BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/grønn etat Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Grønn etat Fagnotat Saksnr.: 201111477-1 Emnekode: SARK-6632 Saksbeh: RUHE Kopi til: Dato: 29.08.2011 Årsrapport fra Barnas byrom 2010 Bergen kommune arbeider med strategier for barns uterom, enheten som er tillagt dette arbeidet er kalt Barnas byrom. I byrådet 29.04.2009 som sak 1116-09 ble følgende vedtak fattet: "1. Det etableres et kompetansemiljø i Bergen kommune for systematisk ivaretakelse av sikkerhet ved lekeplassutstyr utplassert i kommunens arealer. Kompetansemiljøet legges til Grønn etat. 2. Kompetansemiljøet består en basisbemanning på 2 årsverk samt ressurser til kjøp av kontroll- og sertifiseringskompetanse i markedet. 3. Kompetansemiljøet vil ha et budsjett på årsbasis på 2,25 mill. Budsjettet bygges opp ved en overføring av 1,5 mill fra byrådsavdeling for barnehage og skole, samt ved tilførsel av midler fra byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling 750.000. 4. Omfanget av de budsjettjusteringer som er nødvendige å foreta inneværende år, vil bli avklart i forbindelse med fremleggelse av 1. tertialrapport. 5. Byrådet vil evaluere ordningen etter 1 år." Vedtaket kom etter at Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (seinere kalt DSB) hadde en systemrevisjon i 2007 knyttet til utomhus lekeområder, der de gjennomgikk Bergen kommunes systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeid, samt hvordan det ble administrert og praktisert. Under systemrevisjonen fremkom 5 vesentlige avvik, i all hovedsak knyttet til barnehager og skoler. For å få ordnet opp i dette, som kunne være uheldig for barna, ble første prioritet for Barnas byrom å få lukket nevnte avvik. Organisatorisk er enheten Barnas byrom plassert i Grønn etat. Grønn etat har i en årrekke hatt ansvaret for barns lekemiljø i eget forvaltningsområde og innehar vesentlig kunnskap om utendørs leketilbud. Resultat 2011: Førsteprioritet i arbeidet med å sikre lekeområdene, var å lukke avvikene knyttet til systemrevisjonen fra 2007. De er nå lukket. 1
Ved ettersyn, er andre konkrete avvik for lekeplassutstyret ved skoler og barnehager systematisk avdekket. I følge vedlagte rapport, ble det bl.a. avdekket gjennomsnittlig 2,81 A- avvik per lekeplass (A-avvik defineres i saksfremstillingen). Under kontrollene ferdig foretatt så langt i 2011, har tallet i disse bydelene sunket til gjennomsnittlig 0,26 A-avvik per lekeplass. Konklusjon: Dette er en klar indikator på at lekeplassutstyret er blitt mer sikkert og at enheten Barnas byrom ved Grønn etat har nådd sitt hovedmål på utbedring etter DSB sin gjennomgang. Vedlagt rapport har og avdekket at mye av lekeplassutstyret, særlig i barnehager og på skoler, er slitt. Behovet for investeringer til fornying i årene som kommer, er i størrelsesorden 90 mill. Barnas byrom, mer enn lekeapparater: Ser man på barns lek som en naturlig del av hverdagen, ser man at den finner sted hvor som helst og når som helst. Barns spontanitet og fantasi gjør dem uredde i bruken av rom, inne som ute. En egenskap det er verdt å ta vare på og ta hensyn til ved tilrettelegging for lek. Forskning har bevist at inspirerende og utfordrende lekearealer påvirker barnas motorikk så vel som intelligens. Et utendørs lekeareal bør være arena for både voksne og barn, med tydelig forankring til området det tilhører og gjenspeile områdets identitet. Ideelt sett bør lekearealet inspirere, være estetisk, inngi trygghet og bli brukt for sine muligheter og gi utfordringer. Kort og godt: En Lekearena må by på trivsel og utfordringer, samtidig som sikkerhetsaspektet er ivaretatt. Konklusjon: Det er behov for en helhetlig strategi for utvikling av barns lekemiljø i Bergen kommune, uavhengig av etatstilhørighet. Økonomi: Rapporten avdekker et investeringsbehov på kr 90 mill frem til år 2015. Vedlagt følger, rapporten. Anbefalt forslag fra Grønn etat 1. Årsrapport for Barnas byrom 2010 tas til etterretning. 2. Avvik avdekket i systemrevisjonen i 2007 er lukket. 3. Barnas byrom blir en permanent enhet innenfor Grønn etat. 4. Innenfor eksisterende budsjettramme kan det lyses ut en stilling som kontrollør. 5. Grønn etat/barnas byrom må starte arbeidet med en helhetlig strategi for gode lekearealer i Bergen kommune. Etaten må fremlegge ressursbehov for dette arbeidet. 6. På investeringsbudsjettet avsettes 90 mill over en 3-årssperioden 2012 2015. Sissel Lerum etatsjef Rune Hesjedal seksjonsleder 2
Saksutredning. 1. Bakgrunn for årsrapport Barnas byrom 2010. I 2007 ble det gjennomført en systemrevisjon av DSB som skulle vurdere hvordan Bergen kommunes systematiske helse, miljø- og sikkerhetsarbeid administreres og praktiseres, med spesiell vekt på interne kontrollrutiner vedrørende sikkerhet for lekeplassutstyr. Systemrevisjonen vurderte kommunen under ett. At avvikene i det vesentlige gjaldt skoler og barnehager, og var få ved Grønn etats lekeplasser sammenlignet med det som generelt ble avdekket, kom ikke frem. Det ble i revisjonen avdekket følgende avvik: Avvik 1: Kommunen foretar ikke en systematisk gjennomgang av internkontrollsystemet for sikkerhet ved lekeplassutstyr som sikrer at det fungerer som forutsatt i de enkelte enhetene. Avvik 2: Kommunens rutiner for å kartlegge, vurdere og iverksette tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge farlige forhold ved lekeplassutstyret er mangelfull. Avvik 3: Oppgaver og ansvar relatert til sikkerhet ved lekeplassutstyr er uklar. Avvik 4: Kommunens rutiner for å kontrollere nytt utstyr er mangelfulle. Avvik 5: Det fremkommer ikke at det er gitt opplæring til de som skal utføre visuelt og funksjonelt ettersyn. 2. Hvorfor og hvordan enheten Barnas byrom ble opprettet. Med bakgrunn i å lukke disse avvikene, ble det i byrådet 29.04.2009 som sak 1116-09 vedtatt å opprette en egen enhet for kontroll av og ettersyn av lekeplassutstyr. "1. Det etableres et kompetansemiljø i Bergen kommune for systematisk ivaretakelse av sikkerhet ved lekeplassutstyr utplassert i kommunens arealer. Kompetansemiljøet legges til Grønn etat. 2. Kompetansemiljøet består en basisbemanning på 2 årsverk samt ressurser til kjøp av kontroll- og sertifiseringskompetanse i markedet. 3. Kompetansemiljøet vil ha et budsjett på årsbasis på 2,25 mill. Budsjettet bygges opp ved en overføring av 1,5 mill fra byrådsavdeling for barnehage og skole, samt ved tilførsel av midler fra byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling 750.000. 4. Omfanget av de budsjettjusteringer som er nødvendige å foreta inneværende år, vil bli avklart i forbindelse med fremleggelse av 1. tertialrapport. 5. Byrådet vil evaluere ordningen etter 1 år." Enheten, som organisatorisk ikke unaturlig er lagt til Grønn etat, ble i byrådets forslag til budsjett for 2010 omtalt som Barnas byrom, og fikk for 2010 et budsjett på kr 2 250 000,-. 3. Kort om innholdet i vedlagte Årsrapport fra Barnas byrom 2010 I rapportens kapittel 2 angis det hvordan enheten Barnas byrom er organisert, herunder bemanning og samarbeidspartnere. I kapittel 3 redegjøres det for utført arbeid: Gjennomføring av årlig hovedettersyn lukking av A-avvik, oppretting av database, klassifisering av lekeplassutstyr m.h.t. forventet levetid, opplæring, med mer. 3
Av kapittel 4 fremgår resultatene av kontrollene. Totalt sett ble det for skoler og barnehager avdekket 307 A-avvik, 765 B-avvik og 825 C-avvik. For nærmere definisjon av hva som defineres som henholdsvis A-avvik, B-avvik og C-avvik, vises til rapporten, s 6. Kapittel 5 og 6 redegjør for lekeplassutstyrets forventede levealder. Med bakgrunn i den metodikk som er brukt, er det avdekket et investeringsbehov på i alt kr 88,1 mill for kommende 5 års periode. Kapittel 8, 9 og 10 skisserer hvordan fremtidens lekearealer, og fremtidens utearealer for barn kan se ut. Kapittel 11 og 12 konkretiserer bemanningsbehov, arbeidsoppgaver og mål for 2011. 4. Mål og resultatoppnåelse for 2010 For 2010 hadde Barnas byrom følgende mål: 1. Lukke de avvikene som kom frem i 2007 revisjonen. Status: Avvikene er lukket. 2. Utføre årlig hovedettersyn på samtlige kommunale barnhager og skoler. Status: Utført. 3. Kartlegge i bilder tilstanden til alt lekeutstyr som et middel for hva det vil koste å fornye/utbedre eksisterende lekeplasser. Status: Utført. 4. Kurse enhetsledere på skoler og barnehager i ukentlig visuelt ettersyn. Status: Utført. 5. Utarbeide rapport til byrådet hvor det blir redegjort for hvordan tilstanden er i dag og hva som bør gjøres i fremtiden for at barn lekemiljø skal få et løft i Bergen kommune. Status: Utført. 5. Kontrollene har allerede vist synlige resultater. I følge vedlagte rapport, ble det i 2010 avdekket gjennomsnittlig 2,81 A-avvik per lekeplass. Under kontrollene foretatt i 2011, dvs. Barnas byroms 2. driftsår, har dette tallet, i de bydelene en så langt er ferdig med, sunket til gjennomsnittlig 0,26 A-avvik per lekeplass. En klar indikator på at lekeplassutstyret er blitt mer sikkert, og at Barnas byrom bør bli en permanent enhet. Tallene sier imidlertid ikke noe om hvorvidt leketilbudet er pedagogisk bedret, eller at utfordringene barna møter på lekeplassene har blitt mer "riktige". 6. Videre arbeid. Mål for 2011 Med bakgrunn i erfaringene fra 2010, har Barnas byrom følgende mål for 2011: 1. Gjennomføre en ny runde med årlig hovedettersyn på alle kommunale barnehager og skoler, totalt 151 stk. 2. Gjennomføre 3 stk. funksjonsettersyn på alle kommunale barnehager og skoler, totalt 453 stk. 3. Gjennomføre 1stk. Årlig hovedettersyn på alle Grønn etat sine lekeplasser, totalt 154 stk. 4. Videreføre kurs i visuelt ettersyn for skoler og barnehageansatte. 5. Etablere kontrollrutiner ved anskaffelse av nytt utstyr. 6. Etablere kontrollrutiner ved bygging av nye lekeanlegg. 7. Utarbeide en arkiveringsmal for det visuelle ettersynet. 8. Utarbeide en felles mal der det nyttes skjønnsmessige sikkerhetsvurderinger. 9. Være kompetansesenter for tilrettelegging av barns utomhus lek i Bergen kommune. 4
7. Utfordringer Punkt 9 under målene for 2011 er en stor utfordring. Lek er en stor del av barns hverdag. Gjennom lek lærer barn å forstå og modnes i livet, leken er og skal være en naturlig del av det å være barn. Leken er barnas verktøy for å gjøre verden håndgripelig. Gjennom sin fantasi og bruk av alle sine sanser oppstår leken til ulik tid. Ser man på barns lek som en naturlig del av hverdagen ser man at den finner sted hvor som helst og når som helst. Barns spontanitet og fantasi gjør dem uredd i bruken av (det offentlige) rom. Dette er en egenskap det er verdt å ta vare på og ta hensyn til ved tilrettelegging for lek. Et lekeareal bør være arena for både voksne og barn, med tydelig forankring til området og en særegen identitet. Ideelt sett bør det være et lekeareal som blir husket for sitt innehold, sine muligheter og sine utfordringer. Og ikke være kun en lekeplass fordi der er montert et vippedyr, en sklie og en benk. Å tilrettelegge for lek i det offentlige rom har et stort utviklingspotensial i Bergen kommune. Skal det utformes nye og bedre lekeplasser/ lekearenaer må det avsettes tid til planlegging. Det må utvikles en helhetlig strategi for utvikling av barns lekemiljø i Bergen. 8. Økonomi Vedlagte rapport viser at det er et stort behov for å investere i nytt lekeplassutstyr. Det samlete behovet for Grønn etats lekeplasser frem til år 2015 er stipulert til knapt kr 40 mill, mens det tilsvarende beløp for barnehager og skoler er satt til ca kr 50 mill. 9. Fremtid Det bør settes av ressurser til å utvikle barns offentlige utendørs lekemuligheter. Dette må komme i tillegg til kontrolloppgavene. Innefor eksisterende økonomiske rammer er det mulig å få dette til i form av å tilsette ytterligere en kontrollør. Barnas byrom har i dag arkitektkompetanse, og denne bør fremover primært nyttes til å utvikle fremtidige lekeplasser. 10. Konklusjon 1. Årsrapport for Barnas byrom 2010 tas til etterretning. 2. Avvik avdekket i systemrevisjonen i 2007 er lukket. 3. Barnas byrom blir en permanent enhet innenfor Grønn etat. 4. Innenfor eksisterende budsjettramme kan det lyses ut en stilling som kontrollør. 5. Grønn etat/barnas byrom må starte arbeidet med en helhetlig strategi for gode lekearealer i Bergen kommune. Etaten må fremlegge ressursbehov for dette arbeidet. 6. På investeringsbudsjettet avsettes kr 90 mill over en 3-årssperioden 2012 2015. 5
6