøre og grensar til kommunane Vestnes, Rauma, Ørskog, Norddal, Stranda og Sykkylven. Kommunen ligg om lag 6 mil frå Ålesund, som er næraste by. Stordal er kommunesenteret. Areal på kommunen: 249 km 2 (kilde:www.stordal.kommune.no) - 7 -
Folkemengde 1990-2006. 1 200 Folkemengde 1990-2007 1 000 800 [antall] 600 400 200 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 [år] Befolkningsutvikling Stordal kommune. Kilde: SSB. Som prognose for befolkningsutvikling er brukt SSB prognose for middels nasjonal vekst, se vedlegg 1. Bosetting 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 4 16 14 Andel bosatt i tettbygde strøk. [%] 60 67 76 Kilde: SSB. Boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. 1,5 4,5 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961. 71 68 67 Kilde: SSB. Temperaturnormaler i perioden 1961-1990 Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Stordal 20-0,4-0,1 2,3 4,7 9,5 12,4 13,6 13,5 10,3 7,2 2,4 0,5 6,3 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) Nedbørsnormaler i perioden 1961 1990 Sted h.o.h. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des år Stordal 20 139 112 119 84 56 65 84 94 166 169 165 187 1440 Overøye 398 180 144 162 109 77 78 115 120 216 213 205 241 1860 Kilde: Metrologisk institutt (met.no) - 8 -
3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Infrastruktur for energi 3.1.1. Elektrisitet I Stordal Kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. I tillegg til elektrisitet er også olje og ved energibærere i kommunen, se statistikk vedlegg 1. Distribusjonsnettet for elektrisitet i Stordal kommune blir forsynt fra Giskemo transformatorstasjon. Denne blir forsynt direkte fra sentralnettet fra en 200 m lang 132 kv kabel. I tillegg har Giskemo innmating fra produksjonen fra Tafjord og en 132 kv reserveforsyning fra Sunndalsøra. Leveringssikkerheten må sees som god. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Stordal Kommune. Nettet er generelt bra. Det er ingen kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet pr. 2003. Investeringene med dagens prognose frem til 2015 vil bestå hovedsakelig av reinvesteringer og nye nettstasjoner med korte kabel/linje forbindelser for å dekke nyetableringer. Kartet som viser utbredelsen av høyspent distribusjonsnettet i kommunen. - 9 -
Statistikk for distribusjonsnettet i Stordal kommune pr. 31.12.05: Nettstasjoner [antall] 50 Nettstasjoner ytelse [MVA] 13 Høyspent luftlinje distribusjonsnett [km] 27 Høyspent kabel distribusjonsnett [km] 13 Lavspent kabel distribusjon [km] 42 Lavspent luftlinje distribusjon [km] 82 Sluttkunder distribusjon [antall] 802 Figur viser en gjennomsnittlig aldersfordelings for fordelingstransformatorer i Norge (55 % av den totale installerte ytelse i Norge er med). Kilde NVE. Konkrete data for Stordal kommune for fordelingstransformatorer, kabler og linjer vil komme i en senere utredning. En slik fremstilling kan gi et bilde av hvordan reinvesteringsbehovet vil være i fremtiden. 0.050 Leveringssikkerhet til sluttbruker (gjennomsnitt 2001-2006) Kun avbrudd over 3 minutter er med Ikke levert energi / levert energi [%] 0.045 0.040 0.035 0.030 0.025 0.020 0.015 0.010 0.005 0.000 Istad Nett AS Nesset Kraft AS Norddal Elverk AS Nordmøre Energiverk AS Nordvest Nett AS Rauma Energi AS Sandøy Energi AS Stranda Energiverk AS Sunndal Energi KF Svorka Energiverk AS Sykkylven Energi AS Tafjord Kraftnett AS Tussa Nett AS Ørskog Energi AS Tabell Leveringssikkerhet til sluttbruker (gjennomsnitt 2001-2006), kun avbrudd over 3 minutter er med. Kilde NVE - 10 -
ILE i promille av levert energi Figur 6 Figur 28 viser den totale mengde ILE i promille av levert energi fordelt fylkesvis. Av figuren fremgår at gjennomsnittlige ILE i 2006 (blå) er lavere enn gjennomsnitt for 1996-2005, men litt høyere enn i 2005. Aust Agder: Årsaken til den store økningen i ILE fra 2005 til 2006 skyldes det kraftige snøstormen i januar-februar 2006. Nordland og Troms: Årsaken til den store økningen i ILE i er utfall som følge av BFK 420 kv-nettet under stormen Narve i januar 2006, som nettselskap nord for Ofoten ble berørt av. [16] ILE i % av levert energi for Norge 0.050 0.045 0.040 0.035 [%] 0.030 0.025 0.020 ILE totalt Ikke varslet Varslet 0.015 0.010 0.005 0.000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur som viser utviklingen av leveringsikkerhet i Norge fra 1996 til 2006. For fullstendige rapporter for leveringssikkerheten, se www.nve.no. - 11 -
3.1.2 Gass Det er ingen gassdistribusjon i Stordal kommune. I dag er det selskaper i området som tilbyr både gass og gassdistribusjon. 3.2 Energibruk Energiforbruk av fossile brensel, avfall og biobrensel (blir heretter beskrevet som bio + fossilt ) benyttet til stasjonær forbrenning i kommunene er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB). Fordi tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, vil kommunetallene som regel være mer usikre enn disse. Årsaken er at det i utgangspunktet foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen. Kvaliteten på dataene er derfor varierende og noe usikker, men SSB har vurdert den til å være tilstrekkelig god til at den kan offentliggjøres. Publiserte tall er fra 1991, 1995, 2000, 2001 og 2003. For å lage kurver for energibruken for alle årene mellom 1995 til 2004, er det brukt trendlinjer. Statistikk for det totale forbruket av elektrisitet fra 1997 2006 er fra den årlige NVE-rapporteringen og egen utarbeidet statistikk. Kvaliteten på det totale energiforbruket er godt. Statistikk for totalt energiforbruk og kundegrupper var før 2003 kun utført for hele konsesjonsområdet og ikke kommunedelt. De everk som omfatter flere kommuner har dermed ikke fullstendig statistikk. Fordelingen mellom husholdning og primærnæringer (jordbruk) er ikke riktig, dette på grunn av at dette blir målt med en måler og kommer under gruppen hushold. De energidata som er temperaturavhengig er temperaturkorrigert i forhold til et normalår. Temperaturdataene er innhentet fra Meteorologisk institutt. For å temperaturkorrigere anvendes såkalte graddagstall. Slik kan man sammenligne energibruken fra et år til et annet, og eventuelle avvik vil da ikke skyldes temperaturforskjeller. Det må bemerkes at det er noe usikkerhet i denne temperaturkorrigeringen, den tar blant annet ikke hensyn til vind og solinnstråling. I tillegg er også noe usikkerhet i hvor stor andel av energien som er temperaturavhengig. - 12 -
3.2.1 Fordeling på energibærere Fordeling på energibærere 100 % Elektrisitet 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. 10 % 0 % 1995 2000 2002 2003 [år] Diagram viser fordeling på energibærere* for de åra vi har data fra SSB etter 1997. Fordeling stasjonært energiforbruk 35 30 25 [GWh] 20 15 10 "Bio + fossilt" Elektrisitet 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] Diagram viser fordeling på elektrisitet og Bio + fossilt *. * Her er tallgrunnlaget usikkert, se kapittel 3.2. - 13 -
Stasjonert energiforbruk pr. innbygger 30 000 25 000 20 000 [kwh] 15 000 10 000 Elektrisitet "Bio + fossilt" "Sum" 5 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] Diagram utviklingen av energiforbruk pr. innbygger. Gjennomsnittlig endring pr. år pr innbygger: elektrisitet 0 %, Bio + fossilt 4 %, totalt 1 %. 3.2.2 Fordeling på aktiviteter Energifordeling fordelt på brukergrupper 35.0 30.0 25.0 [GWh] 20.0 15.0 10.0 Primærnæringer Offentlig tjenesteyting Husholdninger Privat tjenesteyting Industri 5.0 0.0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] Diagram viser det totale energiforbruket fordelt på brukergrupper. Gjennomsnittlig endring pr. år: Primærnæringer: 1 %, industri: -1 %, privat tjenesteyting: - 0 %, husholdning: 0 %, offentlig tjenesteyting: 1 %, totalt 0. - 14 -
3.2.3 Energibruk husholdning Forbruk husholdning 14 12 10 [GWh] 8 6 4 Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" 2 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] Diagram viser forbruksutvikling siste 10 år, Gjennomsnittlig endring pr. år: fossilt + bio * 5 %, elektrisitet -1, totalt 0 %. 3.2.4 Energibruk næring Forbruk næring 18 16 14 12 [GWh] 10 8 6 4 Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" 2 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] Diagram viser forbruksutvikling siste 10 år, Gjennomsnittlig endring pr. år: fossilt + bio * 1 %, elektrisitet -1 %, totalt -1 %. - 15 -
3.2.5 Energibruk totalt Forbruk totalt 35 30 25 [GWh] 20 15 10 Sum forbruk Elektrisitet "Fossilt + bio" 5 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] Diagram viser forbruksutvikling siste 10 år, gjennomsnittlig endring pr. år: fossilt + bio 3 %, elektrisitet -1, totalt 0 %. 3.2.6 Indikator for energibruk i husholdninger Diagram viser gjennomsnitt energiforbruk pr innbygger til husholdning i Stordal i forhold til landsgjennomsnittet. Kilde for landsgjennomsnitt SSB. Energiforbruk til husholdning pr. innbygger Forbruk pr innbygger i kommunen vs. Norge 14 000 12 000 10 000 [kwh/innbygger] 8 000 6 000 4 000 Sum Norge Sum kommune El. i kommunen El. Norge "Bio + fossilt" i kommunen "Bio + fossilt" Norge 2 000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 [år] Gjennomsnittforbruket til husholdning (1997 2006) pr. innbygger er: Elektrisitet 115 % av landsgjennomsnittet. Bio + fossilt d.v.s. hovedsakelig ved: 138 % av landsgjennomsnittet. Sum energiforbruk er 120 av landsgjennomsnittet - 16 -
Fordeling av elektrisitet i husholdningene 2 % 7 % 8 % 3 % 4 % 11 % 41 % Oppvarming Vannvarming Belysning Steking/koking Vasking Kjøling Tørking Annet utstyr 24 % Diagram viser fordeling en av elektrisitet i husholdningene, dette er en gjennomsnittsbetraktning for Norge, kilde SSB. 3.3. Utbredelse av vannbåren varme 3.4. Utbredelse av vannbåren varme Å kartlegge omfanget av vannbåren varme kan være interessant med hensyn til bruk av ulike energikilder og eventuell utbygging av fjernvarme. Tabellen viser oppvarmingssystemer for boligbebyggelsen: Boliger etter system for oppvarming, 2001 Boliger Ett system, elektriske ovner/varmekabler eller lignende 45 Ett system, radiator eller vannbåren varme i gulv 1 Ett system, ovn for fast brensel 12 Ett system, ovn for flytende brensel 0 Ett system, annet 0 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast brensel 256 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for flytende brensel 10 To eller flere systemer, elektriske ovner/varmekabler samt ovner for fast og flytende brensel 37 To eller flere systemer, radiatorer eller vannbåren varme i gulv og et eller flere andre systemer 21 To eller flere systemer, andre kombinasjoner 48 SUM 430 Totalt antall boliger med vannbåren varme 22 Antall boliger med vannbåren varme i prosent av det totale antallet 5 % Andel som har alternativ til elektrisk oppvarming 90 % Fra Folke- og boligtellingen 2001 (SSB) Utbredelsen av vannbåren varme i boligene er 5 % av det totale antallet. Det er 90 % som har alternativer til elektrisk oppvarming. - 17 -
For andre typer bygninger finnes ikke en tilsvarende kartlegging. En kan få et visst inntrykk av volumet av uprioritert overføring. Kommune fordelt kjelforbruk finnes kun for 2003, da var levert elektrisitet til kjeler 1,1 GWh, dette utgjør ca 6 % av elektrisitetsforbruket. 3.4. Lokal energitilgang 3.4.1. Eksisterende elektrisitetsproduksjon Gj. årsproduksjon [GWh/år] SUM 0 0 3.4.2 Mulig ny energitilgang i kommunen Småkraft: Potensial for småkraft er 26 GWh, elforbruket i 2004 var 19 GWh, se kapittel. 7. Vindkraft: Her er det antakelig dårlige forutsetninger. Varmepumper: Varmepumper luft til luft, området har milde vintrer, se temperaturnormaler i perioden 1961 1990 i kapittel 2, og har dermed gode forhold for varmepumper. Varmpumper sjøvann til vann, området bør ha gode forhold. Lavtempererte varmekilder: grunnvann og begrunn kan være aktuelle varmekilder for varmepumper, dette er ikke kartlagt. Biobrensel: Når det gjelder potensiale av biomasse i kommunen finnes det ingen kartlegging. For hele fylket er det utført en utredning Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal. Her beregnes potensiale av biomasse til produksjon av biobrensel ca. 1.500 GWh. Av dette potensialet kan 540 GWh komme fra skogbruket, 250 GWh fra jordbruket, 215 GWh fra tre bearbeidende industri og 295 GWh frå avfall og rivingsvirke. Av dette er om lag 500 GWh i bruk i dag. Potensialet for økt bioenergiproduksjon ligg derfor i størrelsesorden 1.000 GWh. Fordeles dette ut på forbrukerne i fylket blir det 4.000 kwh pr. innbygger. For Stordal kommune utgjør dette 4 GWh. Spillvarme fra industrien. Det er ingen bedrifter i området som har større utslipp av spillvarme. Gass som alternativ til mineralolje: økt bruk av gass kan være et alternativ til mineralolje og siden kommunen ligger langs kysten bør LNG være aktuell. Det er også etablert et gassdistribusjons firma i området. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens mineralolje forbruk. Gass som alternativ til elektrisitet. Det kan også være aktuelt at gass kan erstatte elektrisitet til oppvarming. Dersom rammebetingelsene blir riktige vil LNG kunne ta over for en andel av dagens elektrisitetsforbruk til oppvarming. - 18 -
3.5. Kommunens energibalanse i 2006 I dag blir alt importert 4. Forventet utvikling av energibruk i kommunen Forutsetningene for alle prognosene er befolkningsprognosen fra SSB for middels nasjonal vekst, se vedlegg. Her må det presiseres at bruken av energi og hvilke som velges påvirkes av ulike forhold. Her kan nevnes: energipriser, økonomi, befolkningsutvikling, holdninger, strukturelle endringer i lokalt næringsliv, endring i type bebyggelse. I området er det selskaper som tilbyr blant annet: gass og gassdistribusjon, petroleumsprodukter, tekniske styringer, bioenergi, rådgiving i energiøkonomisering og lavenergiboliger. Dette kan påvirke fordelingen mellom energibærere og nivået på det totale energibehovet, forutsetningen er at forbrukerne finner dette gunstig økonomisk og får riktig informasjon. Vi lager her en prognose som viser utviklingen dersom dagens utvikling de 10 siste år fortsetter og et Enøk alternativ. Enøk alternativet er dersom 2,5 % av forbrukerne pr. år reduserer sitt energibehov til oppvarming med 30 %. Nivå- og prisbildet mellom de ulike energiformer vil forandres, men i hvilke retning har vi ingen forutsetning for å vurdere. Prognose for stasjonært forbruk 30 25 20 [GWh] 15 10 "Bio + fossilt" Elektrisitet 5 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 [år] Diagram viser prognose dersom dagens tendens de siste 10 år fortsetter. Endringen pr. år er: elektrisitet -1 %, bio + fossilt 3 %, sum 1 %. - 19 -
"Enøk prognose" 30 25 20 [GWh] 15 10 "Dagens tendens" "Enøk prognsoe" 5 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 [år] Diagrammet viser dagens tendens som er dersom dagens tendens i energiforbruk fortsetter, i Enøk prognose reduserer 2,5 % av forbrukerne pr. år sitt energibehov til oppvarming med 30 %. Enøk prognosen reduserer den årlige energiveksten fra 1,0 % pr. år til 0,6 % pr. år. 5. Alternative løsninger for energiforsyning I Stordal kommune er det nå forholdsvis lav vekst i nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i vesentlig grad peker seg ut for nærmere utredning. Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Stordal kommune. Det er ingen områder i hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Når det gjelder andre alternativer til elektrisitet er dette helt avhengig av rammebetingelsene. Det er i dag aktører som tilbyr gass og gassdistribusjon, varmepumper, enøk tiltak og energiøkonomiske bygg. - 20 -
6. Forslag til videre arbeid og mål I kommunen er det lav vekst av nyetablering av industri og boligbygging. På bakgrunn av dette er det ingen områder som i dag peker seg ut for nærmere utredning med hensyn til alternativ varmeløsning. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Det kan være potensial for 7 små kraftverk i kommunen, med en samlet produksjon på ca. 26 GWh. I tillegg kommer et noe større enhet på 38 GWh. Ved nyetableringer og større rehabiliteringer bør alternative varmeløsninger utredes. Fortsatt satsing på energiøkonomisering i kommunen sine bygninger. Leveringssikkerheten i elektrisitetsnettet skal i gjennomsnitt være bedre enn fylkesgjennomsnittet. Tilgangen på energi og energiforsyning skal ikke være begrensende på bosetting og næringsutvikling. 7. Potensialet for nye småkraftverk For Norge: Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk* under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. For Møre og Romsdal kan det være potensial for 3,4 TWh. Da er det ikke tatt hensyn til miljø, eiendomsforhold eller kapasitet i nettet*. For ytterligere i opplysninger se: www.nve.no. Samlet Plan 1000-50-999 kw under 1000-9999 kw 50-999 kw mellom 1000-9999 kw SUM potensial 9999 kw 3 kr under 3 kr 3-5 kr mellom 3-5 kr Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Stordal 1 3,5 10,6 4 3,2 12,9 0 0,0 0,0 2 0,6 2,5 0 0,0 0,0 7 7,3 26,1 Teoretisk potensial for småkraftverk* er 29 GWh, i tillegg kommer et noe større enhet på 38 GWh, elforbruket i 2004 var 19 GWh. * Under betegnelsen små kraft kommer: Mikrokraftverk: - 100 kw Minikraftverk: 100 kw - 1000 kw Småkraftverk: 1000 kw - 10 000 kw - 21 -
Kart som viser plasseringen av de kartlagte småkraftverkene*. - 22 -
Vedlegg 1. Tabeller med statistikk 1526 Stordal Sum Industri, bergverk Privat tjenesteyting Primærnæringer Husholdninger Offentlig tjenesteyting Produksjon fjernvarme 1991 2003 2002 2000 1995 [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] I alt 8 6 0 0 2 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 6 5 0-1 - - Gass 0 0 - - 0 - - Bensin, parafin 0-0 - 0 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 2 1 0-0 0 - Tungolje, spillolje 0-0 - - 0 - Avfall 0 - - - - - - I alt 5 1 1 0 2 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut. 2-0 - 2 - - Gass 0-0 - 0 - - Bensin, parafin 0-0 0 0 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 2 1 1 0 0 0 - Tungolje, spillolje 0-0 - - - - Avfall 0 - - - - - - I alt 5 2 0 0 3 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut 4 1 0-3 - - Gass 0 0 0-0 - - Bensin, parafin 0-0 0 0 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 1 0 0 0 0 0 - Tungolje, spillolje 0 - - - - - - Avfall 0 - - - - - - I alt 10 6 0 0 4 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut 8 5 0-3 - - Gass 0-0 - 0 - - Bensin, parafin 0-0 0 0 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 2 1 0 0 0 0 - Tungolje, spillolje 0-0 - - - - Avfall 0 - - - - - - I alt 5 1 0 0 4 0 - Kull, kullkoks, petrolkoks 0 - - - - - - Ved, treavfall, avlut 3-0 - 3 - - Gass 0-0 - 0 - - Bensin, parafin 0-0 0 0 0 - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdest 2 1 0 0 0 0 - Tungolje, spillolje 0-0 - - - - Avfall 0 - - - - - - Elektrisitet temperaturkorrigert Industri Handel og tjenester Jordbruk Husholdning Hytter og fri. hus Offentlig Tref. og kraf.ind. SUM el. [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] [GWh] 1997 6.7 1.8 0.5 8.4 1.2 1.5 0.0 19.9 1998 6.6 1.8 0.5 8.4 1.2 1.4 0.0 19.9 1999 6.5 1.8 0.4 8.2 1.1 1.4 0.0 19.4 2000 6.7 1.9 0.5 8.5 1.2 1.5 0.0 20.2 2001 6.7 1.9 0.5 8.5 1.2 1.5 0.0 20.2 2002 6.3 1.7 0.4 8.0 1.1 1.4 0.0 18.9 2003 5.5 1.5 0.4 7.0 1.0 1.2 0.0 16.5 2004 7.0 1.8 0.3 7.0 0.8 2.0 0.0 18.9 2005 5.7 1.8 0.4 7.8 0.8 1.2 0.0 17.7 2006 5.0 2.5 0.4 7.2 1.0 1.9 0.0 18.0-23 -
Virkelig utvikling Prognose SSB BEFOLKNINGSUTVIKLING STORDAL 1526 Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Lav mobilitet Høy mobilitet Ingen flytting [år] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] [antall] [%] 1990 1 028 1 028 1 028 1 028 1 028 1 028 1991 1 025-0.3 1 025-0.3 1 025-0.3 1 025-0.3 1 025-0.3 1 025-0.3 1992 1 027 0.2 1 027 0.2 1 027 0.2 1 027 0.2 1 027 0.2 1 027 0.2 1993 1 029 0.2 1 029 0.2 1 029 0.2 1 029 0.2 1 029 0.2 1 029 0.2 1994 1 021-0.8 1 021-0.8 1 021-0.8 1 021-0.8 1 021-0.8 1 021-0.8 1995 1 057 3.5 1 057 3.5 1 057 3.5 1 057 3.5 1 057 3.5 1 057 3.5 1996 1 064 0.7 1 064 0.7 1 064 0.7 1 064 0.7 1 064 0.7 1 064 0.7 1997 1 084 1.9 1 084 1.9 1 084 1.9 1 084 1.9 1 084 1.9 1 084 1.9 1998 1 092 0.7 1 092 0.7 1 092 0.7 1 092 0.7 1 092 0.7 1 092 0.7 1999 1 064-2.6 1 064-2.6 1 064-2.6 1 064-2.6 1 064-2.6 1 064-2.6 2000 1 052-1.1 1 052-1.1 1 052-1.1 1 052-1.1 1 052-1.1 1 052-1.1 2001 1 070 1.7 1 070 1.7 1 070 1.7 1 070 1.7 1 070 1.7 1 070 1.7 2002 1 024-4.3 1 024-4.3 1 024-4.3 1 024-4.3 1 024-4.3 1 024-4.3 2003 994-2.9 994-2.9 994-2.9 994-2.9 994-2.9 994-2.9 2004 966-2.8 966-2.8 966-2.8 966-2.8 966-2.8 966-2.8 2005 1 007 4.2 1 007 4.2 1 007 4.2 1 007 4.2 1 007 4.2 1 007 4.2 2006 996-1.1 996-1.1 996-1.1 996-1.1 996-1.1 996-1.1 2007 984-1.2 984-1.2 984-1.2 984-1.2 984-1.2 984-1.2 2008 980-0.4 982-0.2 984 0.0 990 0.6 974-1.0 984 0.0 2009 977-0.4 980-0.2 983 0.0 996 0.6 965-1.0 984 0.0 2010 973-0.4 978-0.2 983 0.0 1 001 0.6 955-1.0 983 0.0 2011 970-0.3 978 0.0 988 0.5 1 006 0.4 950-0.5 985 0.2 2012 966-0.3 978 0.0 993 0.5 1 010 0.4 945-0.5 987 0.2 2013 963-0.3 978 0.0 998 0.5 1 014 0.4 940-0.5 989 0.2 2014 960-0.3 977 0.0 1 003 0.5 1 019 0.4 935-0.5 991 0.2 2015 957-0.3 977 0.0 1 008 0.5 1 023 0.4 930-0.5 993 0.2 2016 956 0.0 977 0.0 1 011 0.3 1 029 0.6 926-0.4 997 0.4 2017 956 0.0 977 0.0 1 014 0.3 1 034 0.6 923-0.4 1 000 0.4 2018 955 0.0 977 0.0 1 017 0.3 1 040 0.6 919-0.4 1 004 0.4 2019 955 0.0 976 0.0 1 020 0.3 1 046 0.6 916-0.4 1 008 0.4 2020 955 0.0 976 0.0 1 023 0.3 1 052 0.6 912-0.4 1 012 0.4-24 -
Vedlegg 2 Om aktuelle energiteknologier Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og er mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan være en miljøbelastning i nærmiljøet. Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. - 25 -
Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur 4 Prinsipp for varmepumpe. Figur 4 viser prinsippet for varmepumpen. Varmepumpen fungerer best ved at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (til mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket og som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drifts- og vedlikeholdskostnader. - 26 -
Petroleumsprodukter Fordeler: Et alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Representerer en lokal forurensning. Ikke fornybar energikilde. En miljømessig belastning (CO 2 og andre stoffer). Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Stopp i varmeleveransen ved brudd i produksjonen hos industrien. Ved lange overføringsavstander er det ikke lønnsomt. Studier (1) angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. - 27 -
Solenergi Utnyttelse av varmen fra sola til: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur 5. Solcellepaneler Fordeler: o En evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder er ikke lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. 1 MJ (= 0,28 kwh) frigjort energi fra gass gir 58 gram CO 2, mens like mye energi fra olje gir 78 gram CO 2. Forbrenning av gass ved høy temperatur gir også dannelse av NO x, mens utslipp av andre forurensende stoffer er neglisjerbare. Forbrenning av naturgass må derfor kunne karakteriseres som mer miljøvennlig enn forbrenning av andre fossile energibærere. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Mer miljøvennlig enn forbrenning av andre fossile energibærere. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomi avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. - 28 -
Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn elektrisitet i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Tar vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å endre holdningen til bruk av elektrisitet, kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette spesielt også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak, som for eksempel: o Reduksjon av innetemperatur i bygninger. o Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. o Bygge om bygninger til energieffektive løsninger. o Reduksjon av temperatur på varmtvann. o Bruk av lavenergipærer. o Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning (1) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. - 29 -
Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i samme komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: o Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: o Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Lavenergiboliger Fakta: Behovet for kjøpt energi er typisk 15.000 30.000 kwh per boenhet (leilighet rekkehus - enebolig) per år. U-verdi basert på dagens standard - norske byggeforskrifter - er : Vegger: 0.12 W/m 2 K (200 mm isolert stenderverk.) Gulv, Tak: 0.15 W/m 2 K (275 mm isolert skråtak.) Vinduer: 1.60 W/m 2 K (To lag glass, LE belegg og treramme.) Fordeling av energibruk (kwh) i typiske boligenheter: 55% går til rom oppvarming (9.000 12.000 kwh per år). 25% varmtvann, dusj- og vaskevann (3.000 4.000 kwh per år). 20% elektrisk lys og husholdningsutstyr (3.000 4.000 kwh per år). Sum 100% (15.000 20.000 kwh eller 150 200 kwh/m 2 /år. Eneboliger mer). Det bygges nå boliger med halvert energibehov hvor alle merkostnader dekkes ved krympet energiregning. Det er fullt mulig å bygge boliger hvor kravet til energi reduseres til en tredjedel av dagens boliger. Men behovet for bruksvannoppvarming og strøm til utstyr kan ikke reduseres tilsvarende, derfor endrer fordelingen av behovet for tilført (kjøpt) energi seg dramatisk. Det er dette vi betegner som passivhus og blir slik: 15-20% av energibehovet romoppvarming (1.500 kwh eller 15 kwh/m 2 per år). 60% varmtvann, dusj- og vaskevann (4000 kwh eller 40 kwh/m 2 per år). 15-20% elektrisk lys og husholdningsutstyr (1.500 kwh eller 15 kwh/m 2 per år). Sum 100 % (7.000 kwh eller 70 kwh/m 2 /år). Eneboliger mer). U-verdi er da f.eks. : Vegger: 0.10 Gulv, Tak: 0.08 0.10 Vinduer: 0.75 0.95, Ytterdører: 0.80 Noen velger å gå lenger. Definisjoner : Passivhus er hus som totalt bruker bare 15 kwh/m 2 /år til rom oppvarming alene. Lavenergiboliger definerer vi som boliger som ligger under 100 kwh/m 2 /år totalt. Det er relativt enkelt å komme ned i 150 kwh/m 2 /år i nye bygg. Men det kreves omfattende tiltak for å komme ned i 50 kwh/m 2 /år i nye boliger. Det må påregnes betydelige tiltak for å nå 115 kwh/m 2 /år i eksisterende boliger. - 30 -
Kilde: www.enova.no, Verken ENOVA eller andre involverte påtar seg noen form for ansvar for konsekvensene av de informasjoner og råd som er gitt på dette nettstedet. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes, må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. - 31 -
Vedlegg 3 Ordliste med energibegreper Bioenergi, Utnytting av organisk materiale til energiproduksjon. Effekt, Energi eller utført arbeid per tidsenhet. Energi, Evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kwh). 1 kwh=1000 watt brukt i en time. Energibærer, Energi som har fått en slik form at den egner seg for distribusjon og bruk hos forbruker. Eks. elektrisitet, gass, fyringsolje, bensin. Energiloven, Lov av 1991 som har innført et skille mellom konkurranseutsatt virksomhet som produksjon og salg og monopolvirksomhet som distribusjon. Hensikten med loven er å gi alle forbrukere valgfrihet når det gjelder leverandør av kraft til markedsbestemte priser, og sikre at kraftprodusentene ikke spiller en aktiv rolle i fastsettelse av kraftprisen. Energiøkonomisering (ENØK). Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk rasjonell håndtering av energi ved såvel utvinning som utforming, transport og bruk. Fossile brensler, Kull, olje og gass. Høyspenning, Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm. Konsesjon, Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag, gass- vindkraft og kraftledninger. Kraft, Elektrisk energi og/eller elektrisk effekt. Brukes når en ikke behøver å skille mellom energi og effekt. Kraftintensiv industri, Omfatter industri som produserer kjemiske råvarer, jern, stål, ferrolegeringer og ikke jernholdige metaller. Kraftverk. Anlegg for produksjon av elektrisk energi. Lavspenning. Elektrisk spenning opp til 250 V for vekselstrøm og 500 V for likestrøm. Leveringssikkerhet. Et uttrykk for et produksjonssystems evne til å dekke et definert kraftbehov. TWh, GWh, kwh. 1 TerraWatt-time (TWh)= 1.000 GigaWatt-timer (GWh)= en milliard KiloWatt-timer. 1 TWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket av elektrisk kraft for 50 000 husstander. Enhet for effekt: 1 W (watt) = 1 Nm/s (newtonmeter/sekund) Enhet for energi: 1 J (joule) = 1 Nm Enhet for elektrisk energi: 1 kwh = 3,6 10 6 J Energiinnhold i noen viktige energibærere: Kull 28,1 MJ/kg Ved 16,8 MJ/kg Bensin 43,9 MJ/kg Lett fyringsolje 43,1 MJ/kg Tungolje 40,6 MJ/kg Råolje 36,0 GJ/Sm 3 Naturgass 40,4 MJ/Sm 3 Vedlegg 4. Kilder. - 32 -
1. Varmestudien 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser. (www.ssb.no) 3. Veileder for lokale energiutredninger, NVE 4. Innlegg ENOVA konferansen, Eli Arnstad 5. Plan- og bygningsloven 6. Plan- og bygningsloven, utkast og høring. 7. Varmepumper for oppvarming og klimaavkjøing av bygninger, Sintef, Stene 1998. 8. Temehefte Varmekilder for varmepumper, Sintef, Stene 2000. 9. Stortingsmelding 37, 2001, Om kraftbalansen og tørrår 10. Nye fornybare energikilder, Norsk forskningsråd, NVE 2001 11. Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser, Finansdepartementet 2000. 12. Energi i kommunene, NVE 2000. 13. Planbok, Sintef 14. Mal fra REN (Rasjonal Elektrisk Nettvirksomhet) 2006. 15. Statistikk over avbrudd i leveringen av elektrisk energi til sluttbrukere i Norge, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE 6-2004) 16. Strategiplan for produksjon og bruk av bioenergi i Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Fylkeskommune 2001). - 33 -