Forslag til Lokalsykehusstrategi 2010-2020. Høringsuttalelser

Forslag til Lokalsykehusstrategi 2010-2020 Høringsuttalelser

INNHOLDSFORTEGNELSE Side Styresak 47/2010 Lokalsykehusstrategi høring, vedlegg 3 Brukerorganisasjoner FFO Finnmark 7 FFO Nordland 11 FFO Vesterålen 12 Finnmark ME-forening 14 Kreftforeningen 15 Mental Helse Hammerfest og Kvalsund 18 Norges Astma og allergiforbund, region Nordland og Troms 21 Norges Handikapforbund Nord-Norge 26 Norsk psoriasisforbund Nordland 29 Norsk revmatikerforbund Finnmark 30 Brukerutvalg HF Brukerutvalget Helse Finnmark HF 31 Brukerutvalget UNN HF 34 Regionalt brukerutvalg i Helse Nord 35 Fagforbund Delta 38 Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord 40 Fagforbundet Nordland, Troms og Finnmark 41 Finnmark legeforening 48 LO Finnmark og Kirkenes Næringshage 52 Nordland legeforening 57 Norsk sykepleierforbund Nordland 59 Norsk sykepleierforbund Troms og Finnmark 64 Regionsutvalget for Nord-Norge, Den norske legeforening 67 Sandnessjøen overlegeforening 69 Fylkeskommuner Finnmark fylkeskommune 71 Nordland fylkesting 77 Troms fylkeskommune 82 Helseforetak, herunder HF-administrasjon, avdelinger mv. Fag- og forskningssenteret, UNN 87 Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Helse Nord 89 Fagnettverk lærings- og mestringssentrene i Helse Nord 91 Helgelandssykehuset HF 95 Helse Finnmark HF 99 Kirurgisk avdeling, UNN Harstad 102 Kvinneklinikken, UNN 106 Luftambulansetjenesten 109 Nordlandssykehuset HF 110 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 117

Kommuner, herunder regionråd, komuneleger-fastleger Allmennlegerådet Alta 121 Alta kommune 123 Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad kommuner 128 Evenes kommune 132 Grane kommune 134 Hammerfest kommune 136 Harstad eldreråd 141 Harstad kommune 145 Kommuneoverlege i Vefsn, Per Iver Øksne 150 Kommuneoverlegeforum på Helgeland 153 Lenvik kommune 160 Midt-Troms regionråd 162 Ofoten regionråd 163 Porsanger kommune 167 Rana kommune 182 Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy kommuner 184 Sør-Troms regionråd 192 Sør-Varanger kommune 195 Tromsø kommune 199 Vefsn kommune 204 Vega kommune - driftsstyret for helse, pleie og omsorg 208 Vesterålen regionråd 210 Vågan kommune 216 Tillitsvalgte Hovedverneombud i Helse Nord 218 Konserntillitsvalgte i Helse Nord 221 Andre, herunder næringsliv, politiske partier, enkeltpersoner mv. Aksjonskomiteen for Narvik sykehus 226 Alta Arbeiderparti 228 Finnmark KrF 230 Høgskolen i Harstad 231 Ingrid Aspevik Havnø 235 Oluf Hermann Jensen 241 Sametinget 243 Støtteforeninga for Harstad sykehus 245 Sykehusets venner Vesterålen 247 Vestvågøy Ap 250 Innkommet etter høringsfristen Representantskapet i fagforbundet Nordland 252

Side 3 av 252 Møtedato: 28.april 2010 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 31 Dato: 23.4.2010 Styresak 47-2010 Lokalsykehusstrategi høring, vedlegg Sammendrag av høringsuttalelser Ved høringsfristens utløp 18. mars 2010 var det innkommet i alt 71 høringsuttalelser. Alle høringsuttalelsene er samlet i et dokument og gruppert i henhold til innholdsfortegnelsen. Dette ligger på Helse Nords hjemmeside www.helse-nord/lokalsykehusstrategi. Det vises til denne for en fullstendig oversikt. Det er innkommet uttalelser fra kommuner og fylkeskommuner, helseforetak, fagforbund, brukerutvalg og brukerorganisasjoner, tillitsvalgte, høgskole, flere sammenslutninger og interesseorganisasjoner, samt enkeltpersoner. Det er stor variasjon i innholdet i uttalelsene, fra overordnede og prinsipielle synspunkter, til mer detaljerte kommentarer og forslag til endringer. I senere styresak vil de enkelte synspunkter bli kommentert og vurdert. Nedenfor sammenfattes synspunkter som fremkommer. Disse er gruppert under noen sentrale hovedtema. Sammendraget er ikke uttømmende, og det vises til de enkelte høringsuttalelsene for detaljer. Generelt Det er bred støtte til Helse Nords arbeid med å utvikle lokalsykehustilbudene i henhold til de mål som settes. Flere instanser påpeker at rapporten tar opp de viktigste utfordringer helsetjenesten står overfor i årene fremover, men at den er overordnet, generell og omfattende, og bør utvikles videre. Dette gjelder blant annet i forhold til demografi og andre viktige utviklingstrekk i de ulike regioner i nord og i landsdelen samlet. Det anbefales sterkere prioritering innenfor en samlet strategi, med ytterligere konkretisering av tiltak og virkemidler, samt analyser av faglige og økonomiske konsekvenser. Dette vil gjøre strategien mer handlingsrettet. Samhandling Flere viser til samhandlingsreformen og at strategien må konkretiseres og operasjonaliseres slik at det synliggjører hvordan Helse Nord skal bidra til å styrke helsetjenestene i kommunene slik samhandlingsreformen legger opp til. Dette gjelder både i forhold til distriktsmedisinske sentra (DMS), den akuttmedisinske kjeden og utvikling av pasientforløp. Sterkere desentralisering av spesialisthelsetjenester må vurderes, særlig i tett befolkede områder. I uttalelsene nevnes Alta og Sør-Helgeland spesielt. Samarbeidet med fastlegene må forsterkes og systematiseres på klinisk nivå. Noen av momentene som tas opp er: Klargjøring av Helse Nords rolle i utvikling av DMS og sykestuefunksjoner, og funksjonsfordeling mellom sykehus og DMS. Alta kommune ser behov for økning i antall intermediære senger og legespesialister i Alta. Kommunene på Sør-Helgeland har som mål å etablere DMS på Sør-Helgeland. Kompetanseoverføring, råd og veiledning som følge av endringer i ansvar og oppgaver

Side 4 av 252 Sterkere samhandling omkring priorterte pasientgrupper. Dette må ses i sammenheng med behov for kapasitet og kompetanse i indremedisinske fagområder Samordning av IKT-løsninger med kommunene, og støtte til oppbygging av infrastruktur, opplæring og bruk av IKT i samhandling. De som uttaler seg støtter også etablering av teleradiologiske vaktordninger. Utplassering av røntgenutstyr i kommuner/dms/sykestuer er viktig i desentralisering av tjenester. Samarbeid om forskning, opplæring, utdanning og rekruttering Gjensidige hospiteringsordninger Akuttfunksjoner De fleste høringsinstanser påpeker at kirurgisk vaktberedskap må inngå i de samlede akuttfunksjoner ved alle dagens lokalsykehus. Dette begrunnes bl.a. i behov og nærhet og lik tilgjengelighet til gode akuttilbud. Andre viktige argumenter er at en styrt sentralisering vil kunne svekke bredden i tilbudene, breddekompetanse og virke destabiliserende på fagmiljø og svekke rekrutteringen. Det påpekes også at endring, slik mindretallet foreslår, vil medføre behov for å styrke ambulansetjenestene (luftambulanse spesielt). Det angis videre at en slik styrking og økt transport ikke vil kompensere for ulempene ved bortfall av lokal beredskap. Det er også påpekt behovet for å utvikle gjennomgående faglige standardkrav som tydeliggjør nødvendigheten av bemanning og kompetanse, samlet og for enkelte faggrupper spesielt. Alta kommune mener antall sykehus med akuttkirurgi bør vurderes, men under forutsetning av tilfredsstillende luftambulansetjeneste. Helgelandssykehuset viser til endringene i Mosjøen, og mener modellen kan ha overføringsverdi gitt de krav og forutsetninger som er beskrevet i høringsrapporten. Brukermedvirkning Høringsuttalelsene vektlegger behovet for å styrke brukermedvirkningen på flere områder, og det fremmes flere konkrete forslag til dette. Det nevnes spesielt viktigheten av brukerundersøkelser, og medvirkning i utvikling av behandlingsforløp. Noen fagområder Flere understreker behovet for å styrke fagområdet indremedisin for å møte økte behov i fremtiden, bl.a. styrke tverrfaglig kompetanse i geriatri ved etablering av geriatriteam ved alle lokalsykehus. Tilbudene må ses i nært sammenheng med de kommunale tjenester, spesielt DMS og sykestuefunksjoner. Innen ortopedi påpeker høringsinstanser at selv med en funksjonsfordeling med sentralisering av avansert ortopedi og traumebehandling, må det kunne utføres enklere ortopedi lokalt. Dette ved at en utnytter kapasitet ut fra lokal kompetanse tilgjengelig på dagtid og/eller gjennom ambulant virksomhet fra større fagmiljøer. Kirurgisk avdeling UNN, Harstad viser til at Helse Nords vedtak om sentralisering av ortopedi var gjort før oppløsning av Hålogalandssykehuset HF, og at det fortsatt må være minst ett sykehus i Sør-Troms/Nordre-Nordland med døgnberedskap i ortopedi. Innenfor kreft tas spesielt opp nødvendigheten av å styrke lindrende behandling lokalt i nært samarbeid med kommunene. Behovet for å styrke rehabilitering og habilitering støttes i høringsuttalelsene, og at det må avklares hvilke tjenester som skal tilligge helseforetakene avgrenset mot kommunale tilbud.

Side 5 av 252 Behovet for å styrke tjenestene innen rus og psykiatri mht kapasitet, organisering og faglig innhold påpekes av flere. Dette gjelder også etablering av vaktordninger og lettere tilgjengelighet for konsultativ bistand overfor primærhelsetjenesten. Innen rus nevnes spesielt kapasitet, men på begge områder må det prioriteres kompetanseutvikling. Tjenestene bør bygge videre på DPS strukturen, men med en tydeliggjøring av innhold og oppgavedeling mellom DPS-ene og sykehusfunksjoner. Det påpekes også behovet for en sterkere samordning mellom rus, psykiatri og somatisk spesialisthelsetjeneste, og med de kommunale tjenestene. Kliniske ernæringsfysiologer understreker viktigheten av at ernæring inngår sterkere integrert i all behandling, og at kosthold og ernæring må stå sentralt i opplæring av pasienter og pårørende (forebygging). Det nevnes bl.a. diabetes, hjerte-kar, mage-tarm, overvekt/fedme, underernæring, og matvareallergi. Det tas opp at hudfaget bør vektlegges sterkere i strategien, og at en bør styrke samarbeidet med private legespesialister innenfor dette og andre spesialiteter. Tilbudet til den samiske befolkning Høringsuttalelser fremhever at strategien må konkretisere tiltak som sikrer den samiske befolkningen likeverdige tilbud. Spesielt nevnes samisk språk og kulturforståelse, og tolketjenester. Brukermedvirkning Økt brukermedvirkning er viktig, men det etterlyses en konkretisering av tiltak og virkemidler. I høringsuttalelsene fremkommer mange forslag til dette. Brukerorganisasjonene påpeker viktigheten av å styrke tilbudene i LMS (Lærings- og mestringssentre). Læring og mestring Lærings- og mestringssentrene (LMS) sin rolle i opplæring av pasienter og pårørende poengteres i flere av høringsuttalelsene. Det vises til behov for å videreutvikle disse i forhold til kapasitet i de ulike helseforetak og overfor de store pasientgrupper. Opplæring, råd og veiledning innenfor sykdommer som astma, allergi, diabetes, KOLS, samt rus og psykiatri er noen av de områder som nevnes spesielt. Utbygging av likemannsordningen slik at flere kan benytte tilbud er viktig for brukerne. Forebyggende helsearbeid Noen av uttalelsene mener forebyggende helsearbeid må ha en mer fremtredende plass i lokalsykehusstrategien. Samarbeidsavtalen mellom Helse Nord og fylkeskommunene bør tas inn og følges opp i lokalsykehusstrategien. Informasjon og kommunikasjon Høringsuttalelser viser til at funksjons- og oppgavedelingen internt i helseforetak og mellom helseforetak ikke er godt nok kjent utad, og at det er behov for presis informasjon om status og når endringer planlegges. Dette er viktig for fastlegger og andre for å tilpasse egen virksomhet, og for informasjon til pasienter og pårørende. Endringer tas opp i de etablerte samarbeidsfora mellom helseforetak og kommuner, og informeres om i forkant til fastleger og andre som direkte berøres av endringene.

Side 6 av 252 Forskning, opplæring, utdanning og rekruttering Behovet for å styrke rekruttering og kompetanseutvikling tas opp i de fleste høringsuttalelsene. Det påpekes at strategien bør ytterligere konkretisere virkemidler. Lokalsykehusenes rolle som utviklings- og læringsarena fremheves. Det må legges til rette for å øke det faglige utviklingsarbeid. Et samarbeid med kommunene på disse områder vil kunne gi større utviklingsmuligheter. Eksempler på dette er desentraliserte utdanningsløp i samarbeid med universitet og høgskoler, lærlinge- og praksisplasser samt gjensidige hospiteringsordninger. Flere av høringsinstansene understreker at breddekompetanse er den viktigste forutsetning for gode lokalsykehus. Kvalitet Når det gjelder kvalitet trekkes nærhet og trygghet frem som viktig dimensjoner. Dette gjelder akutt- og fødetilbud, men også at desentraliserte tilbud reduserer reisetid for eldre og funksjonshemmede. Brukermedvirkning fremheves også i kvalitetsutviklingsarbeidet. Noen påpeker også viktigheten av å definere standarder både mht hvilke personellgrupper som skal inngå i de ulike funksjoner og de faglige krav til tjenesten. Opplæring og kompetanseutvikling anbefales prioritert.

Side 7 av 252

Side 8 av 252

Side 9 av 252

Side 10 av 252

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Nordland Side 11 av 252 Helse Nord RHF Sjøgt. 10 8006 Bodø Høringsuttalelse fra FFO Nordland: Forslag til Lokalsykehusstrategi 2010 2020 -Tillit, tilgjengelighet og omsorg 1. FFO Nordland mener at den foreslåtte lokalsykehusstrategien gir et godt grunnlag for å sikre befolkningen de lokalsykehustjenester den har krav på. 2. FFO Nordland slutter seg til flertallet i prosjektgruppen m.h.t. at lokalsykehusene skal ha full akuttberedskap med døgnkontinuerlig vakt i indremedisin, anestesi, generell kirurgi og føde. Dette er nødvendig for å oppfylle befolkningens behov for tilgjengelighet og trygghet, og nødvendig for å beholde og rekruttere spesialister. 3. FFO Nordland er svært fornøyd med satsingen på Lærings og mestringssentrene. 4. FFO Nordland savner fokus på kronikere. Vi slutter oss til vedlagte høringsuttalelser fra Astma og Allergiforbundet og Nordland fylkeslag av Norsk Psoriasisforbund. 5. FFO Nordland krever at det satses mer på rehabilitering på alle nivå i spesialisthelsetjenesten, selvfølgelig også i lokalsykehusene, som med sin nærhet til pasientene kan gi et effektivt og kostnadsbesparende tilbud. Med vennlig hilsen FFO Nordland John Almendingen/s/ Fylkesleder Marit R Madsen Fylkessekretær Vedlegg: Fra Norges Astma og Allergiforbund Nordland, Psoriasisfobundet Nordland FFO Vestvågøy og Omegn Post-/besøksadresse: Vågønes, 8076 Bodø - E-post: ffonord@start.no Telefonnr 958 47680 Bankkonto 4580 10 14 651 Org.nr 971 389 575 mva.

Side 12 av 252 Sortland, 15.mars 2010 FFO Vesterålen v/oluf Hermann Jensen Sandstrandveien 8 8400 Sortland Mobil: 41219211 Helse Nord RHF 8038 Bodø FORSLAG TIL LOKALSYKEHUSSTRATEGI - HØRINGSUTTALELSE. Rammer for økonomi og personell Det som vi ser er at familievold og skillsmisse øker i samfunnet. Mange barn og voksne som opplever dette vil få traumer resten av livet, hvis det ikke blir satt inn høyt kvalifisert personell i behandlingen av disse på et tidlig tidspunkt. Faglig kvalitet, trygghet og nærhet. Lokalsykehusene må ikke være sentralstyrt verken faglig eller økonomisk, men ha det hele ansvaret for faglig kvalitet, kompetanse, trygghet og nærhet. Selvfølgelig skal Bodø sykehus bygges ut for å ta vanskelige og store opperasjoner og behandlinger som krever spesielt utstyr og personell- for planlagte operasjoner. Et godt samarbeid om forsøk og faglig opplysning er en selvfølgelighet. Samhandling av førstelinjetjenesten. Lokalsykehusene sammen med NAV bør rettlede og hjelpe alle kommuner med og få til et helhetlig tilbud i rehabilitering og opplæring av personell og pasienter. En bør også legge forsøk og prøving av mange ulike behandlingsformer ute i kommunenes førstelinjetjeneste (barnevern, banehage, skole, privat hjemme, hjemmetjenesten, rus, psykiatri med mer). En bør også ta for seg funksjonærer og politikere i kommunen slik at de kan få mer forståelse for nødvendigheten av det en driver med. Beredskap. Det bør opprettholdes/opprettes akutt kirurgisk beredskap ved alle lokalsykehusene. Det er klart at dette vil bety en kolossal betryggelse for alle innbyggerne i kommunene. Man skal ikke behøve å gå rundt å være redd for ikke å få akutt adekvat behandling ved en plutselig skade/sykdom. Det er viktig at der finns nok kvalifisert personell på sykehusene/ambulanse/legekontor/akuttmottak til en hver tid. Der er også en treghet i systemet som gjør at ting tar tid. Om det skyldes sentralisering og eller mangel på personell må fagfolk uttale seg om. Et eksempel hentet fra virkeligheten: En pasient blir innkalt fra Sortland til Harstad sykehus for å møte en spesialist fra Tromsø Sykehus og blir forhørt rundt sykdommen. Pasienten blir henvist til Tromsø for videre behandling. Etter flere måneders venting blir pasienten endelig innkalt til Tromsø sykehus. Der får pasienten møte den samme spesialisten som den møtte i Harstad, og blir stilt de samme spørsmålene som i Harstad. Hvor er logikken i dette?? Treghet i systemet??!

Side 13 av 252 Undervisning/forskning. Som en del av lokalsykehusenes utdanningsinstitusjon/forskning, kan en tanke for et dynamisk fagmiljø og samtidig sikre fremtidig rekruttering av helsepersonell bunne ut i kommunenes manglende og tidlig nok handtering av problemer som er i barnehager, skoler, rus, rehabilitering, psykiatri og helsevesen. Dette er et fagfelt som lokalsykehusene bør prioritere. Rus og psykisk helse Ulike rehabiliteringstilbud bør finnes som en mulighet innom alle kommuner. På den måten kan en pasient ha mulighet for å få behandling samtidig som han er i arbeid der det er mulig. For eksempel bassengbehandling med faglig personell en gang om dagen/uken. Viktig er også nærhet til øvrig familie under behandling av de forskjellige sykdommer/problematikk pasienten kan ha. Jo tidligere en person med sykdom/problematikk får hjelp, jo kortere tid vil den normalt være i systemet. Påfølgende oppfølging er helt nødvendig for at individet ikke faller tilbake i det gamle mønsteret, men få hjelp til å forbedre hverdagen gjennom kvalitetssysselsetting med for eksempel NAVs skjulte juvel (såkalt lønnstilskudd ved siden av gradert arbeid). Helse Nord bør vurdere å legge et stort forskningsprosjekt på de forskjellige områder hvor man i dag ser svakheter som nevnt tidligere. Kanskje må Helsedepartementet tilføre mer økonomi til dette. Effekten av et slikt utvidet forskningsprosjekt kan deretter brukes av hele helsenorge. Brukermedvirkning handler om å ta det som her har blitt skrevet på alvor, og gjøre noe med det. Med vennlig hilsen FFO Vesterålen Oluf Hermann Jensen leder

http://rhfephorte.unn.no/ephorteweb/shared/aspx/getdoc.aspx?ve_dokid_db=73... Page 1 of 1 19.03.2010 Side 14 av 252 Vi i Finnmark lokallag for Norges Myalgisk Encefalopati Forening (M.E.) ønsker å gi en uttalelse for lokalsykehusstrategi. Helse-Nord skal i nær fremtid bygge nye sukehus for befolkningen i Finnmark. Det er positivt at det tas grep for å forbedre det totale helsetilbud for befolkningen i vårt nordligste fylke. Forut for en slik investering forventer vi at det foretas en grundig utredning og høring i befolkningen slik at man oppnår mest mulig helse på følgende 9 hovedområder i forslaget som er nevnt i høringen. Samt best mulig kvalitet for hver helsekrone. Det er viktig at tjenestene i størst mulig grad tar hensyn til hvor pasientene befinner seg, mer enn å samle flest mulig på en plass. Det brukes idag ufattelige ressurser på sykehustransport (1,2 milliarder) - Altaposten 13.02.2010). Disse pengene kunne i større grad blitt brukt på helsetjenestenes kvalitet og volum. I forbindelse med helsereformen burde det være en selvsagt sak at delen som omfatter Loppa, Kautokeino og Alta, også kommer med og får del av den forestående investering. Vi ønsker derfor at saken får en bredere utredning når lokalsykehusstrategien utarbeides. Med vennlig hilsen Eldrid Oline Aas Nestleder

Side 15 av 252 Helse Nord RHF 8038 Bodø Oslo, 3. mars 2010 Kreft foreningen Vår ref. 10/00002-9 Deres ref.: 200800742-49 Saksbehandler: Frank Herman Hernes Helse Nord RHF - Forslag til lokalsykehusstrategi 2010-2020 Kjernen i Kreftforeningenes høringsuttalelse nedenfor er at antall som får kreft vil øke i tiden fremover, samtidig som moderne kreftbehandling forutsetter koordinering av ulike spesialiteter slik at det er viktig å ta et spesielt hensyn til kreftområde. Kreftforeningen ønsker å delta i høringen rundt forslag til lokalsykehusstrategi i Helse Nord da kreftbehandling er et av de områder som vil ha størst økning i behov og etterspørsel i årene framover. Kreftforeningen er en landsdekkende, frivillig organisasjon. Foreningens hovedmål er at flere skal unngå å få kreft, at flere skal overleve sin sykdom og at kreftrammede og deres pårørende skal oppleve best mulig livskvalitet. I høringsinvitasjonen bes det om tilbakemelding på rapporten i sin helhet og på til sammen ni underpunkter. Kreftforeningen vil spesielt fokusere på de områder som berører kreftbehandling og kreftomsorg og vil derfor ikke svare på punkt 5-8. 1 Strategiens fokus/profil: Kreftområdets betydning for lokalsykehusfunksjon Kreft er en vanlig lidelse (26 000 nye tilfeller hvert år), og den forventede økning i antall krefttilfeller medfører behov for at kreft og kreftbehandling prioriteres. Kreft har ofte et svært sammensatt sykdomsbilde (ofte flere symptomer og årsaker som gir ulike funksjonsmessige konsekvenser for hver enkelt kreftpasient). Nærhet og breddekompetanse i form av samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og annen helse- og omsorgstjeneste er derfor viktig. Tverrfaglig team og muligheter til å trekke på en flerfaglighet og flerprofesjonalitet som er samkjørt med utgangspunkt i pasienten, er avgjørende for at kreftpasienter skal få en adekvat og best mulig behandling og rehabilitering. Samtidig gir geografi og befolkningsmønster i Nord- Norge spesielle utfordringer i forhold til opprettholdelse av nødvendig fagkompetanse og lokale behandlingstilbud. I rapporten sies det at Helse Nords strategi knyttet til kreftkirurgi og lokalsykehus må utvikles med fokus på kompetanse, kvalitet og volum. Dette slutter Kreftforeningens seg i all hovedsak til. Det påpekes i rapporten at lokalsykehus i årene framover generelt vil stå overfor store utfordringer som skyldes økning i livsstilssykdommer, kroniske lidelser og en sterk økning av antall eldre i befolkningen. Når vi vet at kreft er en sykdom som i særlig grad rammer eldre, vil vi understreke betydningen av at Helse Nord rekrutterer og bygger opp mer kompetanse på områdene geriatri og onkologi. Kreftforeningen mener at rapporten har for lite fokus på rehabilitering til kreftpasienter. Det pågår flere rehabiliteringsprosjekter i Helse Nord drevet av private rehabiliteringsinstitusjoner på basis av prosjektmidler fra direktoratet, men få etablerte offentlige tilbud. Kreftforeningen understreker at dette er et område hvor det er behov for mer kompetanse og forskning. Rehabilitering bør starte opp så tidlig som mulig i et kreftbehandlingsløp. På tiltakssiden skal rehabiliteringstilbud styrkes. Her ønsker vi at kreftpasienter nevnes spesielt som egen gruppe. Hovedkontor: TulUns gate 2, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Fakturaadresse: Kreftforeningen clo Fakturamottak, Postboks 4350 Vika, 8608 Mo i Rana Telefon: 07877 Faks: 22 86 66 10 E-posti servicetorget(a)kreftforeningen.no Foretaksnr. NO 951812528 MVA Bankgiro 7032 05 11168

Side 16 av 252

Side 17 av 252

Side 18 av 252 Forslag til lokalsykehusstrategien Hørings uttalelse om psykisk helsevern Mental Helse for Hammerfest og Kvalsund v/ Annbjørg L. Milch Mye flott arbeid er gjort under opptrappingen av psykisk helsevern, og psykisk helse er blitt mer naturlig å snakke om. Men vi i Mental Helse er bekymret, da 10 års øremerking av midler til psykisk helsearbeid i kommunene er opphørt. Det er fortsatt mye upløyd mark, og det vet vi. Prioritering i kommunene: Hvordan og hvem kan se hvilke formål som nå prioriteres i kommunene? Vi i Mental Helse har hittil vært vaktbikkje og gitt signaler, samtidig som vi har vært med på å planlegge psykiatriplanen. Dette er vi redd forsvinner sammen med nedskjæringen. Med andre ord så får vi kanskje ikke vite noe om hvilke nedskjæringer som blir gjort, og hvorfor. Selv ikke om vi sitter i brukerutvalget. Mål og tiltak: Vi er usikre på hvordan Mål og tiltak kan styrkes etter nedskjæringen her i Finnmark. Vi vet at store nedskjæringer må ramme noen. Blir sykestuene godt nok kvalitetssikret slik at folk i utkantstrøk kan føle at det er trygt å bo der? Vi vet at det trengs tilbud ut i kommunene. Vil det finnes midler til å styrke kompetansen til dette? spør vi oss. Vi vet at det er mange med psykiske sykdommer som bor i utkantstrøk. Også disse trenger hjelp, og må ofte reise lange veier for å få den hjelpen de trenger. Mange av disse tør i mange tilfeller ikke å reise alene, og blir fanget i sin sykdom til det ender med en akutt innleggelse. Da blir det med fly til Tromsø, og innleggelse på UNN blir neste stopp. Ofte blir dette en dramatisk opplevelse for pasienten som blir skremt og føler seg kriminell, og da spesielt om det er uniformert politi som følger med. Dette ser en etter at ambulansepersonell nekter å fly pasienten uten politifølge. Hvis så må til, bør politiet være i sivil. Men det er bedre å ha med utdannet personell. Det hender også at politiet reiser hjem igjen med fly og pasient, forteller de. Da må en spørre om ikke dette blir for dyrt for Helse Finnmark. Derfor må en kanskje tenke mer forebygging og tilbud ute i kommunene. Når det gjelder ambulant behandling fra DPSene, håper vi at det er nok fagfolk til dette, da vi har forstått at det mangler fagfolk på Dpsene generelt. Dette er store bekymringene vi har fått fra de ansatte. Målsetting: Tilbudene i distriktene må bli bedre slik at folk i utkantstrøk kan føle at det er trygt å bo der.

Side 19 av 252 Tilbakemeldinger fra brukere: Hva med bedre samarbeid mellom fastlege, psykiater og terapeut. Dette er og et problem vi får høre fra brukere. Det blir gitt forskjellige medikamenter av fastlege og psykiatere, noe som forvirrer brukeren. Hvordan kan en forbedre dette samarbeidet? Det er den samme pasienten de skal hjelpe. Disse bekymringene fanges opp i Mental Helse. Barn og unge: Når det gjelder barn og unge vet vi at det er alt for lang ventetid før de får hjelp. Vi kjenner også til at barn som burde hatt hjelp allerede i 1. klasse ikke får noe tilbud før de kommeropp i 4. klasse. At dette går utover familien er ikke vanskelig å forstå. Hva med barn av syke, blir de ivaretatt? Disse har en vanskelig hverdag, når de i mange tilfeller også må ta vare på den syke i hjemmesituasjoner. Ofte har de ikke fritid, og kan derfor ikke delta i aktiviteter sammen med venner. Hvilke ressurser blir satt inn for disse? Pårørende: Hva med pårørende, blir de ivaretatt når det stormer som verst? Vi vet at det kan være tunge tider når en av sine nærmeste får en alvorlig diagnose. Og det er ikke alltid så greit å vite hvordan en skal forholde seg. Hvilke rettigheter de har? osv. Men at godt samarbeid med pårørende er viktig i alt klinisk arbeid rettet mot mennesker med psykisk sykdom. At de også er en stor ressurs som det er svært viktig å samarbeide med. Ser lite av pårørende nevnt i sykehus strategien. De skal vel ikke være fraværende, tenker vi. Som opplysning kan det anbefales en innholdsrik bok om og til pårørende. Den heter Pårørende en ressurs veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjeneste. Utgitt av Helsedirektoratet Rus: Når det gjelder rus er vi svært bekymret. Hvorfor brukes det ikke større familiekoblinger i behandlingen av rusmisbrukere? Når vi hører om den gode effekten Minnesota modellen gir, kan kanskje staten også gi støtte til denne modellen. Erfaringene derfra bør en virkelig ta med, når en vet at det nytter. Men ventetiden for hjelp må gå betraktelig ned for denne gruppa, da vi vet at det kan ta flere måneder før en kan få hjelp. Ofte må den som trenger hjelp ut av fylket for å få behandling.

Side 20 av 252 Når en vet at rus debuteres i svært ung alder må det satses tidlig på forebygging. Ofte gjelder dette ungdom med diagnoser som bruker stoff som medisinering. Hvordan kan en forebygge? Ungdom som selv har kjent dette på kroppen kan være en god opplysningskilde. De har erfaring og kan formidle med foredrag og lignende tiltak. Det har også noe å si at ungdom snakker til ungdom. Ellers går vel dette under vanlig undervisning innenfor psykisk helse på videregående skole. Som forebygging bør det kanskje satses allerede i ungdomsskolen. Kriseteam: En annen sak vi opplever er at kriseteam ikke er en selvfølge når tragedier skjer. Kunne det være en ide at dette ble pålagt kommunene. Kanskje kunne en gjennom denne høringen løfte det oppover i systemet. Tilbakemeldingene våre er triste, når en vet hvor hardt dette kan slå ned. Mvh Annbjørg L. Milch (sign)

Side 21 av 252

Side 22 av 252

Side 23 av 252

Side 24 av 252

Side 25 av 252

Side 26 av 252 HØRINGSUTTALELSE VEDR. HELSE NORD`S LOKALSYKEHUSSTRATEGI. HØRINGSINSTANS: NORGES HANDIKAPFORBUND NORD-NORGE (NHF-NN) Forslaget til lokalsykehusstrategi 2010-2020 er utarbeidet av en prosjektgruppe nedsatt av Helse Nord, med høringsfrist til 1. mars 2010. I innledningen til rapporten skriver prosjektgruppen at "utviklingen fremover tilsier ytterligere differensiering av tilbudene i helseforetakene. Det sies intet om hvor man henter dette fra. Er det kommet fra forskerhold eller er det en påstand i forhold til en fremtidig ønsket situasjon? Norges Handikapforbund mener at man skal ha et sikkert og kvalitetsmessig like godt helsetilbud uansett hvor man bor i landet, og er skeptisk til nåværende overdrevne politikk med differensiering og sentralisering innenfor sykehussektoren. At sjeldne diagnoser og spesiell tung behandling sentraliseres for å opprettholde kvalitet finner vi naturlig, men man må allikevel passe på at lokalsykehusene holder en forsvarlig standard for befolkningen som sokner til lokalsykehusene. NHF-NN legger merke til at det brukes store ressurser og midler på omorganisering av spesialisthelsetjenesten gjennom sammenslåing av sykehus og avdelinger innenfor helseforetak, og i forsøk på å omdefinere lokalsykehusenes innhold gjennom såkalt funksjonsfordeling. Disse omorganiseringer skjer "stykkevis og delt", uten nødvendige konsekvensanalyser. NHF-NN har liten tro på at det er administrative grep alene som vil løse utfordringen med lange helsekøer, løsningen vil vel heller være å kanalisere penger fra administrasjon og over på direkte pasientbehandling. Habilitering og rehabilitering Disse pasientene får ikke et optimalt helsetilbud hele året pga. ordningen med ferieavvikling. Gruppen bør derfor finne en strategi som kan sikre tilbudet på helårsbasis. Kronikere er ikke nevnt i strategiplanen. NHF-NN har mange kronikergrupper med ulike diagnoser, og opplever at både oppfølgingsopphold og rehabiliteringsopphold er svært mangelfulle i hele regionen. Noen av diagnosene er generelt lite kjente blant fastleger og øvrig helsepersonell. Vi ser det derfor som påkrevet at Spesialisthelsetjenesten styrker tilbudet i vesentlig grad. I 2004 ble det utarbeidet Handlingsplan for habilitering og rehabilitering. I 2007 ble habiliteringsplaner for barn og voksne revidert, mens Handlingsplan for rehabilitering fortsatt står urevidert. Når denne, forhåpentligvis snarlig, skal revideres, forventer NHF NN at vi får inn flere brukerrepresentanter slik at et bredt spekter av diagnoser og behov kan komme fram og gis et tilbud. I Samhandlingsreformen som skal behandles i Stortinget i vår, legges det opp til at kommunene skal overta et betydelig ansvar for rehabilitering. Med de kommunestrukturene (små kommuner, lange avstander, kronglete geografi) som vi har, kan dette bli svært vanskelig å få til, både

Side 27 av 252 økonomisk og faglig. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for helsefaglig kompetanseoppbygging og utdanning for ulike faggrupper i både sykehusene og kommunene, og bør derfor sikre kvaliteten på rehabiliteringstilbudene i spesialisthelsetjenesten, både ved UNN, Nordlandssykehuset og i lokalsykehusene. Rehabilitering ser nå ut til å ha blitt en salderingspost, underbygd av fagpersoners utsagn om at pasienter ikke trenger opphold i rehab.institusjon. "Folk kan trene hjemme!" Uttalelser som i beste fall skyldes uvitenhet, men som like fullt rammer kronisk syke i særlig grad. Akuttfunksjon/Vaktberedskap: Utvalget bak rapporten er enige om at alle sykehus må ha indremedisinsk vaktberedskap. Men når det kommer til kirurgisk akuttberedskap er gruppen delt. Den kirurgiske vaktberedskapen vil ha konsekvenser for blant annet fødetilbudet. Lokalsykehusenes rolle som utdanningsinstitusjoner vurderes som viktig for å opprettholde et dynamisk fagmiljø og sikre framtidig rekruttering av helsepersonell. Her er en god og forsvarlig kirurgisk akuttberedskap en viktig faktor. Det er befolkningens behov som må veie tyngst. For at spesialisttjenesten skal dekke befolkningens behov, må den være desentralisert, og ha en grunnstamme av funksjoner: akuttbehandling og planlagt dagaktivitet innenfor indremedisin, hvor kirurgi, psykiatri og gynekologi/fødsel/barsel er viktigst. Små og fragmenterte enheter vil ikke kunne dekke befolkningens behov. Små enheter vil kunne vanskeliggjøre adekvat spesialistutdanning og være uinteressante arbeidsplasser for spesialistene pga manglende fagmiljø. Lokalsykehusene og primærhelsetjenesten er gjensidig avhengige av hverandre. Legges lokalsykehusene ned, får primærhelsetjenesten i distriktene økte utfordringer. Tryggheten ved å ha et sykehus i nærheten kan etter NHF-NN`s syn vanskelig overvurderes. I tillegg vil større avstand til sykehuset gi et atskillig større vaktpress i distriktene som igjen vil bety en svekket beredskap, og man kan oppleve at flere pasienter må ledsages av lege til sykehus. I kommuner med stor industrivirksomhet er en såkalt utvidet akuttberedskap nødvendig. Ved en større ulykke i et smelteverk eller annen form for kraftkrevende industri, vil tidsfaktoren være avgjørende for utfallet. Dette vil også gjelde fiskeri-, olje og gassnæringene i vår landsdel. Selv en godt utbygd fly-/ambulanseordning, vil ikke være tilfredstillende nok for et trygt og forsvarlig akutt-tilbud. Støtte til legeforeningen: Det ønskes ikke å sentralisere akuttfunksjonene ved enkelte av lokalsykehusene i Helse Nord. Dette vil etter NHF-NN synspunkt bryte med intensjonen i rapporten, om desentraliserte tilbud i tråd med LEON-prinsippet (Laveste effektive omsorgsnivå). NHF-NN slutter opp om Legeforeningens definisjon av et fullverdig lokalsykehus, og de faglige vurderingene av hva et fullverdig lokalsykehus med akuttfunksjoner må inneholde av et minimum for å tilfredsstille kvaliteten på tjenestene. NHF-NN er derfor helt enig i:

Side 28 av 252 Sykehus med akuttfunksjoner må som et minimum ha et vaktteam bestående av spesialist i indremedisin, generell kirurgi, ortopedi og anestesi samt tilgang til klinisk-kjemiske laboratorietjenester og radiologisk service 24 timer i døgnet. Sykehus som tar imot gravide/fødende og kvinner med akutte gynekologiske problemer, må i tillegg ha gynekolog i tilstedevakt. Brukermedvirkning: Den tilbakemelingen NHF-NN sitter igjen med fra de oppnevnte brukerutvalgene i Helseforetakene er at de føler seg godt representert, men at medvirkningen er heller svak. Ett stort flertall av brukerutvalgene gir oss tilbakemelding om at de føler seg mange ganger som et alibi i forhold til brukerperspektivet. Reell medvirkning og meddinnflytelse er relativt lav, av enkelte beskrevet som null. Rapporten kan vel også synes å bære preg av lav brukermedvirkning (1 av 19 i arbeidsgruppen). Lizett Skottestad /s/ Regionkontorleder Norges Handikapforbund Nord Norge

Nordland fylkeslag av Norsk Psoriasisforbund Vågønes Postboks 396 8001 Bodø 12.03.10 Side 29 av 252 Til Nordland FFO SVAR PÅ FORSLAG TIL LOKALSYKEHUSSTRATEGI 2010 2020 Nordland Psoriasisforening er meget skuffet over det som står i planen angående behandling av hudsykdommer. Vi mener det må arbeides aktivt for å få flere dermatologer til helseforetaket. Samtidig må arbeidet med å få opprettet lokale lysbehandligsenheter intensiveres. Ventetiden for konsultasjon hos hudlege er i dag mellom 4 og 6 måneder. Dette er, etter vårt syn, altfor lenge. Men det verste er at altfor mange pasienter har lang reiseavstand og tid for å kunne få lysbehandling. Med opprettelse av lokale lysbehandlingenheter kunne helsefortaket spare mye i reiseutgifter, samfunnet og arbeidsgivere ville spare mye på færre sykmeldingdager og pasienten ville bli spart for den belastningen det er å reise lange avstander for noen få minutters behandling. Vi vil også nevne at helse nord fikk bevilget 1 en ekstra million øremerket lysbehandling i 2009. Vi lurer på hva den er brukt til. Med hilsen Birger Angelsen Leder Nordland PSO Leder: Birger Angelsen Laliavn. 150 8615 SKONSENG Tlf. 75 52 24 15 (kontor) 75 16 38 20/99 26 16 04 (leder) E-mail: birger.angelsen@posten.no Bankkonto; 8902 62 82463 Org. Nr.: 971 528 656

Side 30 av 252

Side 31 av 252 BRUKERUTVALGET HELSE FINNMARK HF Alta, den 10.03.2010 v/arbeidsutvalget Helse Nord RHF 8038 BODØ FORSLAG TIL LOKALSYKEHUSSTRATEGI 2010 2010. Brukerutvalget i Helse Finnmark har mottatt rapport fra arbeidsgruppen vedr. forslag til lokalsykehusstrategi 2010 2020. Brukerutvalget i Helse Finnmark savner pasientreiser i dette dokumentet og Helse Nord bør absolutt ha en strategi på dette området. Vi vil gi følgende uttalelse på følgende: Punkt 9-10: Psykisk helsevern og rus Brukerutvalget v/arbeidsutvalget støtter forslaget fra Mental Helse for Hammerfest og Kvalsund. Punkt 11: Akuttfunksjoner somatikk Det bør være samme nødnummer som i dag og at de som betjener telefonen har medisinsk bakgrunn. Punkt 12: Indremedisin Det er positivt at dette er tatt med, men strategien må også ivareta den økende forekomsten av blant annet asthma, diabetes og kreft. Lokalsykehusene skal kunne gi tilbud til pasienter som allerede har diagnosene. Utredning og diagnotisering skjer i spesialisthelsetjenesten slik at korrekt diagnose stilles så tidlig i sykdomsforløpet. Helse Finnmark HF Besøksadresse: Telefon: 78 42 10 00* Avd: Saksbehandler: Sykehusveien 35 Sykehusveien 35 Telefaks sekretariat: 78 42 11 07 Avd tlf: 9613 Hammerfest 9613 Hammerfest Epost sekretariat: Avd faks: Dir tlf: adm@helse-finnmark.no Kontonr: Org nr: Internett: Avd e-post: Saksbehandler epost: 4910.11.87585 MVA 983 974 880 NO www.helse-finnmark.no

2 Side 32 av 252 Punkt 17: Laboratoriemedisin Lokalsykehusene må tilby f,eks spirometrimålinger for oppfølging av lungepasienter. Ved innleggelser må det kunne taes nødvendige prøver/ blodprøver og sikrer riktig diagnose og behandling. Medisinene til personer som er innlagt skal være gratis. Punkt 19: Svangerskapsomsorg of fødetilbud Punkt 22: Geriatri Det er viktig å styrke opplæring av jordmødre slik at de kan gi gravide opplæring i forebyggende tiltak i svangerskapet og barns første leveår. Ser det som positivt at det skal opprettes geriatriske team ved alle somatiske sykehus. Her må samhandling med kommunene stå sentralt. Punkt 23 Revmatologi. Ser at i tiltak skal det gjennomføres handlingsplanen for revmatologi med ansettelse av 2 spesialister på noen lokalsykehus ( Rana, Harstad og Kirkenes. Videre baseres det på ambulering til Hammerfest, Alta Lofoten, Brønnøysund og Indre Troms. Hva med en kartlegging av hvor mange pasienter f,eks fra Vardø, Vadsø og Tana som ofte trenger behandling hos revmatolog og evt ambulere til Vadsø? Det blir mindre belastning på disse pasientene med lang vei og i kke minst besparelse av reiseutgifter for Helseforetaket. Det samme vil gjelde f,eks Lebesby, Gamvik og Honningsvåg. Ved poliklinikkene bør godkjente likemenn ha mulighet for samtale med pasienter og dette gjelder særlig nydiagnoserte som har mange spørsmål i denne fasen. Punkt 27 Habilitering og rehabilitering Det er viktig at det gis behandlingstilbud for barn, voksne og pårørende. Habilitering omfatter opplæring og står sentralt i dette arbeidet.

3 Side 33 av 252 Punkt 28 Læring og mestring Dette er et viktig tilbud til alle typer pasienter som f,eks revmatikere, astma/allergi, kolls og diabetes for å nevne noen. Det er viktig at det er likemenn som også er instruktører sammen med fagpersonell da likemenn kan tilby hvordan det er å leve med sykdommen da fagpersonell ikke har denne erfaringen. Det bør også settes økt fokus på kosthold til alle typer pasienter. Læring og Mestringsenteret skal være i lokalsykehusene og bør ikke overføres til kommunene. Punkt 29 Øre-nese-halssykdommer, hudsykdommer og nevrologi Her må samarbeidet styrkes mellom kommunehelsetjenesten, private legespesialister og helseforetakene knyttet til henvisningsrutiner og utnyttelse av kapasitet. Her er muligheten for økt bruk av telemedisin, ambulering og IKT. Dette sparer pasientene med lange reiser og reiseutgifter. Videre så vil Brukerutvalget i helse Finnmark støtte høringsuttalelsen fra NAAF Region Nord. Med hilsen Brukerutvalget Helse Finnmark HF Werner Johansen Nina Danielsen Åge Driveklepp Leder Nestleder Medlem

Side 34 av 252

Side 35 av 252 HELSE NORD RHF 8038 BODØ BODØ 16.03.2010 HØRINGSSVAR TIL FORSLAG TIL LOKALSYKEHUSSTRATEGI 2010 2020. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF behandlet Lokalsykehusstrategien 2010 2020 på sine møter 8. februar og 15. mars 2010 og vil gi følgende høringssvar til forslag til strategien: RBU sa seg meget godt fornøyd med brukermedvirkningen i arbeidet med strategien og fant denne gjennomarbeidet og god. I rapporten mangler imidlertid omtale av brukertilgjengelighet på sykehusområder. RBU er kjent med at det som ligger i plan og bygningsloven, men brukerne har behov for å få sikret brukermedvirkningen både i forhold til all tilgjengelighet til anlegg og tjenester. Et eksempel kan være god nett-tilgang mens du venter / ligger inne på sykehus. Mange kan utnytte tiden både i privat- og jobbsammenheng. Gjennom høringsrunden ønsker Helse Nord RHF tilbakemeldinger på rapporten i sin helhet. Spesielt ønskes det tilbakemelding på følgende hovedområder: Strategiens fokus / profil RBU mener at strategien er et godt grunnlag for videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i region Nord. Rammer for økonomi og personell Det er ikke sagt noe om økonomien i forbindelse med Samhandlingsreformen i strategien. RBU er betenkt ved at samhandlingsreformen ikke er økonomisk og organisatorisk avklart. Vil kommunene bære den økonomiske risikoen? RBU ser at ikke alle utfordringer løses med mer penger. Utfordringen blir å sette sammen et godt tilbud i forhold til den økonomiske rammen. Faglig kvalitet, trygghet og nærhet RBU mener det er viktig med kvalitet, trygghet og nærhet samt god tilgjengelighet til helsetjenesten. Lokalsykehustilbudet må være forutsigbart. Det er viktig med rekruttering og stabilisering av fagpersonell. Blant annet ser vi at f. eks. hudfaget samt astma og allergi Postadresse: Besøksadr.: Telefon: Telefax: www.helse-nord.no Helse Nord RHF Sjøgata 10 75 51 29 00 75 51 29 01 Epost: postmottak@helse-nord.no 8038 BODØ Organisasjonsnummer: 883 658 752

(herunder også matallergi) er for lite omtalt i rapporten. RBU påpeker viktigheten av å få flere Side 36 av 252 dermatologer i regionen. Eldre pasienter skal ha samme rett som yngre til akuttbehandling og til spesialisthelsetjeneste. Beskrivelsen av de viktigste tiltakene i Helse Nords vedtatte handlingsplan for geriatri (2004) ser vi som nødvendige forutsetninger for en slik utvikling. Samhandling med førstelinjetjenesten Generelt sett og spesielt ved en økende alder hos pasientene og for de som har lang avstand til lokalsykehus vil det bli utfordringer i samhandlingen med kommunehelsetjenesten. RBU påpeker viktigheten av at strategien blir sett i sammenheng med Samhandlingsreformen og øvrige prosjekter som f. eks. prosjekt desentraliserte polikliniske kontroller. Beredskap RBU mener at døgnkontinuerlig akuttberedskap skal opprettholdes ved alle sykehusene i regionen. Undervisning / forskning Det må settes større fokus på målrettet kompetansebygging for å imøtekomme fremtidige utfordringer. Det må gis gode muligheter til å inkludere lokalsykehusene i Helse Nord i forbindelse med forskningsarbeid i regionen. Pasientopplæring må styrkes gjennom økt bruk av Lærings- og mestringssentrene Indremedisinske tilbud Samhandling mellom indremedisinske fagmiljø i lokalsykehusene og kommunehelsetjenesten må forsterkes. Strategien mangler fokus på den økende forekomsten av lungelidelser, diabetes og kreft. Lokalsykehusene skal kunne gi tilbud til pasienter som bl.a. har disse diagnosene. Rus og psykisk helse Pasienter innen rus og psykiatri har et dårligere tilbud enn pasienter innen somatisk medisin. RBU påpeker behovet for at rus, psykiatri og somatikk jobber tettere sammen. En styrking av DPSene, spesialisthelsetjenesten og samarbeid med kommunehelsetjenesten er nødvendig for å få ned ventetiden for disse pasientgruppene. Brukermedvirkning Brukernes forventning til medvirkning i utformingen av fremtidens lokalsykehus er at de får reell medvirkning ved utvikling av lokalsykehusene videre, være seg bygningsteknisk og innhold i tjenesten. På det individuelle plan ses det som selvfølgelig at pasienten skal ha medinnflytelse i forhold til egen behandling. I sykehusene kvalitetssikres medisinske sider, men kvalitetssikring av brukermedvirkning og evaluering av denne savnes. Det må avsettes ressurser til kvalitetssikring av brukerundersøkelser. 2

Side 37 av 252 Pasienten/brukeren ønsker satsing på pasientforløp og behandlingslinjer som skal føre til at de i fremtiden vil møte en spesialisthelsetjeneste der de blir sett - hørt føler seg ivaretatt og respektert på sine egne premisser. Det er et mål at brukerne som pådrivere for pasientforløp og behandlingslinjer er med og oppfyller intensjonene i dette dokumentet. RBU fant, som sagt innledningsvis, strategien gjennomarbeidet og god, men ser at det må jobbes videre med en strategi for å nå alle målene som er satt i rapporten. Likeså fremkommer ingen økonomiske konsekvenser av oppsatte mål. Disse tingene må ses i en sammenheng. Vennlig hilsen Sissel Brufors Jensen Leder av RBU, Helse Nord RHF 3

Side 38 av 252 Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ Vår ref: BWJ Deres ref: Reine, 24. mars 2010 Forslag til lokalsykehusstrategi 2010 2020 Helse Nord RHF har utarbeidet et forslag til Lokalsykehusstrategi 2010-2020, med undertittelen Tillit, tilgjengelighet og omsorg. Lokalsykehusstrategien foreslår mål og tiltak for å nå visjonen om trygge, tilgjengelige og omsorgsfulle gode spesialisthelsetjenester til befolkningen i Nord-Norge. De vil også sikre et godt tilbud med fokus på kvalitet og kostnadseffektivitet sett i et samfunnsmessig perspektiv, gjennom aktiv samhandling og brukermedvirkning. Deltas representantskapsmedlemmer og hovedstyremedlem i Nordland, Troms og Finnmark har sett på forslaget til Lokalsykehusstrategi 2010-2020 og ser at de i dokumentet presenteres flere delmål. Et av hovedmålene er å tilby et bredt, helhetlig og koordinert behandlingstilbud som sikrer nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Delta anser det som en grunnleggende faktor for mange lokalsamfunn at døgnkontinuerlig akuttberedskap opprettholdes ved alle sykehus. Dette innebærer at det er vaktberedskap innenfor generell indremedisin, anestesi, generell kirurgi og fødetilbud. Uten en slik trygghet/beredskap i nærmiljøet er Delta bekymret for lokalsamfunnenes fremtid. Et annet mål er å sikre nødvendig faglig kompetanse på lokalsykehuset gjennom rekruttering og stabiliseringstiltak for personell og gjennom dette tilby gode og utviklende arbeidsplasser. Rekruttering og stabilisering av personell fremstår som utfordringer i Nord-Norge. Som arbeidstakerorganisasjon ser også Delta framtidens utfordringer knyttet til dette. Delta mener at godt kvalifiserte og motiverte arbeidstakere er avgjørende for å sikre god kvalitet på tjenestene. For å være kvalifisert til et arbeidsliv i stadig endring er etter- og videreutdanning viktige verktøy. Forslaget til lokalsykehusstrategi viser til gode mål og intensjoner. Men i forholdet mellom enkelte av målene som er satt og tiltakene som skal iverksettes for å nå disse, er det ikke lett å få øye på de konkrete forslagene til hvordan en faktisk skal klare dette. Vi vet for eksempel at det i dag er vanskelig å skaffe nok lærlingplasser innenfor flere felt. Dette gjelder blant annet innenfor ambulanse- og helsefag, hvor Delta organiserer mange arbeidstakere. Helse Nord uttaler i forslaget til lokalsykehusstrategi et ønske om å være aktiv overfor ungdomsskoler og videregående skoler, og kunne tilby lærlingeordninger og jobbmuligheter for ungdom. En skal også fokusere på å rekruttere ungdom fra landsdelen inn i grunnutdanning av alle typer helsepersonell i regionen. Dokumentet sier imidlertid ingenting om hvordan en skal få til dette i praksis. Det er en kjensgjerning at det i dag ikke finnes tilstrekkelig kompetanse på personale som har kompetanse i samisk språk og kulturforståelse og Delta forventer at også dette er noe av det Helse Nord legger inn i sitt engasjement for rekruttering. Delta kjenner hverdagen i velferdsyrkene og vet hvilke krav som stilles. Vi er opptatte av arbeidstakernes livskvalitet og at kompetanse skal lønne seg. Helse Nord kan ikke løse de kjempemessige utfordringene de står ovenfor med bare flere kroner, men som de selv sier og som Delta mener må de også se på hvordan de faktisk løser oppgavene. Rett kompetanse rett behandling - på rett sted- til rett tid. Sett inn egen adresse Postnr poststed E-POST sett inn egen e-postadresse WEB www.delta.no TLF xxx xx xxx FAX xxx xx xxx En arbeidstakerorganisasjon i YS

Side 39 av 252 Side 2 (3) Vi ønsker trygge og gode arbeidsplasser. Det må derfor tilrettelegges for muligheten til livslang læring slik at den enkelte arbeidstaker kan henge med i arbeidslivet. På denne måten vil Helse Nord også sikre stabilitet i arbeidskraften i fremtiden og våre lokalsykehus vil fremstå som attraktive og konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Vi i Delta Region 1 vil følge med på hvordan Helse Nord skal organisere tiltakene i forhold til mål. Med vennlig hilsen Brita Windstad Johnsen DELTA/Hovedstyremedlem region 1

Side 40 av 252

Side 41 av 252 18. mars. 2010 HØRINGSUTTALELSE Vi viser til Helse Nord RHF`s forslag til lokalsykehusstrategi 2010-2020 med høringsfrist 18.mars.2010. -Helse Nord har som mål å tilby befolkningen i Nord-Norge et nært og godt helsetilbud som møter behovene skriver prosjektlederen i forordet til rapporten med forslag til lokalsykehusstrategi 2010-2020 for befolkningen i Helse Nord. - Tillit, tilgjengelighet og omsorg er stikkord, og intensjonen om nærhet til tilbudet for pasienten er et viktig og godt utgangspunkt når strategier for fremtidig helsetjenestetilbud skal legges. Det er befolkningens behov som må veie tyngst. For at andrelinjetjenesten skal dekke befolkningens behov, må den være desentralisert, men ikke mer enn at den har en grunnstamme av funksjoner med akuttfunksjon og planlagt dagaktivitet. For lokalsykehusfunksjonen er fagområdene indremedisin, kirurgi, anestesi, psykiatri og gynekologi/fødsel/barsel, samt tilgang på radiologiske- og laboratorietjenester viktigst. Etter Fagforbundets syn må dagens 3-nivådeling ligge fast. Samhandlingsarenaer må ta utgangspunkt i denne ansvars- og oppgavefordelingen. 1. linje som et medisinsk lavterskeltilbud av fastleger som utreder, behandler og følger opp alminnelige sykdommer, og hvor fastlegene samarbeider med og koordinerer den medisinske hjelpen med kommune- og spesialisthelsetjeneste og med NAV. Lokalsykehus i 2. linjetjeneste som yter generell kirurgi, indremedisinsk, psykiatrisk og rehabiliterende spesialisthelsetjeneste (og eventuelt andre fagområder), samt de privatpraktiserende spesialistene i sykehusets nedslagsfelt. Og et høyterskeltilbud i 3. linje med regionale og nasjonale medisinske funksjoner må ligge fast for å sikre stabile samarbeidsrelasjoner i helsetjenesten. Vi må først og fremst bli gode til å samhandle om pasienter på de nivå vi har. Innføres nye nivå, vil vi få flere arenaer som krever samarbeid, økende administrasjon, uklare ansvarsforhold og økte utgifter med marginal effekt på helsen. Det er all grunn til å frykte at å bygge ned lokalsykehusene vil ha ringvirkninger for hele helsetjenesten i lokalsamfunnet som man ikke hadde tenkt seg. Stikkord er rekruttering, stabilitet og kvalitet. Vi vil fraråde å sette i gang ytterligere prosesser med formål å bygge ned de tilbud som er bygd opp gjennom mange år, fordi skadevirkningene av slike strukturelle endringer kan bli atskillig større enn man hadde forutsett. Dagens klinikkorganisering Dagens sykehusstruktur slik vi kjenner den i Helse Nord RHF er etter Fagforbundets vurdering en forutsetning for et velfungerende helsetjenestetilbud av god kvalitet, som ivaretar både et nødvendig samfunnsøkonomi perspektiv og krav til en bærekraftig samfunnsutvikling. Vi vil her likevel påpeke noen svakheter. Endringer av sykehusstruktur ved å omorganisere til klinikkorganisering har store svakheter som