Renere havn - delprosjekt Gryta, revidert søknad om tillatelse til å ramme spunt på forurenset sjøbunn

Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår saksbehandler Silje Salomonsen Vår ref. / K23 oppgis ved alle henv. Deres ref. 2013/3774 Dato Renere havn - delprosjekt Gryta, revidert søknad om tillatelse til å ramme spunt på forurenset sjøbunn På vegne av prosjektet Renere havn søker Trondheim kommune v/ om tillatelse til ramming av spunt på forurenset sjøbunn og graving i antatt forurenset grunn. Søknaden beskriver behov for tiltak og prinsipper for gjennomføring. For detaljerte beskrivelser av forurensningssituasjon, hensyn til naturmangfold og planer for kontroll og overvåking viser vi til tidligere søknad datert 30.5.2014 1 om tillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurensede sedimenter med tiltaksbeskrivelse 2. 1 Opplysninger om søker og tiltakshaver Trondheim kommune ved er tiltakshaver i prosjektet Renere havn. Arbeidene i Kanalen skal gjennomføres med prosjekt- og byggeledelse fra K. Knudsen AS. Følgende parter og aktører er involvert i prosjektet: Trondheim kommune, (grunneier og tiltakshaver) Trondheim Havn IKS (grunneier og samarbeidspartner i prosjektet) K. Knudsen AS (prosjekt- og byggeledelse) K. Knudsen AS (SHA-koordinator) Multiconsult AS (prosjekteringsleder) NGI (geoteknisk prosjekterende) 2 Beskrivelse av tiltak og søknad om tillatelse Sjøbunnen i fire områder i Trondheim havn skal tildekkes for å redusere spredning av miljøgifter til vannmiljøet. De fire områdene er Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika. Kanalen ligger i den sørlige delen av Trondheim havn mellom Brattøra og bykjernen. Kanalen er ca. 1500 m lang og ca. 60 m bred, som gir et areal på ca. 100.000 m 2. Kanalen går fra Skansen bru gjennom et område bebygd med brygger og kaier, hvor mange av kaiene er av bolverk i dårlig stand. Mange av de 1 Trondheim kommune, 30.5.2014. Revidert søknad om tillatelse, http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=60244 2 NGI, 2014. Tiltaksbeskrivelse for søknad, http://www.trondheim.kommune.no/attachment.ap?id=60245 Postadresse: TRONDHEIM KOMMUNE Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Telefon: +47 72542550 Telefaks: +47 72542551 Organisasjonsnummer: NO 942 110 464 E-postadresse: miljoenheten.postmottak@trondheim.kommune.no Internettadresse: www.trondheim.kommune.no

Side 2 gamle bryggene står på trepåler. Det går småbåttrafikk gjennom hele Kanalen. Adkomsten til området går via Ravnkloløpet, Skansenløpet og Brattørløpet. I Kanalen må det mudres før tildekking for å oppnå ønsket seilingsdyp. Dybder i Kanalen varierer fra kote -2 til -7 LAT. Nordre del (nordsiden) av kanalen har hovedsakelig dypere sjøbunn enn søndre del. Dette fordi det flere steder langs og under brygger på sørsiden av løpet er strand som går i slak helning ut til midten av Kanalen. Den østre delen av Kanalen kalt Gryta er stedvis grunn. Det er sjeldent vedlikeholdsmudret i området fordi kaiene har svekket stabilitet. For å oppnå et tilstrekkelig seilingsdyp etter tildekking av forurensede sedimenter, er det nødvendig å forsterke kanalveggene. Det skal etableres nye kaifronter med spuntvegger i stål, totalt ca 90 meter på hver side av kanalen. Spunten skal rammes med vibrolodd og forankres med injiserte stag, se prinsippskisser i vedlegg 1. Tiltaket er søknadspliktig iht plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Tiltak kan ikke igangsettes før tillatelse etter forurensningsloven er gitt. Renere havn har tillatelse fra Miljødirektoratet til mudring, tilekking og deponering av forurenset sjøbunn iht. forurensningslovens 11, datert 4.11.2014 3, men arbeidene med ramming av spuntvegger gir utfordringer med støy, forurenset grunn på land og partikkelspredning til vannmiljø som ikke er ivaretatt i tillatelsen. Fylkesmannen er statlig fagmyndighet for støy i planleggingen og saksbehandling etter plan- og bygningsloven også for enkeltsaker hvor kommunen ønsker å tillate forhold i strid med Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Kommunen er myndighet for bygge- og gravearbeider i forurenset grunn. For en helhetlig håndtering av tillatelser og utslipp i prosjektet, ber vi om at Miljødirektoratet regulerer støy og gir tillatelse til eventuell graving i forurenset grunn som en del av sin tillatelse iht forurensningslovens 11. 3 Dagens forurensningssituasjon Forurensningssituasjonen i Trondheim havnebasseng er kartlagt med til sammen over 150 prøver i perioden 2000-2011. Det er i tillegg undersøkt konsentrasjoner av miljøgifter i fisk, skjell og tang, og målt spredning av miljøgifter fra sjøbunnen. Forurenset sjøbunn er risikovurdert med hensyn på spredning til vannmiljø og næringskjeden som følge av propelloppvirvling, utlekking av miljøgifter og bølgeerosjon. Sedimentene i Kanalens østre del har konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 for bly, kobber, kvikksølv, PAH, b(a)p, PCB og TBT. Risikovurdering av forurenset sjøbunn 4 viser at det foregår spredning av særlig arsen, bly, kobber, krom, nikkel og sink fra delområdet og derved også muligheter for at det kan spres ut av Kanalen. For human risiko er det arsen og b(a)p som overskrider tolerabel risiko. For økologisk risiko er det arsen, pyren og TBT som overskrider tolerabel risiko. 3.1. Tiltak i sedimentene Kanalen skal tildekkes i sin helhet med rene masser i 40 cm tykkelse for å nå miljømålet for området. Før tildekking skal det mudres langs bryggerekker og inntil kai og bryggekonstruksjoner. Tildekkingen skal avsluttes inntil kaier. 3 Miljødirektoratet, 4.11.2014. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, http://www.miljodirektoratet.no/documents/nyhetsdokumenter/trondheim2_sjobunntillatelse041114.pdf 4 NGI, 2011. Delrapport 1b - Risikovurdering, http://www.trondheim.kommune.no/attachment/52145/del-1b---trondheim-havn---risikovurdering-rev1.pdf

Side 3 Figur 1: Tildekking av Kanalen 4 Tiltakets omfang Eksisterende kanalvegger i Gryta er av meget dårlig forfatning. I forbindelse med utdyping av kanalen for småbåthavn er det nødvendig å forsterke kanalveggene. Det skal etableres nye kaifronter med spuntvegger i stål, totalt ca 90 meter på hver side av kanalen. Spunten skal rammes med vibrolodd og forankres med injiserte stag. 4.1. Tiltakets størrelse På begge sider av kanalen, nord og sør, skal stagene bores skrått inn i løsmassene og injiseres, se skisse i vedlegg 1. Ramming av spunt med vibrolodd vil medføre støy, men metoden vurderes mer skånsom med hensyn til rystelser enn bruk av fallodd. Boring av stagene vil medføre utspyling av løsmasser mot kanalen, ca. 0,5 m 3 pr. stag. Ved en produksjon på 4-5 stag per dag tilsvarer dette 2-3 m 3 løsmasser per dag. Det antas 60 stag og totalt 30-40 m 3 løsmasser over en periode på en måned. Ramming av spunt vil gi en ubetydelig oppvirvling av sedimenter. Forgraving for spunt vurderes ikke nødvendig. 4.2. Tidsplan Ønsket opprydding i Kanalen er avhengig av at svært ustabile kaikanter mot utløpet til Nidelva, er stabilisert med ny spunt før det kan mudres. Det viktigste hensyn til naturmangfold er hensyn til fiskevandring i Nidelva som skjer i perioden juni, juli og august. Laksefisk i vandring blir påvirket av støy og rystelser fra ramming av spunt med vibrolodd, og det legges derfor vekt på å gjennomføre spuntarbeidene etter den mest sårbare delen av vandringsperioden. Det forventes følgende tidsplan: Uke 32: oppstart og opprigg Uke 34 37: ramming av spunt Uke 35 40: stagarbeider Uke 45: ferdigstilling Med tanke på at mudringen i kanalen er planlagt utført fra oktober 2015 er det nødvendig at forsterkningsarbeidene er ferdigstilt i forkant av dette. Det er derfor svært ønskelig at spunting kan starte allerede i august.

Side 4 4.3. Rammebetingelser for prosjektering Den prosjekterte løsningen er basert på geotekniske undersøkelser, seilingsdyp og hensyn til trafikkavvikling. Kravene til seilingsdyp medfører utdyping med ca. 1-1,5 meter i forhold til dagens sjøbunn inn mot kanalsidene, og nødvendig sikring mot land vurderes kun mulig å oppnå ved bruk av spuntvegger. Uavhengig av kanalveggenes stabilitet, kan det ikke mudres som ønskelig inn mot Brattørbrua på grunn av dens svake konstruksjon. I beste fall kan anbefalt seilingsdyp avsluttes med en slak skråning opp mot dagens seilingsdyp under brua. Kaifront av spunt prosjekteres for å muliggjøre full utdyping i Gryta. Tiltaket avsluttes mot Brattørbrua sånn at kaifronten kan frigraves ved senere anleggsarbeider og ønsket seilingsdyp kan ferdigstilles i sammenheng med fremtidige arbeider på Brattørbrua. 4.4. Forurenset grunn Det skal graves grøft på sørsiden, Lusparkensiden, for å flytte en VA-ledning. Dette tilsvarer ca. 600 m 3 oppgravde masser. Området er markert som byjordsområdet med antatt forurenset grunn. Det forventes at masser i prosjektet kan mellomlagres og fylles tilbake ved reetablering av området. NGI har tatt ut til 8 prøver fra 2 borepunkter ned til kote +1 i forbindelse med prøvetaking for geoteknisk undersøkelse. På grunn av trafikk og parkeringsplasser i området, ble miljøtekniske prøver tatt ut i forbindelse med boring for geotekniske prøver. Det var bare mulig å ta ut prøve i tre av fire planlagte borepunkter. Prøvene analyseres på arsen, tungmetaller og PAH. Grave- og disponeringsplan basert på analyseresultatene ettersendes før igangsetting av tiltak. 4.5. Strømforhold Det er gjennomført strømmålinger i utløpssonene i Kanalen. Rett øst for Brattørbrua (angitt på figur 1) ble det målt strøm med 2 punktmålere, ved 1 m og ved 4,5 m dyp. Figur 2 viser hvor stor prosentandel av måleperioden vannet har gått hhv. inn og ut av Kanalen, gjennomsnittlig strømhastighet i hver retning og mengde vann som transporteres inn og ut av Kanalen i løpet av et døgn. I tillegg er strømretningen for måleperioden vist i en rosegraf. Figur 2: Resultater fra strømmåling i to dyp rett øst for Brattørbrua, utløpet av Kanalen.

Side 5 Figur 3: Grafen viser netto vanntransport i overflata (1 m) og ved bunnen (4,5 m) ved Brattørbrua. Målingene ved Brattørbrua viser at det er en dominerende vanntransport fra Nidelva og inn i Kanalen. Terskelen under brua er med å hindre at bunnvann fra Kanalen transporteres ut til Nidelva. Topografien muliggjør en dannelse av en strømvirvel i måleområdet ved Brattørbrua, men måledataene fra området gir ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å verifisere dette. Resultatene viser at tilnærmet alt vann går inn i Kanalen i overflaten (1 m), mens ved bunnen (4,5 m) transporteres 90 % av vannet fra Nidelva og inn i Kanalen. Topplaget i Kanalen består av ferskvann fra Nidelva, mens bunnlaget er påvirket av sjøvann som transporteres av tidevannet opp Nidelva og eller Kanalen. I slutten av måleperioden ble det målt ferskvann også i måleren ved 4,5 m. I denne perioden gikk også strømhastigheten opp. Det tyder på at vannføringen i Nidelva har vært høyere ved måletidspunktet. 5 Hensyn til omgivelser Søknad om (30.5.2014) og tillatelse til mudring, tildekking og deponering av forurensede sedimenter (14.11.2014) redegjør for hvilke hensyn som må tas til omgivelsene og hvilke krav som stilles til anleggsarbeidene. Ramming av spunt avviker fra disse når det gjelder støy, rystelser og spredning av partikler til vannfasen, og forhold vedrørende spunting blir nærmere beskrevet her. I henhold til reguleringsbestemmelser i kommuneplanens arealdel, er det krav til at det utarbeides en plan for beskyttelse av omgivelsene i bygge- og anleggsfasen. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, støyforhold, rystelser og vibrasjoner, renhold og støvdemping. Plan for trafikkavvikling er vedlagt. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes 5.1. Støy og rystelser Spunting vil pågå mellom kl 07 og 19 mandag-fredag, antagelig i 4 uker. Boring for stag og mindre støyende anleggsarbeider vil pågå i opptil 4 måneder. Grenseverdiene for støy fra anleggsvirksomhet gitt i Klima- og miljødepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) er lagt til grunn for Miljødirektoratets tillatelse (14.11.2014). Ramming av spunt med vibrolodd i tett nærhet til bygninger vil ikke la seg gjøre innenfor grenseverdier angitt i retningslinjene. Det søkes derfor om fritak fra tillatelsens grenseverdier for arbeid med ramming av spunt.

Side 6 5.2. Støv For å sikre akseptable luftkvalitetsforhold i anleggsfasen, skal grenseverdier angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) tilfredsstilles. Det forventes ikke graving på sørsiden ved nærliggende boliger. Ved fare for støvflukt, skal gravemasser fuktes lett. Mellomlagrede masser tildekkes dersom det er fare for støving. 5.3. Naturmangfold Havna og nedre del av Nidelva er registrert som overvintringslokalitet for and og måkefugl. Havna er også registrert som et leveområde for oter. Kanalen ligger i tilknytning til Nidelva som har utløp i Trondheimsfjorden. Nidelva er en betydelig lakseelv. Det er innført fredningssone fra Bakke bru og forbi Brattøra. Fredningssonen er innført for å verne anadrom laksefisk som vandrer opp i Nidelva for å gyte, samt at det er gjort registreringer av oppvekst- og beiteområder for laks og sjøørret i området. Tiltakets formål er at kanalveggene skal sikres så nødvendig mudring og tildekking av forurenset sjøbunn kan gjennomføres. Tiltakene i Renere havn gir en positiv påvirkning på naturmangfoldet. Ved boring for stag er det risiko for påvirkning av vannlevende organismer på grunn av tilslamming. Tiltaket er en forutsetning for en større opprydding i forurenset sjøbunn. Trondheim og omland fiskeadministrasjon (TOFA) og miljøenheten i Trondheim kommune, er rådført for å vurdere hvilke hensyn prosjektet må ta til anadrom laksefisk på vandring. Rundt 1. juni starter fiskevandring opp Nidelva. Anadrom laksefisk vandrer i flere omganger i sommerhalvåret. Anleggsarbeidet i Kanalen kan på grunn av nærhet til Nidelva, påvirke denne vandringen. Hensynet til fisk som vandrer for å gyte er viktigst. For å minimere støy og vibrasjoner som påvirker fiskvandringen, er spuntingen planlagt etter den viktigste perioden for lakseoppgang. 5.4. Vannforskriften Forvaltningsplanen peker på at de nedre delene av elveløpet er sterkt modifisert i forbindelse med utbygging av Trondheim havn og at forurenset sjøbunn i fjorden er en av flere forhold som påvirker den økologiske tilstanden i vannområdet Nidelva. Det omsøkte tiltaket er en viktig forutsetning for arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn. 5.5. Rekreasjon/friluftsinteresser Kanalen har åpne byrom og sjøarealer som er tilgjengelige for allmennheten. Arbeidene som skal utføres, vil gi begrensninger for båttrafikk, bruk av flytebrygger og ferdsel på land for en begrenset periode. 5.6. Havne- og næringsvirksomhet Trondheim båtforening har småbåthavn i Gryta. Under anleggsarbeidene må flytebryggene flyttes. Renere havn-prosjektet har god dialog med båtforeningen om løsning for midlertidige båtplasser. Båttrafikk i Kanalen blir redusert mens arbeidene pågår. 5.7. Kulturminner Det er avholdt møte med NTNU-Vitenskapsmuseet (NTNU-VM) for å avklare behov for undersøkelser i tiltaksområdene før og under mudring. Vitenskapsmuseet er orientert om planer for spunting og har ingen ytterligere merknader til arbeidet enn tidligere meldt til prosjektet. I Kanalen er det aktuelt med marinarkeolog til stede i områder hvor det skal mudres med betydelig mektighet. Det samme gjelder områder hvor det skal settes ned spunt.

Side 7 Området på land sør for den delen av Kanalen som går fra Ravnkloa til Brattørbrua regnes som Middelalderbyen i Trondheim. Her gjelder et generelt fredningsvern på land. Eventuell betydning for borearbeidene som skal gjøres under Lusparken skal avklares med Riksantikvaren. 6 Avbøtende tiltak og oppfølging i anleggsfasen Det etableres et felles system for internkontroll som sikrer at alle arbeider i regi av Renere havn utføres i henhold til krav gitt i Miljødirektoratets tillatelse, krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i byggherreforskriften, samt at plan for skjerming av omgivelser og beredskap mot akutt forurensning blir ivaretatt gjennom hele prosjektet. Det arbeides kontinuerlig med Sikkerhet-Helse-Arbeidsmiljø (SHA) i prosjektet som ledes av prosjektets egne SHA-koordinator. Det utarbeides en byggherrens SHA-plan i planleggingsfasen, som definerer fokus/risikoområder, og som legger føringer for hvordan utførende skal ivareta disse i sitt sikkerhetsarbeid. Følgende aktiviteter er avdekket som aksjonspunkter i gjennomføringsfasen: Anleggsarbeid i områder med annen båttrafikk Arbeider i tilknytning til publikumsområder Stabilitet av brygger og kai-konstruksjoner Trafikksituasjon Fokus/risikoområder som fremgår av byggherrens SHA plan Arbeidene følger samme krav til overvåking og kontroll som andre arbeider i regi av Renere havn. Entreprenøren skal i sitt tilbud presentere rutiner, metodevalg og presisjon for de ulike oppgavene. Entreprenøren skal utarbeide og implementere prosedyrer for alle deler av arbeidet og disse skal kontrolleres og godkjennes av byggherre før oppstart av anleggsarbeidene. Alle avvik fra rutiner/instrukser skal dokumenteres. 6.1. Informasjon og medvirkning Det legges vekt på å ha en god kommunikasjon og åpne prosesser. Prosjektet Renere havn kommuniseres til publikum og berørte parter gjennom nettsiden www.renerehavn.no. Prosjektet vil gjennomføre jevnlige møter med leietakere, aktører i og naboer til havneområdet, slik at alle hensyn ivaretas så langt det lar seg gjøre. Det skal etableres gode varslingsrutiner for naboer tett på anleggsområdet i Kanalen i forbindelse med spuntarbeidene. 6.2. Støy og rystelser Arbeidene skal gjennomføres i tråd med Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012). Dersom støygrensene i tillatelsen ikke kan overholdes, skal berørte naboer varsles i henhold iht retningslinjens kapittel 4.4. Ramming av spunt med vibrolodd vil medføre støy og vil også initiere noe merkbare rystelser i grunnen. Metoden gir mindre rystelser enn ramming med fallodd i områder med bygninger og boliger i tett nærhet til anleggsområdet. 6.3. Støv Gravearbeider på land omfattes i hovedsak av grøftegraving for omlegging av pumpeledning i Gryta. Ved fare for støvflukt, holdes massene fuktige. Oppgravde masser lagres midlertidig ved grøftekant før tilbakelegging. Mellomlagring av forurenset masse skal foregå på tett underlag. Massene tildekkes for å unngå støvflukt og infiltrasjon av regnvann, og merkes for å unngå feildisponering.

Side 8 Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider igangsettes. For å oppnå akseptabel luftkvalitetsforhold i anleggsfasen, skal luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles. Det vil bli målt med mobil støvmåler. 6.4. Spredning av partikler Hele området skal tildekkes etter at mudring er gjennomført, slik at det kan tillates partikkelspredning i en avgrenset del av området. Det skal ikke foregå uakseptabel spredning av partikler til vannmiljøet utenfor anleggsområdet. For å kontrollere at det ikke skjer, benyttes samme måleprogram som er utarbeidet for mudring, tildekking og deponering av forurensede sedimenter. I hele anleggsperioden, kontrolleres partikkelspredning ut av Kanalen. Dette gjøres med målebøyer i utløpet av Kanalen med sensorer som kontinuerlig måler partikkelinnhold i vannet (turbiditet). Tillatelsen (14.11.2014) angir at overskridelse av referansenivå med >10 NTU utover en periode på 20 minutter skal medføre at arbeidene stanses, årsaksforholdene avklares og nødvendige avbøtende tiltak gjennomføres. Tilsvarende krav til turbiditet leggs til grunn for ramming av spunt og boring for stag. Kanalen er betydelig tidevannspåvirket i tillegg til at ferskvann fra Nidelva strømmer ut i fjorden via Kanalen. Dette gir kompliserte strømforhold og betydelig strømhastighet i Kanalens utløp som gjør det umulig å stenge av Kanalen med partikkelsperre mens arbeidene pågår. Strømmålinger viser at den dominerende strømretningen både i overflaten (1 m) og langs bunn (4,5 m) er fra Nidelva og inn i Kanalen. Det er derfor liten risiko forbundet med tilslamming i Nidelva fra arbeidene i Kanalen via vannstrømmer. Ved for høy turbiditet kan mindre lokale partikkelsperrer etableres i seksjoner der boring foregår. Partikler som sedimenteres på innsiden av partikkelsperra, blir håndtert når området skal mudres og tildekkes vinteren 2015/2016. Nettotransport forbi anleggsområdet er 2,5 millioner m 3 vann pr døgn i øverste meter, og det forventes at boring for stag gir 3 m 3 løsmasse pr døgn. 10 % av dette utgjør finstoff som ikke sedimenteres raskt. Det tilsvarer en tilslamming på 0,1 ppm. Erfaringsmessig kan 1 ppm sammenliknes med 1 NTU. Boring i løsmassene anses derfor ikke å være en stor belastning på vannmiljøet. Graving av grøft skal utføres uten partikkelspredning til kanalen. 6.5. Forurenset grunn Aktuell arealbrukskategori for området er sentrumsområde nær sjøen og skal i henhold til Trondheim kommune ikke overstige grenseverdier for tilstansklasse 2. Eventuelle overskuddsmasser håndteres på følgende måte: Masser dokumentert med 1 blandprøve pr 50 m 3 i tilstandsklasse 1 kan disponeres fritt, men fortsatt iht plan- og bygningsloven. Masser i tilstandsklasse 2-5 leveres på godkjent mottak for slike masser. Dersom det påtreffes avfall som asfalt, trevirke, plast etc på eiendommen skal dette sorteres fra og leveres godkjent deponi. Farlig avfall skal fjernes fra eiendommen og disponeres på godkjent mottak. Gravearbeidene følges opp av miljøteknisk rådgiver. Ved mistanke om ikke-påviste forurensninger i grunnen skal arbeidet umiddelbart stanses og miljøteknisk rådgiver kontaktes. Dersom det

Side 9 påtreffes masser i tilstandsklasse 5 eller høyere skal arbeidet stanset umiddelbart og forurensningsmyndighet kontaktes. Tiltakshaver skal lage skriftlige rutiner for varsling av forurensning og miljøteknisk rådgiver skal instruere entreprenør om varsling av forurensning. Det tilstrebes ikke å grave i grop med fritt vannspeil. Dersom det blir nødvendig, innføres tiltak mot spredning av forurensning. Eventuelt lensevann fra byggegropa skal tilfredsstille grenseverdier gitt i tabell 1 og føres på kommunalt nett for overvann. Synlig olje skilles fra lensevannet før eventuelt påslipp. Påslipp avklares med Trondheim bydrift. Tabell 1: Grenseverdier for lensevann Parameter Grenseverdi (μg/l) Bly (Pb) 30 Kobber (Cu) 150 Krom (Cr) 150 Sink (Zn) 300 PAH16 3 Håndtering av forurenset grunn er ikke omfattet av prosjektets kontroll- og måleprogram og blir dokumentert i egen sluttrapport som sendes Miljødirektoratet senest 3 måneder etter at tiltakene er ferdigstilt. 6.6. Trafikk og annen ferdsel i anleggsområdet På nordsida må fotgjengere ledes over på motsatt side både under spunting og etablering av stag. Se plan for midlertidig trafikkavvikling i vedlegg 2. Parkeringsplassene i området blir utilgjengelige i perioden. I Lusparken (sørsiden) blir parkeringsplassene stengt og fotgjengere må ledes utenom området under spunting og etablering av stag. Her blir det gravd en grøft på ca 45 m fra spunten inn til pumpehuset. Boring av stag må utføres fra flytende rigg i kanalen. En må regne med at ca. halve kanalens bredde må stenges i forbindelse med stagboringen. 6.7. Kontroll geoteknikk Den geotekniske kontrollen vil omfatte setningskontroll på etablerte fastpunkter på eksisterende konstruksjoner i influensområdet. Det vil også utføres anleggskontroll under utførelse av spuntramming og stagboring samt prøvebelastning av stagforankringer. Vi ber Miljødirektoratet ta kontakt dersom det er spørsmål som ikke er besvart. Med hilsen TRONDHEIM KOMMUNE Marianne Langedal miljøsjef Silje Salomonsen overingeniør Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Prinsippskisser Trafikkavviklingsplan Adresseliste for høringsparter Kopi med vedlegg: Miljødirektoratet v/ Kristine M. Hessen Trondheim Havn IKS