Sluttrapport til prosjektet Nye Muligheter

Sluttrapport til prosjektet Nye Muligheter Forord: Prosjektet er drevet for prosjektmidler fra Ekstrastiftelsen, Helse og Rehabilitering 2009 og 2010. Prosjektnummer: 2008/3/0036 Prosjektet heter: Prosjektansvarlig: Søkerorganisasjon: Nye Muligheter StjerneGruppen Ringerike AS Blå Kors Norge 1

[Skriv inn tekst] Sluttrapport til prosjektet Nye Muligheter Forord: Prosjektet er drevet for prosjektmidler fra Ekstrastiftelsen, Helse og Rehabilitering 2009 og 2010. Prosjektnummer: 2008/3/0036 Prosjektet heter: Prosjektansvarlig: Søkerorganisasjon: Nye Muligheter StjerneGruppen Ringerike AS Blå Kors Norge Arbeidstrening med oppussing og istandsetting av brukte møbler og klær, gir nye muligheter både for rusavhengig og brukte møbler og klær. Når rusavhengige som er i arbeidstrening gir brukte møbler og klær et nytt liv, vil det gi våre brukere som ikke har så god økonomi kunnskap om og se muligheten til hvordan brukte møbler og klær kan settes i stand og bli som nye. Prosjektet går ut på å pusse opp møbler og sy om klær som ikke er så fine at vi kan sette dem rett i bruktbutikken for salg. Hensikten med prosjektet er å ta vare på brukte møbler og klær. De møblene og klærne som ikke kan henges og legges rett i bruktbutikken, kan vi pusse opp og sy om slik at vi kan selge det ut igjen i bruktbutikken vår. Vi søkte om å få godkjent et prosjekt på 3 år. Det fikk vi, men etter andre året ble prosjektet avsluttet fra Extrastiftelsen, Helse og Rehabilitering. Begrunnelsen var at vi hadde rapportert for dårlig. Aller først vil vi få takke Exstrastiftelsen, Helse og Rehabilitering for kr 2 265 000, som vi har fått i 2009 og 2010 til vårt prosjekt Nye Muligheter. Det har gjort det mulig for oss å bygge opp både et oppussingsveksted og en systue. Uten pengene fra Exstrastiftelsen, Helse og Rehabilitering hadde vi aldri klart det. I 2010 byttet vi betegnelse på de som ble søkt inn hos oss. Vi har brukt betegnelsen brukere helt til nå. Nå har vi byttet betegnelse til deltaker. Grunn til dette er at to av våre ansatte var på kurs som ble arrangert av attføringsbedriftene. Det viste seg at alle virksomhetene på kurset kalte de som ble søkt inn for deltakere. Begrunnelsen for det er at vi ønsket at de som blir søkt inn hos oss skal være deltakere i bedriften, ikke bare være en bruker. Så heretter blir bruker beskrevet som deltaker i vårt prosjekt.

Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet Litt historikk: StjerneGruppen Ringerike AS ble stiftet 07.05.99. Vi leide lokaler i Storgata 20 i Hønefoss. Der startet vi bruktbutikk og en liten cafe. Fra kommunens side ble det søkt inn deltakere som hadde fått tilbud om legemiddelassistert rehabilitering. Kommunen visste ikke hva de skulle gjøre med deltakerne som gikk på metadon og subutex. Det fantes ikke noe tilbud som passet for dem. Vi fikk en 8 10 deltakere ganske raskt. De prøvde seg i arbeidstrening i cafeen eller/og bruktbutikken. Det gikk veldig bra. Ganske raskt ble utdelingen av metadon og urinprøvetaking lagt til vår virksomhet. Det tok veldig lang tid for deltakerne å komme seg på jobb hvis de skulle hente metadon et sted og ta urinprøver et annet sted. Dette var en avtale som brukerne også var veldig godt fornøyd med. Etter hvert kom NAV inn i bildet og vi ble godkjent som arbeidstreningsbedrift innen APS(arbeidspraksis i skjermet virksomhet). Vi ble godkjent med 5 plasser i 2003 og fikk ytterligere 7 plasser i 2004. Etter det har vi stått stille med 7 plasser. Vi har søkt hvert år om å få utvide plassene, men har ikke lykkes med det. Et av husene i nærheten til Storgata 20 ble lagt ut for salg, og 15. august flyttet vi inn i eget hus. Vi utvidet cafeen og satset på catering. Det var stor etterspørsel etter spesielt catering. Her har etterspørselen bare blitt større og større. De fleste som jobber i oppussingsverkstedet og systua går på kvalifiseringsstønad eller sosialstønad. Går det bra med de som jobber i oppussingsverkstedet og systua kan de søke seg over i arbeidsavklaringspenger. Da kan de komme seg over i vår APS(arbeidspraksis i skjermet virksomhet)avdeling. Hvis det går bra i denne avdelingen, kan vi hjelpe deltakeren med å få seg jobb. Det er jo målet for de som er her, at de skal bli så bra at de skal få seg leilighet og jobb. Vi fortsatte også med bruktbutikken. Bruktbutikken øker i omsetning fra måned til måned. Det er vi fornøyd med. En av grunnene til det er at vi har fått beliggenheten rett ut i Storgata igjen, og at vi har fått større lokaler. Prosjektet vi søkte om penger til, var nært knyttet opp i mot bruktbutikken. Vi har i alle år sett at vi får inn veldig mye pent, både av klær og møbler. Det vi har fått inn som ikke er like fint har vi måttet kaste. Vi har betalt mye for å bli kvitt det som må kastes. Derfor ønsket vi å få til et prosjekt der vi kunne gjøre noe med de tingene som ikke er så fine at vi kan selge de rett ut. Det vil vi spare penger på. 3

[Skriv inn tekst] Kap 2. Prosjektgjennomføring/ Metode En av deltakerne våre pusset opp en spisestue vi hadde fått inn for flere år siden, den ble kjempefin. Vi fikk en god pris på den, når vi solgte den ut fra bruktbutikken vår. Vi har også sett at klær som vi har fått inn kunne bli kjempefine bare ved at vi sydde igjen en søm, byttet glidelås, klippet av blusen på en kjole og sydde den om til skjørt. På bakgrunn av dette ønsket vi å få laget et oppussingsverksted og en systue. Vi så hvor fint det ble som vi godt noe med, derfor har det vært en stor drøm å komme i gang med dette. Nå som vi har åpnet oppussingsvekstedet og systue slipper vi å kaste så mye av det som ikke er bra nok til å selges ut. Det sparer oss for utgiftene til å levere på avfallsstasjon. Et godt eksempel på dette er: Vi fikk inn en gyngestol. Den var slitt både i treverket og i stoffet. En av våre deltakere spurte om å få lov til å pusse opp gyngestolen. Vedkommende startet med å pusse ned alt treverket med sandpapir. Hun pusset den ned for hånd. Den var for liten og for mange kriker og kroker til å pusse med maskin. Når all pussingen var gjort, lakkerte hun stolen. Det var en stor jobb. Deltakeren startet på stolen i slutten av 2009. Da vi fikk ansatt miljøarbeider på systua i 2010, foreslo hun at deltakeren kunne sprette opp noen gamle skinnjakker og ta ut de stykkene som fortsatt var fine. Så kunne hun sy de sammen slik at stolen kunne trekkes med skinntrekk både på rygg og sete. Jobben tok lang tid og deltakeren strevde jevnt og trutt. Hun ble nok litt lei innimellom. Men motivasjonen var at hun så hvor fin stolen ble. For oss ansatte i StjerneGruppen Ringerike AS var det flott å se den fine jobben deltakeren gjorde. Hun fikk mye tilbakemelding på at hun gjorde en flott jobb. Noe av det viktigste våre deltakere trenger er gode tilbakemeldinger. Det er med på å øke selvfølelsen til vedkommende. Øke selvfølelsen er noe av det viktigste vi gjør. Når hun var ferdig med hele stolen kjøpte moren til deltakeren stolen til henne. Vi fikk en god pris for den. Hun betalt kr 1500,. Hvis ikke stolen hadde blitt pusset opp, måtte vi betalt penger for å bli kvitt den på avfallsselskapet i kommunen. Andre ting som har blitt pusset opp er noen bord som vi har fått inn. De er pusset opp og malt. Noen kommoder har vi også pusset opp. Alt har vi solgt videre, ikke til så god pris som gyngestolen, men vi har tjent penger på varene ikke måttet betale for å kaste dem. Når vi startet innredningen av systua 04.01.2010 var vi spent på om noen ønsket å søke seg dit. Vi ble ikke skuffet. Flere av de som hadde et rusproblem ønsket seg dit. Men vi fikk også inn to innvandrerdamer. De ønsket å være på systua. De er flinke med håndarbeid noen av dem. Noen syr, noen hekler og noen strikker. En av innvandrer damene lærte å strikke etter at hun kom til systua. Det som er et problem her er språket. Selv om de har vært i Norge i mange år kan de dessverre veldig lite norsk. En av våre deltakere som hadde rusproblemer og mye angstanfall, ønsket å være på systua. Hun var kjempeflink. Hun satte seg ned og sydde gymposer. De ble kjempefine og ble solgt ut med en gang fra bruktbutikken. Hun brukte en gammel kjole, skjørt eller bluse når hun

sydde gymposene. Det sammen gjorde hun når hun sydde poser til bæreposer. De er åpne i begge ender slik at når du trekker ut en bærepose nederst flytter de andre posene seg nedover. Veldig populære ble hjertene som ble laget til å henge i vinduet til jul. De ble det sydd mange av. Når kundene hadde kjøpt noen, kom de tilbake og ville ha fler. Noen ville ha hjerter til å gi bort, noen hadde sett de hos en venninne og ville ha noen selv. osv, osv. I forhold til systua har flere benyttet seg av muligheten til å få reparert klær. Noen har trengte å få satt inn en glidelås. Noen trengte å få sydd inn en dressbukse. En kunde kjøpte en kjole i bruktbutikken og trengte å få den lagt opp. Dette er ting vi gjør mot betaling. Kundene er veldig godt fornøyd og vi er godt fornøyd, kunden får repparet klærne sine og vi tjente penger på det. Samtidig som det er opplæring for de som var i systua. Både oppussingsverkstedet og systua fungerer veldig bra. Kap 3, Resultater og resultatvurdering. StjerneGruppen Ringerike AS føler oss godt fornøyd med resultatet vi har oppnådd ved å starte opp oppussingsvekstedet og systue i 2009 og 2010. Det er godt å se at flere har fått seg leilighet og jobb. Alt kan bli bedre, men det som er fint å se er at jo bedre tilbud vi har fått til våre deltakere, jo flere er det som klarer seg. Oversikt over antall deltakere og frivillige: Antall deltakere i prosjektet 2009 og 2010. I 2009 deltok 25 deltakere og 3 frivillige på oppussingsverkstedet I 2010 deltok 32 deltakere og 5 frivillige på oppussingsverkstedet og systua. Det er en styrke at vi har fått med oss en del frivillige. De fungerer som medhjelpere til vår miljøarbeider og avdelingsleder. De kan være med å lære opp deltakerne i og pusse opp møbler, sy forskjellige ting av det vi får inn i bruktbutikken. Noen må også ekspedere i bruktbutikken, slå inn på kassa og holde det reint og ryddig der. Vi har 7 godkjente plasser fra NAV. De som kommer fra NAV skal fortrinnsvis til cafe og catering. Det hender de ønsker å komme inn på vårt oppussingsverksted og systue. Da får de lov til det. Resterende, det vil si 18 deltakere i 2009 og 25 deltakere i 2010 har vært på oppussingsverkstedet og systua. De som har fått lov til å delta på oppussingsverkstedet og systua. Deltakerne har gitt inntrykk av at de stortrives med dette arbeidet. Mange har vært kjempeflinke både til å pusse opp møbler og til å sy. 5

[Skriv inn tekst] Antall brukere i jobb: På de to årene vi har drevet prosjektet har flere kommet seg ut i jobb. 2009. Jente født 1987 Gikk ut i jobb Jente født 1985 Gikk ut i jobb Gutt født 1959 Kom inn i AB (arbeid med bistand og fikk jobb) 2010 Gutt født 1966 Begynte på skole Jente født 1967 Gikk ut i jobb Jente født 1963 Kom inn i AB (arbeid med bistand og fikk jobb) Jente født 1963 Gikk ut i jobb Jente født 1957 Gikk ut i jobb Måloppnåelsen ble det vi håpet på og litt til. Det er vanskelig å sette opp mål når vi jobber fortrinnsvis med rusavhengige. Rusavhengige er en ustabil gruppe. Men vi har nådd mer enn det målet vi satte oss. Hovedfokuset på å få deltakerne i jobb skulle prioriteres det siste året. Da hadde vi lagt opp arbeidet med å komme i kontakt med både skoler og bedrifter. Vi har hatt litt kontakt med både Hønefoss og Ringerike videregående skoler i 2010, men hovedjobben mot disse var prosjektert i 2011. StjerneGruppen Ringerike AS mener at vi har hatt stor nytte av prosjektet de to årene vi har drevet. Vi ser at vi har fått et mye bedre og bredere tilbud til våre deltakere. Vi ser at deltakerne trive bedre og er mer fornøyd. Det er viktig for vår bedrift at vi har et bredt tilbud. Det gjør at vi kan gi tilbud til mange forskjellige deltakerne. Deltakerne gir utrykk for at de er mer fornøyd etter at vi fikk et bredere og bedre tilbud. De er glad for at de kan søke seg inn på forskjellige steder. Det vi kan måle det mot, er at det er flere og flere som går på NAV og søker seg inn hos oss. Det tyder jo på at deltakerne synes det er fint å være her etter at vi har fått et bedre tilbud. NAV har gitt utrykk for det flere ganger at de synes det er flott at vi har bygd opp oppussingsverksted og systue. Det var vanskelig for saksbehandlerne på NAV å anbefale oss når deltakeren sa at kjøkken vil jeg ikke på. Saksbehandlerne på NAV sier st det er lettere for dem å tilby tjenestene til StjerneGruppen så lenge vi har flere alternativer å velge mellom.

Kap 4, Oppsummering/konklusjon/videre planer 2011 valgte Exstrastiftelsen, Helse og Rehabilitering å avslutte prosjektet fordi vi hadde rapportert for dårlig. Tusen takk for at dere allikevel tok dere tid til å ta i mot StjerneGruppen Ringerike AS og Blå Kors Norge og forklarte hva vi hadde gjort feil. Nå kan jeg velge å sette meg ned og være sint på meg selv fordi jeg ikke har skrevet en god nok rapport, og det er jeg jo, men fortsetter jeg å grave meg ned i det kommer vi ikke videre. Nå er vi i gang med å skrive søknader til banker, forsikringsselskaper osv., for å prøve å få inn nok penger til å beholde miljøarbeideren på systua. Det er viktig for oss at vi kan klare det. For det første er vedkommende en blid og positiv person. Hun er flink til å behandle deltakerne. Hun er udannet aktivitør og har tilleggsutdanning innen psykiatri. Dette er kompetanse vi kommer til å miste, hvis vi ikke klarer å beholde miljøarbeideren vår. Vi jobber også med å finne et nytt godt prosjekt som vi kan søke Exstrastiftelsen, Helse og Rehabilitering om ved en senere anledning. Prosjektet har vist seg etter vår mening å være meget vellykket. NAV gir utrykk for at de synes det er kjempefint at vi har fått flere og bedre tilbud til våre deltakere. Oppussingsverksted og systue er en fin form for arbeidstrening sier de. Deltakerne gir også inntrykk av at de er meget godt fornøyd med det nye tilbudet, både oppussingsverkstedet og systua. Hvordan skal vi klare å legge prosjektet inn i den daglige driften? Vi har leid lokaler til oppussingsverksted og systua et annet sted i byen. Det har vært i nærheten av lokalene vi allerede eier. Vi har visst at vi ikke kunne leie lokaler ute i byen når prosjektperioden var over. Det har vi ikke økonomi til. Vi har tenkt at vi må finne en løsning på hva vi gjør videre med oppussingsvekstedet og systua. Det huset vi eier og som vi driver arbeidstrening i har en grunnflate på ca. 150 kvadratmeter. 2 etasje var kun bygd ut med 75 kvadratmeter. Løsningen vi fant var at vi søkte banken om lån for å bygge på 2 etasje ca. 75 kvadratmeter. Det har vi gjort og lokalene i 2 etasje sto ferdige 12.12.10. Det ble nye kontorer til oss ansatte. Hele kjelleren på 150 kvadratmeter ble da tom. Vi flytter oppussingsverkstedet og en del av systua ned i kjelleren på det huset vi eier. Resten av systua har vi fått plassert i bruktbutikken. Da ser kundene at vi tar i mot oppdrag i søm. Når de prøver klær, og det er noe som ikke passer kan kunden få rettet det med en gang. Vi mener at det er en god løsning vi har funnet for å drive oppussingsverkstedet og systua videre. 7

[Skriv inn tekst] Utfordringene som har oppstått i forbindelse med oppbyggingen av prosjektet: Det vi ser har vært utfordringen i prosjektet er at det har krevd at vi ansatte har måttet delta mer enn det vi trodde på forhånd. Det har ikke vært noe stort problem for oss, men vi har brukt mere penger til lønn enn det vi budsjetterte med. Det har vært mer jobb i oppbyggingsfasen. Vi kunne ikke overlate oppbyggingen til miljøarbeider og avdelingsleder alene. Alle har vært med og dratt lasset sammen. Hovedansvaret har vært lagt på avdelingsleder og miljøarbeider. Vi andre har trått til når det har vært brukt for oss. For oss som har deltatt i prosjektet har dette vært helt greit. Det er slik vi jobber i vår bedrift. Vi er få ansatte, og det gjør at vi må hjelpe hverandre i alle avdelingene. Vi kan ikke si at: Nei det er ikke min avdeling, så dette vil ikke jeg gjøre. Her må alle tenke slik at vi må hjelpe hverandre slik at det vi gjør blir til det beste for våre deltakere. Etter vår menging har vi lykkes med det både i vår bedrift og i vårt prosjekt. Selv om vi har brukt mere penger på lønn, har vi klart å kjøpe inn det vi har vært nødt til å investere for å bygge opp oppussingsverkstedet og systua. Vi kunne selvfølgelig ønsket at vi kunne kjøpt mer utstyr, men har vært nødt til å prioritere det som har vært viktig for å bygge opp oppussingsvekstedet og systua. Selv om prosjektet ble redusert til 2 år i stede for 3, har vi klart å få mye ut av de pengene vi har fått, slik vi ser det. Vi mister opplæringen i forhold til miljø og gjenbruk. Vi mistet også det året vi skulle sette inn hoved oppfølgingen i forhold til skoler og bedrifter. Det er leit, men vi tenker at vi må heller bruke litt lenger tid på dette, og prøve å få til noe av det i en enklere form. Vi har jobbet noe med dette det andre året som har gått slik at vi er ikke helt uten kontakter. Vi har fått til et godt samarbeid med Hønefoss videregående skole. Vi er nå i ferd med å knytte noen kontakter på Ringerike videregående skole. Det blir spennende å se hvor mye vi klarer å få ut av dette samarbeidet. Vi har ikke jobbet mye mot bedrifter ennå. Der har vi en stor jobb å gjøre. I forhold til opplæring i gjenbruk og miljø får vi ikke på plass alt vi hadde håpet på, men noe skal vi klare, selv om det vil ta lengre tid. Det viktigste nå er at vi har bygd opp både oppussingsverksted og systue. Det skal vi fortsette med. For oss er det viktig å ha så gode arbeidstreningstilbud som mulig. Både oppussingsverksted og systue har vist seg å være gode arbeidstreningsarenaer. Både prosjektgruppen og styringsgruppen har fungert bra i prosjektet. En representant fra deltakerne har deltatt i prosjektgruppa. Det har vært nyttig for oss, slik at vi har fått innspille på hva deltakerne ønsker å gjøre, og hvordan de ønsker å gjøre det. Vi er fornøyd med at vi nå får oppussingsverkstedet og systua inn i den daglige drifte.