Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1
Saksliste PS 2014/1 PS 2014/2 PS 2014/3 PS 2014/4 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra møtene 05.12.13 og 19.12.13 Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr RS 2014/1 Orientering om sammenslåing av legater 2010/2905 RS 2014/2 RS 2014/3 PS 2014/5 PS 2014/6 Konkurranseutsetting av matproduksjon ved sentralkjøkken Konsesjon for fjernvarme - Østfold Energi AS Beslutning om biogassanlegg ved etablering av sekundærrensetrinn ved Remmen renseanlegg. Godkjenning av avtale om mottak og behandling av hageavfall. PS 2014/7 Storgata 7 - krav til universell utforming - bruk av budsjetterte midler 2012/6643 2014/94 2014/305 PS 2014/8 Prioritering av investeringsmidler VA 2014 2013/8712 PS 2014/9 Serverings - og skjenkebevilling Bryggerhuset, Storgata 2a, 1767 Halden PS 2014/10 Klage - vedtak om inndragning - O'Brians - fornyet behandling. 2008/1642 2008/3836 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 2
PS 2014/1 Godkjenning av innkalling PS 2014/2 Godkjenning av saksliste PS 2014/3 Godkjenning av protokoll fra møtene 05.12.13 og 19.12.13 Side 3
PS 2014/4 Referatsaker Side 4
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 151 2010/2905-40 15.01.2014 Thomas Bjørnstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utsendte vedlegg Orientering om sammenslåing av legater Sammendrag av saken: Oppfølging av vedtak i kommunestyret 19.12.13 Kommunestyret vedtok 19.12.13 i sak 2013/192 å slå sammen Andrea Geddes legat og Peter og Emilie Knudsens legat med legat til beste for allmennyttige formål. Kommunestyret ba om en oversikt over innestående midler på disse to legatene. Andrea Geddes legat: Kr. 54 033,24,- Peter og Emilie Knudsens legat: Kr. 32 722,65,- Totalt er kr. 86 755,89,- overført legat til beste for allmennyttige formål. Side 5
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 601 2013/6828-17 16.01.2014 Roar Vevelstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Konkurranseutsetting av matproduksjonen ved sentralkjøkkenet Sammendrag av saken: Kommunestyret vedtok i årsbudsjettet for 2013, konkurranseutsetting av tjenestene ved kommunens sentralkjøkken. Anbudskonkurransen er avholdt. Ved fristens utløp var det ikke kommet inn tilbud, og produksjonen fortsetter i egen regi. Det ble i budsjettet for 2013 vedtatt konkurranseutsetting av matproduksjonen ved sentralkjøkkenet. Anbudet ble annonsert via Doffin med anbudsfrist 22.11.2013. Ved fristens utløp var det ikke kommet inn noen tilbud i henhold til de fastsatte dokumentasjonskravene. Driften ved sentralkjøkkenet er derfor videreført i egen regi. Driften ved sentralkjøkkenet er sammensatt. Den innehar koldtkjøkken, varmtkjøkken, lager og pakking av tørrmat, påsmøring av brødmat til institusjoner, oppvaskfunksjon for Halden og Aremark Helsehus og Haldenklinikken Sykehuset Østfold, med mer. Alt med unntak av oppvaskfunksjonen var inkludert i anbudet. En av årsakene til at det ikke kom inn anbud kan ha vært at «tjenesten er for kompleks/sammensatt». I tillegg til dette var konkurransen lyst ut som en virksomhetsoverdragelse etter reglene i arbeidsmiljøloven 16-1. Dette kan være hemmende for nye aktører, da disse vet at et av motivene for at kommuner setter ut tjenesteproduksjonen, er mål om kostnadsreduksjon. Rådmannen mener at sentralkjøkkenet er godt drevet, og at middagsproduksjonen er konkurransedyktig. Sentralkjøkkenet i Halden kommune har flere tjenester, som i andre kommuner ligger på institusjoner, både oppvask og smøring av mat. Sentralkjøkkenets kostnader i forhold til disse tjenestene utgjør i overkant av 2,0 mkr. Holdes ressursene knyttet til tørrvarer, både bestilling, lagring og pakking utenfor, reduseres kostander med ytterligere 0,5 mkr. Ved etableringen av sentralkjøkkenet i 1993 ble det lagt til grunn at det er mer effektivt å samle slike tjenester sentralt fremfor at de utføres lokalt på hver enkelt institusjon. Rådmannen legger inntil videre ikke opp til noen ny anbudsprosess, men har oppmerksomhet på effektivisering og tilpassing av driften. Side 6
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: M50 2009/430-10 16.01.2014 Roar Vevelstad Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Utsendte vedlegg Konsesjon for fjernvarme - Østfold Energi AS Sammendrag av saken: Østfold Energi AS fikk i 2012 stadfestet vedtak om konsesjon for utbygging av fjernvarme i Halden for 3 områder. Lite har vært gjort i forhold til en slik utbygging. Østfold Energi AS vurderer å si fra seg sin konsesjon, da det etter selskapets vurderinger ikke vil være regningssvarende å bygge ut dette. I 2007 søkte Østfold Energi Norges Vassdrags- og Energidirektorat om konsesjon for utbygging av fjernvarme i Halden for 3 områder. Ved behandling av konsesjonssøknadene i Halden kommune i 2008 anbefalte Halden kommunestyre at søknadene ble avslått og at Halden kommune kunne stå som eier av konsesjon. Halden kommune søkte selv om å bli tildelt konsesjonen i 2008. Dette for å innlede samarbeid med aktuell utbygger for de områder kommunen selv ønsket skulle ha fjernvarmetilbud. Norges Vassdrags- og Energidirektorat tildelte Østfold Energi AS (ØE) konsesjonen på tross av Halden kommunes vedtak. Halden kommune anket. Etter en behandlingstid på 5 år (2012), ble vedtaket om at ØE skulle ha konsesjon stadfestet. Det har i etterkant av tildelingen vært lite aktivitet fra ØE sin side i fht å starte opp arbeidet. I desember 2013 ba ØE om et møte med Halden kommune vedrørende sin konsesjon for utbygging av fjernvarme. I møtet informerer ØE om at de har vurdert det som lite lønnsomt å starte investeringer i utbygging. Dette med bakgrunn i prognose for utvikling av strømpriser i et langsiktig perspektiv og den teknologiske utviklingen som er og har vært innenfor byggebransjen på Passiv Hus. Videre pekes det på nødvendigheten av en stabil langsiktig kilde for varme/energi, for å få langsiktig lønnsomhet. ØE peker på få lønnsomme prosjekter innenfor området, selv med tvungen tilknytning. Dersom det skal satses på alternative energiløsninger som fjernvarme, mener ØE at det kan være økonomisk lønnsomt med mindre lokale prosjekter, som f.eks vis på Remmen-området. Side 7
ØE vurderer med bakgrunn i ovennevnte å si fra seg sin konsesjon i Halden, men ønsker å høre Halden kommunes synspunkter på dette, og eventuelt hvilke konsekvenser det vil få for pågående prosjekter. Rådmannen har gjennom sentrumsplanarbeidet forsøkt å få tilbakemeldinger på ØE sine planer for å realisere konsesjon. Dette har vært vanskelig, men har da nå blitt avklart. Halden kommune har ingen prosjekterte byggeprosjekter der tilknytning til fjernvarme er prosjektert. I så måte vil ØE sin uttreden fra konsesjonen ikke påvirke noe fremdrift ifht bygg. I oppfølgingen av vedtatt klimaplan for Halden, er det ikke lagt opp til konkrete tiltak knyttet til fjernvarme. Kommuneplanens arealdel har heller ikke vedtak om tvungen tilknytting til fjernvarme der slike anlegg blir bygd. Det er innenfor noen områder lagt ned infrastruktur for fjernvarme, både ved Remmen-området og i deler av indre ringvei ut mot Tyska. Utnyttelsen av disse investeringene vil forhåpentligvis komme noe senere. Rådmannen har ikke vurdert om det vil være interessant for Halden kommune å søke på å overta konsesjon for de aktuelle områdene når ØE går ifra konsesjonen. Situasjonen for Halden kommune vil i grove trekk være sammenfallende med de forutsetningene som ØE finner i markedet. Side 2 av 2 Side 8
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: K24 2012/6643-14 03.12.2013 Marit Nilsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/7 15.01.2014 Formannskapet 2014/5 23.01.2014 Utsendte vedlegg 1 Lønnsomhetsvurdering ved bygging av biogassanlegg ved etablering av sekundærrensetrinn ved Remmen renseanlegg. Ikke utsendte vedlegg Lønnsomhetsvurdering ved bygging av biogassanlegg ved etablering av sekundærrensetrinn ved Remmen renseanlegg. Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Cowi har i forbindelse med forprosjekt i denne saken utarbeidet en lønnshetsvurdering rundt bygging av biogassanlegg ved etablering av sekundærrensetrinn på Remmen renseanlegg. Følgende momenter er belyst i lønnsomhetsvurderingen: Årlige investeringskostnader - kapitaliserte, årlige driftskostnader biogass, alternativ bruk av gass, energivurderinger, kostnader ved avhending av slam - kostnader med/uten biogassanlegg og miljømessige betraktninger. Dette er til slutt sammenfattet i oppsummering og økonomiske vurderinger med en konklusjon og anbefaling, se vedlegg 1. Lønnsomhetsvurderingen konkluderer med at det vil være lønnsomt for Halden kommune å bygge ut et eget anlegg for produksjon av biogass. Bygging av biogassanlegg vil medføre en kostnad på ca. kr. 35.000.000,- Dette vil naturlig bli finansiert ved låneopptak. Årlig kostnad vil etter lønnsomhetsvurderingen bli lavere ved bygging av biogassanlegg enn ved tradisjonell avhending av slam ved bortkjøring og ekstern behandling. Halden kommune er ansvarlig for at den som behandler kommunens slam gjør dette på en forskriftsmessig måte. Ved biogassanlegg vet man at slammet blir forskriftsmessig behandlet. Remmen renseanlegg vil bli utvidet til 42000 personekvivalenter (pe). Pr. i dag er det dimensjonert til 29000 pe. Det poengteres at 1 person ikke er det samme som 1 pe. I tiden det tar frem til Halden kommune har nådd 42000 pe, anslagsvis 30 år vil det være mulighet for å ta imot slam fra mindre renseanlegg i andre kommuner. Dette vil da kunne være en inntektskilde som kommer i tillegg til betraktningene i lønnsomhetsvurderingen. Side 9
Rådmannen vil med den årlige økonomiske gevinsten og miljøhensynet anbefale at det bygges biogassanlegg ved Remmen renseanlegg. Rådmannens innstilling: Utvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø vedtar at det skal bygges biogassanlegg i forbindelse med utvidelse av Remmen renseanlegg. Dette finansieres ved låneopptak og ligger inne i hovedplan VA 2012. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø - 15.01.2014 Behandling: Anne-Kari Holm (SP) fremmet rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Utvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø vedtar at det skal bygges biogassanlegg i forbindelse med utvidelse av Remmen renseanlegg. Dette finansieres ved låneopptak og ligger inne i hovedplan VA 2012. Saksutredning: Bakgrunn Cowi har for Halden kommune utarbeidet en lønnsomhetsvurdering ved bygging av biogassanlegg ved Remmen renseanlegg. Dette er anslått til å koste ca. kr. 35.000.000,-. Det er tatt utgangspunkt i de kostnader som er fremkommet i forprosjektet for å komme frem til kapitaliserte årlige investeringskostnader. Årlige driftskostnader er beregnet ut fra lønnskostnader, drift- og vedlikeholdskostnader og strømkostnader (kun for selve biogassanlegget). Strømkostnader vil øke fremover som en følge av innføring av biologisk rensetrinn, arealgjerrig slamseparasjon og evt. utvidet slambehandling (produksjon av biogass). Gassen som blir produsert kan nyttiggjøres på tre ulike måter: Produksjon av varme i fyrkjel Oppgradering til drivstoff Produksjon av strøm + varme i gassmotor Av de nevnte metodene er det produksjon av varme i fyrkjel og produksjon av strøm + varme i gassmotor som er aktuelle, da det vil være for liten gassproduksjon for at oppgradering til drivstoff vil være økonomisk forsvarlig. Begge metodene vil være aktuelle, og vil gi en kostnadsreduksjon for strøm. Det organiske stoffet som brytes ned i råtnetank vil produsere biogass. Biogassen vil medføre energiproduksjon som kan benyttes til oppvarming og strøm, men må også brukes i slamprosessen. Regnestykket basert på estimerte tall viser at det vil produseres nok energi til å varme opp både slam og bygningsmassen, men det bør forberedes for støttefyring på anlegget for å være på den sikre siden. Det kan forventes at energien som produseres vil resultere i reduserte strømutgifter på drøye kr. 600.000,- pr. år. Side 10
Dersom Halden kommune velger og ikke å bygge biogassanlegg vil man måtte benytte ekstern behandling av slammet. Dette krever transport av slam, 3850m 3. Dette er med dagens pris Halden kommune har innhentet beregnet til kr. 10 220 000,- pr. år. Det må også tas med i betraktningen at det vil være vanskelig å få levert slam til behandling i fremtiden. Man må regne med å transportere slammet langt, ut av Østfold. Dersom Halden kommune bygger biogassanlegg og foretar slagbehandlingen selv vil avhendigskostnaden for slammet bli ca. kr. 2.700.000,- pr. år. Når det gjelder de miljømessige betraktningene er det gått nærmere inn på lukt, støy og miljøbelastning. Biogassanlegg vil samlet sett medføre at uønsket lukt fra anlegget i liten grad spres til omgivelsene. Dette som følge av at anlegget vil bli bygget som lukkede konstruksjoner. Under transport vil ubehandlet slam være en større luktkilde enn utråtnet slam. Biogassanlegg vil således redusere en potensiell luktkilde. Biogassanlegg vil ikke ha noen innvirkning på støy verken på positiv eller negativ måte. Det er flere viktige miljørelaterte momenter å merke seg ved et biogassanlegg: Lokal produksjon av biogass vil være å foretrekke fremfor eksternt, da dette reduserer utslipp fra transport som følge av redusert slammengde. Kortere transport kan forventes. Biogassproduksjon som utnyttes lokalt vil føre til redusert utslipp av drivhusgasser dersom alternativet er rankekompostering eller lignende hvor energipotensialet ikke blir utnyttet til varme- og/eller strømproduksjon. Det går klart fram at bygging av biogassanlegg vil gi reduksjon i miljøbelastningen. Halden kommune er ansvarlig for at den som behandler kommunens slam gjør dette på en forskriftsmessig måte. Ved biogassanlegg vet man at slammet blir forskriftsmessig behandlet. Ut fra ovennevnte kommer følgende økonomiske vurdering: Investerings- og driftskostnader for biogass er nevnt. Det samme er alternativ for bruk av den produserte gassen, tilgjengelig energi og utnyttelse av denne. Dagens situasjon, ekstern slambehandling i et fremtidsperspektiv må sammenlignes med avhending av utråtnet slam. Dette er skjematisk fremstilt i vedlegg 1 side 20. Her går det frem at totale årlige kostnader er lavere for bygging av biogassanlegg og behandle slammet i egenregi enn for ekstern slambehandling. Når Remmen renseanlegg er ferdigstilt med sekundærrensetrinn vil anlegget være dimensjonert for 42000 pe. Pe er et mål på mengden organisk materiale i avløpsvannet og 1 pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen per døgn. Det poengteres at 1 person ikke er det samme som 1 pe. Remmen renseanlegg har pr. i dag 25000 pe tilknyttet. Renseanlegg vil derfor ha kapasitet til å ta i mot og behandle slam fra mindre renseanlegg i andre kommuner fram til innbyggertallet i Halden har nådd en tilknytning på 42000 pe. Det er i hovedplan VA 2012 og kommuneplanens arealdel lagt opp til at innbyggertallet ikke vil ha øket til dette nivå før om ca.30 år. Halden kommune er kontaktet av flere mindre kommuner angående dette, slik at interessen er tilstede. Mottak av slam fra andre kommuner vil være en inntektskilde. Dette kommer i tillegg til momentene vurdert i lønnsomhetsvurderingen som er utført. Konklusjon Halden kommune skal utvide fra 29000 pe til 42000 pe og etablere sekundærrensetrinn på Remmen renseanlegg for å tilfredsstille krav gitt i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen. Remmen renseanlegg vil da fremstå og fungere som et tidsriktig renseanlegg. Dette vil medføre en stor investering for Halden kommune. Når det gjelder slambehandling er det to hovedalternativ : Side 11
Biogassanlegg Ekstern slambehandling I lønnsomhetsvurderingen for biogassanlegg konkluderes det med at det vil være økonomisk lønnsomt å bygge biogassanlegg. I tillegg kommer miljørelaterte fordeler. Rådmannen anbefaler ut fra et økonomisk og miljørelatert perspektiv at det bygges biogassanlegg ved Remmen renseanlegg. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Håvard Tafjord Side 12
NOVEMBER 2013 HALDEN KOMMUNE BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING DELRAPPORT Side 13
Side 14
ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2013 HALDEN KOMMUNE BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING DELRAPPORT OPPDRAGSNR. A040375 DOKUMENTNR. --- VERSJON --- UTGIVELSESDATO 04.12.2013 UTARBEIDET erjo/jvma KONTROLLERT jvma GODKJENT erjo Side 15
Side 16
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 5 INNHOLD 1 Innledning 7 2 Investeringskostnader biogassanlegg 8 3 Driftskostnader 10 4 Alternativ bruk av gass 11 4.1 Produksjon av varme og fakling av overskuddsgass 11 4.2 Oppgradering til drivstoff 11 4.3 Produksjon av strøm og varme 12 5 Energivurderinger 13 6 Avhending av slam 17 7 Miljømessige betraktninger 19 7.1 Lukt 19 7.2 Støy 19 7.3 Miljøbelastning 19 8 Oppsummering og økonomiske vurderinger 20 9 Konklusjon / anbefaling 21 O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 17
Side 18
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 7 1 Innledning Halden kommune skal utvide Remmen RA til å behandle avløpsvannet fra 42 000 personer mot dagens 30 000. I tillegg har Halden kommune fått revidert utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Østfold, hvor det er stilt krav til at anlegget skal tilfredsstille sekundærrensekravet mht. reduksjon av organisk stoff. Det er i denne sammenheng utarbeidet en forprosjektrapport. Som en del av dette forprosjektet er også utnyttelse av slammet for produksjon av biogass utredet. For å kunne vurdere lønnsomheten i å ha et eget anlegg for biogass ønsker Halden kommune en lønnsomhetsvurdering. Med biogass menes, hygienisering, stabilisering (utråtning anaerobt) og oppsamling, avhending av biogassen fra en slik behandling. Transport av slam fra internt slamlager til avvanning og videre til utlasting inngår ikke da det uansett må bygges. Gjennom prosjektet ønsker Halden kommune belyst: 1. Andel av forprosjektet som gjelder biogass 2. Investerings og drifts- og vedlikeholdskostnader for denne delen 3. Inntekter/ sparte kostnader fyring, avhending 4. Sensitivitets vurdering i forhold til alternative slambehandlingsløsninger 5. Miljøperspektiv og vurderinger O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 19
8 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 2 Investeringskostnader biogassanlegg For å kunne vurdere intern eller ekstern behandling av slammet og gassproduksjon må kostnader for dette trekkes ut av forprosjektet. Totale kostnader beregnet i forprosjektet for hele slambehandlingen (dvs. inkl. f.eks. avvanning) er som følger: Alternativ 1, Pastaurisering : ca. 32 700 mill NOK Alternativ 2, Termofil utråtning : ca. 38 400 mill NOK Andel som omfatter Biogass produksjon, altså fra det tas ut av slamlager fortykket slam til det er tilbake til avvanning fremgår som følger: ANDEL GASSBEHANDLING* Alternativ slambehandling** Pasteurisering Termofil utråtning Grunn- og bygningsmessige arbeider 11120 13620 Maskin og prosess 8100 8800 Ventilasjonsanlegg 1110 1310 Varme- og sanitærarbeider 550 650 Elektriske installasjoner 2300 2500 Driftskontrollanlegg 750 825 Uspesifisert (5%) 825 1375 Total entreprisekostnad Biogass 24 755 29 080 Administrasjon/ prosjektledelse (~5%) 1238 1454 Byggplassadministrasjon/ byggeledelse (~5%) 1238 1454 Prosjektering (~10%) 2476 2908 Sum estimert byggekostnad Biogass 29 706 34 896 Uforutsett/ sikkerhettsmargin (~10%) 2 971 3 490 Sum totalkostnad Biogass 32 677 38 386 *Gassbehandling er slambehandling fra slamlager fortykket slam til sentrifuge ** Beløp angitt som 1000 NOK I den videre vurdering av kostnader er det mest formålstjenlig å snakke om årskostnader, eller kapitaliserte kostnader av investeringen. Utvidelsen fra 30.000 pe til 42.000pe har en 30 års horisont. Midlere kostnad har man derfor etter 15 år. Denne tidshorisonten benyttes derfor i de etterfølgende vurderinger av årskostnader. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 20
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 9 Tallene ovenfor er kapitalisert, basert på en årsrente på 5 % og over 15 år, noe som gir følgende kapitaliserte investeringskostnader: Pasteurisering + mesofil utråtning: Termofil utråtning: 3.150.000,- pr. år. 3.700.000,- pr. år. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 21
10 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 3 Driftskostnader Driftskostnader består av flere elementer, og er det i dette notatet definert ved følgende kostnadselementer: Lønnskostnader Vedlikeholdskostnader (inkl. forbruksmateriell) Strømkostnader Vedrørende lønnskostnader er det lagt til grunn at et biogassanlegg vil avkreve ca. 50 % av full stilling, estimert til kr. 300.000,- pr. år (inkl. sos. utg.). Vedrørende vedlikeholdskostnader er det benyttet erfaringstall, hvor det er lagt til grunn årlig kostnad tilsvarende 2 % av entreprisekostnad for maskin, VVS og elektro. Strømbehov fremover vil øke betydelig som en følge av innføring av biologisk rensetrinn, arealgjerrig slamseparasjon og evt. utvidet slambehandling (produksjon av biogass). Strømbehov for vannbehandlingen er uavhengig av hvorvidt det bygges biogassanlegg eller ikke, samt hvilken slambehandlingsmetode som blir valgt. I dette notatet er strømkostnader derfor kun vurdert for den delen som angår selve biogassanlegget, og omfatter maskinelt utstyr (dvs. ikke oppvarming, jfr. kap. 5). Strømkostnadene er det vurdert med utgangspunkt i følgende spesifikke strømforbuk: Mesofil utråtning + pasteurisering: 7,71 kwh/m³ behandlet slam Termofil utråtning: 6,85 kwh/m³ behandlet slam Det er oppgitt fra Halden kommune at forventet årsforbruk for 2014 er 845 801 kwh, med budsjettert kostnad for dette på 1 033 415,-. Dette gir en strømpris på 1,22 kr/ kwh. De totale årlige driftskostnader knyttet til et evt. nytt biogassanlegg blir dermed som følger: Alternativ slambehandling Kostnadselement Pasteurisering Termofil utråtning Lønnskostnader 300000 300000 Drift og vedlikehold 270000 300000 Strøm 360000 330000 Totalt 930000 930000 O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 22
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 11 4 Alternativ bruk av gass Det er i hovedsak tre muligheter for å nyttiggjøre seg gassen: Produksjon av varme i fyrkjel Oppgradering til drivstoff Produksjon av strøm + varme i gassmotor Det har i tillegg vært diskutert at gass kan komprimeres ubehandlet og selges til anlegg som oppgraderer gassen til drivstoffkvalitet. Dette er tatt opp med leverandør av biogass (AGA), som frarådet å komprimere ubehandlet gass pga. innhold av væske og H₂S. Dette vil føre til korrosjon på flaskene, og vil dermed ikke være lønnsomt. Dette alternativet er derfor ikke behandlet videre i dette dokumentet. Vi har også vært i samtaler med eiendomsutvikler (Norske Helsehus) av områdene Tyska/Hollenderen med tanke på leveranse av biogass til bebyggelsen der. Dette er imidlertid noe lengre frem i tid, og lite konkret på nåværende tidspunkt, slik at dette er heller ikke vurdert inngående i dette dokumentet. 4.1 Produksjon av varme og fakling av overskuddsgass Rågassen kan benyttes direkte til produksjon av varmtvann. Det må da installeres en fyrkjele som kan driftes på gass. I tillegg bør denne kunne benyttes med olje og/eller strøm som energikilde. Investeringskostnad for fyrkjele er medregnet i forprosjektet. Denne varmen nyttes i slambehandlingen, overskuddsvarme kan benyttes til intern oppvarming og tappevann. I varmere perioder vil det dog måtte fakles av noe gass, dvs. at denne løsningen vil ikke kunne utnytte all gass som blir produsert. 4.2 Oppgradering til drivstoff Oppgraderer man gassen til drivstoff vil denne kunne selges og anvendes i kjøretøy. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 23
12 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING Oppgraderingen består av rensing av gassen. I denne prosessen fjerner man partikler, vann, CO₂ og hydrogensulfid. Etter oppgraderingen vil gassen ha et Metan innhold på 97-98 % og en brennverdi på 9,7-9,8 kwh/ Nm³. Det er flere metoder som kan benyttes for fjerning av CO₂, men det er forholdsvis dyre investeringer. Det er en anbefalt grense på rundt 1,6 1,7 mill Nm³/ år som rent økonomisk avgjør om man skal oppgradere gass eller ikke. Ved Remmen RA er det beregnet at fremtidig gassproduksjon vil være i området 700.000 800.000 Nm³ gass pr. år. Dvs. relativt langt under hva som vil være økonomisk forsvarlig, og denne utnyttelsen av gassen er ikke vurdert nærmere. 4.3 Produksjon av strøm og varme Rågassen kan brennes direkte av i et kogenaggregat. Gassen forbrennes der i en forbrenningsmotor som driver en generator. Strømmen kan benyttes direkte i anlegget. Under produksjon av strøm utvikles varme som utnyttes. Andelen som kan nyttes til strøm er ca. 35 %, og til sammen med varme energien kan utnyttelsen komme opp i mot 80 %. Det forutsetter at man har behov for varmen, og denne kan bl.a. utnyttes til oppvarming av slam. Investeringskostnad for gassmotor er ikke medregnet i forprosjektet, og vil medføre en økning på ca. 2 mill NOK (forutsatt da at det ikke anskaffes fyrkjele for gass). O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 24
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 13 5 Energivurderinger Dagens slamproduksjon er ca. 2.700 kgts/d. Dette er imidlertid ikke helt representativt i denne sammenhengen, siden anlegget i dag ikke har biologisk rensetrinn. Dersom anlegget hadde hatt biologisk rensetrinn i dag, anslås der at slamproduksjonen ville ha vært ca. 3.700 kgts/d. Fremtidig slamproduksjon er beregnet i forprosjektet til 6.600 kg TS/d. Dersom en forutsetter en lineær økning av slamproduksjonen vil man over perioden ha en gjennomsnittlig slamproduksjon på 5.200 kg TS/d. Dette tallet er benyttet i de videre beregningene. Dersom Halden kommune også installerer mottak av fett på Remmen, vil dette øke gassproduksjonen. Vi har ikke tatt dette med i beregningene, da omfang av dette er foreløpig ikke tilfredsstillende definert. Det er imidlertid overveiende sannsynlig at dette vil bidra positivt i en økonomisk vurdering i denne sammenhengen, da forventet investerings- og driftskostand vil være beskjeden sammenlignet med hvilken effekt det vil gi i inntekter når hele prosjektet tas i betraktning. De ulike slambehandlingsmetodene har ulik grad av nedbrytning av slammet, noe som vil gi forskjellige mengder slam i det utråtnede slammet. Generelt kan man si at mesofil utråtning bryter ned 50 % av det organiske materialet i slammet, mens tilsvarende tall for termofil utråtning er 55 %. Ved ellers like betingelser for avvanning vil dette resultere i noe reduserte slammengder og økt gassproduksjon ved termofil utråtning. Effekten av reduserte slammengder er diskutert i avsnitt 6 i dette notatet. Det produseres ca. 0,9 Nm³ biogass pr. kg nedbrutt organisk stoff i en råtnetank, og slam inneholder 65 70 % organisk stoff, noe som gir følgende forventede gassmengder: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: 1560 Nm³/d 1720 Nm³/d Med et forventet metaninnhold på 65 % har gassen en brennverdi på 6,5 kwh/m³ biogass, noe som gir følgende energiproduksjon: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: 10.140 kwh/d 11.180 kwh/d Forutsatt jevn gassproduksjon over året gir dette følgende årlige energiproduksjon: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: 3.700 MWh/år 4.100 MWh/år Denne energien kan benyttes til oppvarming ved fyrkjele (jfr. kap. 4.1) eller produksjon av strøm og varme (jfr. kap. 4.2). En del av den produserte energien må imidlertid benyttes til å varme opp slammet for å heve temperaturen og holde den i O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 25
14 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING ønsket temperaturområde; >37 C og >55 C for henholdsvis mesofil og termofil utråtning. I tillegg må man heve slamtemperaturen til >70 C når slammet skal pasteuriseres. Mye av den termiske energien i slammet gjenvinnes ved at man utnytter varmen i det utråtnede slammet i varmevekslere som varmer opp råslam, slik at energibehov i denne forbindelse skal dekke opp den varmeenergien som ikke kan utnyttes termisk, samt transmisjonstap i tanker. Samlet «internt» energibehov for de ulike slambehandlingsmetodene er beregnet til (dvs. oppvarming av slam + transmisjonstap): Mesofil utråtning: Termofil utråtning: 1.060 MWh/år 1.320 MWh/år Foruten det interne prosessmessige energiforbruket, vil det være aktuelt å benytte varmen til byggoppvarming, ventilasjon og varm vann. Dette behovet vil være sesongavhengig, men som dimensjonerende verdi er det normalt å bruke et spesifikt tall, og i dette tilfelle har vi satt 80 W/m² bygningsmasse. Remmen RA vil etter ombyggingen ha behov for oppvarming og varmt vann til ca. 3380 m². Man kan dermed sette opp en varmebalanse for å se om man har nok energi ved maksimalbelastningen. I tabellen nedenfor er dette vist, hvor maksimalt varmebehov er satt opp med røde tall. Energi (kw) Beskrivelse Mesofil + Termofil Pasteur. Produsert energi 425 465 Varmebehov - biogass 121 150 Varmebehov - VVS 270 270 Netto energioverskudd 34 45 Som tabellen viser vil man selv på vinterstid sannsynligvis ha nok energi til å varme opp både produsert slam, samt bygningsmassen (inkl. ventilasjon og varmt vann). Det må understrekes at dette er estimerte tall, og energibalansen viser at marginene er små, slik at det vil sannsynligvis være fornuftig å forberede anlegget for støttefyring av bygningsmassen med strøm eller olje. Ved bruk av fyrkjele (jfr. kap. 4.1) vil energien i gassen kunne erstatte dagens oppvarming som skjer med varmepumpe og strøm. Det er oppgitt at dagens varmepumper har dårlig virkningsgrad, og at det derfor støttefyres hele vintersesongen med strøm. Det har ikke vært mulig å differensiere hvor stor andel av dagens strømforbruk som har vært benyttet til oppvarming og ventilasjon, men en grov vurdering av prosessforbruket gir at ca. 300.000 kw har gått med til dette, noe som gir at ca. 500.000 kw pr. år brukes til oppvarming. Dersom en forutsetter at dette det er behov for el. fyring ca. 180 dager i året gir dette er spesifikt gjennomsnittlig energiforbruk på ca. 40 W/m², noe som virker fornuftig. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 26
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 15 Det legges derfor til grunn at varmeenergi fra produsert biogass kan erstatte 500.000 kw el. energi, og med en kostnad på 1,22 NOK/kWh tilsier det en årlig besparelse på 610.000,- NOK pr. år i strømkostnader. Ved bruk av gassmotor kan man produsere strøm til både eget forbruk, samt at man kan utnytte varmeenergien fra denne. Det må imidlertid også i denne sammenhengen tas høyde for at det nye anlegget vil ha et langt høyere effektbehov enn dagens løsning. Dette skyldes i hovedsak at man skal bygge ut et biologisk rensetrinn, som krever store luftmengder som normalt forsynes av blåsemaskiner med høyt effektbehov. I tillegg vil det være naturlig at dagens sedimentering erstattes med mer arealgjerrige separasjonsprosesser, som også har et større energibehov. Med nytt bio- og separasjonstrinn, er det estimert at man får et økt strømforbruk ved Remmen RA i størrelsesorden 1.100 MWh pr. år, sammenlignet med dagens anlegg. Ved installasjon av en gassmotor kan denne utnytte ca. 35 % til produksjon av strøm. Dette gir følgende el. energi avhengig av slambehandlingsmetode: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: 3.700 MWh/år 0,35 ~ 1300 MWh/år 4.100 MWh/år 0,35 ~ 1400 MWh/år Dersom en tar utgangspunkt i dagens strømforbruk, og legger til fremtidig, vil man få et fremtidig strømforbruk knyttet til renseprosessene på ca. 1.400 MWh/år. Sammenligner man dette med hva man kan forvente av egenprodusert strøm, ser man at man nærmest vil kunne være selvforsynt mht. elektrisk energi for prosessene. En gassgenerator vil muligens måtte kobles opp mot strømnettet, og i den forbindelse vil det måtte forhandles en avtale med nettleverandør. En effekt av dette er at det ikke vil kunne benyttes samme rate i regnestykkene, og denne besparelsen settes derfor til 0,60-0,80 NOK/kWh. Besparelsen i strømutgifter ved installasjon av gassmotor vil dermed bli som følger: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: ~780.000-1.040.000 NOK/år ~840.000-1.120.000 NOK/år Total 80 % av energien kan nyttiggjøres ved installasjon av en gassgenerator. Når 35 % brukes til produksjon av strøm, vil følgende energimengder kunne nyttiggjøres til varme: Mesofil utråtning: Termofil utråtning: 3.700 MWh/år (0,8-0,35) ~ 1670 MWh/år 4.100 MWh/år (0,8-0,35) ~ 1850 MWh/år Dette vil ikke være tilstrekkelig for både oppvarming av slam samt varmebehovet knyttet til VVS i de kalde periodene. Dvs. i kalde perioder vil man trenge støttefyring også for dette alternativet. Det finnes i dag også andre metoder for å gjenvinne varme, som ikke er direkte knyttet opp til et evt. nytt biogassanlegg. Varmepumper er allerede nevnt, og i tillegg vil man sannsynligvis også forsøke å gjenvinne varme fra blåseluften til det nye biotrinnet, noe som vil kunne redusere varmeunderskuddet vinterstid. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 27
16 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING Dette krever imidlertid en mer inngående analyse av flere muligheter, noe som ikke er utgangspunktet for dette notatet, og er knyttet til et valg mellom gassmotor eller fyrkjele. Det anbefales derfor at dette gjennomgås i detaljprosjekteringsfasen, hvor man gjør en studie på dette. For den videre vurdering i dette notatet, som omhandler hvorvidt biogassanlegg er lønnsomt eller ikke, benyttes derfor sparte fyringskostnader satt til 610.000,- NOK pr. år som utgangspunkt. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 28
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 17 6 Avhending av slam Halden kommune har oppgitt at det er levert 550 containere av 7 m³ = 3 850 m³, og kostnader for transport og deponikost oppgis til 1,5 mill. NOK for 2012. Kostnad pr. m³ blir dermed: 1 500 000/ 3 850 = 390 kr/ m³ (25 % TS) I dag leveres slammet til Norsk Gjenvinning på Øra i Fredrikstad. Kostnadene ovenfor er tatt fra denne leverandøren. Denne virksomheten nedlegges 31.12.2013, og kommunen er i ferd med å anskaffe ny leverandør av denne tjenesten. Fra kommunen er det oppgitt at fremtidige kostnader for dette vil være som følger: 800 900 NOK for behandling 200 300 NOK for transport Det forutsettes at Halden kommune får fremforhandlet den gunstigste av disse løsningene, og det legges derfor til grunn at totale kostnader for denne løsningen blir 1.000,- pr. tonn slam. Det antas at en slik avtale er indeksregulert, og det tas utgangspunkt i at det justeres etter en forventet konsumprisindeks på ca. 2 %. Gjennomsnittlig kostnad for behandling/transport, justert for gjennomsnittlig økning iht. konsumprisindeks i perioden, er beregnet til 1345,- pr. tonn slam, noe som gir følgende årlige kostnad for avhending av slam ved ekstern behandling, dvs. uten bygging av biogassanlegg: Slamproduksjon: 5.200 kg TS/d = 1.900 tonn TS/år Forventet tørstoffinnhold: 25 % TS Slamvolum: 1.900/0,25 = 7.600 tonn/år Kostnad pr. år: 7.600 tonn/år 1345 NOK /tonn = 10.220.000 NOK pr. år Dersom man bygger et biogassanlegg vil slammet brytes ned, og man får mindre slammengder som skal avhendes. I tillegg kan det forventes at slammet blir lettere å avvanne, noe som vil gi et høyere TS-innhold i det avvannede slammet. Den endelige slamproduksjonen er også avhengig av slambehandlingsmetode, hvor den økte nedbrytningen i termofil utråtning vil gi mindre slammengder for denne behandlingsmetoden. Med samme forutsetninger som beskrevet i kap. 5, er slammengdene for de ulike behandlingsformene beregnet som følger: Slamproduksjon: 5.200 kg TS/d Andel. Org. Stoff: 65 70 % Nedbrytn. Mesofil: 50 % Nedbrytn. Termofil: 55 % O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 29
18 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING Slamproduksjon Mesofil: Slamproduksjon Termofil: 3,46 tonn TS/d 3,28 tonn TS/d Som nevnt ovenfor forventes det et høyere tørrstoffinnhold i slammet når det er utråtnet, og i denne forbindelse er det lagt til grunn at man kan oppnå 28 % TS. Dette gir følgende slammengder etter avvanning: Mesofil: (3,46 / 0,28) 365 ~ 4500 tonn/år Termofil: (3,28 / 0,28) 365 ~ 4300 tonn/år Dette slammet skal ikke behandles videre, men man må påregne kostnader for å få dette avhendet. Normalt vil dette slammet i hovedsak kunne benyttes av landbruket, dvs. gjennom lokal disponering. Det er vurdert at kostnad for dette kan tilsvare transportkostnaden ved ekstern behandling (jfr. forrige side), dvs. 300,- NOK pr. tonn slam, pluss ekstra kostnad for mellomlagring og intern håndtering, estimert til ca. 150,- NOK pr. tonn slam. Også dette beløpet vil være naturlig å indeksregulere, og med samme forutsetninger som for ekstern behandling gir dette totalt en kostnad på ca. 600,- NOK pr. tonn slam. Kostnader for avhending av utråtnet slam er dermed beregnet som følger: Mesofil: 4500 600 = 2.700.000 NOK pr. år Termofil: 4300 600 = 2.580.000 NOK pr. år O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 30
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 19 7 Miljømessige betraktninger 7.1 Lukt Et slambehandlingsanlegg som inkluderer biogassproduksjon vil ha utstyr og komponenter som gjør at slam kan eksponeres til omgivelsene. Dette medfører i seg selv en større risiko for at lukt kan spre seg til naboer. Disse vil imidlertid bli bygget som lukkede konstruksjoner med avtrekk, og denne luften vil dermed bli behandlet i et luktreduksjonsanlegg. Samlet vil derfor et biogassanlegg medføre liten risiko for at uønsket lukt fra anlegget skal spres til omgivelsene. Under transport vil på den annen side ubehandlet slam være en langt større luktkilde enn utråtnet slam, slik at her vil et biogassanlegg redusere en potensiell luktkilde. Dette kan også motvirkes ved å benytte seg av lukkede containere, slik det er foreslått i forprosjektet. 7.2 Støy Et biogassanlegg vil i utgangspunktet ikke medføre noen endring i støybildet ved anlegget. De største støykildene (sentrifuger og blåsemaskiner) vil installeres uavhengig av om det bygges biogassanlegg eller ikke. 7.3 Miljøbelastning Det er flere viktige miljørelaterte momenter som berøres i forbindelse med et biogassanlegg: i) Lokal produksjon av biogass vil være å foretrekke fremfor ekstern, da dette reduserer utslipp fra transport som en følge av at slammengdene reduseres, samt at transportene forventes å bli kortere (mindre belastning på miljøet). ii) I tillegg vil produksjon av biogass som utnyttes lokalt føre til reduserte utslipp av drivhusgasser, dersom alternativet er f.eks. rankekompostering e.l. hvor energipotensialet ikke blir utnyttet til varme- og/eller strømproduksjon. Det er derfor et relativt entydig bilde som tilsier at utbygging av biogassanlegg vil gi reduksjon i miljøbelastningen. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 31
20 BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 8 Oppsummering og økonomiske vurderinger Kapitlene ovenfor har beskrevet aktuelle effekter av å bygge ut Remmen RA med et nytt biogassanlegg. Investerings- og driftskostnader for biogassanlegg er utredet, og alternativer for utnyttelse av den produserte biogassen er diskutert. Det er videre utført en vurdering av tilgjengelig energi, og hvordan den kan utnyttes for både utnyttelse til varmeproduksjon i fyrkjele, og for produksjon av strøm og varme i en gassgenerator. Til slutt er dagens løsning, dvs. ekstern slambehandling vurdert i et fremtidsperspektiv, hvor det er sammenlignet med avhending av utråtnet slam. Disse vurderingene er sammenfattet økonomisk tabellen nedenfor hvor de ulike slambehandlingsmetodene oppsummeres økonomisk i en sammenligningstabell med ekstern slambehandling. Biogassanlegg Ekstern Kostnad Mesofil Termofil slambehandling Investeringskostnad 3150000 3700000 - Strømkostnad -610000-610000 - Driftskostnad 930000 930000 - Avhendingskostnad 2700000 2580000 10220000 Totale årlige kostnader 6170000 6600000 10220000 Ad. Investeringskostnad: Som det kommer frem av tabellen ovenfor fremkommer det ingen investeringskostnad for ekstern slambehandling. Dette skyldes at det ikke forventes noen investering for dette alternativet ved Remmen RA, som ikke skal utføres uansett om det blir biogassanlegg eller ikke. Ad. Strømkostnad: Som beskrevet i kap. 5 ligger det potensielt større besparelse i å investere i gassgenerator enn tallet som er angitt i tabellen ovenfor. Som en konservativ tilnærming er det derfor valgt å benytte besparelse i forbindelse med sparte fyringsutgifter ved bruk av fyrkjele. I tillegg bør det nevnes at mulige inntekter fra mottak av fett (økt gassproduksjon) ikke er medtatt, noe som gjør at det er et enda større potensiale knyttet til besparelse i strømkostnad. Her bør det imidlertid gjennomføres flere ENØK-vurderinger før et valg foretas. Ad. Driftskostnad: Her er det ikke medtatt driftskostnader for alternativet Ekstern slambehandling, da disse driftskostnadene vil man også ha dersom det bygges ut biogassanlegg. Driftskostnadene for de ulike biogassanleggstypene, er dermed begrenset til aktiviteter som kun kan relateres til selve biogassanlegget. Ad. Avhendingskostnad: Her er det benyttet tallgrunnlag for ekstern behandling av slammet basert på preliminære tall oppgitt av Halden kommune. Innkjøp av denne tjenesten er imidlertid ikke avsluttet, slik at dette tallet kan bli justert. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 32
BIOGASSANLEGG - LØNNSOMHETSVURDERING 21 9 Konklusjon / anbefaling Som det kommer frem av de økonomiske vurderingene i foregående kapittel vil det være lønnsomt for Halden kommune å bygge ut et eget anlegg for produksjon av biogass. Uavhengig av hvilken slambehandlingsteknologi som benyttes, vil de årlige kostnadene være markant lavere enn ved ekstern behandling. Det er i tillegg betydelige miljømessige gevinster knyttet til lokal produksjon av biogass. Det anbefales derfor at Halden kommune i forbindelse med den forestående utvidelsen av anlegget, også bygger et biogassanlegg. O:\A030000\A030314\3_Prosjektdokumenter\5_Rapporter\RIM\Remmen RA - Lønnsomhetsvurdering biogass.docx Side 33
Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: 2014/94-1 06.01.2014 Kåre Edvardsen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2014/6 15.01.2014 Formannskapet 2014/6 23.01.2014 Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Godkjenning av avtale om mottak og behandling av hageavfall. Sammendrag av saken: Halden kommune har gjennomført en anbudskonkurranse om mottak og behandling av hageavfall. Ved tilbudsfristens utløp kom det inn et tilbud fra Halden Resirkulering på Åsekjær. Kostnadsøkningen fra tidligere avtale har vært betydelig og rådmannen er av den oppfatning at saken bør behandles politisk. Rådmannens innstilling: Rådmannen delegeres fullmakt til å sluttforhandle og undertegne avtalen om mottak og behandling av hageavfall med Halden Resirkulering. Avtalens ramme på kr 3 mill. godtas. Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø - 15.01.2014 Behandling: Anne-Kari Holm (SP) fremmet rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Svein Olaussen (AP) ba om protokolltilførsel: Det forutsettes at grunnlaget for avtalen gjøres tilgjengelig for hovedutvalget slik at medlemmene kan få innsyn i den bevilgning som her blir foretatt. Side 34
Vedtak: Rådmannen delegeres fullmakt til å sluttforhandle og undertegne avtalen om mottak og behandling av hageavfall med Halden Resirkulering. Avtalens ramme på kr 3 mill. godtas Protokolltilførsel fra Svein Olaussen (AP): Det forutsettes at grunnlaget for avtalen gjøres tilgjengelig for hovedutvalget slik at medlemmene kan få innsyn i den bevilgning som her blir foretatt. Saksutredning: Bakgrunn. Halden resirkulering har siden 1991 tatt i mot hageavfall og kvist fra kommunens innbyggere. I tillegg har bedriften rankekompostert matavfallet for Halden kommune. Hageavfallet og kvisten har Halden resirkulering kunne nyttiggjøre seg og til dels også vært avhengig av i sin behandling av matavfallskomposteringen. Det har ikke vært behov for å veie mengdene. Ut fra anslått volum så er det antatt at det årlig mottas ca. 2000 tonn med hageavfall og kvist. Hageavfalls behandling kostet Halden kommune i 2013 kr 400.000. Dagens situasjon. Sommeren 2013 mistet Halden Resirkulering tillatelsene for å kompostere både matavfall og hageavfall. Bedriften har i dag kun lov til å foreta omlasting og mottatt hageavfall og matavfall blir kjørt bort for behandling. Matavfallet kjøres til Sverige til biogassproduksjon. Denne ordningen vil fortsette også etter 1.2.2014 etter at ny kontrakt med annen operatør er inngått. Høsten 2013 ble det besluttet at mottak og omlasting av hageavfall skulle legges ut på anbud. Konkurransen ble gjennomført i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser (FOR-2006-04- 07-402, del I og II. Kontraktstildelingen ville bli foretatt etter prosedyren «konkurranse med forhandlinger». Ved tilbudsfristens utløp var det kun kommet inn tilbud fra Halden Resirkulering. Tilbudet har vedståelsesfrist til 1.3.2014 og ble funnet å tilfredsstille de kvalifikasjonskravene som var listet opp. Det har vært gjennomført forhandlinger med Halden Resirkulering og forslaget til avtale er i all hovedsak lik det innsendte tilbud. De viktigste elementene i tilbudet er Kontrakten har en varighet på 1 år med opsjon på 1 år. Denne må løses ut 3 måneder før utløpet av kontrakten. Vedståelsesfrist er 1.3.2014 Hageavfallet skal gå til biologisk behandling. Kontraktssummen er 3 mill per år. Det er flere grunner for at kostnaden har økt. I og med at behandlingen må foretas et annet sted så må avfallet transporteres bort. Transport utgjør anslagsvis 25-30 % av totalkostnadene, behandling ca. 20-25 % og faste kostnader resten.i og med at produksjonen hos Halden Resirkulering blir liten etter at konsesjonen ble trukket blir det færre tonn å fordele de faste kostnadene på. Mottak og behandling av så små mengder blir derfor dyrt. Side 35
Lovverket som omfatter behandling av hageavfall er noe utfordrende. Kommunen har plikt og rett til å foreta innsamling av husholdningsavfall (Forurensingsloven 30). Om dette også omfatter hageavfall er litt uklart, men vanlig oppfatning er at kommunen har en plikt til å sørge for å ha mottak for hageavfall og at dette blir behandlet på en forsvarlig måte. Kostnaden som dette medfører kan dekkes over renovasjonsordningen. Behandlingen omfattes ikke av noe spesielt lovverk. Dersom restproduktene skal selges eller brukes i jordproduksjon så omfattes produksjonen av gjødselvareforskriften. Gjødselvare - forskriften forvaltes av Mattilsynet. Fokuset her er innholdet av tungmetall og innholdet av sykdomsfremkallende bakterier. Forholdet til spredning av plantesykdommer og naturmangfoldsloven har foreløpig ikke vært noe tema. Alternativer I forhold til avtalen som er framforhandlet så er muligheten foruten å godta avtalen, starte nye forhandlinger eller avlyse konkurransen. I forhold til å gjenoppta forhandlingene så er det vanskelig å tro at det kan oppnås noe mer. Vedståelsesfristen er som nevnt 1.3. Etter denne datoen er tilbyder ikke lenger forpliktet til å gjennomføre arbeidet og kommunen vil fra da av stå uten noe tilbud. Konkurransen har vært gjennomført etter lov om offentlige anskaffelser. Følgelig må også prosedyrer for avslutning følges. I dette tilfellet kan kommunen avlyse konkurransen med den begrunnelsen at det kun har kommet ett tilbud og at det derfor ikke er noen reell priskonkurranse. En avlysning av konkurransen betyr at kommunen står uten tilbud. Konsekvensen i begge tilfellene vil være at kommunen kan risikere at dagens mottaksordning blir terminert på kort varsel. Kommunen har per i dag ingen andre alternativer for mottak av hageavfall. Rokke. Rokke avfallsanlegg har konsesjon for å motta og behandle hageavfall. Dersom det skal startes opp med denne type virksomhet kreves det investeringer. Det vil også ta en del tid å få etablert de nødvendige arealene for mottak og behandling. Behandlingen på Rokke vil også medføre kostnader, kanskje lavere, i og med at de faste kostnader kan belastes på større og andre tonnasjer. Det pågår nå et arbeid med å se på framtidig utvikling av Rokke og oppbinding av arealer og aktiviteter før denne utredningen er ferdig er lite ønskelig. I forbindelse med utredningen vil det være naturlig å vurdere om framtidig mottaket og eventuelt behandlingen kan foregå på Rokke. Konklusjon Rådmannen er av den oppfatning om at kommunen har en plikt til å ha et mottak for hageavfall og gi dette avfallet en forsvarlig behandling. Mottaket på Åsekjær har fungert bra og det er et vel innarbeidet sted for haldenserne. Rådmannen mener derfor at den framforhandlede avtalen bør Side 36
godtas. Kostnadene dekkes inn over renovasjonsordningen og vil ikke påvirke kommunens økonomi. På kort sikt så har renovasjonsordningen økonomi til å bære disse kostnadene. I forbindelse med utredningsarbeidet som foregår om Rokke avfallsanlegg så bør det også vurderes om Rokke har mulighet for å motta og behandle hageavfall. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Ulf Ellingsen Håvard Tafjord Side 37