Strategiplan for barne- og ungdomsarbeidet i Bydel Stovner 2011 2020

Strategiplan for barne- og ungdomsarbeidet i Bydel Stovner 2011 2020 Forord: Planen omfatter aldersgruppen fra 9 til 21 år og ha et tidsperspektiv fra 2011 2016. Planen skal rulleres hvert tredje år. Barne- og ungdomsbefolkningen er ganske stabil, det registreres en nedgang blant de yngste og en svak økning i de eldste aldersgruppene. For å sikre en god forankring og planprosess har det vært lagt opp til bred medvirkning med arbeidsgrupper som har belyst ulike tema, deretter en høring med inviterte ressurspersoner, representanter for målgruppen, interessenter og beslutningstakere. Selve plandokumentet har vært utarbeidet med medvirkning fra en partssammensatt gruppe. Det er sju temaer som utgjør planens innsatsområder: Utdanning og jobb Idrett Møteplasser Kunst, kultur og kreativitet Deltakelse og medvirkning Religion, verdier, tradisjoner og familie Sosiale ferdigheter og helse Planen har vært til politisk behandling i Oppvekst- og kulturkomiteen og Ungdomsrådet og ble vedtatt av Bydelsutvalget 27.10.2011. Stovner, desember 2011 Maria Brattebakke bydelsdirektør 1

Bydel Stovner er en bydel med et stort mangfold. Bydelen har en sammensatt befolkning som har røtter i land fra hele verden. Andelen innvandrere med ikke vestlig bakgrunn er mellom 40 og 50 %, i barne- og ungdomsbefolkningen er den langt høyere. En stor del av barne- og ungdomsbefolkningen med innvandrerbakgrunn er 2. og 3. generasjons innvandrere og mange er norske statsborgere. I denne sammenhengen er det ikke relevant å bruke begrepene minoritet eller majoritet, det er mangfoldet som kjennetegner bydelen. Det er store ulikheter i utdanningsnivå, boligforhold, økonomi og tilknytning til arbeidslivet. Dette gjelder både den opprinnelige norske befolkningen og de som har innvandret. Befolkningen representerer mange ulike kulturer. Dette er både en styrke og en utfordring når det gjelder å skape forutsetninger for gode liv. Denne planen skal tydeliggjøre bydelens verdigrunnlag og gi retning for barne- og ungdomsarbeidet i årene fremover. Bydelen står på mange måter ved et veiskille, et tydelig verdigrunnlag for samfunnet kan gi rom for forskjellighet og ulikhet og dermed være integrerende. Bydelen har lang tradisjon i barne- og ungdomsarbeid og har satset på forebyggende arbeid og mange kommunale tiltak. Det blir viktig å ta det beste fra denne tradisjonen og forene det med nye metoder som må utvikles for å møte de utfordringene bydelssamfunnet står i ved overgangen til et multikulturelt samfunn. Oslos befolkning vil øke kraftig de neste årene og det forventes at bydelene vil få reduserte rammer til sin virksomhet. Det er derfor nødvendig å foreta gode prioriteringer og sørge for en bærekraftig organisering av tilbudene til barn og unge i bydelen. Planen omfatter aldersgruppen fra 9 til 21 år og har et tidsperspektiv fra 2011 2020. Planen skal rulleres hvert tredje år. 1. Situasjonsbeskrivelse Stovner bydel har pr 1.1.2011 en befolkning på 30.178 personer. Ca en tredjedel av befolkningen er mellom 0 og 19 år. Barne- og ungdomsbefolkningen er ganske stabil, det registreres en nedgang blant de yngste og en svak økning i de eldste aldersgruppene. Fakta om demografi og befolkningsutvikling i Stovner bydel følger i eget vedlegg. 2. Bydelens tjenester til barn og unge: Barnehageenheten tilbyr barnehageplass i kommunale og private barnehager. For alle 4- og 5-åringer er 20 timer av oppholdstiden gratis gjennom den statlige satsingen på gratis kjernetid. Barneverntjenesten har ulike former for hjelpe- og støttetiltak overfor barn og deres familier. Barnevernet driver også forebyggende barne- og ungdomsarbeid og har eget akutt- og uteteam. Enhet for helsestasjons- og skolehelsetjeneste driver forebyggende og helsefremende arbeid for barn, ungdom og voksne. Målgruppen er gravide samt barn og ungdom fra 0 til 23 år, det er egen skolehelsetjeneste ved alle bydelens skoler og det er egen helsestasjon for ungdom. Det er tilbud om psykologtjeneste, som lavterskel og drop inn. Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø driver kommunale aktivitetshus, kultursenter, motorsenter, skatehall, Rockefabrikken, The Planet (Vestli), Kultursalen Nedre 2

Fossum gård, scenen ved Rommen skole og aktivitetssenter, allidrettsaktiviteter, Haugenstua nærmiljøsenter og Haugenstua scene. Det ytes støtte til frivillige lag og organisasjoner. Stovner frivilligsentral som holder til på Nedre Fossum gård driftes av Kirkens bymisjon med økonomisk støtte fra bydelen. Bydelen har en egen koordinator som driver kriminalitetsforebyggende arbeid overfor barn og unge. (Salto-koordinator, som er forkortelse for Sammen lager vi et trygt Oslo) Bydelens bestillerkontor (Forvaltningsseksjonen) behandler søknader om hjelpe- og støttetiltak til barn og unge med funksjonshemminger. Kontoret rekrutterer også støttekontakter og avlastere og veileder disse. Mange frivillige lag og organisasjoner er viktige ressurser overfor bydelens barn og unge. Skolene Det er 10 skoler i bydel Stovner, herav fire barneskoler; Stovner, Stig, Vestli og Høybråten, to barne- og ungdomsskoler; Haugen og Rommen, tre ungdomsskoler; Stasjonsfjellet, Tokerud og Haugenstua og en videregående, Stovner videregående skole. Haugenstua skole er i skolebehovsplanen for perioden foreslått som 1-10 skole med fire paralleller og få utvidet areal da voksenopplæringen er foreslått flyttet til Fyrstikktorget på Helsfyr. Ny Tokerud skole foreslås bygget på eksisterende tomt og utvidet med tre paralleller og planlegges å stå ferdig i 2016. Stasjonsfjellet skole er planlagt utvidet. Haugen skole foreslås endret til ren barneskole med utvidelse med en parallell på hvert trinn. Ungdomsskolen flyttes til nye Gran skole i Alna bydel. Skolene er viktige arenaer i barnas oppvekstmiljø. Skolene, som i Oslo driftes fra en sentral etat, er viktige samarbeidsaktører for bydelene. 3. Barn og unges situasjon Bydelens ungdomsgruppe er preget av det flerkulturelle. I den sammenhengen er det viktig å både favne mangfoldet og ta vare på det særegent norske. Denne planen skal omfatte alle barn og unge i bydelen. Vi vil her beskrive områder som vi i arbeidet med planen har sett at har betydning for barn og unge i dagens samfunn. Vi vil belyse barn og unges situasjon i bydelen gjennom tre viktige dimensjoner; identitet og tilhørighet integrering og inkludering medvirkning og deltakelse Identitet og tilhørighet Ungdom mener det er viktig å ha kjennskap til sin kulturelle og religiøse bakgrunn, og være stolte av den. Samtidig opplever mange unge at de må forholde seg til en rekke valg, problemstillinger og prioriteringer som kan være vanskelig å finne ut av. Påvirkningene fra samfunn og familie, religion og tradisjoner kan være mange og sprikende. Det kan være utfordrende å finne ut av egen identitet, ressurser og muligheter. Mange kan møte utfordringer med å være en minoritet eller majoritet. Mange unge har innsikt i familiens situasjon hvis de 3

har byttet land. Andre kan føle at det blir for komplisert å forholde seg til ulike verdier og holdninger. De vil trenge styrking av eget selvbilde med verktøy og strategier for å møte og mestre hverdagen. Flere omtaler foreldrene som overbeskyttende, noe som blir beskrevet som positivt, fordi det viser at foreldrene bryr seg om dem, samtidig som det kan bli litt for mye av det gode. Familien er en sterk kilde til trygghet, men også til kontroll. Her er imidlertid store individuelle variasjoner. Vi ser også at dette gjør seg utslag i bruken av fritidstilbud i Bydel Stovner. For ungdom med innvandrerbakgrunn er det å leve mellom to kulturer, som flere av ungdommene kaller det, både kilde til styrke og stolthet og noe som kan være problematisk og slitsomt. De aller fleste mener at det er stor forskjell på hvordan foreldrene oppdrar jenter og gutter. Gutter får i større grad lov til å være ute med venner, gå på fester, dra på overnattingsturer og ha kjærester, og de har mindre plikter i hjemmet. Jentene oppfatter dette som urettferdig og argumenterer mot kjønnede normer som foreskriver andre regler for gutter enn jenter. Mange innehar en stor kompetanse i å ha venner og nære relasjoner fra hele verden, og er i seg selv brobyggere i et moderne, flerkulturelt samfunn. Ungdommen forteller om betydning av vennskap og nære venner. Venner forstår dem på en måte som verken foreldre eller rådgivere kan. Det er hos venner de søker støtte og hjelp hvis de har problemer med foreldre eller skole. Dette er i tråd med annen forskning om ungdoms utvikling og adferd. (Avsnittene i kursiv er hentet fra IMDI-rapport 10-2008. Ungdom med innvandrerbakgrunn, verdier, normdannelse, og livsvalg - en kunnskapsstatus) Integrering og inkludering Å beherske det norske språket er en forutsetning for å kunne delta i det norske samfunnet. Norsk er skolens undervisningsspråk. Det å beherske språket er en forutsetning for å fullføre og bestå videregående skole. Både stat og kommune har norskfaget som et klart satsingsområde. Samtidig har bydelen elever som i liten grad møter det norske språket utenom skoledagen. Å gi barn og unge arenaer hvor de kan bruke og utvikle det norske språket i naturlige situasjoner, er grunnleggende for å kunne tilegne seg et kvalitativt godt språk. Bydelen har en rekke gode fritidstilbud og arenaer hvor disse utfordringene allerede møtes. Samtidig er det betydelig potensial til å utvikle de eksisterende språkmiljøene i bydelen ytterligere, blant annet ved opplæring og veiledning av ansatte. Det arbeides med språkopplæring i bydelen blant annet gjennom den statlige satsingen på gratis kjernetid for 4- og 5 åringer i barnehagene. For å komme tidlig nok i gang med språkstimulering og opplæring er det et mål å få flere 2 og 3åringer i barnehage. Dette arbeidet har høy prioritert i bydelen. Tilrettelegging av gode møteplasser er viktig for integrering og inkludering. Både formelle og uformelle møteplasser for ungdom som ivaretar et bredt spekter av aktivitetsmuligheter gir mulighet for utvikling av sosiale ferdigheter og samhandling. Bydelen legger vekt på å utvikle gode og tilpassede møteplasser for all ungdom. 4

Tradisjonelle lag og organisasjoner særlig innen idretten, ser det som en utfordring å få til deltakelse i dugnadsarbeid og medvirkning i styreverv fra foreldre. En ser behovet for utvikling av lederkompetanse. Bydel Stovner ser imidlertid en oppblomstring av initiativ og deltakelse innenfor ulike kulturelle grupper, særlig innen dans. Medvirkning og deltakelse Det er ønskelig å få flere barn og unge med i ulike samfunnsaktiviteter. Dette vil være mulig gjennom å tilrettelegge for økt medvirkning i ulike prosesser. Deltakelse fra ungdom vil føre til at saker blir bedre belyst og fundert, det vil skape bedre innsikt og grunnlag for avgjørelser. Unge bidrar med kompetanse og nye ideer og innspill og har rett til å bli lyttet til i saker som berører dem. Demokratiske ferdigheter og kompetanse oppøves gjennom deltakelse. Opplæring i demokratideltakelse kan gi rekruttering til lokaldemokratiet på sikt, der flere deltar i lokalmiljøet og engasjerer seg i beslutninger som har påvirkning på sine omgivelser. Unges deltakelse styrker mangfold og synliggjør ulike grupper, deriblant unges ulike kulturutrykk og ulik etnisitet. Medvirkning gir ansvar, skaper sosial tilhørighet, egenverd og bygger sosial kompetanse. Medvirkning er et viktig virkemiddel i det forebyggende ungdomsarbeidet. Vi tror det er nødvendig å bygge på ungdommens egen kompetanse og medvirkning i et videre ungdomsarbeid. I et integreringsperspektiv vil tiltak for å øke deltakelsen blant barn og unge med innvandrerbakgrunn også være viktig for storsamfunnet. Samtidig vil oppfatningene om verdien av, og ønskeligheten av, deltakelse i organisasjoner variere. En undersøkelse utført av FAFO i 2005 viser at det er færre ungdommer med innvandrerbakgrunn som er medlemmer av en organisasjon, og at de som er medlem er med i færre organisasjoner enn etnisk norske ungdommer. Særlig gjelder dette enkelte grupper av jenter med innvandrerbakgrunn. Fritidsklubber er en arena der mange unge med innvandrerbakgrunn deltar aktivt. Unge gutter med innvandrerbakgrunn er de hyppigste brukerne av Oslos ungdomsklubber, mens jenter med norskfødte foreldre har den laveste andelen. Unge med innvandrerbakgrunn er mest aktive innen kampsport og dans, mens unge med norskbakgrunn er mer aktive i tradisjonelle idrettslag. Jenter med innvandrerbakgrunn er minst fysisk aktive generelt, men er likevel de som driver mest med ulike former for dans. Fotball er den mest populære sporten uansett kjønn og etnisk bakgrunn. Funnene stemmer overens med erfaringene fra Stovner bydel. 4. Arbeid med planen - innspill For å sikre bred forankring og en god planprosess har det vært lagt opp til medvirkning med arbeidsgrupper som har belyst ulike tema, høring med inviterte ressurspersoner, representanter for målgruppen, interessenter og beslutningstakere. Selve plandokumentet har vært utarbeidet med medvirkning fra en partssammensatt gruppe. I den innledende fasen til arbeidet var sju ulike arbeidsgrupper utfordret til å komme med innspill innen like mange temaer. Det ble videre gjennomført en høring der disse innspillene ble diskutert. 5

De sju temaene utgjør planens innsatsområder: Utdanning og jobb Idrett Møteplasser Kunst, kultur og kreativitet Deltakelse og medvirkning Religion, verdier, tradisjoner og familie Sosiale ferdigheter og helse 5. Innsatsområder 5.1 Utdanning og jobb Elever har skolerett, men ikke skoleplikt, til videregående opplæring. Det er et problem med frafall i Oslo skolen. Elever som fullfører uten å bestå, dvs. uten at skolegangen gir formell kompetanse, er også en utfordring. Utdanningsetaten har ikke tall som viser frafallet i den enkelte bydel. Vi antar at frafallet i Bydel Stovner ikke er lavere enn gjennomsnittet for Oslo. NAV stat (arbeid) i Bydel Stovner hadde 46 registrerte arbeidssøkere i alderen 16-19 år i mars 2011. Det gir ikke hele bildet av antall unge som står utenfor skole og arbeid, da ikke alle som faller ut av skolen oppsøker NAV. Tall fra Utdanningsetaten på elever som har sluttet videregående skole eller latt være å begynne, er ca 130 elever pr. år. Disse kontaktes gjennom bydelens oppfølgingstjeneste. Av dem er flere i arbeid eller i annen utdanning som ikke er blitt registrert av Utdanningsetaten. Flere elever velger å forbedre karakterer og fag på private skoler. Det er svært viktig å fange opp ungdom som slutter skolen og ikke benytter seg av kompetansehevende tilbud eller kompetanseheving, da dette kan bidra til tidlig uførhet og framtidig arbeidsledighet. Bydel Stovner har over tid bygget opp et variert tilbud for barn og unge, og etablert tverrfaglige og tverretatlige forum for utveksling av informasjon og oppfølging av bydelens unge. Gruppen «Ungdom i Fokus» har intensjon om å fange opp og følge opp ungdom som faller ut av videregående skole. Tiltak og prosjekter som Kompetanse 16-24, JobbX og Ung i Jobb bidrar til å få unge ut i utdanning/arbeid, og flere av bydelens aktivitetstilbud benyttes også til arbeidspraksis. NAV sosial og bydelens øvrige tjenester har nylig startet en dialog for å se hvordan de kan samordne sine ulike tjenester til beste for bydelens unge. Utfordringer: Gi barn og unge et kvalitativt godt norsk språk En stor gruppe barn og unge som er født og oppvokst i bydelen har et mangelfullt norsk hverdagsspråk hvor blant annet begrepsapparatet er dårlig utviklet. Elever kommer fra barneskolen til ungdomsskolen med for dårlige kunnskaper til å kunne følge undervisningen, og norskkunnskapene er ikke tilstrekkelig bedret ved oppstart i videregående skole. 6

Norsk er skolens undervisningsspråk. Det å beherske språket er en forutsetning for å fullføre og bestå videregående skole. Samtidig har bydelen elever som i liten grad møter det norske språket utenom skoledagen. Å gi barn og unge arenaer hvor de kan bruke og utvikle det norske språket i naturlige situasjoner er grunnleggende for at de skal kunne lykkes med utdanning og arbeid. Bydelen har fritidstilbud hvor disse utfordringene allerede møtes. Samtidig er det betydelig potensial for å utvikle språkmiljøene ytterligere, blant annet ved opplæring og veiledning av ansatte. Bidra til at flere ungdommer fra bydelen består videregående skole. Grunnlaget for å bestå videregående skole legges fra førskolealder og vil for en gruppe barn kreve tidlig intervenering. Enkelte faller ut allerede i ungdomsskolen og frafallet øker i videregående skole. Årsakene er sammensatt, men svake karakterer grunnet manglende basisferdigheter og sammensatt psykososial problematikk ser vi ofte som årsaker. Utfordringene krever en tverretatlig innsats for at disse ungdommene ikke skal bli stående utenfor skole og arbeidsliv. Et godt eksempel er Osloungdommens motorsenter på Haugenstua som har skoletilbud på 10.trinn i regi av Sollerudstranda skole, som en alternativ læringsarena. Elevene viser en sterk læringskurve i løpet av skoleåret. Strategier: Gi barn og unge et kvalitativt godt norsk språk gjennom å skape gode miljøer for norskopplæring i alle bydelens tjenester, i barnehager, i helsetjenesten og på fritidsarenaen. Arbeide samlet for at flere av bydelens ungdommer består videregående skole gjennom å etablere lokale mestringsarenaer og videreutvikle et godt tverrfaglig samarbeid i bydelen, dette med utgangspunkt i gode erfaringer og prioriterte prosjekter. Bruke skolen utenom skoletid til aktiviteter Samarbeide med skolene for å gi elever tilbud som kan styrke dem faglig gjennom egne tilbud på fridager 5.2 Idrett Idretten står sterkt i Stovner bydel. Bydelen hadde i 2010 32 idrettslag registrert i Norges Idrettsforbund, og disse representerer til sammen 25 ulike idretter. Ved utgangen av 2010 hadde lagene 7 853 medlemmer, hvorav 4 519 var under 25 år. Det er i samme periode registrert 8 309 unge i alderen 0-19 år i bydelen. Det er således mange barn og unge i bydelen som driver organisert idrett. Det finnes tre kommunale idrettshaller i bydelen; Stovner, Rommen og Haugenstua. Bydelen har i tillegg gymsaler i tilknytning til skolene, en golfbane, kunstgressbaner, naturgressbaner, en cricketbane, en baseballbane, tennisbaner, ridehall, utendørs ridebane, ballbinger, alpinanlegg og skiløyper. Lysløyper i marka og folkehelseløype på gangveisystemet. Samt en 7

av Oslos to fullverdige friidrettsbaner. Bydelen har ingen svømmehall, men Vestli og Høybråten skole har mindre basseng som egner seg til svømmeopplæring, men som ikke er åpne for allmennheten. Bydelen tar idretten på alvor, noe som blant annet vises gjennom opprettelse av en egen stilling som idrettskonsulent. Idrettens samarbeidsutvalg (ISU) har en viktig rolle i koordinering av bydelens idrettsarbeid. Utfordringer Svømming Blant bydelens barn og unge er det urovekkende mange som ikke er svømmedyktige. Det er derfor et sterkt fokus på svømmeopplæring i bydelen. Systematiske svømmetiltak er igangsatt og må videreføres. En svømmehall i bydel Stovner har vært ønsket i mange tiår. I oktober 2009 vedtok bystyret i Oslo at det skulle igangsettes utredning, prosjektering og planlegging av et badeanlegg i bydelen (jfr. bystyrevedtak i sak 229/09). Arbeidet med å få et slikt anlegg til denne bydelen pågår kontinuerlig. Idrett for alle Guttene er mest representert i den organiserte idretten mens jenter i dag er underrepresentert. Det finnes en del tilbud for jenter, men der er utfordringen i større grad å klare å få dem til å delta. Mye tyder på at jenter i større grad er opptatt av sosialt trygge miljøer, også innen idretten. For å kunne få med flere jenter vil det derfor være ideelt å kombinere sosialt felleskap med treningen. Idretten må gis kompetanse på hvordan aktiviteten best mulig kan tilrettelegges for å stimulere jenter til mer og bedre aktivitet. Tidspunkt for trening er blant annet av avgjørende betydning for jenter. Det å tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet rett etter skoletid vil kunne øke fysisk aktivitet for jentene. I følge en nylig gjennomført idrettskartlegging finnes det få idrettstilbud særlig tilrettelagt for funksjonshemmede barn og unge i bydelen, og de deltar lite i det eksisterende tilbudet som heller ikke er tilpasset deres behov. Aktiviteter og arenaer for uorganisert ungdom Det er flere barn og unge i bydelen som ikke deltar i eller som ikke finner sin plass i den organiserte idretten. Disse har få arenaer å utøve fysisk aktivitet på. Ved å legge til rette for uorganisert idrettsaktivitet kan man gi barn og unge et meningsfullt fritidstilbud. Dette kan også bidra til rekruttering av nye medlemmer til bydelens idrettslag. Eksempler på uorganisert idrett kan være skate, parkour, bouldering, løkkefotball og andre idretter. Deltakelse, frivillig innsats og trenerrekruttering Idretten i bydelen har behov for å øke rekrutteringen og engasjere foreldre til frivillig innsats. Dette gjelder i stor grad både som aktivitetsledere, trenere, tillitsverv, dugnadsarbeid m.m. Det er i så måte et stort behov for kompetanseheving. Det meldes om behov for kursing og opplæring av frivillige, trenere og ledere, og en bevisstgjøring av foreldrerollen knyttet til barnas deltakelse. 8

Norsk idrett er bygget på frivillig arbeid, dens oppbygning og særegenhet kan for mange være ukjent, og enkelte kan ha en oppfatning av at idrett er noe det offentlige, gjennom skole eller bydel, har ansvar for. Strategier: Det er et mål at alle barn i bydel Stovner kan svømme innen utgangen av ungdomsskolen. Sikre at alle barn kan svømme etter endt obligatorisk svømmeopplæring i skolen. Dette ved hjelp av årlig systematisk kartlegging og innsats der bydelen er med på å tilrettelegge for utvidet svømmeopplæring. Satse på lederutvikling av ungdom og unge voksne gjennom å etablere et eget lederopplæringsprogram for unge ledere. Opplæringen skjer i samarbeid mellom Idrettens samarbeidsutvalg (ISU), Oslo idrettskrets og Bydel Stovner. Idrett for alle Tilrettelegge for at grupper som i stor grad faller utenfor den organiserte idretten kan delta i tilrettelagte tilbud for fysisk aktivitet. Bidra til rekruttering. Det gjelder særlig jenter, uorganisert ungdom, og barn og unge med ulike funksjonshemminger. Utvikle en helhetlig idrettsstrategi hvor Bydel Stovner, ISU og idrettslagene arbeider med idrettens utfordringer, satsingsområder, organisering og utviklingspotensiale i årene fremover. 5.3 Møteplasser Bydel Stovner har lang tradisjon for å drive kommunale tiltak for barn og unge. Bydelen har en rekke arenaer for utøvelse av ulike aktiviteter for barn og unge. Tilbudet omfatter Vestli og Fossum aktivitetshus, Stovner Rockefabrikk (byomfattende tilbud), flerbrukslokaler på Rommen skole- og kultursenter med blant annet ungdomsbase, musikkavdeling og Rommen scene, Osloungdommens motorsenter og skatepark (byomfattende tilbud), Haugenstua scene og Haugenstua nærmiljøsenter. Rommen skole og kultursenter skal utvikles til et flerbrukssenter i bydelen. I forbindelse med Groruddalssatsingen er det etablert forsøksordninger med skoler som møteplass på Stig skole og Haugenstua skole. Det er etablert juniortilbud for barn fra 9-13 år og et allidrettstilbud på Stig og Høybråten skole. I tillegg er det utviklet et omfattende ferietilbud for barn og unge i bydelen under navnet Aktiv ferie og fritid i sommer, høst og vinterferier. Andre møteplasser i bydelen er de innendørs idrettsarenaene, Stovner Senter, Stovner t- banestasjon, samt andre torg- og møteplasser på Høybråten, Vestli og Haugenstua. Mye av virksomheten overfor barn og unge finansieres av statlige tilskudd med bakgrunn i de særlige storbyutfordringer deler av Oslo og særlig bydelene i Groruddalen har. Bydel Stovner 9

har nyttiggjort seg denne støtten over flere år og hatt mulighet til å styrke tilbud og kompetanse innen viktige områder. Utfordringer: Det er utfordrende å utvikle arenaer som bidrar til å skape gode ungdomsmiljøer som forebygger utvikling av kriminalitet, rus, vold og rasisme. Steder hvor ungdom kan være, delta og utvikle aktiviteter, treffe andre ungdommer, og steder de kan møte kompetente voksne ungdomsarbeidere som kan bistå med råd og veiledning, vil bidra til å skape et godt og trygt ungdomsmiljø i bydelen. Ungdom har behov for attraktive og interessante tilbud i egen bydel, tilbudene må bidra til at de bruker tid og ressurser i eget nærmiljø framfor å drifte ut av bydelen. Skoler som møteplass Skolen som møteplass har potensial for barn og unge, særlig i barneskolen. I et samarbeid med skolene er det mange muligheter for flerbruk i skolens spesialrom. Nærhet og trygghet i lokalene kan ha stor betydning for foreldre og barn, og tilgjengeligheten vil være god. Aktiviteten kan gjennomføres i samarbeid med skolens ledelse og FAU. Det vil være synergieffekt ved flerbruk. Utfordringene kan være å nå barn som finner seg dårlig til rette på skolen samt å skape positive fritidsmiljøer på tvers av skolemiljøene. Det er både økonomiske og samarbeidsutfordringer ved flerbruk, men disse lar seg overvinne. Aktivitetshus for alle Egenandeler til fritidsaktiviteter kan oppleves som vanskelig og fungere som et hinder for mange barn og unge. Det kan være forbundet med betydelig skam å ha dårlig råd. Barn fra utsatte familier vil derfor kunne bruke vikarierende argumenter for sin manglende deltakelse for ikke å framstå som fattig og for å unngå at familien settes i et dårlig lys. Fossum og Vestli aktivitetshus og Haugenstua scene gir tilbud om et åpent lavterskeltilbud som en del av sin virksomhet. De gir også tilbud om grupperelatert aktivitet. Disse tilbudene er kostnadsfrie for brukerne. Fyrtårn innen dans, skate, motor og musikk Det er viktig å ha egnede lokaler som tilrettelegger for aktivitet innen dans, skate, motor og musikk. Dette er områder hvor bydelen har utviklet betydelig kompetanse i det forebyggende arbeidet gjennom målrettet innsats over mange år. Lokalene har utviklet sine spesialiteter og det er høy kvalitet på instruksjon og utstyr. De ansatte må ha kunnskaper om det forebyggende arbeidet rettet mot ungdom. Tilbudene må være priset rimelig for å være tilpasset hele befolkningen. Uformelle møteplasser Parkområder og andre uteområder fungerer som uformelle møteplasser for mange unge. Det er viktig med deltakelse fra brukerne i utformingen av slike møteplasser. Både tilpasning av sitteplasser og belysning, tilrettelegging med aktiviteter og spill kan 10

være av betydning for trivsel og adferd og dermed hindre forfall, hærverk og kriminalitet. Andre møteplasser for ungdommen i bydelen er Stovner senter og Stovner bibliotek, hvor det ligger muligheter for samarbeid med andre i å utvikle de uformelle møteplassene til positive treffsteder. Strategier: Opprettholde åpen virksomhet med lavterskeltibud der ungdom kan stikke innom uten spesielle forkunnskaper. Lavterskeltilbud utvikles i områdene rundt Haugenstua og Rommen og favner ungdom i hele bydelen. Idrett, dans, musikk, skate og motor skal fremstå som fyrtårn i satsing på det forebyggende ungdomsarbeidet. Det tilrettelegges med arenaer, kompetanse og utstyr for å videreføre virksomheten med god kvalitet og bred deltakelse. I samarbeid med utdanningsetaten og skolene ønsker bydelen å være med å tilrettelegge for aktivitet for barn og unge på skolene. Skolens ledelse, foreldrenes samarbeidsutvalg FAU vil være viktige samarbeidspartnere. I forbindelse med utvikling av nye møteplasser i regi av Groruddalssatsingen vil tilrettelegging av møteplasser for barn og unge vurderes særskilt i utvikling av nye områdeløft. 5.4 Kunst, kultur og kreativitet Det er 15 kulturorganisasjoner som er registrert i Stovner bydel og som retter seg mot barn og unge. Av frivillige organisasjoner som driver med kulturaktiviteter for barn og unge finner vi kor, korps, strykeorkester og speidergrupper. Det finnes flere grupper som driver med dans med en nasjonal tilknytning, særlig innen asiatisk dans finnes flere aktive grupper. Stovner Rockefabrikk er et byomfattende tiltak i Oslo kommune som tilbyr øvingslokaler, lydstudio, preproduksjon og konserter. Her får ungdom musikkopplæring på enkeltinstrument og i grupper. Ungdom får delta i et sosialt miljø der musikkglede står i fokus. The Planet (Vestli) er et kreativt miljø med hovedvekt på dans der de unges egne uttrykk innenfor hip-hop får utvikle seg. Aktivitetene er innen flere områder innen musikk, film og dans. Oslo musikk- og kulturskole er etablert i bydelen både med lokaler på Vestli skole og på Rommen skole og kultursenter. Dagens tilbud er innenfor musikksjangeren. Rommen skole og kultursenter er tilrettelagt for utvikling av kunst, kultur og kreativitet og det er igangsatt samarbeidsprosjekter mellom bydel, skole, frivillige og musikk- og kulturskolen. 11

På Rommen skole og kultursenter er det inngått samarbeid med Oslo Musikkråd i prosjekt Arrangørskolen som lærer opp ungdom som arrangører. Det holdes mange store kulturarrangement for og med ungdom i bydelen; Ungdommens kulturmønstring og Dansens dag er eksempler på dette. Bydelen er medarrangør av festivaler med ungdomsfokus som GranittRock. I tillegg til dette driver mange barn og unge med egenaktivitet utenom det frivillige organiserte tilbudet og de kommunale tilbudene. Teknologi og internett gjør det mulig å sitte hjemme på rommet å produsere og formidle egne kulturuttrykk innenfor spesielt musikk, foto, film og tekst. Rommen scene og Nedre Fossum gård kulturscene er viktige arenaer for å få vist fram de unges kulturutfoldelse. Bydelens skoler får tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Oslo og bydelen er samarbeidspartner i ulike prosjekter for å få lokal forankring og skape synergieffekt i nærmiljøet. Utfordringer: Utvikling av medvirknings- og arrangørkompetanse hos barn og unge Stovner bydel har utviklet kompetanse innenfor medvirknings- og arrangørvirksomhet der barn og unge er med på å planlegge og gjennomføre egne arrangement for målgruppen. Det er viktig å utvikle systemer og metoder for å videreutvikle denne kompetansen. Det innebærer samhandling mellom miljøene og gehør for de unges egne initiativ. Arrangørskolen bør utvikles slik at de yngste arrangørene kan loses inn i større miljøer der de kan fortsette å videreutvikle seg som arrangører. Utvikling av arenaer for deltakelse og kreativitet Stovner Rockefabrikk når mange barn og unge gjennom sine musikkaktiviteter. En mulighet for å nå en større del av befolkningen er å utvikle musikkavdelingen på Rommen skole og kultursenter i samarbeid med musikk- og kulturskolen og frivillige innen alternative musikkformer. Vestli aktivitetshus sliter med gamle slitte lokaler. De viktigste utfordringene vil være å ivareta og videreutvikle den kraftfulle danseaktiviteten i egnede lokaler et annet sted i bydelen. Innenfor hip hop dans er det en lang tradisjon som går på inkludering av alle uavhengig av alder, kjønn, religion, kulturell og geografisk bakgrunn. Tilrettelegging for frivillig aktivitet Stovner musikk- og kulturutvalg består av medlemmer fra det frivillige kultur- og musikklivet i Stovner bydel. Stovner musikk- og kulturutvalg er paraplyorganisasjon for det frivillige lokale kunst- og kulturlivet. Organisasjonen kan videreutvikles til å bli en markant paraplyorganisasjon for det frivillige arbeidet og bidra til å beholde og videreutvikle tilbud til barn og unge gjennom utvikling av kurs og opplæring. Det ligger en mulighet for å styre frivillighetsmidler i enda sterkere grad mot prioritert aktivitet innen området. For å ivareta bydelens mangfoldige aktivitet innen dans, særlig innen asiatiske danseutrykk, er det nødvendig å tilrettelegge for aktiviteten gjennom å tilby egnede lokaler, møtepunkter, synliggjøre aktiviteten og tilrettelegge for opplæring og inkludering, slik at denne virksomheten framstår som en ressurs for befolkningen. 12

Et helhetlig Kulturtilbud for barn og unge Det er en utfordring å legge til rette for at barn og unge kan bruke og utvikle sine kreative sider. Arbeid med kunst og kultur i det helhetlige barne- og ungdomsarbeidet kan skape gode miljøer som har fokus på mestring og samhandling. Det er ønskelig å få til en større samhandling mellom skole, elever og de aktivitetene bydelen har på kulturfeltet, slik at flere skoler kan delta på kunst- kulturprosjekter eller benytte seg av de ressursene som finnes innenfor de ulike tilbudene for barn og unge. Aktivitetshusene har talentfulle eldre ungdommer som kan være ressurs for yngre innenfor sine uttrykk, særlig innen musikk og dans. Skolene har krav til læreplan som må følges og det kan være vanskelig å delta i eksterne kunst- og kulturprosjekter hvis de ikke er lagt inn i semesterplanene. Foreldreutvalgene ved utvalgte skoler arrangerer aktiviteter for skolens elever på kveldstid. Kultur- og kunstaktiviteter kan trekkes inn i dette. Det kan være en utfordring å lage et system for å sluse de som deltar i skoleprosjekter inn i de faste aktivitetene i bydelen. Utdanningsetaten har et velutviklet tilbud i Den kulturelle skolesekken. Skolene benytter seg av tilbudet i ulik grad og det er diskutert om tilbudet er tilpasset lokale forhold og befolkningsgrupper. Å tilrettelegge for formidling av kulturhistorie gir mulighet for å få en større innsikt og forståelse av hvem vi er i og hvor vi kommer fra. Større foreldredeltakelse med Crossover-kulturuttrykk der hele familien begeistres og deltar og bygger på de sterke ressursene i bydelen, kan gi bedre kulturforståelse for alle. Kunst og kultur kan ha en positiv innvirkning på språkutvikling, der en bevissthet om kvalitet på formidling og metoder blir vektlagt. Kulturaktiviteter kan således være en måte å oppnå målsettingene i Groruddalssatsingen om bedre levekår for alle. Strategier: Videreføre og videreutvikle arrangørkompetansen hos ungdom gjennom Arrangørskolen. Videreutvikle ungdommens evne til å påvirke sin egen fritid, ved å gjøre dem i stand til å planlegge og gjennomføre arrangementer og tiltak og til å være en ressurs i nærmiljøet. Opplæringen skjer i samarbeid med Oslo Musikkråd. Tilrettelegge for dans og musikkutvikling i egnede lokaler i bydelen gjennom satsing på aktivitetene på The Planet og Stovner Rockefabrikk. I tillegg utvikle samarbeidet med Oslo musikk- og kulturskole, Stovner musikk og kulturutvalg og med lokale grupper i det flerkulturelle miljø. Utvikle samarbeidet med Oslo musikk- og kulturskole på Rommen skole og kultursenter, og tilrettelegge for lokale grupper i samarbeid med Stovner musikkog kulturutvalg. 13

5.5 Deltakelse og medvirkning Ungdom har mange muligheter til å være delaktig i utviklingen av sitt eget miljø, og barn og unges synspunkter anses som viktige og er lovpålagt i flere sammenhenger. På skolen har elevene mulighet til å påvirke skolehverdagen gjennom elevrådsarbeid og klasseråd. Ungdomsrådene i bydelene fungerer som rådgivende organ for politikerne og er talerør for ungdom i bydelen. Ungdomsrådet uttaler seg i saker som gjelder ungdom og har mulighet til å fremme egne saker. I fritidsklubber er det lange tradisjoner for medvirkning gjennom bruk av Klubbråd og brukerstyrer for å uttale seg om saker og komme med innspill til innhold. Bydelen har med bakgrunn i Plan- og bygningsloven utnevnt barnas representant i plansaker som får alle relevante saker til uttalelser før de behandles politisk. Videre er det utviklet ulike metoder for medvirkning og deltakelse: barnetråkk, kafédialoger, fremtidsverksteder og lignende metoder er tatt i bruk i Grorudalssatsingen og i utvikling av tiltak for barn og unge. Ungdom kommunikserer og henter informasjon på Internett og sosiale medier som Facebook, Youtube og Twitter. Så langt benytter bydelen nettsider og sosiale medier hovedsakelig til informasjon om konkrete aktiviteter og tilbud til barn og unge. Her er det et uutnyttet potensial til å også formidle informasjon og debatter av politisk karakter som angår målgruppen, og på denne måten stimulere til økt samfunnsengasjement. Utfordringer: Økt deltakelse fra ungdom vil føre til at saker blir bedre belyst og fundert, det vil skape bedre innsikt og kunnskapsgrunnlag for avgjørelser. Unge bidrar med med kompetanse og og med nye ideer og innspill. De unge har rett til å bli lyttet til i saker som berører dem. Demokratiske ferdigheter og kompetanse vil oppøves gjennom deltakelse. Opplæring i demokratideltakelse kan skape rekruttering til lokaldemokratiet på sikt der flere deltar i lokalmiljøet og engasjerer seg i beslutninger som har påvirkning på deres omgivelser. Unges deltakelse styrker mangfold og synliggjør ulike grupper, deriblant unges ulike kulturutrykk og ulik etnesitet. Medvirkning gir ansvar, skaper sosial tilhørighet, egenverd og bygger sosial kompetanse. Medvirkning er et viktig virkemidel i det forebyggende ungdomsarbeidet. Det er en utfordring å skape gode systemer og og arenaer for deltakelse og medvirkning. Ungdomsrådet er en viktig instans for unges påvirkning. Ungdomsrådet behandler ungdomspolitiske spørsmål og er talerør for ungdomssaker til bydelens politikere. De deltar også i et byomfattende råd som presenterer saker for bystyret. Det er mulig å gi felles opplæring i det politiske system for ungdom i elevråd, ungdomsråd og organisasjoner for å skape større bevisthet og kunnskap om politiske systemer. For å oppnå en tettere dialog mellom beslutningstagere i bydelen og ungdommen er det mulig å gjennomføre årlige arrangementer der ungom og politikere møtes til debatt. Det er en utfordring å trekke ungdom i sterkere grad inn i beslutninger på flere nivåer og i mer uformelle sammenhenger. Medvirkning vil ha betydning for å videreutvikle treffsikre tiltak til målgruppen, og vil gi ungddommen nyttig kompetanse i medbestemmelse og og deltakelse i samfunnet. Bydelen ser muligheter ved å utvikle 14

ungdommens medvirkning i frivillig arbeid og i de kommunale fritidstilbudene ved å bygge lederkompetanse hos ungdom gjennom systematisk opplæring og kursing. Strategier Bydelens barn og unge skoleres og trenes til å bli deltagere i demokratiet. Ungdomsrådet brukes aktivt og bevisst og trekkes med i beslutninger om ungdomspolitiske saker. Det arrangeres debattforum for politikere og ungdom med utgangspunkt i ungdomsrådets arbeid. Utvikle prosjektet Unge ledere i Bydel Stovner med opplæring og kursing i medbestemmelse, medvirkning og ansvar. 5.6 Religion, verdier, tradisjoner og familie I Stovner bydel bor det mennesker fra 133 nasjoner. Hovedland utenom Norge er Pakistan, Sri Lanka, Vietnam, Somalia, Marokko, Tyrkia Alle de store verdensreligionene er representert i bydelen. Bydelen har tre kirker, Fossum, Stovner og Høybråten. I tillegg er det moskeer og frikirkelige menigheter etablert i bydelen. Mange deltar også i relgiøse aktiviteter utenfor bydelen. Det drives et utstrakt menighetsarbeid knyttet til de forskjellige relgionene, tradisjonelt gjennom bydelens tre menigheter og i de senere år gjennom etniske menigheter i kirkene og gjennom etablerte koranskoler for barn og unge. For mange innbyggere er relgion en viktig og integrert del av livet. I bydelen er de fleste familiestrukturer og famlietradisjoner representert. Foreldre har mye å bringe samtidig som de har mye å lære. Eksempler på dette kan være barneoppdragelse, grenser kontra frihet. Mangfoldet er stort når det gjelder syn på verdier. Dette er ofte nært knyttet til tradisjon og kulturbakgrunn fra opprinnelsesland, samtidig som alle i mer eller mindre grad påvirkes av storsamfunnet rundt seg via barnehage, skole, venner og media. Utfordringer Det er få, om noen, felles arenaer i bydelen hvor alle religioner kan komme sammen og drøfte religiøse spørsmål, utviklingen av felles verdier og kulturspørsmål. Det kan være uenighet om innhold i og forståelse av felles verdier. Innhold i og utviklingen av felles verdier vil variere mellom ulike foreldregrupper. Enkelte foreldre kan ha mangelfulle kunnskaper om det norske samfunnet og det norske skolesystemet og barna kan oppleve å bli bindeleddet til det norske samfunnet for sine foreldre. Unge kan oppleve at det skapes motsetninger mellom hjemme og ute på bakgrunn av spørsmål knyttet til religion, tradisjon og verdier. 15

Religion spiller ulik rolle i ungdommenes liv. Vi registerer at det er en øket interresse for religiøse spørsmål og en bevissthet på egne verdier og tro. Religion kan også være et eget tema for dialog, først og fremst mellom ungdomsgruppene. I innvandrerbefolkningen er mange religioner representert, også kristendommen. Religion kan brukes som forsonende redskap i forholdet mellom befolkningsgrupper. Strategier Det må satses på foreldre som ressurs for barn og unge. Foreldre må i langt sterkere grad enn i dag tas med som en positiv faktor når det skal utvikles tilbud til barn og unge i bydelen. Arbeidet konkretiseres gjennom satsing på foreldreveiledningsgrupper. Legge til rette for og aktivt bidra til å utvikle arenaer for dialog mellom foreldregenerasjonen og barn og unge. Opprette arenaer der man kan diskutere relgionsspørsmål, tradisjoner og verdier med mål om å bygge identitet, tygghet og toleranse på tvers av alder, etnisitet, kultur, legning og kjønn. Arbeidet konkretiseres gjennom dialogmøter som kan tilrettelegges på bydelens møteplasser. Opplæring og kursing av ansatte for å skape en større insikt i kulturrelaterte temaer. 5.7 Sosiale ferdigheter og helse Sosiale ferdigheter dannes i møte mellom mennesker på ulike arenaer gjennom hele oppveksten. I den nære familien, blant venner, i barnehagen, på skolen og på ungdommens møteplasser oppøves samhandlingen mellom menneskene. De aller fleste har godt utviklede sosiale evner og en god helse. Livssyn, verdier, religion, media, politiske og samfunnsrelaterte spørsmål er med på å forme ungdommens liv. Livssyn, verdier, religion, media, politiske og samfunnsrelaterte spørsmål er med på å forme ungdommens liv. For å kunne orientere seg i samfunnet og delta med sine ressurser, er språket av helt avgjørende betydning. Vi kan si at å beherske det norske språket er en av nøklene for å lykkes i samfunnet. Enkelte barn og ungdommer får av ulike årsaker ikke anledning til å gjennomgå en naturlig utvikling. Det kan være mangel på norskkunnskaper, men det kan også være ekstrem kontroll eller vold, svak fysisk eller psykisk helse eller en kombinasjon av flere forhold som hindrer en naturlig utvikling hos den unge. Dette kan resultere i frafall fra skolen, tilfeller av tvangsekteskap, isolasjon, rus og psykiske lidelser. Stovner politistasjon opplever at vold i nære relasjoner øker. Flere ungdommer har 16

behov for konsultasjon hos bydelspsykolog for å mestre press og utfordringer som de sliter med hjemme og ute. Rus og kriminalitet er en konstant utfordring i dagens ungdomsmiljø. Det tverrfaglige samarbeidet i bydelen er nødvendig for å ha en samlet tilnærming til barn og unge. Bydelen har egne barne- og ungdomspsykologer, Salto koordinator og minoritetsrådgivere som er viktige ressurser i det forebyggende arbeidet og i kompliserte saker. Utfordringer: Språk Språk er det viktigste vi har for å kunne forstå hverandre og for å kunne forstå hvordan samfunnet fungerer. Der hvor enkelte sliter med det norske språket, vil det kunne utvikles misforståelser og en ekskluderende følelse av å ikke passe inn og ikke mestre det som forventes. Mange sliter med å følge med på skolen, de møter motgang når de ikke svarer til forventninger fra foreldre og andre, noe som kan resultere i at mange ikke fullfører nødvendig skolegang slik at de kan bli selvstendige og selvhjulpne voksne. Foreldrerollen Det er nødvendig å styrke foreldrerollen for å kunne forebygge utvikling av negativ atferd hos barn og unge. Det er helt avgjørende å spille på lag med foreldre og foresatte for at dette arbeidet skal lykkes. Relasjonsbygging og tidlig intervenering Forskning viser at tidlig intervensjon er viktig for å hindre utvikling av negativ atferd. Vi trenger åpne arenaer hvor ungdom kan ferdes, og det må bygges gode relasjoner mellom barn og unge og de profesjonelle hjelperne, lærere, sosialarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og med trenere og ledere innen idrett og annen aktivitet. Det må satses på tidlig intervenering, veiledning med gode rollemodeller overfor barn og unge og deres foreldre. Helse Helsetjenesten har mange treffpunkter med bydelens ungdom. Prevensjon, abort og psykiske vansker er blant de hyppigste årsakene til at ungdom oppsøker helsetjenesten. Det er videre dokumentert en sammenheng mellom økonomi og helse, da økonomiske problemer påvirker barn og unges helse negativt. Lavterskeltilbud og fastlege er begge nødvendige arenaer for å nå ungdom. 17

Strategier: Raskere og mer direkte inngripen fra det offentlige for å hindre utvikling av uønsket adferd hos barn og unge. Sikre gode lavterskeltilbud for barn og unge; åpne fritidstilbud og helsestasjon for ungdom der kan de få informasjon og hjelp, og om nødvendig henvisning til bydelens øvrige tjenester. Sikre god informasjon til alle barn og unge om helse, kropp, og identitet gjennom skolehelsetjeneste og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Prioritere og videreutvikle tverrfaglig samarbeid gjennom Saltokoordinators arbeid, tverrfaglig gruppe ungdom i fokus, og grupper tilrettelagt for å styrke ungdoms sosiale kompetanse. 18