Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunehuset Dato: 23.04.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Orienteringer: Orientering om RUV v/prosjektleder Camilla Trondsen Orientering om utviklingen av Risør Helsepark v/erik Grorud -1-
Saksnr Innhold PS 23/15 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet 17.03.15 PS 24/15 PS 25/15 PS 26/15 PS 27/15 PS 28/15 PS 29/15 Investeringer ved kjøp av aksjer i Risør By AS Strategisk næringsplan for Østre Agder Høring - Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Brannstasjon/verksted - rehabilitering Risør barneskole - utvidet kostnadsramme for tilleggsarbeider Markering av frigjøringsjubileet 8. mai i Risør -2-
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/14-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 18.03.2015 Godkjenning av protokoll fra møte i formannskapet 17.03.15 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/15 Formannskapet 23.04.2015 Rådmannens innstilling: Protokoll fra formannskapsmøte 17.03.15 godkjennes. -3-
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2013/1195-55 Arkiv: U60 Saksbeh: Halvor Halvorsen / Kamilla Solheim Dato: 04.03.2015 Investeringer ved kjøp av aksjer i Risør By AS Utv.saksnr Utvalg Møtedato 24/15 Formannskapet 23.04.2015 59/15 Bystyret 30.04.2015 Rådmannens innstilling: Risør kommune tegner seg for 49.350 A-aksjer i Risør By AS. A-aksjene tegnes til kurs kr.1,00 pr aksje, samt en overkurs på kr.60,00 pr aksje. Total anskaffelseskostnad for 49.350 aksjer pålydende kr.61,00 pr stykk, blir dermed totalt kr.3.010.350,00. Som aksjonær i aksjeklasse A har Risør kommune ingen forpliktelser til å betale årlige tilskudd til Selskapet de tre første driftsår, og tidligst i 2019. Etter evaluering av selskapets drift de første 3 årene og en vurdering av behov for markedsbidrag, vil tilskuddet som ytes i denne aksjeklassen (A) fra tidligst 2019, begrenses oppad til 50 % av selskapets totale markedsbidrag per driftsår. Markedsbidraget defineres i denne sammenheng som tilskuddet fra samtlige aksjonærer i aksjeklasse A og B. Aksjekjøpet finansieres ved bruk av ubundne investeringsfond, «25300011 fond for kultur og næring». Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp kr. 05290 Kjøp aksjer 013 Rådm stab 3254 Tilsk & næring Nytt «Risør By» 3.011.000,- 09480 Bruk inv fond 181 Felles innt.& utg. 8800 Finansiering 9990 Fin.invest -3.011.000,- -4-
Vedlegg: 1 Forslag til aksjonæravtale og vedtekter for Risør By AS datert 17.03.2015 Kort resymé I samarbeid med Risør Gårdeierforening (RG), Risør Reiselivsslag (RR) og Risør Handelsstand (RH) har Risør kommune over tid arbeidet for å etablere en felles organisasjon for besøksnæringene i Risør. Partene deler ambisjon om økning i besøk, omsetning og lønnsomhet for næringene i kommunen og en tro på at flere fellesoppgaver kan løses effektivt gjennom et felles selskap. Høsten 2014 ble det etablert et interimsstyre bestående av representanter fra de tre foreningene, Risør kommune og en representant fra andre næringsdrivende. Siden da har interimsstyret vært pådriver for etablering av Risør By AS. Nå er mer enn 50 % av aksjene i selskapet solgt til private og næringsdrivende og interimsstyret ønsker å gå videre med og stifte selskapet og starte rekrutteringen av daglig leder. Dette gjør at det er behov for en avklaring rundt Risør kommunes investeringer ved kjøp av aksjer i Risør By AS. Bystyret har hatt etableringen av Risør By AS til behandling to ganger tidligere, først i juni 2014 hvor bystyret sluttet seg til rapporten forslag til etablering av Risør By AS og deretter i november 2014 hvor bystyret for sin del sluttet seg til forslag til aksjonæravtale og vedtekter for Risør By AS, datert 28.10.2014 og herunder kjøp av aksjer for inntil kr. 96.525,-. Saksopplysninger I 2014 gjennomførte Risør Gårdeierforening (RG), Risør Reiselivsslag (RR), Risør Handelsstand (RH) og Risør kommune (RK) et forprosjekt under ledelse av Børre Berglund fra rådgivingsselskapet BBR. Forprosjektet resulterte i rapporten Forslag til etablering av Risør By AS og i den politiske behandlingen av denne rapporten gjorde bystyret følgende vedtak 19.06.2014: Bystyret vedtar å gå inn i partnerskapet Risør By AS med en organisasjonsmodell og gjensidig forpliktelser som foreslått i rapporten Risør By AS uten foreløpig å binde seg til beløp i partenes bidrag. Saken legges fram for bystyret for endelig beslutning når det nedsatte interimsstyret er ferdig med sitt arbeid høsten 2014. I rapporten Forslag til etablering av Risør By AS skisseres et forslag til videre fremdrift for etablering av selskapet. Første steg i prosessen var å etablere et interimsstyre bestående av representanter fra de fire samarbeidspartene, samt en eller to representanter fra andre næringsdrivende. Interimsstyret skulle være drivkraften i den videre etableringen og gjennomføringen av oppgaver som stod beskrevet i rapporten om etablering av Risør By AS: Interimsstyret vil arbeide med å selge inn konseptet til andre næringsdrivende, samt å utforme aksjonæravtale, vedtekter og stiftelsesdokument med åpningsbalanse for det nye selskapet. I møte 07.08.2014 ble interimsstyret etablert med følgende medlemmer: Representant for Risør Gårdeierforening (RG) Dag Hødnebø Representant for Risør Handelsstand (RH) Willy Thorsen Representant for Risør Reiselivslag (RR) Jan Einar Henriksen Representant for Risør kommune, næringssjef Kamilla Solheim I møte 18.09.2014 ble interimsstyret utvidet med banksjef i Sparebanken Sør, Jan Tore Stenersen, som representant for andre næringsdrivende. -5-
Gjennom vinteren 2014 og 2015 har interimsstyret avholdt ukentlige møter for å sikre tilstrekkelig fremdrift rundt etableringen av Risør By AS. Høsten 2014 fokuserte interimsstyret på utarbeidelse av aksjonæravtale og vedtekter tilpasset selskapet Risør By AS (se vedlegg). Forslaget som er datert 28.10.2014 ble vedtatt av bystyret 20.11.2014 med følgende vedtak: Bystyret slutter seg for sin del til forslag til aksjonæravtale og vedtekter for Risør By AS datert 28.10.2014, herunder kjøp av aksjer for inntil kr. 96.525,-. Når det gjelder Risør kommunes økonomiske forpliktelser til drift av Risør By AS, vil det fremlegges en sak for bystyret når det nedsatte interimsstyret er ferdig med sitt arbeid i januar/februar 2015. Bystyret forutsetter en nær kontakt og dialog mellom Risør By AS og Risør kommune gjennom årlige rapporteringsmøter med bystyret og halvårlige dialogmøter med formannskapet. Bystyret forutsetter at Risør By AS vil drive en profesjonell reiselivsmarkedsføring i nært samarbeid med og i tråd med føringer fra regionale og nasjonale reiselivsinstitusjoner. Aksjonæravtale og vedtekter for Risør By AS Forslaget til aksjonæravtale skiller seg fra mer standardiserte aksjonæravtaler fordi det i Risør By AS vil være et behov for å kunne regulere endringer i eierskap, herunder kjøp og salg av aksjer, samt endringer i aksjegrupper, uten nødvendigvis å foreta kapitalinnskudd ved emisjon. I arbeidet med å utforme en tilpasset aksjonæravtale og vedtekter for Risør By AS har interimsstyret rådført seg med Advokatfirma Tofte DA og advokat Hans Erdvik i Kristiansand. I tillegg har Risør kommune ved flere anledninger rådført seg med vårt revisjonsselskap, Agder revisjonsdistrikt IKS, ved fagsjef Kjetil Raknes. Det er derfor blitt gjort noen mindre endringer i aksjonæravtalen fra det opprinnelige forslaget til aksjonæravtale datert 28.10.2014. Som det fremgår av aksjonæravtalen for Risør By AS (datert 17.03.2015) foreslås selskapet stiftet med en aksjekapital på kr. 150.000,- fordelt på 150.000 aksjer a kr. 1,-. Prisen pr aksje foreslås å være lav fordi målsettingen er at flest mulig bedrifter skal ønske, og ha mulighet, til å bli aksjonærer i selskapet. For å møte behovet for regulering av eierskapet Risør By AS foreslår aksjonæravtalen at aksjer tegnes til overkurs. Selskapets aksjer er delt inn i 2 aksjeklasser fordelt med følgende egenskaper: A-aksjer: o Tegnes med overkurs kr. 60,- pr aksje o Gir rett til 2 medlemmer i styret o Forpliktes ikke til markedsbidrag før i 2019 B-aksjer: o Tegnes med overkurs kr. 0,5 pr aksje o Gir ingen rett til medlemmer i styret o Forpliktes til årlige markedsbidrag fra stiftelse Med utgangspunkt i saken til bystyret 19.06.2014, hvor det ble foreslått at Risør kommune eier 32.9 % av aksjene i selskapet, inviteres Risør kommune nå til å tegne 49.350 A-aksjer i selskapet i henhold til sin gruppetilhørighet. -6-
A-aksjene tegnes til kurs kr. 1,00 pr aksje, samt en overkurs på kr. 60,00 pr aksje. Total anskaffelseskostnad for 49.350 aksjer pålydende kr. 61,00 pr stykk, blir dermed totalt kr.3.010.350,00. Status for salg av aksjer til Risør By AS Etter at bystyret sluttet seg til forslaget til aksjonæravtale 20.11.2014 startet interimsstyret arbeidet med salg av aksjer mot bedrifter og medlemmer av RG, RR og RH, andre næringsdrivende og privatpersoner. Interimsstyret gjennomførte et inspirasjonsmøte i Risørhuset 12.01.2015, hvor nærmere 150 deltakere møtte opp. Flere privatpersoner tegnet seg som aksjonærer direkte i etterkant av møte og interessen fra privatpersoner som ønsker å kjøpe aksjer i selskapet har vært større enn først antatt. Pr 10.04.2015 er det solgt nærmere 73.000 aksjer av totalt 150.000 aksjer i selskapet. Dette er solgte aksjer utenom Risør kommunes tiltenkte andel på 49.350 A-aksjer. Til sammen tilsier dette 122.350 solte aksjer. De solgte 72.900 aksjene medfører et samlet årlig markedsføringsbidrag fra bedrifter og privatpersoner på kr. 517.400,-. Salget av aksjer vil fortsette etter stiftelse av selskapet og gjennom både første og andre driftsår. Tabell over antall solgte B-aksjer i de enkelte aksjegruppene: Finansiering I sak til bystyret både i juni 2014 og november 2014 ligger det til grunn en langsiktig forpliktelse fra Risør kommune til drift av Risør By AS. Risør By AS forplikter seg til å ivareta Risør kommunes vertskapsfunksjon, partneravtale og samarbeid med Visit Sørlandet, samt leieavtale ved Torvet 1. Det er ønskelig å stifte selskapet på grunnlag av solgte aksjer og medfølgende markedsføringsgebyr pr 10.03.2015 for å kunne starte rekruttering av daglig leder og for at selskapet skal kunne være i drift fra 01.09.2015. For de tre første driftsår ser interimsstyre for seg et budsjett basert på et årlig bidrag fra næringene og privatpersoner som starter med minimum kr. 500.000,-. Det er naturlig å forvente at bidraget fra næringen og privatpersoner øker når bedrifter og andre ser resultater og effekter av etableringen. En målsetting på sikt er at bidraget fra næringene og privatpersoner skal være likt med bidraget fra Risør kommune. Aksjonærgruppe Antall aksjer Markedsføringsbidrag Tidligere medlemmer av RR, RH og RG 72900 405650,- Andre næringsdrivende 151 92000,- Privatpersoner 79 a 250,- 19750,- Totalt 73130 517400,- -7-
Eksempler på aktiviteter Risør By AS skal arbeide med: Risør By AS skal ivareta vertskapsfunksjonene til Risør kommune med hovedvekt på det digitale vertskapet. Her vil Risør kommunes avtale med Visit Sørlandet videreføres. Risør By AS skal være en pådriver og motivere næringene i Risør til å tenke nytt rundt kundenes behov for opplevelser og handel i Risør. Risør By AS skal arbeide etter et årshjul med koordinerte markedsaktiviteter for å gjennomføre og selge Risørs arrangementer og aktiviteter. Risør By AS skal utvikle og drifte booking / salg av aktiviteter og opplevelser i Risør. Risør By AS skal koordinere og motivere til felles innsats rundt fellesarrangementer. Risør By AS skal være kreativ og motivere til pakker av opplevelser knyttet til de ulike sesongene og synliggjøre hva Risør som destinasjon kan tilby. Risør By AS skal sammen med andre utvikle opplevelser knyttet til Trehusbyen og det historiske Risør. Risør By AS skal være en høringsinstans for kommunen. Risør By AS skal synliggjøre og fremme næringens ønsker og behov overfor politikerne i kommunen. Risør By AS skal samarbeide nært med kommunens festivaler. Økonomi Risør kommune har hatt to alternative tilnærmingsalternativer til deltakelse i selskapet. 1. Kjøp av aksjer på lik linje med andre aktører i selskapet hvor man får en investeringskostnad på kr.74.025 for 32,9 % av aksjene. I tillegg til investeringene vil Risør kommune i dette alternativet forpliktet seg på et driftstilskudd til selskapet på opp mot kr. 1. mill de første 3 årene. Disse driftsmidlene må hentes fra den kommunale tjenesteytingen, med hovedvekt på budsjettet knyttet til turistinformasjonen som har et netto budsjett 2015 på kr.714.000,-. 2. Kjøp av A-aksjer til kr.1,- pluss en overkurs pr aksje på kr.60 som gir en anskaffelseskostnad på kr.3.010.350 som belastes kommunens investeringsbudsjett i sin helhet. Kommunen frasier seg da forpliktelsen med å tilføre selskapet driftstilskudd de første 3 driftsårene og tidligst i 2019. Kommunen vil da unngå kutt i tjenesteytingen de første årene, og vil ha midlene fra Risør Turistinformasjon disponible fremover. Selskapets forpliktelser på vegne av Risør kommune: Vertskapsfunksjon i Risør fra og med 1. juni 31. august Partneravtalen med Visit Sørlandet Husleie Torvet 1 fra 01.09.2015 til og med 2018 Kommuneplan Risør kommune og næringslivet i kommunen deler ambisjonene om økning i antall besøkende til kommunen. God omsetning og lønnsomhet i kommunens besøksnæring er viktig både fordi næringen representerer en betydelig andel arbeidsplasser i kommunen og fordi god omsetning innen disse næringene viser at Risør er et attraktivt sted å besøke. I tillegg viser lønnsomhet og omsetning i disse næringene at Risørs egne innbyggere benytter seg av tjenester og aktiviteter som denne næringen tilbyr lokalt. Målet til Risør kommune er vekst og et av kommunenes tre satsningsområder for å nå dette målet er attraktivitet. Delmålet Vi skal ha mer besøk samsvarer godt med formålet til Risør By AS som beskrevet i aksjonæravtalen datert 17.03.2015: -8-
Det er et felles mål at samarbeidet skal bidra til å styrke lokale og regionale bedrifters lønnsomhet og verdiskaping. I denne sammenheng har Risør kommune et tilretteleggende ansvar og vil kunne bidra med ressurser for løsning av enkelte fellesoppgaver. Bedriftene har ansvar for egen lønnsomhet og utvikling, men tar også del i løsning av fellesoppgaver. Partene deler også oppfatning om at arbeidet med flere fellesoppgaver kan løses effektivt gjennom Risør By AS. Selskapets virksomhet er å arbeide for å vitalisere Risør ved å utvikle og produsere tjenester for næringsliv og kommune som øker attraktiviteten til Risørs historiske sentrum som senter for kommersielle og kulturelle tilbud. Folkehelse og levekår Ikke relevant. Klima og miljø Ikke relevant. Vurderinger Det overordnede målet med etableringen av selskapet Risør By AS er å styrke de lokale og regionale bedriftenes lønnsomhet og verdiskaping gjennom økt samarbeid og samhandling på tvers av besøksnæringene, samt å fremme Risør som en sterk opplevelsesdestinasjon. Interimsstyret har arbeidet fram forslag til aksjonæravtale og vedtekter for etableringen av Risør By AS og det har vært en viktig forutsetning for arbeidet med å selge aksjer at Risør kommune i november 2014 sluttet seg til forslag til aksjonæravtale og vedtekter (datert 28.10.2014). Etter en omfattende prosess med salg av aksjonærer til medlemmer i RG, RR, RH, andre næringsdrivende og privatpersoner, ser interimsstyret det som viktig at selskapets største enkeltaksjoner nå forplikter seg til drift av selskapet Risør By AS. For alle de som har tegnet seg som aksjonærer og for de medlemmene som tidligere har tilhørt RG, RR og RH er det viktig at selskapet etableres og at arbeidet med å rekruttere daglig leder iverksettes. Det er ønskelig å ha en daglig leder på plass i august 2015. Rådmannens konklusjon Risør kommune tegner seg for 49.350 A-aksjer i Risør By AS. A-aksjene tegnes til kurs kr.1,00 pr aksje, samt en overkurs på kr.60,00 pr aksje. Total anskaffelseskostnad for 49.350 aksjer pålydende kr.61,00 pr stykk, blir dermed totalt kr.3.010.350,00. Aksjekjøpet finansieres ved bruk av ubundne investeringsfond, «25300011 fond for kultur og næring». Som aksjonær i aksjeklasse A har Risør kommune ingen forpliktelser til å betale årlige tilskudd til Selskapet de tre første driftsår, og tidligst i 2019. Etter evaluering av selskapets drift de første 3 årene og en vurdering av behov for markedsbidrag, vil tilskuddet som ytes i denne aksjeklassen (A) fra tidligst 2019, begrenses oppad til 50 % av selskapets totale markedsbidrag per driftsår. Markedsbidraget defineres i denne sammenheng som tilskuddet fra samtlige aksjonærer i aksjeklasse A og B. Aksjekjøpet finansieres ved bruk av ubundne investeringsfond, «25300011 fond for kultur og næring». Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp kr. 05290 Kjøp aksjer 013 Rådm stab 3254 Tilsk & næring Nytt «Risør By» 3.011.000,- 09480 Bruk inv fond 181 Felles innt.& utg. 8800 Finansiering 9990 Fin.invest -3.011.000,- -9-
AKSJONÆRAVTALE FOR RISØR BY AS Risør 17.03.2015 Det er denne dag inngått følgende aksjonæravtale («Avtalen») mellom eierne av Risør By AS under stiftelse («Selskapet»): 1 BAKGRUNN OG FORMÅL 1.1 Bakgrunn Risør kommune har i samarbeid med Risør Gårdeierforening, Risør Reiselivsslag og Risør Handelsstand over tid arbeidet med å etablere et felles selskap for besøksnæringene i Risør. Siktemålet med selskapet har vært at det skal arbeide for å styrke samarbeidet mellom besøksnæringene i Risør og fremme Risør som en sterk opplevelsesdestinasjon. Partene er enige om at dette samarbeidet skal finne sted gjennom Selskapet. 1.2 Formål Det er et felles mål at samarbeidet skal bidra til å styrke lokale og regionale bedrifters lønnsomhet og verdiskaping. I denne sammenheng har Risør kommune et tilretteleggende ansvar og vil kunne bidra med ressurser for løsning av enkelte fellesoppgaver. Bedriftene har ansvar for egen lønnsomhet og utvikling, men tar også del i løsning av fellesoppgaver. Partene deler ambisjonen om økning i besøk, omsetning og lønnsomhet for besøksnæringene i kommunen og at arbeidet med flere fellesoppgaver kan løses effektivt gjennom Selskapet. Selskapets virksomhet er å arbeide for å vitalisere Risør ved å utvikle og produsere tjenester for næringsliv og kommune som øker attraktiviteten til Risørs historiske sentrum som senter for kommersielle og kulturelle tilbud. Selskapet har som målsetting å være den mest attraktive samarbeidspartner for næringsliv og kommune innenfor: a) profilering og handelsaktiviteter b) sentrumsutvikling c) kulturaktiviteter -10-
Side 2 av 12 Dette medfører at selskapet skal være en sentral aktør i en langsiktig positiv utvikling av Risør og den naturlige møteplass mellom selskapets aksjonærer. Selskapet skal søke å videreføre samspillet mellom handel, gårdeiere, næringsliv, reiseliv, kulturliv og kommune. Dette har sammenheng med at ulike virksomheter og aktiviteter er innbyrdes avhengig av hverandre, og hvert enkelt område innenfor selskapets formål vil stå sterkere innenfor et gjensidig forpliktende samarbeid. Selskapet skal levere tjenester primært til egne aksjonærer til konkurransedyktige priser, med krav til lønnsomhet for begge parter. Selskapet skal ha sin virksomhet i Risørs historiske sentrum. Selskapet kan også delta i andre selskaper med lignende formål. 2 AKSJER, AKSJONÆRER, MV. 2.1 Aksjekapital Selskapet stiftes med en aksjekapital på kr. 150 000 fordelt på 150.000 aksjer a kr. 1,-. 2.2 Overkurs ved tegning av aksjer Det skal i tillegg til pålydende av de aksjer som tegnes innbetales en overkurs: A-aksje på kr. 60,00 (kroner seksti,-), til sammen kr. 61,00 pr aksje B-aksje på kr.0,50 (femti øre), til sammen kr.1,50 pr aksje 2.3 Aksjonærer Selskapets aksjer er delt inn i 2 aksjeklasser fordelt med følgende egenskaper A-aksjer: o Tegnes med overkurs kr.60,- pr aksje o Gir rett til 2 medlemmer i styret o Forpliktes ikke markedsbidrag før i 2019 B-aksjer: o Tegnes med overkurs kr.0,50 pr aksje o Gir ingen rett til medlemmer i styret o Forpliktes til årlige markedsbidrag fra stiftelse B-Aksjene i selskapet er delt inn i fire grupper (nedenfor) og ytterligere undergrupper, jf. punkt 2.4: a) Gårdeiere Dette er eiere av forretningseiendommer i Risør kommune, som enten selv driver næringsvirksomhet eller leier ut til næringsvirksomhet. -11-
Side 3 av 12 b) Eiere og/eller drivere av handel- og serveringssteder, samt reiselivsaktører: Dette er næringsdrivende som driver handel og/eller reiselivsvirksomhet i Risør kommune. c) Andre næringsdrivende (enn nevnt under punkt b og c). d) Privatpersoner 2.4 Aksjefordeling ifht aksjonærgrupper Aksjene i Selskapet fordeles slik iht. gruppetilhørighet: Aksjonærgruppe: Antall aksjer Risør kommune 49 350 Handel og/eller reiselivsvirksomhet med 6 eller flere årsverk 2000 Handel og/eller reiselivsvirksomhet med 3 t.o.m. 5 årsverk 1500 Handel og/eller reiselivsvirksomhet med 0 t.o.m. 2 årsverk 1100 Gårdeiere f.o.m. 500 m2 600 Gårdeiere f.o.m. 100 t.o.m. 499 m2 400 Gårdeiere under 100m2 200 Andre næringsdrivende 20 Andre næringsdrivende 15 Andre næringsdrivende 10 Andre næringsdrivende 5 Privatpersoner 1 2.5 Aksjonærer og aksjefordeling ved stiftelse av Selskapet Per tidspunktet for stiftelse av Selskapet har Selskapet de aksjonærer og den aksjefordelingen som fremkommer av bilag. 2.6 Risør Gårdeierforenings foreløpige tegning av aksjer i Selskapet Risør Gårdeierforening kan ved stiftelsen av selskapet tegne aksjer i Selskapet. Risør Gårdeierforenings har rett og plikt til å selge disse aksjene til nye aksjonærer, Selskapet selv eller aksjonærer som skal ha ytterligere aksjer som følge av endring av gruppetilhørighet, jf. punkt 6.1 og 6.6 d). 2.7 Selskapets erverv av egne aksjer Etter stiftelsen og registreringen av Selskapet i Foretaksregisteret skal styret innkalle til en generalforsamling hvor aksjonærene forplikter seg til å stemme for en fullmakt til styret til å erverve inntil (15.000) egne aksjer. Fullmakten skal angi at styret kan erverve egne aksjer med et samlet pålydende inntil kr. (15.000,-) og for et vederlag på min/maks kr. 1,5 per aksje, til sammen et erverv på kr. (22.500,-). -12-
Side 4 av 12 Bakgrunnen for herværende og ovenstående bestemmelse er aksjonærenes intensjon om at Selskapet skal kunne erverve og avhende egne aksjer for å tilrettelegge for inntreden av nye aksjonærer og aksjonærers uttreden, samt endring i gruppetilhørighet, jf. punkt 3. På de neste generalforsamlinger etter ovennevnte skal generalforsamlingen igjen gi styret en vid fullmakt til å erverve og avhende egne aksjer som er tilstrekkelig for å ivareta ovennevnte hensyn om regulering av aksjefordelingen mv. All slik omsetning av aksjer skal foregå til historisk tegningskurs. Fullmakten skal fornyes ved utløp av den enkelte fullmakt, slik at styret til enhver tid kan gjennomføre kjøp og salg av egne aksjer. Se for øvrig punkt 6 nedenfor «Overgang av aksjer». 3 OPPTAK AV NYE AKSJONÆRER OG GRUPPETILHØRIGHET 3.1 Opptak av nye aksjonærer Styret kan beslutte å oppta nye aksjonærer som fyller vilkårene i punkt 2.4, og å avhende aksjer til disse jf. punkt 6.4. 3.2 Gruppetilhørighet endring og ny aksjonær Styret avgjør hvilken gruppe aksjonærer en ny aksjonær tilhører, og hvorvidt en eksisterende aksjonær må endre gruppe som følge av endringer i forutsetningene for eksisterende gruppetilhørighet, jf. punkt 2.4. Revisjon av gruppetilhørighet skal behandles av Selskapets styre på det første styremøtet hvert år, og vedtak om endring av tilhørighet, og justering av aksjeinnehav iht. dette, jf. punkt 6.1 annet avsnitt skal da fattes. Styret skal etablere et hensiktsmessig system for å følge opp det ovenstående på en tidsog kostnadseffektiv måte. 4 ÅRLIGE TILSKUDD FRA AKSJONÆRENE Aksjonærene i aksjeklasse B forplikter seg til å betale årlige tilskudd til Selskapet etter de til enhver tid gjeldende satser vedtatt av Selskapets generalforsamling. Tilskuddet skal ikke endres gjennom selskapets tre første driftsår. Aksjonærer i aksjeklasse A har ingen forpliktelse til å betale årlige tilskudd til Selskapet de tre første driftsår, og tidligst i 2019. Tilskuddet som ytes i denne aksjeklasse (A) fra tidligst 2019 begrenses oppad til 50 % av selskapets totale markedsbidrag i driftsåret. Markedsbidraget defineres i denne sammenheng som tilskuddet fra samtlige aksjonærer i aksjeklasse A og B. Tilskuddet er ikke aksjeinnskudd eller lån og tilskuddet gir ikke rett til tilbakebetaling eller andre rettigheter i Selskapet. 5 BORTFALL AV RETT TIL Å EIE AKSJER I SELSKAPET -13-
Side 5 av 12 Følgende forhold tilknyttet den enkelte gruppe aksjonærer innebærer bortfall av retten til å eie aksjer i Selskapet: a) Konkursåpning hos aksjeeier b) Personlig aksjeeiers død 6 OVERGANG AV AKSJER 6.1 Styrets behandling av aksjeovergang Ethvert erverv av aksjer i Selskapet krever styrets samtykke. Nektelse av samtykke krever saklig grunn. Styret fatter vedtak om salg og kjøp av aksjer iht. denne avtalen. 6.2 Overgang som følge av bortfall av rett til å eie aksjer Dersom en aksjonær iht. punkt 5 ovenfor, ikke lenger kan eie aksjer i Selskapet, plikter aksjonæren å selge alle sine aksjer. 6.3 Overgang som følge av ønske om å overføre aksjer Dersom en aksjonær ikke lenger ønsker å eie aksjer i Selskapet, kan aksjonæren selge sine aksjer. Salget må omfatte alle vedkommendes aksjer i Selskapet. 6.4 Ved inntreden av nye aksjonærer Dersom Selskapet skal oppta nye aksjonærer, jf. punkt 3, skal disse erverve det antall aksjer som følger av punkt 2.4. 6.5 Ved endring i gruppetilhørighet Dersom en eksisterende aksjonær går fra å tilhøre en aksjonærgruppe til en annen, jf. punkt 2.4, skal antall aksjer denne aksjonæren eier justeres iht. fordelingen som fremkommer av punkt 2.4 og styrets påfølgende vedtak iht. punkt 3.2 og 6.1 annet avsnitt. 6.6 Generelle bestemmelser ved overdragelser Ved overdragelse av aksjer iht. punktene 6.2 til 6.5 gjelder det følgende: a) Dersom Selskapet ikke har tilstrekkelig antall aksjer å selge, jf. aksjeloven kap. 9, plikter alle aksjonærer å stemme for en kapitalforhøyelse rettet mot aksjonæren slik at de nødvendige aksjer kan utstedes. De eksisterende aksjonærenes fortrinnsrett ved emisjon fravikes i disse tilfelle. Nye aksjer prises til historisk tegningskurs. -14-
Side 6 av 12 b) Dersom Selskapet ikke har anledning til å erverve flere aksjer, jf. aksjeloven kap. 9, plikter alle aksjonærer å stemme for en kapitalnedsettelse slik at de relevante aksjene kan innløses. c) Selskapet kan i stedet for å selv selge eller kjøpe aksjene utpeke en annen part eller aksjonær som kan erverve eller selge aksjene dersom et slik kjøp eller salg er i overensstemmelse med de ovenstående bestemmelser. d) Så lenge Risør Gårdeierforening er eier av aksjer som de har tegnet iht. punkt 2.6 skal Selskapet utpeke Risør Gårdeierforening som selger av aksjer iht det ovenstående. e) Aksjonærene plikter som selger, kjøper, aksjonærer, styremedlemmer og i generalforsamlingen å medvirke til gjennomføring av slike kjøp eller salg som omtalt i dette punkt 6 innen to uker etter at styret i Selskapet har fattet vedtak om overdragelse av aksjer, jf. punkt 6.1 annet avsnitt. 6.7 Annen omsetning av aksjer Aksjene er ikke fritt omsettelige og kan heller ikke pantsettes. All omsetning av aksjer skal foregå iht. dette punkt 6. Vedtektene skal inneholde bestemmelser som omtalt i første avsnitt. 7 AVKASTNING Selskapet avkastning skal anvendes til formål som nevnt i punkt 1.2. 8 STYRET 8.1 Styremedlemmer Selskapet styre skal ha fra 5 7 medlemmer. Styret utpeker selv styrets leder. 8.2 Styremøter Styret skal møtes minst fire ganger per år. Innkalling til styremøter skal sendes til alle styremedlemmene minst syv virkedager før møtet skal avholdes med mindre styremedlemmene samtykker til kortere frist. Innkallingen skal angi sted, dato og klokkeslett samt saksorden for møtet. 8.3 Flertallskrav Med mindre noe annet følger av Avtalen, vedtektene eller lov, krever en beslutning av styret at flertallet av styremedlemmene som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. -15-
Side 7 av 12 8.4 Valgkomite Selskapet skal ha en valgkomite på fire medlemmer som velges av generalforsamlingen. Valgkomiteen skal foreslå utpeking av de to styremedlemmer som utpekes av Selskapet. Valgkomiteen velger selv leder. 9 DIVERSE BESTEMMELSER 9.1 Endringer av Avtalen Endringer av Avtalen krever tilslutning fra et antall av Partene som til sammen representerer minst 70 % av aksjene i Selskapet. Endringsavtaler skal inngås skriftlig og signeres av alle Partene. 9.2 Vedtekter Ved uoverensstemmelse mellom vedtektene og Avtalen, går Avtalen foran. Vedtektene for Selskapet er inntatt som vedlegg. 9.3 Tiltredelse av Avtalen ved eierskifte Den som vil overføre aksjer, skal på forhånd gjøre erververen kjent med Avtalen og skal sørge for at erververen skriftlig tiltrer Avtalen som Aksjonær med virkning fra tidspunktet for ervervet. 9.4 Plikt til å medvirke til å oppfylle Avtalen Aksjonærene plikter med sin stemmegivning på generalforsamling å stemme slik at bestemmelsene i Avtalen oppfylles. 10 AVTALENS OPPHØR Avtalen skal opphøre dersom Aksjonærer som eier minst 70 % av aksjene beslutter at den skal opphøre. I forhold til en Aksjonær som avhender samtlige av sine aksjer i Selskapet i overensstemmelse med Avtalens bestemmelser, opphører Avtalen når avhendelsen av aksjene er gjennomført. Avtalens opphør skal ikke frita for plikter som er pådratt ved brudd på Avtalen eller på annen måte før opphørstidspunktet. 11 LOVVALG OG TVISTER Avtalen og enhver tvist forbundet med den, er underlagt norsk rett. Dersom det oppstår en tvist mellom Partene om gyldigheten, tolkningen eller gjennomføringen av Avtalen, og tvisten ikke kan løses ved forhandlinger, skal tvisten bringes inn for de ordinære domstoler. Aust-Agder tingrett vedtas som verneting. -16-
Side 8 av 12 Avtalen er undertegnet i ett original eksemplar, som oppbevares hos styrets leder. Aksjonærene oversendes en kopi hver. *** -17-
Side 9 av 12 Risør - 12. januar 2015 Tiltredelseserklæring til aksjonæravtale for Risør By AS 1. Bakgrunn Aksjonærene i Risør By AS ("Selskapet") inngikk den (dato) avtale som regulerer Aksjonærenes rettigheter og forpliktelser som aksjonærer i Selskapet ("Aksjonæravtalen"). I henhold til Aksjonæravtalens punkt 8.3 skal enhver som erverver aksjer i Selskapet være forpliktet til skriftlig å tiltre Avtalen som Aksjonær, ved å signere denne tiltredelseserklæringen, med mindre vedkommende allerede er part i Aksjonæravtalen. 2. Erklæring om tiltredelse til Aksjonæravtalen Undertegnede som har (ervervet/tegnet) (antall) aksjer i Selskapet, erklærer med dette at jeg/vi trer inn som Part i Aksjonæravtalen med de rettigheter og forpliktelser som tilligger en Aksjonær etter Avtalen. Meddelelser bes sendes til adressen nedenfor: Navn selskap/privatperson: Adresse: Postnr./kommune Telefon E-post: Org. Nr./ person nr.: MVA pliktig: Ja Nei Underskrift Tiltredelsen godkjent og akseptert: Risør By AS ved styrets leder -18-
Side 10 av 12 Aksjefordeling i aksjonærgrupper Risør By AS stiftes med en aksjekapital på kr 150.000,-. Hver aksje à kr. 1,- Kryss av for gjeldende aksjonærgruppe: Aksjonærgruppe Antall aksjer Markedsføringsbidrag* X Risør kommune** 49350 Aksjeklasse A Handel og reiselivsbedrifter, mer enn 6 årsverk 2000 kr. 10.000,- Handel og reiselivsbedrifter, 3 5 årsverk 1500 kr. 7.500,- Handel og reiselivsbedrifter, 0 2 årsverk 1100 kr. 5.500,- Gårdeiere f.o.m. 500 m2 utleid areal*** 600 kr. 15/m2 = kr. Gårdeiere f.o.m 100 499 m2 utleid areal*** 400 kr. 15/m2 = kr. Gårdeiere under 100 m2 utleid areal 200 kr. 1.500,- Andre næringsdrivende**** 20 kr. 10.000,- Andre næringsdrivende 15 kr. 8.000,- Andre næringsdrivende 10 kr. 5.000,- Andre næringsdrivende 5 kr. 3.000,- Privatpersoner***** 1 kr. 250,- *Ved tegning av aksjer knytter det seg et årlig markedsføringsbidrag ** Risør kommune tegner aksjer i aksjeklasse A, og forpliktes ikke til markedsbidrag selskapets 3 første driftsår, og tidligst 2019 (Ref. aksjonæravtalens pkt. 4). ***For gårdeiere som leier ut mer enn 100 m2 areal, vil markedsføringsbidraget regnes ut ved at gårdeiere betaler kr. 15,- pr m2. Maksimalt markedsføringsbidrag kr. 10.000,- ****Med andre næringsdrivende siktes det til blant annet tjenesteytende næringer, håndverkere og andre større bedrifter i Risør På bakgrunn av aksjonærgruppe vil du som aksjonær få tilsendt en faktura på markedsføringsbidraget. *****Privatpersoner kan tegne flere aksjer. Hver aksje utløser et markedsføringsbidrag på kr. 250,- -19-
Side 11 av 12 Vedtekter for Risør By AS Vedtatt på stiftelsesmøte den xx.xx.xxxx 1 Selskapets navn er Risør By AS. Selskapet er et aksjeselskap 2 Selskapets forretningskontor er i Risør og skal ha beliggenhet i Risør sentrum. 3 Selskapets virksomhet er å bidra til å styrke lokale og regionale bedrifters lønnsomhet og verdiskaping. I denne sammenheng har Risør kommune et tilretteleggende ansvar og vil kunne bidra med ressurser for løsning av enkelte fellesoppgaver. Bedriftene har ansvar for egen lønnsomhet og utvikling, men tar også del i løsning av fellesoppgaver. Partene deler ambisjonen om økning i besøk, omsetning og lønnsomhet for besøksnæringene i kommunen og at arbeidet med flere fellesoppgaver kan løses effektivt gjennom Selskapet. Selskapets virksomhet er å arbeide for å vitalisere Risør ved å utvikle og produsere tjenester for næringsliv og kommune som øker attraktiviteten til Risørs historiske sentrum som senter for kommersielle og kulturelle tilbud. Selskapet har som målsetting å være den mest attraktive samarbeidspartner for næringsliv og kommune innenfor: a) profilering og handelsaktiviteter b) sentrumsutvikling c) kulturaktiviteter Dette medfører at selskapet skal være en sentral aktør i en langsiktig positiv utvikling av Risør og den naturlige møteplass mellom selskapets aksjonærer. Selskapet skal søke å videreføre samspillet mellom handel, gårdeiere, næringsliv, reiseliv, kulturliv og kommune. Dette har sammenheng med at ulike virksomheter og aktiviteter er innbyrdes avhengig av hverandre, og hvert enkelt område innenfor selskapets formål vil stå sterkere innenfor et gjensidig forpliktende samarbeid. Selskapet skal levere tjenester primært til egne aksjonærer til konkurransedyktige priser, med krav til lønnsomhet for begge parter. Selskapet skal ha sin virksomhet i Risørs historiske sentrum. Selskapet kan også delta i andre selskaper med lignende formål. 4 Selskapets aksjekapital er på kr 150.000,- fordelt på 150 000 aksjer pålydende kr 1,-. Aksjene er fordelt i to aksjeklasser som følger: A-aksjer: 49.350 stk. B-Aksjer:100.650 stk. 5 Aksjene er ikke fritt omsettelige og kan heller ikke pantsettes. All omsetning av aksjer skal foregå iht. aksjonæravtalens punkt 6. 6-20-
Side 12 av 12 Selskapets styre skal bestå av 5-7 medlemmer. Styret velger selv styreleder. Selskapets firma tegnes av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. Styret kan meddele prokura. 7 Den ordinære generalforsamling som skal avholdes innen utgangen av juni måned, skal behandle: 1. Fastsettelse av resultatregnskapet og balansen, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd. 2. Valg av styre og fastsettelse av godtgjørelse til styremedlemmene. 3. Godkjennelse av revisors godtgjørelse. 4. Fastsettelse av inneværende års markedsføringsbidrag. 5. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen eller som er nevnt i innkallingen. 6. Oppnevnelse av valgkomitè som skal bestå av fire medlemmer. Valgkomiteen velger selv leder. 8 For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldene aksjelovgivning. Dato xx.xx.xxxx -21-
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1499-45 Arkiv: 140 Saksbeh: Kamilla Solheim Dato: 16.04.2015 Strategisk næringsplan for Østre-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/15 Formannskapet 23.04.2015 61/15 Bystyret 30.04.2015 Rådmannens innstilling: 1. Risør bystyre slutter seg til forslag og intensjoner i Strategisk næringsplan for Østre Agder. 2. Risør bystyre slutter seg til forslag til Samarbeidserklæring for det strukturelle nettverksarbeidet mellom næringsmedarbeiderne i Østre Agder. Bystyret støtter også at det søkes sekretariatsressurser til dette samarbeidet gjennom statens Byregionprogram. 3. Risør bystyre ber Østre Agder utarbeide konkret forslag til felles regional etablerertjeneste med utgangspunkt i Etablerersenteret i Arendal. Aust-Agder fylkeskommune inviteres til drøftinger omkring fylkeskommunens eventuelle deltakelse i etablerertjenesten. Tjenestene til etablerere skal også ytes desentralisert i de deltakende kommuner koordinert og i samarbeid med næringsmedarbeiderne der. Risør bystyre ber spesielt om at etablerermiljøet i Sørlandsporten Næringshage blir hensyntatt i forslaget om felles etablerertjeneste. 4. Risør bystyre støtter forslaget om ett næringsfond for Østre Agder. Bystyre får seg forelagt forslag til nye vedtekter for ett felles fond. Stryet i Østre Agder får fullmakt til å vedta de endelige vedtektene. Vedtektene skal ivareta behovet for kvalitet i saksbehandlings- og beslutningsprosedyrene, herunder ivareta behovet for nærhet og lokalkunnskap i den enkelte sak. -22-
Vedlegg: Ovennevnte vedlegg ligger på hjemmesiden under Politikk: Dokumenter og linker til politisk arbeid. Østre Agder samfunnsanalyse, TF-notat nr. 10/2014 ligger på Risør kommunes hjemmeside under Dokumenter og linker til politisk arbeid. Kort resymé Østre Agder-kommunene, med unntak for Froland kommune, har utarbeidet forslag til Strategisk næringsplan for Østre Agder. Telemarksforskning har vært prosessleder i arbeidet. I tillegg til vedlagt planforslag, ble det tidlig i planprosessen utarbeidet en samfunnsanalyse for Østre Agder som grunnlag for planarbeidet. Den moderate arbeidsplassutviklingen over år i Østre Agder danner et alvorlig bakteppe for Strategisk næringsplan for Østre Agder. Fundamentet i forslag til strategiplan er at Østre Agder kommunene samordner sine næringsutviklingsrelaterte aktiviteter for å styrke grunnlaget for næringsutvikling både i den enkelte kommune og i hele regionen, blant annet ved dannelse av nettverk for næringsmedarbeiderne i kommunene, felles regionalt næringsfond og felles etablerertjeneste. Saksopplysninger Her beskrives planarbeidets bakgrunn, hovedinnholdet i Strategisk næringsplan for Østre Agder 2015-2020 (datert 14.08.14) og prosessen som har vært mellom arbeidsgruppen og rådmannsgruppen og styret for Østre Agder høsten 2014 om konkretisering av planforslaget. I den siste fasen har det særlig vært arbeidet med strategiplanens pkt. 8 A om et felles apparat for næringsutvikling i regionen og om felles regionalt næringsfond. Bakgrunn Allerede i 2012 startet næring- og kulturkomiteen i Risør kommune og arbeide med en ny næringsplan for Risør og det var i denne prosessen tankene om en regional plan ble etablert. Med dette som bakgrunn inviterte Risør kommune ordførere, rådmenn og næringsmedarbeidere for kommunene i Østre Agder til et felles møte i Rådhuset i januar 2013 med dette som tema. I mars 2013 vedtok styret i Østre Agder at næringsmedarbeiderne i Østre Agder kommunene skulle samarbeide om en strategisk næringsplan for Østre Agder. Det ble gjort følgende vedtak: Styret for Østre Agder ber næringsmedarbeidere fra de kommuner som vurderer å delta i arbeidet med å lage en felles næringsstrategi/næringsplan om å utarbeide forslag til opplegg, framdrift og finansiering av dette arbeidet. Forslaget skal kunne legges til grunn for en innstilling fra styret for Østre Agder overfor bystyrer og kommunestyrer med mandat og finansieringsplan for arbeidet. Aust-Agder fylkeskommune inviteres til å delta i arbeidet Froland kommune har ikke deltatt i arbeidet bak forslag til strategisk næringsplan. Arbeid med planen -23-
Næringsmedarbeiderne har engasjert Telemarksforsking som prosessleder i arbeidet. Telemarksforskning har sammen med arbeidsgruppen utarbeidet to dokumenter: Østre Agder samfunnsanalyse, TF-notat nr. 10/2014 Høringsutkast til Strategisk næringsplan for Østre Agder, datert 14.08.14 Næringsmedarbeiderne har engasjert Telemarksforskning som prosessleder i arbeidet. Telemarksforskning har sammen med arbeidsgruppen utarbeidet to dokumenter: Østre Agder samfunnsanalyse, TF-notat nr. 10/2014 Høringsutkast til Strategisk næringsplan for Østre Agder, datert 14.08.14 Strategiplanens innhold Planens hovedmål er at Østre Agder skal ha et våkent, voksende og vitalt næringsliv med en sysselsettingsutvikling som er bedre enn gjennomsnittet i Norge. Målet skal nås ved at aktuelle aktører samarbeider om tiltak og prosjekter som er foreslått i planen. Planforslaget konsentrerer seg om regionens eget handlingsrom; forhold regionen selv kan gjøre noe med på næringsområdet. Det erkjennes samtidig at næringsutvikling i vesentlig grad skyldes strukturelle forhold utenfor lokal kontroll. Planforslaget har også som intensjon å bygge opp under strategier som gjelder for Agder generelt, herunder regionplan Agder 2020. Det er syv sentrale utfordringer i regionen som strategiplanen tar sikte på å møte. To av dem handler primært om organisering og politikk: 1. Østre Agder er et felles bo- og arbeidsmarked 2. Ulike kommuneovergripende initiativer vokser fram, hvorav flere har med næringsutvikling å gjøre. To handler om næringsstruktur: 3. Næringslivets sysselsetting i regionen er fallende, produktivitet i en del sentrale næringer i regionen er lav og flere næringer som tradisjonelt har stått sterkt i regionen er i ferd med å tape posisjon. Nedgangen i basisnæringene, og da særlig i industrien forklarer en vesentlig del av arbeidsplassnedgangen i privat sektor i Østre Agder. 4. Det er relativt store variasjoner i bransjesammensetting og resultater mellom kommunene i regionen, både nord-sør og øst-vest. Utfordringene knyttet til næringsutvikling er derfor forskjellig, men samlet sett betydelige. Tre utfordringer handler om verdier, holdninger og utviklingskultur: 5. De næringsmessige utfordringene for regionen er samlet sett store, men opplevelsen av utfordringenes alvor virker til å være generelt lav i regionen. 6. Samlet sett har det fram til nå vært lite fokus på tilrettelegging og stimulering av næringsutvikling i regionen. Flere av kommunene har imidlertid sterk satsinger hver for seg. Det er to regionale næringsfond i Østre Agder som opererer uavhengig av hverandre. 7. Forskning om regional utvikling viser stadig tydeligere at regional vekst bygger mer på kulturelle verdier enn man før har vært klar over. Med bakgrunn i utfordringsbildet beskriver strategiplanen i kapittel 8 (side 16) i uprioritert rekkefølge prosjekter/temaer det skal arbeides videre med: A. Utvikle et felles apparat for næringsutvikling i regionen B. Økt tilrettelegging for næringsnettverk og klynger C. Utvikle og styrke de regionale lærings- og inspirasjonsarenaer -24-
D. Etablere en felles regional etablerertjeneste E. Rekruttere ressurser på kompetansemekling F. Utvikle et program for målrettet talentrekruttering G. Skape en felles næringsarealbank H. Arbeide for økt verdiskaping i besøksnæringene I. Synliggjøre synergien av ny infrastruktur Punkt A er det samordnende element og blir beskrevet nærmere under. Vedtak i styret i Østre Agder (sak 82/14 28. november 2014): Høsten 2014 har arbeidsgruppen, rådmannsgruppen og styret for Østre Agder arbeidet med å konkretisere strategiplanens pkt. 8 A om et felles apparat for næringsutvikling i regionen og spørsmålet om felles fond i regionen. Styret i Østre Agder oppsummerte denne prosessen med følgende vedtak i sak 82/14: Styret slutter seg til hovedtrekk i forslag og intensjoner i Strategisk næringsplan for Østre Agder. Kommunene bes i sin behandling av forslaget til Strategisk næringsplan for Østre Agder spesielt å vurdere fordeler og ulemper knyttet til sammenslåing av næringsfondene behovet for felles administrativ organisering for å oppnå intensjonene i planforslaget Styret ønsker å få synspunkt fra Aust-Agder fylkeskommune til Strategisk næringsplan for Østre Agder. Styret vil på oppfordring fra ordfører i Froland oversende utkastet til strategisk næringsplan til kommunen slik at politisk ledelse der får anledning til å vurdere om de ønsker å uttale seg til denne. Styret stiller seg bak at det søkes statlige bidrag fra byregionprogrammet for å kunne iverksette intensjonene som ligger i planforslaget. Behovet for felles administrativ organisering for å oppnå intensjonene i planforslaget Et felles apparat for næringsutvikling i regionen er beskrevet i strategiplanforslagets pkt 8 A, s. 16. Styret for Østre Agder har ønsket en vurdering av behovet for felles administrativ organisering for å oppnå intensjonene i planforslaget (se over/sak 82/14). Spørsmålet er hvor mye ressurser som skal stilles til disposisjon for å realisere strategiplanen og hvordan arbeidet skal organiseres. Alle kommunene har i dag egne medarbeidere som arbeider med næringssaker. I de fleste kommunene har disse medarbeiderne også andre ansvarsområder. Det er kun Arendal og Risør som har næringssjef i 100 % stilling. Grimstad og Gjerstad har vedtatt å opprette en slik stilling. I alle alternativene for organisering av næringsarbeidet innen Østre Agder som omtales under, legges det til grunn at arbeidsgiveransvaret for næringsmedarbeiderne som omfattes av arbeidet med å realiseres næringsstrategiplanen for Østre Agder, videreføres i den kommunen vedkommende er ansatt i dag. -25-
Arbeidsgruppen har vurdert tre alternative løsninger for felles administrativ organisering av næringsarbeidet mellom kommunene (pkt. 8 A): I. Regionalt interkommunalt næringssamarbeid på alle områder gjennom eget selskap, etter lov om interkommunale selskaper (Østre Agder Næringsselskap IKS). Dette alternativet er skrinlagt i prosessen mellom arbeidsgruppen, rådmannsgruppen og styret høsten 2014 og blir ikke nærmere omtalt her. II. III. Kommunalt nettverkssamarbeid mellom næringsmedarbeiderne i kommunene uten særskilte administrative tilleggsressurser. Næringsmedarbeiderne i kommunene danner et nettverk som møtes jevnlig, eksempelvis ca. en gang i måneden. Det lages en samarbeidserklæring etter modell for tilsvarende samarbeid på andre områder innen Østre Agder. Se vedlagt forslag til samarbeidserklæring som strukturerer og danner forpliktende rammer for næringsnettverket. Kommunalt nettverkssamarbeid mellom næringsmedarbeiderne i kommunene med administrativ tilleggsressurs. Dette alternativet er det samme som alternativ II, men med den forskjell at nettverket av næringsmedarbeidere tilføres sekretariatsressurser til en stilling/prosjektleder som kan lede og koordinere arbeidet i nettverket og med prosjekter etc som følge av arbeidet med å realisere næringsplanen. Arbeidsgruppen anbefaler alternativ III og begrunner dette med at nettverksamarbeidet mellom kommunene vil bli mer effektivt med en felles ressurs som kan lede, koordinere og skape handlekraft i samarbeidet. Styret i Østre Agder støtter at det søkes statlige tilskudd fra Byregionprogrammet for en felles sekretariatsfunksjon. Konkret handler dette om midler til prosjektleder for en periode på anslagsvis 2 år. Næringsmedarbeiderne i kommunene har etter nyttår 2015 fortsatt samarbeidet om næringsutvikling for Østre Agder. Fordeler og ulemper knyttet til sammenslåing av næringsfondene Styret i Østre Agder har bedt kommunene vurdere fordeler og ulemper knyttet til sammenslåing av fondene (se over/sak 82/14). Arbeidsgruppen har laget følgende oversikt: Fordeler: a) Regionen vil fremstå samlet som en region med ett fond b) Med felles fond vil kommunene gå foran som et godt eksempel for næringslivet samarbeid på tvers av kommunegrenser. c) Fondsmøtene er en arena for informasjonsutveksling og debatt om næringsutvikling i kommunene og regionen. Ett fond skaper grunnlag for større helhetsforståelse på tvers av kommunegrenser. d) Det er en sammenheng mellom det å ha felles etablererveiledning i regionen gjennom ett (nytt) regionalt etablerersenter og ett samlet næringsfond. e) Ett fond med flere kommuner representert i styret, gir mulighet for noe bredere belysning av sakene med fokus på helhet og prinsipper, noe mindre rom for kjennskap og vennskap. -26-
Ulemper: a) Nærhet og lokalkunnskap er viktig for forståelse og behandling av enkeltsaker. b) Mindre kommuner kan frykte at deres saker blir mindre viktige eller relevante i et stort fond med to store kommuner. c) Den enkelte kommune får (noe) mindre styring med egne midler i fondet. Arbeidsgruppen anbefaler ett felles fond. Arbeidsgruppen anbefaler videre at fondets saksbehandlingsrutiner skiller klarere enn tilfellet har vært frem til i dag, mellom rollene rådgivning, saksbehandling og beslutning, og at nye vedtekter ivaretar nærhets- og lokalkunnskapsbehovet i forbindelse med saksbehandling og beslutning. Høring Det er kommet inn ni høringsuttalelser til høringsnotatet Strategisk næringsplan for Østre Agder. Alle uttalelsene er positive til næringsplanforslaget og underbygger viktigheten av et regionalt næringssamarbeid mellom kommunene i Østre Agder. Ingen av uttalelsene er av en slik art at det er grunnlag for å endre noe i planforslaget. Flere av uttalelsene oppfordrer næringssamarbeidet i Østre Agder til å være oppmerksomme på andre viktige samarbeid innen næring, som strekker seg ut over Østre Agder. Spesielt uttalelsene fra Universitetet i Agder og Kristiansand Kommune påpeker dette, og det er innspill som næringssamarbeidet ønsker å ta med seg i det videre arbeidet. Økonomi En tilslutning til den strategiske næringsplanen for Østre Agder har ingen økonomiske konsekvenser på nåværende tidspunkt. Etablering av en felles regional etablerertjeneste kan medføre et økonomisk bidrag fra den enkelte kommune, men dette vil man komme tilbake til når Østre Agder har utarbeidet et konkret forslag til en slik felles regional etablerertjeneste. Kommuneplan Kommuneplanen for 2014 2025 har hovedmålet Vi skal vokse. Det er vedtatt tre satsningsområder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden: Kunnskap, regionalt samarbeid og attraktivitet. Risørs satsningsområder er i seg selv sterke elementer som bygger opp under den strategiske næringsplanen for Østre Agder. Kunnskap og kompetanse er nøkkelfaktorer for næringsutvikling i Østre Agder og i Agder generelt. Kunnskap og kompetanse Vi vil ved å satse på kunnskap skape et lokalsamfunn som styrker innbyggernes muligheter for å utvikle sine ferdigheter; ta høyere utdanning, delta i arbeidslivet og i fritidsaktiviteter. Lokalt og regionalt arbeidsmarked har behov for kompetent arbeidskraft Implementere Ungt Entreprenørskapsprogrammer i utdanningsløpet og stimulere til nyskaping og økt samarbeid mellom skole og næringsliv Regionalt samarbeid Satsningsområdet viser at Risør ønsker å være en aktiv del av en større region. Det er summen av det vi skaper i fellesskap som er avgjørende for å være en attraktiv region. I regional og nasjonal sammenheng er det hovedsakelig vår evne og kapasitet til å støtte utviklingen av Sørlandet og Østre Agder som kan bidra til vekst i Risør Følgende delmål er satt for regionalt samarbeid: -27-
Vi skal styrke det interkommunale samarbeider Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Risør kommune har tatt initiativ til utviklingen av en strategisk næringsplan for Østre Agder og ledet arbeidet fram til høringsutkastet ble fremmet for Østre Agder i august 2014. Det vises spesielt til kapittel 7.3 og 7.4 i kommuneplanen for utfyllende opplysninger. Attraktivitet Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi skal ha mer besøk Reiselivsnæringen er en av verdens raskest voksende næringer. Risør må benytte lokale fortrinn for å ta del i veksten. Risør må arbeide for at totalopplevelsen for de som kommer på besøk blir så god at de ønsker å komme tilbake, være her lengre og fortelle andre om det. Folkehelse og levekår Ikke relevant Klima og miljø I arbeidet med Strategisk næringsplan for Østre Agder er både Regionplan Agder 2020 og det parallelle arbeidet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN- Agder) sentrale dokumenter og prosesser. Regionplan Agder 2020 har Klima som ett av fem delmål og tiltak og arbeid i oppfølging av Strategisk næringsplan for Østre Agder vil tilstrebe og imøtekomme målene i både Regionplan Agder 2020 og i VINN Agder innenfor klima og miljø. Vurderinger Den moderate arbeidsplassutviklingen over år i Østre Agder danner et alvorlig bakteppe for Strategisk næringsplan for Østre Agder. Utviklingen i antall arbeidsplasser har siden 2000 vært svakere i Østre Agder kommunene enn landssnittet og langt svakere enn tilsvarende i Kristiansandsregionen. At de oljerelaterte næringene, som har vært Agder-regionens sterkeste drivkraft på arbeidsmarkedet i en rekke år ser ut til å gå vanskelige tider i møte, tegner et utfordrende bilde for sysselsettingsveksten for kommunene i Østre Agder. Som samfunnsutvikler har den enkelte kommune mål om å stimulere til befolkningsvekst, næringsutvikling og økt sysselsetting. Fundamentet i forslag til strategiplan er at Østre Agder kommunene samordner sine næringsutviklingsrelaterte aktiviteter for å styrke grunnlaget for næringsutvikling både i den enkelte kommune og i hele regionen. Den enkelte kommune har en selvsagt, legitim rett til å arbeide for næringslivsutvikling i egen kommune. Strategiplanen utfordrer imidlertid kommunene til også å bygge sin næringslivspolitikk på perspektivet; - det som er godt for regionen, er godt for den enkelte kommune. På næringsområdet er regionen i vesentlig grad mottaker av konsekvenser knyttet til den generelle samfunnsutvikling og beslutninger tatt utenfor regionene og/eller i andre sammenhenger enn den politiske. Forslag til Strategiplan for Østre Agder har fokus på hvilke virkemidler kommunene selv har ansvar for og kan gjøre noe med. Planen inneholder derfor ikke en opplisting av hva andre kan og bør gjøre noe med på næringsområdet. -28-
Regionfellesskapet kan samle ressurser og danne nettverk og tiltak hvor felles utfordringer kan drøftes og løses på hensiktsmessige måter. Forslag til Strategisk næringsplan for Østre Agder inneholder slike elementer, blant annet: Dannelse av nettverk hvor næringsmedarbeiderne i kommunene arbeider sammen om realisering av Strategisk næringsplan for Østre Agder 2015-2020. Felles regionalt næringsfond. Felles etablerertjeneste. Alle kommuner i Østre Agder har nå dedikerte næringsmedarbeidere med mulighet for å delta aktivt i et næringsnettverk med de andre kommunene. Det foreslåtte næringsnettverket, hvor næringsmedarbeiderne fra den enkelte kommune utgjør stammen, vil være navet i og en forutsetning for gjennomføring og konkretisering av Strategisk næringsplan for Østre Agder. Det vil være en klar fordel for arbeidet med å realisere strategiplanen at en lykkes med å få statlige midler fra Byregionprogrammet til næringssamarbeidet. Forslaget om felles regional etablerertjeneste handler om å samle ressurser for å danne et sterkt fagmiljø på et strategisk viktig område for dannelse av nye arbeidsplasser, jf strategiplanens hovedmål om bedre sysselsettingsvekst enn gjennomsnittet i Norge. Arendal kommune foreslås som vertskommune for etablerertjenesten, men en forutsetning er at tjenesten er mobil og også kan ytes lokalt og koordinert med næringsmedarbeiderne i den enkelte kommune. Risør kommune vil arbeide for at en felles regional etablerertjeneste også styrker etablerermiljøet øst i regionen, ved at ressurser i denne etablerertjenesten har fast oppmøtested i Sørlandsporten Næringshage. Rådmannens konklusjon 1. Risør bystyre slutter seg til forslag og intensjoner i Strategisk næringsplan for Østre Agder. 2. Risør bystyre slutter seg til forslag til Samarbeidserklæring for det strukturelle nettverksarbeidet mellom næringsmedarbeiderne i Østre Agder. Bystyret støtter også at det søkes sekretariatsressurser til dette samarbeidet gjennom statens Byregionprogram. 3. Risør bystyre ber Østre Agder utarbeide konkret forslag til felles regional etablerertjeneste med utgangspunkt i Etablerersenteret i Arendal. Aust-Agder fylkeskommune inviteres til drøftinger omkring fylkeskommunens eventuelle deltakelse i etablerertjenesten. Tjenestene til etablerere skal også ytes desentralisert i de deltakende kommuner koordinert og i samarbeid med næringsmedarbeiderne der. Risør bystyre ber spesielt om at etablerermiljøet i Sørlandsporten Næringshage blir hensyntatt i forslaget om felles etablerertjeneste. 4. Risør bystyre støtter forslaget om ett næringsfond for Østre Agder. Bystyre får seg forelagt forslag til nye vedtekter for ett felles fond. Stryet i Østre Agder får fullmakt til å vedta de endelige vedtektene. Vedtektene skal ivareta behovet for kvalitet i saksbehandlings- og beslutningsprosedyrene, herunder ivareta behovet for nærhet og lokalkunnskap i den enkelte sak. -29-
-30-
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2015/672-3 Arkiv: U00 Saksbeh: Kamilla Solheim Dato: 13.04.2015 Høring - Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 26/15 Formannskapet 23.04.2015 62/15 Bystyret 30.04.2015 Rådmannens innstilling: Vedlagt brev til Vest-Agder fylkeskommune (13.04.2015) godkjennes som kommunes uttalelse og tilslutning til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030. -31-
Vedlegg: 1 Høringsuttalelse Kort resymé Saken gjelder Risør kommunes uttalelse til høringsutkastet Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030 (VINN Agder). VINN Agder skal være Agders verdiskapingsstrategi basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoUinstitusjoner og offentlig sektor. Planen skal være retningsgivende for prioritering av regionale virkemidler. Aust- og Vest-Agder fylkeskommune har vedtatt å sende planen ut på høring til et bredt spekter av høringsinstanser. Høringsfristen er 30. april 2015. VINN Agder retter seg mot forhold som vil ha stor betydning for utvikling og levekår i landsdelen i årene som kommer, også for Risør og Østre Agder. Det vurderes derfor som viktig og relevant at bystyret er kjent med innholdet i planen. Alle dokumentene i saken finnes på hjemmesiden til Regionplan Agder: http://www.regionplanagder.no/aktuelt/gode-innspill-paa-hoeringskonferansen-for-vinn-agder/ Saksopplysninger VINN Agder er en direkte oppfølging av Regionplan Agder 2020. VINN Agder er Agders verdiskapingsstrategi som er basert på samarbeid og samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, FoUinstitusjoner og offentlig sektor. VINN Agder skal vektlegge næringsutvikling spesielt og samfunnsutvikling generelt og planen skal være retningsgivende for prioritering av regionale virkemidler. Andre nyere regionale planer med tilsvarende regionalt fokus er bl.a. Regional areal- og transportplan (RTP) og Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (LIM). Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder og FoU-strategi for Agder er revidert som en del av arbeidet med VINN Agder. Prosessen rundt arbeidet med høringsutkastet bygger på plan- og bygningslovens bestemmelser for medvirkning, inkludering og eierskap. VINN Agder arrangerte i september 2014 en oppstartskonferanse hvor mer enn 100 personer fra offentlig og privatsektor deltok. Deretter er det blitt arbeidet i fem grupper relatert til planens fem temaer: 1. Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping Dyrk entreprenørskapskulturen 2. Forskning og utvikling Bredde i bunnen og spissing i toppen 3. Reiseliv En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring 4. Landbruk og marine næringer Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser 5. Innovasjon i offentlig sektor Bryt ned barrierene Det vises til planens innhold for nærmere beskrivelse av visjoner og mål for de ulike plantemaene. Alle dokumentene i saken finnes på hjemmesiden til Regionplan Agder: http://www.regionplanagder.no/aktuelt/gode-innspill-paa-hoeringskonferansen-for-vinn-agder/ Det ble arrangert en høringskonferanse for VINN Agder 8. april og det er lagt opp til behandling av planen i Aust- og Vest Agders fylkesting i juni 2015. Risør kommune deltok både på oppstartkonferansen og høringskonferansen sammen med en rekke andre kommuner, representanter fra fylkeskommuner, organisasjoner og privat næringsliv. -32-
Økonomi Ikke relevant Kommuneplan Risør bystyre vedtok kommuneplanen i september 2014. En viktig erkjennelse i kommuneplanen er at en kommune som Risør er en del av et større hele, både en region og en landsdel. Planen tekker inn regionale perspektiver på en systematisk måte, både i beskrivelse og veivalg videre. Regional utvikling er ett av tre satsingsområder. Det er to delmål som særlig skal bidra til regional utvikling: -Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet -Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Regionplan Agder 2020 var et sentralt dokument i kommunens arbeid med kommuneplanens samfunnsdel. Når regionplanen både ligger til grunn for VINN Agder og videreføres i dette plandokumentet er det strategier som kan forsterke Risørs egne mål og satsningsområder. Kommuneplanen viser en framoverlent og offensiv kommune som ønsker å bidra til en sterk region. Hovedmålsettingen (Vi skal vokse), satsingsområdene og delmålene bygger opp under dette. Folkehelse og levekår Levekårsforholdene i Agder trekkes fram som en viktig utfordring for landsdelen. Sosial bærekraft er en del av bærekraft-begrepet og brukes for å synliggjøre at utviklingen også må ivareta levekår og helse. Klima og miljø VINN Agder har et stort fokus på miljø og bærekraftig utvikling. Vurderinger Risør kommune betrakter VINN Agder som starten på et overordnet samarbeid når det gjelder næringsutvikling. Agders utfordringer gjentas ofte, allikevel opplevde arbeidsgruppen for den strategiske næringsplanen i Østre Agder at alvoret rundt utfordringene knyttet til regionens næringsstruktur og arbeidsplassutvikling var spesielt lav. Når VINN Agder retter seg mot forhold som vil ha stor betydning for utvikling og levekår i hele landsdelen i årene som kommer, vurderes det derfor som viktig at bystyret er kjent med innholdet i planen. Det blir viktig at Risør kommune bidrar i den videre prosessen, både rundt utvikling av et godt samarbeid på Agder samt konkretisering av planen gjennom tiltak og satsinger. Rådmannens konklusjon Vedlagt brev til Vest-Agder fylkeskommune (13.04.2015) godkjennes som Risør kommunes uttalelse og tilslutning til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030. Risør bystyre ser på VINN Agder som starten på et overordnet og regionalt samarbeid når det gjelder næringsutvikling. -33-
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Vest-Agder Fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Att: v/ Manuel Birnbrich Vår ref: Deres ref: Arkiv: U00 Dato: 2015/672 /KAS Løpenr.: 6406/2015 13.04.2015 VINN Agder - Risør kommunes høringsuttalelse til Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030. Vi viser til mottatt høringsbrev for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030. Høringsbrevet ber oss spesielt gi synspunkter på følgende områder: 1. Mål og satsinger i høringsdokumentene, både generelt og om de samsvarer eller står i konflikt med mål og satsinger i egen organisasjon 2. Med utgangspunkt i dokumentet Sammendrag av tiltak foreslått av temagruppene bes det om innspill på tiltak en mener bidrar best til å nå målene i VINN-planen, inkludert forslag på hvem som bør ha ansvar for gjennomføring av tiltak og nødvendige samarbeidspartnere. 3. Når det gjelder utkast til besøksstrategi ønskes spesielt synspunkter på punkt 3.4.1 Restrukturering av reisemålsselskapet i Agder, ref. vedtak i fylkesutvalget i Vest-Agder. Risør kommune har valgt å fokusere på høringsutkastet til plandokumentet VINN Agder, og gjennom dette overordnet visjon og hovedmål. Kommunen oppfatter planen som en videreføring av Regionplan Agder 2020, og er positive til at regionen gjennom VINN Agder ønsker økt samarbeid og samhandling om næringsutvikling. Risør kommune betrakter høringsutkastet som starten på et overordnet og felles arbeid for økt næringsutvikling og ser frem til en videre konkretisering og operasjonalisering av tiltak og ansvar. Risør kommune oppfordrer fylkeskommunene til å involvere representanter fra de ulike kommunene i dette arbeidet. Involveringen og forankringen i den enkelte kommune og kommunesamarbeid bør være langt sterkere enn den har vært så langt i prosessen. Muligens kan dette ivaretas ved at hver region får velge sin representant til det videre arbeidet. Besøksadresse: Postadresse: Dir.tlf.: Org.nr.: 964 977 402 MVA Postboks 158 4952 Risør Tlf.: Fax.: Bankkonto: E-post: postmottak@risor.kommune.no www.risor.kommune.no -34-
Side 2 av 3 Nedenfor følger våre kommentarer til de tre punktene i høringsbrevet: 1. Mål og satsinger i høringsdokumentet Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 2030. Risør bystyre vedtok kommuneplanen i september 2014. En viktig erkjennelse i kommuneplanen er at en kommune som Risør er en del av et større hele, både en region og en landsdel. Planen tekker inn regionale perspektiver på en systematisk måte både i beskrivelse og veivalg videre. Regional utvikling er ett av tre satsingsområder. Det er to delmål som særlig skal bidra til regional utvikling: Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Regionplan Agder 2020 var et sentralt dokument i Risørs arbeid med vår kommueplan for 2014-2025 Kommuneplanen viser en framoverlent og offensiv kommune som ønsker å bidra til en sterk region. Hovedmålsettingen (Vi skal vokse), satsingsområdene og delmålene bygger opp under dette. Når regionplanen ligger til grunn for VINN Agder viderefører og forsterker dette også Risørs hovedmål og satsningsområder. Visjon Risør kommune slutter seg til forslaget om å videreføre visjonen til Regionplan Agder 2020 Med overskudd til å skape i VINN Agder. Strategisk næringsplan for Østre Agder I arbeidet med å utvikle en strategisk næringsplan for kommunene i Østre Agder er det ikke utviklet en egen visjon fordi arbeidsgruppen har ønsket å bidra til å oppfylle Sørlandets samlede visjon fra Regionplan Agder om å være en region med overskudd til å skape. Hovedmål Risør kommune slutter seg til at VINN Agder viderefører hovedmålet fra Regionplan Agder med følgende tillegg - Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting, besøk og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Kommuneplanen I kommuneplanen til Risør kommune er Attraktivitet et av tre satsingsområder (Regional utvikling og Kunnskap er de to andre). Dette konkretiseres av to delmål som begge er relevante for Vinn-planen. Vi skal ha flere som flytter inn enn ut samt Vi skal ha mer besøk. Strategisk næringsplan for Østre Agder Bakgrunnen for at sju kommuner i Østre Agder har samlet seg og utviklet en felles næringsstrategi, har vært behovet for mer samhandling innen næringsutvikling. En av syv sentrale utfordringer som ble avdekket i arbeidet med næringsstrategien er at det samlet sett har vært lite fokus på tilrettelegging og stimulering av næringssamarbeid på tvers av kommunene. Østre Agder har utviklet følgende målbare mål - Østre Agder skal ha et våkent, voksende og vitalt næringsliv med en sysselsettingsutvikling som er bedre enn gjennomsnittet i Norge. Ved at Østre Agder arbeider for å nå dette målet bidrar Østre Agder til at vi utvikler en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting, besøk og næringsutvikling i kystsonen og de indre distriktene. -35-
Side 3 av 3 2. Med utgangspunkt i dokumentet Sammendrag av tiltak foreslått av temagruppene bes det om innspill på tiltak en mener bidrar best til å nå målene i VINN-planen, inkludert forslag på hvem som bør ha ansvar for gjennomføring av tiltak og nødvendige samarbeidspartnere. I denne høringsrunden har ikke Risør kommune prioritert ressurser til å vurdere de 157 tiltakene som ligger i dokumentet Sammendrag av tiltak foreslått av temagruppene. 3. Når det gjelder utkast til besøksstrategi ønskes spesielt synspunkter på punkt 3.4.1 Restrukturering av reisemålsselskapet i Agder, ref. vedtak i fylkesutvalget i Vest-Agder. Risør kommune v/næringssjef har deltatt i flere dialogmøter med NHO Agder, hvor denne tematikken har vært diskutert. Risør kommune støtter forslaget til Restrukturering av reisemålsselskapet i Agder slik det nå foreligger. Risør kommune støtter at det etableres et landsdelsselskap som skal være et kompetansenav for opplevelse- og reiselivsnæringen i regionen. Gjennom en digital partneravtale med Visit Sørlandet fra januar 2015 har Risør kommune allerede tatt i bruk kompetansemiljøet som eksisterer i dagens landsdelsselskap. Gjennom kommuneplanens satsing på Attraktivitet er mer besøk noe vi vil fokusere på i tiden framover. Strategisk næringsplan for Østre Agder I arbeidet med strategisk næringsplan for Østre Agder er økt verdiskaping i besøksnæringene satt opp som ett av åtte områder hvor arbeidsgruppen mener er riktig å prioritere en innsats. Videre tiltak her vil forholde seg til den reviderte reiselivsstrategien for Agder - Besøk Agder. Risør kommune slutter seg til høringsdokumentet for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 og ser på dette som starten på et overordnet regionalt samarbeid angående næringsutvikling. Risør kommune bistår gjerne i det videre arbeidet med å utvikle Agder. -36-
RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2014/1990-1 Arkiv: 614 Saksbeh: Jon Frydenborg Dato: 01.12.2014 Brannstasjon/verksted - rehabilitering Utv.saksnr Utvalg Møtedato 27/15 Formannskapet 23.04.2015 60/15 Bystyret 30.04.2015 Rådmannens innstilling: Risør brannstasjon/verksted oppgraderes/utvides som anbefalt i saksframstillingen på følgende måte: Etappe 1 Oppgradering av brannstasjonen Etappe 1 gjennomføres i 2015. Kostnadene på 3,75 mill. kr. inkl. mva finansieres slik: Konto Ansvar Tjeneste Prosjekt Beløp kr. 02300 Nybygg 094 Tekn. tjenester 3390 Brannvesen NY 1.500.000 04290 Mva komp 094 Tekn. tjenester 3390 Brannvesen NY 375.000 02300 Nybygg 094 Tekn. tjenester 3320 Kommunale NY 750.000 veier 04290 Mva komp 094 Tekn. tjenester 3320 Kommunale NY 188.000 veier 02300 Nybygg 082 VAR - 3450 Distribusjon NY 375.000 Selvkostområdene av vann 02300 Nybygg 082 VAR 3531 Kommunalt NY 375.000 Selvkostområdene avløpsnett 09100 Lån 181 Felles innt/utg 8800 9990 Finansiering -3.000.000 Årsoppgj.disp 07290 Mva komp 181 Felles innt/utg 8800 Årsoppgj.disp inv 9990 Finansiering inv -563.000-37-
Vedlegg: 1 Plan rehabilitering brannstasjon 2 Utredning rehabilitering verksted og brannstasjon Kort resymé Risør kommunes brannstasjon og verksted har fått en rekke avvik på vernerunder. Bygningene tilfredsstiller ikke lenger krav til arbeidsmiljø og rasjonell drift. I tillegg til oppgradering for å lukke pålagte avvik, er det foretatt en utredning med sikte på full renovering/fornyelse av bygningsmassen. Rådmannen foreslår å oppgradere brannstasjonen, bygge nytt verksted og nytt kaldtlager. Total investering vil være 20 mill. kr. ekskl. mva, men foreslås utført i 3 etapper. Mest prekært er lukking av HMS-avvik til 3 mill. kr. som må utføres i 2015. Saksopplysninger Risør kommunes brannstasjon og verksted ble bygget i 1969. Opprinnelig ble bygningen oppført med sikte på å være brannstasjon, verksted, base for utedrift og vaktmestertjenesten samt administrasjonslokaler for daværende teknisk etat. Administrasjonen flyttet etter hvert over til kommunehuset. Eiendommen består for øvrig av garasjer, kaldtlager og uteareal for lagring av teknisk utstyr. Bygningsmassen har behov for en større rehabilitering da den har vesentlige mangler mht arbeidsmiljø og har begrensninger i driftsmuligheter. I forhold til dagens krav til arbeidsmiljø har bygningene store mangler som har blitt bemerket i vernerundene de siste år. I korte trekk er gjenværende problemer knyttet opp mot manglende garderobeforhold, ventilasjon og sikkerhetskrav i verksteddriften. Akutte tiltak for å lukke avvik på brannsikring og noe ventilasjon er utbedret. I tillegg til avvik i vernerunder, er det i dag begrensninger i hva slags arbeid som kan utføres på verkstedet. Verkstedet er for lite i forhold til dagens behov og mangler teknisk utstyr og innredninger som kreves i moderne verksteddrift. Konsekvensen er at mye reparasjonsarbeid må foregå utendørs med de begrensninger slikt arbeid setter med hensyn til værforhold og helsefare for de ansatte. Dette medfører en lite effektiv drift og at en del oppgaver må settes bort til ekstern utførelse. Ut fra disse realiteter var det derfor naturlig å vurdere hele bygningsmassen og eiendommen i sammenheng med lukking av HMS-avvik. Administrasjonen har derfor fått utarbeidet en utredning som omhandler muligheter og begrensninger ved dagens eiendom samt hvilke oppgaver som utføres og hvilke oppgaver som ikke lenger kan utføres. Det er laget en beskrivelse av nåværende forhold og hvilke arealbehov som kreves for å tilfredsstille arbeidsmiljøkrav og forventet arealbehov for et oppgradert verksted. I slike vurderinger ligger både rehabilitering og nybygg for bygningsmassen. Ut fra dette er det i utredningen foreslått 4 alternativ til rehabilitering/nybygg (alle kostnader ekskl. mva): Alt. 1 Lukking av avvik fra vernerunder oppgradering av HMS-krav for garderobeforhold og ventilasjon. Tilfredsstiller ikke fullt ut krav til universell utforming. Kostnad 3 mill. kr. Alt. 2-38-
Lukking av avvik som i alternativ 1 kostnad 3 mill. kr. Nybygg verksted ca. 400 m2 inkl. tiltak for tilgjengelighet for HC - kostnad 11 mill. kr Nytt kaldtlager ca. 500 m2 kostnad 6 mill. kr. Total kostnad 20 mill. kr. Alt. 3 Lukking av avvik som i alternativ 1. I tillegg bygges nåværende areal for brannstasjonen om til verkstedlokaler. Bygningen rehabiliteres generelt for å tilfredsstille ENØK-krav. Ny brannstasjon plassert på nåværende areal for fjellkolle nord for dagens bygning. Ombygging/nybygg lagerlokaler Kostnad 29,0 mill. kr. Alt. 4 Rive dagens bygningsmasse for brannstasjon/verksted og erstatte denne med nybygg alt. bygge ny brannstasjon/verksted på ny lokasjon. Kostnad 57,0 mill. kr. Økonomi Investeringene forutsettes finansiert med låneopptak. Deler av kostnadene foreslås dekket over selvkostregnskapet for vann og avløp. De øvrige kostnadene utløser rett til mva-kompensasjon. Se for øvrig finansiering og kostnadsfordeling nedenfor. Kommuneplan Kommuneplanen har satsingsområder innen kunnskap, regional utvikling og attraktivitet. Som grunnleggende elementer i disse satsingsområdene ligger en tilfredsstillende brannberedskap og beredskap for all infrastruktur. For å håndtere slik beredskap, må det legges til rette for at brannstasjon og verksted har en standard og utrustning til å løse oppgavene. Vurderinger De ulike alternativene til oppgradering og nybygg har også driftsmessige konsekvenser. Alt. 1 medfører en redusert verksteddrift, men er en minimumsløsning ift å lukke HMS-avvik. Dagens verkstedlokale setter store begrensninger til hvilke oppgaver som kan utføres innendørs. Verksteddrift utendørs er prisgitt vær og temperatur og er lite forutsigbart i en driftsplan for virksomheten. Verkstedet har også en funksjon i beredskapssammenheng og da kan det ikke satses på reparasjoner utendørs. For å få en fullverdig beredskap, må det derfor forutsettes at kommunen inngår avtale om kjøp av verkstedtjenester og beredskap eksternt. Kjøp av beredskap er kalkulert til kr. 450 pr. år. Kjøp av eksterne tjenester som erstatning for å utføre disse i egen regi er et regnestykke mht hvilke oppgaver som fortsatt kan utføres i dagens verksted. Likeledes er det et potensiale i besparelser dersom verkstedet var opprustet til å kunne utføre flere oppgaver enn i dag. I forhold til å utføre alle verkstedoppgaver i egen regi, kan vi grovt sett anta at vi kun kan utføre 50 % av oppgavene i dagens verksted. I tillegg kommer også verdiforringelse på materiell og utstyr som i dag står lagret utendørs. Kostnadene ved å nedlegge verkstedet og kjøpe alle tjenester eksternt, vil etter kalkyle i vedlagte rapport koste rundt 2,35 mill. kr. årlig, derav et årsverk innkjøpt verkstedtjeneste 1,7 mill. kr. Med antatt 50 % egenutførelse kan dette reduseres til 0,85 mill. kr. Da har vi ikke tatt med egne -39-
lønnskostnader, men vi har heller ikke tatt med besparelser ved i større grad kunne utføre servicearbeider på egne kjøretøy samt besparelsen ved å opprettholde beredskapsvakt i egen regi. Se for øvrig kostnadsberegninger i vedlagte utredning. Oppsummert årlige driftskostnader: Nedlegge verkstedet kjøpe alle tjenester eksternt 2,5 mill. kr. Opprettholde dagens verksted og dagens beredskap 1,2 mill. kr. Forutsatt besparelse m/nytt verksted og økt egenproduksjon 0,85 mill. kr. Med hensyn til bygningsmessig oppgradering av eksisterende brannstasjonsbygg ift ENØK-tiltak, er det kun alt. 3 som tilfredsstiller dette. Alt. 4 forutsetter riving av eksist. brannstasjonsbygg. Alt. 1 og 2 dekker ikke brannvesenets ønske om mer areal til garasje for mindre kjøretøy. Konsekvenser: Alt. 1: Tilfredsstiller lukking av HMS-avvik. Dagens bygning setter begrensninger i hvilke funksjoner som kan installeres. Av denne grunn er det funnet plass til et HC-toalett i 2. etasje, men ikke i 1. etasje. Dette lar seg løse ved å bygge nytt verksted som forutsatt i alt. 2 eller som et påbygg med heissjakt til en betydelig merkostnad. Mao ivaretar ikke alt. 1 kravet til universell utforming fullt ut. Verkstedet har begrensninger i utførelse av oppgaver. Service og vedlikehold på kjøretøy er sterkt begrenset virksomheten må konsentreres om vedlikehold på mindre maskiner og utstyr. For å tilfredsstille full beredskap må slike tjenester kjøpes eksternt. Maskiner og utstyr som står lagret utendørs verdiforringes. Alt. 1 er heller ikke ideelt ift at feierverkstedet må flyttes ut av brannstasjonsbygget. Alt. 2: Lukking av HMS-avvik ift ventilasjon og garderobeforhold. Nytt verksted som ivaretar muligheter til å utføre det meste av service og vedlikehold på kjøretøy og maskiner. Nytt kaldtlager som kan lagre det meste av utstyr som i dag lagres utendørs. Antatt årlig besparelse på driftsutgifter på 0,85 mill. kr. I tillegg en kalkulert gevinst på 0,15 mill. kr. ved å unngå verdiforringelse på kjøretøy og utstyr ved at disse blir lagret innendørs. Ved bygging av nytt verksted forutsettes feierverkstedet tilbakeført til brannstasjonsbygget og nåværende spiserom bygget inn i mesanin på verkstedet. Alt. 3: Oppgradering/rehabilitering av dagens bygningsmasse til primært verkstedvirksomhet. Nytt bygg for brannstasjonen. Driftsbesparelser som i alt. 2, men medfører en merkostnad på 9 mill. kr. i investering. Alt. 4: Rive dagens bygningsmasse og erstatte alt med nybygg primært på dagens tomt, men andre lokasjoner kan også vurderes. Merkostnad investering 37 mill. kr. Anbefalt løsning: Alt. 2 fordelt på 3 etapper Oppgradere dagens brannstasjon Rive dagens verkstedbygg og erstatte med nytt tilfredsstillende verksted Nytt kaldtlager Etappene foreslås over 3 budsjettår og med følgende finansiering. Etappe 1: 50 % brann, 25 % vei, 25 % vann/avløp Etappe 2 og 3: 50 % vei, 50 % vann/avløp -40-
Finansiering og fordeling av kostnader i mill. kr. ekskl. mva: Etappe Brann 50 % Vei 25 % VA 25 % Tot. 1 1,5 0,75 0,75 3,0 Vei 50 % VA 50 % 2 5,5 5,5 11,0 3 3,0 3,0 6,0 Sum 1,5 9,25 9,25 20,0 Ved investeringene i brann og vei tilbakeføres mva m/mva-kompensasjon. Investeringer i vann og avløp bokføres uten mva da dette ligger i det ordinære mva-området. Rådmannens konklusjon Alternativ 2 anbefales mht verkstedbehov og framtidige driftskostnader. Av investeringen på 20 mill. kr. ekskl. mva belastes 9,25 mill. kr. på vann og avløp innen selvkostområdene. Sistnevnte investering tas over tilhørende fondsavsetning og belaster ikke det ordinære investeringsregnskapet. Forslaget er forelagt brukere og hovedverneombud som bifaller dette alternativet. Etappe 1 omfatter lukking av akutte avvik fra vernerunder og må tas som investering i 2015. Etappe 2 og 3 foreslås innarbeidet i økonomi- og handlingsprogram for 2016-2019. -41-
Garasje Utvendig trapp 15000 105 Tørkerom 14 m2 106 Garderobe 23 m2 T.N. Spanskvegg 107 Garderobe 6 m2 111 Garderobe 19,5 m2? 108 WC 3 m2 Dusj 110 El. 3,5 m2 9000 200 Spiserom 41 m2 T.N. 201 202 Kontor Kontor 12 m2 11,5 m2 203 Kontor 17,5 m2 109 204 WC Gang 19,5 m2 2 m2 102 Verksted 104 25 m2 103 Gang 207 Lager Gang/opphold 12 m2 206 7,5 m2 7 m2 205 WC Gang 3,5 m2 2,5 m2 101 Feierverksted 13,5 m2 22000 V 208 210 Gang WC 6 m2 209 1,5 m2 WC / dusj 4,5 m2 Plassbygd skap Dusj Kjøkkeninnredning 212 213 Kontor Gang 214 9 m2 Kjøkken 4,5 m2 6 m2 Seng 211 Gang/opphold 19,5 m2 22000-42- T.N. 100 Garasje 132 m2 13000 215 V.F. 1,5 m2 Plassbygd skap 218 Lager 4,5 m2 T.N. 18,5 m2 Plassbygd skap 219 Lager 6,5 m2 216 Gang 217 Kontor 10 m2 220 Kontor 14 m2 Plassbygd skap 221 Kontor 11,5 m2 222 Oppholdsrom 19,5 m2 12000 PROSJEKT: Nye garderober Risør Brandstasjon OPPDRAGSGIVER: OPPDRAGSLEDER: TEGN: MÅLESTOKK: Risør Kommune HO HO 1:100 OPPDRAGSNR.: KONTR.: DATO: 26.03.2015 FASE: Skisse TEGNING: Eksisterende / Forslag nytt TEGN. NR: Z P -- 003 FAG TYPE ETG. LØPENR. REV.: - 00 2
2015 UTREDNING Rehabilitering av Brannstasjon og Verksted i Risør kommune Astrid Selen / Hans Otte Risør kommune / Asplan Viak AS Rev. 14.04.2015 Jon Frydenborg, RK -43-