Faste medlemmer: Arnstein Trøite Anne Kari Skotnes Nils-Even Fuglem Sissel Pettersen Uthus Ole Morten Balstad Per Røsseth Ingeborg Sandvik

Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapets møterom, Selbu rådhus Dato: 14.09.2017 Tidspunkt: 09:00 Faste medlemmer: Arnstein Trøite Anne Kari Skotnes Nils-Even Fuglem Sissel Pettersen Uthus Ole Morten Balstad Per Røsseth Ingeborg Sandvik Forfall meldes til tlf. 73816700. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu 13.09.17 Ole Morten Balstad leder Gerd Fuglem sekretær 1

Saksliste Utvalgssaksnr Innhold PS 60/17 Godkjenning av protokoll fra møte 29.08.2017 PS 61/17 Referatsaker RS 29/17 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler RS 30/17 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler PS 62/17 Søknad om tilskudd til prosjektutvikling fra Norsk Radio- og fjernsynsmuseum PS 63/17 Oppfordring til å støtte TV-aksjonen NRK 2017. Unicef. Unntatt offentlighet Arkivsaksnr 2017/1101 2017/1101 2017/1126 2017/703 PS 64/17 Boligsosial plan 2017 2016/122 PS 65/17 Opprettelse av arbeidsutvalg for vurdering av antall kommunerepresentanter og utvalgsstruktur i Selbu kommune 2010/1924 2

PS 60/17 Godkjenning av protokoll fra møte 29.08.2017 PS 61/17 Referatsaker 3

Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 30. juni 2017 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler Stortinget har nylig vedtatt lovendringer i ekteskapsloven, jf. Lov om endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene). Lovendringene innebærer at vigselsmyndighet overføres fra notarius publicus til ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret selv gir slik myndighet. Med det overføres ansvaret for gjennomføring av borgerlige vigsler fra tingrettene og Oslo byfogdembete til kommunene. Lovforarbeidene finnes i Prop. 91 L (2016-2017), kapittel 3 og Innst. 376 L (2016-2017). Det er ennå ikke fastsatt når lovendringene skal tre i kraft, men planen er at endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2018, slik det også har vært vist til i høringen om saken og i lovproposisjonen. Saken er også varslet i Prop. 128 S Kommuneproposisjonen 2018, punkt 10.6.3. Barne- og likestillingsdepartementet vil gi ut et rundskriv om kommunale vigsler så snart som mulig. I dette brevet vil departementet informere kommunene og domstolene om hva lovvedtaket innebærer, og særlig om hvilke forberedelser kommunene bør begynne med før lovendringen trer i kraft. For kommunene Reglene om ekteskapsinngåelser følger av ekteskapsloven kapittel 3. På Norges domstolers hjemmeside finnes det informasjon om hvordan borgerlige vigsler gjennomføres i domstolene. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt. 59 www.bld.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 793 Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad 22 24 25 49 4

Oppgaveoverføringen innebærer at kommunene må være klare til å ta imot brudepar som ønsker å gifte seg borgerlig i kommunen fra de nye reglene trer i kraft. Dette er etter planen fra 1. januar 2018. Kommunene må avklare hvem som skal ha vigselsmyndighet i kommunen før reglene trer i kraft. Ordfører og varaordfører er gitt vigselsmyndighet direkte i loven. Det følger av loven at i tillegg kan kommunestyret selv gi vigselsmyndighet til kommunalt ansatte eller folkevalgte. Kommunestyret må da vurdere behovet og hvem som er egnet til å inneha vigselsoppgaven. Kommunene bør starte forberedelsene med å tilrettelegge for hvor og når ekteskapsinngåelsene kan finne sted, slik at brudefolkene kan få informasjon om dette. Loven gir hjemmel for at departementet kan gi forskrift om kommunalt vigselstilbud med regler om at vigselstilbudet skal være tilgjengelig og om betaling for vigsler, og departementet vil komme tilbake til dette. Lovproposisjonen har en omtale av at kommunens tilbud skal være godt og tilgjengelig. Det er også uttalt at det er viktig at kommunen legger til rette for vigselens seremonielle karakter. Bruk av egnede lokaler vil være av betydning for hvordan en vigselsseremoni oppfattes. I lovforarbeidene er det lagt til grunn at kommunene har rådhus, kommunehus eller andre lokaler som kan gjøres tilgjengelig for vigsler. Lovendringen innebærer en lovfestet plikt til å ha et kommunalt vigselstilbud for egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Av lovproposisjonen følger det at det er tilstrekkelig at én av brudefolkene er bosatt i kommunen for at plikten gjelder. Kommunen kan velge å tilby vigsler også for brudefolk bosatt i andre kommuner. I lovproposisjonen omtales også spørsmålet om betaling, og det sies blant annet at et viktig prinsipp for kommunale vigsler er at kommunens alminnelige vigselstilbud skal være gratis for kommunens egne innbyggere og for personer som ikke er bosatt i Norge. Dersom kommunen i tillegg åpner for at vigsler kan skje utenfor kommunens ordinære lokaler, utover ordinære åpningstider eller for brudefolk som ikke er bosatt i kommunen, kan kommunen kreve å få dekket merkostnader ved dette. Eksempler på slike kostnader er utgifter for vigsleren og kostnader knyttet til bruk av kommunale lokaler. Kommunen må i så fall regulere hvilke kostnader som kan kreves dekket. Krav fra kommunen om dekning av slike kostnader må avtales med brudeparet på forhånd. Det skal ikke være anledning for kommunen til å ta betaling for gjennomføring av vigsler ut over dekning av nødvendige, påregnelige merkostnader. Det borgerlige vigselsformularet, som er en tekst som vigsler leser under seremonien, skal benyttes ved gjennomføring av borgerlige vigsler, jf. ekteskapsloven 15. Vigselsformularet er fastsatt ved kgl. res 18. desember 1992, og finnes her. Det er også rom for å tilpasse seremonien med for eksempel tekst og musikk utover dette, dersom brudeparet ønsker det. For domstolene Side 2 5

Når vigselsmyndigheten overføres til de kommunale vigslerne, vil ikke notarius publicus, herunder dommere i tingretten og Oslo byfogdembete, lenger ha vigselsmyndighet. Domstolene må derfor avvise forespørsler om gjennomføring av vigsler som planlegges gjennomført fra og med det tidspunktet lovendringen trer i kraft. Dette er etter planen 1. januar 2018. Brudefolk som henvender seg til domstolen med ønske om vigsel som skal skje etter ikrafttredelsestidspunktet må henvises til sin hjemkommune, eller eventuelt kommunen der vigselen skal skje. Når notarius publicus ikke lenger er vigsler i henhold til ekteskapslovens bestemmelser, innebærer det at dommere i tingretten, Oslo byfogdembete eller andre som har hatt vigselsmyndighet i medhold av lov og forskrift om notarius publicus, ikke lenger vil kunne forestå gyldige ekteskapsinngåelser. Det bes om at informasjon på domstolenes hjemmesider oppdateres i henhold til dette når ikrafttredelsestidspunktet er endelig avklart. Om endringene for øvrig Sysselmannen på Svalbard og utsendte utenrikstjenestemenn vil fortsatt ha vigselsmyndighet, jf. ekteskapsloven 12. Dette brevet er sendt til alle landets kommuner, tingretter, Oslo bygfodembete og Domstoladministrasjonen, med kopi til alle landets fylkesmenn, KS, Sysselmannen på Svalbard, Skattedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Med hilsen Ingvild Vesterdal (e.f.) avdelingsdirektør Margrethe Hannevik Harestad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 3 6

Kopi Alle landets fylkesmenn Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KS Skattedirektoratet Sysselmannen på Svalbard Side 4 7

Adresseliste Alle landets kommuner Alle landets tingretter Domstoladminstrasjonen Oslo byfogdembete Side 5 8

Fra: Postmottak BLD[Postmottak@bld.dep.no] Sendt: 30.06.2017 15:15:45 Til: Tittel: 17/73 Informasjon om endringer i ekteskapsloven Kommunale vigsler Denne e posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Barne og likestillingsdepartementet. This email is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Children and Equality, Norway, immediately. Med vennlig hilsen Barne og likestillingsdepartementet 22 24 90 90 www.regjeringen.no 9

Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/73 Dato 1. september 2017 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler Barne- og likestillingsdepartementet viser til at det i statsråd i dag er vedtatt at endringer i ekteskapsloven og i lov om notarius publicus, som gjelder overføring av vigselsmyndighet fra domstolene til kommunene, trer i kraft fra 1. januar 2018. Se informasjon fra statsråd her. Ikrafttredelse av lovendringen innebærer at kommunene må være klare til å gjennomføre vigsler for brudepar som ønsker det i kommunen fra 1. januar 2018. Kommunene må derfor fram mot ikrafttredelsestidspunktet ta imot henvendelser fra brudepar om dette og planlegge hvordan de vil tilrettelegge for og gjennomføre vigsler i sin kommune. Tilsvarende må domstolene forberede avvikling av sitt tilbud fra 1. januar 2018. Fra 1. januar 2018 vil ikke notarius publicus lenger kunne forestå gyldige vigsler. Departementet utarbeider forskrift og rundskriv om kommunalt vigselstilbud, og det tas sikte på å ferdigstille dette i løpet av september. Rundskrivet og forskriften vil bli sendt ut til alle landets kommuner så snart de er ferdigstilt. Rundskrivet vil også publiseres på regjeringen.no, og forskriften vil bli tilgjengelig på Lovdata. Med hilsen Inge Ovesen (e.f.) ekspedisjonssjef Ingvild Vesterdal avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Kontoradresse Akersgt. 59 www.bld.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 793 Avdeling Familie- og oppvekstavdelingen Saksbehandler Margrethe Hannevik Harestad 22 24 25 49 10

Adresseliste Nord-Odal kommune Administrasjonshuset, 2120 SAGSTUA Herredsvegen 2 Nordre Land Pb. 173 2882 DOKKA kommune Nordre Vestfold Pb. 65 3191 HORTEN tingrett Nordreisa kommune Pb. 174 9156 STORSLETT Nord-Troms tingrett Pb. 2510 9270 TROMSØ Nord-Østerdal tingrett Pb. 53 2501 TYNSET Nore og Uvdal Sentrum 16 3630 RØDBERG kommune Notodden kommune Pb. 193 3672 NOTODDEN Nærøy kommune Idrettsveien 1 7970 KOLVEREID Nøtterøy kommune Pb. 250 Borgheim 3163 BORGHEIM Odda kommune Opheimsgt. 31 5750 ODDA Ofoten tingrett Pb. 343 8505 NARVIK Oppdal kommune Inge Krokannsveg 2 7340 OPPDAL Oppegård kommune Pb. 510 1411 KOLBOTN Orkdal kommune Pb. 83 7301 ORKANGER Os kommune Pb. 84 5202 OS Os kommune Rytrøa 14 2550 OS I ØSTERDALEN Osen kommune 7740 STEINSDALEN Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Oslo tingrett Pb. 8023 Dep 0030 OSLO Osterøy kommune Hatland 5282 LONEVÅG Overhalla kommune 7863 OVERHALLA Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Pb. 128 3901 PORSGRUNN Radøy kommune Radøyvegen 1690 5936 MANGER Rakkestad kommune Pb. 264 1891 RAKKESTAD Rana kommune Pb. 173 8601 MO I RANA Rana tingrett Pb. 1024 8602 MO I RANA Randaberg kommune Randabergveien 370 4070 RANDABERG Rauma kommune Vollan 8A 6300 ÅNDALSNES Re kommune Pb. 123 3164 REVETAL Rendalen kommune 2485 RENDALEN Rennebu kommune Myrveien 1, Berkåk 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Pb. 24 4159 RENNESØY Rindal kommune Rindalsvegen 17 6657 RINDAL Ringebu kommune Hanstadgt. 4 2630 RINGEBU Ringerike kommune Pb. 123 sentrum 3502 HØNEFOSS Side 2 11

Ringerike tingrett Pb. 143 3502 HØNEFOSS Ringsaker kommune Pb. 13 2381 BRUMUNDDAL Rissa kommune Rådhusveien 13 7100 RISSA Risør kommune Pb. 158 4952 RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rollag kommune 3626 ROLLAG Romsdal tingrett Fylkeshuset 6404 MOLDE Rygge kommune Larkollveien 9 1570 DILLING Rælingen kommune Pb. 100 2025 FJERDINGBY Rødøy kommune Kommunehuset, 8185 VÅGAHOLMEN Vågaholmen Rømskog kommune 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgt. 19 7374 RØROS Røst kommune 8064 RØST Røyken kommune Katrineåsveien 20 3440 RØYKEN Røyrvik kommune 7898 LIMINGEN Råde kommune Postmottak 1640 RÅDE Salangen kommune Pb. 77 9355 SJØVEGAN Saltdal kommune 8250 ROGNAN Salten tingrett Pb. 322 8001 BODØ Samnanger Tyssevegen 217 5650 TYSSE kommune Sande kommune 6084 LARSNES Sande kommune Prestegårdsalléen 35 3070 SANDE I VESTFOLD Sandefjord kommune Pb. 2025 3202 SANDEFJORD Sandefjord tingrett Pb. 73 3201 SANDEFJORD Sandnes kommune Pb. 583 4305 SANDNES Sandøy kommune 6487 HARØY Sarpsborg kommune Pb. 237 1702 SARPSBORG Sarpsborg tingrett Pb. 327 1702 SARPSBORG Sauda kommune Pb. 44 4201 SAUDA Sauherad kommune Kommunehuset 3812 AKKERHAUGEN Sel kommune Hansensgt. 9 2670 OTTA Selbu kommune Gjelbakken 15 7580 SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13A 3840 SELJORD Senja tingrett Pb. 203 9305 FINNSNES Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Pb. 16 3749 SILJAN Sirdal kommune 4440 TONSTAD Skaun kommun Rådhuset 7353 BØRSA Skedsmo kommune Pb. 313 2001 LILLESTRØM Ski kommune Pb. 3010 1402 SKI Side 3 12

Skien kommune Pb. 158 3701 SKIEN Skiptvet kommune Pb. 115 1806 SKIPTVET Skjervøy kommune Pb. 145 9189 SKJERVØY Skjåk kommune Moavegen 30 2690 SKJÅK Skodje kommune Rådhuset 6260 SKODJE Skånland kommune Pb. 240 9439 EVENSKJER Smøla kommune Hopen 6571 SMØLA Snillfjord kommune Krogstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Sogn tingrett Pb. 34 6851 SOGNDAL Sogndal kommune Pb. 153 6851 SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien 20 4380 Sola kommune Pb. 99 4097 SOLA Solund kommune 6924 HARDBAKKE Songdalen kommune Pb. 53 4685 NODELAND Sortland kommune Pb. 117 8401 SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgt. 35 1820 SPYDEBERG Stange kommune Pb. 214 2336 STANGE Stavanger kommune Pb. 8001 4068 STAVANGER Stavanger tingrett Pb. 159 Sentrum 4001 STAVANGER Steigen kommune Rådhuset 8283 LEINESFJORD Steinkjer kommune Pb. 2530 7729 STEINKJER Side 4 13

Fra: Postmottak BLD[Postmottak@bld.dep.no] Sendt: 01.09.2017 13:55:20 Til: Tittel: 17/73 Informasjon om ikrafttredelse av endringer i ekteskapsloven fra 1. januar 2018 Kommunale vigsler Denne e posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e posten er feilsendt, vennligst slett den og kontakt Barne og likestillingsdepartementet. Denne e posten er meint for den institusjon eller person den er retta til og kan vere underlagt lovbestemt teieplikt. Ver vennleg og slett e posten og kontakt Barne og likestillingsdepartementet dersom e posten er feilsendt. This email is confidential and may also be privileged. If you are not the intended recipient, please notify the Ministry of Children and Equality, Norway, immediately. Med vennlig hilsen Barne og likestillingsdepartementet 22 24 90 90 www.regjeringen.no 14

Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2017/1126-1 Saksbehandler: Siv Uglem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 62/17 14.09.2017 Søknad om tilskudd til prosjektutvikling fra Norsk Radio- og fjernsynsmuseum Vedlegg: Søknad fra Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum Rådmannens innstilling Formannskapet bevilger kr. 41.000 fra formannskapets konto for tilleggsbevilgning. 15

Saksopplysninger Norsk Radiomuseum ble åpnet den 14. mai 2006 og senere utvidet til Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum i 2015. Museet er i ferd med å formalisere Stiftelsen Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum Forprosjektet har en kostnad på kr. 91.000. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt et tilskudd på kr. 50.000. I forbindelse med dette arbeidet søker Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum Selbu kommune om kr. 41.000 til restfinansiering av forprosjektet. Vurdering Det ble i desember 2016 signert en eksklusiv avtale mellom NRK og Norsk Radio- og Fjernsynsmuseum. Høsten 2015 startet de en prosess med Kulturavdelingen i Sør-Trøndelag Fylke. Målet er i løpet av 2019 å få museet godkjent som et Nasjonalt anlegg. Museet er det eneste i sitt slag med dette formatet og har etter hvert oppnådd bred interesse fra store deler av landet. Forprosjektet vil i all hovedsak dreie seg om strategi for veien videre og som sådan ikke kreve et omfattende forprosjekt. Beløpet belastes konto 1490 ansvar 821 fellesformål tjeneste 1801 og overføres til konto 1470 ansvar 110 politiske organ og tiltak tjeneste 3250. 16

17

18

19

20

21

Selbu kommune Arkivkode: X03 Arkivsaksnr: 2017/703-6 Saksbehandler: Karin Galaaen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 63/17 14.09.2017 Oppfordring til å støtte TV-aksjonen NRK 2017. Unicef. Vedlegg: TV-aksjonen NRK Unicef 2017 - Oppfordring til bidrag. Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å innvilge 10 000 kr til årets TV-aksjon Unicef. Utgiftene belastes konto 1471 110 1000 22

Saksopplysninger Selbu kommune er oppfordret til å gi et bidrag til TV-aksjonen NRK Unicef 2017. Årets TV-aksjon er tildelt Unicef. Pengene skal gå til å gi barn i Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan tilgang på læring. Ett av fem barn i krigs- og konfliktområder står i dag uten skolegang. UNICEF jobber hardt og målrettet for at barn ikke skal få ødelagt fremtiden på grunn av voksnes kriger og konflikter. Skolegang gir barn som lever i konfliktområder en mulighet til å lære, leke og være sammen. På sikt bidrar utdanning til å gjenoppbygge samfunn og gi håp for fremtiden. For å synliggjøre det brede engasjementet fra alle landets kommuner, registreres alle bidragene på www.giverstafett.no. Registrerte og innbetalte beløp vil bli en del av statistikken for hver kommune på aksjonsdagen. Aksjonsdagen er satt til søndag 22.oktober. Vurdering Over 98 % av Norges kommuner og fylker bidro til TV-aksjonen i fjor. I 2016 ga Selbu kommune kr 10 000. Det foreslås at Selbu kommune gir samme beløp også i år. 23

Ordfører Ole Morten Balstad Trondheim, 3. august 2017 TV-AKSJONEN NRK UNICEF 2017 - OPPFORDRING TIL BIDRAG Først og fremst ønsker jeg å takke Selbu kommune for støtte til TV-aksjonen NRK i fjor. Samarbeidet med Selbu har en lang tradisjon og er avgjørende i mobiliseringen av innbyggerne til bøssebæring på aksjonsdagen 22. oktober. Over 98 % av Norges kommuner og fylker bidro til TV-aksjonen i fjor. Jeg håper også at Selbu kommune vil gi et pengebidrag til TV-aksjonen NRK UNICEF 2017. Årets TV-aksjon skal gi barn i Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan tilgang på læring. Ett av fem barn i krigs- og konfliktområder står i dag uten skolegang. UNICEF jobber hardt og målrettet for at barn ikke skal få ødelagt fremtiden på grunn av voksnes kriger og konflikter. Skolegang gir barn som lever i konfliktområder en mulighet til å lære, leke og være sammen. På sikt bidrar utdanning til å gjenoppbygge samfunn og gi håp for fremtiden. Slik bidrar dere enkelt: For å synliggjøre det brede engasjementet fra alle landets kommuner, registreres alle bidragene på www.giverstafett.no. Når bidraget er registrert, blir faktura tilsendt umiddelbart på e-post. Registrerte og innbetalte beløp vil bli en del av statistikken for deres kommune på aksjonsdagen. Merk innbetalingen med kommunenavn og postnummer. Informasjon om bevilget beløp sendes til fylkesaksjonsleder så tidlig som mulig før aksjonsdagen 22.oktober, og må være innbetalt innen onsdag 18. oktober for å sikre at beløpet blir med på oversikten for deres kommune på TV-aksjonssendingen. Med vennlig hilsen, Gunnhild Gravaas Fylkesaksjonsleder i Trøndelag Tel: 41336803 E-post: trondelag@tvaksjonen.no TV-aksjonen NRK UNICEF Blimed.no Org.nr. 915 972 438 24

Selbu kommune Arkivkode: L70 Arkivsaksnr: 2016/122-17 Saksbehandler: Stein Gunnar Espe Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 24/17 04.09.2017 Hovedutvalg for oppvekst 17/17 21.08.2017 Hovedutvalg for samfunnsutvikling 72/17 15.08.2017 Råd for eldre og funksjonshemmede 27/17 01.09.2017 Ungdomsråd Formannskapet 64/17 14.09.2017 Kommunestyret Boligsosial plan 2017 Vedlegg: Boligplan for Selbu kommune Retningslingslinjer for tildeling av kommunal bolig i Selbu kommune Retningslinjer for tildeling av startlån i Selbu kommune Rådmannens innstilling 1. Boligplan vedtas og legges til grunn for kommunes arbeide på det boligsosiale område kommende år. 2. Framlagte retningslinjer for «Tildeling av kommunal bolig» vedtas og gjøres gjeldende umiddelbart. 3. Framlagte retningslinjer for tildeling av startlån i Selbu kommune vedtas og gjøres gjeldende umiddelbart. 4. Boligplanen formidles ut til innbyggerne i Selbu kommune. Behandling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg - 04.09.2017 Hovedutvalget kommer med følgende forslag: Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg ber formannskapet om at boligplanen sendes på høring. Votering: Rådmannens innstilling falt. Hovedutvalgets forslag vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg - 04.09.2017 Hovedutvalget vil rå kommunestyret til å fatte følgende 25

v e d t a k: Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg ber formannskapet om at boligplanen sendes på høring. Behandling i Hovedutvalg for oppvekst - 21.08.2017 Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for oppvekst - 21.08.2017 Hovedutvalget vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Som rådmannens innstilling Behandling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling - 15.08.2017 Votering: Rådmannens innstilling vedtas. Enst. Innstilling i Hovedutvalg for samfunnsutvikling - 15.08.2017 Hovedutvalg samfunnsutvikling vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Som rådmannens innstilling Behandling i Råd for eldre og funksjonshemmede - 01.09.2017 Råd for eldre og funksjonshemmede fremmer følgende tillegg til punkt 1 i innstillingen: Det bør vurderes å plassere boliger/bofellesskap også i grendene. Votering: Rådmannens innstilling med rådets tillegg til punkt 1 vedtas. Enst. med 4 stemmer. Innstilling i Råd for eldre og funksjonshemmede - 01.09.2017 Råd for eldre og funksjonshemmede vil rå kommunestyret til å fatte følgende v e d t a k: Som rådmannens innstilling med følgende tillegg til punkt 1. Det bør vurderes å plassere boliger/bofellesskap også i grendene. 26

Saksopplysninger Gjeldende «Boligsosial plan» ble vedtatt i K-styre i sak 92/09 den 14.10.2009. I sak 91/16 «Planstrategi Selbu kommune 2016-2019» den 7.11.2016 vedtok K-styret at planen skulle revideres. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag revidere planen. Flere instanser har vært involvert i planarbeidet. Organisasjoner og faginstanser ble tilskrevet og bedt om å komme med innspill. Det ble arrangert en temadag hvor ansatte, brukerorganisasjoner og politikere deltok. Til sammen frembrakte dette en rekke forslag og innspill. Hovedutvalgene og rådet for funksjonshemmede og eldre behandlet på et tidlig tidspunkt saken og kom med sine innspill. Hovedutvalget for Helse og Sosial Omsorg pekte spesielt på behovet for nye boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming, og viktigheten av å legge til rette for bruk av omsorgsteknologi. Det kan nevnes at arbeidet med oppføringa av ny bolig for nevnte brukergruppe allerede er i gang, og bruk av teknologi er tatt inn i planen. Planen bygger på sentrale (statlige) føringer for boligsosialt arbeid, samt lover og forskrifter på området. Planen er først og fremst et rammeverk for arbeidet med boligutvikling i Selbu kommune, og er et hjelpemiddel for alle som er involvert i arbeidet med skaffe til veie og tildele boliger. Plan angir mål og tiltak som skal gjelde for de kommende årene. Det understrekes i planen at det er den enkelte innbyggers eget ansvar å skaffe seg bolig tilpasset sin livssituasjon. Kommunens ansvar er å bistå de som selv ikke er i stand til å skaffe seg bolig. Et annet viktig pkt. i planen er at det skal arbeides for at de som flytter inn i kommunale boliger skal kunne gå fra leie til det å eie. Dette for å støtte opp under den enkeltes økonomisk situasjon og for å bidra til et mest mulig verdig liv. Ved å realisere «fra leie til eie» vil det også kunne bli raskere sirkulasjon på kommunale boliger. Planen omfatter boliger beregnet for mennesker som trenger kommunens bistand, enten hva gjelder tjenester/oppfølging eller det å skaffe seg bolig. Eksempel på slike boliger er omsorgsboliger, boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming, boliger for flykninger, boliger for personer som har rusproblemer eller har behov for oppfølging pga atferdsmessig forhold. Planen peker på at boliger for personer hvor kommunen skal yte tjenester skal som hovedregel ligge sentrumsnært. Planen tar for seg hvordan oppfølging av leietakere kan skje, og hvordan teknologi kan nyttes til beste for både de som får tjenester fra kommunen og for kommunen som tjenesteyter. I planen understrekes viktigheten av å samarbeid med private aktører. Som del av planarbeidet er det utarbeidet nye retningslinjer for tildeling av kommunal bolig. Disse fremmes for kommunestyret for vedtak i denne saken. Planen legger vekt på at boligpolitikken skal fremstå som helhetlig, og at anskaffelse av boliger, vedlikehold, kontraktinngåelser og tjenesteyting sett med leietakernes øyne, må oppleves mest mulig sømløst. Vurdering Med bakgrunn i k-styret vedtak i 91/16, og de utfordringer kommunen står overfor er det behov for en ny boligplan. Planen peker på ansvarsforhold og hvordan kommunens ansvar i så henseende skal følges opp. En aktiv boligpolitikk kommer både leietakere og kommunen til gode. 27

Selbu kommune Sak 2016/122-11 / STEESP Dok:5218/2016 Boligplan for Selbu kommune Foto: Debbie Spets 28

1 Innhold 2 Forord...4 3 Sammendrag...5 3.1 Innledning...5 3.1.1 Planen vil bidra til:...5 3.1.2 Planen omhandler følgende temaer:...5 3.1.3 Spesielt sårbare/vanskeligstilte grupper:...5 3.1.4 Definisjoner...6 4 Mål og tiltak...7 4.1 Mål...7 4.2 Tiltak...7 5 Rammevilkår for boligsosialt arbeid...9 5.1.1 Kommunens visjon og verdier omsatt til boligsosialt arbeid...10 6 Kommunale boliger...12 6.1 Hvordan planlegge for et godt fysisk og sosialt bomiljø...12 6.2 Status kommunale boliger...12 6.3 Boliger innen sektor helse og sosial...13 6.4 Midlertidig bolig for vanskeligstilte...15 6.5 Boliger for flyktninger...15 6.6 Boligutvikling Selbu...16 7 Boligrådgivningsteam....16 8 Velferdsteknologi...18 9 Organisering av boligsosialt arbeid i kommunen...19 9.1 Tildeling...19 9.2 Bolig politisk arbeid - ansvar...19 9.2.1 Rådmannen...19 9.2.2 Enhet plan, areal og teknikk...20 9.2.3 Enhet bygg og eiendom...20 9.2.4 Værnesregionen NAV...20 9.2.5 Sektor HS...20 9.2.6 Sektor oppvekst...21 9.2.7 Værnesregionen Barnevern...21 9.2.8 VR regnskap...21 9.2.9 Servicetorget...21 9.2.10 Boligrådgivningsteam....21 2 29

10 Virkemidler/økonomi...22 10.1 Grunnlån...22 10.2 Startlån...22 10.3 Bostøtte...22 10.4 Investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger...22 3 30

2 Forord Det overordnede målet for den nasjonale boligpolitikken er at «Alle skal bo godt og trygt». Dette er selve fundamentet for et stabilt, forutsigbart og verdig liv. Det er viktig for at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta vare på helsen vår. Boligen er rammen for et sosialt liv og den gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Gode boliger og godt bomiljø med gode møteplasser skaper gode lokalsamfunn. Bolig er først og fremst et personlig ansvar og anliggende. De fleste kjøper og selger bolig i et fritt marked. Kommunens oppgave er å legge til rette slik at innbyggerne kan klare seg best mulig på egen hånd. Kommunen har etter loven ansvar for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Den enkelte innbyggers er selv ansvarlig å skaffe seg bolig, tilpasset sin livssituasjon! Staten, kommunene og private er alle aktører med ulike roller i boligpolitikken. Staten setter mål, fastsetter juridiske og økonomiske rammer og bidrar til kunnskapsutvikling. Private aktører har sentral rolle i boligutviklingen og i dag foregår det meste av boligforsyningen i Norge ved at private utbyggere står for erverv av grunn, klargjøring av tomt og oppføring boliger som så selges til markedspris. Private utbyggere står for det meste av detaljplanarbeidet og stod i 2010 for utarbeidelse 73 % av alle reguleringsplanene på landsbasis. Kommunene står for praktisk gjennomføring av boligpolitikken. Regulering gjennom planverk er det viktigste virkemidlet kommunene har for å kunne styre boligutviklingen. Videre er det kommunenes rolle å bidra til å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet, blant annet gjennom kommunale utleieboliger og forvaltning av de boligsosiale virkemidlene startlån, bostøtte og tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. Kommune har også viktig rolle som samfunnsutvikler og tjenesteyter og i ulik grad kan kommunene innta rolle som tomteeier og eiendomsutvikler. Gjennom aktiv bruk av statlige og kommunale virkemidler vil Selbu kommune legge til rette for vekst og utvikling og gode bomiljø. Målet er at alle i kommunen skal bo trygt og godt. Dette krever en kontinuerlig og helhetlig innsats fra kommunens side, sammen med aktiv deltakelse fra både innbyggere og samarbeidspartnere. 4 31

3 Sammendrag 3.1 Innledning Boligplanen er en temaplan under kommuneplanens samfunnsdel. Boligplanen definerer kommunens rolle på boligområdet i Selbu, og angir retning for boligpolitikken i kommunen. Planen er sektorovergripende, og måloppnåelse krever samhandling og samarbeid mellom ulike aktører. Planen peker på viktige strategier for å nå målet; «bo trygt og godt», og legger føringer for det boligsosiale arbeidet. 3.1.1 Planen vil bidra til: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Oversikt over statlige virkemidler Samkjøring av kommunens boligpolitikk Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse Mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene Beskrive grenseoppgangen mellom privat og kommunalt ansvar for bolig 3.1.2 Planen omhandler følgende temaer: Overordna rammer for boligpolitikken, herunder lovgrunnlag og Husbankens virkemidler Status for boligsosialt arbeid i Selbu Målsetting for boligsosialt arbeid i Selbu Beskrive behovet for type boliger, antall, funksjonalitet og beliggenhet Tildelingskriterier for å få bolig Organisering av tildeling av kommunale boliger 3.1.3 Spesielt sårbare/vanskeligstilte grupper: Enkeltpersoner og familier med lave inntekter Flyktninger Personer med nedsatt funksjonsevne Personer med utviklingshemning Bostedsløse Personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser Løslatte fra fengsler eller personer ut fra behandlingsinstitusjoner 5 32

3.1.4 Definisjoner Boligplan: Selbu kommunes plan som definerer kommunens rolle og ansvar i boligutvikling og boligspørsmål. Planen tar spesielt for seg kommunens ansvar overfor de som ikke selv er i stand til å skaffe seg bolig. Kommunal utleie bolig: Bolig som kommunen eier og leier ut primært til vanskeligstilte etc. Søknad og tildeling blir foretatt av Boligtildelingsteamet. Boliger særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester: Boligen er i forskrift (gjeldende fra 1.7.2017) sidestilt med sykehjemsplass. Dette er boliger som tildeles av Forvaltningskontoret. Boligtildelingsteam: Et tverrfaglig team som er ansvarlig for tildeling av kommunale utleieboliger. Teamet består av representanter fra sektor Helse- og sosial, Forvaltningskontoret, Boligkontoret og NAV. Boligrådgivingsteam: Teamet er tverrsektorielt og er ansvarlig for å gi råd om tilpassing av egen bolig slik at man kan bo lenger hjemme til tross for funksjonstap. Teamet skal videreformidle kunnskap til enkeltpersoner og til befolkningen generelt. Dette gjelder bygningsmessige og teknologiske løsninger og bruk av Husbankens virkemidler. Teamet består av tjenesteleder for Helse, aktivitet og service, leder for Bygg og eiendom, ergoterapeut og saksbehandler for bostøtte og startlån. 6 33

4 Mål og tiltak I dette kapitlet har vi sammenfattet de viktigste målene og tiltakene som boligplanen handler om. Utfyllende begrunnelser/argumenter for det enkelte punkt er å finne i planens kapitler. 4.1 Mål Selbu kommune har følgende mål/føringer for boligpolitikken: Kommunal planlegging skal støtte opp om vekst, boligbygging og gode bomiljø Areal- og reguleringsplaner skal bidra til at vedtatte mål og strategier innen omsorgs- og oppvekstpolitikk kan realiseres Boligbygging skal skje på en måte som ivaretar bærekraftig utvikling, miljø og klima Nye boliger og boområder skal bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge, gi grunnlag for trygghet og redusert behov for bistand Kommunen utformes slik at mennesker med funksjonshemminger og dårlig mobilitet lettest mulig kan ta seg fram under trygge forhold Videreutvikling av et attraktivt Selbu sentrum i tråd med intensjonen i vedtatt sentrumsplan, med tilrettelagte møteplasser på tvers av generasjoner og funksjonsnivå Kommunen vil være en aktiv kommune som bruker sitt handlingsrom i boligpolitikken Kommunen vil ha dialog og samarbeid med private utbyggere for å fremme vedtatte mål Den kommunale boligmassen skal være tilpasset behovet. Dette gjelder antall, utforming og beliggenhet. Kommunale boliger skal være av nøktern standard Alle som har potensial for det skal få mulighet til å eie sin egen bolig Den enkelte leietaker dekker selv boligkostnader. Kommunen subsidierer ikke boligen (leieprisen), men gir støtte til personer etter behov Kommunen bistår de som trenger hjelp for å mestre å bo for seg selv. Hjelpen skal bygge opp under egen mestring og den enkeltes livskvalitet Kommunen investerer i bolig ut fra behov og forvalter boligene på en slik måte at boligformuen bevares Det tilstrebes en forutsigbarhet mht hvor mange flyktninger som skal tas i mot hvert år Intensjonene i PLO-rapporten følges opp, spesielt med tanke på å etablere heldøgns bemannede omsorgsboliger og nye boliger for funksjonshemmede Intensjonen i boligplan ivaretas, og implementeres i annet planverk i kommunen 4.2 Tiltak Følgende tiltak søkes gjennomført: Det etableres/ bygges omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Dette sees i sammenheng med behovet for sykehjemsplasser. Ny og rehabilitert bygningsmasse samlokaliseres og utformes med vekt på effektiv 7 34

ressursutnyttelse og fleksibel bruk Det bygges sentrumsnære boliger for mennesker med funksjonshemninger Det etableres / bygges boliger egnet for personer med rusavhengighet og/eller psykisk sykdom Kommunen vil samarbeide med private utbyggere om bygging av boliger der dette er hensiktsmessig Ved private utbyggingsprosjekt vurderer kommunen om det er ønskelig å kjøpe leiligheter med tanke på fremleie Kommunen vil være aktiv overfor private utbyggere med tanke på krav om tilrettelegging/utforming av nye boliger, og målet om at flest mulig skal kunne bo i eget hjem lengst mulig Begrepet Trygdeboliger utgår og erstattes med utleieboliger. Boligene tildeles av Boligtildelingsteamet. Boligene benyttes til vanskeligstilte uavhengig av alder, men i likhet med øvrige kommunale utleieboliger vurderes det om bomiljøet er egnet før tildeling gjøres Utnytte Husbankens virkemidler aktivt for å oppnå mål i boligsosialt arbeid og til beste for lokalsamfunnet Vedtak om bosetting av flykninger skal ta hensyn til at kommunen trenger en forutsigbarhet i arbeidet Jobbe aktivt med å få flere til å gå fra leie til eie Utvikle gode rutiner for forvaltning og gjennomstrømming i kommunale boliger Det satses på utstrakt bruk av omsorgsteknologi og hjelpemidler, nye kommunale boliger tilrettelegges for dette. Det opprettes boligtildelingsteam som tildeler alle kommunale utleieboliger (omsorgsboliger tildeles av forvaltningskontoret) Det utarbeides en oversikt over kommunale boliger som det er ønskelig å selge Retningslinjer for «Tildeling av bolig» revideres og fremmes som vedlegg til planen Det lages en plan/oversikt over hvor mange enheter som til en hver tid kan disponeres av flyktninger «Boligrådgivingsteamet» videreutvikles. Teamet utformer en strategi og årlig handlingsplan for hvordan økt kunnskap og bevisstgjøring av innbyggerne skal bidra til å nå målet om at flest mulig skal kunne bo lengst mulig i egen bolig. Teamet vil bruke erfaringer fra andre kommuner og utviklede metoder og verktøy i arbeidet. Boligplan informeres om ut til innbyggerne 8 35

5 Rammevilkår for boligsosialt arbeid Boligpolitikken er en integrert del av regjeringens velferdspolitikk. Visjon for statlig boligpolitikk er at «alle skal kunne bo trygt og godt». Videre presenterer regjeringen følgende tre mål for boligpolitikken: - Boliger for alle i gode bomiljø - Trygg etablering i eid og leid bolig - Boforhold som fremmer velferd og deltakelse Regjeringens har også utarbeidet konkrete målsettinger for bygningspolitikken, hvor hovedmålene er som følger: - Godt utformede, sikre, energieffektive og sunne bygg - Bedre og mer effektive byggeprosesser Statlige myndigheter har vedtatt ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid «Bolig for velferd» (2014-2020). Her samler politikkområdet der lover, ansvar og oppgaver er fordelt på flere sektorer og forvaltningsnivåer. Følgende nasjonale mål og prioriteringer gjelder for planarbeidet: Nasjonale mål Alle skal ha et godt sted å bo Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Nasjonale prioriterte innsatsområder Hjelp fra midlertidig til varig bolig Hjelp til å skaffe en egnet bolig i egnet miljø Forhindre utkastelser Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Sikre god styring og målretting av arbeidet Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Planlegge for gode bomiljøer Målene skal bidra til at det boligsosiale arbeidet står på dagsorden i stat, kommune og hos samarbeidspartnere. Målene er overordnede, og sammen med de prioriterte innsatsområdene angir målene retningen for arbeidet i årene som kommer. Husbanken er fortsatt statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken er underlagt kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og skal fungere som et kompetansesenter for boligpolitikk i tillegg til å administrere statlige økonomiske virkemidler på boligområdet. På Husbankens nettside finnes det oversikt over lover/forskrifter som gjelder, og med en kortfattet beskrivelse av hvorfor de ulike lovene/forskriftene er relevant for det boligsosiale området - her Kommunens ansvar omtales også i «Lov om folkehelsearbeid» kap. 2, 4, hvor det heter: 9 36

«Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» «Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting». «Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.» I Stortingsmelding nr. 17 2013 framheves kommunens rolle som planlegger for lokalsamfunnet. Gjennom arealplanlegging kan kommunen fremme samfunnshensyn som inkludering, folkehelse og gode levekår. Kommunen kan også sette krav til boligstørrelse og nærområder for å motvirke at det blir store forskjeller i levekår. En viktig del av samfunnsplanleggingen fremover er å gjøre boliger og bomiljøer gode å leve i og gode å bli gamle i. De fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Det er heller ikke mulig å dekke behovet for egnede boliger gjennom bygging av institusjoner og omsorgsboliger alene. Velferdsteknologi og tilrettelegging av boliger må i større grad utvikles sammen. Boligen og nærområdet har stor betydning for oppveksten til barn og unge. Det er derfor sentrale føringer på at innsatsen overfor barnefamilier og unge som ikke bor bra, skal forsterkes. Dette er viktig for barna her og nå, og for å forhindre at dårlige levekår går i arv. 5.1.1 Kommunens visjon og verdier omsatt til boligsosialt arbeid Selbu kommunes visjon er: Selbu Rosa i Trøndelag, et uttrykk for ønske og vilje til å bygge på tradisjoner, kreativitet og nyutvikling. Dette skal vi oppnå gjennom samspill med innbyggere og ansatte basert på verdiene til kommunen; Engasjement Positivitet - Respekt - Omtanke Åpenhet. I boligplanen ivaretas/omsettes visjonen og verdiene til følgende: Bolig først Deltakelse i samfunnet Godt sted å bo Universell utforming Unngå midlertidighet Fra leie til eie Bolig er en grunnleggende menneskerettighet, ikke et privilegium man skal gjøre seg fortjent til. Alle må bo med - evnt. med bistand Å ha et sted og bo er en forutsetning for helse, utdanning, arbeid, familieliv og samfunnsdeltakelse Kvaliteten på alle kommunale boliger skal være god og plassert i boområder som fremmer livskvalitet Nye boliger og boområder skal gi grunnlag for trygghet, mestring og redusert behov for bistand Permanente botilbud bedrer livssituasjonen, midlertidighet kan forverre Flest mulig skal kunne eie egen bolig for å kunne ta del i den 10 37

Offentlig ansvar Stabil bosituasjon Brukerinnflytelse Livskvalitet for alle verdiøkning som kan bedre levekårene Kommunen skal drive en aktiv boligpolitikk og ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler Fremtidens velferdsutfordringer skal blant annet løses ved at flest mulig kan bo lengst mulig i egen bolig Brukernes egne synspunkter, vurderinger og valg skal tillegges grunnleggende vekt Boligpolitikk og boligbygging skal fremme mestring og livskvalitet 11 38

6 Kommunale boliger 6.1 Hvordan planlegge for et godt fysisk og sosialt bomiljø De fleste mennesker trives best i et bomiljø hvor det gis anledning til samvær og fellesskap på tvers av alder og uavhengig av ulike forutsetninger. Boligpolitikk og utbyggingsplaner bør legge opp til et variert bomiljø og et sentrum som fremmer inkludering og deltakelse. Et tydelig sentrum der det er kort avstand mellom funksjoner som kafe, butikk, bank, bibliotek, kirke/menighetshus, kommunale kontor etc. vil bidra til muligheter for samfunnsdeltakelse for alle generasjoner, uavhengig av funksjonsnivå. Et tettere samarbeid mellom omsorgstjenesten og oppvekstsektoren vil kunne være en vinn-vinnsituasjon, og planlegging bør ta hensyn til, og bygge opp under dette. Nærheten mellom sykehjem, eldresenter, barnehage og skoler gir et godt utgangspunkt for ytterligere tilrettelegging og samarbeid. Et parkområde i sentrum, nært til sykehjem, eldresenter og omsorgsboliger, der det innbys til lek og fysisk aktivitet, vil kunne bringe gruppene sammen på en naturlig og god måte. Sentrum- og utbyggingsplaner må ta hensyn til tilgjengelighet, både når det gjelder parkeringsforhold og gang- og sykkelveier. Det er viktig av uteområder planlegges og vedlikeholdes slik at det er enkelt og trygt å ta seg fram, eksempler på dette er at asfalt vedlikeholdes, det er godt med belysning og at man er rask med å strø hvis det er glatt. Dette vil også bidra til å forebygge personskader. 6.2 Status kommunale boliger KOSTRA-tall viser at Selbu kommune ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder antall «Kommunalt disponerte boliger». Hvis man ser bort fra boliger innen Helse og Sosial så har Selbu kommune 17 kommunale boliger i 2017. Snittstørrelsen på disse boligene er 97 m2 og byggeår mellom 1972 og 1995. Alle utleieenhetene til Selbu kommune leies ut til gjengs leie. Utfordringer med dagens kommunale boligsituasjon er at : boligene er for dårlig vedlikeholdt det er for liten variasjon på størrelse og utforming på boligene kommunen mangler heldøgns bemannede omsorgsboliger kommunen mangler boliger i størrelsesorden +/- 45 m2 å tilby enslige leietakerne i liten grad tilbys å gå fra leie til eie det er mangel på tilbud til leietakere som har behov for å bo mer skjermet 12 39

6.3 Boliger innen sektor helse og sosial Selbu kommune har i dag følgende boliger innen Helse og sosial 21 stk omsorgsboliger. Består av to typer leilighet, liten på 57 m2 og stor på 77 m2. Disse ble bygget i 2001. Leilighetene ligger i tilknytning til Selbu Bo og Servicesenter. 45 stk. trygdeboliger. (Nestved 1 og Nestved 2). Består av to typer leilighet, liten leilighet i størrelsesorden 34 39 m2 og stor leilighet i størrelsesorden 46 66 m2. Bygget i 1981 og 1985. 17 boliger forbeholdt brukere innen Miljøarbeidertjenesten. Bygget i 1991 og 1993, leilighetene er mellom 52 m2 66 m2. Sykehjem bestående av: o 25 langtids sykehjemsplasser o 16 korttidsplasser, til behandling, Boligene skal bygge rehabilitering og avlastning opp under mestring o 8 plasser i skjermet enhet for og egenverd - og et demente. fullverdig liv PLO-rapporten fra 2015 gir et estimat av fremtidig behov for boliger fram mot 2035. Vurdering av rehabilitering eller nybygg må vurderes ut i fra behovet, og valg av løsning må baseres på økonomiske beregninger der framtidig drift er sentralt. Det er da avgjørende at boliger med heldøgns omsorg legges i nærhet til sykehjem og personalbase for hjemme-tjenesten, slik at personalet benyttes mest mulig til direkte brukerkontakt. Det skal legges vekt på gode boformer som fremmer mestring, inkludering og lett tilgjengelighet til andre serviceinstitusjoner. Antallet eldre vil øke sterkt i kommunen fram mot 2040 og en satsing på hjemmebaserte tjenester der boliger med heldøgns omsorg inngår, vil være avgjørende for kommunens økonomi. Selbu vil, i likhet med andre kommuner, få en betydelig økning i antall eldre. Dette betyr at kommunen alene ikke klarer å dekke behovet for egnede boliger. Det er heller ikke ønskelig. De fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig, og det er sannsynlig at med tilpassede boliger og bruk av ny teknologi vil det i framtida være mulig å ivareta flere i egen bolig hele livsløpet i gjennom. Ettersom det er vanskeligstilte kommunen har ansvar for å ivareta på boligområdet bør dagens trygdebolig- begrep fjernes. Disse boligene bør kunne brukes fritt til alle innenfor målgruppen vanskeligstilte. Det har vært en praksis med at mange eldre søker kommunal bolig, og til dels forventer, at kommunen kan stille med bolig når egen bolig på grunn av alder og sviktende helse blir mindre egnet. Dette er en praksis som bør endres. Det må forventes at innbyggerne i større grad planlegger for egen alderdom, enten ved kjøp av mer egnet bolig eller ved ombygging og tilpassing av eksisterende bolig. Økonomien hos de eldre er blitt sterkere de siste årene, og flere 13 40

kan dermed betjene gjengs husleie og eventuelle lån. Husbankens bostøtte er et virkemiddel som i større grad kan benyttes for at også eldre kan betjene utgifter til egen bolig. Antallet boliger av de som i dag kalles trygdeboliger, og ligger i området ved sykehjemmet, bør reduseres. Disse kan erstattes av andre kommunale boliger, og flere av dem integrert i ordinære boområder f.eks. Dette vil bidra til et større mangfold av kommunale boliger, og et mer tilpasset botilbud til den enkelte som har behov for kommunal bolig. Dette vil redusere stigmatisering, samt at med et bredere utvalg boliger vil det bli enklere å finne egnet bolig for brukere med spesielle behov, som f.eks. rusavhengige. Kommunen bør også ha en klar strategi på at det skal legges til rette for at leietakere kan kjøpe kommunal bolig. Dette vil gi større trygghet og verdighet for mange. Samtidig vil det bidra til sirkulasjon i kommunens bygningsmasse, noe som igjen vil bidra til et bedre tilbud. Mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser vil i utgangspunktet kunne være mer sårbare i forhold til boligmarkedet. Kommunen må derfor ha tilpassede boliger å kunne tilby brukere i denne gruppen. En del vil ønske å eie egen bolig og motta sine tjenester der. For de som ønsker å eie bolig kan Husbankens virkemidler være viktig for å realisere ønsket. Det må derfor gis informasjon og hjelp til dette. Utforming og plassering av boliger for denne brukergruppen vil i likhet med boliger for eldre ha driftsmessige konsekvenser. Boligene vil gjerne måtte ha forsterking som tillater bruk av ulike hjelpemidler, samt at det kreves ekstra plass på bl.a. bad. Dagens bygningsmasse er ikke godt nok tilpasset for denne brukergruppen, og det er behov for nybygging og ombygging. En ny bygningsmasse for disse brukerne vil gi et bedre og mer tilpasset tilbud for den enkelte, samt at tjenestene kan ytes på en mer hensiktsmessig måte. Gruppen av brukere med ulik funksjonshemming er en mangeartet gruppe, med ulike behov. Det må derfor være en boligmasse som ivaretar dette, og som gjør det mulig å yte individuelt tilpassede tjenester. En sentrumsnær plassering vil gi beboerne mulighet til å benytte seg av tilbud og aktiviteter som gir meningsfull hverdag og fritid. Attraktive kommunale boliger og et godt bomiljø vil bidra til bedre livskvalitet for disse brukerne, samtidig som tjenestene kan ytes på en mer hensiktsmessig måte. De aller fleste mennesker med psykisk sykdom vil ikke ha spesielle behov på boligmarkedet. Det kan allikevel i perioder være behov for egnede boliger for mennesker som på grunn av sin sykdom har en slik adferd at de må skjermes, både av hensyn til seg selv og til andre. I tillegg til et egnet bomiljø vil det da gjerne også være behov for tilpasset bolig. Med den oppgaveoverføringen, som allerede er gjort og som vil komme, fra spesialisthelsetjeneste til kommune vil dette behovet sannsynligvis øke. Kommunen vil derfor måtte ha et lite antall boliger tilpasset denne gruppen, og utfordringen blir å ha slik bolig tilgjengelig når det er behov for den. Det samme gjelder i stor grad mennesker med rusavhengighet. For brukere med helt spesielle behov vil et interkommunalt samarbeid om boliger og tjenester være mest aktuelt, alternativt kjøp av tjenester. 14 41

6.4 Midlertidig bolig for vanskeligstilte Selbu kommune har brukere i alle de nevnte gruppene (jfr. pkt. 3.1.3), noe som betyr at kommunen må ha et differensiert botilbud. Spesielt på viktigheten av å ha egnede boliger i forhold til personer med rusavhengighet og/eller psykiske lidelser, enkeltpersoner og familier med lave inntekter, bostedsløse og innsatte i fengsler. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde et tilfredsstillende boforhold på egen hånd. Disse befinner seg i en eller flere av følgende situasjoner: er uten egen bolig står i fare for å miste boligen sin bor i uegnet bolig eller bomiljø Det vises i denne sammenheng til Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) «Bolig for velferd». For personer med rusavhengighet kan det være aktuelt med et mer skjermet botilbud. Det er også aktuelt å kunne tilby midlertidig bolig, denne trenger ikke være av samme kvalitet som mer permanent bolig. I tillegg er kommunen pliktig til å tilby midlertidig botilbud i henhold til lov om sosiale tjenester i NAV 27. 6.5 Boliger for flyktninger Kommunen har til nå bosatt flyktninger i både kommunale og private boliger, selv om hovedtyngden er kommunale boliger. De fleste er etablert i bofelleskap med inntil tre enslige personer. Ved familiegjenforening er man avhengig av et godt samarbeid internt i kommunen for å finne egnet bolig for å tilpasse bosettingen, og det kan bli aktuelt å flytte inn i en midlertidig bolig inntil man finner en egnet bolig.hittil har kommunen bosatt personer sentralt i kommunen der de har en nærhet til blant annet butikk og skole. Kommunen vurderer fortløpende å leie utenfor sentrum. Mye tyder på at arbeid og familie er en viktig faktor for om flyktningene skal vurdere å bli boende etter endt introduksjonsprogram. Slik sett kan familier med barn i skole og barnehage ha større sannsynlighet for å bli boende, fremfor enslige med nettverk utenfor kommunen. Det er knyttet usikkerhet til om kommunens utleide boligmasse frigis, og om den kan benyttes til ny bosetting, etter endt introduksjonsprogram. Noen har søkt seg på videregående høsten 2017 til nærliggende studiesteder og vil trolig flytte ut for å studere, og det kan være lite sannsynlig at de returnerer til Selbu dersom de ikke har familiære relasjoner eller får seg arbeid her ved endt studie. 15 42

Tiltak videre: Skaffe til veie leiligheter for enslige, samarbeid privat og offentlig Ha et variert tilbud der man enten kan bo i bofellesskap eller i egen leilighet Bosette familier og jobbe for familiegjenforening, disse blir trolig boende lenger i Selbu Tilby at de kan få kjøpe leide kommunale boliger Ha en forutsigbarhet i forhold til hvor mange man skal ta i mot hvert år og hvem som bør skaffe seg egen bolig etter endt introduksjonsprogram. Ses i sammenheng med vedtak om bosetting. Lage en plan over hvor mange enheter som til enhver tid kan disponeres til flyktninger 6.6 Boligutvikling Selbu I planperioden vil det være behov for at eldre som ønsker det, kan selge sin bolig og kjøpe seg inn i tilrettelagte boliger. Det eksisterer en del egnede leiligheter i private leilighetsbygg i Selbu, men det er behov for flere. Samtidig vil kommunen stimulere til at eksisterende boliger tilrettelegges og nye boenheter og nye boformer etableres. Kommunen mener det også er stort behov for små leiligheter og for boliger i lav prisklasse. Det har i de siste årene blitt bygd flere nye leiligheter i Selbu og flere er under planlegging, disse er i hovedsak mellom 60 80 m2. Leiligheter blir i hovedsak bygd i Mebonden og Innbygda, ellers i Selbu er det eneboliger som det bygges mest av. Sett fra kommunens side er det i dag mangel på boliger i størrelsesorden +/- 45m2. Selbu kommune kan sammen med private aktører bidra til at det blir bygget et tilfredsstillende antall boliger årlig. Det er viktig for kommunen at nye boliger er tilpasset innbyggernes behov når det gjelder størrelse, beliggenhet, utforming og tilrettelegging. Dette kan løses ved at kommunen blir en aktiv part i forhold til utvikling av nye boliger. Det finnes flere modeller for hvordan et samarbeid mellom privat og offentlig kan være en mulighet for å fremskaffe boliger, dette kan i større grad benyttes også i Selbu. Kommunen kan blant kjøpe leiligheter for framleie av private utbyggere, noe som kan bidra til raskere realisering av ønskede boligprosjekt. Kommunen kan på denne måten også bidra til framtidige boligprosjekt blir tilpasset de behov som kommunens leietakere har, som for eksempel tilgjengelighet, størrelse og mulighet for bruk av hjelpemidler. Kommunale sentrumsnære boligtomter kan benyttes til formålet. Et godt tilbud av boliger og tomter er virkemidler for vekst i kommunens befolkning og gir grunnlag for økt verdiskapning. 7 Boligrådgivningsteam. Det er opprettet et boligrådgivingsteam. Dette skal bidra til at innbyggerne i Selbu kommune kan bo lengre i egen bolig til tross for permanent eller midlertidig funksjonsfall. Teamet skal sørge for samordning og samhandling i saker der det er spørsmål rundt mulighet for tilpasning av 16 43

nåværende bolig. Her kan det være snakk om både rådgivning og bistand til søknad om økonomisk støtte. I kontakten med kommunens innbyggere vil bruk av Funksjonsattest være et viktig hjelpemiddel. Attesten gir en gjennomgang som skal vurdere hvorvidt boligen og det ytre nærmiljø er godt nok tilrettelagt. Idegrunnlaget for prosjektet Kunnskap til rett tidfunksjonsattest bolig er fremmet av Husbanken Region Midt Norge. Når det gjelder hvem som sitter i teamet, se pkt. 3.1.4. Teamet skal bidra til å spre kunnskap blant befolkningen, og til en bevisstgjøring av viktigheten av den enkeltes ansvar for å planlegge for alderdom og eventuelt funksjonstap. Det er også utviklet metoder og verktøy som kan brukes til dette, og Husbanken har laget en eksempelsamling på området boligrådgivning. 17 44

8 Velferdsteknologi Bruk av teknologi preger kommunal tjenesteproduksjon i dag og vil ytterligere gjøre det framover. Teknologien kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Smarthusteknologi gir også mulighet for automatisert kommunikasjon med omverdenen, via fasttelefon, mobiltelefon eller Internett. I St.meld.nr 29 forutsettes det at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet innen 2020. Teknologien bidrar til mestring og selvstendighet og til at folk kan bo lengre hjemme. Samtidig ivaretas tryggheten, i og med at det varsles dersom noe ekstraordinært hender med bruker. Velferdsteknologi bidrar til trygghet og økt livskvalitet Mye teknologi er tilgjengelig som hyllevare i butikk, og det å anskaffe og ta i bruk denne vil være en del av det å planlegge å tilrettelegge for egen alderdom og funksjonstap. Kommunen vil måtte bistå de som ikke selv kan gjøre dette, med informasjon og tilrettelegging. Viktigste målsetting for bruk av velferdsteknologi: Bo hjemme lengst mulig Bruker opplever selvstendighet og mestring i det daglige Oppleve trygghet for den enkelte Kommunen kan nytte ressurser på en mest mulig hensiktsmessig måte I alle bygg som etableres må det legges til rette for at teknologi og hjelpemidler kan nyttes. Det er kommunen ansvar å påse at dette følges opp. Dette omfatter tilstrekkelig forsterkninger til å montere hjelpemidler, til babling og tilrettelegging av infrastruktur som teknologien nytter. 18 45

9 Organisering av boligsosialt arbeid i kommunen Boligsosialt arbeid omfatter søknadsbehandling, utleierutiner, vedlikehold, klargjøring og oppfølging i bolig. I dag er ansvaret for dette fordelt på flere enheter/instanser. Enhet bygg og eiendom er ansvarlig for kjøp/bygging av boligen, utleie av såkalte gjennomgangsboliger og vedlikehold på alle boenheter. Forvaltningskontoret (Værnesregionen) er ansvarlig for tildeling av omsorgsboliger og trygdeboliger, mens boligkontoret tildeler øvrige boliger. Arbeidet er spredt på ulike sektorer, enheter og aktører. Organiseringen er for fragmentert. Dette resulterer i usikkerhet i forhold til roller og ansvar og medfører uhensiktsmessig utnyttelse av boligmassen. 9.1 Tildeling For å sikre at beboere, enten de mottar tjenester eller ei, skal oppleve sømløs og helhetlig vurdering, og for at boligene skal tildeles hensiktsmessig, foreslås teambasert tildeling av et eget boligteam. Teamets mandat er å håndheve vedtatte retningslinjer for tildeling av kommunale utleieboliger. Når det gjelder hvem som sitter i teamet, se pkt 3.1.4. Retningslinjer for tildeling av bolig følger som vedlegg til Boligplan. Det er viktig at boliger som utløser momskompensasjon tildeles etter riktige kriterier. Tildeling av sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg ligger til Forvaltningskontoret i Værnesregionen. Tildelingen baseres på nødvendige opplysninger og etter en tverrfaglig vurdering i samarbeid med omsorgstjenesten. Tildeling skjer etter «Kommunal forskrift for tildeling av langtidsplass eller tilsvarende bolig i Selbu kommune», vedtatt i kommunestyret 26.06.17. Forvaltningskontoret tildeler også omsorgsboliger uten fast bemanning, men tilrettelagt for funksjonstap hos bruker. 9.2 Bolig politisk arbeid - ansvar Ansvar for å lykkes med det boligsosiale arbeidet i kommunen er fordelt på flere instanser. I det følgende beskrives hvem som er ansvarlig for hva. 9.2.1 Rådmannen Kommunen er pålagt å vedta en kommunal planstrategi innen et år etter konstituering av nytt kommunestyre. Formålet er å fokusere på de planoppgaver kommunen bør starte opp og/eller videreføre. Vedtatt planstrategi skal gjenspeiles i utarbeidingen av kommuneplanens samfunnsdel 19 46

som skal være en langsiktig plan for mål og strategier for kommunens egenaktivitet og kommunen ellers. Mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel skal implementeres i annet planverk, slik at temaplaner og delplaner støtter opp om disse. Folkehelseperspektivet skal ivaretas i alt planarbeid og Husbankens virkemidler skal utnyttes til bolig- og tjenesteutvikling. Det skal legges vekt på systematisk og individuell oppfølging for å bistå kommunale leietakere/leietakere over i egen eid bolig. Dette skal føre til økt omløp i kommunens boligmasse. Kommunens bygningsmasse skal ivaretas på en slik måte at kommunens boligformue opprettholdes, og slik at den gjenspeiler aktuelle behov og utfordringer. 9.2.2 Enhet plan, areal og teknikk Enheten har det praktiske ansvaret for arbeidet med Kommuneplanen, samfunnsdelen og arealdelen. Dette gjelder det kontinuerlige arbeidet med Kommuneplanen, samt videreføring av vedtatte tiltak med hensyn til infrastruktur slik at bo- og levekår og gode møteplasser blir ivaretatt sentrumsnært. 9.2.3 Enhet bygg og eiendom Enheten har administrativt, teknisk og praktisk ansvar for å bygge eller kjøpe aktuelle kommunale boliger, og sørge for at kommunen til en hver tid legger til rette for, og har tilstrekkelig antall boliger til å dekke registrert behov. Dette skjer i samarbeid med øvrige etater i kommunen. Enhet bygg og eiendom har videre ansvar for vedlikehold, rammeavtaler og kontrakter i forhold til private. Enhet bygg og eiendom representerer Selbu kommune som huseier og utleier. 9.2.4 Værnesregionen NAV Sosialtjenesten er organisert i NAV VR. Sosialtjenesten har bl.a. ansvar for å skaffe midlertidig husvære til dem som ikke klarer dette selv. Sosialtjenesten deltar i tildeling av husvære, forvalter økonomien til en del leietakere, slik at husværet sikres. NAV er en viktig aktør for å oppnå målsettingen om at flest mulig skal kunne eie egen bolig, og at man skal kunne gå fra leie til eie. NAV bistår også med framskaffelse av bosted, søknader om bostøtte, og andre inntektsmuligheter, samt depositumsgarantier mv. 9.2.5 Sektor HS Sektoren yter tjenester i henhold til vedtatte mål og strategier for området. Sektor HS bidrar inn i det tverrfaglige samarbeidet knyttet til tildeling av kommunens boliger, og har sammen med Forvaltningskontoret ansvar for tildeling av omsorgsboliger, boliger med heldøgns bemanning og sykehjemsplasser til innbyggere med omfattende behov for tjenester. Tjenestene i HS har ansvar for tjenester til sine brukere i henhold til individuelle vedtak. 20 47

9.2.6 Sektor oppvekst Flyktningetjenesten har i samarbeid med Enhet bygg og eiendom ansvar for å framskaffe kommunale og private boliger for bosetting av nyankomne flyktninger og familiegjenforening. Tjenesten har videre ansvar for oppfølging og boveiledning av flyktningene. 9.2.7 Værnesregionen Barnevern Værnesregionen Barnevernstjenesten er involvert i fremskaffelse av boliger til barnevernsklienter generelt evt. i samarbeid med sektor HS (helsestasjon), flyktningetjenesten og Enhet for bygg og eiendom. 9.2.8 VR regnskap Værnesregionen Regnskap har ansvar for fakturering og innfordring av husleie. Ved manglende betaling begjærer Værnesregionen Regnskap utkastelse. Før begjæring om utkastelse skal det være kontakt med relevante tjenester. 9.2.9 Servicetorget Servicetorget har ansvar for informasjon og bistand knyttet til Husbankens virkemidler. 9.2.10 Boligrådgivningsteam. Boligrådgivningsteamet har ansvar for veiledning og bistand slik at innbyggerne i kommunen kan få tilrettelagt egen bolig og bli boende til tross for permanent eller midlertidig funksjonsnedsettelse. 21 48

10 Virkemidler/økonomi Dert er en rekke virkemidler kommunen benytter for å få til en effektiv og ønsket kommunale boligutvikling. Planlegging skal bidra til å sikre en forutsigbar kurs på området. Informasjon til innbyggerne er viktig for at det er minst mulig avstand mellom forventninger hos brukerne og det som kommunen faktisk kan stille opp med. I tillegg er det er rekke økonomiske virkemidler tilgjengelig som det redegjøres for under. 10.1 Grunnlån Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljøeffektivitet og tilgjengelighet i ny og eksisterende bebyggelse, fremskaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Lån skal bidra til å oppnå boligpolitiske målsettinger som ellers ikke vil bli oppnådd. 10.2 Startlån Startlån kan være en inngangsmulighet til boligmarkedet for husstander som ikke får vanlig boliglån eller som har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Har du lav inntekt kan startlånet kombineres med tilskudd og/eller bostøtte. Startlån er en låneordning som behandles i kommunene. Husbanken finansierer ordningen, men det er kommunene som behandler og tildeler. Målgruppene er barnefamilier med økonomiske utfordringer, innbyggere som mottar trygd eller andre offentlige ytelser, boliglåntakere med gjeldsproblemer og personer med særlige sosiale eller helsemessige utfordringer. Tilskuddet tildeles kommunen gjennom Husbanken, som formidler tilskudd videre til den enkelte søker 10.3 Bostøtte Bostøtta skal i utgangspunktet sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg bolig (Bostøtteloven 1). Ordningen er behovsprøvd, og endringer i grense for inntekt og boutgift har gjort at det er stadig færre som kvalifiserer for ordningen enn for få år tilbake. 10.4 Investeringstilskudd fra Husbanken til sykehjemsplasser og omsorgsboliger Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. I 2017 er det gjort endringer i ordningen. Fra 2021 vil være krav om netto tilvekst for å få tilskudd.. 22 49

Selbu kommune Sak 2016/122-18 / STEESP Dok:9217/2017 Retningslingslinjer for tildeling av kommunal bolig i Selbu kommune Bolig er i utgangspunktet et privat ansvar, men kommunen kan tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte personer. 1 Generelt 1.1 Virkeområde Retningslinjene vil bli benyttet til søknadsbehandling og tildeling av kommunal utleiebolig i Selbu kommune. 1.2 Formål Formålet med retningslinjene er å legge til rette for at personer som faller inn under målgruppen kan få leie kommunal utleiebolig. Målgruppen er personer som ikke selv eller ved hjelp av andre former for offentlig boligbistand evner å skaffe seg bolig. 1.3 Kommunal utleiebolig Retningslinjene gjelder boliger som Selbu kommune eier for utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. Ved akutt bostedsløshet må søkeren kontakte NAV for vurdering av rett på midlertidig bolig etter lov om sosiale tjenester i NAV 27. Retningslinjene gjelder ikke for tildeling av sykehjemsplasser, boliger tilrettelagt for heldøgns omsorg og omsorgsboliger, da disse tildeles av Forvaltningskontoret i Værnesregionen, i samarbeid med sektor HS. 2 Vilkår for å kunne få tildelt kommunal utleiebolig 2.1 Nåværende boforhold Søker er uten bopel eller egnet bolig, eller har vansker med å skaffe seg bolig selv. Dette kan være enkeltpersoner eller familier med lav inntekt, flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne, rusavhengighet og/eller psykisk lidelse og personer løslatt fra fengsler eller skrevet ut fra behandlingsinstitusjoner. 50

2.2 Alder Søkere må være over 18 år. Dersom søker er under 18 år, skal innvilgelse skje i samarbeid med verge og tjenesteapparat. 2.3 Botid Søker må på søknadstidspunktet ha lovlig opphold i Norge, og ha bodd i Selbu de siste 2 årene. Botiden må dokumenteres ved utskrift fra folkeregisteret. Det gjøres unntak for kravet om botid for nyankomne flyktninger og for andre når særlige grunner tilsier det. Kommunal utleiebolig skal som hovedregel ansees som midlertid hjelp. Kommunen har som målsetting at alle som har potensial til det skal eie egen bolig. 2.4 Inntekts-, formue og andre forhold Søkere som kan dra nytte av andre boligvirkemidler for å skaffe eller beholde bolig, skal ikke innvilges kommunal utleiebolig. Det skal legges vekt på om søker har mulighet til å kjøpe bolig ved hjelp av Husbankens virkemidler eller kan henvises til det private markedet for kjøp eller leie. Søker plikter å gi opplysninger som har betydning for søknaden. Kommunen kan foreta hjemmebesøk, og innhente ytterligere opplysninger hvis dette er nødvendig 2.5 Uoppgjort gjeld til Selbu kommune Dersom søkeren har uoppgjort gjeld til kommunen som følge av tidligere boforhold, vil det bli stilt vilkår om at det inngås nedbetalingsavtale for gjelden dersom søkerens økonomi åpner for det. 3 Saksbehandling 3.1 Søknad Søker plikter å gi nødvendige opplysninger og dokumentasjon som har betydning for søknaden. Søker kan bli innkalt til samtale eller det kan avtales at kommunen kan komme hjem til søker, hvis det anses nødvendig for søknadsbehandlingen. Kommunens søknadsskjema skal fortrinnsvis benyttes. 3.2 Vedtak om tildeling av bolig Innvilgelse av søknad om kommunal utleiebolig skjer ut ifra at gjeldende vilkår er oppfylt og kommunen har tilgjengelig bolig. Vedtak om innvilgelse eller avslag på søknad meddeles skriftlig med begrunnelse og med henvisning til gjeldende retningslinjer. Søker underrettes om at han/hun event. settes på venteliste, og vil få konkret tilsagn når det blir ledig bolig 51

Søker plikter å informere kommunen dersom forutsetningene for tildeling endres. Vedtaket faller bort når søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for tildeling av boligen, slik at søker ikke lengre fyller vilkårene i pkt. 2. 3.3 Vedtak om avslag Dersom søker ikke oppfyller vilkårene for tildeling av kommunal utleiebolig, skal det fattes vedtak om at søknaden er avslått. Vedtaket skal opplyse om begrunnelsen for avslaget og om adgang til å klage. I tillegg skal avslaget inneholde råd og veiledning om alternative muligheter og andre boligvirkemidler. Dersom søker tidligere ikke har tatt imot botilbud eller annen bolighjelp som kommunen anser som egnet, kan søknaden avslås. 3.4 Tildeling Tildeling skjer på grunnlag av søkerens behov og etter gjeldende retningslinjer. Kommunal utleiebolig tildeles i henhold til Husleieloven 9-2 og 9-3. Hvis det foreligger særlige grunner kan kommunen etter Husleieloven 11-1 fastsette en kortere leieperiode. Forlengelse av leieforholdet innvilges normalt ikke. 3.5 Bytte av bolig Som hovedregel innvilges ikke bytte av kommunal bolig. Bytte av bolig kan innvilges i disse tilfellene: Leiligheten er uegnet på grunn av helsemessige årsaker. Det er forandringer i husstandens størrelse. Leiligheten er uegnet på grunn av andre tungtveiende sosiale forhold. 4 Prioriteringer Er antall søkere som fyller vilkårene i pkt. 2 større enn antall kommunale boliger til disposisjon, skal det gjøres en prioritering mellom søkerne som oppfyller vilkårene. Det legges vekt på søkernes ulike behov og hvilke typer boliger som er tilgjengelige. Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha det mest påtrengende boligbehov, skal prioriteres etter følgende liste: 1. Bostedsløse med barn. 2. Bostedsløs enslig. 3. Personer med omfattende bistandsbehov /oppfølgingsbehov. 4. Andre som fyller kriteriene. 52

5 Normer for tildeling Den aktuelle boligen skal være nøktern i forhold til husstandens størrelse. 6 Søkere med oppfølgingsbehov Søkere som vurderes å ha oppfølgingsbehov i boligen for å mestre bosituasjonen, skal få tilbud om bistand til dette fra kommunens hjelpeapparat. Slik oppfølging tildeles gjennom eget vedtak. 7 Varsling- og reservasjonsrett. Ved mislighold av husleie vil kommunen benytte seg av varslingsregelen i husleielovens 9-11: «Når det er grunnlag for å begjære fravikelse av husrommet kan utleier, dersom det er grunn til det, sende skriftlig varsel til sosialtjenesten i kommunen om misligholdet. En eventuell begjæring om tvangsfravikelse bør tidligst fremsettes for namsmyndigheten to uker etter at skriftlig varsel er sendt til sosialtjenesten. Utleier kan gi andre fullmakt til å sende slikt varsel. Leier kan i skriftlig melding til utleier reservere seg mot at slikt varsel blir sendt til sosialtjenesten. Utleier skal senest samtidig med oversendelse av varsel til sosialtjenesten i kommunen etter første ledd, sende kopi av varselet eller annen melding om innholdet til leier». Dersom søker mottar trygdeytelser, kan Nav dersom det er fare for tap av livsnødvendigheter søke tvungen forvaltning, dersom leietaker ikke ønsker frivillig forvaltning. Dersom leietaker har lønnsinntekt kan kommunen ta kontakt med Namsmannen for å få lagt inn trekk, ved mislighold av husleie. Dersom leietaker mottar bostøtte kan Kommunen ta transport i bostøtte. 8 Råd og veiledning Søkere til kommunal bolig skal få tilbud om råd og veiledning fra Boligrådgivningsteamet om alternative løsninger for sitt boligbehov. Virkemidler i denne sammenheng kan for eksempel være Husbankens lån og tilskuddsordninger for kjøp av egen bolig, rehabilitering/ utbedring av nåværende bolig m.m. 9 Avslag og klagetilgang Avslag på søknad om leie av kommunal utleiebolig skal være skriftlig begrunnet med opplysning om klageadgang, klagefrist, samt adressat for klage. Så fremt avslaget opprettholdes av forvaltningsenheten etter klage, oversendes klagen uten opphør til Formannskapet, jfr. Forvaltningsloven 28. Klage på endring av husleie behandles i Formannskapet. Avslag på søknad om bytte av kommunal utleiebolig kan ikke påklages. Selbu kommune 53

Kommunestyret vedtak.. 54

SELBU KOMMUNE SOM UTLÅNER Kommunen kan låne ut egen midler, midler fra næringsfond eller viderformidle utlån av midler fra Husbanken 1 Startlån Husbanken gir lån til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner. Startlån skal bidra til at husstander med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Startlån skal tildeles etter en behovsprøving. I vurderingen legger kommunen vekt på om søkeren forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig. Søkeren skal ha benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske mulighetene som finnes i forhold til inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold. Søkeren må også ha evne til å betjene lånet over tid, og fortsatt ha nødvendige økonomiske midler igjen til livsopphold. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som det vanligvis ikke gis lån til i ordinære kredittinstitusjoner. Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold. Kommunen kan gi startlån til kjøp, utbedring og tilpasning av bolig, og refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden kan bli boende i boligen. Boligen skal være egnet for husstanden, nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet. Startlånet kan brukes til å fullfinansiere boligen eller som topplån der private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Kommunen skal vurdere om samfinansiering kan oppnås. 2 Overordnete rammer Reglementet er vedtatt av kommunestyret med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 07 om kommuner og fylkeskommuner, og forskrift om årsbudsjett, fastsatt av KRD 15.12.00. - Reglementet gjelder for folkevalgte organer, administrasjonen (herunder kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11) og styret for interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 3 Formål med startlån Sikre stabile boforhold for husstander som ikke klarer dette ved hjelp av ordinære låneinstitusjoner. 4 Hvem kan få startlån Til grunn for tildeling ligger til en hver tid Husbankens veileder for tildeling av startlån http://www.husbanken.no/startlaan/kommune/veileder-for-saksbehandling-av-startlaan/ - hvor det bl.a. heter: 55

Startlån er behovsprøvd og skal gis til langsiktig økonomiske vanskeligstilte søkere. Dette kan være: Barnefamilier Enslige forsørgere Funksjonshemmede Flyktninger eller personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag Andre husstander som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon Lånesøker skal dokumentere at husstanden sine fremtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelige til å betale renter og avdrag på lån i tillegg til andre leveutgifter. Lånesøker må ha adresse i Selbu og bodd her de siste 12 mnd. 5 Hva det kan lånes til 5.1 Kjøp av bosted Desto mer vanskeligstilt husstanden er jo større del av finansieringen kan gis som startlån For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med botilskudd Som hovedregel er det stilt krav om at søker stiller med minimum 10 % egenkapital av toppfinansieringen 5.2 Utbedring Startlån kan nyttes til utbedring av egen bolig. Samme krav til botid mv som for øvrige områder. 5.3 Oppføring av bosted Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansieringsinstitusjoner Som hovedregel er det stilt krav om at søker stiller med minimum 10 % egenkapital av toppfinansieringen Refinansiering Startlån kan brukes til refinansiering av dyre lån for å unngå at søkeren må flytte fra hjemmet sitt 5.4 Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi skriftlig samtykke på at lånesøker vil få startlån, så lenge søker finner en egnet bolig med kjøpesum som er innenfor på forhånd avtalt sum og avtalte forutsetninger 5.5 Nærmere om bostedet Boligen skal være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået på stedet der du skal bo. 56

Akseptabel kjøpesum kan variere noe fra sted til sted. Særlig vil det kunne være aktuelt å godta høyere pris i et pressområde. For bosted i borettslag vil både kjøpesum og del av fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. Boligen det gis startlån til skal ligge i Selbu kommune 6 Lånebetingelser Lånerammen fastsettes innenfor 100 % av kjøpesum, nybyggings-, eller utbedringskostnader pluss eventuelle omkostninger. Størrelsen på lånet vil også bli vurdert ut fra den enkelte søkers sin økonomi og andre lånegivere sine lånetildelinger. 6.1 Rente- og avdragsvilkår Lånetaker vil til enhver tid blir tilbudt gjeldende rente- og avdragsvilkår som gjelder for Husbanken sine utlån. Valg av fast- eller flytende rente, dersom kommunen tilbyr dette. Lånetaker med flytende rente kan når som helst søke om fast rente. Hovedregel er max. 30 år nedbetalingstid med 5 års avdragsfri periode. Imidlertid kan det i svært vanskelige saker godtas inntil 50 år nedbetalingstid, jfr. Husbankens egne retningslinjer Lånet tilbakebetales månedlig. Hvis noen ligger 2 måneder etter med betaling vil Lindorff legge igjen beskjed om at lånet blir oppsagt og sendt til inkasso innen en viss dato. Tilskudd til etablering over kr. 40.000,- pantsettes på eiendommen og avskrives over 20 år. Selges huset tidligere enn 20 år, skal resterende beløp konverteres til lån og betales tilbake til Selbu kommune. Midlene kan da tildeles nye søkere. Låntakere kan søke Selbu kommune om en periode med avdragsfrihet. Dette gir låntakeren en mulighet til å betale andre regninger og nedbetale gjeld. Det er lurt å gi en kortere periode om gangen (6mnd. til et år) og heller utvide ved behov. 6.2 Utbetaling av startlån - Utbetaling kan først skje når lånedokumentene er sikret, og at det er tatt pant i bostedet. - Ved refinansiering skal kommunen sørge for at lånet får best mulig prioritet. - Dersom lånetaker selger, leier bort eller på annen måte disponerer bostedet på en slik måte at forutsetningene for lånet blir vesentlig endret, kan kommunen kreve at lånet blir innbetalt straks eller med kortere avdragstid. 6.3 Endringer i nedbetalingsplan Rådmannen kan innvilge avdrag og/eller rentefritak for inntil 1 år per lån Rådmannen kan videre delegere til den som står for innkrevingen å innvilge at det hoppes over en periode og endre nedbetalingsplanen, så lenge opprinnelig avtalt innløsningsdato ikke blir endret. 7 Klage Det kan klages på kommunen sitt vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån i hht Forvaltningsloven. Klagen må fremsettes skriftlig og grunngis. Det skal gå klart fram 57

hvilken endring klageren ønsker. Klagefristen er 3 uker fra melding om vedtak har kommet fram. Dersom klageren ikke får medhold, oversendes klagen kommunen sin klagenemnd. 8 Århjulet med startlån November: Sak til k-styret om opptak av lån påfølgende år. Låneperioden 30 år. Januar : Innhente balanse fra Værnesregionen regnskap for konto startlån og tilskudd (tilskudd for etablering og tilpassing er på en konto i regnskapet). Rapportering til Husbanken (forbruk i forrige år og gjenværende balanser). Søknad om startlånsmidler basert på kommunestyrevedtak fra november/desember. Søknad om tilskudd til etablering og eventuelt tilskudd til tilpassing. Frist annonseres av Husbanken. Skjema på Husbankens hjemmeside. Januar/februar: Revisjon Midt-Norge reviderer startlånene for avsluttet år. De har tilgang til ephorte for å se på sakene. Ellers lages oversikt over vedtak og tilsagn for året. Februar: Notat om statistikken for startlånene i lages i ephorte og legges som referatsak til HUHS og Formannskapet. Mars: Svar fra Husbanken om innvilgede startlånsmidler for inneværende år. Lånedokumenter kommer i to eksemplarer. Ordfører skriver under og stempler begge. Ett sett returneres til Husbanken på oppgitte adresse og ett sett journalføres i ephorte. Kopi av kommunestyrevedtak må vedlegges. Kopi av underskrevne lånedokumenter sendes Værnesregionen regnskap. Senere kommer utbetalingsbrev som lagres i ephorte og kopi sendes Værnesregionen regnskap. April: Svar fra Husbanken om eventuelt innvilgede tilskudd. Utbetalingsbrev lagres i ephorte og kopi sendes Værnesregionen regnskap. Viktig: Ved stort forbruk av midler i begynnelsen av året må det vurderes om det skal søkes om ekstramidler i løpet av høsten. Ny sak til kommunestyret med begrunnelse og samme framgangsmåte som beskrevet over. 58

Selbu kommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2010/1924-22 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 65/17 14.09.2017 Opprettelse av arbeidsutvalg i år 2017 for vurdering av antall kommunestyrerepresentanter og utvalgsstruktur i Selbu kommune Vedlegg: Opprettelse av arbeidsutvalg for vurdering av antall kommunestyrerepresentanter og utvalgsstruktur i Selbu kommune Ordførerens innstilling Formannskapet oppretter et arbeidsutvalg som ser på Selbu kommunes utvalgsstruktur. 59

Saksopplysninger Utdrag fra Kommuneloven: «Kapittel 2. De kommunale og fylkeskommunale organer. 6. Kommunestyre og fylkesting. Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. 7. Kommunestyrets og fylkestingets sammensetning. 1. Kommunestyret velges av kommunens stemmeberettigede innbyggere etter regler fastsatt i lov. Fylkestingets medlemmer velges av de stemmeberettigede innbyggere i fylket etter regler fastsatt i lov. Valget gjelder for fire år. 2. Kommunestyrets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for kommuner med: a. ikke over 5 000 innbyggere, minst 11 b. over 5 000, men ikke over 10 000 innbyggere, minst 19 c. over 10 000, men ikke over 50 000 innbyggere, minst 27 d. over 50 000, men ikke over 100 000 innbyggere, minst 35 e. over 100 000 innbyggere, minst 43. Fylkestingets medlemstall skal være et ulike tall, som fastsettes slik for fylkeskommuner med: a. ikke over 150 000 innbyggere, minst 19 b. over 150 000, men ikke over 200 000 innbyggere, minst 27 c. over 200 000, men ikke over 300 000 innbyggere, minst 35 d. over 300 000 innbyggere, minst 43. 3. Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. 4. Avgjørende for minste lovlige medlemstall er innbyggertallet i kommunen eller fylkeskommunen ved nest siste årsskifte før valget. Viser det seg at medlemstallet på dette tidspunkt er for lite i forhold til antall innbyggere, uten at det er truffet noe vedtak om en utvidelse, økes medlemstallet til lovens minimum ved neste valg.» Se også: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) som finnes på www.lovdata.no Vurdering 60

Selbu kommune Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 2010/1924-13 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Opprettelse av arbeidsutvalg for vurdering av antall kommunestyrerepresentanter og utvalgsstruktur i Selbu kommune Ordførerens innstilling Formannskapet opprettet et arbeidsutvalg som ser på Selbu kommunes utvalgsstruktur; 1) Antall medlemmer i kommunestyret 2) Det jobbes videre med utvalgsstruktur med bakgrunn av vedtak i punkt 1. Saken må senest legges frem for kommunestyremøtet i Selbu kommune 16. desember 2013. 61