Hivtallene 2006 Afrikanske masker Livskvalitet og smitteforebygging

NUMMER 1 2007 21. ÅRGANG F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T Hivtallene 2006 Afrikanske masker Livskvalitet og smitteforebygging Hivbehandling i Malawi Sterkt møte med kvinner i Uganda Blir hivbehandlingen bedre?

F O L K E H E L S E I N S T I T U T T E T NUMMER 1 2007 21. ÅRGANG tema:resistens Aids-info Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Redaksjon: Per Kristian Svendsen, redaktør Ann Kristin Torp, redaksjonssekretær Harald Pors Muñiz, seniorrådgiver Kjersti Rønning, rådgiver Redaksjonsråd: Elise Klouman, spes. allmennmedisin Preben Aavitsland, Folkehelseinstituttet Redaksjonens adresse: Aids-info Kommunikasjonsavdelingen Folkehelseinstituttet Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo Innhold Telefon: 22 04 22 00 Telefaks: 23 40 81 23 e-post: aids-info@fhi.no www.fhi.no/nyhetsbrev/aidsinfo ISSN 0801-6003 Grafisk utforming: Per Kristian Svendsen Aids-info utkommer 4 ganger årlig og er gratis Foto Super Stock/GV-press: Opplag: 17 500 Trykk: Nordberg Trykk Redaksjonen avsluttet 15. mars 2007 Hivtallene 2006 Afrikanske masker Livskvalitet og smitteforebygging Hivbehandling i Malawi Sterkt møte med kvinner i Uganda Blir hivbehandlingen bedre? Fortsatt uløste oppgaver (leder) 3 Smått og sånt 4 To sider av samme sak: Livskvalitet og smitteforebygging 6 Afrikanske Masker 8 Hivtallene: 2006 10 Blir hivbehandlingen bedre? 14 Hiv i verden 16 Kjønnslemlestelse og hiv 18 På besøk hos Olafiaklinikken 19 Hivbehandling gjøres nå allment tilgjengelig i Malawi 22 Sterkt møte med kvinner i Uganda 26 TV-aksjonen 2007 Med idrett mot aids 28 Mer smått 30 AIDS-INFO NR 1/2007

illustrasjonsfoto: ragnhild seip Fortsatt uløste oppgaver Vi strever med å forstå de kompliserte og mangesidige årsaker til utbruddet av hiv som vi nå ser blant menn som har sex med menn. Det er sannsynligvis ikke basiskunnskap som mangler i gruppa. Smitteveier og hvordan man kan beskytte seg er vel kjent for de fleste. I artikkelen fra Olafiaklinikken i dette nummeret kommenteres forholdene rundt de høye smittetallene. Vi var opptatt av det i forrige nummer også, men nå har vi hivtallenes klare tale for 2006. 90 menn fikk diagnostisert hivinfeksjon i fjor. Dette er nesten tre ganger så mange som noen av årene på 1990- tallet. Samtidig med hivutbruddet er det også en betydelig økning av syfilis og andre seksuelt overførbare infeksjoner blant menn som har sex med menn. Syfilis og gonoré-situasjonen minner på mange måter om tiden før aids på begynnelsen av 1980-tallet. Antallet kjønnssykdommer i gruppen tyder på økt risikoatferd. Når hiv er til stede, vil andre kjønnssykdommer øke risikoen for overføring av viruset. Det er derfor svært viktig at menn som har sex med menn jevnlig blir undersøkt for andre seksuelt overførbare infeksjoner. Det vil kunne medvirke til å begrense hivspredningen. Noen kan ikke, eller ønsker ikke, å benytte seg av tilbudet ved klinikker for seksuelt overførbare infeksjoner. Det er derfor viktig at allmennhelsetjenesten har et godt tilbud til de som vil benytte seg av for eksempel fastlegen sin. Ikke alle er like åpne om sin homoseksualitet, og det bør derfor legges til rette for at informasjon om seksuell preferanse og atferd blir en naturlig del av konsultasjonen slik at valg av undersøkelser og prøver blir riktig. Råd om hvordan dette kan gjøres er omtalt i MSIS-rapport nr. 17 2005. Nylig er det fremlagt en rapport utarbeidet av Helseutvalget for bedre homohelse om innholdet i konsultasjonene som hivpositive har med sine behandlere. Noen mestrer godt det å leve med hivinfeksjon og har et godt seksualliv der også praktisering av sikrere sex inngår som en naturlig del av mestringen. Andre lykkes i mindre grad og har problemer med å takle hverdagslivet, også forholdet til egen seksualitet og å praktisere sikrere sex. Rapporten har fokus på en mer helhetlig oppfølging av hivpositive der seksualitet, følelser og seksuell praksis er prioriterte temaer, i tillegg til det rent medisinske. Oppfølging av personer med hiv fra andre land og kulturer krever også spesiell oppmerksomhet og kompetanse, heter det i rapporten. I MSIS-rapport nr. 5 2007 vises det til at det siden 2002 er det hvert år blitt diagnostisert over 100 personer med hivinfeksjon blant nyankomne innvandrere. Disse trenger god oppfølging og smitteforebyggende rådgiving i tillegg til den medisinske behandlingen. I reportasjen fra Malawi ser man et godt eksempel på at man noen steder i Afrika nå kan tilby hivbehandling til et stadig økende antall personer. Om lag 14 % av den voksne befolkningen i landet antas å være smittet med hiv, og nær 1 million barn er foreldreløse som følge av epidemien. Som mange andre steder mangler man imidlertid helsepersonell og er ett av behandlingsprogrammets store utfordringer. Et annet problem er at et fåtall gravide er testet før de føder. Det fødes omtrent 30 000 barn med hiv i Malawi hvert år. Innsatsen for å forebygge smitte fra mor til barn må intensiveres, men som mange andre steder er landet avhengig av bistand fra det internasjonale samfunnet. Per Kristian Svendsen AIDS-INFO NR 1/2007

smått og sånt tema:resistens USA: Hivpositive diskrimineres av helsearbeidere Hivpositive blir ofte diskriminert av helsearbeidere, viser en ny rapport fra California. 56 % av sykepleierne, 47 % av fødselspersonellet og 26 % av plastiske/kosmetiske kirurger oppga at de ikke ville undersøke hivpositive pasienter på rutinekontroll. De foretrakk pasienter som ikke hadde hiv. Vanlige grunner for ikke å behandle hivpasienter var at helsepersonellet mente de ikke hadde nok erfaring, manglet utstyr eller at de fryktet negative reaksjoner blant personalet. Dette kommer frem i en ny rapport som er basert på tre undersøkelser utført i 2003 og 2004. Rapporten er utgitt av the Williams Institute on Sexual Orientation Law and Public Policy, the University of California- Los Angeles. I undersøkelsene ringte tredjeårs jusstudenter til helsepersonell og spurte om de behandlet hivpasienter. Jusstudentene utga seg for å være enten hivpositive, eller at de representerte en hivorganisasjon. De ble ofte henvist til spesialister eller ble rådet til å henvende seg til et sykehus. Statlige og føderale lover krever imidlertid at slike henvisninger skal gis etter at man har snakket ansikt til ansikt med pasientene. Henvisningene skal ikke skje som standard praksis. Kampanjen, The 100 percent Condom Use Program (CUP), har vært vellykket flere steder i Asia. De kan vise til bedret kontroll med smitte av hiv og andre kjønnssykdommer. CUP ble først lansert i Thailand i 1989 med støtte fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Etter dette har flere andre asiatiske land, deriblant flere kinesiske regioner, adoptert praksisen med kondomer på alle utesteder. På denne måten er kondomene ill.foto: photodisc Det høye antallet av helsearbeidere som sier de ikke vil behandle hivpasienter er overraskende. Svarene deres indikerer mangel på kunnskap om at lovverket skal hindre for eksempel diskriminering, sier Brad Sears, the Williams Institute's executive director og en av de ansvarlige for studien. kr Kilde: The Advocate Kina: Ønsker kondom på alle underholdningssteder Xinjiang-regionen i Kina har lansert en kondomkampanje for å sørge for at det finnes kondomer på alle underholdningssteder i regionens byer og fylker. Målet er å hindre spredning av hiv og kjønnssykdommer. også lett tilgjengelig for sexarbeidere. Nå har også den nordvestlige regionen Xinjiang i Kina lansert kondomkampanjen. Rundt 40 av Xinjiangregionens byer og fylker har nådd målet om 100 % tilgang til kondomer på alle underholdningssteder, rapporterer regionens helsedepartement. Gjenstående byer og fylker skal være i mål innen første halvdel av 2007. Zimbabwe: Flere får hivmedisiner Zimbabwe vil tredoble antall pasienter som får antiretroviral terapi i 2007, lover myndighetene. I begynnelsen av januar lovet Zimbabwes nasjonale hivkoordinator i helsedepartementet, Owen Mugurungi, å tredoble antall pasienter som skal motta hivmedisiner i 2007. Vi håper at 160 000 mennesker er inkludert i medisinprogrammet innen 2007, og vi vil jobbe hardt for å oppnå dette målet, sier Mugurungi til den statsdrevne avisen Herald, ifølge Agence France-Presse. På budsjettet for 2007 er 70 % av nasjonens skattepenger til aids øremerket antiretroviral terapi, opplyste finansminister Herbert Murerwa i desember i fjor. En del av hivmedisinene vil komme fra landets medisinfirma Varichem, mens resten vil komme fra UNICEF. For kort tid siden fikk Zimbabwe også 65 millioner amerikanske dollar av the Global Fund to Fight AIDS, TB and Malaria, for å bekjempe hiv, tuberkulose og malaria. kr Kilde: Agence France-Presse. Xinjiang ligger på fjerde plass blant Kinas 31 provinser i antall hivsmittete. Rundt en av ti av alle hivsmittete i Kina bor i Xinjiang. Helsemyndighetene i regionen har satt som mål at 90 % i høyrisikogruppen skal bruke kondom innen 2010. kr Kilde: Xinhua News Agency ill.foto: photo alto AIDS-INFO NR 1/2007

Kenya: Verdens sosiale forum samlet over 150 000 deltakere På årets Verdens sosiale forum arrangert 20.- 25. januar i Kenya deltok over 150 000 deltakere fra hele verden. Konferansens tema var Mennesker som kjemper mennesker som har alternativer. Hivforebygging var et av emnene. India: Får hivbibel Hivpositive i India får en egen versjon av Bibelen. Boka inneholder avsnitt fra Bibelen og refleksjoner fra en hivpositiv mann som døde 31 år gammel. Boka skal inspirere og gi mot til hivpositive. Kirkenes Verdensråd står bak boka, som ble presentert i den indiske byen Bangalore i midten av februar. Den er et forsøk på å gi åndelig mot og inspirasjon til de som lever med sykdommer som kan skape en følelse av håpløshet, ifølge forfatter og prest Daniel Premkumar fra Church of South India. Premkumar hadde kontakt med den avdøde 31-åringen. Ideen om boka ble til da presten ikke klarte å gi mening til lidelsene mannen slet med. Boka er skrevet på engelsk, men den er tenkt oversatt til fem lokale indiske språk, siden hivepidemien sprer seg raskt i området. 5,7 millioner indere er smittet, ifølge tall fra UNAIDS. kr Kilde: Nyhetsbyrået ENI Nairobi, Kenya var vert for Verden sosiale forum i januar 2007. foto: digital vision Myanmar: Hivpasienter får i hemmelighet hjelp fra India Over 1 200 ulike møter og over 150 000 deltakere viser omfanget av årets Verdens sosiale forum i Nairobi, Kenya. Konferansen er en kreativ og fargerik markedsplass for politiske ideer og kampanjer, og arrangeres årlig. VSF ønsker å bekjempe global fattigdom, og er åpen for alle. Nøkkelen er å forebygge hiv. Forebygging er bedre enn behandling. Vi må ikke glemme frivillig rådgivning og testing, sa Kenneth Kuanda, tidligere president i Zambia, rapporterer Inter Press Service. Å sjekke om man er smittet og prate åpent om det, vil redusere stigma, sa Kuanda. Selv sto han åpent frem og fortalte at han hadde tatt hivtest etter at hans sønn døde av sykdommen i 2002. På VSF ble det også delt ut poetiske kondomer, som inneholder en kondom med et dikt som informerer om hiv. Kondomene er laget av den brasilianske dikteren og jussprofessoren Ramos Filho. De økte hivtallene krever at noe må gjøres, sa Filho om hvorfor han lagde kondomene. Bare i hovedstaden Nairobis slumområde, Kiberia, lever over 700 000 mennesker med hiv. kr Husk våre nettsider: www.fhi.no De aller fleste hivsmittete i Myanmar (tidligere Burma) har ikke tilgang til hivmedisiner på grunn av militære restriksjoner. Det har ført til at mange krysser grensa til India, i skjul, for å få medisinsk hjelp. Sjansene for at hivpositive i Myanmar får hivmedisiner er svært små fordi restriksjonene fra den militære juntaen bare øker, uttaler lege i Myanmar, Aung Kwaw Oo, til Toronto Star. Ifølge Oo er minst 7 % av den voksne befolkningen langs den vestre og nordlige grensen i Myanmar hivsmittet, færre enn 0,5 % har tilgang til antiretroviral terapi. I den indiske staten Manipur får de nå hivmedisiner og hjelp fra grasrotorganisasjoner. Hivpositive Mawia Ralte fra Myanmar er en av dem som har fått hjelp fra lokale hjelpeorganisasjoner i India. Hvis du har hiv og ikke er blant de 5 % rikeste i Myanmar, vil du dø uten å få medisinsk hjelp, sier Ralta som nå bor i India med sin kone. Lokale organisasjoner i India kan sikre nødvendig medisinsk hjelp, inkludert antiretroviral terapi. Av medmenneskelige grunner må vi tilby disse menneskene hjelp, men vi håper også at de kan returnere til sitt hjemland, sier en talsperson for grasrotorganisasjonene. kr Kilde: Toronto Star AIDS-INFO NR 1/2007

To sider av samme sak: Livskvalitet og smitteforebygging I februar kom rapporten Ny tid ny inspirasjon som setter fokus på forholdet mellom personer med hivinfeksjon og deres behandlere i hjelpeapparatet. Rapporten er utarbeidet av Jan R. Mietinen og Kim Fangen på oppdrag fra Helseutvalget for bedre homohelse. En god dialog og utveksling av erfaringer kan kvalitetssikre og forbedre den helhetlige ivaretakelsen av hivpasienten. tekst og foto Harald pors MuÑiz Jan R. Mietinen og Kim Fangen har besøkt landets infeksjonsmedisinske poliklinikker, Olafiaklinikken, Brynsenglegene, HivNorge, Aksept, Leve med hiv og Kirkens bymisjon i Stavanger og Trondheim. Ønsket har vært å skape et godt samarbeid mellom de mange aktørene som har kontakt med hivpositive. Ved at hivpositive blir bedre i stand til å ivareta seg selv og andre, vil dette på sikt også resultere i færre nysmittete, hevdes det i rapporten som er resultatet av møtene. Flere lever med hiv Situasjonen for hivsmittete har endret seg i svært positiv retning. Med nye muligheter for behandling kan man leve bedre med ingen eller færre sykdomsplager og utsikter til mange gode leveår. Til tross for dette, er hivinfeksjon fortsatt en livslang sykdom enten man kjenner seg frisk eller ikke. I rapporten beskrives det faktum at hivepidemien har blitt mer usynlig i samfunnet, samtidig som stadig flere lever med viruset. Siden 2003 har det vært en bekymringsfull økning i antallet nye hivtilfeller blant menn som har sex med menn (MSM) i Norge, og oppfølgingsarbeidet må også ha fokus på forebyggingsdelen. Det finnes ikke noen enkel oppskrift for å få dette til. Med 40 millioner smittet på verdensbasis kan vi trygt si at vi har 40 millioner forskjellige historier. Verken homofile menn eller hivsmittete er ensartet som gruppe, men vi har noen fellestrekk og felles erfaringer som vi bør bruke på en konstruktiv måte, sier Kim Fangen, som er en av forfatterne av rapporten. Vi mener at en hivdiagnose vil kreve et annet fokus enn mange andre sykdommer/diagnoser fordi det er snakk om en seksuell overførbar infeksjon og fordi behandling også i dette tilfelle handler om forebygging av nysmitte. Fra rapporten Ny tid ny inspirasjon Ønske om økt mestring Noen mestrer godt det å leve med hivinfeksjon og har et godt seksualliv der også praktisering av sikrere sex inngår som en naturlig del av mestringen. Andre lykkes i mindre grad og har problemer med å takle hverdagslivet, også forholdet til egen seksualitet og å praktisere sikrere sex. Rapporten setter fokus på en mer helhetlig oppfølging av hivpositive der det gis rom for at andre tema enn CD4-tall og virusmengde blir en del av samtalen hos lege og sykepleier. Hvert individ er forskjellig, har forskjellige behov og mestrer sitt liv i større eller mindre grad. Dette blir dermed en utfordring som både behandler og pasient bør se på. God oppfølging er god forebygging sier dere i rapporten. Hva gir forebyggingseffekt? Det er mange ting. Det viktigste er å etablere et tillitsforhold til pasienten som gjør at man kan ta tak i spørsmål rundt seksualitet. Dette er en utfordring både for helsevesenet og pasienten. Mange hivsmittete i Norge er menn som har sex med menn, og det er av stor betydning for både pasient og behandler å finne en måte å snakke om seksuell praksis på. Det ligger store utviklingsmuligheter i å bli komfortabel med å snakke om seksualitet. Dette er en smittsom sykdom, og vi kan i verste fall bringe viruset videre, sier Kim Fangen. Ha takhøyde for vanskelige tema Selv om mange med hivinfeksjon er velfungerende, vil mange på ett eller annet tidspunkt oppleve utfordringer eller kriser som gir behov for tettere oppfølging. Eksempler på dette kan være situasjoner der man går ut av et fast forhold eller forelsker seg og skal inn i et nytt, forteller Fangen. Fra den dagen du blir smittet, vet du at dette skal du leve med resten av livet. Samlivsbrudd eller det å ønske å gå inn i et nytt forhold vil ofte medføre at sterke følelser settes i sving. Da må det være takhøyde for at dette har plass i konsultasjonen. For mange er det også en utfordring å bli eldre. Redselen for isolasjon, ensomhet og det å ikke føle seg attraktiv gir et dårlig selvbilde. Dette må fanges opp i samtalene for å unngå at man blir destruktiv, også i atferden. Når man er psykisk nede og kanskje bruker rusmidler som alkohol eller annet, har man ikke samme egenkontroll. Det blir vanskeligere å sette grenser for seg selv og andre. Dette er en erfaring mange har, sier Fangen. For mange homofile er seksualiteten en sentral del av identiteten som homofil, og når sexlivet rammes av krise fordi sykdom er knyttet til seksuell praksis trenger man tid og rom for å snakke om dette på en fordomsfri måte, mener han. Dessverre kjenner mange leger seg ukomfortable AIDS-INFO NR 1/2007

Forutinntatte holdninger og skepsis kan prege både pasient og behandler. Da kan det være vanskelig å snakke om sensitive og sårbare temaer som for eksempel seksualitet og egne erfaringer med usikker sex. Fra rapporten Ny tid ny inspirasjon med å snakke om sex og følelser med pasienter som er smittet homoseksuelt, men tausheten om sex som tema er det ikke bare homser som kan fortelle om. Flere heterofile hivpositive kan fortelle om samme erfaring. Oppfølging av personer med hiv fra andre land og kulturer krever også spesiell oppmerksomhet og kompetanse. Helsevesenet må ha mer kunnskap og vise forståelse for hvordan det er å leve med viruset og de faser vi kan befinne oss i. Dette får betydning for alt forebyggende arbeid, ikke bare i oppfølgingen, mener han. Vil man snakke om det ubehagelige og vanskelige? Jeg tror det er realistisk å få til en dialog, men dette må settes i et system, og vi må finne noen nøkler for å åpne dører. Det må vises varsomhet og fleksibilitet, dette er elementer som skaper tillit og må ligge til grunn for det videre arbeidet. Vi vil samle leger, sykepleiere og pasienter som har mye erfaring, lage seminarer og snakke om tingene. Mal for oppfølgingen Burde man lage en mal for oppfølgingen av hivpositive? Ja, jeg tror det kunne blitt fruktbart. Dette er noe vi håper på å få laget sammen med helsepersonell på et arbeidsseminar der vi utveksler erfaringer. Dersom vi får økonomiske midler til noen slike samlinger hvert år, kan vi få til dette. I England og i Nederland har man blant annet jobbet mye med såkalte guidelines eller oppskrifter/retningslinjer. Dette skal være til hjelp for både helsearbeiderne og brukerne av helsetjenestene. Vi tenker at her kan vi bruke seminarene for å lage slike retningslinjer, men dette må sys sammen av alle de forskjellige erfaringene. Der er mye ekspertise både hos helsepersonell og hos hivpositive, sier han. Erfaringen i Nederland I Nederland kartlegges pasienten og livssituasjonen ved første konsultasjon hos sykepleiere som har spesiell erfaring og utdanning i slikt oppfølgingsarbeid. Eksempler på kartleggingsspørsmål er: Hvilke behov har den enkelte, og hva er viktigst her og nå? Hvordan er situasjonen med økonomi, psykisk helse, rus, syn på egen Ved at hivpositive blir bedre i stand til å ivareta seg selv og andre, vil dette på sikt også resultere i færre nysmittete, sier Kim Fangen fra Helseutvalget. Sexlivet rammes av krise fordi sykdom er knyttet til seksuell praksis. Da trenger man tid og rom for å snakke om dette på en fordomsfri måte, mener han. identitet/seksualitet? Er det de rent medisinske forhold som er av viktighet? Kanskje er behovene sammensatt, og en oppfølgingsplan med henvisning til de forskjellige fagekspertene settes opp. Gjennom kartleggingssamtalen signaliserer man også at man vektlegger hele livssituasjonen, og ikke bare de rent medisinske forhold ved hivinfeksjon. Dersom man venter med å ta opp et vanskelig tema til den dagen livet blir for trøblete, er det kanskje for seint. Vi trenger en struktur og et opplegg som fungerer slik at det er rom for å ta opp alle tema, også de mest vanskelige. Vi har mye å lære av erfaringene i Nederland, mener Fangen. Også et spørsmål om ressurser? Rapporten avdekker forskjeller og ulik praksis i oppfølgingsarbeidet, og noe av dette er knyttet til personellmessige ressurser og egnethet i lokalene. Ved en av poliklinikkene var det rutine å sette av en hel time til konsultasjon med lege og sykepleier. Et annet sted hadde man ikke kapasitet til å sette av så mye tid på grunn av stor pasientmengde, og lokalene var lite gunstige. Kontorer hvor man ikke kan sitte i fred og ha en samtale bidrar ikke til et klima der en god dialog mellom behandler og pasient kan finne sted. Spesielt viktig er dette når man tenker på behovet for å snakke om intime forhold som sex og følelser. Rapporten understreker betydningen av å få en debatt der det også diskuteres om ressurstilgang og prioriteringen av ressurser, selv om det også foreslås tiltak som ikke nødvendigvis trenger å koste så mye. Dialog mellom brukere og helsevesen gjennom kontaktmøter, kursing av ekspertpasienter og samarbeidsseminarer er eksempler på det. AIDS-INFO NR 1/2007 7

andre maslennikov / gv-press Å være afrikaner og hivsmittet oppleves for mange av oss som dobbelt stigmatiserende. Det handler om redsel for hva folk måtte mene, sier en av de fem kvinnene i det nye prosjektet Masker ved Aksept, et eget tilbud til afrikanske brukere av senteret. Vi tenker at nordmenn vil si: Her kommer de til landet vårt og skal smitte oss, sier hun. Afrikanske Masker tekst ann kristin torp Det bor i underkant av 44 000 afrikanere i Norge. Over halvparten av disse bor i Oslo og Akershus. Aksept har de siste årene jobbet med å få en oversikt over hvilke behov innvandrere med hiv har. I 2004 ble det derfor opprettet en ressursgruppe bestående av afrikanske brukere av Aksept, ansatte ved senteret, og representanter for samarbeidspartnere som HivNorge, African Health Watch og Primærmedisinsk Verksted. Totalt talte gruppa 20 mennesker. Hjelp til selvhjelp I dag er det tolv afrikanere fra åtte land som er den faste gruppen i det som har blitt Masker, sju menn og fem kvinner. Masker er et selvhjelps- og opplysningsprosjekt for afrikanere som lever med hiv i Norge. Siri Magnusen leder prosjektet sammen med Girmay Assemahegn. Stiftelsen Helse og rehablilitering støtter prosjektet økonomisk. Ved å gi hivpositive afrikanere i Norge muligheten til å realisere ressursene de sitter inne med, kan de selv bli mer deltakende i forhold til utfordringene de står overfor, sier Magnusen. Dette er også erfaringene man har gjort i blant annet Danmark, hvor Aksept har hentet inspirasjon fra, og fra Primærmedisinsk Verksted (Kirkens Bymisjons senter for helse, dialog og utvikling) som arbeider med metoder for helsefremmende arbeid i en flerkulturell befolkning. Tilbakemeldingene vi får fra de afrikanske brukerne er at dette er en god måte å jobbe på mot brukere med minoritetsbakgrunn. De ønsker at deres erfaringer og kompetanse skal bli brukt, og vi ønsker å sikre reell brukermedvirkning, sier hun. Personlig kontakt Medarbeiderne i Masker er kurset til å veilede andre med minoritetsbakgrunn. De møter de nye brukerne på Aksept, anonymt ute i byen eller hjemme hos folk. Personlig kontakt og diskresjon veldig viktig i dette arbeidet, og nytten av å kunne snakke med en med samme bakgrunn er uvurderlig, sier Magnusen. Masker er et lite prosjekt, men gjen- AIDS-INFO NR 1/2007

nom det ser vi at det er et stort behov for å kunne jobbe bredere innad i miljøene, sier Girmay Assemaheng. Vi ønsker å utvide gruppen og øke kompetansen. Individuelle behov og å møte folk der de er, både mentalt og fysisk, er det sentrale her. Ofte snakker vi samme afrikanske språk, da blir det mye lettere å hjelpe, sier han. Asylmottak En viktig målgruppe er beboere på asylmottak. På et asyl- eller flyktningemottak er det vanskelig å være privat. Derfor tar ikke folk med seg brosjyrer og annet informasjonsmateriell, eller surfer på nettet for å finne informasjon om hiv og støttetiltak. Det blir altfor åpenlyst. Mange reserverer seg også mot å få informasjon i posten. Selv om vi sender ut nyhetsbrevet vårt i anonyme konvolutter, er det mange som ikke tør å ta sjansen på stå på adresselisten. Det kunne jo være at noen åpnet deres post ved en feiltakelse, sier Assemahegn. Magnusen og Assemahegn: Det finnes lite forskning på hvordan man skal nå fram med informasjon og hjelp til innvandrergruppene, sier Siri Magnusen. Hun og Girmay Assemahegn leder Masker, et nytt prosjekt på Aksept som har afrikanere som målgruppe. foto: lene solbakken Mer spontane De fleste afrikanere som finner fram til Aksept, er blitt fortalt om senteret av helsepersonell på asylmottaket, på en infeksjonsavdeling eller via bekjente i det afrikanske miljøet. Aksept har tradisjon for å invitere mennesker inn til seg, i større grad enn de har drevet oppsøkende virksomhet. Der hvor nordmenn er vant til organiserte former for samvær, er afrikanere mer uformelle, forteller Assemahegn. Selvhjelpsgrupper slik vi kjenner til er noe som danner seg, for eksempel når en venn eller bekjent får problemer. Organisert møtevirksomhet en fast dag i uken, sånn som ofte er vanlig her, er ikke så vanlig for oss. Afrikanere møtes spontant, sier han. Vi ser at det å være i Norge skaper fellesskap på tvers av landegrenser og kulturer. Det er mye omsorg mellom afrikanere her, og det skapes nye rom mellom mennesker, også mellom folkegrupper og kulturer som kan være i konflikt i Afrika men som finner sammen her fordi de trenger hverandre og er i samme situasjon, sier Assemahegn. Vil du vite mer om Masker? Kontakt: siri@aksept.org eller girmay@aksept.org Om Aksept: www.aksept.org Kvinnesatsing I løpet av 2007 er håpet å sette i gang et prosjekt med et eget nettverk for afrikanske kvinner, også dette som en del av Masker. I dette prosjektet skal det gjøres en undersøkelse blant afrikanske kvinner i Norge, med fokus på kropp, seksualitet og barn. Mange av kvinnene har med seg traumatiske erfaringer, som de ikke kan snakke med sin mann eller nærmeste familie om. Da er det godt å få et kvinnefellesskap hvor man slipper å holde på alle hemmelighetene, og få hjelp med det som er vanskelig. De er også ofte alene med barn, og blir lett isolerte, sier den afrikanske kvinnen som skal lede prosjektet. Kvinner har andre behov enn menn, fastslår hun, og fortsetter: Vi skal nå fram til kvinnene gjennom oppsøkende virksomhet i miljøet. Mange av dem vil ikke klare å komme seg ut og ta turen til Aksept, sier hun. Brukernes ønsker Masker og prosjektene som er kommet i kjølvannet av denne satsingen, er sprunget ut av brukernes registrering av at det er et stort behov for informasjon og hjelp i det afrikanske miljøet i Norge. Vi håper at dette selvhjelps- og opplysningsarbeidet som Masker er, vil kunne fortsette etter den treårsperioden som prosjektet har fått midler til, sier Magnusen. Aksept har brukere som kommer fra de fleste land i verden. Erfaringene vi samler fra Masker vil kunne brukes også i arbeidet med andre innvandrergrupper, sier hun. Ansikt til ansikt Girmay Assemahegn er også leder for et prosjekt alt Ansikt til ansikt, hvor de har direkte kontakt med helsesøstrene på asylmottak landet over. Prosjektet har støtte i ett år fra Sosial- og helsedirektoratet. Nylig arrangerte de et større møte i Trondheim. Erfaringene fra dette tar de med seg videre. Vi opplever at dette er veldig nyttig for begge parter, sier han. Vi deler kunnskap, og hjelper dem i møtet med innvandrere. Det er viktig å få direkte kontakt med helsesøstrene, fordi de ofte jobber i reduserte stillinger, og informasjon i posten lett blir borte. Vi håper å kunne fortsette arbeidet også etter september i år, når prosjektmidlene tar slutt, sier han. Vi tenker oss en videreføring av prosjektet i samarbeid med poliklinikken her på Aksept, som en støtte til det psykososiale teamet for innvandrere. Det blir spennende om vi får klarsignal for det, sier Assemahegn. AIDS-INFO NR 1/2007

hivtallene:2006 Største antall menn meldt smittet homoseksuelt noen gang Økende smitte blant yngre menn som har sex med menn Med mange nysmittete øker smittefaren Trenden bekreftet: Betydelig homoseksuell nysmitte Allerede i fjor høst var det klare signaler og nå er det bekreftet: Ingen år tidligere er det meldt flere menn smittet homoseksuelt med hiv som i 2006, totalt 90. Nesten alle aldersgrupper øker, men størst er økning blant homser i slutten av 20 åra og slutten av 30 åra. Mer usikker sex, høy forekomst av andre kjønnssykdommer, mange nysmittete som smitter andre lett og det faktum at det er flere hivsmittete i miljøet enn tidligere, er med på å akselerere spredningen. TEKST PER KRISTIAN SVENDSEN Utviklingen med stadig økende hivspredning blant menn som har sex med menn (MSM), startet i 2002. Gjennom hele 90-tallet var antallet som ble meldt til Folkehelse instituttet jevnt på 30-40 tilfeller per år. I løpet av de siste fire årene er det meldt hele 273 tilfeller av hivinfeksjon blant menn som har sex med menn, mot bare halvparten så mange i fireårsperioden før, heter det i MSIS-rapport nr. 5 2007 fra Folkehelse instituttet. Økning også i andre land Den samme tendensen til økt hivspredning blant menn som har sex med menn er registrert i flere europeiske land siden år 2000 (fig 3). Det er også registrert økning i en rekke andre land utenom Europa, som USA, Canada og Australia. Nysmittete med høy smtterisiko I følge seniorrådgiver Øivind Nilsen ved Folke helseinstituttet oppgir mange menn at det er smittet på sauna eller andre arenaer for tilfeldig sex. Mange er nylig smittet, og vi antar at den kraftige økningen skyldes at mange nysmittede praktiserer risikosex mens virusmengden er høy og smitterisikoen dermed er spesielt stor, sier Nilsen. Selv om tall for andre kjønnssykdommer ennå ikke foreligger for 2006, forekommer syfilis, gonoré og uspesifikk uretritt (urinveisinfeksjon) relativt hyppig blant menn som har sex med menn. For eksempel tegner det til å bli stor økning i syfilistilfeller blant menn som har sex med menn i 2006 med over 50 tilfeller. Økning av slike sykdommer gir indikasjon på økt risikoatferd. En person med kjønnsykdom blir lettere smittet med hiv og en person med hiv smitter lettere en annen dersom han også har en kjønnssykdom. I følge MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) er det kjent at hivpositive pådrar seg andre kjønnssykdommer, også blant de som kjenner sin hivinfeksjon. Flere yngre smittes Det er økning i antall meldte hivtilfeller i nesten alle aldersgrupper bortsett fra de i alderen 30-34 år (fig. 2). Størst økning er det i gruppene 25-29 år og 35-39 år. Median alder er 37 år. Oslo dominerer Økningen i homoseksuell hivsmitte de siste årene er blitt karakterisert som et ubrudd lokalisert til Oslo, med saunaer og andre treffsteder for tilfeldig eller anonym sex som viktige arenaer for smitte. Også i år dominerer Oslo som smittested med 57 av tilfellene, mens ni er smittet andre steder i Norge, hvorav tre i Trondheim. 19 (21 %) er smittet i utlandet og for fem av tilfellene er smittested ukjent. De aller fleste som er diagnostisert med hiv i 2006 er også bosatt i Oslo. Oslo dominerer også som bostedsfylke blant de som i 2006 ble meldt med syfilis. Halvparten diagnostisert i smitteåret Blant de nydiagnostiserte er det en stor andel som er relativt nysmittet. I følge MSISrapporten kan man anslå smittetidspunktet for 224 (82 %) av de 273 som er meldt de siste fire årene. Av disse er nærmere halvparten antatt smittet i det samme året som de ble diagnostisert, og om lag 80 % er smittet innenfor de siste tre årene. Informerer fortløpende om situasjonen Utviklingen blant homser bekymrer, og Folke helseinstituttet har derfor fortløpende informert både Sosial- og helsedirektoratet, Smittevernlegen i Oslo og Helseutvalget for bedre homohelse, om situasjonen. Primærhelsetjenestens rolle Med betydelig utbrudd av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner blant menn som har sex med menn, er det viktig at hel- 10 AIDS-INFO NR 1/007

100 90 80 90 25 20 45-49 40-44 70 60 50 57 70 56 15 35-39 30-34 40 30 20 30 36 32 39 30 10 5 25-29 20-24 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur 1. Antall menn smittet homoseksuelt etter diagnoseår, meldt MSIS per 31.12.2006 Figur 2. Antall menn smittet homoseksuelt etter diagnoseår og aldersgrupper 20 49 år, meldt MSIS per 31.12.2006 setjenesten har et godt tilbud om undersøkelser og rådgiving til gruppen. Mange homofile er lite åpne om sin seksuelle legning. Tar man for gitt at alle menn er heterofile om de ikke uttrykker noe annet, kan man lett lukke for nødvendig informasjon. På bakgrunn av at MSM oppfordres til å bli undersøkt for seksuelt overførbare infeksjoner, utarbeidet Folkehelseinstituttet i 2005 en veiledning til allmennleger om slike undersøkelser, MSIS-rapport nr 17 2005. Ved å være mest mulig kjønns- og legningsnøytral i møtet med pasienten åpner helse personell i større grad for en god seksual- og risikoanamnese, som er basis for undersøkelser og tilbud om nødvendige prøver, samt samtale om risiko og forebygging. Veiledningen viser til Olafiaklinikken som benytter et enkelt spørreskjema for å få fram nødvendige opplysninger for adekvat prøvetaking og rådgiving. Et forenklet skjema kan lastes ned fra Folkehelseinstituttets nettsider 1. Veiledningen gir også en oversikt over innholdet i den somatiske undersøkelsen og hvilke prøver som bør tas, samt tilbud om vaksinering mot hepatitt A og B. Det gis også orientering om betalingsordninger for undersøkelser av seksuelt overførbare infeksjoner og vaksinering. Kilde: MSIS-rapport nr. 5 2007. MSIS-rapport nr 17 2005 1 www.fhi.no/dav/2b9c5960bb.pdf Irland 2003 Spania 2000 Norge 2003 Storbritannia2002 Belgia 2002 Nederland 2001 Tyskland 2002 Sveits 2002 Finland 2002 Estland 2001 Land i andre verdensdeler: USA Canada Ny Zealand Brasil Thailand Israel Australia Figur 3. Årstall for rapportert økning av hivinfeksjon blant menn som har sex med menn i Europa, samt land utenom Europa, siden 2000. Informasjonen er basert på epidemiologiske rapporter. Kilde: Hans Blystad, Folkehelseinstituttet. AIDS-INFO NR 1/007 11

hivtallene:2006 Heteroseksuell hivinfeksjon fortsatt preget av smitte utenlands 27 menn og 15 kvinner er smittet mens bosatt i Norge Menn smittes i hovedsak under opphold i utlandet, kvinner av sin faste partner Sannsynligvis lite nysmitte blant injiserende stoffbrukere De fleste som er smittet heteroseksuelt er smittet i utlandet, enten før ankomst til landet eller under utenlandsopphold mens man er bosatt i Norge. tekst per kristian svendsen I følge MSIS-rapport nr. 5 2007 ble det i 2006 meldt 164 personer smittet heteroseksuelt med hiv. Av disse ble 42 (27 menn og 15 kvinner) smittet mens de var bosatt i Norge og 122 var smittet før ankomst til Norge (fig. 4). Sistnevnte gruppe er i hovedsak innvandrere og består av 43 menn og 59 kvinner. Bosatt i Norge på smittetidspunkt Av de 42 som var bosatt i Norge da de ble smittet, var det 15 med innvandrerbakgrunn og 27 norskfødte. Personene med innvandrerbakgrunn er i hovedsak smittet internt i innvandrermiljøer i Norge. Av de 27 norskfødte er det 23 menn og fem kvinner. Mennene er i hovedsak smittet i utlandet, oftest ved prostitusjonskontakt. Figur 5 viser hvor de 42 er smittet. I utlandet er Thailand fortsatt det hyppigste smittestedet for norske menn med 11 nye tilfeller påvist i 2006. I løpet av de siste fire årene er det i alt påvist 37 norske menn smittet i Thailand. Fire menn og to kvinner har oppgitt Afrika som smittested, mens to kvinner oppgir Europa og én kvinne Amerika. Partnerens smittemåte Av de i alt 15 kvinnene er 12 smittet i Norge, som regel av sin faste partner. Kvinnene er smittet av partnere som selv er smittet heteroseksuelt i ni tilfeller, én er smittet homoseksuelt og to har sprøytemisbruk som sannsynlig smittemåte. I følge MSIS-rapporten var median alder for mennene ved diagnosetidspunktet 46 år (26-68) og for kvinnene 32 år (18-49). Fortsatt påvises det svært lite hivsmitte blant heteroseksuell ungdom i Norge. 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 Smittet før ankomst til Norge Smittet mens bosatt i Norge 2003 2004 2005 2006 Figur 4. Antall menn og kvinner smittet heteroseksuelt etter oppholdskategoriene Smittet før ankomst til Norge og Smittet mens bosatt i Norge. Afrika Europa Ukjent 6 Asia 3 11 2 Amerika 1 19 Norge Figur 5. Sted for heteroseksuell hivsmitte for menn og kvinner smittet mens bosatt i Norge, N=42, 27 menn og 15 kvinner. Av 15 kvinner er kun 2 smittet utenlands. 12 AIDS-INFO NR 1/2007

Det høye antallet diagnostiserte hivsmittede i Norge i 2006 skyldes et rekordhøyt antall nye tilfeller blant menn som har sex med menn, og ankomst til Norge av mange hivpositive innvandrere. (MSIS-rapport nr. 5 2007) Smittet før ankomst til Norge Det ble diagnostisert 122 tilfeller i denne gruppen i 2006; 76 kvinner og 46 menn (tab 1). Median alder var 32 år (18-53) for menn og 29 år (13-55) for kvinner. De fleste av hivsmittete innvandrere kommer fra konfliktområdene i det sentrale og østlige Afrika. De fleste fra Asia er thailandske kvinner som kommer til Norge for å bo sammen med sin nye, norske ektemann. Behov for oppfølging MSIS-rapporten påpeker at siden 2002 har det hvert år blitt diagnostisert over hundre personer med hivinfeksjon blant nyankomne innvandrere. Det antas at de fleste av disse fortsatt bor i Norge. For helsetjenesten er det en viktig oppgave å sørge for tett oppfølging av denne gruppen med informasjon og støtte, samt å tilby seksualrådgivning og eventuell medisinsk behandling, heter det i rapporten. Injiserende stoffbrukere Sju injiserende stoffbrukere fikk diagnostisert hivsmitte i 2006. Det er det laveste antallet på flere år (Tab. 1), og indikerer at det skjer lite nysmitte i dette miljøet. Dette bekreftes også i en undersøkelse i Oslo høsten 2006 i regi av Helse- og velferdsetaten i Oslo og Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet. Av 231 undersøkte misbrukere fant man bare tre med hivinfeksjon, og alle var kjent fra før. Alle de sju tilfellene meldt i 2006 er menn, og alle antas smittet i Norge, hvorav fem i Oslo. Median alder for tilfellene i 2006 var 36 år (23-53). Barn og øvrige tilfeller meldt i 2006 Seks barn ble meldt smittet under graviditet eller fødsel i 2006. Alle er født i utlandet. Siste tilfelle av smitte fra mor til barn i Norge var i 2000. Blant de ni tilfellene med annen/ukjent smittebakgrunn er det fire menn og fem kvinner. Sju er innvandrere, hvorav to antas smittet i forbindelse med medisinsk behandling i tidligere hjemland. De to norske tilfellene er begge menn der smittebakgrunnen er uklar og dårlig kartlagt. Per 31.12.2006 er det meldt 3 539 personer med hiv i Norge Tabell 1. Hivinfeksjon i Norge etter smittemåte og diagnoseår, meldt MSIS per 31.12.2006 Smittemåte >98 98 99 00 01 02 03 04 05 06 Total % Heteroseksuell 583 58 92 131 105 151 153 163 134 164 1 734 49 -smittet mens bosatt i Norge 267 22 27 38 27 28 34 43 33 42 561 - -smittet før ankomst Norge 316 36 65 93 78 123 119 120 101 122 1 173 - Homoseksuell 668 30 36 32 39 30 57 70 56 90 1 108 31,3 Sprøytemisbruk 422 8 12 7 8 16 13 15 20 7 528 14,9 Via blod/-blodprodukt 46 46 1,3 Fra mor til barn 17 1 4 3 2 2 5 1 5 6 46 1,3 Annen/ukjent 37 1 3 2 3 6 10 2 4 9 74 2,2 Total 1 773 98 147 175 157 205 238 251 219 276 3 539 100,0 Tabell 2. Hivinfeksjon i Norge etter bostedsfylke på diagnosetidspunktet, meldt MSIS per 31.12.2006 (Kumulativ rate per 100 000 innbyggere) Fylke 2002 2003 2004 2005 2006 Tot. 1984-06 % Rate Østfold 6 10 6 10 13 119 3,4 45,8 Akershus 20 15 16 18 21 349 9,9 71,2 Oslo 65 77 107 97 126 1 574 44,5 297,0 Hedmark 4 4 3 1 6 45 1,3 23,7 Oppland 6 7 7 5 3 63 1,8 35,0 Buskerud 2 5 11 5 8 129 3,6 53,8 Vestfold 3 4 4 7 5 97 2,7 44,1 Telemark 7 7 10 4 9 78 2,2 45,9 Aust-Agder 5 7 5 3 4 51 1,4 51,0 Vest-Agder 6 8 1 5 58 1,6 36,3 Rogaland 12 19 16 13 9 185 5,2 47,4 Hordaland 21 19 18 18 16 243 6,9 54,0 Sogn og Fjordane 3 4 5 2 5 26 0,7 23,6 Møre og Romsdal 11 11 9 6 6 84 2,4 35,0 Sør-Trøndelag 11 6 11 9 12 135 3,8 50,0 Nord-Trøndelag 5 6 5 3 6 68 1,9 52,3 Nordland 9 11 7 8 8 86 2,4 35,8 Troms 6 11 7 9 10 101 2,9 67,3 Finnmark 3 7 3 1 4 36 1,0 51,4 Ukjent/utland 12 0,3 Total 205 238 251 219 276 3 539 100,0 76,9 Seksualvaneundersøkelse gjennomføres til i høsten Studien av seksualvaner i Norge ble første gang gjennomført i 1987, og har vært gjentatt hvert femte år siden da. Et utvalg på 10 000 personer mellom 18 og 60 av begge kjønn år inviteres til å fylle ut spørreskjema. Nytt av året er at det også gis mulighet til å svare via Internett. Fokus i Seksualvaneundersøkelsen, som er statlig finansiert, er seksuelt overførte infeksjoner (SOI) og atferd. Fra materialet kan man tallmessig beregne frekvenser av for eksempel samleie, partnerbytte, kontaktmønstre, kondombruk og hva dette betyr for spredning av SOI. Ved å sammenlikne med tidligere undersøkelser vil man kunne se endringer og trender vedrørende seksualvaner, sier seniorforsker Hein Stigum ved Folkehelseinstituttet. hpm AIDS-INFO NR 1/2007 13

Forskning Blir hivbehandlingen bedre? At HAART-behandling (Highly Active Antiretroviral Therapy) har ført til et dramatisk fall i dødelighet på grunn av aids siden 1996, er kjent. Men har behandlingen blitt bedre i løpet av disse årene? tekst og foto Harald pors MuÑiz En stor studie publisert i tidsskriftet Lancet, med data fra mer enn 22 000 hivpositive fra Europa og Nord-Amerika, har sett på korttidsprognosen målt ved dødelighet og aidsutvikling etter ett år med antiviral behandling i forskjellige tidsepoker. I studien inngår også norske data. Effekten av HAART-behandling målt i CD4-tall og virusmengde i blod, viser en bedring for nesten hvert år siden 1996. Men selv om CD4-tallene øker og virusmengde synker, ser ikke antallet dødsfall og aidstilfeller ut til å falle ett år etter behandlingsstart. Man kunne forventet mindre dødelighet og utvikling av aids hos dem som nylig har startet behandling, enn hos dem som startet behandlingen de første årene da antivirale medisiner ble tatt i bruk (1995-96). Lengre og bedre erfaring med behandlingen, samt flere nye og bedre medikamenter med mindre bivirkninger, kunne tenkes å føre til en målbar kortidseffekt som redusert død og aidsutvikling. Deltakerne i denne studien hadde ikke tidligere fått antiviral medisin mot hiv, og de som kuttet ut behandling underveis ble tatt ut av analysen. Det mest overraskende med studien er at vi på kort sikt (målt etter ett år med behandling) ikke ser mer reduksjon i dødelighet og aidsutvikling i gruppen som startet HAART-behandling de seneste årene, enn hos dem som startet behandlingen da medisinene kom på midten av 1990-tallet. Dette til tross for at pasientene har blodprøveverdier som viser en økende effekt av behandlingen, sier overlege Vidar Ormaasen ved Infeksjonsmedisinsk poliklinikk på Ullevål universitetssykehus. Han understreker imidlertid at HAART-behandling gir redusert dødelighet over tid, og mange store studier bekrefter også dette. I studien fra Lancet i 2006 er dødeligheten mellom 1,3 og 2,2 %. Denne studien er laget slik at man kun ser på resultatene etter ett år med behandling, og man har sammenliknet behandlingsstart i forskjellige tidsepoker, sier han. Flere fikk aids i 2002-2003 Studien viser økning i aidsdiagnoser hos dem som startet behandling i perioden 2002-03. Dette er sammenfallende med økende andel heteroseksuelt smittete fra det Afrikanske kontinent som kom inn i studien fordi de oppholdt seg i Europa. Disse var i større grad kvinner, mer sannsynlig heteroseksuelt smittet, med lavere CD4-tall ved behandlingsstart og høyere forekomst av tuberkulose. Tuberkulose kan blomstre opp ved utvikling av immunsvikt, og tuberkulose kan i seg selv også påvirke immunforsvaret i negativ retning. Det er mye som tyder på at økningen av aidstilfeller i 2002-2003 kan forklares ut fra at tuberkulose ved immunsvikt fyller kriteriene for aidsdiagnose. Studien beskriver også en noe mindre økning av aidstilfeller i gruppen menn som har sex med menn (MSM) i samme tidsepoke. Videre studier trengs for å avklare om det er en forskjell i behandlingseffekten når man deler inn etter kjønn og smittemåte. Aidsdiagnose og død skyldes ikke resistensutvikling mot medisiner Kan resultatene med aidsutvikling og død settes i sammenheng med mulig resistensutvikling mot hiv hos personer som får HAARTbehandling? Nei, denne studien tyder på det motsatte. Dersom resistensutvikling var et problem som økte sannsynligheten for alvorlig immunsvikt og død hos deltakerne i studien, ville vi ikke sett så gode resultater i å redusere mengden viruspartikler i blodprøvene deres. Når mengden av fritt virus i blod reduseres, tyder dette på effekt i behandling av hivinfeksjonen, selv om man ikke har utryddet viruset. Ved resistensutvikling ser man at fritt virus i blod øker, understreker Ormaasen. Deltakerne hadde heller ikke fått antiviral medisin før de kom med i studien. Usikkerhetsmomenter Vidar Ormaasen ved Ullevål understreker at studien er viktig, spesielt fordi den har så mange deltakere. Generelt sett vil dette alltid styrke det statistiske resultatet, men det som kan være usikkert er hvorvidt de forskjellige gruppene fra hvert år de startet med behandling er identiske eller har særtrekk som vil kunne gi utslag når man sammenlikner dem. For eksempel kan man tenke seg at man de første årene var mer forsiktige med å tilby behandling til smittete personer som ikke kunne klare å ta medisiner som forskrevet. Det ville medføre risiko for resistensutvikling mot medisinene, og ikke være til god hjelp for den enkelte. Når man nå har enklere behandlingsopplegg 14 AIDS-INFO NR 1/2007

Nye forskningsresultater til tross; ingen tvil om at HAART-behandling gir lenger overlevelse for hivsmittete, sier overlege Vidar Ormaasen ved Ullevål universitetssykehus. med færre tabletter og færre døgndoser kan behandlingsopplegget være gjennomførbart for flere. Også de som er mer syke og har andre kroniske sykdommer, som for eksempel leverbetennelse, inkluderes nå i større grad for hivbehandling enn tidligere. Når er det rett tid for behandling? Kan denne studien brukes til å gi råd for når man bør igangsette HAART behandling? Den gir ikke enkle og klare svar på det. I denne studien økte CD4-tall ved behandlingsstart fra 170 per mikroliter (µ/l) i gruppen som startet behandling i1995-96 til 269 per mikroliter hos dem som startet i 1998, men sank senere til ca. 200 per µ/l. Mediantall for CD4-tall ved behandlingsstart er redusert de senere år i dette tallmaterialet. Dersom vi kobler dette til aids og dødsfall, kunne vi tenke at CD4-verdiene indikerte risiko for sykdom og død. Man kan ikke trekke noen sikre konklusjoner ut fra disse tallene, men studien støtter det vi vet fra før. Dersom CD4-verdiene blir lave (ca. 200-250 per µ/l), så bør man gå i gang med behandling. Her vil noen sette grensen høyere, men dette er en total vurdering, og noe som også gjøres i samråd med ønsker fra den hivpositive selv, forteller Ormaasen. Studien understreker at personer med CD4-tall på under 200 per µ/l har høyere risiko for sykdomsutvikling og død enn de som starter behandling når prøveverdiene er høyere. Andre data for fremtidig forskning Ville måling av andre variabler enn dødsrisiko og aidsdiagnose gi oss mer informasjon? Det ville være av interesse. Det er viktig å se på annet enn samlebegrepet aids. Blant annet er det interessant å se på hjerte-karlidelser hos hivpositive som får HAART-behandling. Vi skulle også visst mer om forekomst av leversykdom (leverchirrose), lungekreft, kreft i tykktarm og andre kreftsykdommer. Andre mindre alvorlige tilstander som herpes zoster (helvetesild) og oral candida (soppinfeksjon i munnhulen) er også tilstander vi gjerne skulle ha inkludert i fremtidig forskning om utvikling av sykdommer som kan skyldes immunsvikt, avslutter overlege Vidar Ormaasen. Undersøkelsen HIV treatment response and prognosis in Europe and North America in the first decade of highly active antiretroviral therapy: a collaborative analysis er presentert i Lancet. 2006; 368:451-58 AIDS-INFO NR 1/2007 15

HIV I VERD Nord-Amerika 1,4 millioner (880 000 2,2 millioner) Karibia 250 000 (190 000 320 000) Vest-Europa 740 000 (580 000 970 000 Nord-Afrik 460 000 (270 000 Latin-Amerika 1,7 millioner (1,3 2,5 millioner) Antall personer som lever med Total 39,5 millioner Voksne 37,2 millioner Kvinner 17,7 millioner Barn under 15 år 2,3 millioner (1 Bedre undersøkelser i de ulike land og forbedring av de statistiske metodene, har ført til at beregningene for antall smittete i verden er redusert noe i forhold til tidligere år. Det gjør at man ikke kan sammenlikne beregningene for tidligere år med tallene for 2006. Kilde: WWW.unaids.org aids epidemic update tallene i parantes er laveste og høyeste ansla

EN 2006 ) Øst-Europa og Sentral-Asia 1,7 millioner (1,2 2,6 millioner) a og Midt-Østen 760 000) Sub-Saharisk Afrika 24,7 millioner (21,8 27,7 millioner) Sør- og Sør-Øst-Asia 7,8 millioner (5,2 12 millioner) Øst-Asia 750 000 (460 000 1,2 millioner) Oseania 81 000 (50 000 170 000) hiv i 2006 (34,1-47,1 millioner) (32,1-44,5 millioner) (15,1-20,9 millioner),7-3,5 millioner) 2006 g Antall personer som ble smittet med hiv 2006 Total 4,3 millioner (3,6-6,6 millioner) Voksne 3,8 millioner (3,2-5,7 millioner) Barn under 15 år 530 000 (410 000-660 000) Antall døde i aids i 2006 Total 2,9 millioner (2,5-3,5 millioner) Voksne 2,6 millioner (2,2-3,0 millioner) Barn under 15 år 380 000 (290 000-500 000)

Kjønnslemlestelse og hiv 6. februar er verdensdagen mot kjønnslemlestelse av kvinner. For å markere dagen arrangerte Norad et seminar i Oslo sentrum, med foredragsholdere som har sin opprinnelse i afrikanske land som praktiserer kjønnslemlesstelse. Hivinfeksjon er både en konsekvens av omskjæring av jenter, og en døråpner inn for å kunne informere om alternativer til omskjæring på lokalt plan, sa Chiku Ali, da hun beskrev erfaringer fra arbeidet mot kjønnslemlestelse i Tanzania. tekst ann kristin torp Oftest er det slik at det samles opp jenter i et område som skal omskjæres, og så gjøres alle på en gang, etter tur. Da brukes samme usterile utstyr på alle jentene. Små jenter blir smittet med hiv på denne måten, sa Chiku Ali. Fakta om kjønnslemlestelse Bruker hivarenaene for å informere Momenter fra hivkampanjene brukes også til bevisstgjøring om kjønnslemlesting, sa Ali. I Tanzania har vi bevisst brukt samlingspunktene rundt hivinformasjon til å formidle vårt budskap om skader ved kjønnslemlestelse, og vist at det finnes alternative ritualer. Målgruppene for vår intervensjon er også nøkkelpersoner i lokalmiljøene, særlig naturmedisinere, omskjærere, helsepersonell, lærere, religiøse ledere, tradisjonelle fødselshjelpere, barn og unge av begge kjønn, offentlige personer i alle stillinger og sosialarbeidere. I tillegg til at omskjæring er en gammel tradisjon, har dette også økonomisk side for de som driver med det. Ofte ser vi dessverre at det også er helsepersonell som jobber som omskjærere på fritiden, for å få en ekstra inntekt, sa hun. Kjønnslemlestelse i Norge Også i Norge bor det kvinner og unge jenter som er kjønnslemlestet. De fleste har fått det utført i hjemlandet før de kom til Norge. I 1995 innførte Norge lovforbud mot kjønnslemlestelse av kvinner. Det antas at cirka 130 millioner jenter har blitt utsatt for kjønnslemlestelse, og at cirka tre millioner jenter hvert år risikerer å bli utsatt for dette. Kjønnslemlestelse praktiseres hovedsakelig i 28 afrikanske land, men også i noen land i Midtøsten og Asia. Det har vist seg etter hvert at praksisen er mer utbredt enn antatt tidligere bl.a. foregår det også på den asiatiske halvøya/malaysia, noe man ikke har snakket om fram til nå. Kjønnslemlestelse utføres vanligvis på jenter som er mellom 4 og 12 år. Enkelte steder er de enda yngre. Årsakene til kjønnslemlestelse varierer. Skikken er knyttet til lokale tradisjoner og kultur og har ikke en direkte tilknytning til noen av verdensreligionene. I dag står flere afrikanske statsledere samlet bak kravet om å forby og å motarbeide denne skadelige skikken. Les mer om kjønnslemlestelse: www.norad.no http://www.iac-ciaf.com (Inter-African Committee on Traditional Practices) Øverst: Jordmor Sara Kashay fortalte om det polikliniske tilbudet for kjønnslemlestete kvinner ved Ullevål universitetssykehus. Nederst: Chiku Ali er prorsjektansvarlig for Inter African Committees arbeide mot kjønnslemlesting i Tanzania. foto: norad/k bogsti Vi kan ikke utelukke at kjønnslemlestelse også foregår i Norge, eller at de får det gjort når de er på besøk i hjemlandet, sier Sara Kahsay, som arbeider som jordmor ved Ullevål universitetssykehus. Mange av kvinnene har store smerter og problemer på grunn av kjønnslemlestelsen. Noen av problemene kan avhjelpes med kirurgiske inngrep: Siden 2003 har Gynekologisk avdeling på Kvinnesenteret ved Ullevål universitetssykehus hatt et eget poliklinisk tilbud til kjønnslemlestede kvinner. I løpet av 2004-2005 ble 130 kvinner behandlet her, de fleste med godt resultat, sa Kashay. Fem av landets regionssykehus har egne poliklinikker for omskårne kvinner. De fleste behandles ved Ullevål universitetssykehus. Poliklinikken ved Gynekologisk avdeling på Kvinnesenteret ved Ullevål universitetssykehus har telefontid på hverdager mellom kl 08:30 og 12:00. Telefonnummeret er 22 11 98 44. 18 AIDS-INFO NR 1/2007

Olafiaklinikken er Nordens største senter for venerologi med et pasientgrunnlag på ca. 22 000 konsultasjoner per år. Olafiaklinikken er den eneste avdelingen i Norge som primært arbeider med forebygging, diagnostikk og behandling av seksuelt overførte infeksjoner (SOI) og hiv. På besøk hos: Olafiaklinikken tekst harald pors muñiz foto lene solbakken I parken bak Oslo Spektrum, står det en byste av Olafia Johannsdottir som Olafiaklinikken har fått sitt navn etter. Olafia Johannsdottir ble født på Island i 1863. Hun drev oppsøkende arbeid blant Oslos mest forkomne kvinner tidlig på 1900-tallet. Mange av dem var prostituerte med alvorlige kjønnssykdommer, særlig syfilis. Hun slo seg ned i ett av byens fattige strøk, i Smalgangen på Grønland, der hun drev et omfattende hjelpearbeid blant kvinnene. Kort historikk Seksjon for tiltak mot aids (etablert i 1985) og Seksjon for seksuelt overførbare infeksjoner (etablert i 1935) var to selvstendige seksjoner ved Oslo helseråd, senere Etat for miljørettet helsevern. I 1992 ble etaten nedlagt, og det ble besluttet at de to seksjonene skulle integreres i en felles avdeling med organisatorisk tilknytning til Ullevål sykehus. Den nye avdelingen fikk lokaler på Grønland, og åpnet i 1993. Tanken bak vedtaket var å få en samlet kompetanse hvor forebygging, diagnostikk og behandling av seksuelt overførte infeksjoner og hivinfeksjon var integrert. Denne modellen var i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon. Siden oktober 1999 har Olafiaklinikken holdt til i Grensen 5-7 og er organisert under Legevakten. Økning av klamydia Siden klinikken oppsøkes av flere tusen personer hvert år får man godt tallgrunnlag for å vurdere forekomst av sykdommer som smitter seksuelt. Klamydia har økt hvert eneste år siden 1998 kan avdelingsoverlege Harald Moi fortelle. Det diagnostiseres og behandles mellom 1 200 og 1 500 tilfeller årlig, og prevalensen økte fra 6-8 % i 1998 til 10-12 % i 2004. Samme tendens ser man i Sverige og Danmark. Noe av økningen kan tilskrives at vi har fått bedre tester de senere årene, men vi mener også at dette er en reell økning. Klamydia er et økende problem, spesielt blant ungdom. Man har nå innført tilbud om selvtest for de som ikke har symptomer, men ønsker å sjekke seg. Menn leverer urinprøve og kvinner tar penselprøve fra skjeden. Om lag 700 personer tok selvtester i 2005 og 6,4 % av kvinnene og 11 % av mennene hadde klamydia uten å ha symptomer, forteller Moi. Målrettet arbeid mot hiv Følg viruset, er en nasjonal strategi som tidlig ble innført i bekjempelsen av hiv i Norge. Selv om det også ble sendt ut informasjon til den generelle befolkning ble det vurdert som nødvendig å drive et mer aktivt forebyggingsarbeid i grupper som var spesielt utsatt for smitte med hiv, blant annet menn som har sex med menn (MSM) og injiserende stoffmisbrukere. Olafia Johannsdottir har gitt navnet til Nordens største senter for venerologi i Oslo. Hun drev oppsøkende arbeid blant Oslos mest forkomne kvinner tidlig på 1900-tallet. Fortsatt ser vi betydningen av å ha et utstrakt tilbud om testing og rådgiving for hiv og andre seksuelt overførbare sykdommer til alle som kan ha vært i risikosituasjoner. Men de høye tallene av hivsmitte for gruppen MSM i 2006 viser at det overfor denne gruppen fortsatt må satses på forebygging, sier overlege Johannes Thorvaldsen. De siste årene har man også sett at syfilis er kommet tilbake blant MSM, og gonoré som for bare få år siden var sjelden, er økende. Blant injiserende misbrukere finner man få nysmittete med hiv, men både hepatitt A, B og C er fortsatt et stort problem i denne gruppen. Vaksinasjon mot hepatitt A og B er derfor et prioritert område for misbrukerne og andre med høy risiko for hepatitt. Utfordringer når hivtallene øker Vi må ha et våkent øye for at gruppen MSM nå er svært utsatt for hiv, og kanskje mye mer utsatt enn for bare få år siden, sier Thorvaldsen. Det er langt flere smittete i denne gruppen nå, og dette fører til økt AIDS-INFO NR 1/2007 19

smittepress. Flere av de som har positiv test nå er nysmittet og dette innebærer at man er mer smittsom fordi man har mye virus i blod og andre kroppsvæsker. I tillegg har det vært en økning i antallet andre SOI i denne gruppen, og det regnes som en medvirkende grunn til at det også skjer smitteoverføring med hiv. Menn som har sex med menn bør teste seg for andre SOI som gonoré, klamydia, uspesifikk uretritt og syfilis. De fleste av disse kan lett behandles med antibiotika, sier han. Hva er bekymringsfullt nå mener du? Vi erfarer at mange faktisk ønsker å ha usikker sex, og leter etter grunner for å rettferdiggjøre dette. Enkelte prøver også å vurdere seksualpartnere ut fra kriterier som ikke er egnet for å vurdere hivrisiko. Refleksjoner som: Vi var blitt kjent før vi hadde sex, Han virket som en stødig person eller liknende, er eksempler på slike vurderinger som ikke er egnet som forebyggingsstrategi. Noen ganger brukes også et tidligere negativt testresultat som en begrunnelse for at man ikke trenger å være så nøye med sikrere sex. Problemet er selvsagt at en tidligere negativ prøve er utgått på dato rett etter at man har vært i en ny risikosituasjon, sier Thorvaldsen. Å teste seg er i seg selv er ikke forebyggende, det er fortsatt seksuelle handlinger som teller. Virus i nettverket En annen faktor som betyr en god del er at mange MSM hører til i et nettverk hvor mange har sex med hverandre. Statistisk sett øker dermed sannsynligheten for at man før eller siden kommer i kontakt med viruset. Få episoder med usikker sex blir farligere når viruset finnes i nettverket, understreker overlege Thorvaldsen. Hivtest på andre arenaer Sykepleierkonsulent Ragnhild Wiig har vært med på gjennomføre flere besøk på utesteder (saunaer, barer, klubber samt på Skeive dager ) der MSM ble tilbudt test for hiv, syfilis og hepatitt B. Dette har vært i samarbeid med Helseutvalget for bedre homohelse og smittevernoverlegen i Oslo. Vi gjennomførte dette to ganger i 2006, og tilbudet ble positivt mottatt, sier hun. Hva var resultatene på testingen? Vi tok blodprøver av 125 personer. To av disse var hivpositive og fire hadde syfilis. Det med syfilis er litt skremmende. En større andel enn man tidligere antok har ikke hatt de klassiske symptomene som sår på eller ved kjønnsorganer eller analåpning, sier hun. Alle som vi traff på utestedene eller andre arenaer, fikk i tillegg tilbud om timeavtale med undersøkelse for andre SOI ved Olafiaklinikken. Det var 14 som benyttet tilbudet, og halvparten av disse (7) hadde uretritt (betennelse i urinrøret) som ikke ga symptomer. Vi vet ikke om dette er representativt, men uretritt er av betydning for smitteoverføring av hiv, sier Ragnhild Wiig. I en gruppe på 14 MSM som ble undersøkt med tanke på uretritt (betennelse i urinrøret), hadde halvparten av disse uretritt som ikke ga symptomer. Vi vet ikke om dette er representativt, men uretritt er av betydning for smitteoverføring av hiv, sier sykepleiekonsulent Ragnhild Wiig. I nettverk hvor mange har sex med hverandre blir få episoder med usikker sex farligere når viruset finnes i nettverket, understreker overlege Thorvaldsen. Oppfølging av hivpositive For tiden har klinikken oppfølgingsansvar for om lag 70 hivsmittete. Ved Olafiaklinikken har hivsmittete tilbud om oppfølgingssamtaler, helsekontroll og det utføres også smitteoppsporing, slik at partnere som kan ha vært i en risikosituasjon får tilbud om hivtest og samtale. Vi har mye og lang erfaring med slikt arbeid. Smitteoppsporing er gjerne et følsomt tema, og det er derfor av stor viktighet at dette utføres profesjonelt. Uansett oppgir vi aldri navnet på den som går til kontroll hos oss til andre mulige smittekontakter, understreker Wiig. I oppfølgingsarbeidet inngår samtaler omkring det å leve med hiv, inkludert smitteforebygging og om sex og seksuell praksis. Den første tiden etter at en person er funnet hivsmittet vil tilbudet for en stor del bestå av samtaler og hjelp til å takle den nye situasjonen. Målsettingen er å beholde og helst bedre den enkeltes livskvalitet. Hos oss har hivsmittete tilbud om rådgiving og samtale omkring alle sider ved det å leve med viruset. Ingen av pasientene som går til kontroll hos oss bruker antivirale medisiner, sier Thorvaldsen. Ved behov for vurdering av dette henviser man til Infeksjonsmedisinske avdelinger. Kurs for helsepersonell Hvert år holder Olafiaklinikken kurs for helsepersonell flere steder rundt om i landet. Formålet med kursene er å gi deltakerne kunnskap om de forskjellige kjønnssykdommene, kjennskap til hvordan de overføres, diagnostiseres og behandles, samt smitteoppsporing. Man ønsker også å gi informasjon om strategier for å hindre spredning av SOI. Klinikken mottar statlig tilskudd for å holde kursene. Dette 20 AIDS-INFO NR 1/2007