TID FOR KONSOLIDERING STYRETS BERETNING 2014
2 1.0 OPPSUMMERING Norsk sokkel oppfattes fremdeles som attraktiv internasjonalt. Vi er tett integrert med EUs energisektor og vår næring skaper store verdier innad i EU. Samtidig viser en rapport fra IHS at det er satt et OBS-varsel på Norge som følge av politiske beslutninger som utfordrer forutsigbarheten i våre rammebetingelser. Petroleumstilsynet (Ptil), Miljødirektoratet og Helsedirektoratet har i 2013 og 2014 foreslått endringer i flere forskrifter av HMSregelverket. Norsk olje og gass har gitt sine innspill til høringsrunder, i tett dialog med medlemsselskaper og administrasjonen. Årets miljørapport viser at selv om stadig flere felt på norsk sokkel går over i en moden og mer energikrevende fase, er klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten relativt stabile. Norge er i verdenstoppen på utvinningsgrad, og blant de ledende med lavest utslipp per produsert enhet. Forventningene til årets oppgjør var svært ulike på de to sidene av bordet, noe som resulterte i brudd på fire av fire avtaler. Men vi unngikk konflikt som for to år siden. Vi har deltatt på og ledet en rekke arrangementer for å øke interessen for real og teknologifag for på den måten å sikre bransjen fremtidig kompetanse. Dette er viktig i en tid der næringen går gjennom omstilling. Vi har tett og god kontakt med både lokale, regionale og nasjonale myndigheter og politikere. Dette er viktig fordi diskusjonen rundt sammenhengene mellom miljø, klima, verdiskaping, energitilgang og petroleumspolitikk har vært fremtredende også dette året. Norsk olje og gass strategiarbeid gjennom 2014 har vært konsentrert om forslag til Norsk olje og gass strategi 2015 2017. Vi har også arbeidet med Norsk olje og gass strategiske posisjon på standardisering. Formålet er å styrke konkurransedyktigheten til norsk sokkel gjennom økt bruk av internasjonale standarder og mer kostnadseffektive standarder. Norsk sokkel oppfattes fremdeles som attraktiv internasjonalt. Vi er tett integrert med EUs energisektor og vår næring skaper store verdier innad i EU.
3 1.1 INTRODUKSJON Vi legger bak oss et år med rekordhøyt investeringsnivå på norsk sokkel. Nå er tiden kommet for konsolidering. Utsiktene fremover viser at næringen er på vei ned mot et mer normalt nivå. Høsten ble preget av nedjustering på investeringer, kostnadskutt og nedbemanninger. Bransjen blir også påvirket av klimautfordringene, og 2014 ble nok et år der klima regjerte de fleste debattene om norsk olje- og gassnæring. Samtidig er Norge i verdenstoppen på utvinningsgrad, og blant de ledende med lavest utslipp per produsert enhet. Forhandlingene på alle fire tariffavtaler ble ført i mai. Årets hovedoppgjør resulterte i brudd på fire av fire avtaler, tre av disse gikk til Riksmeklerens bord, men vi unngikk konflikter som i forrige hovedoppgjør for to år siden. For en næring som gjennomgår betydelige omstillinger, er forutsigbare rammevilkår et hovedønske. Det er viktig å opprettholde en god balanse mellom den langsiktighet som industrien representerer og ønsker, og behovet for tiltak av mer kortsiktig karakter.
4 1.2 NÆRINGSPOLITIKK Det har vært et år preget av både positive og negative nyheter innen det næringspolitiske området. Nye leteområder er lagt ut i den 23. konsesjonsrunden samtidig som skatteendringer fra 2013 med overgangsordningene ikke ble slik vi ønsket at de skulle være. Dessuten har høsten blitt preget av en klar nedjustering av investeringer, kostnadskutt og nedbemanninger. Det har vært krevende for hele bransjen fordi en må sikre at omdømme ikke skades nevneverdig og at det dermed oppstår et langsiktig rekrutteringsproblem. Samtidig har nye rapporter vist hvordan verden oppfatter norsk sokkel og de ringvirkningene den skaper. ENDELIG VEDTAK OM SKATTEEND- RINGER OG OVERGANGSORDNINGER I april fattet Finansdepartementet endelig vedtak om overgangsordningen for de nye skatteregler som ble vedtatt overraskende av regjeringen i mai 2013. Overgangsordningen ble så avgrenset at brønnprosjekter til en verdi av 80 milliarder faller utenom. Vi svarte på høringer og hadde møter med både statssekretærer og statsråder i Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet for å sikre en bredere overgangsordning og på tross av tidligere standpunkter fra dagens regjeringspartier ble ordningen ikke slik vi ønsket. Det gjør at det blir økte kostnader for slike brønner, og at flere marginale brønner sannsynligvis ikke blir boret. Brønnprosjekter knyttet til IOR og lignende vil dermed bli marginalisert, slik vi advarte mot. 23. KONSESJONSRUNDE ER STARTET Rekordmange blokker ble lyst ut i svært interessante områder i denne konsesjonsrunden. Også i det nye området Barentshavet sørøst mot grensen til den russiske økonomiske sonen er en rekke blokker lyst ut, det er svært positivt. Det var knyttet en del debatt til «iskantdefinisjonen» og om denne definisjonen skulle endres. Det kom forslag fra Miljødirektoratet om at definisjonen burde endres. Det skapte debatt, og vårt synspunkt var at dette var et forsøk på omkamp. Miljøpartiet de grønne fremmet forslag i Stortinget om å stanse denne utlysningsrunden. Dette ble kun støttet av SV. LANGTIDSMELDING FOR FORSKNING Det er fremmet forslag fra regjeringen om en langtidsmelding for forskning med samme mal som Nasjonal Transportplan. Det vil si at det blir satt mål over tid for forskningsinnsats, for konkrete tall for pengebruk og det vil bli laget planer om strategiske satsinger. Det er avholdt eget møte med statsråd for å formidle våre syn på denne viktige satsingen og for å sikre at petroleumsforskningen prioriteres over tid og underbygger petroleum som et strategisk fortrinn i Norge. Det er blitt varslet over tid fra flere selskaperat det blir kuttet kostnader på norsk sokkel for å opprettholde konkurranseevnen over tid. Det har resultert i at en rekke selskaper nå nedbemanner.
5 NEDJUSTERING AV INVESTERINGSNIVÅET Det er blitt varslet over tid fra flere selskaper at det blir kuttet kostnader på norsk sokkel for å opprettholde konkurranseevnen over tid. Det har resultert i at en rekke selskaper nå nedbemanner. Det har vært en rekke møter med statsråder og politisk ledelse i OED og Næringsdepartementet for å uttrykke våre synspunkter og understreke at en nå vil at regjeringen leverer på IOR, forskning og nye letearealer. Selv om investeringsnivået også neste år vil være det tredje høyeste i historien, har det medført en rekke store oppslag i pressen knyttet til den prosessen med nedbemanning. Dette er en omdømmeutfordring for næringen. Vi ønsker ikke å oppleve et sterkt fall i søkere til de utdanningene som bransjen er avhengig av. Foreløpige tall viser at selv om investeringsnivået faller i 2015 vil det ta seg opp igjen fra 2016 og ligge stabilt de påfølgende årene. IHS-RAPPORT OG RINGVIRKNINGER I EUROPA-RAPPORT Det er bestilt flere rapporter gjennom 2014 som har lagt viktige premisser for diskusjoner og debatter. Det internasjonale analysebyrået IHS ble engasjert for å få en uavhengig vurdering av hvordan verden så på norsk sokkel etter de endringene som er gjennomført, for eksempel innen skatt og elektrifisering utenom de ordinære beslutningsprosessene. I rapporten ble det satt et OBS-varsel på Norge som følge av den typen beslutninger som utfordrer den stabiliteten som har vært et varemerke for norsk sokkel. Men det er viktig å nevne at norsk sokkel fremdeles oppfattes som attraktiv. Det ble også bestilt en rapport fra ECON Analyse som viste at EU sitter igjen med store ringvirkninger fra norsk sokkel. Det viser at vi er integrert på en langt mer omfattende måte i EUs energisektor og at vi skaper store verdier innad i EU. 70 000-110 000 sysselsatte i EU er avhengige av aktiviteten på norsk sokkel. Dette er viktige momenter å få frem når vi argumenterer for vedvarende høyt gassalg til EU. 70 000-110 000 sysselsatte i EU er avhengige av aktiviteten på norsk sokkel.
6 1.3 HELSE, ARBEIDSMILJØ, SIKKERHET OG DRIFT Da Petroleumstilsynet la fram sin årlige rapport om Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), ble det slått fast at risikonivået i 2013 var på sitt laveste noensinne. Det har vært en positiv utvikling innen helikopterhendelser og skip på kollisjonskurs. Dette er sentrale kategorier innen risikoen for storulykker. Det har også vært en positiv langsiktig utvikling mht. reduksjon av personskader. Fra Norsk olje og gass side er det sentralt at industrien alltid har fokus på arbeidet med å redusere risikoen både for storulykker og for at ansatte skader seg på jobb. Petroleumstilsynets årlige gjennomgang av HMS-tilstanden på norsk sokkel, RNNP, gjør at industrien, myndighetene og fagforbundene får et felles faktagrunnlag for HMS utviklingen i næringen. Norsk olje og gass rolle er å bidra til erfaringsoverføring og læring på tvers i industrien, samt å arbeide for gode og forutsigbare rammebetingelser som muliggjør sikker og effektiv drift. Arbeidet foregår i Norsk olje og gass utvalg, nettverk og arbeidsgrupper, samt i fellesprosjekter medlemsbedriftene har bedt Norsk olje og gass om å lede. REDUKSJON AV STORULYKKERISIKO Arbeidet med å forhindre storulykker har høyeste prioritert blant aktørene i næringen. Norsk olje og gass fokuserer innsatsen på å bidra til å redusere antall hydrokarbonlekkasjer og brønnhendelser. Også i 2014 har Norsk olje og gass og medlemsbedriftene hatt kontinuerlig søkelys på å få ned antall gasslekkasjer. I perioden 2002 2008 var det en markert nedgang i antall lekkasjer på norsk sokkel. Utflatingen i perioden etter har verken myndigheter eller industrien vært fornøyd med. Hydrokarbonlekkasjeprosjektet går systematisk gjennom tidligere lekkasjer slik at en samlet næring kan lære for å bli bedre. Prosjektet bidrar til erfaringsoverføring mellom selskapene, og undersøker forskjeller mellom Norge og andre land i utviklingen av lekkasjer. Resultatene så langt viser at innsatsen har hatt positiv effekt på antall gasslekkasjer på norsk sokkel. I 2013 var det en liten økning i antall gasslekkasjer, samtidig som det er viktig å påpeke at nesten samtlige lekkasjer var i laveste risikokategori. Aktiviteten og engasjementet i Norsk olje og gass Drilling Managers Forum (DMF) og underliggende nettverk er et viktig bidrag for å redusere brønnhendelser. Det er blant annet arbeidet fram flere presentasjoner med erfaringsoverføring fra tidligere hendelser. Presentasjonene er spredt til installasjonene på sokkelen, noe som bidrar til at de som arbeider med boring og brønn til daglig også lærer av hendelser på andre installasjoner. Gjennom nettverket WIF (Well Integrity Forum) har det pågått aktivt arbeid med retningslinjer og oppdatering av standarder. I tillegg er Norsk olje og gass sterkt representert i OGPs (International Organisation of Oil and Gas Producers) Well Expert Committee Norsk olje og gass mener at trepartssamarbeidet er en sentral del av HMS arbeidet i oljeog gassindustrien.
7 for å bidra til erfaringsoverføring og læring på tvers av lande- og selskapsgrenser. Fokusområder i OGPs ekspertgruppe er database for brønnhendelser; brønnkontroll utstyr og pålitelighet; kompetanse og standardisering. RAMMEBETINGELSER Forutsigbare og stabile rammebetingelser er en forutsetning for sikker og effektiv drift. Petroleumstilsynet (Ptil), Miljødirektoratet og Helsedirektoratet har i 2013 og 2014 foreslått endringer i flere forskrifter av HMSregelverket, med tilhørende veiledninger. Norsk olje og gass har gitt sine innspill til høringsrunder, i tett dialog med medlemsselskaper og administrasjonen. Særlig Ptils forslag til endringer i HMS-regelverk hva angår evakuering med mer (livbåter) har vært, og vil fortsette å være, en aktuell sak. INDUSTRIEN PÅ VEI NORDOVER I 2013 startet Norsk olje og gass opp et trepartssammensatt arbeid kalt HMS-utfordringer i nordområdene. HMS-utfordringene i nordområdene er mangfoldige, og det er viktig med et godt trepartssamarbeid for å drøfte og løse utfordringene vi står overfor. Målet med arbeidet er å danne et felles kunnskapsnivå for utfordringene industrien står overfor når man skal lenger nord. Programkomiteen startet med å kartlegge hva som finnes av eksisterende arbeid på området. Fem hovedprioriteringsområder er fastsatt, nemlig logistikk, beredskap, klimatiske forhold, kommunikasjon og helse- og arbeidsmiljøforhold. I 2014 har det vært avholdt seks arbeidsseminarer hvor man tok for seg hovedutfordringene innen prioriteringsområdene. I november 2014 ble det avholdt et åpent oppsummeringsseminar, hvor utfordringene man har blitt enige om ble lagt frem. Det vil også legges frem en oppsummering som beskriver utfordringene og veien videre. TREPARTSSAMARBEIDET Norsk olje og gass mener at trepartssamarbeidet er en sentral del av HMS arbeidet i oljeog gassindustrien. Aktiv deltakelse i Sikkerhetsforum, Regelverksforum, Samarbeid for Sikkerhet og Regelverkkompetanse for petroleumsnæringen (RVK) er blitt prioritert også i 2014. I tillegg legger Norsk olje og gass til rette for trepartssamarbeid i flere prosjekter som blir drevet gjennom organisasjonen. Norsk olje og gass fokuserer innsatsen på å bidra til å redusere antall hydrokarbonlekkasjer og brønnhendelser.
8 1.4 MILJØ Årlig utarbeider Norsk olje og gass en miljørapport som dokumenterer utslipp, miljøresultater og pågående forbedringsprosjekter i petroleumsnæringen på norsk sokkel. Rapporten bygger på en detaljert rapportering av utslipp i vår næring. Den gir grunnlaget for en tett oppfølging av utviklingen på norsk sokkel og av de målene som er satt. Årets miljørapport viser at selv om stadig flere felt på norsk sokkel går over i en moden og mer energikrevende fase, er klimagassutslippene fra olje- og gassvirksomheten relativt stabile. Norge er i verdenstoppen på utvinningsgrad, samtidig som vi er blant de ledende med lavest utslipp per produsert enhet. Målet om å kutte samlede utslipp med 1 million tonn CO 2 per år frem mot 2020 er innen rekkevidde. Det er ingen selvfølge at Norge er i verdensteten. Sokkelen blir stadig modnere, og det blir mer og mer krevende å produsere olje og gass etter hvert som feltene blir tømt. At næringen evner å holde utslipp som er 60 prosent lavere per produsert enhet enn det internasjonale snittet på klimagasser, skyldes en kontinuerlig innsats på miljø og effektivisering fra en samlet offshorenæring. STABILE KLIMAGASSUTSLIPP Tallene for 2013 viser at CO 2 -utslippene fortsatt er stabile. Totalt utslipp av NO x fra petroleumsvirksomheten gikk noe opp i 2013, etter en nedgang i 2012. Totalutslippet av NO x har likevel endret seg relativt lite de siste årene. Olje- og gassindustrien er en betydelig bidragsyter til Miljøavtalen om NO x, som gjennom en fondsmodell regulerer næringsorganisasjonenes forpliktelser overfor myn-dighetene til å redusere sine samlete NO x -utslipp. Forpliktelsene er så langt oppfylt, og fondet kan vise til viktige bidrag til både utvikling av nye, miljøeffektive løsninger og utvikling av nye markeder og markedsaktører. En positiv tilleggseffekt er at også utslipp av CO 2 -ekvivalenter vil bli redusert med ca. 400 000 tonn årlig regnet fra 2014 på grunn av de gjennomførte prosjektene. Dette er et vesentlig bidrag til norske utslippsreduksjoner. Utslippene av nmvoc (flyktige organiske forbindelser uten metan) har gått noe ned siden 2012. Siden 2001 er samlet utslipp av nmvoc redusert med mer enn 87 prosent. De betydelige utslippsreduksjonene er oppnådd som følge av investeringer i nye anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankere. ENDREDE KRAV TIL RAPPORTERING AV KJEMIKALIER Petroleumsnæringen har jobbet intensivt for å hindre utslipp til sjø, som i hovedsak kommer fra boring og produsert vann. Generelt er driftsutslippene på vei ned. Utslipp av produsert vann har de siste årene stabilisert seg, mens for eksempel utslippet av vannbasert borevæske ble redusert med nær 30 prosent i 2013. Resultatene fra miljøovervåkingen konkluderer med at det ikke er påvist vesentlige Norge er i verdenstoppen på utvinningsgrad, samtidig som vi er blant de ledende med lavest utslipp per produsert enhet.
9 miljøeffekter som følge av utslipp av produsert vann. På norsk sokkel ligger også oljeinnholdet i produsert vann hele 60-70 prosent lavere enn grenseverdien satt av miljømyndigheter nasjonalt og internasjonalt. Utslippene av tilsatte kjemikalier fra norsk petroleumsvirksomhet økte noe i 2013. Hele 91,7 prosent av dette var grønne kjemikalier. Det har vært en markert økning av rapporterte utslipp av svarte kjemikalier. Dette skyldes imidlertid ikke økte utslipp, men endrede krav til rapportering av utslippene. Industrien har i mange år arbeidet for å finne mer miljøvennlige brannskum som kan erstatte de svarte kjemikaliene som i dag er godkjent av sikkerhetsmessige årsaker. På flere felt er disse allerede skiftet ut, men av sikkerhetsmessige årsaker vil det ta flere år før det omfatter hele sokkelen. Utslippet av røde kjemikalier har gått fra nær 300 tonn i 2004 til 7 tonn i 2013. SAMARBEID MED MILJØDIREKTORATET OM KORTLEVDE KLIMADRIVERE Det er stort internasjonalt fokus på utslipp av metan og andre kortlevde klimadrivere, dvs. utslippskomponenter som har relativt kort levetid i atmosfæren, men som likevel kan ha betydelig klimaeffekt på kort sikt. Reduksjon av disse kan derfor gi en rask positiv effekt på klimaet. På nasjonalt plan er det utarbeidet et forslag til handlingsplan for å redusere disse utslippene. Det ble her påpekt en rekke kunnskapshull med hensyn til utslippsdata innen petroleumsvirksomheten. Norsk olje og gass har utarbeidet rapporter for å kartlegge kunnskapshullene. Miljødirektoratet og selskapene samarbeider nå i et større prosjekt for å få bedre oversikt over kilder og forbedre utslipp fra kaldventilering og diffuse utslipp av metan og nmvoc. MILJØOVERVÅKING Havmiljøet har siden 1970-tallet blitt nøye overvåket av uavhengige forskere. Resultatene utgjør et omfattende og åpent datamateriale som forteller om mulige effekter av olje- og gassnæringens utslipp til sjø. I tillegg til den pålagte miljøovervåkingen gjennomfører operatørene egne programmer og prosjekter, med henblikk på å utvikle nye metodikker for å øke forståelsen av sammenhengene i naturmiljøet og den naturlige variasjonen som forekommer. Norsk olje og gass har til og med 2015 gitt betydelige økonomiske bidrag til forskningsprogrammet PROOFNY. Dette ligger under store satsinger i Norges forskningsråd og skal støtte forskning på langtidseffekter av utslipp fra petroleumsaktiviteten. En sammenfatning av resultater fra miljøovervåkingen og PROOFNY ble publisert i det velrennomerte Marine Environmental Research i desember 2013 (Bakke et al, 2014), der forfatterne konkluderer med at risikoen for bred og langvarig påvirkning fra olje- og gassnæringens operasjoner per nå er antatt å være lav. Havmiljøet har siden 1970-tallet blitt nøye overvåket av uavhengige forskere.
10 1.5 ARBEIDSLIV OG KOMPETANSE Norsk olje- og gassnæring gikk inn i 2014 med stor grad av optimisme, nok en gang ser vi rekorder både i aktivitetsnivå og i investeringer. Ved årets utgang er tidene noe endret og en del bedrifter må nå nedbemanne. Langt på vei de fleste bedriftene har i siste halvdel av 2014 måttet kvitte seg med om lag 10 prosent av arbeidsstokken (i tillegg til innleide konsulenter). Det ble ropt om krise fra flere hold, men Norsk olje og gass fastholder at det er snakk om en nedjustering mot et normalt aktivitetsnivå. TARIFFOPPGJØRET 2014 Med to sokkelstreiker i 2012 friskt i minne gikk vi inn i årets hovedoppgjør med stor grad av respekt og ydmykhet. Forhandlingene på alle fire tariffavtaler ble ført i mai. Forventningene til årets oppgjør var svært ulike på de to sidene av bordet, noe som resulterte i brudd på fire av fire avtaler. Tre av disse gikk til Riksmeklerens bord, og mens vi til slutt klarte å finne en løsning på bransjeavtalen/ oljeoverenskomsten med henholdsvis Industri Energi og Safe ved hjelp av nye forhandlinger. Forhandlingene i Frontfaget var i år svært krevende og for å unngå konflikt ble det innført mulighet for 2-4-rotasjon med lønnsreduksjon tilsvarende nedgang i timetallet. Det ble også inngått avtale om et partssammensatt utvalg som skal se på pensjonsordninger og sluttføre arbeidet innen utgangen av 2015. Modellen vi nå bruker, med et Frontfag som er først ute og skal sette en standard ramme, blir hver gang fulgt. Likevel ser vi i år at resultatene er svært tett knyttet opp mot rammen fra Frontfaget. Det er noe vi tror vil være utelukkende positivt for dette systemet og troverdigheten knyttet opp mot NHO og LO som forhandlingspartnere og meklingsinstituttet og dets rolle som statens utsendte. Sokkelavtalen er den største av tariffavtalene våre. De som omfattes av denne avtalen er offshoreansatte i oljeselskapene, ansatte innen forpleining og innen boring. Her kom vi frem til enighet i forhandlinger med Industri Energi, mens Safe og Lederne gikk i brudd. Vi møtte dermed de to sistnevnte i mekling. Grunnen til bruddet var krav som omhandlet pensjonsspørsmål. Måten dette ble løst på var å sette i gang et utvalgsarbeid hvor alle fagforeningene møter Norsk olje og gass for å løfte opp problemstillinger knyttet til alder og helse for offshorearbeidere. Markedene knyttet til landbasene er nå i ferd med å endre seg. Mulighet for flere ulike aktører til å konkurrere om deler av oppgavene som utføres på landbaser, og utvidede krav til døgnkontinuerlig drift, endrer situasjonen både for bedriftene og de ansatte på basene. Dette ble gjenspeilet i årets forhandlinger og mekling på Landbaseavtalen. Vi klarte å finne løsninger som gjorde at vi unngikk streik, også her. Norsk olje og gass merker seg at dette vil bli et område hvor man nå vil se et endret og sterkere konkurransebilde. På oljeserviceområdet har det den siste tiden vært preget av uenighet rundt tariffavtalen med Safe. Men nå er alle enige om at vi har bransjeavtaler med både Industri Energi og Safe for bedrifter innen oljeservice. Det ser vi på som en positiv utvikling, og håper også medlemmene ønsker Safe velkommen inn på nytt terreng. Det som var mest utfordrende på Oljeserviceområdet var krav knyttet til arbeidstidsordninger. Det er særdeles viktig for bedriftene innen oljeserviceområdet at fleksibiliteten i arbeidstidsordningene ikke forringes. Oppdragene her er ikke alltid like forutsigbare som for oljeselskapene, som har kontinuerlig drift. Derfor trenger man i større grad fleksible arbeidstidsordninger. Også her klarte man å finne løsninger som gjorde at man unngikk konflikt i årets hovedoppgjør. NEDBEMANNINGER I BRANSJEN Selv om mange bedrifter måtte si farvel til deler av arbeidsstokken siste halvdel av 2014, er den nedjusteringen vi nå ser langt fra en bransjekrise. Vi legger nå bak oss et år som vil gå inn i historien som det tredje året på rad med rekordinvesteringer på norsk sokkel. Selv om investeringene ser ut til å falle med om lag 15 prosent neste år, vil vi likevel være på et høyt nivå. Det tredje høyeste i historien. Det som derimot kan gi grunn til bekymring, er om det fester seg et bilde om at bransjens Selv om investeringene ser ut til å falle med om lag 15 prosent neste år, vil vi likevel være på et høyt nivå. Det tredje høyeste i historien.
11 fremtid er usikker og på hell, hva gjelder antall ansatte. Som direkte konsekvens av dette vil vi kunne se ungdom velge bort utdanning som gir muligheter i olje- og gassindustrien. Vi har vært vitne til eksempler på dette tidligere, f.eks. i tiden 1999-2000. Det er derfor viktig å være i dialog med ungdommen og ikke minst utdanningsinstitusjonene. OMDØMMEBYGGING MOT UNGDOM OG SKOLER Norsk olje og gass jobber for å øke interessen for real og teknologifag for på den måten å sikre bransjen fremtidig kompetanse. Vi har et spesielt fokus på Østlandet og Nord-Norge i dette arbeidet. Realfagslærere og rådgivere i skolen er viktige målgrupper, og det er videreført og etablert nye informasjonsarenaer for disse gruppene i satsingen vår. På Østlandet har det vært stor interesse fra skolemiljøene og fra fylkeskommunene om samarbeid med industrien. Det er etablert flere nye nettverk i samarbeid med Akershus fylkeskommune, Realfagsnettverket i Akershus, Norsk olje og gass og våre medlemsbedrifter. Vi har en årlig samling for rådgivere og realfagslærere i Nord-Norge. I år blir samlingen i Tromsø og arrangeres i samarbeid med det lokale rådgiverlaget og medlemsbedrifter i regionen. Petrochallenge arrangeres for syvende gang og for elever i åtte fylker. Dette er et oljesimuleringsspill for elever i videregående skole hvor elevene fungerer som leteteam i to dager. Totalt deltar mellom 12-1400 elever hvert år, og de har alle med seg sine faglærere på arrangementet. Det er god deltakelse, god dekning i lokale medier og både lærere og elever oppgir stort læringsutbytte. For første gang hadde Norge med lag i OL for Geofag i Spania. Vi var en av støttespillerne for få dette i gang. Geofagselever fra tre videregående skoler dro til OL konkurranse i Spania. I Spania konkurrerte de mot elever fra 25 land., Det norske laget fikk bronse i den individuelle konkurransen og premiering for presentasjonen av et internasjonalisert feltbasert gruppearbeid. I flere byer er det arrangert Geofagsdager for elever med geofag i fagkretsen på videregående skole. Dette har vært et Stavangerbasert prosjekt i samarbeid med Norsk oljemuseum, Oljedirektoratet og geofaglig lærernettverk i Rogaland. Samlet tror vi OL for Geofag og Geofagsdager er gode faglige arenaer for elever med interesse for geofagene, og som vurderer videre studier med geofag i fagkretsen. Det er et spisset rekrutteringsprosjekt med definerte målgrupper og gode samarbeidspartnere. Jenter for realfag er et årlig arrangement. Her inviteres jenter og deres mødre for å møte kvinnelige rollemodeller fra industrien. Innlederne er kvinnelige ansatte i alle aldre og i ulike posisjoner. Arrangementene er populære, de har nådd inn på statsrådsnivå i departementene og vi ser at flere organisasjoner har adoptert av konseptet. I år var arrangementene i Stavanger, Oslo og Tromsø. I 16 år har vi deltatt på utdanningsmesser rundt om i landet. I fjor var vi på messer i de større byene både i Sør- og Nord-Norge. Messene vi var på hadde et besøkstall på opp mot 60 000 unge og voksne. Det er mange som jobber målrettet for å øke ungdommens interesse for real- og teknologifag, og arbeidet ser ut til å virke. Siden 2005 har søkertallene til realfagene økt med nærmere 70 prosent. Det er en svært bra økning, men samtidig var søkertallene lave og frafallet var og er stort for en rekke av disse studiene. KOMPETANSE NDLA står for Digitale læremidler for videregående opplæring. I flere år har vi jobbet med å digitalisere innholdet i de læreplanene vi har faglig ansvar for og særlig gjelder dette innenfor bore- og brønnfagene. I år har vi fått midler fra Utdanningsdirektoratet til utvikling Vg2 Brønnteknikk, Vg3 Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner og Vg3 Brønnfaget, mekaniske kabelinstallasjoner. For første gang hadde Norge med lag i OL for Geofag i Spania. Vi var en av støttespillerne for få dette i gang.
12 Plattformen NDLA eies av fylkeskommunene og er en åpen læringsarena hvor læremidlene brukes i undervisningen men også fritt kan brukes av bedriftene i den interne opplæring. Dette er et faglig løft for elevene på fagopplæringen og for ansatte i bore- og brønnbedriftene som jobber innenfor de aktuelle fagområdene. KRAN- OG LØFTEOPERASJONER Det er vedtatt ny læreplan i videregående skole for kran- og løfteoperasjonsfaget. Det har lenge vært diskusjoner om innholdet i læreplanen og med siste forskriftsendring tilfredsstiller ny læreplan vår industris kompetansebehov. IRIS-RAPPORT Målet med Iris-rapporten «hvem er de? Hvor mange må erstattes i årene fremover?» var å kartlegge karakteristika (alder, utdanning, aktivitet, kjønn osv.) ved offshoreansatte, og på grunnlag av dette anslå framtidig rekrutteringsbehov for å opprettholde det som på målingstidspunktet var dagens aktivitet. Rekrutteringsbehov som følge av økende aktivitet er således ikke med i rapporten. Rapportens funn har blitt brukt i dialog med samfunn og myndigheter og er også viktig for dialog om dimensjoneringen av fag og klasser over hele landet innenfor aktuelle yrkesfagområder. Realfagslærere og rådgivere i skolen er viktige målgrupper, og det er videreført og etablert nye informasjonsarenaer for disse gruppene i satsingen vår.
13 1.6 SAMFUNNSKONTAKT Arbeidet med samfunnskontakt skal bidra til forståelse for norsk oljeindustris rolle i et energi-, klima- og verdiskapingsperspektiv. Legitimitet og aksept fra samfunnspolitiske aktører er avgjørende for at Norge i fremtiden skal kunne nyte godt av en bærekraftig oljeog gassindustri. Kontakten og dialogen mellom næringen og samfunnspolitiske aktører er også betydningsfull i det næringspolitiske arbeidet med konkrete saker og saksfelt i energipolitikken. 2014 NY REGJERING 2014 har vært preget av at det har vært regjeringen Solbergs første år. Overgangen fra en flertallregjering til en mindretallsregjering har gjort arbeidet noe mer krevende, men på samme tid også mer interessant. Elektrifisering av Utsirahøyden viste de store utfordringer som ligger i at holdningen til et flertall i Stortinget er annerledes enn i regjeringskontorene. Selv om saken ble nyansert, var den krevende både for næringen og for regjeringen underveis. For en næring som gjennomgår betydelige omstillinger, er forutsigbare rammevilkår et hovedønske. Det er viktig å opprettholde en god balanse mellom den langsiktighet som industrien representerer og ønsker, og behovet for tiltak av mer kortsiktig karakter. Diskusjonen rundt sammenhengene mellom miljø, klima, verdiskaping, energitilgang og petroleumspolitikk har vært fremtredende også dette året. At det nå blir stilt spørsmål ved om petroleumsforskning er etisk forsvarlig, peker mot en ny forståelse av både virkelighet og virksomhet. Petroleumsforskning er en forutsetning for å sikre olje- og gassindustrien et langsiktig og bærekrafig fundament, ikke minst med tanke på at industrien i tråd med myndighetenes ønske beveger seg nordover. Norsk olje og gass deltok under Arendalsuka, som har blitt Norges viktigste politiske møteplass. Det arbeides nå med å skape en sterkere synlighet for vår industri under dette viktige arrangementet. ONS I august var Norsk olje og gass vertskap for tidenes delegasjon av norske politikere til ONS i Stavanger. Over 40 av stortingspolitikerne og et titall ungdomspolitikere tok turen til Stavanger og deltok på opplegg snekret sammen av administrasjonen i et tett samarbeid med medlemsbedriftene. Ungdomspolitikerne fikk både en tur offshore og eget møte med konsernsjef Helge Lund i Statoil. Stortingspolitikerne møtte både næringen og ble invitert inn i diskusjoner med næringen både gjennom felles seminarer og gjennom besøk hos medlemsbedrifters stands. DIALOG NASJONALT, REGIONALT OG LOKALT For Norsk olje og gass som er organisasjonen for en landsdekkende næring er det viktig med tett og god kontakt med både lokale, regionale og nasjonale myndigheter og politikere. Dette fordrer jevnlig kontakt og tilstedeværelse i alle deler av landet. Spesielt i de mest aktive petroleumsregionene. I dette arbeidet er det viktig for Norsk olje og gass å delta på konferanser, debatter og arenaer der det er interesse for norsk oljeindustri. Vi opplever stor inter- Det er viktig å opprettholde en god balanse mellom den langsiktighet som industrien representerer og ønsker, og behovet for tiltak av mer kortsiktig karakter.
14 esse for den norske modellen fra myndigheter og selskaper fra andre land, og vi har deltatt med bidrag i forbindelse med mange slike besøk. Vår egen årskonferanse har utviklet seg som en god møteplass for næringen og myndighetene. I år var temaet «Grensesprengerne» og det ble utarbeidet en egen rapport med eksempler på teknologioverføringer fra oljeog gassindustrien til andre næringer. Arbeidet med Statsbudsjettet har hatt fokus høsten 2014 og Norsk olje og gass har vært aktive for å sikre næringen forutsigbare rammevilkår. Norsk olje og gass har gjennom året lagt ned en stor innsats i å ha tett og god kontakt med prioriterte regioner. Satsingen med egen samfunnskontakt for henholdsvis Nord-Norge og Vestlandet har fortsatt, og det har lagt grunnlaget for utstrakt kontakt med aktører både nord- og i vestlandsfylkene. Tradisjonen med å arrangere regionale dialogmøter fortsatte også i 2014. I juni ble det arrangert dialogmøte i Hammerfest med spesielt fokus på infrastrukturløsninger for Barentshavet. Vår egen årskonferanse har utviklet seg som en god møteplass for næringen og myndighetene. I år var temaet «Grensesprengerne».
15 1.7 STRATEGIARBEID NORSK OLJE OG GASS STRATEGI Strategiarbeidet til Norsk olje og gass gjennom 2014 har vært konsentrert om: Forslag til Norsk olje og gass strategi 2015-2017 Norsk olje og gass strategiske posisjon på standardisering STRATEGI 2015-2017 Norsk olje og gass har i løpet av 2014 jobbet med strategien for 2015-2017. Strategiutkastet har vært diskutert i styremøter. Både bransjestyrer og utvalg har vært involvert der det har vært relevant. Strategiutkastet ble lagt frem og godkjent i generalforsamlingen til Norsk olje og gass 27. november 2014. Strategiutkastet omfatter fire hovedområder; Klima, Nord-områdene, Industriens vekst og kostnader, Sikkerhet og regelverk. De strategiske områdene og målene er blitt identifisert basert på en gjennomgang og evaluering av store utfordringer der Norsk olje og gass kan utgjøre en forskjell; Klima Det er svært viktig å adressere tematikken rundt klima på en proaktiv måte, både som en mulighet for olje- og gassindustrien å bli en del av løsningen, samt relatert til klimautfordringene generelt. Nordområdene Tilgang til nytt areal i nordområdene er nødvendig for den videre utviklingen av norsk olje- og gassindustri. Industriens vekst og kostnader Det er viktig å kommunisere verdiskapingen som olje- og gassindustrien bidrar med for det norske samfunnet. Det er også viktig å adressere kostnadsutfordringene industrien møter og identifisere områder hvor Norsk olje og gass kan bidra. Sikkerhet og regelverk Sikker og pålitelig drift er forutsetningen for olje- og gassindustriens virksomhet. Det er også viktig å ha rammebetingelser innen regelverk, forskrifter og standarder som muliggjør en god ressursforvaltning og kostnadseffektiv drift. NORSK OLJE OG GASS STRATEGISKE POSISJON PÅ STANDARDISERING. Ved utgangen av 2013 initierte Norsk olje og gass styre et strategiarbeid på standardisering. Forbedringsområder ble identifisert med hensyn til innarbeidelse av internasjonale standarder og bruk og utvikling av NORSOKstandarder. Ambisjonen til Norsk olje og gass er å stimulere konkurransekraft gjennom standarder som bidrar til å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig, dvs. være attraktiv for investeringer og samtidig støtte opp om eksporten fra den norske olje- og gassindustrien. For å oppnå denne ambisjonen må følgende to strategiske mål oppfylles: Økt bruk av internasjonale standarder Oppnå mer kostnadseffektive standarder Den strategiske posisjonen på standardisering vil gi retning for hvordan disse målene skal oppnås. Ambisjonen til Norsk olje og gass er å stimulere konkurransekraft gjennom standarder som bidrar til å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig.
16 Fem strategiske mål ble identifisert: 1. Nye standarder må bli foreslått som internasjonale standarder 2. Involvering fra industrien når det gjelder ISO-standardisering 3. Ledelse og styring. Sikre effektive prosesser og kvalitetssikring av NORSOK-standardene 4. Regelverk og kostnader 5. Gjennomgang av NORSOK-standardene Norsk olje og gass strategiske posisjon på standardisering ble godkjent av styret i Norsk olje og gass 29. september 2014. Implementeringen av den strategiske posisjonen blir fulgt opp i 2015. NORSK OLJE OG GASS STYRE 2014 (VED UTGANGEN AV ÅRET) Tor Arnesen (styreleder), A/S Norske Shell Arne Sigve Nylund, Statoil ASA Morten Mauritzen, Esso Norge AS Bernd Schrimpf, Wintershall Norge AS Atle Sonesen, VNG Norge AS Therese Log Bergjord, ESS Support Services AS Egil Aanestad, Halliburton AS Torjer Halle, Schlumberger Norge AS Ingvild Sæther, Teekay Shipping Norway AS