Lærerutdanning for bærekraftig utvikling

Like dokumenter
Den naturlige skolesekken Status og veien videre. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Ulike perspektiver ved skolenes aktiviteter. Seminar 7. mai 2009 Anders Isnes og Eldri Scheie

Nasjonal konferanse UTVIDede læringsrom

Inspirasjon fra Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie Naturfagsenteret

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Bakgrunn og organsiering

DNS: Hva skal skolene gjøre?

Starter med forsøk: Egg i flaske

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:

Sluttrapport. Den naturlige skolesekken. Naturfagsenteret. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Aud Lindseth. Til utdanningssektoren i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Den naturlige skolesekken Janne Teigen Braseth, Trondheim,

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Natur, miljø og teknologi og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i naturfag (NAT1-03)

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

Den$naturlige$skolesekken$/$DNS$ $ regional$samling$onsd.$ $

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Den naturlige skolesekken

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Foto: Havforskningsinstituttet.

Årsplan «Naturfag»

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Etter hvert vil du også kunne finne de samme dokumentene på og klikk på logo for Læring i friluft

Velkommen til Kulturminner og kulturlandskap

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013

Tiltak for å bedre naturfagopplæringen

Den naturlige skolesekken

friluftsliv

Naturfag- Uteskole. 1.klassekurs 3. og 4. juni Janneke Tangen 3. og 4. juni 09

ÅRSPLAN I NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR 1.TRINN

Lokal læreplan «Naturfag»

Årsplan «Naturfag»

Dette kommer også sammen med en kortversjon av veilederen til å bli liggende på Kart i skolen Stedsbasert læring etter hvert.

Årsplan i samfunnsfag og naturfag for 2. trinn

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Den naturlige skolesekken

Oslo 18.august Til Guri Melby, Byråd for miljø og samferdsel

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Årsplan Naturfag

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

Store viktige oppdagelser s. 6-18

«Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge»

Stedsbasert læring på nettstedet Kart i skolen. Presentasjon. Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund. Foto fra friluftsrådene og FL

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Lektor II ordningen Styrking av realfagene Anders Isnes. 27.August 2009

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Års- og vurderingsplan Natur, miljø og friluftsliv

SEMINAR FOR EKSTERNE AKTØRER, NATURFAGSENTERET 28. NOVEMBER 2013

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Hvorfor og hvordan etablere et skolenettverk for Læring i friluft? Toril Skoglund Prosjektleder Mobil: e-post:

Årsplan i Naturfag 2.trinn

Miljøforvaltningens SKOLESATSING.

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Lise-Berith Lian Friluftsrådenes Landsforbund

- Strategi for ungdomstrinnet

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

Våren. Elvland naturbarnehage

Naturfag barnetrinn 1-2

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i naturfag

Kompetansemål etter 2.trinn Samfunnsfag og Naturfag

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Lokal læreplan i. Natur, miljø og friluftsliv

Strategi for fagfornyelsen

GJENNOMGÅENDE PLAN FOR NATUR OG MILJØ TRINN.

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i feltarbeid i naturbruk - valgfritt programfag

Transkript:

Lærerutdanning for bærekraftig utvikling 27. november 2009 Den naturlige skolesekken Anders Isnes 1

Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og lærere i grunnskolen. legge til rette for at elever får økt kunnskap om helse og livsstil, natur- og miljøvern både i et etisk, samfunnsmessig og naturvitenskaplig perspektiv. 2

Den naturlige skolesekken skal: koordinere læringsressurser innenfor de aktuelle områder opprette nettverk av organisasjoner som driver skolerettet virksomhet 3

bidra til å utnytte skolens nærmiljø som læringsarena og bruk av ulike regionale og nasjonale ressurser Gjøre det mulig for alle elever å utnytte kropp og sanseapparat 4

Føringer Læreplanbasert: kompetansemål og læreplanverk Forskerspiren som gjennomgående arbeidsmåte Grunnleggende ferdigheter Perspektiv: Bærekraftig utvikling 5

Forskerspiren i 1. 11. årstrinn i Kunnskapsløftet Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritiskvurdering, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. 6

Faglig bredde Naturfag Samfunnsfag Kroppsøving Mat og helse Utvidet etter pilotperioden til Vg1 7

Organisering Miljøverndepartementet og Kunnskapsdepartementet Har overlatt ansvaret og styringen til Utdanningsdirektoratet Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) har fått ansvar for sekretariatet Referansegruppe Ressursgruppe 8

Aktører som bidrar til å utvikle DNS Pilotskolene De frivillige organisasjonene Ressursgruppa Naturfagsenteret 9

Status 11 pilotskoler har fått kr 100 000 hver Skolene har levert undervisningsopplegg som skal være en inspirasjonskilde for andre skoler Skolene har levert rapport til Naturfagsenteret Naturfagsenteret har laget en rapport til direktoratene som ble grunnlag for videre strategi Frivillige organisasjoner og institusjoner har fått støtte på til sammen 1,4 Mkr ut fra søknader. Nettstedet skal utvikles videre når materiale foreligger 10

Naturfagsenteret har disse oppgavene: Utvikle og vedlikeholde nettstedet www.natursekken.no Sørge for støtteapparat for skoler som ønsker å bruke DNS Koordinere samarbeidet i ressursgruppa Koordinere og legge til rette for bruk av de ressursene som referansegruppa utgjør 11

Ressursgruppa Er opprettet for å sørge for bredde i den faglige og fagdidaktiske kompetansen. Ressursgruppa består av personer fra høyskolesystemet som dekker uteskolepedagogikk, samfunnsfag, mat og helse, kroppsøving og naturfag. 12

Ressursgruppas rolle Delta i det faglige og didaktiske kvalitetssikringsarbeidet av stoff til nettstedet www.natursekken.no, og sørge for at DNS forankres i Læreplanverket Kunnskapsløftet, både Generell del, Læreplaner for fag og Prinsipper for opplæringen Bidra til at nettstedet utvikles med relevant fagstoff og undervisningsopplegg Bistå skoler og organisasjoner som søker råd og støtte i sitt arbeid med DNS Bistå Naturfagsenteret i arbeidet med å utvikle DNS Bistå i arbeidet med rapportering fra prosjektet DNS 13

Pilotskolenes rolle Innspill til nettstedet www.natursekken.no. no De undervisningsoppleggene som skolene utvikler og prøver ut, skal presenteres for andre skoler på dette nettstedet Ta kontakt med Naturfagsenteret, ressursgruppa og frivillige organisasjoner eller institusjoner for å utvikle og teste ut undervisningsopplegg Være støttespillere i den videre utviklingen av Natursekken 14

Referansegruppe Oppdragsbrevet ber om at det opprettes en referansegruppe for arbeidet med pilotering av DNS. Referansegruppen skal representere både utdanningssektoren og miljøvernsektoren Referansegruppa skal driftes av Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning 15

Medlemmer i referansegruppa Norges naturvernforbund Friluftrådenes landsforbund Norsk leirskoleforening Hamar naturskole Den norske turistforening Norges jeger- og fiskeforbund Miljøagentene Nordland nasjonalparksenter Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Utdanningsforbundet Høgskolen i Bodø (pilotfylke) Lutvann skole (pilotskole) 16

Organisasjonenes rolle Legge til rette ressurser (materiell, kurs, veiledning) som skoler kan benytte i planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg innen DNS Bidra til at ressurser fra ulike organisasjoner blir godt samordnet Bistå skoler som søker faglig g støtte i utviklingen og gjennomføringen av undervisningsopplegg innen DNS Ta initiativ til å utvikle aktiviteter og undervisningsopplegg innen DNS Kommentere og komme med innspill til Naturfagsenteret om innhold og metoder som kan bidra til utvikling av prosjektet DNS Veilede skoler i regelverk knyttet til bruk av uteområder, for eksempel allemannsretten. 17

Nettstedet natursekken.no Informasjon om Den naturlige skolesekken (DNS) Kontaktadresser for DNS Oversikt over pilotskoler Undervisningsopplegg fra skoler og organisasjoner Oversikt over tilgjengelige tjenester regionalt og nasjonalt Oversikt over frivillige illi organisasjoner og deres tilbud Ulike hjelpemidler Bestillingstjenester eller oversikt over hvor skoler kan henvende seg? 18

Erfaringer Savner i flere sammenhenger tydeliggjøring av bærekraftig utvikling og de andre føringene som ligger i DNS Det er de små grepene som skal til for å få dette til, blant annet gjennom gode problemstillinger i etterarbeid eller i felt 19

Eksempler på undervisningsopplegg gg ute Fra naturfag.no Is på mange vis Forskerspirer undersøker trær Se nettstedene www.naturfag.no no www.miljolare.no www.natursekken.no www.viten.no 20

Uteskole gir rom for Faglige aktiviteter Kroppslige aktiviteter Kommunikasjon Samhandling Opplevelser Nysgjerrig søken Fantasi Kreativitet Lek Allsidighet 21

Variasjon er grunnlag for tilpasset opplæring Variasjon i bruk av lærestoff Variasjon i bruk av arbeidsmåter Variasjon i bruk av læremidler Variasjon i organisering Variasjon i intensitet (etter Arne Jordet) 22

Rognan ungdomsskole Oppdrettsanlegg på lag med naturen Gi elevene et innblikk i hvordan et oppdrettsannlegg fungerer mht produksjon, utvikling og hvordan det passer inn i et miljøperspektiv i 23

Røkland ungdomsskole Rådyr-våre nye naboer Fremme nysgjerrighet og interesse rundt rådyrene. Kombinere lokal, nasjonal og global kunnskap om årsak og konsekvenser k ved dyrevandringd 24

Mørkvedmarka skole Klatretreet vårt Elevene skal få kunnskap om viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere et tre 25

Sønderled skole Fuglelåter Lære faktakunnskaper om stamfugler og trekkfugler. Følge en fuglefôringsplass og lytte til fuglelåter. Bålbrenning og matlaging ute. Kroppsrappelering. 26

Risør barneskole 1. Undervisningsopplegg om hummer La eleven lære om hummeren, fangsthistorie, hummerens livssyklus, at den er en truet t art, om fangstregler, reservatet i Risør. 2. Småkryp i skogen Elevene skal undersøke hvilke småkryp som lever i skogen ved vår skole. Orientere oss om hvor vi er ved å bli kjent med skogen og finne de områder vi jobber i på kartet. 27

Lutvann skole Forskerspirer studerer fugler Bli kjent med fuglene i ditt nærmiljø! Ved å la elevene komme tett innpå noen av skogens innbyggere kan vi skape interesse og undring over naturen. Elevene skal følge fuglene året rundt på foringsplasser og i fuglekasser. 28

Jansløkka skole 1.Vårplanter og matlaging (5 og 1 trinn) Studere vårplanter og nyttevekster ute i naturen. Elevene skal lære om trygg og næringsrik mat. 2. Kroppen (6 trinn) Elevene skal ut i en hinderløype med faglige poster som er knyttet til kroppen og hjerte spesielt. Elevene skal måle puls, lage næringsrik mat og dissekere hjerte. 3. Vann (2 trinn) Eleven skal lære hvordan man kan bruke vann til å bevege seg i ved å lage båter med strikkmotor og vannhjul. 29

Rognan ungdomsskole 4.Stjerneorientering (7 trinn) Elevene skal lære seg stjerneorientering og løse faglige oppgaver knyttet til botanikk og levemåte i tidligere tider i det aktuelle området. Ved en av postene skal elevene plukke strutseving som skal brukes i matlaging etterpå. 5. Steinalderdag (4 trinn) Elevene skal lære om steinalderen ved å delta i et rollespill om steinalderen og lage seg en steinalderboplass. 30

Hundsund grendesenter Fisketur i fjæra Elevene skal lære om dyrelivet i fjæra og tilberede mat av fangsten 31

Snarøya skole Fugleobservasjoner i nærmiljøet Elevene skal artsbestemme noen fugler i nærmiljøet, observer og registrere fuglene de ser ved fugletårnet (Lilløyplassen). l 32

Ski ungdomsskole 1.Kroppsøving med overnattingstur Fottur til en etablert leirbase, med stopp underveis ved kulturminner og naturfenomener. Innlagt økt om friluftsliv og naturforvalting av kommunens skogsjef. Innlagt økt om myrbiotoper. 2. Matauk, fra jord til bord Elevene skal sanke bær, pelle sopp, fiske hvitfisk og tilberede mat av fangsten. 3. Motstandskamp, gutta på skauen Elevene skal bevege seg i ukjent terreng hvor målet er en tømmerstue fra 1850. Elevene får gjennom turen rekonstruert opplevelser fra okkupasjonstiden, lage et realistisk krigsmåltid og diskutere krigsoppgjør, glede og hevnaksjoner. 33

Ski ungdomsskole 4.Vannkvalitet i Østensjøvannet Elevene følger Østensjøvannet gjennom et år for å se endringene som skjer som følge av temperatur, nedbør, tilsig fra menneskelig virksomhet og hvordan dette påvirker dyre- og plantelivet rundt vannet. 5. Myrer i Ski Elevene skal lære om myrers opprinnelse, utbredelse og nytteverdi. De skal se på jordprofilen i myra, måle temperatur og undersøke ph i myrvannet. 34

Korsvoll skole Vann Elevene skal få en forståelse for viktigheten av en sikker drikkevannskilde ved innsamling av prøver og analysering av dataene. 35