Hol kommune Saksutskrift

Hol kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 14/02865-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Kjell Mykkeltvedt Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 18.12.2014 123/14 Forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Høring og offentlig ettersyn Saken avgjøres av: Formannskapet. Vedlegg: 1. Høringsbrev fra Vannregionmyndigheten, Buskerud fylkeskommune 2. Regional plan 3. Regionalt tiltaksprogram 4. Regionalt overvåkningsprogram 5. Handlingsprogram 6. Lokal tiltaksanalyse for Hallingdal Vedleggene finnes på siden www.vannportalen.no/vestviken. NB! Enkelte vedlegg er svært store! Dokument i saken: Alle vedlegg. Saksopplysninger: Vannregionmyndigheten (VRM) for vannregion Vest-Viken, Buskerud fylkeskommune, har sendt «utkast til regional forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken 2016 2021» ut til høring med frist 31.12.2014. Dette saksfremlegget er skrevet av prosjektleder for Vannområde Hallingdal i samarbeid med saksbehandlere i kommunene. Rammedirektivet for vann (Vanndirektivet) er et miljødirektiv fra EU som ble vedtatt i 2009. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i alle vannforekomster. Miljømålene skal være konkrete og målbare. Forvaltningen skal være helhetlig og kunnskapsbasert. Landet er delt inn i vannregioner etter hovedvassdragene. Hallingdal hører i hovedsak til vannregion Vest-Viken (Drammensvassdraget). Hver vannregion er igjen delt inn i mindre vannområder. Hallingdal er eget vannområde som strekker seg fra Finse og ned til 1

Krøderen i Buskerud. Vannområde Hallingdal har laget en egen tiltaksanalyse som er innspill til den regionale forvaltningsplanen. Regional vannforvaltningsplan vedtas som en regional plan etter plan- og bygningsloven 8-4 med de særregler som følger av vannforskriften. Sluttbehandling av planen skjer i de åtte berørte fylkeskommunene våren 2015. Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli 2015. Plandokumentene foreslår miljømål for elver, bekker, innsjøer, kystvann og grunnvann. Det legges føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden 2016 2021, eller utsettes til senere planperioder (2022 2027 eller 2028 2033). For å nå miljømålene foreslås tiltak for å forebygge, forbedre og/eller gjenopprette miljøtilstanden der det er nødvendig. Tiltakene skal være operative innen utgangen av 2018, og iverksettes av ansvarlig sektormyndighet. Det foreslås overvåking for ytterligere å kartlegge miljøtilstand, samt overvåke effekten av tiltak. Den regionale planen skal følges opp gjennom årlige handlingsprogrammer. Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, samt til regionale og statlige organer. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelser etter plan- og bygningsloven. Planprosessen gjennomføres av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Kommunene, fylkesmennene og regionale sektormyndigheter deltar i vannregionutvalget. Høringsdokumentet består av fire deler; Regional plan, Regionalt tiltaksprogram, Regionalt overvåkingsprogram og Handlingsprogram. I tillegg blir det vist til lokal tiltaksanalyse for Vannområde Hallingdal for å gi et bilde av den lokale situasjonen. Planen skal rulleres hvert 6. år. Forhold til overordnet plan: Høringsdokumentet er i samsvar med målsetting i kommuneplanen om god miljøtilstand og kommunens vedtak i forbindelse med vilkårsrevisjon av Holsutbyggingen og Uste - Nes utbyggingen. Hol kommune er i gang med å revidere hovedplan vann og avløp som vil gi nye føringer. Det arbeides med kravdokument i forbindelse med 50-årsrevisjon av Utse - Nes utbyggingen. Miljøkonsekvenser: Oppnåelse av bedre miljøtilstand samt sikring mot forringelse av våre vannforekomster vil være utelukkende positivt for miljøet. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Sikring av vannkvalitet er positivt for drikkevann, folkehelse, friluftsliv/bading og nærmiljø. Økonomiske konsekvenser: Det er antatt en årlig kostnad på 2,4 mill. for overvåkning av vannforekomstene i Hallingdal. I tillegg kommer store summer til gjennomføring av tiltak. Tiltak i landbruket foreslås i stor grad gjennomført med tiltaksmidler (SMIL og RMP). Innen avløpssektoren vil en del tiltak ha en stor 2

grad av gebyrfinansiering. Det trengs personressurser for å gjennomføre arbeidet i vannområde Hallingdal, og det trengs vesentlige ressurser lokalt i hver kommune for å følge opp planarbeidet med overvåkning og tiltak. Kostnadene fordeles på flere forvaltningsnivå, men for å nå målsettingen er det viktig at vannområdet og kommunene overføres nok ressurser til å kunne gjennomføre et slikt omfattende arbeid. Kommunene må påregne en vesentlig egenfinansiering ved gjennomføring av planen. Tiltak i forbindelse med vilkårsrevisjoner i vassdrag vil i stor grad belastes utbygger, men vil kunne få en innvirkning på kommunene ved litt reduserte kraftinntekter. Vurdering: Det har blitt gjort et omfattende arbeid med å kartlegge, karakterisere og foreslå tiltak for at man i fremtiden skal kunne nå målet om minimum god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Under følger merknader/betraktninger knyttet til de ulike plandokumentene: Organisering: God fremtidig organisering er avgjørende for å oppnå målene. Det er nødvendig med en person som sørger for fremdrift i vannområdet. Det må derfor avsettes midler i kommunen som øremerkes oppgavene med vannforvaltningsspørsmål. En stor del av de foreslåtte tiltak er avhengig av god gjennomføringsevne i kommunene. For å nå målene er det avgjørende at det blir sikret personell og kompetanse i de ulike kommunene. Det må komme tydelig frem i planprosessen at vannområdene på lokalt nivå er høyt prioritert. Organisering på vannområdenivå må avklares raskt etter høringsprosessen. Samarbeid mellom kommunene gir den helhetlige beste løsningen. Tilskuddsmidler fra Vannregionmyndigheten og Fylkesmannsembetet bør være forutsigbare i flere år fremover, slik at vannområdet vet hvilke midler de har til disposisjon. Plandokumentene som arbeidsverktøy: Plandokumentene slik de nå foreligger er så omfattende at det kan virke noe uhåndterbart i hverdagen. Kommunene vil benytte seg av den lokale tiltaksanalysen, da denne er mer anvendelig og tar for seg lokale problemstillinger. Det bør utarbeides en veileder til hvordan man i praksis kan implementere vannmiljøtenkning i kommunale planer. Det har blitt gjort et omfattende arbeid med å kartlegge, karakterisere og foreslå tiltak for at man i fremtiden skal kunne nå målet om minimum god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Under følger merknader/betraktninger knyttet til de ulike plandokumentene: Måloppnåelse: Det legges opp til at målene med god økologisk vannkvalitet skal nås i planperioden 2016 2021. For å oppnå dette er det en stor jobb med å få på plass en operativ organisering, implementering i ulke sektorer, gjennomføring av tiltak, samt oppnå respons på de ulike tiltakene. Det kreves også store økonomiske ressurser. Med tanke på dette kan det være noe optimistisk med fullstendig måloppnåelse innen 2021. Vi mener det må være vel så viktig at man nettopp har fått på plass det ovenfor nevnte, er 3

godt i gang med tiltak og som en naturlig følge av dette ser resultater i vannforekomstene. Måloppnåelse på vannkraftspåvirkede vannforekomster vil være avhengig av NVE sin gjennomføringsevne når det gjelder vilkårsrevisjoner og hvilke krav som blir satt i disse. Eventuelle tillatelser til nye vannkraftutbygginger vil også påvirke vannforekomstene. Samordning av sektorene jordbruk og avløp er viktige for måloppnåelse. Økt samarbeid på tvers av kommunegrenser og sektorene er antageligvis nødvendig for at målene skal nås på den mest kostnadseffektive måten. Det må lages en handlingsplan på kommunenivå/vannområdenivå for gjennomføring av tiltak hvert år i perioden 2016 2021. Mer om tiltakene, nasjonale føringer og føringer fra VRM. Teksten under er hentet fra plandokumentene og trekker frem hovedlinjer og sammendrag for å gi et mer helhetlig inntrykk av arbeidet med vannforvaltningen og hvordan man skal nå miljømålene. Om tiltakene: I vannregionen er 1544 vannforekomster i risiko for ikke å ha god miljøtilstand i 2021. Regional plan legger til grunn at miljømålet god økologisk tilstand nås i 1086 vannforekomster og godt økologisk potensiale (best mulig tilstand i vannforekomster med meget store fysiske endringer på grunn av samfunnsnyttige formål (modifiserte vannforekomster)) nås i 320 modifiserte vannforekomster innen utgangen av 2021. Regionalt tiltaksprogram gir en overordnet oversikt over alle foreslåtte tiltak som må gjennomføres for å oppnå god tilstand i vannforekomstene innen 2021. Tiltakene beskrevet i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomstene skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. Detaljnivået i tiltaksprogrammet foregriper ikke saksbehandlingen. Videre saksbehandling skal foreta avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring tas. Regional plan og tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljømål. Vurderingen av tiltakene er delvis på et så overordnet nivå at vurdering av kostandene blir svært usikre. Alle foreslåtte tiltak i regionalt tiltaksprogram skal følges opp av den enkelte sektormyndighet. Nærmere vurdering av tiltakene, vedtak om gjennomføring innen kommunal sektor og hos sektormyndighetene for øvrig, vil avklare kostnadene. I mangel av gode kostnytte vurderinger knyttet til de fleste foreslåtte tiltak, er det viktig å få frem en kvalitativ vurdering av hva som er nytten ved gjennomføring av tiltakene som er foreslått i tiltaksprogrammet. De viktigste tiltaksgruppene for vannregionen er; - Problemkartlegging og overvåking - Tiltak som reduserer forurensningsbelastning 4

- Habitatforbedrende tiltak Problemkartlegging er et viktig tiltak for å avgjøre den økologiske tilstanden i en vannforekomst der den er usikker. Problemkartleggingen kan bidra til å redusere behov for miljøforbedrende tiltak. Det foreslås problemkartlegging i 13 % av vannforekomstene i vannregionen. Tiltak som reduserer forurensningsbelastningen til vassdragene er de mest omfattende tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet. Disse tiltakene bidrar spesielt til å forbedre bruksverdien av vann for oss mennesker, slik som: - Mer fornøyde beboere og trygge oppvekstsvilkår for barns lek - Økt verdi for friluftslivet og bruk av vann til rekreasjonsformål (bading, fritidsbåt) - Økt verdi for reiselivet - Økt biologisk mangfold - Tryggere bruk av vann til formål som næringsmiddel, drikkevann og vanningsvann - Fisk og sjømat kan spises uten fare for inntak av miljøgifter Tiltak som forbedrer de fysiske og biologiske forholdene for vannlevende arter i vassdrag bidrar primært til å forbedre gyte- og oppvekstområder for disse artene. Behov for habitatforbedrende tiltak er i hovedsak foreslått i vassdrag med fysiske inngrep, men også skjøtselstiltak langs vassdragene er viktige for å bedre leveområdene. Nytten av disse kan være: - Mer fisk i vassdragene - Økt biologisk mangfold - Økt fritidsfiske og friluftsliv i og langs vassdragene - Opplevelser for reiselivet Tiltaksrettet overvåkning settes inn for å dokumentere effekten av tiltakene. Det foreslås tiltaksrettet overvåkning i 1010 vannforekomster til en foreløpig beregnet årlig kostnad på 22 824 034 millioner kroner. Det foreslås nærmere 4000 tiltak i tiltaksprogrammet. 2446 av disse berører i all hovedsak kommunene som sektormyndighet. Regionalt tiltaksprogram setter ikke direkte krav om rekkefølge av tiltak. I mange vannforekomster er det nødvendig å vurdere rekkefølgen av tiltakene for ikke å risikere å sette i gang tiltak som er unødvendige eller ikke har tilstrekkelig nytteverdi for samfunnet. I vassdrag som brukes som resipient for avløpsanlegg eller som har stor næringsbelastning og større fysiske inngrep, må tiltakene ses i sammenheng. Spesielt i vassdrag med stor forurensingsbelastning må tiltak for økt minstevannføring vurderes samtidig med vassdragets nødvendige resipientkapasitet og krav til rensegrad. Det er behov for nye eller bedre virkemidler på flere områder dersom vi skal nå miljømålet innen 2021. Det vil være opp til sektormyndighetene å fatte vedtak innenfor eget regelverk og utarbeide nye virkemidler for sitt sektorområde. Vannregionen foreslår behov for nye virkemidler eller forbedring av virkemidlene på områdene innen: - Kunnskap og samarbeid - Saksbehandling av ny aktivitet og nye inngrep - Vassdrag regulert til vannkraftformål 5

- Jordbruket - Avløp og overvann - Opprydding i forurensede sedimenter - Naturmangfold Lokal vannanalyse. Iden lokale vannanalysen for vannområde Hallingdal fordeler de viktigste tiltakene seg på regulerte vannforekomster, avløp og landbruk. På avløp og landbruk er det kommunen som i all hovedsak er ansvarlig myndighet. Landbruk: - Utarbeidelse av rutiner og planer for å hjelpe landbruksforvaltningen til å forvalte etter regelverket som man har til rådighet på miljøområdet, samt sikre lik forvaltning i de ulike kommunene. Kostnad for å etablere disse rutinene/planene er anslått til ca. 150 000 kr. Som en engangskostnad. - Egen ansatt i vannområdet som jobber med vann og landbruksfaglige spørsmål. Ca. 600 000 kr per år. Vann og avløp: Det viktigste tiltaket er opprydning i spredt avløp. Det er foreslått interkommunalt samarbeid på dette. Kostnadene er stipulert til 2.6 millioner kroner i året som er delvis gebyrfinansiert. Fysiske inngrep: I Hallingdal er minstevannføring, magasinrestriksjoner, habitatsforbedringer og standardvilkår de viktigste tiltakene. De foreslåtte tiltak kan gjennomføres delvis innenfor gjeldende konsesjoner, delvis ved revisjon av vassdragskonsesjonene. Nasjonale føringer: Kgl. Res av juni 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme gjennomføres. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføres. Prioritering av tiltak skal gjøres basert på kostnad-effektvurderinger, vurderinger knyttet til brukermål og bruk av fordeling av tiltak mellom flere sektorer for å oppnå en realistisk miljøforbedring i vannforekomstene. For kommunene vil dette legge føringer for hva vi kan forvente av vilkårsrevisjoner for vassdragsutbygginger og eventuelt nye utbygginger. Tiltakene kommunene har innenfor avløp og landbruk er lovpålagte, selv om føringene fra vannforskriften nok vil gi kortere tid på gjennomføring av full opprydding av spredt avløp enn opprinnelig tenkt. Kostnader for nyttevirkningen av slike tiltak er svært vanskelig å beregne, og er heller ikke gjort i planen. Nasjonale føringer for vassdrag med kraftproduksjon gir føringer for at tiltak som minstevannføring og magasinrestriksjoner bare skal legges til grunn for miljømål for vannforekomster i de høyest prioriterte vassdragene (kategori 1.1 konsesjoner i nasjonal gjennomgang av regulerte vassdrag). Vannregionen prioriterer alle 1.1 vassdrag og noen andre for minstevannføring/magasinrestriksjoner. Den regionale forvaltningsplanen har prioritert Holsreguleringen og Uste - Nes reguleringen for minstevannføring og magasinrestriksjoner. Det er svært viktig at disse vassdrag blir prioritert i den regionale forvaltningsplan, da dette står som en forutsetning i NVEs revisjonsveileder for å 6

oppnå slike tiltak i revisjonssaker. Andre tiltak i revisjonssaker som habitatforbedringer ol ivaretas også av forvaltningsplanen. Føringer og prioriteringer fra vannregionmyndigheten (VRM) VRM har valgt å fremheve tiltak, brukermål, miljømål og perspektiver i vannforvaltningen. Behovet for problemkartlegging er stort og forutsetter betydelige økonomiske midler. Problemkartlegging er en forutsetning for enten å «friskmelde» vannforekomstene eller å gå videre med gjennomføring av miljøforbedrende tiltak. Avløpsnett og spredt avløp. I Hallingdals lokale tiltaksanalyse er opprydding i spredt avløp foreslått som det viktigste tiltak på avløpsfronten. VRM fremhever dette som høyt prioritert. Kommunene er sektormyndighet her, og samarbeid mellom kommuner er en forutsetning for å lykkes. Kommunene oppfordres til å arbeide systematisk med utbedring av kommunale renseanlegg/ledningsnett gjennom kommunedelplan avløp. Kommunene bør prioritere å rydde opp i spredt avløp og kommunalt avløp i områder hvor avrenning/forurensing fra slike anlegg har størst negativ påvirkning på vannforekomstene. Landbruk. Hallingdal har nasjonalt sett liten landbrukspåvirkning. Vannregionen er allerede i gang med tiltakene som anses som nødvendige for å nå miljømålene, og tiltakene bør bli gjennomført innenfor fristen. «Nærbekken» fremheves som viktig for barns lek og opplevelse av nærmiljøet. Sanering av avløp og tiltak mot avrenning er her relevant for Hallingdal. Folkehelseperspektivet fremheves generelt. Tiltakene er også viktig for friluftsliv, rekreasjon, fisk og biologisk mangfold. Vannkraft. Den største negative effekt på vannmiljøet i vannområdet er vannkraft. Vassdragsregulering har ofte en omfattende direkte negativ påvirkning av vannmiljøet, men spiller også ofte sammen med andre faktorer som eksempel resipientkapasitet. VRM mener at resipientkapasitet må prioriteres høyt ved vassdragsrevisjoner. Resipientkapasiteten kan være kritisk for kommunenes mulighet for vekst og utvikling av boliger, næring ol dersom en ikke kan oppnå dagens krav til rensing på grunn av lav/manglende vannføring i resipienten. Rådmannens innstilling: Hol kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndigheten, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Hol kommune slutter seg til høringsutkastet med følgende kommentarer: Organisering God fremtidig organisering er avgjørende for å oppnå målene. Det er nødvendig med en person som sørger for fremdrift i vannområdet. En stor del av de foreslåtte tiltak er avhengig av god gjennomføringsevne i kommunene. For å nå målene er det avgjørende at det blir sikret personell og kompetanse i de ulike 7

kommunene. Det må komme tydelig frem i planprosessen at vannområdene på lokalt nivå er høyt prioritert. Organisering på vannområdenivå må avklares raskt etter høringsprosessen. Samarbeid mellom kommunene gir den helhetlige beste løsningen. Økonomi Gjennomføring av planen vil kreve store økonomiske ressurser. Kommunene har ikke disse ressurser tilgjengelige, og det er viktig at det blir tilstrekkelige økonomiske overføringer både til kommunene og på vannområdenivå. Dersom dette ikke skjer vil gjennomføring av planen bli vesentlig forsinket og på flere områder ikke kunne gjennomføres. Tilskuddsmidler fra Vannregionmyndigheten og Fylkesmannsembetet bør være forutsigbare i flere år fremover, slik at vannområdet og kommunene vet hvilke midler de har til disposisjon. Det er viktig at også private aktører, inkludert vannkraftutbyggerne, tar sin del av utgiftene for å få et bedre vannmiljø. Plandokumentene Plandokumentene slik de nå foreligger er så omfattende at det kan virke noe uhåndterbart i hverdagen. Det bør utarbeides en veileder til hvordan man i praksis kan implementere vannmiljøtenkning i kommunale planer. Måloppnåelse Det legges opp til at målene med god økologisk vannkvalitet skal nås i planperioden 2016 2021. For å oppnå dette er det en stor jobb med å få på plass en operativ organisering, implementering i ulike sektorer, gjennomføring av tiltak, samt oppnå respons på de ulike tiltakene. Det kreves også store økonomiske ressurser. Med tanke på dette kan det være noe optimistisk med fullstendig måloppnåelse innen 2021. Kommunen mener det må være vel så viktig at man nettopp har fått på plass det ovenfor nevnte, er godt i gang med tiltak og som en naturlig følge av dette ser resultater i vannforekomstene. Det må lages en handlingsplan på kommunenivå/vannområdenivå for gjennomføring av tiltak hvert år i perioden 2016 2021. Regulerte vassdrag Den største negative virkningen på vannmiljøet i Hol kommune er effekten av vannkraftutbygging. Manglende eller ingen vannføring i elvene, effektkjøring, nedtappede magasiner, nedsatt næringsdyr og fiskeproduksjon, manglende rekrutering av fisk, gjengroing, tilslamming og redusert resipientkapasitet gir store økologisk påvirkninger. Det er her viktig at tiltak som minstevannføring, magasinrestriksjoner, habitatforbedring, standardvilkår ol. prioriteres høyt i vannforvaltningsplanene. I mange eldre konsesjoner vil en her kunne oppnå store miljøforbedringer med relativt begrensede økonomiske midler. I henhold til veileder for vassdragsrevisjoner fra NVE er det også en forutsetning at tiltak er prioritert i lokale vannforvaltningsplaner for at tiltakene skal bli prioritert i revisjonsprosessene. I områder med stor turisme, mange hytter, viktige frilufts- og rekreasjonsområder, viktige gjennomfartsårer og sentrumsnære vannkraftutbygginger bør miljøforbedrende tiltak i forbindelse med eldre 8

vassdragskonsesjoner prioriteres i planen på lik linje med rødlistearter og spesielle arter! 1. Formannskapet har behandlet saken i møte 18.12.2014 sak 123/14 Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Hol kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndigheten, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. Hol kommune slutter seg til høringsutkastet med følgende kommentarer: Organisering God fremtidig organisering er avgjørende for å oppnå målene. Det er nødvendig med en person som sørger for fremdrift i vannområdet. En stor del av de foreslåtte tiltak er avhengig av god gjennomføringsevne i kommunene. For å nå målene er det avgjørende at det blir sikret personell og kompetanse i de ulike kommunene. Det må komme tydelig frem i planprosessen at vannområdene på lokalt nivå er høyt prioritert. Organisering på vannområdenivå må avklares raskt etter høringsprosessen. Samarbeid mellom kommunene gir den helhetlige beste løsningen. Økonomi Gjennomføring av planen vil kreve store økonomiske ressurser. Kommunene har ikke disse ressurser tilgjengelige, og det er viktig at det blir tilstrekkelige økonomiske overføringer både til kommunene og på vannområdenivå. Dersom dette ikke skjer vil gjennomføring av planen bli vesentlig forsinket og på flere områder ikke kunne gjennomføres. Tilskuddsmidler fra Vannregionmyndigheten og Fylkesmannsembetet bør være forutsigbare i flere år fremover, slik at vannområdet og kommunene vet hvilke midler de har til disposisjon. Det er viktig at også private aktører, inkludert vannkraftutbyggerne, tar sin del av utgiftene for å få et bedre vannmiljø. Plandokumentene Plandokumentene slik de nå foreligger er så omfattende at det kan virke noe uhåndterbart i hverdagen. Det bør utarbeides en veileder til hvordan man i praksis kan implementere vannmiljøtenkning i kommunale planer. Måloppnåelse Det legges opp til at målene med god økologisk vannkvalitet skal nås i planperioden 2016 2021. For å oppnå dette er det en stor jobb med å få på plass en operativ organisering, implementering i ulike sektorer, gjennomføring av tiltak, samt oppnå respons på de ulike tiltakene. Det kreves også store økonomiske ressurser. Med tanke 9

på dette kan det være noe optimistisk med fullstendig måloppnåelse innen 2021. Kommunen mener det må være vel så viktig at man nettopp har fått på plass det ovenfor nevnte, er godt i gang med tiltak og som en naturlig følge av dette ser resultater i vannforekomstene. Det må lages en handlingsplan på kommunenivå/vannområdenivå for gjennomføring av tiltak hvert år i perioden 2016 2021. Regulerte vassdrag Den største negative virkningen på vannmiljøet i Hol kommune er effekten av vannkraftutbygging. Manglende eller ingen vannføring i elvene, effektkjøring, nedtappede magasiner, nedsatt næringsdyr og fiskeproduksjon, manglende rekrutering av fisk, gjengroing, tilslamming og redusert resipientkapasitet gir store økologisk påvirkninger. Det er her viktig at tiltak som minstevannføring, magasinrestriksjoner, habitatforbedring, standardvilkår ol. prioriteres høyt i vannforvaltningsplanene. I mange eldre konsesjoner vil en her kunne oppnå store miljøforbedringer med relativt begrensede økonomiske midler. I henhold til veileder for vassdragsrevisjoner fra NVE er det også en forutsetning at tiltak er prioritert i lokale vannforvaltningsplaner for at tiltakene skal bli prioritert i revisjonsprosessene. I områder med stor turisme, mange hytter, viktige frilufts- og rekreasjonsområder, viktige gjennomfartsårer og sentrumsnære vannkraftutbygginger bør miljøforbedrende tiltak i forbindelse med eldre vassdragskonsesjoner prioriteres i planen på lik linje med rødlistearter og spesielle arter! RETT UTSKRIFT DATO 22.desember.2014 10