Din hørsel vår sak HLFs handlingsprogram 2015-2018 HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak
Vi løfter HLF sammen! En million hørselshemmede i 2020 Hørselsrelaterte lidelser er en av Norges hurtigst voksende folkehelseutfordringer. I 2020 vil det være en million hørselshemmede her til lands. Gruppen er stor og omfatter undergrupper som består av et utall enkeltpersoner med medisinske, tekniske og psykososiale behov. HLF bidrar til å hjelpe hørselshemmede og nærpersoner (eksempelvis partner, foresatte, myndige barn eller nære venner) gjennom frivillig arbeid, politisk påvirkning og hørselsfaglige tilbud i regi av blant annet HLF Briskeby kompetansesenter as (HLF Briskeby). Gode løsninger på utfordringene HLF utfordrer myndighetene på å utvikle og forbedre det hørselsfaglige tilbudet. Dette skal være helhetlig, kunnskapsbasert og omfatte spesialisthelsetjenesten (særlig hørselssentraler og ØNH-avtalespesialister), hjelpemiddelsentraler, lærings- og mestringssentre, tolketjenester, kommunale hørselskontakter, voksenopplæringstilbud, skoletilbud og pedagogiske rådgivningstjenester. Samtidig inviterer vi det offentlige til samarbeid. Gode eksempler er HLFs hørselshjelperordning og øvrige likepersontilbud til brukere samt samarbeidet med kommunene. I tillegg Innholdsfortegnelse Forebygging og behandling/rehabilitering 3 Fokusområder og prioriterte målområder 5 Organisasjon 6 Likepersonarbeid 7 Interessepolitikk 8 HLF Briskeby 11 Forskning og utviklingsarbeid 12 HLFs handlingsplan 2015-2018 13 De faste utvalgenes prioriteringer 2015-2018 14 kommer HLF Briskebys hørselsfaglige tilbud om videregående opplæring, skolerådgivning (Statped), tilpasningskurs (NAV) og rehabilitering (Helse Sør-Øst). Lokal hørselsomsorg En særlig utfordring i handlingsprogramperioden 2015-2018 er å øke tilgangen på kvalifisert hørselsfaglig personell i kommunene. HLF og hørselsfaglige aktører er allerede engasjert i slike forsøksprosjekt, hvor også brukermedvirkning gjennom våre hørselshjelpere og andre likepersoner spiller en viktig rolle. Målet er å etablere lokale fyrtårn i hørselsomsorgen, for slik å vise vei til god kommunal hørselsomsorg for alle. I dette arbeidet er det bruk for samtlige ledd i organisasjonen, hver for seg og samlet: Lokallagene, fylkeslagene, de faste utvalgene, administrasjonen, forbundsledelsen og HLF Briskeby. Slik løfter vi HLF sammen! Et sterkt HLF og en kompetent hørselsomsorg er og vil være hovedverktøyene for å møte utfordringene innen hørselssektoren i årene som kommer. Forbundsleder Morten Buan Forebygging og behandling/ rehabilitering Forebygging og behandling/rehabilitering er fokusområdene i HLFs engasjement som folkehelseaktør. Vårt forebyggingsfokus skal bidra til å forhindre hørselsskader og hørselstap i befolkningen. HLFs behandling/rehabiliteringsfokus er rettet inn mot personer med hørselsutfordringer og behov for myndiggjøring og mestring. Rehabilitering starter opp før, under eller etter behandling, og er relevant uansett alder og livssituasjon. De beste resultatene oppnås når en kommer tidlig i gang og brukerens behov, mål, motivasjon og ressurser følges systematisk opp med nødvendige støttefunksjoner hørselsfaglige og/eller frivillige så som likepersoner. Brukerens samhandling med helsepersonellet må være tilrettelagt for å sikre at pasientens rett til informasjon og medvirkning blir oppfylt. Formål HLF skal arbeide for at hørselshemmede får bedre livskvalitet, gjøres mest mulig selvhjulpne, og oppnår full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger. HLF skal drive holdningsskapende arbeid blant annet ved å bekjempe fordommer mot hørselshemmede, og drive med informasjonstiltak og forebyggende arbeid. Visjon og verdier Vår visjon er en enklere hverdag for landets hørselshemmede og færre hørselsskader og hørselstap i befolkningen. Måten vi ønsker å fremstå og arbeide på er uttrykt i HLFs kjerneverdier: Engasjement Kunnskap Omsorg (EKO). Synlighet og omdømme HLFs synlighet og omdømme som folke helseaktør bygges og vedlikeholdes gjennom å formidle våre kjerneverdier. Det skjer i møtet mellom HLF og omverden. Hvert enkelt møte eksempelvis når frivillige står på stand lokalt, eller når forbundsledelsen intervjues på Dagsrevyen er et sannhetens øyeblikk for vårt omdømme. Ved daglig å bidra til gode møter, løfter vi HLF sammen! Brukergruppene Forenklet fremstilt er HLFs forebyggingsfokus rettet inn mot den normalthørende delen av befolkningen, mens behandling/rehabiliteringsfokuset omfatter alle brukergruppene som er organisert i forbundet. 2 3
HLFs handlingsprogram 2012-2015 Tilgjengelig og kompetent hørselsomsorg Den største utfordringen i hørselsomsorgen er tilgjengelighet til kvalifisert hørselsfaglig personell, og at helsepersonell generelt har lite kunnskap om hørsel. Det er i dag uakseptabelt lange ventetider til spesialiserte tjenester, så som tilpasning av høreapparat, rehabilitering samt lytte/taletrening og kommunikasjon. Slik kompetanse finnes, men kapasiteten er for liten. Det er også store geografiske variasjoner. Mange kommuner sliter med å gi gode tilbud. Problemet er merkbart i alle kommuner. Det er utfordringer kommunalt ikke bare med hørselskontaktordningen, men også i opplæring og eldreomsorg. HLF bidrar med hørselshjelpere og andre likepersoner. HLF Briskeby leverer videregående opplæring, skoleveiledning og ulike kurs samt rehabilitering. Lokal forankring HLFs grep for å møte de skisserte utfordringene presenteres i de følgende kapitlene. Gjennomgående for målene som trekkes opp er bevisstheten om at gode hørselsfaglige tjenester og tilbud forutsetter lokal forankring. Et illustrerende eksempel på ønsket praksis er at når en person har fått tildelt høreapparat, skal dennes hjemkommune få informasjon om dette fra spesialisthelsetjenesten og følge opp med rehabiliteringstilbud lokalt. Det kan dreie seg om å tilby kurs i kommunikasjon, hørselsfaglig rådgivning og å involvere HLFs hørselshjelpere og øvrige likepersoner. Målet er å sikre kunnskapsbaserte, helhetlige pasientforløp, som omfatter behandling/rehabilitering i spesialisthelsetjenesten og lokalt. Frivillige som grunnmur HLFs mange frivillige tillitsvalgte samt hørselshjelpere og andre likepersoner utgjør organisasjonens grunnmur. Det er i stor grad frivilliges innsats som har muliggjort HLFs positive utvikling. Slik vil det alltid være, også når forbundet i 2015-2018 skal vise vei til helhetlig, lokalt innrettet forebygging og behandling/rehabilitering. 4 Nye møteplasser Fokusområder og prioriterte målområder nye muligheter Vi skal gjøre hverdagen enklere for alle landets hørselshemmede, og forebygge hørselstap og hørselsskader i befolkningen: Din hørsel vår sak! Vi skal gjøre hverdagen enklere for alle landets hørselshemmede, og forebygge hørselstap og hørselsskader i befolkningen: Din hørsel vår sak! Organisasjon Organisasjonskunnskap Påvirkningskunnskap Organisasjonsutvikling Rekruttering i lagene Likepersonarbeid Likepersoner og fylkeskontakter Samarbeid med kommunen Forebygging Forhindre hørselsskader og hørselstap i befolkningen. HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak www.hlf.no Interessepolitikk Lik rett til deltakelse Et universelt utformet og tilgjengelig samfunn Et godt og kunnskapsbasert behandling/ rehabiliteringstilbud Høreapparat, Ci og tekniske hjelpemidler Forebygging av hørselsskader og hørselstap Behandling/ Rehabilitering Forskning- og kunnskapsbaserte tiltaksforløp som fremmer aktiv deltakelse, selvstendighet og mestring. Forskning og utviklingsarbeid Prosjekter Internasjonalt arbeid HLF Briskeby Opplæring Rehabilitering Kvalitetsutvikling Entreprenørskap Kompetansespredning engasjement kunnskap omsorg 5
Organisasjon I perioden 2015-2018 starter vi arbeidet med å styrke organisasjonsplattformen i HLF. Formålet er å utvikle organisasjonen til å være en medvirkende aktør for å løse utfordringene med en million hørselshemmede i 2020. Organisasjonen er HLFs verktøy for å nå interessepolitiske mål. Organisasjonsmålene listes opp nedenfor. Vær oppmerksom på at målene som presenteres også alle andre steder i dokumentet står i kursiv og beskriver sluttresultat vi vil oppnå. Organisasjonskunnskap Utvikling og motivering av frivillige stimuleres gjennom tydelighet på hva vi forventer av hverandre. Frivillige må også gis gode forutsetninger for å løse klart definerte oppgaver. Underveis i det frivillige arbeidet er det viktig å inspirere og motivere hverandre. Mange blir frivillige ut fra en vurdering av at de ønsker å gjøre en forskjell for andre som har samme utfordringer, samtidig som de har et ønske om egenutvikling. Dette må HLF som organisasjon forholde seg til og legge til rette for i alle ledd. Lokal- og fylkeslag som er kompetente på følgende innen organisasjonskunnskap: Ledelse Økonomi Grunnleggende bruk av IT som arbeidsverktøy Studiearbeid Rekruttering Skape gode møteplasser Oppfølging av likepersoner Oppfølging av brukermedvirkere Samarbeid i grupper/teamutvikling Påvirkningskunnskap Målrettet påvirkning krever at fylkeslag og lokallag holder seg oppdatert kunnskapsmessig gjennom kurs innen organisasjon, ledelse, interessepolitikk og hørselsrelaterte emner. I tillegg kommer eksempel vis voksenopplæringskonferansen for studieledere/faste utvalg, brukermedvirkningsopplæring og læring gjennom å systematisere erfaringene fra det praktiske arbeidet. Påvirkning er en særlig utfordring for lokallagene som følge av økende forventninger til kommunene om å forebygge og tilby lokale rehabiliteringstjenester. Lokallag og fylkeslag som er kompetente påvirkere gjennom nettverk og kunnskap på relevante felt: Lokalpolitikk og lokalbyråkrati Kommunal hørselsrehabilitering HLF Briskebys kompetanse, rolle og tilbud Forebyggingsaktiviteter Media, inkludert sosiale medier Brukermedvirkning Organisasjonsutvikling Frivillig arbeid er en bærebjelke i HLF, noe som også gjenspeiles i opplæringstilbudet. HLF har organisatoriske kurs rettet inn mot tillitsvalgte, likepersoner og øvrige frivillige. Disse er lagt opp og delfinansiert i samarbeid med studieforbundet FUNKIS, som HLF er medlem av. Alle ledd i HLF bidrar til organisasjonsutvikling: Alle ledd har kompetente valgkomiteer. HLF-skole med et lederprogram og et opplæringsprogram for lokallag og fylkeslag. Fylkeslagene er kompetente i rollen som støtte for lokallagene. Rekruttering i lagene Rekruttering av tillitsvalgte og frivillige er en viktig oppgave for lokallag og fylkeslag. En særlig utfordring er å rekruttere personer mellom 35 og 60 år. Suksessfaktorene i dette arbeidet er blant annet å informere om aktuelle satsingsområder, aktiviteter og tilbud. Aktiv rekruttering i alle ledd: Likepersonarbeid Ved siden av hørselshjelpernes innsats overfor høreapparatbrukere, har HLF likepersontilbud til sterkt tunghørte/døvblitte, CI-brukere (voksne og barn), tinnitusrammede, personer med Menieres sykdom, foreldre/barn, yrkesaktive, hørselshemmede med flerkulturell bakgrunn, nærpersoner og ungdom (HLFU). Det varierer hvor langt tilbudet er blitt utviklet for hver av disse gruppene. Uansett gruppering er behovet for nye likepersoner betydelig. En viktig utfordring fremover er derfor å rekruttere og følge opp hørselshjelpere og andre likepersoner. Kunnskapsrike og motiverte likepersoner som deler HLFs verdier og visjon er den beste garantien for et attraktivt likepersontilbud og sterkt omdømme. Dette er også en garanti for å fremme samarbeid med kommunene. Våre hørsels hjelpere, sammen med øvrige likepersoner og lokal lagene, står her sentralt gjennom tre virkemidler: Ambulerende tilbud til enkeltpersoner, lokalt interessepolitisk arbeid samt tilbud til kommunenes hjemmetjeneste, eldreinstitusjoner, barnehager og skoler/ SFO. Dette er viktige supplement til profesjonell Medlemspleiemodell, med effektive metoder for rekruttering av frivillige lokalt, er utviklet og tatt i bruk i HLFs lag. Rekrutteringsmateriell er tilgjengelig for fylkeslag og lokallag. Særlig fokus på rekruttering av ressurspersoner i aldersgruppen 35-60 år. Lokallag og fylkeslag har gode tilbud og møteplasser som treffer nye medlemmer. Potensielle frivillige følges målrettet opp med sikte på verv, tiltak og prosjekter. hørselsomsorg lokalt og kommunenes eget støyskadeforebyggende arbeid. Likepersoner og fylkeskontakter Tilstrekkelig antall sertifiserte hørselshjelpere og øvrige likepersoner i hvert enkelt lokallag. Fylkeskontakter i alle fylkeslag. Systematisk rekruttering og oppfølging av personer med flerkulturell bakgrunn, samt vårt andre nasjonale folkeslag samene. HLFs likepersonveiledere gir hørselshjelpere og øvrige likepersoner nødvendig og tilstrekkelig støtte, og supplerer lokallagenes oppfølging av disse. Samarbeid med kommunen Hørselshjelpere og øvrige likepersoner samarbeider nært og løpende med kommunens helsetjeneste, hørselskontakter og andre aktuelle etater, eksempelvis oppvekst/skole. Engasjement Kunnskap Omsorg 6 7
Interessepolitikk HLFs interessepolitiske arbeid er bygget på visjonen om å gjøre hverdagen enklere for hørsels hemmede og å forebygge hørselsskader i befolkningen. Dette innebærer å sikre våre brukergrupper lik adgang til å delta i samfunnet som aktive borgere og forhindre negative holdninger til hørselshemmede. Å forebygge hørselsskader i befolkningen krever et økt kunnskapsnivå om sammenhengen mellom støy og hørselsskader. I dette arbeidet er det viktig å ha fokus på det lovverket som er med på å hindre diskriminering, og sørge for at riktig behandling/rehabilitering tilbys hørselshemmede i alle faser av livet når behovet oppstår. Det norske lovverket er forankret i FNkonvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Dens mål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne lik mulighet til å delta i samfunnet. Brukerne av tjenestene skal være med på å utforme disse. Brukermedvirkningsprinsippet - «Ingenting om oss uten oss» - står sentralt i FN-konvensjonen. Dette følger HLF opp med praktisk interessepolitisk arbeid. Et tilgjengelig samfunn er viktig for alle og spesielt for de som har nedsatt funksjonsevne. HLF har et universelt utformet samfunn som mål. Et samfunn som er universelt utformet vil også forebygge hørselsskader og hørselstap. For HLF er det en forutsetning at like rettigheter innebærer like muligheter. HLF skal ta tak i våre medlemsgruppers utfordringer. For å vite hvordan tjenestene til hørsels hemmede skal utformes, må både HLF og de som skal utforme tjenestene ha kunnskap om den mangfoldige brukergruppen som hørsels hemmede utgjør. Gjennom forskning og ut viklingsarbeid er det mulig å identifisere behov og nødvendig oppfølging innen forebygging og behandling/rehabilitering. Brukermedvirkning står sentralt i HLF. I arbeidet med å videre utvikle hørselsomsorgen er HLF en viktig aktør og medspiller med det offentlige. HLF skal aktivt søke samarbeid med FFO og andre relevante organisasjoner og instanser der det tjener HLFs interesser. Lik rett til deltakelse Nasjonale lover og forskrifter Nasjonale lover og forskrifter tar høyde for behovene til personer med nedsatt hørsel. Nasjonale lover og regler sikrer at hørselshemmedes rettigheter ikke blir svekket. Sterkere adgang til å klage og sanksjonere når rettigheter ikke blir fulgt opp. Hørselshemmede barn og unge har rett til habilitering- og opplæringstilbud, og lovfestede like rettigheter ved valg av talespråk og/eller tegnspråk. Pasienter skal ha rett til informasjon og medvirkning i egen behandling/rehabilitering. FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne Norge følger opp FN-konvensjonen. FN konvensjonen brukes aktivt i HLFs rettighetsarbeid. Et sterkt diskrimineringsvern som sikrer likestilling for hørselshemmede Styrket og utvidet diskrimineringsvern for hørselshemmede. Tilgjengelighet til informasjon, varer og tjenester for personer med nedsatt hørsel. Økt kunnskap om diskriminering av hørselshemmede for å øke hørselshemmedes rettssikkerhet. Et universelt utformet og tilgjengelig samfunn Universell utforming og tilgjengelighet Løpende oppfølging av arbeidet med eksisterende og nytt lovverk på tilgjengelighetsområdet. Alle tjenestetilbud samt informasjon og kommunikasjon rettet inn mot befolkningen er tilgjengelig for hørselshemmede. Lokallagene er pådrivere for at kommunen oppfyller kravet i loven om kommunal kontroll av universell utforming i nye og rehabiliterte bygg og uteområder. Universell utforming av bygg og samferdsel Bygg og samferdselsløsninger har god visuell informasjon, tilrettelagt kommunikasjon samt gode fysiske (akustikk, ventilasjon, lysforhold m.m.) og hørselstekniske løsninger. Universell utforming av kultur og medier Lyddesign i media er utformet slik at det ikke reduserer muligheten for taleoppfattelse. Alle film- og TV-sendinger er tekstet. Web-TV og innhold produsert for nett er tekstet med samme krav som tradisjonelle medier. Løpende utvikling og iverksetting av fungerende talegjenkjenningsprogram på aktuelle plattformer. Et godt og kunnskapsbasert behandling/ rehabiliteringstilbud Barn og unge Alle kommuner har tilgang på kunnskap om hørsel og hørselshemmedes behov. Statped gir god oppfølging, opplæring og veiledning opp mot barn med hørselshemming, og sikrer sosial inkludering. Hørselshemmede barn og unge får tilrettelagt/ spesialpedagogisk støtte og undervisning i barnehage og skole. Hørselshemmede barn og unge får under visningen sin og de fysiske rammene rundt denne lagt til rette ved hjelp av personell med spesialpedagogisk kompetanse. Helhetlig behandling/rehabilitering Behandling/rehabilitering av hørselshemmede blir prioritert av det offentlige. Alle kommuner har god tilgang på kvalifisert hørselsfaglig personell. Alle offentlige etater har kunnskap om hørsel og hørselshemmedes behov. Hørselsrelaterte lidelser er en del av offentlige befolkningsundersøkelser. Sterk hørselsfaglig kompetanse ved hjelpemiddelsentralene. Hørselshemmede med psykiske utfordringer får tilbud om tilrettelagt behandling/rehabilitering. Dette omfatter også personer som har deltatt i internasjonale operasjoner. Høreapparat, CI og tekniske hjelpemidler Høreapparater, CI og tekniske hjelpemidler så som lydgenerator/masker samt tilleggsutstyr til høreapparater og CI er gratis. Det er maksimum seks måneders ventetid for CI-operasjon, og alle som har behov for to CI får tilbud om det. CI-opererte får oppgradert sine CI-prosessorer når det medfører en vesentlig forbedring av livssituasjonen. Ventetid på tildeling av høreapparat er maks tolv uker. Alle brukere får god opplæring og oppfølging i å ta i bruk høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Tildelingen av høreapparater møter brukers behov for valgmuligheter innen høreapparat og hjelpemidler. Yrkesaktive som trenger det, får også tilpasset reservehøreapparat. Tolketjenester Alle hørselshemmede med tolkebehov får oppfylt sin lovfestede rettighet til dette. 8 9
HLF Briskeby Offentlige arrangement og større begivenheter blir skrivetolket. Brukermedvirkning i offentlige brukerutvalg HLF stiller med egne kandidater når offentlige brukerutvalg oppnevnes. HLF er tydelig i forventningene til sine brukerrepresentanter. HLF har skapt trygghet i rollen som brukerrepresentant. HLF har gode rapporteringssystemer for brukerrepresentasjon i organisasjonen. HLF har en grunnopplæring av egne brukerrepresentanter Aktiv deltakelse i yrkeslivet Hørselshemmede får god oppfølging for å sikre overgang fra studier til arbeid, stå i arbeid og unngå utstøting fra arbeidslivet. Arbeidslivets organisasjoner og andre relevante aktører er blitt informert om yrkesaktive hørselshemmedes behov for tilrettelegging. Forebygging av hørselsskader og hørselstap Kunnskap om omfang og årsakssammenheng Det er blitt fremlagt ny forskning som gir økt kunnskap om årsaker til og omfanget av støyrelaterte hørselsskader og tinnitus. Arbeidsstøy Det er gode holdninger til støyskadeforebygging hos partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet prioriterer støyskadeforebygging høyt. Fritidsstøy Helsemyndighetene har innhentet ny kunnskap om sammenhengen mellom fritidsstøy og hørselsskader. Helsemyndighetene har innført lovregulering av tillatte lydnivåer på fritidsarenaer, og reaksjoner ved brudd. Folkeopplysning om støy Staten har tatt ansvar for et langsiktig nasjonalt støyskadeforebyggende informasjonsarbeid. Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndighet er tar ansvar for støyskadeforebyggende arbeid i skole, skolefritidsordning og barnehage. HLF Briskeby kompetansesenter as (HLF Briskeby) eies av HLF og består av Briskeby videregående skole og HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester (RUT). Tilbud og tjenester i regi av HLF Briskeby er landsdekkende, og markedsføres av virksomheten selv. Målgruppen er hørselshemmede unge og voksne som baserer sin kommunikasjon på talespråk, deres nærpersoner og aktuelle fagmiljøer. Virksomheten skal samle, utvikle og spre hørselskompetanse gjennom opplæring, rehabilitering, kursvirksomhet og veiledning. Driften finansieres i hovedsak gjennom offentlige avtaler. Opplæring Briskeby videregående skole gis, gjennom forhandlinger med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, fi nansiering gjennom friskoleloven. Antallet elever ved skolen er opprettholdt som følge av god markedsføring. Godt læringsmiljø for elever med hørselsutfordringer ved Briskeby videregående skole er sikret. Videreutviklet samarbeid med Statped gir bruker gruppen et godt tilpasset tilbud. Pilot for deltidstilbud rettet inn mot hørselshemmede ungdomsskoleelever er utviklet. Tiltak for å sikre god overgang mellom ungdomsskole og videregående skole, samt mellom sistnevnte og høyere utdanning/arbeid, er iverksatt. Rehabilitering Tilbud om videreutviklede tilpasningskurs også regionalt tilpasset etterspørsel fra de ulike brukergruppene er etablert. Driftet, stabilisert og økt tilbud innen spesialisthelsetjenesten på tinnitus og Menieres, og nasjonalt tilbud på CI-rehabilitering, er startet opp. Kommunene veiledes på tilbakeførte pasienter. Kvalitetsutvikling Videreutviklede dokumentasjonssystemer som måler effekten av tilbud er på plass. Videreutviklet skole med økte utdanningsmuligheter er realisert. Tilknytning til høyere utdanningsinstitusjoner i forbindelse med forskning er oppnådd. HLF Briskeby er et forbilde for brukermedvirkning. Entreprenørskap Strategiske utviklingsprosjekter rettet inn mot blant annet kommunal hørselsrehabilitering er på plass. Kompetansespredning HLF Briskeby er landets fremste kompetansesenter og talespråklige videregående skole innen hørselsfeltet. Hørselsfaglige nettverk i inn- og utland videreutvikles løpende. 10 11
Forskning og utviklingsarbeid HLFs handlingsplan 2015-2018 Prosjekter HLF sikrer gjennom ExtraStiftelsen omfattende prosjektvirksomhet i det hørselsfaglige miljøet, herunder HLF Briskeby. Det er oppnådd gode resultat innen blant annet informasjon, dokumentasjon og metodeutvikling. Det er behov for denne typen prosjekt. Forsøksprosjekt på (inter)kommunal hørselsrehabilitering viser at det i tillegg trengs økt satsing på forskning og utviklingsarbeid lokalt. Det er i kommunene folk bor og skal rehabiliteres: Det er et betydelig volum på forskning- og utviklingsprosjekter fi nansiert av ExtraStiftelsen. Det stimuleres til forskning og utviklingsarbeidet rettet inn mot blant annet kommunal hørselsrehabilitering. Det er utviklet hørselsrelaterte IKT-prosjekter. Internasjonalt arbeid Som naturlig oppfølging av HLFs kjerneverdier engasjerer HLF seg utenfor landets grenser: Formannskap i Nordiska Hörselskadades Samarbetskommitté (NHS) 2015-2017. Samarbeid med andre nordiske organisasjoner som jobber for mennesker med ulike hørselsutfordringer Samarbeid med bistandsorganisasjoner under Atlas-alliansen samt Fredskorpset i Norge. Engasjementet består i kunnskapsutveksling innen hørselstap og utdanning mellom Briskeby videregående skole og Montfort skole i Malawi. Nettverk, kompetanse og strukturer i Malawi er blitt videreført. Finansiering: Fredskorpset. Samarbeid med Norges Handikapforbund gjennom Atlas om et pilotprosjekt i Malawi, med fokus på hørselstap og utdanning. HLFs audiografer screener og følger opp barn i offentlige skoler. Finansiering: Atlasalliansen. Handlingsprogrammet skal brukes aktivt på alle plan i HLF. Forbundets politiske og administrative ledelse styrer strategisk etter de anviste målene i handlingsprogrammet. Administrasjonen rapporterer på måloppnåelse til sentralstyret. Lokallagene, fylkeslagene, de faste utvalgene og HLF Briskeby har behov for egne handlingsplaner forankret i handlingsprogrammet. Disse lages av og gjennomføres selvstendig i det enkelte organisasjonsledd. Administrasjonen er ansvarlig for å legge forholdene til rette for dette gjennom informasjon, opplæring og veiledning. Årsplanarbeid og innsatsgrupper Utarbeiding av handlingsplan gjøres som en integrert del av årsplanarbeidet, hvor aktuelle mål fra handlingsprogrammet løftes opp som satsingsområde i det påfølgende året. En effektiv måte å nå definerte mål på er å opprette innsatsgrupper. En innsatsgruppe skal løse en aktuell og avgrenset oppgave som er forankret i handlingsprogrammet, eksempelvis slik det gjøres av mange lokallag i forbindelse med Hvert øre teller-kampanjen som inngår i vårt arbeid for å forebygge hørselsskader og styrke HLFs omdømme. NB: Det er ikke meningen at hvert enkelt organisasjonsledd skal jobbe med alt i handlingsprogrammet, men velge ut det som passer og jobbe målrettet med dette! Enkel mal for å ta handlingsprogrammet i bruk For å støtte opp om handlingsplanarbeidet i HLFs lag og faste utvalg er det laget en enkel handlingsplanmal for å ta handlingsprogrammet i bruk. Det kan være aktuelt enten i forbindelse med årsplanleggingen eller når det oppstår behov for å gjennomføre et avgrenset tiltak med en innsatsgruppe. Malen er lett tilgjengelig på www. lydgangen.no og enkel å bruke: Alle HLFs lokallag, fylkeslag og faste utvalg har tatt i bruk handlingsprogrammet og lager egne handlingsplaner, som ledd i sitt eget årsplanarbeid. HLFs administrasjon legger til rette for temasatsinger i lokallagene, eksempelvis Hvert øre teller-kampanjen, teleslyngegerilja og lignende. 12 13
De faste utvalgenes prioriteringer 2015-2018 HLFs seks faste utvalg Døvblittutvalget, CIutvalget, Tinnitusutvalget, Menieresutvalget, Foreldre/barn-utvalget og Arbeidslivsutvalget arbeider ut fra HLFs formålsparagraf og handlings program, og er faglig ansvarlig for sine fylkeskontakter. De faste utvalgene har en på driver- og rådgiverfunksjon overfor sentralstyret. De faste utvalgenes ledere er med i Hovedutvalget (HU), som arbeider med fellessaker for de faste utvalgene. I perioden 2015-2018 vil HU prioritere følgende fellessaker særskilt høyt: Gode behandling/rehabiliteringslinjer og pasientforløp er utviklet gjennom nasjonale fagprosedyrer innen hørselsområdet. Kompetente brukerrepresentanter i offentlige råd og utvalg. Erfaringskompetanse i HLFs kontakt opp mot aktuelle samarbeidsparter. I tillegg er det en prioritert oppgave for alle de faste utvalgene å følge opp fylkeskontakter, likepersoner og brukerrepresentanter med nødvendig opplæring og oppfølging på sine felt. De faste utvalgenes prioriteringer Det enkelte faste utvalgs egne høyeste prioriteringer i handlingsprogramperioden 2015-2018 listes opp nedenfor: Døvblittutvalget En fylkeskontakt for sterkt tunghørte og døv blitte i alle fylkeslag. Flere skolerte likepersoner for sterkt tunghørte og døvblitte. Skrivetolkutdanningen er fast post på statsbudsjettet. Utvalget bidrar med brukerkompetanse i forskning- og utviklingsprosjekter. HLF Briskeby har tilbud om kommunikasjonskurs for tunghørte og døvblitte. CI-utvalget Godt nettverk ut mot andre organisasjoner som er relevante for CI. Behandling/rehabiliteringstilbudet før og etter CI-operasjon er godt. Brukermedvirkning er en integrert del av CI-tilbudet. Tinnitusutvalget Jevnlige dialogmøter med aktører innen tinnitusbehandling/rehabilitering. HLF profi lerer seg på å ta ansvaret for og ha tilbud til tinnitusrammede gjennom likepersoner, kontaktpersoner og kurs på HLF Briskeby. Kontakt med utdanning- og forskningsinstitusjoner som har ansvar for tinnitusrelaterte spørsmål, og kontakt med nasjonale og internasjonale miljøer som arbeider med kunnskap om tinnitus. Har bidratt til at det blir forsket på sammenhengen mellom støy og hørselsskader, på årsaker til tinnitus, og hvordan tinnitus kan forebygges og behandles/rehabiliteres. Har bidratt til forskning på sammenhengen mellom bruk av medisiner/vaksine og forekomst av tinnitus. Menieresutvalget Har etablert samarbeid med relevante forskning- og utdanningsinstitusjoner. Menieresrammede er sikret et godt hørselsfaglig tilbud ved landets rehabiliteringssentre. Har bidratt til forskning på sammenhengen mellom støy og hørselsskader, på årsaker til Menieres, og hvordan Menieres kan forebygges og behandles/rehabiliteres. Har bidratt til å synliggjøre HLF som organisasjon. Foreldre- og barnutvalget Foreldrelag i alle fylker som et minimum har hvert fylkeslag egen foreldre/barnkontakt. Likepersoner for foreldre/barn i alle fylker. Myndighetene har opprettet et nasjonalt kompetansesenter for CI-opererte barn. Arbeidslivsutvalget Styrket rekruttering av yrkesaktive tillitsvalgte. Likepersoner for yrkesaktive oppdateres kontinuerlig. Hørselsutfordringer i arbeidslivet er godt kjent i arbeidslivets organisasjoner samt i NAVsystemet. Rettssikkerheten til yrkesaktive hørsels hemmede er styrket gjennom lovverket. Psykisk helse for hørselshemmede i yrkesaktiv alder er i fokus. Hørsel som diagnose er med som årsak på sykemeldinger. Yrkesaktive likepersoner er synlige og deltar på lokale møteplasser og i sosiale medier. 14 15
Produksjon: PoliNor. Gule illustrasjoner: Gorm Lund HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak Postboks 6652 Etterstad 0609 Oslo Brynsveien 13 0667 Oslo Tlf: 22 63 99 00 Fax: 22 63 99 01 e-post: hlf@hlf.no www.hlf.no