SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter, som lyng, gress og mose. Figur 1. Et eksempel på et enkelt næringsnett på tundraen. Planter fra venstre: mose/lav, gress, blåbær og vierbusk. Planteetere fra venstre: lemen, rype og rein. Rovdyr fra venstre: fjellrev, jerv og fjellvåk. Men smågnagere har store variasjoner i tetthet; enkelte år opptrer de i enorme antall mens andre år er de nærmest borte hvorfor? Smågnagere har vanligvis regelmessige svingninger, og på Varangerhalvøya har smågnagere stort sett hatt et toppår hvert femte år. Disse svingningene i antall smågnagere er en gåte for forskere over hele verden, og det fins flere teorier om hva som er årsaken til disse svingningene fra toppår til bunnår: Rovdyr, som snømus og røyskatt, kan være en årsak til svingningene. Når bestanden av smågnagere øker, blir det mer mat til rovdyrene og de kan få flere unger. Etter hvert blir det så mange rovdyr at de driver bestanden av smågnagere til bunns. Lite mat eventuelt planteforsvar kan være en annen årsak til svingningene. Etter hvert som smågnagerbestanden øker så kan de spise opp mye av matplantene i et område og/eller plantene begynner beskytte seg mot beiting.
I flere land har de store toppårene med lemen forsvunnet de siste 20 årene. Dette tror man har en sammenheng med et varmere klima, med mer regn og mildvær i løpet av vinteren. Lemen er en art som er spesielt avhengig av et kaldt og stabilt vinterklima for å bli tallrik. Regn midt på vinteren kan føre til at det dannes et islag på bakken, noe som gjør at lemen ikke får tilgang på plantene de spiser. Dette gjør at de får problemer med å overleve vinteren, og at det blir lavere tettheter om sommeren. HØSTAKTIVITET: ER DET SMÅGNAGERÅR I ÅR? I denne oppgaven skal dere undersøke hvilke smågnagere som lever i nærområdet deres. Hvilke arter lever på Varangerhalvøya? Hvor lever de? Hva spiser de? Hvem spiser smågnagerne? Er smågnagerår bra for rypa? Har været noe å si for smågnagerne? Elevene skal fange smågnagere levende, og bruke dataene til å estimere antall av de ulike artene. DAG 1: Sett ut smågnagerfellene men la luka bak være åpen 1. Ta med: feller, poteter delt i to, havregryn, hansker og merkebånd. 2. Finn et område hvor dere ser spor (hull, stier og beitespor) etter smågnagere. Dette kan dere gjerne gjøre i områder med ulik vegetasjon. Enten: I kratt med vier eller dvergbjørk På eng med gress og urter I hei eller tuemark med krøkebær og blåbærlyng 3. Ta frem fellene: legg inn en halv potet og to never med havregryn. Dette må ligge bakerst i fella, slik at det ikke sperrer for fall lemmen (bilde a). 4. Sett på lokket og legg litt havregryn i inngangen på fella (bilde b). 5. Sett ut fellen på en smågnagergang/sti eller i nærheten av et musehull. Strø litt havregryn foran inngangen til fella (bilde c). 6. Rydd unna litt vegetasjon, slik at det ikke kan komme regnvann inn i fella. 7. Sett opp et merkebånd i nærheten av fella, slik at dere finner den igjen. 8. Noter hvor mange feller dere har ute og la de fella stå over natten. a) b) c)
DAG 2: Lukk smågnagerfellene 1. Fyll på med havregryn og potet der det er lite igjen og lukk fellene. DAG 3: Sjekk smågnagerfellene 1. Ta med hansker, notatbok og en bøtte eller et bur til å ha smågnagerne i. 2. Finn alle fellene og om dere har fått noe: Noter hvor mange det er i hver felle og hvilken art. Noter hvordan vegetasjonen er der hvor fella sto (se punkt 2, DAG 1.) 3. Slipp dyrene ut i en bøtte eller et bur. Dette gjør dere lettest ved å åpne fella inni bøtta/buret. Ta minst mulig på musene husk at de kan bite! 4. Nå kan dere studere musene nærmere, men vis hensyn og ikke plag dem. Klarer dere å artsbestemme dem? Se bildene under. 5. Slipp musene ut! a) b) c) d) e) Bilder av arter som lever på Varangerhalvøya: a) Lemen er gul, svart og hvit. b) fjellmarkmus er brun over det hele. c) Gråsidemusa er rødbrun over hodet og ryggen, men har gråe kinn. d) Rødmusa er rødbrun over hodet og ryggen, men har mer gulaktige kinn (fins bare i Nesseby, Vestre Jakobselv og Tana). e) Krattspissmusa har en veldig spiss snute og er brunlig over det hele
MENS DERE ER UTE Spor og sportegn Noen år er det veldig lite smågnagere, men sporene fra tidligere år er god synlig i vegetasjonen. Klarer dere å se noen beitespor eller stier etter smågnagere? Hvilke andre planteetere lever i området? Klarer dere å finne noen sportegn etter dem? Rovdyr og rovfugler I år med mye smågnagere kan man se mye liv i fjellet, ser dere noen rovfugler eller rovdyr mens dere er ute? Flere rovfugler er spesialister til å fange smågnagere, og disse er det lett å se spor etter. Rovfuglene setter seg gjerne på en stein, på små høyder med god oversikt over terrenget og her kan man finne gulpeboller etter dem. Gulpeboller er rester av byttedyr som rovfuglene ikke klarer å utnytte, og de kan inneholde hår, fjær, knokler, rester av insekter, fiskebein og skallbiter fra muslinger. a) b) Bilder av gulpeboller. Gulpebollens form, størrelse og innhold kan svært ofte avsløre hvilken fugleart de kommer fra. Her ser dere eksempel på to ulike arter som har spist smågnagere. a) Snøugle har en dårlig fordøyelse av beinrester. Den har store gulpeboller 12cm lang og 3,5 cm bred som ofte inneholder benrester. b) Fjellvåk har en fordøyelse som kan løse opp knokler. Dette gjør at det sjelden er knokkelbiter disse gulpeboller. Gulpebollene er mindre og inneholder nesten bare hår og små fjær.
ETTERARBEID Smågnagere Dersom dere har fått noen smågnagere kan dere regne ut tettheten: Hvor mange feller hadde dere ute? Eksempel: 20 stykker Hvor mange dyr fikk dere av hver art? Eksempel: 2 gråsidemus, 1 fjellmarkmus, 0 lemen Sett opp et regnestykke for hver art: Eksempel: Gråsidemus 2 (gråsidemus) x 100 = 10 % (gråsidemus) 20 (feller) Denne undersøkelsen av tetthet blir mer spennende jo flere år skolen gjennomfører aktiviteten. Dere kan da se om det er svingninger i tetthet, og tippe på når det neste toppåret for smågnagerne vil komme. Rype? Nå når dere vet litt mer om smågnagerne kan dere undersøke hvordan det står til med rypa. I 2011 var det en smågnagertopp med veldig mye lemen. I 2012 var det en nedgang i smågnagere og veldig lite lemen. Dersom dere kjenner noen rypejegere, kan dere diskutere med dem om de har sett mye ryper i fjellet i år. Er det en sammenheng mellom gode smågnagerår og gode rypeår? Hvis det er det, hvorfor tror dere det er sånn? LYKKE TIL!