Årsberetning 2007
Innhold Banksjefens kommentar... 3 Styrets beretning... 4 Resultatregnskap... 19 Eiendeler... 20 Gjeld og egenkapital... 21 Noter... 22 Kontantstrømanalyse... 50 Bankens tillitsvalgte... 51 Kontrollkomiteens årsrapport... 51 Revisjonsberetning... 52 Aurskog Sparebank arrangerer kundemøter med ulike temaer. Her orienterer leder i Aksjenorge, Jon Petter Tollefsen om sparing og plassering under en temakveld på restaurant Fjøset i Aurskog.
Banksjefens kommentar Våre kjerneverdier er: lokal og nær relasjons- og kundeorientert kompetente og serviceinnstilte medarbeidere For Aurskog Sparebank ble 2007 et driftsår med god vekst. Bankens lønnsomhet falt noe tilbake til tross for en meget sterk og god utvikling i den underliggende bankvirksomheten. Hovedårsaken til lavere lønnsomhet var nedskrivninger på bankens verdipapirbeholdninger som på grunn av børsuro førte til fallende kurser. 2007 ble et godt år for det lokale næringsliv i Aurskog Sparebanks nedslagsfelt. Et velfungerende næringsliv er svært positivt for innbyggerne og lokal samfunnene i distriktet. Utvikling i sysselsetting, inntektsgrunnlag og skatteinntekter gjenspeiler den utvikling som har funnet sted. I bankens viktigste kjernemarkedsområder Aurskog-Høland og Nes kommuner skjer utviklingen raskt i samsvar med den høye veksttakten i store deler av Romeriksområdet. Høy aktivitetsnivå i næringslivet følges av høy takt i boligbyggingen. Boligetterspørselen har gjennom året ligget på et jevnt høyt nivå. Det er en løpende utfordring for kommunene å holde tritt i utbygging av nødvendig infrastruktur. Det er store udekkede behov i flere kommuner innenfor skolesektoren, helse- og omsorgssektorene, transport- og veisystemer. Det er i dag en hard kamp kommunene imellom om de mest attraktive etableringene. Det krever derfor et godt politisk og administrativt arbeide ute i kommunene for å lykkes. Aurskog Sparebank opplever stor oppslutning fra privatpersoner, lokalt næringsliv og et aktivt lag- og foreningsliv. Netto registrerte banken over 1.100 nye kundeforhold i 2007. Dette er vi meget godt fornøyd med. Vi har en solid forankring i Aurskog-Høland og Nes kommuner. I april åpnet banken et nytt fullservice kontor på Jessheim i Ullensaker kommune og har med dette tatt et viktig steg inn i markedet på øvre Romerike. Aurskog Sparebank er medeier i Terra-Gruppen AS. Dessverre og svært beklagelig ble et av datterselskapene i gruppen Terra Securities ASA begjært konkurs mot slutten av året som følge av uheldige innsalg av svært kompliserte finansprodukter til noen få kommuner i Nord og Vest Norge. Konsekvensen ble at kredittilsynet varslet selskapet om at konsesjon som verdipapirforetak kom til å bli trukket tilbake. Dette kom til å prege nyhetsbildet i svært stor grad fram mot årsskiftet og fortsatt vil nok denne saken være gjenstand for oppmerksomhet i media framover. Bankens organisasjon preges av engasjement og positivitet, solide medarbeiderprestasjoner på alle plan med glød og iver til forbedringer. Vi vet at vi kommer til å stå overfor stadig nye utfordringer både av konkurransemessig, kompetansemessig og organisatorisk art, noe som betyr at vi må jobbe systematisk med forhold som skal gi oss nødvendige framtidige fortrinn i markedskampen for å bevare Aurskog Sparebanks posisjon. Odd Nordli adm. banksjef 3
Styrets beretning Sparebankenes rammebetingelser og drift i 2007 2007- ET BRA ÅR FOR NORSKE SPAREBANKER - INTERNASJONAL FINANSURO Til tross for internasjonal finansuro var det sterk vekst i norsk økonomi i 2007. Finansuroen som meldte seg tidlig i høst hadde sitt utspring i det amerikanske boligmarkedet relatert til det etter hvert kjente begrepet subprime lån. Norske banker har i liten grad selv vært direkte eksponert mot det amerikanske subprime boliglånsmarkedet. Smittevirkningene fra det amerikanske boligmarkedet har ført til økte kredittpåslag på foretaksobligasjoner generelt, og dette har gitt kurstap på obligasjonsporteføljene i bankene. Finansuroen påvirker også sparebankenes innlånskostnader som følge av de økte pengemarkedsrentene. Utlånsmarginen begynner dermed å nærme seg null. Generelt ligger pengemarkedsrenten internasjonalt betydelig over statspapirrenten. Også i Norge har pengemarkedsrenten på slutten av året blitt liggende betydelig over Norges Banks styringsrente og renten på statspapirer. HØYKONJUNKTUREN FORTSATTE I NORSK ØKONOMI Flere år med høy vekst i verdensøkonomien har skapt stor etterspørsel og dermed høyere priser på norsk eksport. Bedre bytteforhold med utlandet har gitt Norge en kraftig økning i disponibel inntekt. Næringslivet har hatt høy fortjeneste og husholdningenes inntekter har økt kraftig. Høy inntektsvekst og høye inntektsforventninger sammen med lave renter har ført til sterk etterspørsel fra privat- og offentlig sektor samt husholdningene. Samtidig har aksjekurser og boligpriser steget markert. Den høye lønnsomheten i foretakene har blitt gjenspeilet i stigende aksjekurser. Siden konjunkturene snudde høsten 2003 har aksjeverdiene på Oslo Børs steget med nærmere 400 prosent. Uroen i de internasjonale finansmarkedet har skapt usikkerhet rundt utviklingen i internasjonal økonomi. Dette har også påvirket det norske aksjemarkedet i 2007. Hvor det har vært store svingninger i hovedindeksen på Oslo Børs. Ved inngangen til 2008 har børsene verden over falt kraftig og Oslo Børs tilsvarende rammet. Kostnadsveksten har lenge vært moderat til tross for høykonjunktur. Dette skyldes blant annet at produktivitetsveksten har vært høy sammen med moderat lønnsvekst og lav vekst i prisene på importerte og bearbeidede innsatsvarer. LAV LEDIGHET GAV TILTAGENDE LØNNSVEKST Det har ikke tidligere blitt registrert så høy sysselsettingsvekst som i 2007. Det siste året har sysselsettingen økt med nærmere 90 000 personer. Det er den store arbeidsinnvandringen som følge av utvidelsen av EU som har gjort denne sysselsettingsveksten mulig. Bygg og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel sto for nærmere 60 prosent av sysselsettingsøkningen i 2007. Sterk vekst i arbeidstilbudet har vært en av drivkreftene bak veksten i norsk økonomi. 4 Arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken var på 2,5 prosent i 3. kvartal 2007. Dette er den laveste ledigheten på over 20 år. Antall ledige stillinger er nærmere 25 000.
Den sterke konkurransen om arbeidskraften har trolig ført til høy lønnsglidning. Det har vært bonusutbetalinger i en rekke private næringer. Tarifftillegget vil trolig øke etter en periode med lønnsglidning, for å begrense forskjellen mellom arbeidstakere med stor grad av lokal lønnsfastsettelse og de med sentral fastsettelse. Økningene i tarifftilleggene vil kunne fortsette selv om lønnsglidningen avtar. Dette kan føre til høy lønnsvekst i en lengre periode. HØYERE RENTER Norges Bank økte renta med 1,75 prosentpoeng i 2007 til 5,25 prosent. I løpet av året endret de sine renteprognoser tre ganger. Signalet fra Norges Bank har vært at det fortsatt er mulighet for ytterligere økning i styringsrenta i 2008. Det er imidlertid flere forhold som kan tale for at rentetoppen er nådd: Pengemarkedsrenter som ligger betydelig over styrings- og statspapirrentene, nedgang i norske boligpriser, sterk kronekursen og utsikter for lavere internasjonal vekst. HØY ETTERSPØRSEL FRA HUSHOLDNINGENE TIL TROSS FOR FLERE RENTEØKNINGER Husholdningenes etterspørsel har vært en av hoveddrivkreftene bak den sterke veksten i økonomien det siste året. Forbruket økte med 7,0 prosent de tre første kvartalene i 2007, sammenlignet med samme periode året før. I følge en undersøkelse gjort av Sparebankforeningen, hadde ni av ti husholdninger det like bra eller bedre økonomisk i 2007 enn i 2006, hyppige renteøkninger til tross. De siste fem årene har vært privatøkonomiske gullår for norske husholdninger, og 2007 var intet unntak. Det store flertallet oppgir at de ville greid en renteøkning på to prosentpoeng, eller en uventet ekstrautgift på 20.000 kroner. Også mange låntakere svarte at de hadde fått det bedre det siste året. Lav arbeidsledighet og høy inntektsvekst har motvirket effektene av renteøkningen på husholdningenes økonomiske situasjon. I følge SSBs anslag har husholdningenes realdisponible inntekt økt med over fem prosent i 2007. Dermed har husholdningene kunnet opprettholde den høye etterspørselen. AVTAGENDE BOLIGPRISVEKST Drivkreftene bak den sterke veksten i boliginvesteringene de siste årene har vært høy realinntektsvekst, lave realrenter og sterk prisvekst i annenhåndsmarkedet. I begynnelsen av 2007 var boligprisveksten (12-måneders vekst) nærmere 20 prosent, i følge tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). Siden sommeren har imidlertid boligprisene falt. I desember 2007 var boligprisene "bare" 1,9 prosent høyere enn tilsvarende måned året før. Dette er den laveste 12-månedersveksten siden august 2003. Gjennomsnittsprisen i 2007 var likevel 11 prosent høyere enn året før. Til sammenligning steg gjennomsnittsprisen med 15 prosent fra 2005 til 2006. Boliginvesteringene vokste sterkt også i 2007. Tall for de tre første kvartalene viser en volumøkning på over syv prosent sammenlignet med samme periode i 2006. Med fortsatt vekst i disponible realinntekter antas det fortsatt høye boligpriser og -investeringer, men avtagende vekst fremover på grunn av høyere realrenter og et allerede høyt nivå på boligkapitalen Det kan tenkes at det vil bli et fall i boliginvesteringene. 5
NEGATIV SPARING OG HØY GJELDSVEKST Foreløpige tall for 2007 tyder på at folk har hatt et høyere forbruk enn disponible inntekter i perioden, og dermed ble det negativ sparing. Den negative sparingen skyldtes den svake utviklingen i nettofinansparingen. Spareraten målt i prosent av disponibel inntekt var i de tre første kvartalene av 2007 på -1,5. Boligsparingen var fortsatt høy som følge av høye boliginvesteringer og -priser. KONKURRANSESITUASJONEN OG GENERELLE UTVIKLINGSTREKK FOR NORSKE BANKER Konkurransen i bankmarkedet er blitt skjerpet de senere årene. Dette skyldes ikke minst større aggressivitet fra de utenlandske bankene. Dessuten har det skjedd nyetableringer av norske banker. I tillegg har mange sparebanker og forretningsbanker etablert nye kontorer. STERK VEKST I INNSKUDD OG UTLÅN Utlånsveksten var høy i banknæringen. Ved utgangen av tredje kvartal 2007 var veksten på årsbasis 13,5 prosent for sparebankene, riktignok lavere enn i banknæringen totalt. Husholdningenes kredittetterspørsel har vist en forsiktig avdempning til 11,6 prosent i tolvmånedersvekst, mens veksten i bedriftenes låneopptak fortsatt er over 20 prosent. Innskuddsveksten er svært høy. Ved utgangen av tredje kvartal utgjorde den 14,6 prosent. Mye av innskuddsveksten skyldes vekst i bedriftenes innskudd. GOD KOSTNADSUTVIKLING God kostnadsutvikling og positiv utvikling i andre inntekter bidro positivt til resultatet. Kostnadseffektiviteten målt ved kostnader i prosent av inntekter er markert bedret. LAVE TAP OG GOD SOLIDITET Etter at 2006 var et år der inngang på tapsførte engasjementer var høyere enn bokførte tap, var tapene i 2007 igjen positive. Omfanget på tapene er imidlertid fortsatt unormalt lavt. Soliditeten i sparebankene er god. Myndighetenes krav til kapitaldekning er 8 prosent, og sparebankene ligger dermed godt innenfor dette kravet. AURSKOG SPAREBANKS VIRKSOMHET 2007 ble et arbeidskrevende år for banken. Renteoppgang, finansuro og ikke minst konkursen i Terra Securities et av datterselskapene i Terra-Gruppen bidro til at året til slutt ble noe spesielt. Bankens forvaltningskapital økte med 13,8% til i NOK 5,34 mrd. Årsveksten på utlån ble 15,9% mens innskuddene økte med 13,4%. Resultatmessig ble året noe svakere enn forventet. Årsakene til dette var først og fremst nedskrivninger på verdipapirbeholdningene. Utviklingen i bankdriften korrigert for kursendringer på verdipapirer viser en betydelig forbedring fra 2006 til 2007. 6 Kunders mislighold av sine forpliktelser ble betydelig redusert og ligger på et lavt nivå. Bokførte netto utlånstap holdt seg på samme nivå som i 2006.
Bankens styre og administrerende banksjef 2007: Bakerste rekke fra venstre: Torhild Tønsberg Jødahl, Kjell-Tore Skedsmo, Per Kristian Melby og Liv Ånerud Tangen. Foran fra venstre: Jan H Skøld, styreformann Hans Sauge og adm. banksjef Odd Nordli. Aurskog Sparebank har definert Romerike som markedsområde med kommunene Aurskog- Høland, Nes, Ullensaker og Sørum som primærmarkedsområder. Utviklingstakten er høy i Romeriksområdet med stor boligutbygging, mange nye bedrifter etablerer seg i området og god tilgang på arbeidskraft. Anslagsvis bor det ca. 230.000 innbyggere på Romerike med en betydelig netto årlig økning i folketallet. Aurskog Sparebank vurderer Romeriksområdet som et av de mest spennende områder i Norge å drive bankvirksomhet i. Aurskog Sparebanks hovedkontor ligger i Aurskog Senter i Aurskog, med filialer på Bjørkelangen, Årnes og Jessheim. Banken har også et selvbetjent automatkontor i Bjørkelangen Senter. I april 2007 åpnet banken fullservicekontor på Jessheim. Det er inngått avtale med en eiendomsutvikler på Jessheim om leie av helt nye og tidsmoderne lokaler som forventes ferdigstilt i løpet av 2009. Kontoret på Bjørkelangen ble rehabilitert i 2007 noe som var helt nødvendig. Aurskog Sparebank har de siste årene hatt en betydelig tilstrømming av nye kunder. I 2007 fikk banken netto 1.165 nye kunder og har nå i alt over 16.000 kunder. Banken øker sin relative andel på bedriftskundemarkedet og har nå ca 30% av aktiviteten i dette segmentet. For å kunne ivareta kundene på en forsvarlig måte har banken i 2007 øket antall årsverk betydelig og ved utløpet av året hadde banken i alt 50 ansatte. I 2007 gjennomførte banken en egen kundetilfredshetsundersøkelse i regi av BI samordnet gjennom Terra. For Aurskog Sparebank ble dette en svært positiv undersøkelse som bekrefter 7
bankens sterke posisjon i markedet. Banken scorer svært høyt på kundetilfredshet og bekrefter en sterk lojalitet hos kundene til banken. Aurskog Sparebank er oppmerksom på at dette forplikter for framtiden med ambisjon om å ta vare på posisjonen og fortsatt være et godt lokalt bankalternativ. Hoveddelen av bankens virksomhet er fortsatt knyttet til innskudd, utlån og betalingsformidling. I tillegg selger banken produkter innenfor fond, skade- og livsforsikring. Salgs- og porteføljeprovisjoner fra disse produktene gir etter hvert banken betydelige inntektsbidrag. Salget av aksjefond ble mer varierende og etter hvert preget av et fallende aksjemarked og ikke minst konkursen i Terra Securities. Fokus på salg generelt og spesielt innenfor spare- og plasseringsmarkedet vil fortsette. I 2007 opprettet Aurskog Sparebank en egen avdeling med 2 ansatte innenfor område sparing og plassering lokalisert til hovedkontoret på Aurskog. De viktigste begrunnelsene for opprettelse av en slik avdeling er å ta et sterkere og mer profesjonelt grep om spare- og plasseringsmarkedet samt behovet for å tilpasse seg stramme retningslinjer utgått fra ny verdipapirhandellov. Eiendomsmegling er fortsatt et viktig satsningsområde for banken gjennom Terra Eiendomsmegling Akershus A/S som vi eier (35% eierandel) sammen med Høland Sparebank og en privat investor. Selskapet har salgskontorer på Aurskog, Bjørkelangen og Årnes. Daglig leder og oppgjørsmedarbeidere har kontorer i tilknytning til banken i Aurskog Senter. Selskapet har en meget sterk posisjon i sitt markedsområde. Aurskog Sparebank har gjennom flere år vært aktiv i eiendomsmarkedet både som investor og utbygger. I regi av datterselskapet Aurskog Eiendom AS startet utbygging av Aurfaret i 2006. Prosjektet ble ferdigstilt i 2007 og alle 24 leiligheter ble solgt. Styret besluttet tidlig i 2006 å inngå intensjonsavtale med Haarberg Eiendom AS om kjøp av selskapets eiendommer beliggende i tilknytning til Aurskog Senter. Kjøpet ble formelt gjennomført våren 2007. TERRA-GRUPPEN BANKALLIANSE OG FINANSKONSERN Terra Gruppen AS ble etablert i 1997. Alliansens mål er å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å produsere eller framskaffe tilfredsstillende løsninger eller betingelser på egen hånd. Aurskog Sparebank er medeier i Terra-Gruppen AS og er en av de største enkeltaksjonærer. Bankens eierinteresser i selskapet skal bidra til å styrke posisjonen i lokalmarkedet gjennom å bruke selskapet som strategisk leverandør av finansielle produkter og tjenester. Overordnede oppgaver for selskapet er 8 Terra-Gruppen AS er en strategisk allianse for lokale norske sparebanker. Aksjonærbankene i Terra-Gruppen AS skal gjennom samarbeidet få mulighet til å distribuere konkurransedyktige produkter man forventer å finne i moderne banker.
Gi stordriftsfordeler for de små. På bankenes vegne framforhandler Gruppen løsninger som med stordriftsfordeler gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT og betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon Ivareta bankenes næringspolitiske interesser. Aurskog Sparebank er representert i Terra-Gruppen AS gjennom deltagelse i sentrale prosjekt, utvalg og/eller styrer. TERRA SECURITIES OPPBUD På bakgrunn av saken mellom de fire nordlandskommunene Hemnes, Hattfjelldal, Rana og Narvik og Terra Securities ASA, varslet Kredittilsynet om tilbakekall av konsesjonene til Terra Securities ASA. På bakgrunn av dette måtte selskapets styre melde oppbud for Terra Securities ASA 28. november 2007. Som et av datterselskapene i Terra-Gruppen, var Terra Securities ASA en avgrenset del av den totale virksomheten. Situasjonen og den brede mediedekningen saken fikk har likevel påført Terra-Gruppen en omdømmemessig belastning og for aksjonærbankene også et økonomisk tap av verdier og fremtidig inntjening. Styret i Aurskog Sparebank beklager sterkt den situasjonen som har oppstått i kjølvannet av konkursen. Konkursen har ikke medført frafall av kunder for banken. De øvrige produktselskapene har fortsatt god evne til å levere konkurransedyktige tjenester og produkter. Som følge av bortfallet av de produkter og tjenester Terra Securities ASA leverte bankenes kunder, har Aurskog Sparebank inngått agentavtale med First Securities for levering av aksjehandelsløsning og fonds- og spareprodukter. ANNET Aurskog Sparebank driver ikke forsknings- og utviklingsvirksomhet. CORPORATE GOVERNANCE GRUNNFONDSBEVISEIERNES RETTIGHETER Aurskog Sparebank finner det riktig å oppfordre alle grunnfondsbeviseiere til å delta aktivt eller å la seg representere ved stemmefullmakter. I den grad institusjonelle investorer har eierinteresser i bankens grunnfondsbevis finner banken det særdeles interessant om disse deltar aktivt på grunnfondsbeviseiernes generalforsamling. Stemmerettsreglene for grunnfondsbeviseiere i Aurskog Sparebank følger de allmenne regler. Banken har gjennom vedtekter ikke foretatt begrensninger i den allmenne stemmeretten. Hvert grunnfondsbevis gir således én stemme. Ingen har rett til å eie og stemme for mer enn 10% av bankens samlede antall grunnfondsbevis, eller avgi stemme for mer enn 20% av de stemmer som er representert i valgmøtet. Antall grunnfondsbevis i Aurskog Sparebank pr. 31. desember 2006 er 740.471. Grunnfondsbevis som blir overdratt til ny eier gir ikke stemmerett før etter fire uker etter at ervervet er meldt banken. For grunnfondsbevis som er registrert i Verdipapirsentralen (VPS) skal likevel eierne ha stemmerett dersom det kan bekreftes at ervervet er registrert i VPS. 9
Grunnfondsbeviseierne velger 1/4 av bankens forstanderskap, dvs. 6 medlemmer, jfr. nedenfor. Grunnfondsbeviseierne har ingen lovfestet eller vedtektsfestet rett til representasjon i bankens styre, jfr. dog nedenfor. GRUNNFONDSBEVISEIERNES VALGMØTE (GENERALFORSAMLING) FORSTANDERSKAPSMØTE Grunnfondsbeviseiernes valgmøte (generalforsamling) holdes i bankens hjemkommune Aurskog-Høland og avvikles vanligvis innen utgangen av mars. Innkallingen med fullstendig saksliste kunngjøres på bankens hjemmeside (http://www.aurskog-sparebank.no), på Oslo Børs (http://www.ose.no) og gjennom annonser i lokalavisene Indre Akershus Blad, Romerikes Blad, Bladet Raumnes og i Aftenposten minimum 14 dager før møtet. I tillegg sendes innkallingen pr post til hver enkelt grunnfondsbeviseier. Grunnfondsbeviseiere som ønsker å delta på valgmøtet eller la seg representere, må sende skriftlig beskjed om dette til banken innen en på innkallingen nærmere angitt frist. Det er inntil videre ikke åpnet for at grunnfondsbeviseiere kan delta på møtet eller evt. foreta stemmegivning via Internet. Aurskog Sparebanks forstanderskaps ordinære årsmøte holdes i bankens hjemkommune Aurskog-Høland og avvikles vanligvis i februar. Innkalling med fullstendig saksliste kunngjøres på bankens hjemmeside (http://www.aurskog-sparebank.no), på Oslo Børs (http://www.ose.no) og ved skriftlig innkalling til forstanderskapets medlemmer. Forstanderskapet består av 24 representanter hvorav grunnfondsbeviseierne velger 6, innskyterne 6, Aurskog-Høland kommune oppnevner 6, og de ansatte velger 6 representanter. Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år, jfr. bankens vedtekter 3-1. Fullstendig liste over forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer etter siste valg finnes bakerst i bankens årsrapport. FORSVARSMEKANISMER Det er ikke etablert særskilte forsvarsmekanismer mot oppkjøp. Imidlertid gjelder de generelle begrensningene om maks 10% eierskap og stemmerett for grunnfondsbevis. Det er styrets oppfatning at Aurskog Sparebank best ivaretar sine oppgaver lokalt som selvstendig sparebank med dagens selskapsform. Gjennom samarbeidet i Terra-Gruppen AS skal banken gi markedet et så komplett tilbud om finansielle tjenester som mulig. LIKEBEHANDLING AV GRUNNFONDSBEVISEIERNE Likebehandling av grunnfondsbeviseierne er et grunnleggende prinsipp for Aurskog Sparebank. Likebehandlingen ivaretas både ved at investorene får lik og samtidig tilgang til informasjon fortrinnsvis via Oslo Børs meldingssystem, og ved at grunnfondsbeviseierne får anledning til å delta i henhold til sin relative eierandel i emisjoner etc. 10 STYRET OG LEDENDE ANSATTE Aurskog Sparebanks styre består av 6 medlemmer samt 3 varamedlemmer valgt av forstanderskapet, jfr. vedtektenes 5-1. Minst ett medlem med minst ett varamedlem velges blant de medlemmer av forstanderskapet som er valgt av kommunestyret, og ett medlem og ett varamedlem blant de ansatte. Selv om grunnfondsbeviseierne ikke har lovfestet eller vedtektsfestet rett til representasjon i styret, finner Aurskog Sparebank det naturlig at minst ett av medlemmene hentes blant de større grunnfondsbeviseierne. Så er også tilfelle i det sittende styre. Styrets sammensetning er slik:
Hans Sauge, formann, født 1969, gårdbruker. Formann siden 2003 og styremedlem siden 2000. Liv Ånerud Tangen, nestformann, født 1947, seniorrådgiver. Nestformann siden 2006 og styremedlem siden 2004. Kjell-Tore Skedsmo, født 1958, entreprenør. Styremedlem siden 2003. Medlem av forstanderskapet i perioden 1999 2003. Torhild Tønsberg Jødahl, født 1948, daglig leder av trevarefabrikk. Styremedlem siden 2003. Jan H Skøld, født 1958, tannlege. Styremedlem siden 2007. Varamedlem til forstanderskapet i perioden 1998 1999. Per Kristian Melby, ansattes representant, født 1965, kunderådgiver. Styremedlem siden 2004. Som følge av lovmessige endringer trådte administrerende banksjef ut av styret i 2007. Styrets møtegodtgjørelse fastsettes av forstanderskapet. Styret har ikke oppnevnt særskilte komitéer eller utvalg. Bankens ledergruppe 2007. Fra venstre: Per Erik Skaret, Odd Nordli, Hilde M. Øverby og Jan Pedersen. Bankens ledergruppe bestående av 4 personer: Odd Nordli, adm. banksjef, født 1954. Ansatt fra 2006. Per Erik Skaret, banksjef, leder bedriftsmarked, født 1959. Ansatt siden 1984. Hilde M Øverby, ass. banksjef, leder personmarked, født 1967. Ansatt siden 2000. Jan Pedersen, ass banksjef, leder administrasjonsavdeling, født 1950. Ansatt siden 1985. KOMPENSASJON TIL OG EVALUERING AV LEDENDE ANSATTE OG STYRET Aurskog Sparebank har ikke etablert bonusordninger eller andre former for kompensasjon til styremedlemmer eller ledende ansatte. Det er ikke etablert særskilte ordninger med evaluering av styremedlemmer eller ledende ansatte utover det som naturlig følger av vanlige habilitetsregler. FINANSIELL INFORMASJON, KOMMUNIKASJON MED MARKEDET, GRUNNFONDSBEVISEIERNE OG UTBYTTEPOLITIKK Aurskog Sparebank vil til enhver tid sørge for at form og innhold i den finansielle informasjon som gis er i henhold til regelverket gitt av finansmyndighetene og Oslo Børs. Aurskog Sparebank legger vekt på å gi relevant og pålitelig informasjon til rett tid. All informasjon vil bli gitt via Oslo Børs. I tillegg vil banken på hjemmesidene (http://www.aurskogsparebank.no) sørge for å legge ut mest mulig utfyllende informasjon. Relevant informasjon blir også sendt til lokalpressen og landsdekkende aviser. Personer og institusjoner som ønsker å motta slik informasjon elektronisk vil bli satt opp på bankens distribusjonslister etter hvert som de kontakter banken. Det er foreløpig ikke aktuelt å levere informasjon på andre språk enn norsk. Aurskog Sparebank har som mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir tilfredsstillende avkastning på den totale egenkapital. Banken vil sørge for at grunnfondsbeviseierne hvert år skal få sin andel av bankens overskudd begrenset av de regler som er fastsatt i gjeldende lover og forskrifter. Dette betyr at banken vil legge tildeling av utbytte og evt. regulering av utjevningsfondet opp mot det maksimalt tillatte i hht. den til enhver tid gjeldende grunnfondsbevisbrøk. Over tid har avkastningen på grunnfondsbeviskapital ligget godt over risikofri rente. Bankens ledergruppe 2007. Fra venstre: Per Erik Skaret, Odd Nordli, Hilde M. Øverby og Jan Pedersen. 11
Når resultatet tillater det, vil banken vurdere en noe høyere overføring til utjevningsfondet for å styrke kapitaldekningen og bygge opp en god utbyttereserve. REVISJON AS Revision under ledelse av statsautorisert revisor Wilhelm Forland er bankens eksterne revisor. Revisors beretning er tatt inn bakerst i bankens årsberetning. AS Revision har ikke levert tilleggstjenester av en slik art og et slikt omfang at det kan gi grunnlag for å stille spørsmål ved revisors mulighet til å ivareta sin uavhengighet og objektivitet. Bankens finansielle risikosituasjon KREDITTRISIKO OG RISIKOSTYRING Kredittrisikoen oppstår ved utlån og garantier og vurderes å være den mest vanlige risikoen ved bankens virksomhet. Banken har de siste årene hatt svært moderate konstaterte tap. Tapene er i hovedsak knyttet til næringsengasjementer, mens det er kun mindre tap i personmarkedet. Tap på utlån knytter seg til kundenes gjeldsbetjeningsevne, betalingsvilje og endringer i panteverdier, og vil bl.a. påvirkes av rentenivå, eiendomspriser, sysselsetting og forhold knyttet til gjeldsforhandlinger og konkurs. I bankens retningslinjer for kredittgivning blir flere av disse forhold tatt hensyn til ved låneutmåling. Styring av kredittrisikoen skjer etter fastsatte retningslinjer gitt av styret hjemlet i egen kredittpolicy, reglement for bevilgning av kreditter og et etablert fullmaktssystem. Banken har etablert et risikoklassifiseringssystem som deler inn utlånsmassen i risikoklasser. Bankens utlån til næringsliv og personmarked utgjør hhv. 25,4% og 74,6% av utlånsmassen. Andelen av utlån til næringsliv har økt noe også i 2007. Bankens risikoprofil er endret gjennom regnskapsåret i retning av lån med lavere risiko. INTERNKONTROLL Det gjennomføres årlig en overordnet risikoanalyse som sikrer banken at internkontrollen er innrettet mot vesentlige risikoer. Internkontrollen er en løpende oppgave for linjeledere på alle nivåer og skal være en etablert i en struktur som innbefatter organisering, systemanvendelse, arbeidsmetodikker, rutiner og øvrig regelverk med tiltak av kontrollerende art som i sum skal bidra til å dempe en uønsket risiko. Resultatet av internkontrollen og risikoanalysen rapporteres til styret. Bankens eksterne revisor bekrefter årlig at internkontrollen er gjennomført i henhold til gjeldende forskrift. Eventuelle vesentlige avvik rapporteres løpende, og tiltak iverksettes. LIKVIDITET Styret i banken vedtok i 2007 en ny likviditetsstrategi. Strategien bygger på en fortsatt konservativ tankegang hvor det er tatt betydelig høyde for ikke forventede svingninger i likviditeten. Banken har således en betryggende sikkerhet for å kunne dekke sine skyldnader ved forfall innenfor en akseptabel tidshorisont. 12 For nærmere beskrivelse av likviditetsrisiko, renterisiko og valutarisiko vises til note 1b) og 6.
Resultatutviklingen DRIFTSRESULTATET Driftsresultatet før skatt ble 46,0 mill. kroner mot 49,0 mill. kroner i 2006. I % av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør resultatet 0,91% mot 1,14% i 2006. Styret vurderer resultatet som akseptabelt, men noe lavere enn forventet. STYRETS FORSLAG TIL RESULTATDISPONERING 2007 2006 1) Resultat før tap, avskrivninger og ekstraordinære poster 57.260.163 59.968.969 Netto nedskr. på enkeltengasjementer og grupper inkl. konstaterte tap 6.072.675 6.076.023 Ordinære avskrivninger 5.199.849 4.939.882 Resultat av ordinær drift / Resultat før skattekostnad 45.987.639 48.953.064 Netto skattekostnad 11.094.986 10.897.477 Årsoverskudd 34.892.653 38.055.587 som er anvendt slik: Overført til gaver 2.000.000 2.000.000 Avsatt til utbytte grunnfondsbevis 9.626.123 11.107.065 Overført til utjevningsfond 797.521 1.510.865 Overført til fond for vurderingsforskjeller 1.071.233 45.531 Overført til Sparebankens Fond 21.397.776 23.392.125 Disponert i alt 34.892.653 38.055.587 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter ble for 2007 på 96,7 mill. kroner mot 82,8 mill. kroner i 2006. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital har rentenettoen sunket fra 1,93% til 1,90% i 2007. Hovedårsaken til denne nedgangen er generelt press på rentemarginen. Banken har sikret langsiktig funding gjennom obligasjonslån, fondsobligasjoner og ansvarlig lån som faller noe dyrere enn ordinære kundeinnskudd. ANDRE DRIFTSINNTEKTER Netto andre driftsinntekter ble 17,5 mill. kroner i 2007 mot 27,4 mill. kroner i 2006. Målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital lik 0,34% i 2007 mot 0,64% i 2006. Utbytte av grunnfondsbevis og aksjer, samt gevinst og tap på bankens verdipapirer, utgjorde et tap på 2,6 mill. kroner i 2007 mot en gevinst på 10,8 mill. kroner året før. I tillegg hadde banken en kursgevinst på valuta på 0,9 mill. kroner i 2007 mot 0,8 mill. i 2006. Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter (ekskl. verdipapirer) økte med 3,5 mill. kroner til 19,3 mill. kroner i 2007 mot 15,8 mill. kroner i 2006. Økningen ligger i hovedsak på økte provisjonsinntekter fra skade- og forsikringsporteføljen. ANDRE DRIFTSKOSTNADER Bankens samlede driftskostnader ekskl. tap var i 2007 62,1 mill. kroner mot 54,8 mill. kroner året før og dette tilsvarte en økning på 13,3%. I tillegg til den normale økningen som følge av prisøkninger og volumvekst, har banken i 4. kvartal utgiftsført 2,4 mill i forventet tap knyttet til konkursen i Terra Securities ASA og salg av strukturerte spareprodukter. Driftskostnadene 13 1 ) Årsoppgjøret for 2006 er her presentert slik det ble vedtatt av Forstanderskapet og ikke i omarbeidet form.
utgjorde 1,22% av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,28% i 2006. De samlede lønnsog personalkostnadene var 26,4 mill. kroner, en økning på 3,4 mill. kroner fra året før. Hovedårsaken til økningen er en økning i antall årsverk på 7 fra året før. Totalt utgjorde personalkostnadene 0,52% av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 0,54% i 2006. TAP, NEDSKRIVNINGER OG RISIKOPROFIL Bankens låne- og garantiportefølje er gjennomgått og vurdert i samsvar med retningslinjer gitt av Kredittilsynet. Prinsippene for behandling av misligholdte lån og tilhørende tapsnedskrivning er beskrevet i note 2.Etter styrets oppfatning er det etablert gode interne kontrollrutiner. Banken hadde i 2007 et netto bokført tap på utlån og garantier på 6,1 mill. kroner som året før. For øvrig henvises til note 2 b. Pr. 31. desember 2007 utgjorde de samlede nedskrivninger 37,6 mill. kroner mot 37,4 mill. kroner ved utgangen av forrige år. Inkludert er nedskrivninger på grupper av lån med 20,1 mill. kroner. Det vises for øvrig til note 2c. Styret mener at de tapsnedskrivninger som er foretatt er tilstrekkelige til å dekke usikre engasjementer pr 31. desember 2007. 5 500 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 5 340,4 4 696,8 Balanse Forvaltningskapital og økning i % 3 917,9 FORVALTNINGSKAPITAL Forvaltningskapitalen var ved utgangen av 2007 på 5.340,4 mill. kroner, en økning på 646,0 mill. kroner, eller 13,8% i forhold til utgangen av 2006. I 2006 var veksten 776,6 mill. kroner tilsvarende 19,8%. 13,7 % 19,9 % 15,2 % 3 401,5 INNSKUDD 2 791,1 Ved årets slutt var de samlede innskudd fra kunder på 2.696,9 (-4,0%). Banken ser det som viktig i tiden som kommer å kunne opprettholde attraktive og konkurransedyktige betingelser innenfor spekteret av det samlede spare- og plasseringstilbud mill. kroner. Dette er en økning på 319,4 mill. kroner eller 21,9 % 9,6 % 13,4% fra året før. I 2006 og 2005 var innskuddsøkningen på henholdsvis 228,6 mill. kroner (10,6%) og -89,2 mill. kroner 2007 2006 2005 2004 2003 til våre kunder, og har i 2007 opprettet en egen avdeling for Sparing og Plassering med to velkvalifiserte rådgivere. 14 UTLÅN Brutto utlån økte i 2007 med 639,2 mill. kroner tilsvarende 15,9%. I 2006 var utlånsveksten 748,3 mill. kroner tilsvarende 22,9%. Av de samlede utlån på 4.662,2 mill. kroner utgjorde personlån 74,6% mot 75,8% i 2006. Ytterligere spesifikasjon både på geografisk fordeling og sektor/næring er gitt i note 2. Restløpetid på bankens låneportefølje er vist i note 6. I 2007 vedtok banken en ny kreditthåndbok som er retningsgivende for hele kredittgivningsprosessen inkl. depotarbeide og oppfølging av mislighold. Kreditthåndboka sikrer likebehandling og høy kvalitet i kredittprosessen. UTLÅN GJENNOM TERRA BOLIGKREDITT Aurskog Sparebank yter i tillegg lån som plasseres i Terra Boligkreditt. Lånene gis til svært konkurransedyktige priser og skal ligge innenfor 60% av godkjent verdigrunnlag. Pr. 31.12.2007 hadde banken plassert lån i Terra Boligkreditt for samlet 341,5 mill. kroner, dvs. en økning på 231,3% fra forrige årsskifte.
BM-avdelingen er ofte ute i kundebesøk. Her er Alf Marius Lundberg, Per Ivar Egeberg og Per Erik Skaret på bedriftsbesøk hos Svend Kristian Sandem hos Sandem AS på Bjørkelangen. GARANTIER Bankens samlede garantiansvar var ved utgangen av 2007 på 198,8 mill. kroner mot 139,6 mill. kroner ved utgangen av forrige år. Hovedårsaken til økningen i 2007 er garantier til Terra Boligkreditt som følge av økt låneportefølje. Banken har ingen tap på garantier i 2007. Bankens garantiansvar er nærmere beskrevet i note 1 c) og 3. FINANSIELLE DERIVATER Som finansielle derivater er bokført beregnede mer- og mindreverdier i forhold til gjeldende markedsverdi på bankens swapavtaler etablert som sikkerhet for fastrente obligasjonslån og særskilte innskudd. Totalt utgjør dette en fordring på 0,5 mill kroner og en gjeldspost på 18,2 mill. kroner. Motposter er obligasjonsgjeld og kundeinnskudd. Avdelingskontoret på Bjørkelangen ble pusset opp, og under åpningen overrakte adm banksjef Odd Nordli en gavesjekk på kr 100.000 til formann i BSF, Bjørn Skogstad. VERDIPAPIRER Bankens samlede beholdning av verdipapirer klassifisert som handel med verdiendring over resultat var bokført til markedsverdi med 437,7 mill. kroner ved utgangen av 2007 mot 387,9 mill. kroner ved utgangen av 2006. I tillegg hadde banken en portefølje på 29,8 mill. kroner bokført om tilgjengelig for salg med verdiendring over egenkapital. Verdipapirmarkedene har vist sterkt synkende verdier i hele 2007, og året har gitt et netto realisert og urealisert kurstap på 7,8 mill. kroner mot en gevinst på 5,97 mill. kroner i 2006. Note 4 og 5 viser sammensetningen av bankens verdipapirer. Bankens styre har i 2007 vedtatt en ny investeringsstrategi for plassering i verdipapirer. Implisitt i denne strategien er at bankens obligasjonsportefølje skal betraktes som en del av bankens samlede likviditetsreserve. Derav følger at banken vil sitte med en relativt høy obligasjonsbeholdning, noe som i 2007 har gitt svært negative resultater. 15
16 Bankens investeringsstrategi omfatter også maksimumsrammer og øvrige regler for handel med verdipapirer. Det foretas løpende kontroll med at virksomheten holdes innenfor disse regler. Egenkapitaldekning i % 20 SOLIDITET KAPITALDEKNING OG GRUNNFONDSBEVIS Aurskog Sparebank har en solid egenkapitaldekning på 18 17,85 17,21 15,57 12,80% og en netto ansvarlig kapital på 446,6 mill. 16 15,00 Kjernekapitaldekningen er på 10,12% mot 11,17% året før. 14 12,80 Risikovektet beregningsgrunnlag er 3.488,8 mill. kroner. 12 Det lovbestemte minimumskravet for egenkapitaldekning er 10 8%. Den store nedgangen i kapitaldekning fra 2006 til 2007 8 2007 2006 2005 2004 2003 skyldes at banken høsten 2006 tok opp et nytt ansvarlig lån på 100,0 mill kroner til erstatning for et annet ansvarlig lån på 50,0 mill kroner som ble innfridd i juli 2007. Dersom lånet på 50,0 mill kroner hadde blitt innfridd samtidig med ny opplåning på 100,0 mill kroner, ville kapitaldekningen pr 31.12.06 vært på 14,18%. Fra 1. kvartal 2008 gjelder nye regler for beregning av kapitaldekning. Etter de såkalte Basel II-reglene skal banken som tidligere beregne et minimumskrav til egenkapital i forhold til kredittrisiko. I tillegg skal banken, gjennom en intern analyse av den totale risikosituasjonen, beregne hvor mye egenkapital banken trenger utover minimumskravet. Den såkalte ICAAP-prosessen (The Internal Capital Adequacy Process) skal være administrasjonens og styrets verktøy for å påse at banken er tilstrekkelig kapitalisert. Prosessen med å etablere selve dokumentasjonen har pågått gjennom 2. halvår 2007, og styret er jevnlig orientert om framdrift og argumentasjon. Administrasjonen vil legge fram det endelig resultatet for sluttbehandling i styret i begynnelsen av mars 2008. Kapitaldekning etter de nye reglene vil første gang bli presentert etter Aurskog Sparebank satser på ungdomssegmentet. Bankens 1. kvartal 2008. Kursen på Aurskog Sparebanks grunnfondsbevis sank med 6,5% i 2007. Ved inngangen til året var kurs "sist omsatt" kr 230,- og ved utgangen av året kr 215,-. Nivået rundt kr konkurranse om beste navn på våre nye ungdomssider på 215,- synes å være markedsmessig "riktig" i den forstand at dette er det nivået kursen har ligget på nett ble vunnet av Marianne Lindbeck, her sammen med over relativt lang tid. Sammenlignet med andre banker kan det likevel virke som om Aurskog kundebehandler Inger Sparebank er høyt priset i markedet. Det er fortsatt liten omsetning i bankens grunnfondsbevis. Johanne W Haneborg. Arbeidsmiljø og personale PERSONALET Ved årsskiftet var det 50 ansatte i banken hvorav 4 var ansatt på deltid. Til sammen utgjorde dette 48,1 årsverk. Dette er 6,9 årsverk mer enn ved forrige årsskifte. Sykefravær (inkl. fravær grunnet barns sykdom) var i 2007 1,9% mot 2,3% året før. I tillegg har 1 ansatt svangerskapspermisjon ved årsskiftet 2007/2008. Banken har ansatt 7 nye medarbeidere i løpet av året og ingen ansatte har sluttet. Aurskog Sparebank har utviklet seg til å bli en kompetansebedrift. Stadig nye krav legges på bankene og bankenes ansatte både fra offentlige instanser gjennom nye lovkrav og direktiver, og fra kundene gjennom økte forventninger til å kunne gi råd og veiledning om økonomiske forhold. Framtidens krav til bankansattes kompetanse forutsetter stor og økende innsats når det gjelder videreutdanning. Styret ser det som svært viktig at Aurskog Sparebank både planlegger og tilrettelegger slik at bankens ansatte kan tilegne seg ny kompetanse. Som et ledd i dette er det igangsatt arbeide med å utarbeide en helhetlig kompetanseplan i banken. Flere
medarbeidere har vært elever ved BI / BA i løpet av året, og flere har deltatt på en rekke en- og to-dagers kurs. Banken har utarbeidet planer for sertifisering av finansielle rådgivere i hht. Kredittilsynets retningslinjer. ARBEIDSMILJØ Arbeidsmiljøet i banken er blitt ivaretatt gjennom regelmessige møter med de ansatte og ledelsen. Arbeidsmiljøet ansees for å være godt med gode relasjoner mellom ledere og ansatte og ansatte imellom. Styret er opptatt av å bli holdt godt orientert om forhold som kan ha betydning for arbeidsmiljøet i banken. De ansatte har en gang i året konsultasjon hos bankens bedriftslege. Oppfølging av helse, miljø og sikkerhet (HMS) er integrert i bankens internkontroll. Det har ikke vært ran eller ransforsøk mot banken i 2007. Konsernet Aurskog Sparebank driver ingen virksomhet som påvirker eller forurenser det ytre miljø. Arbeidsulykker som har medført skader på noen av de ansatte eller andre har ikke forekommet i 2007. LIKESTILLINGSARBEIDET Banken forholder seg aktivt til de anbefalinger som er gitt fra Sparebankforeningen ved valg av tillitsvalgte til forstanderskapet, komitéer og styret. Ledelsen arbeider planmessig for å forbedre likestillingen mellom kjønnene på alle arbeidsnivå, og har som målsetting full likestilling der dette er praktisk mulig. Bankens styre består av 2 kvinner og 4 menn og bankens ledergruppe av 1 kvinne og 3 menn. Banken forskjellsbehandler ikke på bakgrunn av kjønn. KONSERNET OG DATTERSELSKAPENE Aurskog Sparebank er morbank i et konsern som i tillegg består av de heleide datterselskapene Aurskog Regnskapskontor A/S og Aurskog Eiendom A/S. Det er utarbeidet eget konsernregnskap. En nærmere beskrivelse av prinsippene for konsernregnskapet er gitt i note 1. Totalt sett ble datterselskapenes driftsresultat på 1,071 mill mot 0,045 mill. i 2006. Konsernets balanse avviker ubetydelig fra bankens. AURSKOG REGNSKAPSKONTOR A/S Ved Aurskog Regnskapskontor A/S er det 15 ansatte (hvorav 12 kvinner), herav 7 på deltid. Dette utgjør 12 årsverk. Kontoret er delt i en avdeling for landbruk og en avdeling for forretningsregnskap med til sammen ca. 560 klienter. Kontorets samlede omsetning i 2007 var på 8,4 mill. kroner mot 7,5 mill. kroner året før. Ordinært resultatet før skatt var på kr 904.903 (2006 kr 241.941). Aksjekapitalen på kr 400.000 eies 100% av Aurskog Sparebank. AURSKOG EIENDOM A/S Aurskog Eiendom A/S er et selskap med formål kjøp, salg og utleie av eiendom. Omsetningen i 2007 var kr 2.839.522 (2006 kr 4.000). Ordinært resultat før skatt var kr 1.979.444 (2006 kr 175.780). Aksjekapitalen på kr 700.000 eies 100% av Aurskog Sparebank. ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2008 INTERNASJONALT Den internasjonale uroen i finansmarkedene som tiltok utover høsten 2007 har etter hvert utviklet seg til en internasjonal kredittkrise og preger markedene i stor grad ved inngangen til 2008. Tegnene til lavere økonomisk vekst er til stede og spesielt hviler det stor usikkerhet til utviklingen i USA som er verdens fjerde største økonomi. 17
NORGE For norsk økonomi ser framtiden noe lysere ut. Dette til tross for sterk krone, sannsynligheten for dempet etterspørsel etter norske eksportvarer, et betydelig høyere rentenivå enn for et år siden og varsler om dyre lønnsoppgjør utover våren. Fortsatt høye investeringer i olje- og gassvirksomheten og god etterspørsel fra det offentlige er vesentlige faktorer som virker positivt den andre veien. Presset i arbeidsmarkedet vil sannsynligvis fortsette og behovet etter utenlandsk arbeidskraft vil fortsatt være stort. Rentenivået vil etter hvert bidra til en viss utflating i boligbyggingen og dempet privat forbruk. Forstanderskapsformann Liv Haneborg. UTSIKTER FOR AURSKOG SPAREBANK Forutsatt at det ikke skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene regner styret med en positiv utvikling og et godt resultat for banken i 2008 som sikrer tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen og utbytte til grunnfondsbeviseierne. Etter årsskiftet 2007/2008 er hovedindeksen på Oslo Børs falt med nærmere 20%. Det kraftige fallet i aksjekursene har liten eller ingen betydning for bankens regnskaper da banken ikke er eksponert i dette markedet i særlig grad. Et eventuelt fortsatt fall i obligasjonskursene vil derimot kunne påføre banken tap også i 2008. Styret er forberedt på et fortsatt sterkt press på bankens inntjening som følge av vedvarende press på marginer, og at dette må møtes med fokus på effektiv og rasjonell drift. Aurskog Sparebank har en stor kundemasse, en solid økonomi, og et godt omdømme i markedet. Banken har lojale og kompetente medarbeidere, tette kunderelasjoner med korte beslutningslinjer og en sterk lokal forankring. Styret forventer en viss økning i kunders mislighold og at tapene kan gå noe opp. Styret mener det framlagte årsregnskap sammen med noter og styrets beretning gir et korrekt bilde av bankens økonomiske og finansielle stilling. Årsregnskapet for 2007 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger bankens langsiktige, strategiske plan og resultatprognoser for de nærmeste år. Banken er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Takk til våre kunder, personalet og de tillitsvalgte Styret retter en stor takk til alle bankens ansatte for et godt samarbeid og for medvirkning til videreutvikling og god resultatskaping i banken. Styret takker også bankens kunder, forretningsforbindelser og tillitsvalgte for et godt samarbeid i 2007. For øvrig vises til regnskap og noter. Aurskog 13. februar 2008 Hans Sauge formann Liv Ånerud Tangen Kjell-Tore Skedsmo Torhild Tønsberg Jødahl 18 Jan Skøld Per Kristian Melby Odd Nordli adm. banksjef
Regnskap for året 2007 162. regnskapsår Morbank 2007 2006 Resultatregnskap Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån 7.574.296 4.533.510 til og fordringer på kredittinstitusjoner 7.574.296 4.533.510 Renter og lignende inntekter av utlån 268.001.509 172.724.157 og fordringer på kunder 266.473.973 172.562.345 Renter og lignende inntekter av sertifikater, 19.866.437 14.875.022 obl. og andre rtebær. verdipapirer 19.866.437 14.875.022 0 295.442.243 1.725 192.134.414 Andre renteinntekter og lignende inntekter 0 293.914.707 3.792 191.974.669 Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld 1.204.173 1.785.145 til kredittinstitusjoner 1.204.173 1.785.145 Renter og lignende kostnader på innskudd 88.502.507 52.855.835 fra og gjeld til kunder 88.382.801 52.823.591 Renter og lignende kostnader på utstedte 98.976.139 48.892.312 verdipapirer 98.976.139 48.892.312 10.080.744 198.763.562 5.828.640 109.361.932 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lån 9 10.080.744 198.643.856 5.828.640 109.329.688 Note Konsern 2007 2006 96.678.681 82.772.482 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 95.270.851 82.644.981 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer 4.783.896 5.373.007 med variabel avkastning 4.783.896 5.374.526 233.374 236.863 Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskaper 12 233.374 236.863 1.071.233 6.088.503 45.531 5.655.401 Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper 12 0 5.017.270 0 5.611.389 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 1.929.676 1.538.225 Garantiprovisjon 1.929.676 1.538.225 19.727.712 21.657.389 17.036.332 18.574.557 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 19.715.182 21.644.859 17.036.332 18.574.557 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 36.778 71.687 Garantiprovisjon 36.778 71.687 5.992.874 6.029.651 6.605.108 6.676.795 Andre gebyrer og provisjoner 10 5.992.874 6.029.651 6.605.108 6.676.795 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Nto verdiendr. og gev./-tap på sertifikater, -6.346.020-2.811.050 obl. og andre rentebærende verdipapirer -6.346.020-2.811.050 Nto verdiendr. og gev./-tap på aksjer og -2.368.992 7.922.354 andre verdipapirer med variabel avkastning -2.368.992 7.922.354 878.314-7.836.698 813.880 5.925.185 Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta 878.314-7.836.698 813.880 5.925.185 Andre driftsinntekter 3.001.627 2.808.135 Driftsinntekter faste eiendommer 3.001.627 2.808.135 621.175 3.622.802 1.076.264 3.884.398 Andre driftsinntekter 11.614.836 14.616.463 8.533.883 11.342.018 Lønn og generelle administrasjonskostnader 26.443.251 23.082.107 Lønn m.v. 32.449.321 28.351.776 19.807.698 17.710.960 Lønn 25.026.545 22.639.207 2.267.096 1.197.942 Pensjoner 7 2.310.889 894.179 4.368.458 4.173.205 Sosiale kostnader 5.111.888 4.818.390 16.337.736 42.780.987 15.972.650 39.054.757 Administrasjonskostnader 16.514.218 48.963.539 16.148.940 44.500.716 Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5.199.849 5.199.849 4.939.882 4.939.882 Ordinære avskrivninger 8 5.402.406 5.402.406 4.964.489 4.964.489 Andre driftskostnader 2.238.003 2.665.694 Driftskostnader faste eiendommer 2.238.003 2.665.694 11.901.872 14.139.875 8.162.210 10.827.904 Andre driftskostnader 11 13.601.172 15.839.175 9.601.111 12.266.805 Tap på utlån, garantier m.v. 6.072.675 6.072.675 6.076.023 6.076.023 Tap på utlån 2 6.072.675 6.072.675 6.076.023 6.076.023 11.094.986 11.094.986 8.553.894 8.553.894 Skatt på ordinært resultat 14 11.512.645 11.512.645 8.930.534 8.930.534 34.892.653 40.682.768 Resultat av ordinær drift etter skatt 34.892.653 40.682.768 34.892.653 40.682.768 Resultat for regnskapsåret 34.892.653 40.682.768 Overføringer og disponeringer Disponeringer 9.626.123 11.107.065 Utbytte på grunnfondsbevis 9.626.123 11.107.065 1.071.233 45.531 Overført til fond for vurderingsforskjeller 0 0 21.397.776 25.392.125 Overført til Sparebankens fond 21.397.776 25.392.125 2.000.000 2.000.000 Overført til gaver 2.000.000 2.000.000 797.521 2.138.046 Overført til ujevningsfond 797.521 2.138.046 0 34.892.653 0 40.682.768 Overført til annen egenkapital 1.071.233 34.892.653 45.531 40.682.768
Morbank 2007 2006 Eiendeler Konsern 2007 2006 90.301.898 90.301.898 161.733.163 161.733.163 Kontanter og fordringer på sentralbanker 90.301.898 90.301.898 161.734.262 161.734.262 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 48.987.844 7.999.452 uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 48.987.844 7.999.452 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 240.254 49.228.098 18.370.567 26.370.019 med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 240.254 49.228.098 18.370.567 26.370.019 Note Utlån til og fordringer på kunder 198.836.009 176.760.978 Kasse- / drifts- og brukskreditter 2 179.086.009 156.418.173 209.978.327 148.873.245 Byggelån 2 209.978.327 148.873.245 4.253.414.474 3.697.385.383 Nedbetalingslån 2 4.253.414.474 3.697.385.383 4.662.228.809 4.023.019.606 Sum brutto utlån 4.642.478.809 4.002.676.807 17.427.000 14.611.000 - Nedskrivinger på enkeltengasjementer 2 17.427.000 14.611.000 20.139.893 22.822.398 - Nedskrivinger på grupper 2 20.139.893 22.822.398 4.624.661.916 3.985.586.208 Sum netto utlån og fordinger på kunder 4.604.911.916 3.965.243.403 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning) Sertifikater og obligasjoner utstedt av det 81.140.480 107.745.500 offentlige 5 81.140.480 107.745.500 341.072.830 422.213.310 262.645.900 370.391.400 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 5 341.072.830 422.213.310 262.645.900 370.391.400 Aksjer (andre verdipapirer med variabel avkastning) Aksjer, andeler og grunnfondsbevis med 15.520.473 17.586.100 verdiendring over resultat 4 15.520.473 17.602.270 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 29.831.330 45.351.803 29.831.330 47.417.430 med verdiendring over egenkapital 4 29.847.500 45.367.973 29.831.330 47.433.600 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 1.596.644 1.596.644 1.363.270 1.363.270 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper 1,12 1.596.644 1.596.644 1.363.270 1.363.270 Eierinteresser i konsernselskaper 4.369.100 4.369.100 3.337.867 3.337.867 Eierinteresser i andre konsernselskaper 1,12 0 0 0 0 Immaterielle eiendeler 5.772.360 3.510.747 Utsatt skattefordel 1,13 5.826.523 3.551.847 0 5.772.360 0 3.510.747 Andre immaterielle eiendeler 0 5.826.523 0 3.551.847 Varige driftsmidler 4.443.691 6.244.221 Maskiner, inventar og transportmidler 8 4.495.579 6.292.498 65.142.143 69.585.833 65.088.089 71.332.310 Bygninger og andre faste eiendommer 8 84.233.753 88.729.331 92.407.397 98.699.895 Andre eiendeler 533.786 2.472.720 Finansielle derivater 15 533.786 2.472.720 4.024.754 4.558.540 556.603 3.029.323 Andre eiendeler 4.063.458 4.597.244 556.603 3.029.323 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 18.462.092 14.261.173 Opptjente ikke mottatte inntekter 19.660.149 15.430.531 41.264 0 Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 1,7 41.264 0 4.255.731 22.759.086 6.101.938 20.363.111 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 4.255.731 23.957.143 6.101.938 21.532.469 5.340.398.588 4.694.434.847 SUM EIENDELER 5.336.730.080 4.699.348.389 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0 Rentemargin 2,47 1,90 1,93 2,10 2,21 2007 2006 2005 2004 2003 20 18 16 14 12 10 8 Egenkapitaldekning i % 17,85 17,21 15,57 15,00 12,80 2007 2006 2005 2004 2003