Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Like dokumenter
LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Halvårsplan høsten 2019

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Halvårsplan kroppsøving 6. trinn 2016

Årsplan i kroppsøving - 4. klasse

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: GYM 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal Morten A. Bentsen

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Kompetansemål etter 4. årssteget

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Læreplan i kroppsøving

Lokal læreplan i kroppsøving:

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

ÅRSPLAN I KRØ. FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER: ERLEND VINJE

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 9B høsten 2019

Læreplan i kroppsøving

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 7. KLASSE Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

K R O P P S Ø V I N G

Lokal læreplan Kroppsøving 7. trinn

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

NOLEs-samling februar 2012 Lesing, skriving og muntlighet i kroppsøvingsfaget

Årsplan KRØ 9. trinn

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2013/14

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5. trinn 2014/15

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

VÅGSBYGD SKOLE Konkrete læringsmål Verktøy/hjelpemidler/ Uke Fag Kompetansemål L06 (aktivitet og læringsmål) metoder Høstferie

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Engerdal barne- og ungdomsskole. Lokal læreplan i kroppsøving Trinn: 5. og 6.

Kompetansemål Læringsmål Metode/aktivitet Vurdering Motorisk og koordinasjonstrening

Årsplan Kroppsøving 5. trinn

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 5.trinn

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Monica Frydnes Aamlid. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

Tempoplan for skoleåret

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Læreplan i kroppsøving

LÆRINGSMÅL FOR. Kan finne og følge

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser 33-36

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn , ,5 478

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

LOKALE FAGPLANAR. Eg kan planlegga og gjennomføra ein gymtime. Eg kan planlegga ein gymtime.

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Årsplan Kroppsøving 5. trinn

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Lokal læreplan «Kroppsøving»

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 1. TRINN, 2018/2019 Faglærer: Kaia Bøen Jæger og Inger-Alice Breistein

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

Årsplan I KROPPSØVING 5. TRINN / Trinn: 5.trinn Skole: Å barneskole År: 2019/ 2020

Kroppsøving 1. 4.trinn

Årsplan Kropposøving 8. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for og 7. trinn 2018/19

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Transkript:

Lokal læreplan for 5. 7. trinn ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: Kroppsøving Trinn: 5. 7. trinn Den lokale læreplanen for faget må: Sikre at skolen jobber med kompetansemålene i fagene. Synligjøre en progresjon i faget, og på tvers av trinn Kompetansemål 5. 7. trinn: 1. Idrettsaktivitet: Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og. Det skal leggjast vekt på rørsleleik, og på skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane, er ein del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er fair play og felles reglar ein viktig del av faget. Omgrepet fair play omfattar det å vise respekt for kvarandre i ulike aktivitetar. Samhandling og det å gjere kvarandre gode er sentrale element i omgrepet. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 1.2 utføre grunnleggjande teknikkar i svømming på magen, på ryggen, på sida, under vatn, og kunne berge seg sjølv i vatn 1.3 praktisere trygg ferdsel og gjere risiko- og sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte vêrforhold 1.6 praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det 1.7 eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar 1.8 praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel 2. Friluftsliv Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne 2.4 planleggje og gjennomføre overnattingstur 2.5 praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon 2.6 utføre enkel førstehjelp

Trinn: 5 Tid: Svømming (Trinnet er delt i svømming, slik at hver klasse har svømming 1/3 av året hver.) Derfor kan vi ikke plassere det på noe spesielt tidspunkt, men det går gjennom året. Styrketrening/ stasjonstrenin/ utholdenhet/ lek: Dette er aktiviteter vi kommer til å drive med gjennom hele året, derfor kan vi ikke plassere det på noe spesielt tidspunkt. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Idrettsaktivitet 2. Friluftsliv 1.2 utføre grunnleggjande teknikkar i svømming på magen, på ryggen, på sida, under vatn, og kunne berge seg sjølv i vatn. Læringsmål/ arbeidsmål, eller kriterier på veien mot kompetansemålet (Beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave) Føle seg trygg i vann. Kunne svømme bryst, crawl og rygg: -Beinspark -Armtak -Gli -Puste -Vending Kunne svømme under vann, og dykke å ta opp en gjenstand.. Kjenne til kroppens ulike muskelgrupper, og hvordan trening kan påvirke kroppen. Kroppsbeherskelse og balanse. Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar. Valg av arbeidsmåter/metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålene, TPO. Emne / Tema: Læremidler: Lek i vann. Trene på å flyte på rygg og mage. Øve på svømmeartene bryst, crawl og rygg. Sirkeltrening/ stasjonstrening (crossfit): Ulike øvelser for de store og små muskelgruppene: situps, armhevinger, knebøy, spensthopp, utfall, triceps-press, rygghev, tåhev, pullups, Løping/stafetter/leker: Tredjemannen i vinden, Snipp, snapp, snute, menneskepyramide, bokstavleken, stigningsløp, tre på rad, Kanonball, sisten, tarzanløype osv, osv, osv. Aktuelle elementer fra A: Generell del og B: Prinsipper for opplæringen som bør inkluderes i arbeidet med faget Følgende elementer fra generell del i læreplan er aktuelle for kroppsøvingsfaget: - Den aktive elev - Lagarbeid/samarbeid - Felles forståelse regler - Naturglede -Elevmedvirkning - Sosial kompetanse - like muligheter til å utvikle talenter individuelt og i samarbeid med andre. - personlig utvikling - varierte arbeidsmåter - - Fair play og samarbeid - Kroppslig læring - Selvledelse og gjennomføring - Kompetanse og forståelse Vurdering: Følgende vurderingsmåter brukes i faget: Muntlig tilbakemelding fra lærer Observere elever med utgangspunkt i koordinasjon, motorikk, styrke, utholdenhet. Vurdere og gi tilbakemelding på ferdigheter innenfor ulike grener/aktiviteter Egenvurdering Medelevvurdering Idrettsmerke (Hefte fra LFF, "Regler og krav.") Beeptest/ Coopertest Deltakelse i timene, innsats og holdning til faget. Kjenne tegn på målopp nåelse: Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest Tema i foreldresamtaler

August Sept.. relevant på høgare årssteg. Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Friidrett: Fotball: Håndball: Okt. Kunne lese og forstå et kart. Kjenne seg igjen i terrenget. Finne enkle poster. Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette. Orientering: Postorientering Stjerneorientering Friluftsliv: Turdag med bål, fisking, bær- og sopplukking. Basketball: Nov. 1.7 eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar Kunne utføre enkle turnøvelser. Turn: Ulike matteøvelser som foroverrulle, bakoverrulle, hjul/araber, stå på hodet og hendene Bruk av trampett: ulike hopp Ulike balanse og koordinasjonsøvelser. 1.7 eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar Kunne bevege seg rytmisk etter musikken. Sette ulike elementer sammen til en dans. Dans: Kreativ dans Bevegelse etter musikk. Lage egen dans i grupper. Polka/reinlender/linedance

Des. Fotball: Jan. 1.6 praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det Kunne grunnleggende teknikk i klassisk og skøyting. Ha det gøy på ski og skøyter. Ski og skøyter: Skileik Ulike skiteknikker Stafetter Turdag på ski/skøyter Feb. 1.6 praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det Kunne slå fingerslag og baggerslag, med god kontroll. Kunne grunnleggende teknikk i klassisk og skøyting. Ha det gøy på ski og skøyter. Volleyball: Fingerslag og baggerslag Serve Ski og skøyter: Skileik Ulike skiteknikker Stafetter Turdag på ski/skøyter Kunne slå ballen frem og tilbake til hverandre. Badminton: Serve og grunnleggende slag. Mars Innebandy: April Ha det gøy ute i naturen. Lære å tenne bål. Ta vare på naturen. Kjenne til ulike sopp- og bærtyper. Friluftsliv:

Mai Friidrett: Vite hvilke retning nord er, ved hjelp av kompasset. Orientere kartet riktig, i forhold til terrenget. Orientering Postorientering Stjerneorientering Kart og kompass 1.8 praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel Kunne trafikkreglene, og ferdes trygt i trafikken. Sykling: Sykkelferdigheter Sykling i trafikken Sykling i terrenget Juni Fotball Friidrett

Trinn: 6 Tid: Leirskole (Som oftest på 6. trinn, varierer når på året.) Styrketrening/ stasjonstrenin/ utholdenhet/ lek: Dette er aktiviteter vi kommer til å drive med gjennom hele året, derfor kan vi ikke plassere det på noe spesielt tidspunkt. Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Idrettsaktivitet 2. Friluftsliv 1.3 praktisere trygg ferdsel og gjere risiko- og sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte vêrforhold 2.4 planleggje og gjennomføre overnattingstur Læringsmål/ arbeidsmål, eller kriterier på veien mot kompetansemålet (Beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave). Kjenne til kroppens ulike muskelgrupper, og hvordan trening kan påvirke kroppen. Kroppsbeherskelse og balanse. Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar. Valg av arbeidsmåter/metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålene, TPO. Emne / Tema: Læremidler: Sirkeltrening/stasjonstreni ng (crossfit): Ulike øvelser for de store og små muskelgruppene: situps, armhevinger, knebøy, spensthopp, utfall, triceps-press, rygghev, tåhev, pullups, Løping/stafetter/leker: Tredjemannen i vinden, Snipp, snapp, snute, menneskepyramide, bokstavleken, stigningsløp, tre på rad, Kanonball, sisten, tarzanløype osv, osv, osv. Aktuelle elementer fra A: Generell del og B: Prinsipper for opplæringen som bør inkluderes i arbeidet med faget Følgende elementer fra generell del i læreplan er aktuelle for kroppsøvingsfaget: - Den aktive elev - Lagarbeid/samarbeid - Felles forståelse regler - Naturglede -Elevmedvirkning - Sosial kompetanse - like muligheter til å utvikle talenter individuelt og i samarbeid med andre. - personlig utvikling - varierte arbeidsmåter - - Fair play og samarbeid - Kroppslig læring - Selvledelse og gjennomføring - Kompetanse og forståelse Vurdering: Muntlig tilbakemelding fra lærer Observere elever med utgangspunkt i koordinasjon, motorikk, styrke, utholdenhet. Vurdere og gi tilbakemelding på ferdigheter innenfor ulike grener/aktiviteter Egenvurdering Medelevvurdering Idrettsmerke Beeptest/ Coopertest Deltakelse i timene, innsats og holdning til faget. Kjenne tegn på målopp nåelse: Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest Tema i foreldesamtaler

August Sept.. relevant på høgare årssteg. Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Friidrett: Fotball: Håndball: Okt. Nov. 1.7 eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar Kunne lese og forstå et kart. Kjenne seg igjen i terrenget. Finne enkle poster. Kunne utføre enkle turnøvelser, som rulle, hopp over bukk, slå hjul, m.m. Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette. Orientering: Postorientering Stjerneorientering Friluftsliv: Turdag med bål, fisking, bær- og sopplukking. Basketball: Turn: Ulike matteøvelser som foroverrulle, bakoverrulle, hjul/araber, stå på hodet og hendene Bruk av trampett: ulike hopp Ulike balanse og koordinasjonsøvelser. 1.7 eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar Kunne bevege seg rytmisk etter musikken. Sette ulike elementer sammen til en dans. Dans: Kreativ dans Bevegelse etter musikk. Lage egen dans i grupper. Polka/reinlender/linedance

Des. Fotball: Jan. 1.6 praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det Kunne grunnleggende teknikk i klassisk og skøyting. Ha det gøy på ski og skøyter. Ski og skøyter: Skileik Ulike skiteknikker Stafetter Turdag på ski/skøyter Feb. 1.6 praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det Kunne slå fingerslag og baggerslag, med god kontroll. Kunne grunnleggende teknikk i klassisk og skøyting. Ha det gøy på ski og skøyter. Volleyball: Fingerslag og baggerslag Serve Ski og skøyter: Skileik Ulike skiteknikker Stafetter Turdag på ski/skøyter Kunne slå ballen frem og tilbake til hverandre. Kunne serve, og smashe. Badminton: Serve og grunnleggende slag. Mars Innebandy: April Ha det gøy ute i naturen. Lære å tenne bål. Ta vare på naturen. Kjenne til ulike sopp- og bærtyper. Friluftsliv:

Mai Friidrett: Vite hvilke retning nord er, ved hjelp av kompasset. Orientere kartet riktig, i forhold til terrenget. Orientering Postorientering Stjerneorientering Kart og kompass 1.8 praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel Kunne trafikkreglene, og ferdes trygt i trafikken. Ha kontroll på sykkelen i ulikt terreng. Sykling: Sykkelferdigheter Sykling i trafikken Sykling i terrenget Juni Fotball Friidrett

Trinn: 7 Tid: Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Idrettsaktivitet 2. Friluftsliv Grunnleggende ferdigheter i faget: Valg av arbeidsmåter/metoder, innhold egnet til å nå kompetansemålene, TPO. Emne / Tema: Læremidler: Aktuelle elementer fra A: Generell del og B: Prinsipper for opplæringen som bør inkluderes i arbeidet med faget Vurdering: Kjennet egn på målopp nåelse: Svømming (Trinnet er delt i svømming, slik at hver klasse har svømming 1/3 av året hver.) Styrketrening/ stasjonstrenin/ utholdenhet/ lek: Dette er aktiviteter vi kommer til å drive med gjennom hele året, derfor kan vi ikke plassere det på noe spesielt tidspunkt. 1.2 utføre grunnleggjande teknikkar i svømming på magen, på ryggen, på sida, under vatn, og kunne berge seg sjølv i vatn. 2.6 utføre enkel førstehjelp Føle seg trygg i vann. Kunne svømme bryst, crawl og rygg: -Beinspark -Armtak -Gli -Puste -Vending Kunne svømme under vann, og dykke å ta opp en gjenstand. Kunne utføre hjertelungeredning.. Kjenne til kroppens ulike muskelgrupper, og hvordan trening kan påvirke kroppen. Kroppsbeherskelse og balanse. Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar. Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg. Lek i vann. Trene på å flyte på rygg og mage. Øve på svømmeartene bryst, crawl og rygg. Hjerte-lungeredning. Ilandføring av andre personer. "Sikre, varsle, redde" Enkel førstehjelp. Sirkeltrening/ stasjonstrening (crossfit): Ulike øvelser for de store og små muskelgruppene: situps, armhevinger, knebøy, spensthopp, utfall, triceps-press, rygghev, tåhev, pullups, Løping/stafetter/leker: Tredjemannen i vinden, Snipp, snapp, snute, menneskepyramide, bokstavleken, stigningsløp, tre på rad, Kanonball, sisten, tarzanløype osv, osv, osv. Følgende elementer fra generell del i læreplan er aktuelle for kroppsøvingsfaget: - Den aktive elev - Lagarbeid/samarbeid - Felles forståelse regler - Naturglede - Elevmedvirkning - Sosial kompetanse - like muligheter til å utvikle talenter individuelt og i samarbeid med andre. - personlig utvikling - varierte arbeidsmåter - - Fair play og samarbeid - Kroppslig læring - Selvledelse og gjennomføring - Kompetanse og forståelse Muntlig tilbakemelding fra lærer Observere elever med utgangspunkt i koordinasjon, motorikk, styrke, utholdenhet. Vurdere og gi tilbakemelding på ferdigheter innenfor ulike grener/aktiviteter Egenvurdering Medelevvurdering Idrettsmerke Beeptest/Cooperte st Deltakelse i timene, innsats og holdning til faget. Tema i foreldesamtaler Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å

August. vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Friidrett: Fotball: Sept. Kunne lese og forstå et kart. Kjenne seg igjen i terrenget. Finne enkle poster. Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette. Håndball: Orientering: Postorientering Stjerneorientering Friluftsliv: Turdag med bål, fisking, bær- og sopplukking. Okt. Nov 1.7 eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar Kunne utføre enkle turnøvelser, som rulle, hopp over bukk, slå hjul, m.m. Basketball: Turn: Ulike matteøvelser som foroverrulle, bakoverrulle, hjul/araber, stå på hodet og hendene Bruk av trampett: ulike hopp Ulike balanse og koordinasjonsøvelser. 1.7 eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar Kunne bevege seg rytmisk etter musikken. Sette ulike elementer sammen til en dans. Dans: Kreativ dans Bevegelse etter musikk. Lage egen dans i grupper. Polka/reinlender/linedance

Des. Fotball: Jan. 1.6 praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det Kunne grunnleggende teknikk i klassisk og skøyting. Ha det gøy på ski og skøyter. Ski og skøyter: Skileik Ulike skiteknikker Stafetter Turdag på ski/skøyter Feb. 1.6 praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det Kunne slå fingerslag og baggerslag, med god kontroll. Kunne serve underarmserve. Kunne grunnleggende teknikk i klassisk og skøyting. Ha det gøy på ski og skøyter. Volleyball: Fingerslag og baggerslag Serve Ski og skøyter: Skileik Ulike skiteknikker Stafetter Turdag på ski/skøyter Kunne slå ballen frem og tilbake til hverandre. Kunne serve, og smashe. Badminton: Serve og grunnleggende slag. Mars Innebandy: April Ha det gøy ute i naturen. Lære å tenne bål. Ta vare på naturen. Kjenne til ulike sopp- og bærtyper. Friluftsliv:

Mai Friidrett: Kunne stille inn kompasskurs. Vite hvilke retning nord er, ved hjelp av kompasset. Orientere kartet riktig, i forhold til terrenget. Orientering Postorientering Stjerneorientering Kart og kompass 1.8 praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel Kunne trafikkreglene, og ferdes trygt i trafikken. Ha god kontroll og balanse på sykkelen i ulikt terreng. Sykling: Sykkelferdigheter Sykling i trafikken Sykling i terrenget Juni Fotball Friidrett