KULTUR TIPS OSS DIRRENDE: Det tilhører fremdeles til sjeldenheten at musikk, fremført live, tar en så vesentlig plass i en danseforestilling. Og møtet Vellykket dans med rockere Carte Blanche tester ut det umiddelbare og uforutsigbare i møtet med Motorpsychos melodiøse improvisasjoner.
CHARLOTTE MYRBRÅTEN Publisert 05.feb. 2016 12:55 Oppdatert 05.feb. 2016 14:16 Carte Blanche. Gjester: Motorpsycho, Studio Bergen av carte blanche KLIKK FOR Å KJØPE BILLETTER 1 FE The Dogs Garage Den nye sjefen Hooman Sharifi fortsetter å utfordre og utforske hva scenekunst kan være. I den forrige forestillingen, «Birthmark», inviterte han inn flere koreografer til å lage noe som på ulike måter problematiserte kropp og kjønn. Denne gangen er koreografen borte. Istedenfor er danserne overlatt til seg selv og flere musikalske gjester. Holdningen om at det i scenekunst ikke lenger eksisterer noe hierarki mellom de ulike sjangerne er for lengst etablert og akseptert, men det hører fremdeles til sjeldenheten at musikk, fremført live, tar en så vesentlig plass i en danseforestilling. Carte Blance har med konseptet «av carte blanche» invitert med seg flere etablerte og kritikerroste musikere, som vil delta i ulike forestillinger i februar. Susanna Wallumrød, Thea Hjelmeland, pianist Alain Franco og den lokale DIYlydtrioen Hemmelig Tempo. Men først ut i denne serien der samtidsdans dater konsertformatet var Motorpsycho, som etter 25 år som rockeband fremdeles utforsker og tester nye formater.
Sceneteppene var tatt ned av veggene og ga det store svarte rommet nærmest et industrielt preg. Litt bak i venstre hjørne har bandet fått en sentral plass i scenebildet. Danserne og musikerne har ikke øvd inn verket sammen over en lengre periode, men møttes like før premieren i Operaen i Oslo. Danserne har uten koreograf danset og diskutert seg frem. Gjennom det de beskriver som «forhandling og aksept» har de kommet frem til et (forhåpentlig) demokratisk produkt. Som ved forrige produksjon, består forestillingen av mer enn bare de 60 minuttene på scenen. I tillegg til programheftet ligger det et tidsskrift på setet som gjør at du kan lese og fortsette grublingen over hva det egentlig var du så.
Ved forestillingen «Birthmark» tematiserte gode skribenter som Kadra Yusuf, Wencke Mühleisen, Bojana Kunst, Kine Hellebust, Venke Marie Sortland, Lise Klaveness, Jeaninne Masika Lukusa og Mira Berggrav Refsum kjønn. Denne gangen har blant annet skribent Thor Olav Iversen, forfatter Pedro Carmona Alvarez og dansekunstner Venke Marie Sortland skrevet gode tekster om temaet «styringsformer». Styrken med tidsskriftene er at i stedet for å legge føringer for hva «som er meningen med forestillingen», åpner de heller opp og fører danseforestillingen i mange ulike retninger eller bidrar til noen fortolkningsmuligheter. For resultatet, møtet mellom Motorpsycho og kompaniet, er dirrende og melodiøst. Det er fullt av spenninger og fantastiske enkeltsekvenser. Motorpsycho messer over egne låter og danserne omtrent jammer til lydene. Det veksler mellom det støyete og tilgjengelige, og alle de tretten svartkledde danserne har forskjellige typete kostymer som gjør dem markante på ulikt vis, mens de dras mellom det kollektive og individuelle.
Bevegelsene varierer mellom små energiske utbrudd én og én, til små koreografier i flokk og tilbake til isolasjon igjen. Musikalsk blir det stadig mer intenst opp mot en masseforløsning til «Un Chien Déspace». Forestillingen er også fascinerende fordi en blir sittende og tenke på prosessen store deler av fremføringen. Hvor ligger improvisasjonen? Hva er planlagt og hvordan har forestillingen blitt til? Hvor annerledes vil den være på neste visning? For ikke å si med en ny artist. Jeg hadde aldri sett en danseforestilling før, sa Hans Magnus Ryan i Motorpsycho til Tønsberg blad og bandkollega Bent Sæther la til: Jeg så «Nøtteknekkeren» på 70 tallet. På premieren så det ut til at Motorpsycho hadde trukket et publikum som kanskje hadde et lignende forhold til samtidsdans. Det er i alle fall første gang jeg har sittet ved siden av flere med joggebukse som spilte lufttrommer. Og det er utelukkende en bra ting. LIK BERGENS TIDENDE PÅ FACEBOOK