Evaluering av krisehåndteringen etter skredet i Sørum Beredskapsstaben

Evaluering av krisehåndteringen etter skredet i Sørum 10.11.16 Beredskapsstaben

Innhold Innledning... 3 Metode og prosess... 5 Prosjektorganisering... 5 Mandat... 5 Arbeidsmetode... 6 Sørum kommunes håndtering av hendelsen... 7 Beredskapsforberedelser... 8 Øvelser... 8 Tilsyn... 8 Analyser... 8 Beredskapsplaner... 8 Konklusjon... 8 Rednings- og leteaksjonen... 9 Kommunens samarbeid med andre... 9 Samvirke og ansvarsfordeling... 9 Kommunikasjon og informasjonsdeling... 9 Rutiner for loggføring og situasjonsrapportering... 10 Rolleforståelse innad i kriseledelsen... 10 Ivaretagelse og psykososial oppfølging av pårørende, evakuerte og egne ansatte... 10 Konklusjon... 11 Refleksjoner og læringspunkter... 12 Forslag til oppfølgingspunkter... 14 Referanser... 15 Vedlegg... 16 Foto: Christian Wangberg 2

Innledning Klokken 15.45 torsdag 10. november 2016 fikk Øst politidistrikt/romerike en nødtelefon om et kvikkleireskred ved Asakveien i Sørum. Løsneområdet for skredet var cirka 200 x 150 meter, og leirmassene beveget seg mer enn én kilometer nedover jordene, over en vei og langs en bekk. Norges Geotekniske Institutt (NGI) beregnet 140.000 kubikk med skredutløste masser. 1 Det ble raskt klart at seks personer hadde oppholdt seg i området da skredet gikk, og tre av dem var savnet. De tre andre var lettere skadd, og én av de tre ble sendt på sykehus. Redningsaksjonen startet umiddelbart. Alle nødetatene var på stedet under ledelse av innsatsleder fra Øst politidistrikt. Politiet satte stab på politihuset i Lillestrøm, Sørum kommune satte sin kriseledelse på rådhuset og lensmannen i Sørum var til stede hos kommunes kriseledelse som liaison fra politiet. Statens vegvesen(svv) og Norges vassdrags- og energidirektorat(nve) satte også stab i sine respektive lokaler. Søkeforholdene i skredområdet var svært vanskelige. Kvikkleiremassene var veldig ustabile og det ble ikke ansett som forsvarlig for letemannskaper å gå i området før geologer og geoteknikere hadde gitt en faglig vurdering av sikkerheten. Søket foregikk derfor fra luften med helikopter. Sivilforsvaret ble anmodet om å stille med telt, lys og varme for å serve innsatspersonell Sivilforsvarets lysutstyr var ikke egnet for lyssetting av skredområdet. Geologene mente at sannsynligheten for å kunne starte søket på bakken den natten var liten, og på kvelden torsdag 10. november ble søket etter savnende avløst av søk etter antatt omkomne. Geologene gjorde det også etter hvert klart at søket måtte forventes å ta lang tid og være ressurskrevende. Skredet skylte store leirmasser over Fylkesvei 256. Massene sperret veien fullstendig, og den ble raskt stengt av Staten vegvesen. Veien kunne ikke åpnes igjen før hele skredområdet ble ansett som trygt. Skredet stoppet like før det tok med seg et bolighus rett øst for skredgropa. Husets beboere ble evakuert samme kveld og tatt hånd om av Sørum kommunes kriseteam. I nærheten av skredområdet ligger også en aktivitetspark, en konferansegård og et massedeponi. Spesielt massedeponiet preget dekningen av hendelsen i media, da en ingeniør uttalte til avisen at han gjentatte ganger i løpet av de siste to årene hadde advart Sørum kommune om mulighetene for et ras i området. Han mente at deponiet samlet opp vann i massene som gjorde området ustabilt. Denne uttalelsen kom før NVE konkluderte med at skredet var et kvikkleireskred. Sørum kommune sørget for vakthold rundt området etter at politiets søk etter overlevende var gått over til søk etter antatt omkomne. Det ble diskutert i flere omganger hvem som var ansvarlig for vaktholdet rundt skredområdet. Politiet, Sørum kommune, Røde Kors og Sivilforsvaret hadde alle perioder med vakthold ved skredområdet, uten at det ble enighet om hvem som i utgangspunktet hadde ansvaret. I dagene som fulgte fortsatte politiet søket etter de tre litauiske statsborgerne som hadde blitt tatt av skredet. En frostskorpe som dannet seg på massene muliggjorde søk med hund og med maskiner i enkelte deler av skredet, men store nedbørsmengder senere gjorde at søket måtte stoppes midlertidig mens drenering pågikk og massene stabiliserte seg. Politiet, Sørum kommune, NVE, SVV og Fylkesmannen i Oslo og Akershus holdt i denne perioden jevnlige samordningsmøter, slik 1 Evalueringsrapport skredområde, 2017, NGI 3

at alle involverte aktører hadde et felles situasjonsbilde, og slik at de sammen kunne diskutere videre håndtering, fremdrift, ansvar og oppfølging. Etter nesten fire uker, 6. desember 2016, ble én person funnet omkommet i skredmassene. Han ble funnet i nærheten av der han sist ble observert av de overlevende mens de løp fra skredmassene. Kort tid etter, 19. desember 2016, besluttet politiet en foreløpig stans i søksarbeidet etter å ha gjennomsøkt de områdene hvor de anså det som sannsynlig at de savnede kunne være, og som det var forsvarlig og mulig å søke i. I pressemeldingen som Øst politidistrikt/romerike sendte ut, skrev de at det var andre områder det var aktuelt å søke i, men at disse var utilgjengelige på nåværende tidspunkt av sikkerhetsmessige årsaker. Ny vurdering av gjenopptak av søket skulle gjøres våren 2017. 23. juni 2017 kunngjorde politiet at de hadde besluttet å avslutte søket etter de to siste omkommende litauerne. De hadde foretatt nye søk med mannskaper og hund i skredområdet, og det ble ikke gjort markeringer eller funn i søket. 4

Metode og prosess Med bakgrunn i brev 2 fra Sørum kommune har Fylkesmannen i Oslo og Akershus tatt ansvaret for å evaluere Sørum kommunes krisehåndtering etter skredet, samt det forebyggende arbeidet i skredområdet. I samråd med Sørum kommune, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Øst politidistrikt/romerike ble det bestemt at denne evalueringen skulle organiseres som et prosjekt i to deler: del A Krisehåndtering og del B Forbyggende arbeid. Denne rapporten Del A tar for seg Sørum kommunes krisehåndtering i forbindelse med skredet. Andre aktørers rolle under håndteringen blir også berørt, men kun ved samhandling med kommunen. Formålet med evalueringen er å finne frem til felles læringspunkter for Sørum og andre kommuner og aktører som også kan møte på lignende utfordringer ved håndtering av alle skredulykker, og ikke bare avgrenset til kvikkleireskred. Prosjektorganisering Evalueringsarbeidet er organisert som et prosjekt med en arbeidsgruppe, en referansegruppe og en styringsgruppe. Arbeidsgruppen består av representanter fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som har ansvaret for å utarbeide evalueringsrapporten. I tillegg har Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) sagt seg villig til å bistå arbeidsgruppen med evalueringsfaglige innspill, og NVE ved skredfaglige spørsmål. Referansegruppen består av representanter fra Sørum kommune og Øst politidistrikt. Deres oppgaver er å bidra inn i arbeidsgruppen både når det gjelder avgrensninger ved arbeidet, informasjonsinnsamling og for å kvalitetssikre fakta i rapporten. Prosjektet ledes av en styringsgruppe med representanter på ledernivå fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sørum kommune og Øst politidistrikt. Mandat Mandatet er utarbeidet i samarbeid med Sørum kommune og Øst politidistrikt. I del A skal arbeidsgruppen gjennomgå og evaluere Sørum kommunes krisehåndtering og kommunens samhandling med samvirkeaktører under håndteringen. Gjennomgangen skal belyse - beredskapsforberedelser, - ledelse og håndtering av redningsaksjonen og leteaksjonen og - koordinering og samvirke mellom involverte aktører. Tidsrommet som Fylkesmannen skulle evaluere Sørum kommunes krisehåndtering avgrenses til da politiet fikk melding om at skredet gikk torsdag 10. november 2016 kl. 15.45 til mandag 19. desember 2016 da politiet avsluttet søket etter omkomne og Sørum kommune avsluttet kriseledelse. 2 brev fra Sørum kommune 16.11. 2016 5

Med bakgrunn i de funnene og vurderingene som arbeidsgruppen gjør, skal de foreslå læringspunkter til kommunen og andre involverte aktører. Evalueringen skal vektlegge læringspunkter med overføringsverdi til liknende hendelser. Arbeidsmetode Det var viktig å sikre at arbeidsgruppen samlet inn informasjon som ga et så korrekt og helhetlig bilde av krisehåndteringen ved skredhendelsen som mulig. Derfor var det arbeidsgruppens mål å innhente informasjon fra alle berørte og involverte parter med et ansvar for krisehåndtering, både ved gjennomgang av relevant dokumentasjon og gjennom intervjuer. Dokumentasjonen, som inkluderte loggføringer, risikovurderinger og beredskapsplaner i tillegg til relevant regelverk, lover og forskrifter, retningslinjer, veiledninger, rapporter og faglitteratur, ble gjennomgått i forkant av intervjuene. Aktørene som ble intervjuet var aktuelle personer fra - Sørum kommunes kriseledelse og krisestab - Øst politidistrikt Romerike og lennsmann i Sørum kommune - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Statens vegvesen (SVV) og - Sivilforsvaret Det ble gjennomført 20 intervjuer i perioden mars, april og juni 2017. En oversikt over hvilke personer som ble intervjuet er ført i tabellene under. Sørum kommune Navn Marianne Grimstad Hansen Siri Gauthun Kielland Bettina Fossberg Ivar Bø Marianne Aasen Christian Wangberg Ketil Matvik Foldal Anne G Søby Tore Olafsen Torgeir Alvestad Stilling Ordfører Rådmann Kommuneoverlege Kommunalsjef Kommunalsjef Kommunikasjonsrådgiver Fagleder plan Arealplanegger Virksomhetsleder kommunalteknikk Virksomhetsleder fag og prosjekt Norges vassdrags- og energidirektorat Navn Petter Glorvigen Jaran Wasrud Stilling Regionsjef region øst Overingeniør Politiet Navn Svenn Kjetil Ryen Ketil Lund Stilling Beredskapsplanlegger Innsatsleder 6

Tonje Taylor Ola Fallang Toril Nervik Nilsen Statens Vegvesen Navn Nils Audun Karbø Kommunikasjonsrådgiver Politioverbetjent Lensmann Sørum kommune Stilling Avdelingsdirektør Akershus veiavdeling Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt Navn Tom Labråten Hans Kampenhøy Stilling Sivilforsvarsinspektør Sivilforsvarsadjutant Sørum kommunes håndtering av hendelsen Det første varselet om kvikkleireskredet kom fra en ansatt i kommunen som var på stedet. Vedkommende var på vei hjem fra jobb, og nære på å bli tatt av skredet selv. På dette tidspunktet, noen minutter før klokken 16 torsdag ettermiddag 10. november, var flere medlemmer av kommunens kriseledelse fortsatt på jobb. Terskelen var av den grunn noe lavere for å sette kriseledelse, selv om omfanget og situasjonen ikke var klarlagt. Kriseledelsen ble satt av ordfører og rådmann i samråd. Kriseledelsen ble satt på ordførerens kontor, og krisestaben etablerte seg på rådmannens kontor. Kommunens kriseteam ble aktivisert tidlig i forløpet. Et medlem av kriseteamet, som var på jobb på legevakten, var blant de første på stedet ettersom legevakten tidlig fikk varsel om hendelsen. Et hus rett øst for skredgropa ble evakuert, og de evakuerte ble innlosjert på Smakfulle Rom som ligger i umiddelbar nærhet. Et evakuert- og pårørendesenter ble aldri vurdert, både av hensyn til de evakuerte og fordi de var så få som ble evakuert. Avdeling plan, næring og kultur i Sørum kommune varslet Norges geotekniske institutt(ngi), og ba om faglig bistand til å vurdere grunnforholdene, spesielt med tanke på faren for ytterligere skred i området. Sørum kommune inviterte til totalt fem samordningsmøter med involverte aktører Kriseledelsen møttes daglig frem til den ble avsluttet 5. desember 2016, nesten en måned etter kvikkleireskredet fant sted. 7

Beredskapsforberedelser Øvelser Sørum kommune har ikke øvd på hendelser som omhandler skred, men har øvd kriseledelsen på andre scenarier. Tilsyn Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Sørum kommune 8. oktober 2015. Fylkesmannen fikk et positivt inntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og berømmet blant annet den klare oppgavefordelingen mellom ordfører og rådmann. Kommunen fikk to avvik, et avvik for manglende system for opplæring og et avvik for manglende evaluering av øvelser og hendelser. Disse avvikene ble fulgt opp og redegjort for i brev fra kommunen til Fylkesmannen 13.01. 2016. Analyser Sørum kommunes overordnete risiko- og sårbarhetsanalyse, senest revidert i 2015, identifiserte jord- og leirras som en av de områdene med høyest risiko. Sørum kommune vurderte jord- og leirras som meget sannsynlig, med katastrofal konsekvens for liv og helse, samfunnsviktige funksjoner, miljø og økonomi. Av skadeforebyggende tiltak har de identifisert en rekke tiltak innenfor arealplanlegging og kartlegging. Beredskapsplaner Kommunens plan for psykososialt kriseteam var nylig oppdatert av kommuneoverlege Bettina Fossberg i oktober 2016, og var således friskt i minne hos Fossberg. Kriseteamet har i tillegg varslingslister og tiltakskort som var i bruk. Avdeling plan, næring og kultur i Sørum kommune har en egen beredskapsplan ved jordras, leirras og flom, denne var revidert i september 2015. Planen er hovedsakelig for mindre skred, men inneholder varslingsrutine ved skred som er av en så stor art at det er fare for materiell skade eller personskade. Sørum kommune har en overordnet plan for kommunal kriseledelse, administrativt vedtatt 03.09.2015, som blant annet beskriver organisering og etablering av kommunal kriseledelse, og informasjons- og kommunikasjonstiltak Konklusjon Sørum kommune har planverk etter forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kvikkleireskred er vurdert i risiko- og sårbarhetsanalysen, og de har en beredskapsplan som omfatter kvikkleireskred. Kommunen hadde øvd kriseledelsen i forkant av kvikkleireskredet, men det kunne være hensiktsmessig for kommuner med kvikkeleireområder å holde konkrete øvelser med kvikkleireskred som scenario. 8

Rednings- og leteaksjonen Kommunens samarbeid med andre Sørum kommune hadde god kontakt med politiet under hele rednings- og leteaksjonen, som i hovedsak var grunnet lensmann Torill Nervik Nilsen sin deltakelse i kommunens kriseledelse. En så god informasjonsutveksling ville vært vanskelig uten lensmannen i kriseledelsen. Kommunen kontaktet etter eget planverk NGI tidlig, slik at politiet fikk geoteknisk hjelp til å vurdere skredområdet, og de fant fram alle sakene fra skredområdet de hadde behandlet i Avdeling plan, næring og kultur. NVE ble kontaktet av kommunen, og bedt om å møte dagen etter skredet. Kommunen arrangerte totalt 5 samordningsmøter med involverte aktører, hvor problemstillinger ble løftet og det var gjensidig orienteringer fra de som møtte. Disse møtene ble opplevd som nyttige av alle de involverte. Samvirke og ansvarsfordeling Innledningsvis i en rednings- og leteaksjonen er det en politiaksjon der innsatsleder i samråd med operasjonsleder og staben bestemmer tiltak og fremdrift. Politiet har et klart definert ansvar under denne delen av innsatsen. Kommunen bistod med det politiet ba om. Under overføring av ansvar fra politiet til kommunen oppstod det en uklarhet knyttet til vaktholdet rundt skredområdet. Det var en forventning fra kommunens side om at politiet hadde ansvar for å gjennomføre vakthold, men politiet kunne ikke se at det var deres oppgave når søk etter overlevende gikk over til søk etter antatt omkomne. Ved søk etter antatt omkomne hadde politiet ansvaret for sikkerheten til mannskapet som søkte, men mente kommunen hadde ansvar for avsperring og vakthold av området forøvrig. Kommunen satte så opp vaktplaner, og bruker store ressurser på dette. Det var mange mennesker som oppsøkte stedet av nysgjerrighet, og det kom både lokale og tilreisende som var nærgående og vil se på skredområdet. Spesielt lørdag og søndag var det mange mennesker som ville se på skredgropa, og kommunen kjente på at de ikke hadde noen politifullmakt til å bortvise folk. Politiet forventet på sin side at kommunen skulle ringe politiet hvis publikum ikke fulgte kommunes anvisninger og tok seg forbi sperringene. Kommunen skaffet 3-4 kilometer med sperremateriell dagen etter skredet, for å sikre skredområdet, og 17. november var arbeidet med å sperre av og merke området ferdig. Røde kors bidro med vakthold noen timer lørdag den 12. november. Fire dager etter skredet var kommunens ressurser uttømt, og Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt ble anmodet om å stå vakt i 24 timer fra klokken 1200 15. november. Etter hvert ble det satt bommer for å hindre uvedkommende å kjøre inn i skredområdet. Kommunikasjon og informasjonsdeling 9

Både politiet og Sørum kommune har rost lensmannens tilstedeværelse i kommunens kriseledelse. Dette lettet kommunikasjonsarbeidet betraktelig for begge parter. Lensmann Nervik Nilsen kunne forklare det politifaglige innholdet for kommunen, hun gjorde det lettere for kommunen å få kontakt med politiet og ga politiet en fast kontaktperson i kommunen å forholde seg til. Kommunikasjonsrådgiveren i Sørum kommune, kommunikasjonsrådgiveren i politiet og informasjonsmedarbeideren i NVE hadde en del uformelle telefonsamtaler fra skredet gikk og gjennom hele håndteringen. På den måten sørget de for gjensidig orientering før noen gikk ut med informasjon. Internt holdt Sørum kommune møter med egne ansatte hvor de informerte om situasjonen og tilbød oppfølging av egne ansatte for de som eventuelt hadde behov for det. Rutiner for loggføring og situasjonsrapportering Sørum kommune loggførte og skrev daglige situasjonsrapporter i krisestøtteverktøyet CIM i 3 uker, og brukte situasjonsrapportene som en anledning til å oppsummere. Hver situasjonsrapport ble gjennomgått i kriseledelsen for å sikre enighet om innholdet. Situasjonsrapportene ble delt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, NVE og politiet. Situasjonsrapportene gjorde at alle i kriseledelsen var oppdaterte og hadde en felles situasjonsforståelse. Rolleforståelse innad i kriseledelsen Ordfører og rådmann i Sørum kommune har en klar rollefordeling når de etablerer kriseledelsen, hvor ordfører er overordnet leder for kriseledelsen og rådmann er operativ leder. Dette var avklart, diskutert og øvet før hendelsen inntraff. Ordføreren er den eneste personen i kommunen som skal uttale seg til media når kriseledelse er satt. Dette har nesten samtlige aktører som var involvert i hendelsen kommentert -det ble opplevd som ryddig og forutsigbart at det kun var ordfører som uttalte seg på vegne av kommunen. Ivaretagelse og psykososial oppfølging av pårørende, evakuerte og egne ansatte De evakuerte som var berørt av skredet mottok psykososial krisehjelp av kommunens kriseteam, og ble systematisk fulgt opp i ettertid. Kommuneoverlege Fossberg mener det kunne ha blitt en mye mer omfattende jobb for kriseteamet hvis de omkomne var innbyggere med pårørende i skole og nærmiljø. Kommunen hadde ikke ansvaret for de omkomnes pårørende, det var politiets pårørendekontakt som tok seg av de omkomnes familier. Kommunen hadde en ansatt som nesten ble tatt av skredet, samt andre ansatte som av flere årsaker trengte oppfølging. Kommunen hadde en felles samling for alle som hadde behov for dette, og individuell oppfølging for de som følte ytterligere behov. 10

Konklusjon Den tydelige rollefordelingen mellom ordfører og rådmann ble opplevd som ryddig. Det ble også fremhevet av flere at ordføreren var den eneste som skulle ha kontakt med media, noe som ga en god arbeidsro til de andre i kommunen, samt at det var forutsigbart for de andre aktørene som kommunen samvirket med. Situasjonsrapporteringen i CIM var en god måte for hele kriseledelsen å få oversikt og kontroll, og sikret at oppfølgingspunkter ble notert og fulgt opp. Vaktholdet er det ingen åpenlys konklusjon på. Kan man leie inn et privat selskap, og hvem tar i så fall regningen? Hva er kommunens ansvar for de som på egenhånd beveger seg mot skredgropa? Statens vegvesen sperret av veien og Sørum satte opp gjerder til sperring rundt området. Det var ingen verdier i skredområdet, men man ønsket å unngå at publikum kom for nærme usikre områder. Hvor langt skal man strekke seg for å hindre farlig «katastrofeturisme»? Et annet moment knyttet til vakthold var at det pågikk i en fase knyttet til søk etter antatt omkomne, og flere har da trodd at politiet ville ha et ansvar for å sikre området. 11

Refleksjoner og læringspunkter Den tragiske skredhendelsen i Sørum kostet 3 mennesker livet. Én av disse er funnet omkommet, og politiet har avsluttet søket etter de to andre. I tiden etter skredet har Øst politidistrikt gjennomført en undersøkelse for å se nærmere på årsaken til skredet, og blant annet bedt NGI utarbeide en rapport for å se nærmere på dette. Rapporten konkluderer med at skredet er menneskeskapt, men det ligger ikke i denne evalueringens mandat å gå nærmere inn på dette. I slike alvorlige hendelser er det arbeidsgruppens erfaring at alle aktører ønsker å bidra på best mulig måte for å avhjelpe situasjonen. Offentlige myndigheter som politi, kommune, NVE osv. har et spesielt ansvar for dette, men også frivillige og ansatte utenfor de etablerte kriseorganisasjonene bidrar. Det punktet som skapte flest utfordringer i denne hendelsen knyttet seg til vaktholdet rundt skredgropen etter at redningsarbeidet ble avsluttet. Det er ingen åpenlys konklusjon på hvordan dette bør håndteres i fremtidige hendelser. Arbeidsgruppen har notert seg at dette har vært løst forskjellig ved tidligere hendelser, som ved skredet i Namsos i 2009 3, der det ble benyttet vaktselskap for å sikre personlige eiendeler. Den tydelige rollefordelingen mellom ordfører og rådmann ble opplevd som ryddig. Det ble også fremhevet av flere i kommunen at siden ordføreren var den eneste som skulle ha kontakt med media, ga det en god arbeidsro, samt at det ga en forutsigbarhet for de andre aktørene som kommunen samvirket med. Lensmannen sin deltagelse og kjennskap til kommunen ble fremhevet som viktig, og avgjørende for at kommunen hadde oversikt og forståelse for de grep politiet tok under hendelsen. Dette bidro også til at kommunen kunne forberede og konsentrere seg om sine oppgaver. Samordningsmøtene sikret alle aktører riktig situasjonsbilde, og utfordringer og felles problemstillinger kunne drøftes i disse møtene. Det vil alltid være grunnlag for å stille spørsmål ved hva aktørene burde gjort annerledes, hva om man hadde gjort andre grep, sagt noe på en annen måte eller tatt avgjørelser tidligere enn det man faktisk gjorde. I ettertid sitter arbeidsgruppen med tilgjengelig informasjon, vi har tid til å reflektere, vurdere og analysere. Når krisen pågår må det fattes beslutninger med korte frister og med den informasjonen som er tilgjengelig, og det påvirker utfallet av hendelsen. Slik arbeidsgruppen vurderer det ble krisehåndteringen mellom aktørene håndtert på en god måte. De enkelte aktørene har gjennomført etatsvise evalueringer og avdekket forbedringsområder og læringspunkter, men denne rapporten tar utgangspunkt i kommunenes ansvar i samarbeid med de andre aktørene som har et ansvar ved skredhendelser. Læringspunkter 1. Sørum kommune etablerte tidlig kriseledelse, dette kan ha bidratt til at kommunen fikk relativt god oversikt over situasjonen på et tidlig stadium. Det gir et overskudd å ikke føle at man kommer på bakpå fra første stund. 2. Lensmannens tilstedeværelse i kriseledelsen var uvurderlig for samarbeidet og kommunikasjonen mellom kommunen og politiet. Samtlige nevner dette som en 3 Evalueringsrapport; Raset i Kattmarka, Namsos 13.03. 2009 12

suksessfaktor. Læringspunkt for politiet: send alltid en liaison til kommuner ved hendelser hvor politiet er tungt inne. 3. I Sørum kommune er det kun ordfører som uttaler seg i media. Dette ble opplevd som ryddig og ga resten av kommunen god arbeidsro. For de andre aktørene var det oversiktlig, og bidro til at det ble lettere å holde oversikt over hva kommunen hadde uttalt seg om. 4. Daglige situasjonsrapporter var en god måte for kommunens kriseledelse å samles om et felles situasjonsbilde. Dette ga også nyttig og viktig informasjon til samarbeidspartnere gjennom deling av rapportene. 5. Samordningsmøter var viktig for overblikket og samhandlingen. Fylkesmannen må sørge for at slike møter finner sted om ikke kommunen har overskudd eller kapasitet til å organisere dette. 6. Vakthold har ved tidligere skred vært, og ble ved dette skredet, en kilde til frustrasjon og forvirring. Problemstillingen kan med fordel løftes til nasjonalt nivå for å få utarbeidet klare retningslinjer om ansvarsforhold. Sekundært kan man øve på dette i fredstid, slik at noen av diskusjonene er ferdig avklart mellom aktørene på forhånd. Et annet spørsmål er hvor langt man skal gå for å hindre mennesker i å ta ukloke valg? Er en fysisk avsperring med skilt godt nok? 7. Øvelser bidrar til å avklare roller og ansvar internt i kriseledelsen og i samarbeid med andre aktører. Dette gjelder også om man ikke øver på akkurat det scenariet som inntreffer i en reell hendelse. Det vil styrke krisehåndteringskompetansen ytterligere å øve på scenarier som kommer ut med høyest risiko i kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser. Viktigheten av å ha evaluert og fulgt opp øvelser viser seg særlig når en hendelse inntreffer. 8. Egen rolleforståelse, og kunnskap om andre aktørers rolle, er avgjørende for at man kommer riktig ut ved hendelser. Øvelser der flere aktører er involvert kan bidra til økt kunnskap om samarbeidene aktører. 13

Forslag til oppfølgingspunkter Etter skredet i Sørum har de aller fleste involverte aktører gjort egne evalueringer. Evalueringene gir flere læringspunkter og oppfølgingspunkter for den enkelte etat. Evalueringen av skredet i Sørum har som formål «å finne frem til felles læringspunkter». Vurderingen etter skredet i Sørum er at denne hendelsen i det store og det hele ble håndtert på en god måte. Sikringen av skredgropa de første dagene etter skredet fremstår som den mest krevende delen i samhandlingen mellom kommunen og de andre aktørene. Arbeidsgruppen foreslår at Fylkesmannen følger opp dette punktet. Det har også kommet forslag om at flere kommuner kan gå sammen om å kjøpe inn og forhåndslagre sperremateriell på lik linje med de ordninger som finnes gjennom Interkommunale utvalg mot akutt forurensing (IUA). Dette forslaget vil bli vurdert som en del av oppfølgingen. Som en midlertidig løsning kan nabokommuner sammen kartlegge materiell som kan lånes av hverandre, slik at dette er kjent på forhånd. Det foreslås også at Sørum kommune reviderer kapittelet i risiko- og sårbarhetsanalysen som omhandler kvikkleireskred, og inkluderer de nye erfaringene fra skredet 10.11. 2016. Flere kommuner på Romerike har kartlagte områder med kvikkleire. Vi må regne med at det vil gå flere skred i tiden som kommer, men vi vet selvsagt ikke hvor, når eller i hvor stort omfang. Kommunene, NVE og Fylkesmannen har alle et ansvar for å forbygge skred, men det garanterer ikke at vi vil unngå nye skred. I tillegg til det pågående forebyggende arbeidet forslår arbeidsgruppen at Fylkesmannen tar initiativ til å gjennomføre øvelser med skred som tema. Øvelsene må gjennomføres i samarbeid med kommuner, politi, NVE og andre som vil få en rolle ved slike hendelser. 14

Referanser Sørum kvikkleireskred Evalueringsrapport skredområde, 03.02.2017, Norges Geotekniske Institutt Brev fra Sørum kommune 16.11.16 til Fylkesmannen i Oslo og Akershus; Kvikkleireskred i Sørum - anmodning om ekstern evaluering Evalueringsrapport etter raset i Kattmarka, Namsos 13.03. 2009, utarbeidet i samarbeid mellom Nord-Trøndelag politidistrikt og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 15

Vedlegg Brev fra Sørum kommune Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319