Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Like dokumenter
Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Sorter og sortsprøving i potet 2004

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Potetsorter. Foto: Mai Onsrud

Potetsorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Sorter og sortsprøving i potet 2011

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161. Potetsorter. Foto: Mai Onsrud

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Sorter. Foto: Mai Onsrud

Sorter og sortsprøving i potet 2016

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter

Sorter og sortsprøving i potet 2016

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Sorter

Foto: Per J. Møllerhagen. Potet

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr februar, kl hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo.

Sorter og sortsprøving i potet 2015

Fra forskning til praktisk nytte

Settepoteter og dekkemateriale 2015/

Sorter og sortsprøving i potet 2017

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Settepoteter. og dekkemateriale 2018

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Settepoteter. og dekkemateriale

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Rapport 2014 PROSJEKT: NYE POTETSORTER FOR ARKTISK PRODUKSJON

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Sortsguide. Settepoteter. med nye potetsorter

Slik får du penere poteter

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Nye sorter for arktisk potetproduksjon

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Vekstavslutning uten Reglone

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Hvordan unngå svinn på lager?

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017

Daglig leder. Veksthus. Grønnsaker

Sertifisert settepotetavl i Norge

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Overhalla Klonavlssenter AS

Økt konkurransekraft for norske poteter

Olje- og proteinvekster

23. Potet. Settepotet. Friske settepoteter. Settepotetstørrelse. Forbehandling. Av Gustav Karlsen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Potet. I dette hovedkapitlet presenteres resultater fra verdiprøvinga av potetsortene.

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Vekstforhold

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Skurv i potet noen foreløpige resultater fra skurvprosjektet

Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt

Bedre potetkvalitet ved reduksjon av skurv i norsk potetproduksjon

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Faguka - potetprogram

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Utfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Hvordan kan produsenten påvirke skallkvaliteten? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

DYRKINGSVEILEDNING I ØKOLOGISK POTETPRODUKSJON

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Produksjon av delikatessepotet

Bioforsk Øst Apelsvoll

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Potet - generelt. Kari Bysveen, januar 2017 for Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker,

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Korn. Verdiprøvinger Økonomi sortsvalg bygg. Nr

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Transkript:

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Krav til en ny konsumsort Knollfarge : Rød eller gul Innvendig farge : lysegul el. gul Knollform : Rund, rundoval, oval, langoval, lang Utseende : skallfinish, avskalling, blankest mulig Grohull og navleendedybde : glattest mulig Koketype : fast, eller rel fast Tidlighet : mulighet for god avmodning for å unngå avskalling og uheldig sårheling Oppsummert : Røde eller gule knoller, med penest mulig utseende og glans, grunne grohull, rel. fastkokende, og tidlighet/modning slik at det ikke blir avskalling. Kort sagt glatte, blanke og skurvfrie knoller uten vekstprekker el misformer. Minst mulig utsatt for indre defekter. Rel fleksibel i forhold til form, og lysegul/gul innvendig farge

Konsumsorter dyrket og i forsøk i Norge 17 Godkjente halvseine konsumsorter og 9 tidlige/halvtidlige Godkjente lagringssorter siden 1998 : ASTERIX FOLVA SAVA SECURA FAKSE VAN GOGH REDSTAR MOZART ODIN (N93-7-20) Godkjente tidlig/halvtidlige siden 2000: AKSEL BERBER JUNO ARIELLE SOLIST I verdiprøving nå : SENNA (4 konsumsorter er vraket siden 1998). Inn i prøving neste år? P04-62-41, P04-61-25 Sorter som har utmerket seg fra foredlingsprøvinga som meget pene : P04-62-41, P04-61-25, G06-2020, G06-2086, G06-1144, G06-9013, G06-2099, G06-1033, Franceline, Cecilie,

Presentasjon av Mozart Plantesortsnemnda, mars 2010 Søknadsnummer : 848 Foredler HZPC, NL Norsk sortsrepresentant : Graminor Kryssning : Redstar x Caesar Foredlerbetegnelse : RZD 93-1200 Prøveperiode i Norge : 2007-09 Knollbeskrivelse : Røde ovale knoller med rel grunne grohull. Kjøttfargen er gul Tidlighetsgruppe og anvendelsesområdet Halvsein konsumpotet : Resultater : (vs Beate ) Avling, kg/daa > 42mm : +22% Tørrstoffinnhold : -3,5-4 % Sorteringsutbytte og knollvekt : 15-20 % mindre småpotet, + 25-30g Antall knoller pr plante : Oppspiring, friskt ris ved høsting/ tidlighet : Grønne knoller : Vekstsprekker : Indre defekter og Rust : Enzymatisk mørkfarging i rå tilstand : 7-8 færre, dvs få Meget sein oppspiring, lik andel friskt ris lite utsatt meget utsatt lite utsatt meget sterk Misformede knoller : lite utsatt Støtblått : lite utsatt Potetcystenematode (Ro1) : Resistent Potetkreft : Flatskurv : 8 (9 er best) Tørråte, knoll : 5 Tørråte, ris : 4 Fomaråte 8 Fusarium 6 Rustresistens pga mop top : 7 Rustresistens pga rattel : 9 Dvaletid/lagringsevne Lang dvaletid og meget god lagring Konsumkvalitet Lite sundkoking, sterk mot mørkfarging e. koking, bra smak med fast konsistens. Vil også kunne egne seg til skrelling. Koketype Anbefalt setteavstand til konsum Mozart har mange gode egenskaper som en halvsein konsumpotet. Det er viktig å være klar over den seine oppspiringa og beisebehov mot svartskurv. Videre bør sorten lysgroes. Ellers er det viktig å sette tett for ikke å få for store knoller i avlinga. Nitrogengjødslinga må ikke overdrives da faren for bløt konsistens etter koking blir større. A fast 23-25 cm ved 60-80 g og 28-30 cm ved ca.100g settepotet Tettere setting med samme N-mengde, fremmer også modninga. Mozart har også vært testet ut litt til skrelling, med gode resultater. Styrke mot mørkfarging og pen overflate tilsier dette. Avlingsnivået er meget bra, noe som tilsier at økonomien for produsentene skulle bli bedre. Mozart er prøvd ut i storskala og i konsument- undersøkelser, og den kommer godt ut også der. Anbefalingen er at sorten godkjennes.

Sort knollfarge form grohulldybde blankhet/finish koketype tidlighet A er fast C er 9 er penest melen 9 er tidligst N93-7-20/ Odin R(rød) RO(rundoval) grunn 7 BC Hs (halvsein)4,5 MOZART R O(oval) grunn 8 A Hs 4 SENNA R LO(langoval) grunn 7 A Hs 4 ASTERIX R L(lang) grunn 7 AB Hs 4 BEATE R LO grunn 5 B Hs 4 Franceline R L grunn 7 A Ht 7 Cecilie R L grunn 8 A Hs 6 P04-62-41 R L grunn 9 A Hs 4 G06-2086 R L grunn 9 A Hs 4 G06-1144 R LO grunn 8 AB Hs 5 G06-9013 R LO grunn 9 A Hs 4 G06-2099 R LO grunn 9 A Hs 4 G06-1033 G(gul) RO grunn 9 A T (tidlig)8 P04-61-25 G O grunn 7 A Hs 5 G06-2020 G RO grunn 9 AB Hs 5,5

Hva påvirker utseende på potet? Dyrkingssted Landsdel, varmesum, høyde over havet Jordtype lett el tung jord, stein/klump/strenglegging/jordarbeiding Vanning - vekstsprekk Gjødsling, modning og varmesum/sesong Vekstavslutning - avflassing Høsteteknikk og høsteforhold Alle forhold/tiltak som reduserer skurv Settepotetkvalitet Innlagring sårheling, lagringsklima/saftspenhet Sort - genetikk

G06-2099

G06-9013