SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om de er aldri så heftige. Publisert 13.01.2009 For de fleste barn er det mye mer stas å skulle bli storebror eller storesøster enn det å faktisk få en lillebror eller lillesøster. Den nyankomne konkurrenten kan sette sterke følelser i sving, som både kan rette seg mot foreldrene og mot babyen. Eller begge. Svært mange barn reagerer med en ekstra porsjon trass og sinne når de får mindre søsken. Mest alvorlig er det når aggresjonen rettes mot babyen. Noen kan finne på å klype, bite eller slå. Andre gjør som Pernille og retter trassen mot mor eller far.
Ikke sjelden hender det at barn i denne fasen regrederer. Det betyr at de går tilbake til et tidligere utviklingstrinn. De kan for eksempel begynne å tisse på seg igjen, selv om de har vært tørre. Gjøremål de behersket tidligere, får de ikke lenger til. De kan begynne å snakke tilgjort babyspråk, og ikke sjelden blir barna uvanlig klengete og kosete i denne fasen. Sjalusi, og også søskensjalusi, er blant de mest grunnleggende og alminnelige følelsene som bor i oss mennesker. Det handler om redselen for å bli avvist, for at de livsviktige relasjonene vi har bygd opp skal gå tapt eller svekkes, og for at noen andre skal ta vår plass. Finne en ny rolle Enten det kommer nye familiemedlemmer inn eller noen forsvinner ut, vil det innebære at rollene våre endres. For et lite barn er det krevende å finne sin nye rolle, forklarer psykolog Knut Halfdan Svendsen. Selv for oss voksne er det en utfordring å takle en slik rolleendring, enda vi er utviklet og har språk og erfaring å hjelpe oss med. Tenk da hvor vanskelig dette er for en 2 3-åring som aldri har gjort det før. Svendsen har psykologpraksis i Telemark og er blant annet kjent fra tv-serien I de beste familier, hvor han gir råd om barneoppdragelse. Sammen med Egil Launes har han skrevet boka Foreldrehjelpen oppdragelse som virker. Sjalusien handler frykten for å miste noe man har hatt, i barnets tilfelle nærheten til foreldrene. Vi kan forvente at barnet reagerer. En 2 1/2-åring kan bli overveldet av en sjalusireaksjon. Det er ikke rart at aggresjonen rettes mot den nyankomne eller mot foreldrene. Og kanskje særlig mor, som i de fleste familier fortsatt er hovedleverandøren av nærhet og omsorg, påpeker Svendsen. Det er et vanlig råd at far må trå til og ta seg ekstra godt av det eldre barnet, for å kompensere for at mor må gi det meste av sin tid og oppmerksomhet til den nyfødte. Det er fint at far trår til for storebror eller storesøster. Men jeg mener det er viktig at også mor forsøker å prioritere det eldste barnet, for det er gjerne hun som forandrer seg mest, sier Svendsen. Råd mot sjalusi Husk å bekrefte viktigheten av storebror eller storesøster i familien når den lille babyen tar det meste av oppmerksomheten. Vis og si at du forstår at det er vanskelig å få småsøsken. Pass på at det eldre barnet også får tid alene sammen med foreldrene.
Når babyen får presanger, kan det være lurt om det eldre barnet også får noe, i hvert fall i begynnelsen. Det er noe å tenke på også for den som skal på barselvisitt til en familie som nettopp har fått et barn til, enten i form av en liten søskenpresang, eller gjennom å være påpasselig med å vise eldre søsken positiv interesse. La gjerne storesøster eller storebror være den første man hilser på når man kommer på besøk. Inkluder det eldre barnet i omsorgen. Gi det konkrete oppgaver, og la det få være med på å stelle babyen. Dersom det eldre barnet må flytte til et annet rom for å gi plass til babyen, er det lurt å gjøre dette så tidlig som mulig i svangerskapet, slik at det ikke får inntrykk av å bli forvist og satt til side. Byttet kan begrunnes positivt overfor storebror eller storesøster: Nå får du et større eller finere rom! FRYKT:- Sjalusien handler frykten for å miste noe man har hatt, i barnets tilfelle nærheten til foreldrene, sier psykolog Knut Halfdan Svendsen. FOTO: Istockphoto
STORE BARN: Sjalusi blant eldre søsken kan oppstå om foreldrene behandler barna ulikt, kanskje fordi det ene har en personlighet, en væremåte og ikke minst interesser som matcher foreldrenes egne preferanser bedre. FOTO: Istockphoto Gi kvittering for følelsene Psykologen mener det viktigste vi som foreldre kan gjøre når vi konfronteres med barnets søskensjalusi, er å akseptere følelsene. Samtidig gjelder det å være krystallklar på at det ikke er lov å slå eller bite, verken babyen eller foreldrene. Barna må få foreldrenes kvittering på at det er lov å føle sjalusi og redsel for å miste posisjonen sin. Reagerer de voksne bare på barnets atferdsmessige forsvarsreaksjoner uten å se følelsene, blir det enda mer stresset og forvirret, fordi det ikke blir sett og møtt på følelsene sine, forklarer Svendsen. Uten språk for reaksjonene Noen barn har kraftigere sjalusireaksjoner enn andre. Styrken i temperament spiller en stor rolle. Det samme gjør tilknytningen mellom barn og foreldre. Jo nærmere barnet er tilknyttet sine foreldre, desto bedre takler det å få småsøsken. Men også der hvor relasjonen til foreldrene har vært veldig tett, kan man forvente sterkere sjalusireaksjoner. Barnets alder når de får småsøsken betyr også mye. De sterkeste reaksjonene kommer oftest hos 2- og 3-åringene, som mer enn større barn mangler språk å uttrykke følelsene sine med. Ofte er det lettere å takle nyankomne småsøsken dersom man selv har større søsken å alliere seg med.
Det vil også kunne forsterke sjalusireaksjoner om den nye babyen er mye syk, har en funksjonshemning eller av andre grunner krever ekstra mye oppmerksomhet og omsorg fra foreldrene. Investere i forebygging Hvor sterkt barnet reagerer, henger også sammen med hva foreldrene har investert i forebygging, understreker Knut Halfdan Svendsen. Forebygging handler i denne sammenhengen om å ha øye for storesøster eller storesøsters behov og følelser allerede fra dere begynner å forberede babyens ankomst. La gjerne barnet få være med på å innrede det nye barnerommet. Be barnet om å være med og hjelpe til. Det gjelder å bekrefte det største barnet som person, slik at det ikke opplever å bli satt på sidelinja i forhold til den nye babyen, forklarer Svendsen. Han advarer mot det han kaller "forsterkningsfella". Den består i at vi foreldre oppmuntrer og forsterker den adferden vi ikke ønsker, ved at vi bare gir respons på dårlig oppførsel. En sjalusireaksjon er et forsøk på å påkalle foreldrenes oppmerksomhet. Og når vi reagerer, har barnet oppnådd sin hensikt. Derfor er det viktig å gi barna oppmerksomhet også når de ikke ber om det, altså når de oppfører seg bra. Hvor lenge søskensjalusien overfor den nye babyen varer, vil også variere. Hvordan vi foreldre reagerer, har mye å si. Om foreldrene er forberedt og skjønner hva det handler om, kan det eldre barnet som regel godta rolleendringen i løpet av en måneds tid. Foreldrene viser at de aksepterer barnets følelser, men ikke handlingene. Barnet blir sett før det gjør seg vanskelig, og erfarer at det fortsatt har en trygg plass som en del av familien, sier Svendsen og advarer: Hvis foreldrene derimot ikke forstår, kan søskensjalusi utvikle seg til en ond sirkel som kan vare riktig lenge. Barnet blir stresset og ute av seg, men alt fokus rettes mot adferden, og ikke mot følelsene som ligger under. I verste fall kan det ende med at alle gir opp. Når jeg oppsøkes av foreldre med aggressive barn, er søskenkonflikter ofte en del av bildet som tegner seg. Kain og Abel Søskensjalusi oppstår ikke bare i forhold til nyfødte babyer eller barn som på andre måter introduseres i familien. Også senere kan forholdet mellom barn være preget av sjalusi, men da er mekanismene annerledes. Sjalusien kan oppstå om foreldrene behandler barna ulikt,
kanskje fordi det ene har en personlighet, en væremåte og ikke minst interesser som matcher foreldrenes egne preferanser bedre. Opplevelsen av å bli avvist av egne foreldre til fordel for et annet søsken, kan utløse sterke følelser. Temaet finner vi igjen i den arketypiske urfortellingen om søskensjalusi: Bibelhistorien om Kain og Abel. Den ene broren ble akseptert, mens den andre ble avvist. Det endte som kjent i tragedie. Mens sjalusien i forhold til å få småsøsken handler om tilknytning, vil denne formen handle om selvutvikling og selvverd. Det blir noe annet. Sjalusi oppover Det er ikke alltid slik at søskensjalusi er noe den eldre føler overfor den yngre. Noen ganger går det andre veien. Småsøsken snakker om at det er "urettferdig" at den eller de større får lov til å være lenger ute, eller se tv senere på kvelden. Dette er en sjalusireaksjon som handler mer om å få samme fordeler, enn en trussel om avvisning eller tap av foreldrenes kjærlighet, korrigerer Svendsen. Han råder foreldre til å være klare og frimodige, uten å la seg vikle inn i store debatter eller forklaringer. Du kan si: Ja, det er forskjell på deg og storebror og det synes du sikkert er dumt. Men han trenger mindre søvn enn deg, og jeg må passe på at du sover nok. La være å kritisere barnets følelsesmessige reaksjon, råder psykologen. Vær så saklig du kan, samtidig som du viser forståelse for at barnet strever med å akseptere beslutningen din. Det er en urimelig forventning at barnet ikke skal protestere mot det som oppleves urettferdig, påpeker Svendsen. Ivar Kvistum