Vinterforing av elg Tor Gunnar Austjord
Bakgrunn
Forproduksjon
Vekt ku - kalv
Vekt ku - kalveproduksjon
Hensikt med vinterforing Redusere antall elgpåkjørsler på vei og jernbane Hindre beiteskader på produksjonsskog Hindre elgtrekk, ønsker å holde dyra i bestemte områder Øke bærenivået for elg ved tilføring av ekstra for
Formangel (vektreduksjon) fører til tap av kalv Foringselg mista færre kalv Konklusjoner «Elgforingsprosjektet» Foringselg produserer dobbelt så mye kalv inn i populasjonen Tilført for utgjør 60% av vinterforet i Stor-Elvdal og 28% i Telemark (Løvenskiold Fritzøe) Uten foring må vinterbestanden reduseres med 60% i Stor-Elvdal og 28% i Telemark Foring reduserer ikke skogskadene Foring krever grunneiersamarbeid over hele leveområdet gjennom året
Positive sider med foring: Færre påkjørsler ved riktig plasserte foringsplasser. Mindre skogskader ved riktig plasserte foringsplasser. Antatt høyere produksjon av sommerbeite. Sannsynligvis bedre vekter og høyere kalveproduksjon. Avsetningsmuligheter for overskuddsfor. Regionvis samarbeid innen elgforvaltningen. Mulighet for å arrangere elgsafari m.m.
Negative sider: Kostbart om det skal ha noen effekt. Nødvendig med store mengder for. Feil plassering kan medføre flere skogskader og påkjørsler. Tam elg kan gjøre skader på rundballer rundt gårdsbruk. Grovt høy kan være skadelig for rådyr. Forpliktende samarbeid over store arealer kan være arbeidskrevende. Små vald får ikke automatisk flere fellingsløyver. Ønsker vi at elgen skal bli et husdyr?
Valg av fortype forbehov En elg spiser i snitt ca. 15 kg rundball daglig. En gjennomsnittlig rundball veier 600-700 kg., dvs. forventet forbruk ca 2 rundballer per elg per vinter. Elgen foretrekker saftige grasballer. Fint gras er preferert og andreslåtten er derfor ofte best. Graset bør være kuttet opp slik at elgen får nyttiggjort mest mulig.
Valg av fortype forbehov I en innforingsfase er rundballer med raps, havre, bygg, kløver, erter, blanding av raigras og korn bra for å få tilvendt elgen. Plasten på ballen bør ikke punkteres før elgen viser interesse. NB: Det kan ta lang tid før elgen venner seg til en ny fôringsplass og begynner å spise av rundballene.
Plassering av foringsplass - utforming Fôringsplassene bør legges i områder med eldre skog for å unngå beiteskader på ungskog. For å unngå påkjørsler må fôringsplassene trekkes et godt stykke unna trafikkert vei og jernbane, som hovedregel mer enn 2 km. Selvsagt avhengig av topografiske forhold. Brøyting av skogsbilveier eller oppkjøring av scooterløyper inn til foringsplassen kan bidra til økt bruk. Sett ut flere rundballer på foringsplassen med 40 50 meters mellomrom for å unngå rivalisering. Lagerplass for rundballer må ikke fungere som foringsplass.
Kostnader I tillegg til fôringsutgifter, må man beregne kostnader til brøyting, utkjøring, tilsyn og opprydding. Vanlig pris alt inkl. er 500 kr. pr. rundball hvorav forutgiftene utgjør ca 50 %. Foringsprosjektet 550-900,- pr rundball Skogskader i nærområdet?????
Foringsplan Planlegg over større områder > 50.000 daa. Ideelt bør planene for vinterforing inn som del av en bestandsplan eller for en elgregion.
Planinnhold: Målet med foringa. Kart med inntegna foringsplasser og lagringsplass. Nabovarsel unngå konflikter. Det bør framgå at naboeiendommer innenfor en radius av 3 km er varslet om planene. Vurdering i forhold til fare for påkjørsler, skogskader, skader på rundballer.
Planinnhold: Varighet, planlagt periode for foring. Andre beiteforbedrende tiltak Ansvarlig person for foringa (innkjøp av for, brøyting og kontroll). Kostnadsoverslag og tilhørende finansieringsplan. Eksempelplan kan lastes ned på