Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato Oktober 2016 RAPPORT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN RØYKEN, STRATEGIDEL
RAPPORT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN RØYKEN, STRATEGIDEL Revisjon 0 Dato 2016/10/11 Tor Lunde og Unni Glende Utført av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Tor Lunde Rapport [Valgfri 1] [Valgfri 2] Ref. 1350015838 Forside: Opphøyd gangfelt i krysset Katrineåsveien - Jon Leiras vei Rambøll Mellomila 79 PB 9420 Sluppen N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no M:\2016-Oppdrag\1350015838 TS Hurum Røyken Lier\6-LEVER\S-Samferdsel\20161011 Røyken\Røyken Trafikksikkerhetsplan Strategirapport.docx
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel Forord I følge forvaltningsavtalene mellom Viva Iks og Hurum, Lier og Røyken kommuner, er en av oppgavene for Viva Iks å utarbeide trafikksikkerhetsplaner for kommunene Røykens siste vedtatte plan gikk ut i 2014. Viva Iks har utarbeidet nye planer parallelt for Hurum, Lier og Røyken kommuner. Planoppstart med retningslinjer for planarbeidet ble vedtatt i Kommunestyret 28.4.2016. Det ble orientert om at planarbeidet ble forsinket i Utvalg for miljø, klima og samferdsel og Formannskapet i august om at prosessen ble forsinket og måtte endres. De to viktigste endringene er at den strategiske delen av planen blir lagt ut til begrenset høring og at den strategiske delen av planen blir politiske behandlet før årsskiftet 2016. Prioritering av de fysiske tiltakene blir lagt fram som egen sak vinteren 2017. Rådmann har utnevnt Ingeborg Fønstelien som kontaktperson for Viva Iks i planarbeidet. Styringsgruppen for arbeidet har vært kontaktpersonene i Hurum, Lier og Røyken kommuner: Sverre Wittrup, Hurum Kjartan Askim, Lier Ingeborg Fønstelien, Røyken I Viva Iks har Unni Glende har vært prosjektleder. Rådgiver har vært Rambøll v/ Tor Lunde. Det er via annonsering i lokalavisene i juni og september 2016 bedt innbyggere, lag og foreninger om å gi innspill til planen. Det er sendt direkte henvendelser til alle rektorer om å be FU og SU ved skolene om å sende innspill. Alle aktuelle enhetsledere og andre ansatte i kommunen har fått henvendelse om å gi innspill og om å formidle henvendelsen videre. Det et har vært avholdt et administrativt arbeidsmøte i Røyken med formål å avklare dagens arbeide med trafikksikkerhet, gi informasjon om planarbeidet og kommer ideer og innspill til planarbeidet. Den strategiske delen av planen ble sendt ut til begrenset høring i starten av oktober til skoler, aktuelle virksomheter i kommunen, politiet, fylkeskommunen og Trygg Trafikk. Vi takker for alle innbyggere, skole og andre for verdifulle innspill til planarbeidet. Signert: Rådmann/kommunalsjef: Leder plan og styring Viva Iks: Vidar Gustavsen
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 1 2. OVERORDNEDE FØRINGER 1 2.1 Nasjonal transportplan 2014-2023: 1 2.2 Buskerud Fylkeskommune, mål 2014-2023 1 2.3 Buskerud Fylkeskommune, satsningsområder 2014-2017 1 3. KOMMUNENS HOVEDMÅL OG SATSINGSOMRÅDER 1 3.1.1 Hovedmål 2 3.1.2 Kommunens satsningsområder 2 4. SATSINGSOMRÅDER MED MÅL OG TILTAK 2 4.1 Innledning 2 4.2 Sikre at trafikksikkerhetsarbeidet blir samordnet 2 4.3 Trygg vei til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge 2 4.4 Tilrettelegge for og gå og sykle mer for alle aldersgrupper 3 4.5 Gjennomføring 3 4.5.1 Retningslinjer for trafikksikkerhetskoordinatorens arbeid er: 3 4.5.2 Retningslinjer for årlig trafikksikkerhetsarbeid 3 4.6 Ressurser 4 4.7 Prioritering av tiltak 4 4.8 Årlig rapportering 5 4.9 Rullering 5 5. BESKRIVELSE DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID 6 5.1 Evaluering av forrige plan 6 5.2 Aktører, organisering, prosesser, økonomi 6 5.2.1 Røyken kommune 6 5.2.2 Buskerud fylkeskommune 6 5.2.3 Statens vegvesen 7 5.2.4 Trygg Trafikk 7 5.2.5 Politiet 7 5.2.6 Befolkning, velforeninger, lag og bedrifter 7 5.3 Organisering 8 5.4 Prosesser 8 5.5 Nye trafikksikkerhetstiltak i perioden 2013-2016 9 5.6 Trafikksikker kommune 10 5.7 Trafikksikkerhetssituasjonen 12 5.7.1 Ulykkespunkt og -strekninger 15 5.7.2 Ulykkeskostnader 15 5.8 Veisystem Error! Bookmark not defined. 5.9 Trafikkmengder 16 5.10 Tilbud til gående og syklende i Røyken 17 5.10.1 Midtbygda skolekrets 17
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 5.10.2 Spikkestad skolekrets 18 5.10.3 Frydenlund 19 5.10.4 Hyggen 20 5.10.5 Nærsnes 21 5.10.6 Slemmestad 22 5.10.7 Sydskogen 23 5.10.8 Torvbråten 24 5.11 Skoleskyss 25 5.12 Utrygghet 25 5.12.1 Innspill 25 6. EVALUERING AV DAGENS SITUASJON 26 6.1 Fra forrige trafikksikkerhetsplan 26 6.2 Aktører, organisering, prosesser og nye tiltak 26 6.3 Trafikksikkerhetssituasjonen 26 6.4 Konklusjon 26 VEDLEGG Vedlegg 1 Ulykkesanalyse Røyken Vedlegg 2 Objektive kriterier
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 1 av 27 1. BAKGRUNN Formålet med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å synliggjøre kommunens ansvar og satsning på trafikksikkerhet, koordinere arbeidet internt og øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet for å redusere antallet ulykker og redusere utrygghetsfølelsen spesielt hos gående og syklende. Planen er også en forutsetning for å kunne søke om fylkeskommunal støtte til trafikksikkerhetstiltak. Røykens siste vedtatte plan gikk ut i 2014. 2. OVERORDNEDE FØRINGER Nasjonal Transportplan gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet. Fylkeskommunens strategi og handlingsplan for trafikksikkerhet tar utgangspunkt i målene i Nasjonal Transportplan. Planarbeidet i kommunen viderefører de overordnede føringene. 2.1 Nasjonal transportplan 2014-2023 - Nullvisjonen: ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken - Etappemål til 2024: antall drepte og hardt skadde skal reduseres til det halve inne 2024 (utgangspunkt er gjennomsnittet for 2008-2011). - Trafikkøkning i storbyområder skal tas ved gange, sykling og kollektivtransport 2.2 Buskerud Fylkeskommune, mål 2014-2023 - Nullvisjonen: ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken - Etappemål: antall drepte og hardt skadde i Buskerud halveres innen 2024 (utgangspunkt gjennomsnittet for 2008-2011) - Delmål: antall drepte og hardt skadde skal ikke øke selv om flere går og sykler 2.3 Buskerud Fylkeskommune, satsningsområder 2014-2017 - Kommunalt sikkerhetsarbeid - Trygg skolevei - Gående og syklende - Risikogrupper - Samarbeid og synliggjøring 3. KOMMUNENS HOVEDMÅL OG SATSINGSOMRÅDER Røyken kommunes hovedmål tar utgangspunkt i fylkets hovedmål. Kommunens satsningsområder viderefører fylkets satsninger, men er tilpasset kommunen for å få et tydelig fokus og for å ikke spre arbeidet på for mange områder. Fylkets satsningsområde «Samarbeid og synliggjøring» er ikke aktuelt for kommunen. Det omfatter fylkets arbeid for å synligjøre sitt eget trafikksikkerhetsarbeid. Satsningsområdet «Risikogrupper» gjelder ungdom og eldre og omfatter i stor grad holdningsarbeid og opplæring. Disse gruppene blir ivaretatt i de øvrige satsningsområdene, selv om det ikke er et eget fokus i planen. Satsningsområdene har fokus på myke trafikanter. Men det vil bli tatt inn aktiviteter for å følge ulykkesutviklingen også for biltrafikken slik at tiltak kan igangsettes.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 2 av 27 3.1.1 Hovedmål Ingen trafikanter skal bli drept eller hardt skadd i trafikken Det skal tilrettelegges for å gå og sykle mer uten at antall drepte og skadde øker 3.1.2 Kommunens satsningsområder Sikre at trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen blir samordnet Trygg vei til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge Tilrettelegge for og gå og sykle mer for alle aldersgrupper 4. SATSINGSOMRÅDER MED MÅL OG TILTAK 4.1 Innledning I kapittel 6 er det gitt en oppsummering av erfaringene med trafikksikkerhetsarbeidet de siste fire årene. Disse erfaringene sammen med innspill, annen informasjon og nye føringer som har kommet inn under planarbeidet, er grunnlaget for hvordan hovedmålene og målene for satsningsområdene skal nås. 4.2 Sikre at trafikksikkerhetsarbeidet blir samordnet Bakgrunn I kommunen arbeides det godt med trafikksikkerhet i mange enheter og virksomheter som skole, barnehage, fritid, helsestasjon, rehabilitering, plan, helse, innkjøp, Viva osv. Kommunen har et ansvar å forebygge ulykker og i dag er det lite samordning av aktivitetene. Mål For å oppnå økt innsats i det kommunale arbeidet, må arbeidet være forankret i kommunens øverste ledelse og arbeidet må samordnes. Hvordan (Tiltak) Innføre Trygg trafikk sitt opplegg «Trafikksikker kommune». Når: innen 2017 Rådmann utpeker trafikksikkerhetskoordinator i kommunen. Når: innen februar 2017 Ha rutiner for det årlige trafikksikkerhetsarbeid. Utføres i forbindelse med innføring av «Trafikksikker kommune» Trafikksikkerhet skal inn i alt planarbeid, utbyggingsavtaler og utbygginger. Når: Innen 2017 Være pådriver ovenfor Vegvesenet. Vurdere å regulere og utføre grunnerverv for Vegvesenet for de tiltak som er viktige for kommunen. Når: Kontinuerlig Avklare kommunens ansvar for snarveier, stier og private veier som er viktige skoleveier og veier til fritidsaktiviteter. Når: Innen 2019 4.3 Trygg vei til skole og fritidsaktiviteter for barn og unge Bakgrunn Barn og unge er ute i trafikken til og fra skoler og fritidsaktiviteter som fotgjenger, syklist og bil- og busspassasjer. Alt for mange blir kjørt til skolen som medfører trafikkfarlige situasjoner rundt skolene. I tillegg mister elvene muligheten til fysisk aktivitet og sosiale relasjoner. Mål Skoleveien og veien til fritidsaktiviteter skal oppfattes som trygg nok til at barn og unge går og sykler. Hvordan (tiltak) Systematisk utbedring av veinettet, utarbeide prioriteringslister for fysiske tiltak på kommunale veier. Når: vinter 2017 Utarbeide prioriteringslister for fysiske tiltak ovenfor fylkeskommunen. Når: vinter 2017 Søke fylkeskommunen hvert år om midler til fysiske tiltak. Når: Hvert å.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 3 av 27 Søke fylkeskommunen om midler trafikantrettede tiltak. Når: Hvert år Skoler og FAU vurderer å gjennomføre tiltak slik at 1. klassinger kan bli kjent med skoleveien, og få øvrige elever til gå eller sykle. Når: Hvert år Skoler og andre områder med spesielle problemer vurderes spesielt. Når: Hvert år Trafikkundervisning for ungdom. Når: Hvert år Drift og vedlikehold av veinettet. Når Hvert år 4.4 Tilrettelegge for og gå og sykle mer for alle aldersgrupper Bakgrunn Voksne i alle aldre beveger seg i trafikken som alle typer trafikanter. Det er ønskelig å legge til rette for at flere går og sykler i det daglige og til kollektivknutepunkt. Mål Løsninger for gange og sykkel skal oppfattes som trygg nok til at flere går og sykler. Hvordan (Tiltak) Utarbeide oversikt over behov for fysiske tiltak men prioritering. Når: Vinter 2017 Samordning med «Sykkelstrategien» Legge inn midler i budsjettet til trafikksikkerhetstiltak for å få alle til å gå og sykle mer Når: fra og med 2017 Kartlegge behov hos spesielle grupper som for eksempel ungdom, eldre og funksjonshemmede for videre vurdering. Når: innen 2018 4.5 Gjennomføring Innføring av «Trafikksikker kommune» forutsetter at kommunen har et utvalg for trafikksikkerhet. I arbeidet med innføringen vil organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet bli avklart i detalj. For å sikre gjennomføringen er det gitt retningslinjer for oppgavene til trafikksikkerhetskoordinatoren og det årlige trafikksikkerhetsarbeidet. Videre er det gitt en oversikt over ressurser for å gjennomføre planen, kriterier for prioritering samt retningslinjer for årlig rapportering og til sist rullering. 4.5.1 Retningslinjer for trafikksikkerhetskoordinatorens arbeid Formidle kontakt mellom Trygg Trafikk og kommunen og bistå med å tilrettelegge prosessen rundt søknad om «Trafikksikker kommune» Koordinator må samordne arbeidet i administrasjonen Sikre at det avholdes møte med aktuelle aktører i januar hvert år med formål å sette i gang det årlige trafikksikkerhetsarbeidet Være motivator og veileder. Være en å henvende seg til dersom aktører har behov for informasjon om finansieringskilder, tverrfaglige ressurser, kompetanse osv Ha oversikt over aktiviteter som berøres av trafikksikkerhet. Sørge for koordinering Koordinere søknader til fylket om fysiske og trafikantrettede tiltak på kommunal veg 4.5.2 Retningslinjer for årlig trafikksikkerhetsarbeid Sette i gang oppgaver i handlingsplanen Sikre at de fysiske tiltakene er i rute Få oversikt over standard drift og vedlikehold av veien Overvåking av ulykkessituasjonen. Gjelder også bilulykker. Er det oppstått nye situasjoner? Er det skoler og andre som har fått spesielle utfordringer? Er det skoler og andre som ønsker å forbedre situasjonen, trenger de bistand? Vurdere vakter og andre voksne på utsatte steder og på skolebusser Nye planer og aktiviteter. Er det store utbygginger som skal settes i gang? Melde inn behov for ressurser til budsjetter og handlingsplaner Avklare behov for kurs for trafikksikkerhetsansvarlige i regi av Trygg Trafikk Andre problemstillinger
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 4 av 27 4.6 Ressurser For å gjennomføre planen er nødvendige ressurser anslått til: Kostnader eks mva Trafikksikkerhetskoordinator 0,1 mill kr Egenandel for tiltak det skal søkes fylkeskommunale midler til: Ressurser til tiltak for alle aldersgrupper Ca o,2-0,7 mill til utførelse Ca 0,2-0,5 mill kr til prosjektering 0,2-0,5 mill k r Kommentar Ca 10-20 % stilling Trafikantrettede tiltak 0,1 mill kr Foreslås foreløpig Sum 0,8-1,8 mill kr I tillegg Kompliserte og kostbare tiltak Se kommentar under Regulering, grunnerverv, prosjektering, utførelse Kostbare og kompliserte tiltak: prioritering av fysiske tiltak skal behandles politisk vinteren 2017. Etter det vil det være mulig å gi innspill til budsjett og handlingsplaner. Frivillige organisasjoner (også FAU) kan søke midler i stiftelser, fylkeskommunen osv. 4.7 Prioritering av tiltak Behov for tiltak er stort. For å systematisk forbedre trafikksikkerheten er det behov for å dele inn tiltakene i kategorier etter hvordan veien fram til utførelse er. Innenfor hver kategori må tiltakene prioriteres. Kategorier alle veityper: Strakstiltak: Tiltakene er rimelige og kan utføres uten regulering, grunnerverv osv. Eksempler er humper, rekkverk, kantstein, opphøyde gangfelt, skilting, fartsgrenser, Investeringstiltak som ikke trenger regulering, grunnerverv osv. Eksempler er belysning på lengre strekninger, større kryssutbedringer Investeringstiltak som trenger regulering, grunnerverv osv. Eksempler er gangveier, sykkelveier, overganger, underganger Tiltak som kommunen kan søke om fylkeskommunal støtte til Kriterier for støtte er at tiltaket skal utføres samme år som støtten gis. Det vil si at tiltaket må være byggeklart og mulig å gjennomføre i løpet av et år. Kostnaden bør ligge mellom 0,5 og 2,5 mill kr. Prioritering For å utføre tiltak med størst trafikksikkerhetsgevinst, må tiltakene prioriteres. Det benyttes objektive kriterier som trafikkmengde, fart, ulykker belysning osv. og tiltakene får prioritet fra 1-5. Se vedlegg. Tiltak som det skal søkes fylkeskommunal støtte til, må ligge nær skolen eller på skolevei. Det blir erfaringsmessig flere tiltak som får samme prioritet. For å skille utføres det kost-nyttevurderinger, og i tillegg kan enkle ROS- analyser også benyttes.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 5 av 27 Det er mulig å prioritere et større område som har særlige problemer for å kunne planlegge flere tiltak samlet. Erfaringsmessig endrer trafikksikkerhetssituasjonen seg hele tiden. Nye innspill og situasjoner inntas hvert år i den årlige evalueringen. 4.8 Årlig rapportering Ansvarlige enheter skal rapportere i kommunens årsmelding Søknad om fylkeskommunal støtte behandles hvert år i Utvalg for klima, miljø og samferdsel. 4.9 Rullering Planen skal rulleres hvert 4. år. Denne planen vil gjelde til og med 2020. For å få vedtatt en plan som skal gjelde fra og med 2021, må arbeidet med ny plan starte våren 2019.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 6 av 27 5. BESKRIVELSE DAGENS TRAFIKKSIKKERHETSARBEID 5.1 Evaluering av forrige plan Røykens siste vedtatt plan var for perioden 2011-2014 og består av en overordnet del og en handlingsplan. Handlingsplanen omfatter tiltak som gjelder holdningsskapende arbeid rettet mot barn og unge og organisatoriske tiltak. Planen påpeker behov for koordinering. I skole og barnehage arbeides det godt i henhold gjeldende læreplaner. Et organisatorisk tiltak som er fulgt opp er å legge vekt på trafikksikkerhet og skoleveier i reguleringsplaner. På listen over fysiske tiltak på kommunale veier er de fleste små tiltakene på kommunal vei utført. Av de store tiltakene er det bygd fortau i Skolebakken. Vegvesenet har bygd fortau langs Hurumveien fra Sundbyveien til Ørfiske samt en god del bussholdeplasser og kryssinger. Planen har registrert et omfattende behov på fylkesveiene. Erfaringen viser at det er viktig at kommunen har gode oversikter for å gi innspill når Vegvesenet henvender seg til kommunen i forbindelse med langtidsplaner, reguleringsplaner, strakstiltak osv. Når det gjelder tiltak som det skal søkes fylkeskommunal støtte til, så er et av kriteriene at de skal utføres av kommunen og i det året som bevilgningen gis. Arbeidet med tiltak som det skal søkes støtte til må starte på våren året før det aktuelle året. Det samme gjelder andre tiltak som det må bevilges ressurser til som for eksempel kommunens egne investeringsprosjekter, økt standard på drift og vedlikehold, regulering, grunnerverv, kampanjer, vakter osv. 5.2 Aktører, organisering, prosesser, økonomi 5.2.1 Røyken kommune Ordfører: Ordfører er rettslig representant for kommunen og kommunens øverste leder. Ordfører har etter Kommunelovens 9.3 og Veglovens 20 en viktig rolle i kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Rådmann: Som kommunens øverste administrative leder skal rådmannen påse at saker som legges fra for folkevalgte organ er forsvarlig utredet, og at vedtak iverksettes. Plan og bygg: Veglovens 20 om kommunal vei samt Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven) Viva Iks: Viva har ansvaret for å planlegge og forvalte trafikksikkerhet på vegne av kommunen. Viva utarbeider forslag til trafikksikringstiltak som behandles og vedtas i kommunen. Øvrige etater: som har delansvar for trafikksikkerhet er Oppvekst og utdanning og Helse og omsorg samt næring, kultur og idrett. 5.2.2 Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen har etter vegtrafikklovens 40a et ansvar for å tilrå og samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. Fylkeskommunen har som vegeier ansvar for fylkesvegnettet og for kollektivtrafikken i fylket, inkludert skoleskyss. Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for regional
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 7 av 27 planlegging etter plan- og bygningsloven. Videre har fylkeskommunen lovhjemlet pådriver- og samordningsansvar i forbindelse med folkehelsearbeidet i fylket. 5.2.3 Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for: - Planlegging, bygging og vedlikehold av riks- og fylkesvegene - Gjennomføring av verkstedkontroll, ulike former for kjøretøykontroll, kontroll av kjøre- og hviletid og bilbeltekontroll - Gjennomføring av førerprøver og kjøreskoletilsyn - Utarbeiding av retningslinjer og bestemmelser for vegutforming, vegtrafikk, føreropplæring og kjøretøy - Bistand til fylkeskommune og kommuner med faglige råd om trafikksikkerhet - Være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet 5.2.4 Trygg Trafikk Trygg Trafikk er en uavhengig og landsomfattende organisasjon for frivillig trafikksikkerhetsarbeid, og skal fungere som et bindeledd mellom de frivillige aktørene og de offentlige myndighetene som har ansvar for trafikksikkerheten. Organisasjonen har et særlig ansvar for trafikkopplæring og informasjon. Trygg Trafikks arbeidsområder omfatter i hovedtrekk: - Gi trafikkfaglig og pedagogisk bistand til barnehager, skoler, lærerhøgskoler og foreldre for å sikre at trafikkopplæringen og trafikkoppdragelsen blir best mulig - Spre informasjon om trafikksikkerhet til ulike målgrupper - Være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet overfor beslutningstakere og myndigheter - Bistå kommunene i arbeidet med Trafikksikker kommune og sørge for godkjenning etter søknad. Trygg Trafikk gjennomfører også revisjoner i trafikksikre kommuner. 5.2.5 Politiet Politiet har ansvar for overvåking og kontroll av adferden til trafikantene. Arbeidet styres bl.a. av måltall for omfang av kontroller. Lensmannen i Hurum og Røyken har ressurser spesielt avsatt til å drive forebyggende trafikksikkerhetsarbeid i skolene. 5.2.6 Befolkning, velforeninger, lag og bedrifter Engasjement fra kommunens innbyggere er viktig. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner, velforeninger, lag og bedrifter får kommunen innspill om utrygghet i trafikken.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 8 av 27 5.3 Organisering Hver enkelt enhet og virksomhet utfører de oppgaver som de gjennom eget lovverk har ansvar for. Trafikksikkerhet er et element i alle planer som «Plan og bygg» har ansvar for. I større utbygginger kreves det MOP-planer (miljøoppfølgingsplan) som også omfatter trafikksikkerhet. I Skoler og barnehager undervises det i henhold til lovverket. Det er opprettet en egen funksjon som skal ivareta barn og unge i alle planer og koordinator for samordning av lokal, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT-koordinator). I helsesektoren er det spesielt helsestasjonene som har oppgaver knyttet til trafikksikkerhet. Viva Iks har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer på de kommunale veiene. Vivas budsjetter vedtas av kommunestyrene. Det søkes årlig om fylkeskommunale midler til å utføre fysiske trafikksikkerhetstiltak. Det politiske fagutvalget som behandler trafikksikkerhetssaker i Røyken kommune er Utvalg for klima, miljø og samferdsel. 5.4 Prosesser Kommuneplan Kommuneplanen setter mål for befolkningsutvikling og viser ønsket arealutnyttelse. I arealdelen vises planlagte arealer avsatt for boligfelt, servicevirksomheter, fritidsformål og annen virksomhet. Fylkeskommunen Spesielt viktig for kommunen er de fireårige handlingsplanene for fylkesveier, kollektivtransport, og trafikksikkerhet. Hovedplan vei Planen er under utarbeiding. Den vil i hovedsak vise standard på eksisterende veier, gangveier og belysning og vise en prioritering av utbedring. Det vil også gis retningslinjer for hvilken standard veiene skal ha, også når det gjelder trafikksikkerhet. Sykkelstrategi Planen er under arbeid og har som formål å finne sykkeltraseer som binder sammen tettsteder og nabokommuner. Løsningen må være trafikksikre. Eksterne utbyggere Trafikksikkerhet et tema i reguleringsplanene for utbyggingsområder. Der det opprettes utbyggingsavtaler blir det så langt det er mulig, medtatt trafikksikkerhetstiltak som det er behov for som følge av utbyggingen. Vann og avløpsprosjekter Så langt det er mulig samordnes utbygging av vann- og avløpsanlegg med veitiltak, herunder trafikksikkerhetstiltak.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 9 av 27 5.5 Nye trafikksikkerhetstiltak utført i perioden 2013-2016 5.5.1 Tiltak i kommunens regi Mindre tiltak 2013 2014 2015 2016 Diverse mindre tiltak Diverse mindre tiltak Diverse mindre tiltak Skal politisk behandles. Støtte fra fylkeskommunen 0 Støtte fra fylkeskommunen 0,3 mill kr Støtte fra fylkeskommunen 0,7 mill kr Støtte fra fylkeskommunen 0 Ny Teglverksvei i kulvert over gammel jernbanetrase til Industriveien. Fortau langs Skolebakke Store tiltak: Store tiltak: Gangvei langs Spikkestadveien til Hurumveien og langs Hurumveien fra spikkestadveien til Kroken. Store tiltak: 5.5.2 Tiltak i Vegvesenets regi 2014 2015 2016 Trafikksikkerhetstiltak: Fv6 Nærsnes utvidet skulder for skolebarn skiltfornying Fv6 Nærsnes gangfelt Fv3 Hyggen kryssingspunkt Fv11 Åros kryssingspunkt Fv6 Sundbyveien gangfelt Fv6 Slemdalsveien gangfelt Bussholdeplasser: Krysset Skolebakken- Slemmestadveien Trafikksikkerhetstiltak: Bussholdeplasser: Sørmarka Bårdsrud Nærsnes Det ble satt nytt leskur på holdeplassen ved Høvikskogen Trafikksikkerhetstiltak: Fv165 Slemmestad gangfelt i forb. med flytting av busslomme Fv165 Slemmestad gangfelt Bussholdeplasser: Store tiltak: Store tiltak: Store tiltak: Hurumveien, fortau fra Sundbyvkrysset til Ørfiske Hurumveien, belysning fra Sundbykrysset til Krokodden Utbyggingsavtaler: I reguleringsplaner legges det inn rekkefølgekrav til tiltak som er nødvendig som følge av utbyggingen. Omfang blir vurdert i forhold til antall boliger eller annen virksomhet.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 10 av 27 I forbindelse med boligfeltet Morbergtoppen utbedrer utbygger bussholdeplassene på Morbergtoppen langs Sundbyveien inkl. fortau og gangvei. Må utfylles senere. 5.6 Trafikksikker kommune Kommunene i Buskerud har mulighet til å søke om fylkeskommunal støtte hvert år. Fylket har ca. 4,5 mill kr til disposisjon for alle kommunene i fylket. De viktigste kriteriene for å få tildelt midler er at kommunen har en gyldig trafikksikkerhetsplan. Fra 2016 er det innført et nytt kriterium og det vil bli tillagt positiv vekt at kommunen har innført opplegget «Trafikksikker kommune». Signaler fra fylkeskommunen er at det vil bli et krav etter hvert. Opplegget er utarbeidet av Trygg Trafikk etter erkjennelsen av at økt innsats er avhengig av samordning av alle aktører og at alle tar sin del av ansvaret. Formålet med opplegget et at trafikksikkerhetsarbeidet synliggjøres og forankres i kommunens ledelse. Alle enheter og virksomheter må dokumentere at de fyller et sett med kriterier i sitt årlige arbeid. Når det er dokumentert at alle kriterier er oppfylt, kan kommunen bli godkjent som en trafikksikker kommune. Innføringen starter med at det underskrives en intensjonsavtale mellom ordfører/rådmann og Trygg Trafikk. Så starter arbeidet internt i kommunen og Trygg Trafikk kan være rådgiver i prosessen. All dokumentasjon sendes Trygg Trafikk som kan gi godkjenning som Trafikksikker kommune. Godkjenningen fornyes etter 3 år ved at det gjennomføres en kvalitetsrevisjon av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Det er Trygg Trafikk som gjennomfører denne revisjonen. Under er det gjengitt noen krav som kommunen må oppfylle for å bli sertifisert som Trafikksikker kommune: Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder. Kommunen har et utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Trafikksikkerhet er et årlig tema i kommunens arbeidsmiljøutvalg (AMU). Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Trafikksikkerhet er en del av kommunens folkehelsearbeid. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både trafikantrettede og fysiske tiltak. Kommunen har et godt system for å behandle søknader om skyss pga. særlig farlig skolevei. Kommunen har oppfylt kriteriene for den enkelte sektor. En kommune som ønsker å bli godkjent må ha oppfylt alle kriteriene. I tillegg må følgende kunne dokumenteres skriftlig: Skriftlig dokumentasjon fra rådmannen om at alle kriteriene er oppfylt Kommunens trafikksikkerhetsplan Retningslinjer for ansattes ferdsel i trafikken (i tjeneste) Rutiner for kjøp av transporttjenester Dokumentasjon fra barnehagene
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 11 av 27 Dokumentasjon fra skolene Dokumentasjon fra teknisk avdeling Dokumentasjon fra planavdelingen Dokumentasjon fra kulturavdelingen Dokumentasjon fra kommunelegen Dokumentasjon fra helsestasjonene All dokumentasjon (samlet) må være tilsendt elektronisk til Trygg Trafikks distriktsleder minimum tre uker før avtalt godkjenningsmøte. Hver virksomhet må oppfylle sine spesielle kriterier. Se Trygg Trafikk sine hjemmesider.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 12 av 27 5.7 Trafikksikkerhetssituasjonen Røyken kommune ligger sør for Asker og nord for Hurum mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Trafikkmessig litt skjermet fra de store hovedvegene rundt Oslo, men Rv 23 går igjennom kommunen fra Oslofjorden og vestover mot Drammen. Kommunesenteret ligger i helt i nord og tettstedene Røyken, Spikkestad, Slemmestad, og Åros bindes sammen med fylkesveger. Fv 165 og 167 mot Asker, fv 6 mellom Slemmestad og Åros, fv 11 mellom Røyken og Sætre. Figur 1 Politirapporterte personskadeulykker 2006-2015 De mest alvorlige ulykkene skjer på rv 23 hvor farten er størst, men det er dødsulykker også på fylkesvegene.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 13 av 27 30 25 20 15 10 Drepte Hardt skadde Lettere skadde 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 2 Antall drepte og skadde per år 2006 2015 Stikkord: Markert nedgang i ulykkene fra første til siste femårsperiode. Røyken følger nasjonal ulykkesutvikling. Relativt høy andel drepte og hardt skadde Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/ involvert Kryss/ avsvingingsulykke Møteulykke RV FV KV Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke 0 5 10 15 20 25 Figur 3 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 2015 Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer. De forekommer i alle vegkategoriene. Det er grunn til å se nærmere på utforkjøringsulykker på kommunal veg. Ingen sykkelulykker i de politirapporterte personskadeulykkene, men her kan det være mørketall pga. lav rapporteringsgrad. En fotgjengerulykke på kommunal veg og tre på fylkesveg i 5-årsperioden.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 14 av 27 Figur 4 Politirapporterte personskadeulykker med gående og syklende I 10-årsperioden 2006-2015 er det registrert 13 politirapporterte personskadeulykker. De ligger i tettestedsområdene Spikkestad, Røyken, Slemmestadområdet og Åros. Disse må analyseres nærmere i lys av målsettinger i planen om å legge bedre til rette for gående og syklende og målsetting om at flere skal gå og sykle uten av ulykkestallene skal øke.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 15 av 27 5.7.1 Ulykkespunkt og -strekninger Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år og en ulykkesstrekning er 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år over en strekning på 1 km. Det er ingen ulykkespunkt eller ulykkesstrekninger i Røyken. 5.7.2 Ulykkeskostnader Totale ulykkeskostnader per skadetilfelle er hentet fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014 2017. - Drept 35,7 mill. kr. - Hardt skadde 12,5 mill. kr. - Lettere skadde 725 kr. Antall drepte og skadde 2006 2015 Kostnader Drepte 6 214 mill. kr. Hardt skadde 35 438 mill. kr. Lettere skadde 153 111 mill. kr. 194 763 mill. kr. Tabell 1 Ulykkeskostnader 2006 2015 i 2014-kroner Ulykkeskostnadene i Røyken i perioden 2006 2015 er i gjennomsnitt 76 mill. kr. per år. Ulykkeskostnadene per år er redusert med 19 % fra første til andre halvdel av perioden.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 16 av 27 5.8 Trafikkmengder Rv 23 har ÅDT på mer enn 14 000 i vest og mindre enn 10 000 i øst.fylkesvegene har trafikkmengder mellom 11 000 (Slemmestadveien nord for rv 23) og 2 000 (Grimsrudveien ved Hyggen). Det foreligger ikke trafikktellinger for de kommunale vegene. Figur 5 ÅDT 2016 I forhold til 2010 har trafikken på RV 23 økt med 35-40 % tunellen til Røyken. Videre avtar økningen til ca 20 %. Ellers er det Hurumveien fra Åros til RV 23 som har hatt størst økning på ca. 20 %. Både Røykenveien og Slemmestadveien har hatt ca. 5 % økning. For de øvrige veiene er det små endringer.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 17 av 27 5.9 Tilbud til gående og syklende i Røyken Gang og sykkelveier er for det meste konsentrert i tettstedene. Det er bare Røyken og Spikkestad som er bundet sammen med gangvei. 5.9.1 Midtbygda skolekrets Figur 6 Tilbud til gående og syklende Midtbygda skole Tilbudet i Midtbygda er generelt godt.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 18 av 27 5.9.2 Spikkestad skolekrets Figur 7 Tilbud til gående og syklende Spikkestad skole Spikkestad har et generelt godt tilbud. Men det er en del dårlige løsninger og dårlig vedlikeholdte anlegg. Det er stor anleggsvirksomhet nær skolen.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 19 av 27 5.9.3 Frydenlund Figur 8 Tilbud til gående og syklende Frydenlund skole Det er et generelt godt tilbud. Kryssing av Hurumveien er et problempunkt.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 20 av 27 5.9.4 Hyggen Figur 9 Tilbud til gående og syklende Hyggen skole Det er gang- og sykkelvei langs Grimsrudveien. Hyggenveien som går gjennom bebyggelsen, er smal, svingete og bratt. Den er ikke egnet som skolevei, og de mange stiene i området brukes. Kryssing av Hyggenveien er utfordrende. Den siste delen av atkomsten til skolen i Bakkeveien har ikke fortau.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 21 av 27 5.9.5 Nærsnes Figur 10 Tilbud til gående og syklende Nærsnes skole Tilbudet er generelt godt i Nærsnes tettbebyggelse. Sundbyveien mot Ramton har ikke fortau.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 22 av 27 5.9.6 Slemmestad Figur 11 Tilbud til gående og syklende Slemmestad skole Det er mange gangveier og fortau i Slemmestad. Men spesielt Slemmestadveien har stor trafikk, er smal og har et smalt fortau. Kryssinger er utfordrende. Det mangler gangvei i Eternittveien, Vaterlandsveien, Nyveien og deler av Sundbyveien.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 23 av 27 5.9.7 Sydskogen Figur 12 Tilbud til gående og syklende Sydskogen skole I tettbebyggelsen på Sydskogen er det et generelt godt tilbud. Men Bøveien er smal, svingete og bratt og mangler gangvei.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 24 av 27 5.9.8 Torvbråten Figur 13 Tilbud til gående og syklende Torvbråten skole Atkomsten til skolen mangler fortau og stier i området blir benyttet. Fra Eikeleina og Auke er det generelt godt tilbud.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 25 av 27 5.10 Skoleskyss Det er ca. 2 900 elever i barneskolen og ca. 900 i ungdomsskolen. Tabellen nedenfor viser oversikt over antallet som har skoleskyss. Røyken Antall elever i barneskolen med skoleskyss pga. avstand 227 Antall elever i ungdomskolen med skoleskyss pga. avstand 375 Antall elever i barneskolen med skoleskyss pga. farlig skolevei 55 Antall elever i ungdomskolen med skoleskyss pga. farlig skolevei 16 Skoleskyss er avhengig av gode bussholdeplasser, og stoppesteder for drosjer samt trafikksikker vei til holdeplassene/stoppestedene. Utgifter til skoleskyss er i 2016 ca 10 mill kr. 5.11 Utrygghet Utrygghet er den subjektive følelsen av hvor trygt eller utrygt det er å gå eller sykle. For myke trafikanter er det trafikksikkerhet at de føler aktsomhet i trafikken og passer på seg selv. I planarbeidet er det bedt om innspill fra kommunens innbyggere for å kartlegge utrygghet. Analysen av innspillene vil også være med å finne steder som er trafikkfarlige og som må utbedres for å forebygge ulykker. 5.11.1 Innspill I Røyken har det kommet inn 70 innspill som gjelder 150 steder. 110 steder gjelder kommunal vei og 40 steder fylkeskommunal vei. 5 gjelder privat vei. De fleste gjelder fysiske tiltak, men flere gjelder drift og vedlikehold. Noen gjelder også opplæring og holdninger som forslaget om å lage en trafikkpark for opplæring av barn. Generelt påpeker innspillene stor fart, usikre kryssinger og mangel på fortau og gang- og sykkelveier. Spikkestad, Hyggen og Slemmestad har flest steder med utrygghet. Det gjelder spesielt fart og kryssinger og mangel på fortau og gangveier. På Åros er det et problematisk punkt i Hurumveien i kryssingen over til Astrid Skares vei. Fylkesveiene går gjennom tettstedene og er en del av lokalmiljøet og veien benyttes av gående og syklende i alle aldre i det daglige. Langs fylkesveien finnes de farligste punkter og strekninger. Innspill til organisatoriske tiltak, holdningsskapende tiltak og opplæring: Involvere ungdom i trafikksikkerhetsarbeidet Fokus på funksjonshemmede og eldre Involvere skoleelever til å registrere utrygghet med datateknologi Både barn og voksne må gjøre seg kjent med skoleveien Motivere til å utføre tiltak som «gå-aksjoner» som har som mål å få flere til å gå og sykle, og at det blir mindre kjøring til skolene Vakter eller voksne på spesielt utsatte steder Flere voksnes med skoleskyss, spesielt for de minste elevene
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 26 av 27 6. EVALUERING AV DAGENS SITUASJON 6.1 Fra forrige trafikksikkerhetsplan Trafikksikkerhetsarbeidet må være forankret i kommunens ledelse For å få gjennomført store tiltak må det arbeides systematisk med klargjøring av tiltakene som regulering, grunnerverv og prosjektering For å gi innspill til budsjett, må arbeidet med tiltakene starte vinteren året før For at alle aktører skal få eierskap til planen, må aktuelle enheter og virksomheter ha oppgaver i planarbeidet og i det årlige trafikksikkerhetsarbeidet For å sikre gjennomføring av holdningsskapende tiltak og organisatoriske tiltak, må det årlige trafikksikkerhetsarbeidet koordineres 6.2 Aktører, organisering, prosesser og nye tiltak Alle aktører arbeider godt ut fra sine forutsetninger Arbeidet blir ikke koordinert Det finnes ikke en oversikt over alt arbeidet som gjøres Det er mange prosesser både internt og eksternt som det er viktig at trafikksikkerhet blir en del av. Det krever at alle aktører har kunnskap om trafikksikkerhet og at det innarbeides i prosedyrer og rutiner. 6.3 Trafikksikkerhetssituasjonen 6.3.1 Trafikkmengder Røyken har riksveg og flere fylkesveger med stor trafikk. For rv 23 det nok sammenhengen mellom stor trafikk og høyt hastighetsnivå som kan gi høy alvorlighetsgrad. For kommunen er det like mye omkjøringssituasjoner ved hendelser og planlagte arbeider som kan gi store trafikkmengder på lokalt vegnett. Det er utarbeidet risikoanalyse for dette, og kommunen må følge arbeidet med tiltak på lokalvegnettet tett. 6.3.2 Tilbud til gående og syklende Arbeidet med gang- og sykkelveier nær skolene har kommet langt i Røyken. Det er viktig å jobbe videre med dette tilbudet slik at det er i stand til å ta økning i gang- og sykkeltrafikken uten at ulykkene øker. Det er også mulig å se på tilbudet mellom 2 og 4 km fra skole for på lengre sikt å kunne redusere behovet for skoleskyss, og gi de eldre elevene et trygt skolevegtilbud. 6.3.3 Skoleskyss Det er flest vedtak om farlig skolevei i Hyggen og Midtbygda. Bussholdeplasser og sikker atkomst til holdeplassene har fremdeles en del mangler. 6.3.4 Ulykker og utrygghet Viktig å være pådriver i forhold til Statens vegvesen når det gjelder de alvorlige ulykkene på rv 23 og på de høytrafikkerte fylkesvegene. Viktig å se på ulykkene med gående og syklende i Spikkestad, Røyken, Slemmestad og Åros ift målsettingen om at ingen barn skal bli drept eller hardt skadd i trafikken og at ang- og sykkeltrafikken skal kunne øke uten at antallet ulykker med gående og syklende øker. 6.4 Konklusjon Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet må endres slik at ansvar og oppgaver blir klare. Alle aktører må med i arbeidet. For å oppnå økt effekt må arbeidet omfatte både opplæring, fysiske tiltak og holdningsskapende og organisatoriske tiltak. For å få gjennomført store tiltak må det arbeides systematisk med regulering, grunnerverv og prosjektering. Arbeidet med tiltakene må starte vinteren året før de skal gjennomføres eller det skal gis innspill til budsjett.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 27 av 27 Trafikksikkerhet må inn i alle planer, prosesser og prosjekter. Det er mange trafikkfarlige punkter og strekninger langs fylkesveiene.
Trafikksikkerhetsplan Røyken, strategidel 1-1 VEDLEGG 1 ULYKKESANALYSE RØYKEN
Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato Juni 2016 ULYKKESANALYSE RØYKEN KOMMUNE 2006 2015
ULYKKESANALYSE RØYKEN KOMMUNE 2006 2015 Revisjon 0 Dato 2016/10/10 Utført av Espen Berg Kontrollert av Tor Lunde Godkjent av Tor Lunde [Tekst] Beskrivelse [Valgfri 1] [Valgfri 2] Ref. 1350015838 Rambøll Mellomila 79 PB 9420 Sluppen N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no
røyken kommune 2006 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ULYKKESSITUASJONEN I RØYKEN KOMMUNE 2006 2015 1 1.1 Innledning 1 1.2 Datagrunnlag 2 1.3 Ulykkesutvikling 3 1.4 Skadeomfang 3 1.5 Trafikantgruppe 7 1.6 Vegnett 8 1.7 Ulykkespunkt og ulykkesstrekning 10 1.7.1 Definisjon 10 1.7.2 Ulykkespunkt 10 1.7.3 Ulykkesstrekning 10 1.8 Oppsummering Røyken 10 1.8.1 Røyken 2006 2015 10 1.8.2 Buskerud 2000 2012 (fra «Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014 2023) 10 1.9 Ulykkeskostnader 11 FIGURLISTE Figur 1 Politirapporterte personskadeulykker i Røyken kommune 2006 2015 1 Figur 2 Antall ulykker per år 2006 2015... 3 Figur 3 Antall drepte og skadde per år 2006 2015... 4 Figur 4 Drepte og hardt skadde per år 2006 2015... 5 Figur 5 Ulykkeskart ulykker med drepte og hardt skadde 2006 2015... 6 Figur 6 Ulykkeskart med drepte og hardt skadde 2011 2015... 7 Figur 7 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori 2006 2010... 8 Figur 8 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 2015... 9
røyken kommune 2006 2015 1 av 11 1. ULYKKESSITUASJONEN I RØYKEN KOMMUNE 2006 2015 1.1 Innledning Ulykkesanalysen er gjennomført for å få en oversikt over ulykkessituasjonen i Røyken kommune. Vi ser på utviklingen i tiårsperioden 2006 2015, og ulykkene er delt inn i femårsperiodene 2006 2010 og 2011 2015 for å se etter trender. Ulykkesanalysen baseres på politirapporterte personskadeulykker. Det er totalt 127 ulykker i perioden 2006 2015. Figur 1 Politirapporterte personskadeulykker i Røyken kommune 2006 2015
røyken kommune 2006 2015 2 av 11 1.2 Datagrunnlag Ulykkene er hentet fra NVDB (Nasjonal vegdatabank) og Statens vegvesens STRAKS-register i april/ juni 2016, og omfatter politirapporterte ulykker med personskade. 2006 2015: Det er litt forskjell på de to datasettene fra NVDB og STRAKS. Dette skyldes at i NVDB er ikke de historiske ulykkene, de ulykker på strekninger hvor det har vært endringer i vegnettet, med. I perioden 2006-2015 er det i NVDB registrert 187 drepte og skadde, mens det i STRAKS er registrert 194 drepte og skadde. SUM 187 194 Tabell 1 viser antall drepte og skadde fra de ulike datakildene: NVDB ArcGIS STRAKS År NVDB STRAKS 2006 27 27 2007 17 20 2008 23 23 2009 25 26 2010 22 23 2011 19 19 2012 14 15 2013 12 12 2014 19 19 2015 9 10 SUM 187 194 Tabell 1 Antall drepte og skadde i NVDB og STRAKS Tabell 2 viser antall ulykker fra de ulike datakildene: NVDB ArcGIS STRAKS År NVDB STRAKS 2006 15 15 2007 12 13 2008 14 14 2009 12 13 2010 15 16 2011 15 15 2012 11 12 2013 6 6 2014 13 13 2015 9 10 SUM 122 127 Tabell 2 Antall ulykker registrert i NVDB og STRAKS I ulykkesanalysen benyttes data fra STRAKS-registeret: Ulykker 2006 2015 i Røyken: Antall personskadeulykker: 127 Antall drepte og skadde: 194
røyken kommune 2006 2015 3 av 11 Det er imidlertid kun ulykkene i NVDB som er kartfestet, og som fremkommer i kartpresentasjonene. Det gjøres oppmerksom på at det kan være flere feilkilder som gjør at tallmaterialet ikke stemmer med virkeligheten. Dette gjelder særlig underrapportering av ulykker med lettere personskader. I tillegg kan for eksempel usikkerhet om skadegrad og feilregistreringer forekomme. 1.3 Ulykkesutvikling Ulykkesutviklingen per år er vist i Figur 2. I løpet av tiårsperioden er det totalt 127 politirapporterte ulykker i kommunen. 18 16 14 12 10 15 13 14 13 16 15 12 13 10 8 6 6 4 2 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 2 Antall ulykker per år 2006 2015 Ulykkesutviklingen var tilnærmet uendret i starten av perioden, men har en fallende tendens de siste årene. Gjennomsnittet for de første fem årene er 14,2 ulykker per år, mens snittet de siste fem årene er 11,2 ulykker per år, en reduksjon på 21 %. Nedgangen i antall ulykker følger utviklingen for Buskerud fylke og landet som helhet. 1.4 Skadeomfang Totalt antall drepte og skadde i perioden 2006 2010 er 119 personer. I perioden 2011 2015 er det totalt 75 drepte og skadde. Antall drepte og skadde er vist i Tabell 3 og Figur 3. År Drepte Hardt skadde Lettere skadde 2006 1 8 18 27 2007 0 6 14 20 2008 1 1 21 23 2009 1 4 21 26 2010 1 2 20 23 2011 1 3 15 19 2012 0 2 13 15 Total
røyken kommune 2006 2015 4 av 11 2013 1 2 9 12 2014 0 3 16 19 2015 0 4 6 10 SUM 6 35 153 194 Tabell 3 Antall drepte og skadde per år 2006 2015 30 25 20 15 10 Drepte Hardt skadde Lettere skadde 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 3 Antall drepte og skadde per år 2006 2015 Antallet drepte og skadde varierer en del fra år til år, men når en ser på femårsperiodene er det en tydelig nedgang fra perioden 2006 2010 til perioden 2011 2015. I første femårsperiode 4 drepte og 21 hardt skadde, mens det var 2 drepte og 14 hardt skadde i siste femårsperiode. Antallet lettere skadde er redusert fra 94 til 59 fra 2006 2010 til 2011 2015, en nedgang på 37 %. Drepte og hardt skadde: Figur 4 viser drepte og hardt skadde i Røyken de siste ti årene.
røyken kommune 2006 2015 5 av 11 10 9 8 7 6 5 4 Drepte Hardt skadde 3 2 1 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 4 Drepte og hardt skadde per år 2006 2015 Det er relativt små tall for antall drepte og hardt skadde, og tallene varierer en del fra år til år. I 2006 var det 1 drept og 8 hardt skadde, mens det i 2012 var ingen drepte og 2 hardt skadde. For årene 2006 og 2007 er det forholdsvis høyt antall drepte/ hardt skadde, men etter det har antallet vært nokså likt fra år til år. Drepte og hardt skadde har ikke den samme positive utviklingen som de totale ulykkene i denne perioden. Figur 5 viser ulykker med drepte og hardt skadde i perioden 2006 2015.
røyken kommune 2006 2015 6 av 11 Figur 5 Ulykkeskart ulykker med drepte og hardt skadde 2006 2015 De fleste alvorlige ulykkene skjer i området Røyken sentrum og ved Slemmestad. Strekningene med flest alvorlige ulykker er rv 23 gjennom sentrum i Røyken (Midtbygda - Spikkestad) med 2 drepte og 8 hardt skadde og fv 165 gjennom Slemmestad med 7 hardt skadde. Ulykkeskartet i Figur 6 viser hvor ulykkene med drepte og hardt skadde var i perioden 2011 2015.
røyken kommune 2006 2015 7 av 11 Figur 6 Ulykkeskart med drepte og hardt skadde 2011 2015 Ulykkene med drepte og hardt skadde har vært spredt rundt i kommunen. De to dødsulykkene i perioden skjedde langs rv 23, den ene i Elgskauåstunnelen og den andre 1 km sør for tunnelen. Langs fv 165 ved Slemmestad var det 4 ulykker med skadegrad hardt skadd. 1.5 Trafikantgruppe Dette avsnittet omhandler utvikling av drepte og skadde fordelt på trafikantgrupper. Antall drepte og skadde fordelt på trafikantgruppe er vist i Tabell 4 og Y. År Bilfører Bilpassasjer Fotgjenger MC/Moped Sykkel Andre TOT 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
røyken kommune 2006 2015 8 av 11 2014 2015 SUM Tabell 4 Antall drepte og skadde per år og trafikantgruppe 2006 2015 Tekst + figur 1.6 Vegnett Dette avsnittet tar for seg utvikling av ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori. Perioden 2006 2010 sammenlignes med perioden 2011 2015. Antall ulykker i perioden 2006 2010 fordelt på ulykkestype og vegkategori er vist i Tabell 5 og Figur 7. Ulykkestype/ Vegkategori RV FV KV Velt (Kode 3) 0 0 0 Parallelle kjøreretninger (Kode 11-13) 0 0 0 Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode 90-99) 4 11 7 Fotgjenger påkjørt/ involvert 0 3 1 Kryss/ avsvingingsulykke (Kode 31/33-69) 2 7 1 Møteulykke (Kode 20-29) 7 13 3 Påkjøring bakfra (Kode 14/30/32) 2 6 1 Annen ulykkestype (Kode 0-19 (-14)) 0 0 0 Sykkelulykke 0 0 0 SUM 15 40 13 Tabell 5 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori 2006 2010 I tillegg er det 1 ulykke på privat veg og 2 ulykker er registrert med ukjent veg. Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/ involvert Kryss/ avsvingingsulykke Møteulykke RV FV KV Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke 0 5 10 15 20 25 Figur 7 Antall ulykker fordelt på ulykkestype og vegkategori 2006 2010 Antall ulykker 2011 2015 fordelt på ulykkestype og vegkategori vises i Tabell 6.
røyken kommune 2006 2015 9 av 11 Ulykkestype/ Vegkategori RV FV KV Velt (Kode 3) 0 0 0 Parallelle kjøreretninger (Kode 11-13) 1 0 0 Utforkjøring, enslig kjøretøy (Kode 90-99) 2 13 1 Fotgjenger påkjørt/ involvert 1 1 1 Kryss/ avsvingingsulykke (Kode 31/33-69) 0 6 2 Møteulykke (Kode 20-29) 5 7 2 Påkjøring bakfra (Kode 14/30/32) 3 7 1 Annen ulykkestype (Kode 0-19 (-14)) 1 0 0 Sykkelulykke 0 0 0 SUM 13 34 7 Tabell 6 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 2015 I tillegg er det registert 2 ulykker på privat veg. Velt Parallelle kjøreretninger Utforkjøring, enslig kjøretøy Fotgjenger påkjørt/ involvert Kryss/ avsvingingsulykke Møteulykke RV FV KV Påkjøring bakfra Annen ulykkestype Sykkelulykke 0 5 10 15 20 Figur 8 Ulykkestype fordelt på vegkategori 2011 2015 Det er en reduksjon på 21 % for ulykker med personskade fra 2006 2010 til 2011 2015. Reduksjon i antall ulykker fordelt på vegkategori er 13 % på rv, 15 % på fv og 46 % på kv. Over halvparten av ulykkene i kommunen skjer på fylkesveger. Det er størst nedgang i antall møteulykker fra 13 til 7. For riksveg er det forholdsvis små tall som varierer noe fra år til år. Ulykkestypen med flest antall ulykker er møteulykker. Det er en nedgang i antall møteulykker fra 7 til 5. På de kommunale vegene er tallene små og varierer fra år til år, men det har vært en nedgang fra 13 til 7. I første femårsperiode var det 7 utforkjøringsulykker, mens det var kun 1 i siste femårsperiode.
røyken kommune 2006 2015 10 av 11 1.7 Ulykkespunkt og ulykkesstrekning 1.7.1 Definisjon Et ulykkespunkt er 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år innenfor 100 m. En ulykkesstrekning er 10 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år over en strekning på 1000m. 1.7.2 Ulykkespunkt Ved gjennomgang av ulykkesdataene er det ikke funnet punkt som er ulykkespunkt iht. definisjonen. Det er undersøkt om det finnes ulykkespunkt med redusert krav til antall ulykker fra 4 til 3 ulykker innenfor 100 m i løpet av de 5 årene 2011 2015. Det er ikke funnet punkt som oppfyller disse kriteriene. 1.7.3 Ulykkesstrekning Det er ikke funnet strekninger som er ulykkesstrekninger iht. definisjonen. Det er undersøkt om det finnes ulykkesstrekninger med redusert krav til antall ulykker fra 10 til 8 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år mellom 2011 og 2015 over en strekning på 1000 m. Ingen strekninger oppfyller nevnte kriterier. 1.8 Oppsummering Røyken 1.8.1 Røyken 2006 2015 Antall politirapporterte ulykker har vært stabilt i perioden med en dalende tendens de siste årene For de alvorligste ulykkene var det en markant nedgang i starten av perioden, men tallene har stabilisert seg etter det Over halvparten av ulykkene i kommunen skjer på fylkesveger Møte- og utforkjøringsulykker dominerer for alle vegkategorier 1.8.2 Buskerud 2000 2012 (fra «Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014 2023) Det har vært en generell nedgang i antall alvorlige ulykker og i antall ulykker totalt i fylket Antallet drepte og hardt skadde ble halvert i perioden, men i siste del av perioden var tallene mer stabile De fleste alvorlige ulykkene inntreffer på de mest trafikkerte vegene i fylket, riks- og fylkesvegene Møte- og utforkjøringsulykker dominerer Eneste fylket i landet der det på fylkesvegnettet er flere drepte og hardt skadde i møteulykker enn i utforkjøringsulykker Menn er den mest utsatte trafikantgruppen Ungdom og unge voksne i alderen 15 til 24 år er den mest ulykkesutsatte aldersgruppen