Forside. Rollespillet «Oljespillet i Uteria» Her begynner innledningen. Tidsskjema innledning:

Forside Rollespillet «Oljespillet i Uteria» Her begynner innledningen Tidsskjema innledning: Lærer deler ut og leser opp, Elevene spør hvis det er noe de ikke forstår 10 minutter Husk: Enkeltsidig utskrift Fargeutskrift Vurder om elevene skal lese innledningen som lekse, den finnes som pdf- fil for digital distribusjon

Til gruppe 1 Oljespillet i Uteria Innrike er et rikt, vestlig, industrialisert land (i- land). Det er et demokrati, med frie valg, ytringsfrihet og høy levestandard. Landet har en betydelig oljeindustri som driver oljeproduksjon både innenlands og utenlands. Mange av innbyggerne jobber i oljebransjen, og befolkningen ønsker ikke å redusere sin levestandard og miste «luksus» de har i dag. Uteria er et fattig utviklingsland (u- land). I Uteria er det ikke frie valg, presidenten har tatt makten etter et militærkupp og styrer landet med hard hånd. Opprørspolitiet sørger for at det ikke forekommer demonstrasjoner i gatene, og det hemmelige politiet overvåker journalister, redaktører, bloggere, fagforeningsledere og andre som prøver å forbedre situasjonen for innbyggerne i landet. Rikoil er et internasjonalt oljeselskap som har hovedkontor i Innrike. De har vokst seg store, og produserer olje i mange land i verden. Rikoil er opptatt av trygge arbeidsplasser, langsiktige kontrakter og best mulig overskudd. Lederne har bonusavtaler som sikrer dem ekstra lønn dersom selskapet får gode resultater. Eierne ønsker å ta ut utbytte både på kort og lang sikt (hvert år), så styret krever resultater av investeringer allerede første året de starter opp i et nytt land. Uteria Post er den største avisen i Uteria. Den har vært kritisk til den sittende presidenten, og krever demokratiske valg og bedring av innbyggernes rettigheter. Avisen er spesielt opptatt av å fordele ressursene bedre, hindre korrupsjon og stoppe brudd på sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet. Klimaforskerne i Klimaklubben blir stadig mer sikre på at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, og at utslipp av CO 2 fører til endringer i naturen. Issmelting, havstigning, tørke, flom og andre naturkatastrofer er noen av konsekvensene. Men hvordan skal de få myndigheter, næringsliv og privatpersoner til å gjøre bærekraftige valg?

Skilleark Her begynner del 1 Tidsskjema del 1: Forberedelse av første oppgave 10 minutter i ungdomsskolen 20 minutter i videregående skole Fremføring av første oppgave 10 minutter i ungdomsskolen 20 minutter i videregående skole

Gruppe 1 (4 ark) Oljespillet i Uteria Dere skal være: Myndighetene i Innrike Innrike er et rikt, vestlig, industrialisert land (i- land). Det er et demokrati, med frie valg, ytringsfrihet og høy levestandard. Landet har en betydelig oljeindustri som driver oljeproduksjon både innenlands og utenlands. Mange av innbyggerne jobber i oljebransjen, og befolkningen ønsker ikke å redusere sin levestandard og miste «luksus» de har i dag.

Del 1: Innledning Gruppe 1: Myndighetene i Innrike E X T R A : Stort oljefunn i Uteria - Dette betyr mye for oss, sier presidenten. Les mer I går ble det bekreftet fra myndighetene at det er gjort et stort oljefunn utenfor kysten. Presidenten vil holde en tv-tale i dag, og fortelle om hvilke konsekvenser dette vil få for landet vårt. Funnet har vakt internasjonal oppsikt, men kritikerne er redd dette ikke vil komme hele befolkningen til gode. Les mer Din gruppe skal være myndighetene i Innrike Landet deres er inne i en økonomisk krisetid. Den viktige oljebransjen må redusere oljeproduksjonen i Innrike, samtidig som de mister oppdrag i andre land. Arbeidsledigheten øker, og misnøyen med regjeringens politikk er økende. Det nærmer seg et nytt valg, og dere må vise at dere klarer å lede landet gjennom denne krisen. Samtidig finner Uteria olje utenfor kysten sin. Uteria har ikke kompetanse til å pumpe oljen opp, men det har oljebransjen i Innrike. Deres mål i spillet er å gjøre innbyggerne fornøyde slik at dere blir gjenvalgt ved det kommende valget. Oppgave 1: Dere skal presentere en løsning på den økende arbeidsledigheten på en høring i Stortinget i dag. Hvordan vil dere skape flere arbeidsplasser i Innrike? Statsministeren skal holde talen. Bruk gjerne argumenter fra teksten «Afrika for Norges føtter»

Afrika for Norges føtter Av Marie Melgård, journalist i Dagbladet. Publisert 24. november 2011. Utdrag Mens Europa er i krisetid, fosser økonomien i Ghana frem. Her må norsk næringsliv kaste seg på, sier Trond Giske og Erik Solheim. ACCRA (Dagbladet): Uten land i syne står «Eirik Raude» fjellstøtt, 60 kilometer utenfor den ghanesiske kysten. Den norskeutvikla oljeriggen på Jubilee-feltet, eid av Tullow Oil, startet i fjor produksjon etter en rekordrask utbygging. - Norsk oljeindustri har allerede oppdaget Afrika og mulighetene her, nå må også andre næringer komme på banen, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. SORT GULL FOR UTVIKLING: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og næringsminister Trond Giske er på den norskutviklede riggen Eirik Raude, 60 kilometer utenfor kysten Ghana. Her med Paul Mensah (f.v), ambassadør Tom Tyrihjell, plattformsjef Stein G. Monsholm. Foto: Håkon Eikesdal Ikledd blå kjeledress og grønn hjelm vandrer han rundt på plattformen med næringsminister Trond Giske. En tredjedel av verdiskapningen på Jubilee- feltet kommer fra norske leverandører, for mer enn 30 prosent av teknologi og service- tjenester til «Eirik Raude», er levert av norske selskap. Og mer kan det bli. For det ghanesiske oljeeventyret har bare så vidt startet: Under havoverflaten ved Jubliee skjuler det seg potensielt én milliard fat olje. Ghana er et politisk stabilt land, og er en av Afrikas raskest voksende økonomier. Norsk næringsliv har bare så vidt fått øynene opp for dette. - Det betyr muligheter for norske arbeidsplasser å satse i et nytt felt, vi har teknologi, vi har bedrifter som er verdensledende, og som kan samarbeide med selskaper og utvikle disse feltene, og etter hvert overføre kunnskap, teknologi og kompetanse til Ghana slik at dem kan gjøre det samme som Norge, sier Giske til Dagbladet. - Mer handel mellom Norge og Ghana Denne uka åpnet Norge en splitter ny ambassade i hovedstaten Accra. Alt for å styrke båndene mellom Norge og den sorte stjernen i Afrika, Ghana. - Mens resten av Europa sliter, har Ghana en vekstrate på 13 prosent. Det er beundringsverdig, og gjør dem attraktiv for næringslivet, de er en ny spydspiss i oljeindustrien, sa Giske i sin tale under åpningen av ambassaden. Han mener Norge ikke har utnyttet potensialet: - Ghana er mer enn bare olje og gass. Jeg ønsker mer bilateral handel, i år var den på beskjedne 44 millioner dollar mellom landene, dette bør øke, sier Giske.

Sammen med 60 forretningsmenn fra 40 ulike bedrifter er han og Solheim på rundreise i Afrika for å promotere norsk industri i Afrika, men også Afrika for norsk industri. Miljømotsigelse Da det i 2007 ble det oppdaget olje ved kysten utenfor Ghana, ringte tidligere generalsekretær i FN, Kofi Annan, til Erik Solheim med spørsmål om hjelp fra Norge for å unngå «oljeforbannelsen» som har rammet så mange andre utviklingsland som har funnet olje. Året etter var Norad- støttede Olje for Utvikling på plass for å hjelpe til å bygge opp en oljenæring fra grunnen av i Ghana. I våres ble en ny avtale undertegnet. - Er det selvmotsigende å promotere mer oljeutvinning som bistandsminister når du også kjemper for å redusere utslipp som miljøminister? - Om jeg og Trond skulle reise verden rundt og be utviklingsland ikke utnytte naturressursene sine, så er jeg hundre prosent sikker på at de hadde blitt brukt uansett. Vi må få det beste ut av det. Det vil si en oljeproduksjon som skaper mindre CO2, lav risiko for oljeutslipp og mer miljøassistanse, sier Solheim.

Gruppe 2 (2 ark) Oljespillet i Uteria Dere skal være: Myndighetene i Uteria Uteria er et fattig utviklingsland (u- land). I Uteria er det ikke frie valg, presidenten har tatt makten etter et militærkupp og styrer landet med hard hånd. Opprørspolitiet sørger for at det ikke forekommer demonstrasjoner i gatene, og det hemmelige politiet overvåker journalister, redaktører, bloggere, fagforeningsledere og andre som prøver å forbedre situasjonen for innbyggerne i landet.

Del 1: Innledning Gruppe 2: Myndighetene i Uteria E X T R A : Stort oljefunn i Uteria - Dette betyr mye for oss, sier presidenten. Les mer I går ble det bekreftet fra myndighetene at det er gjort et stort oljefunn utenfor kysten. Presidenten vil holde en tv-tale i dag, og fortelle om hvilke konsekvenser dette vil få for landet vårt. Funnet har vakt internasjonal oppsikt, men kritikerne er redd dette ikke vil komme hele befolkningen til gode. Les mer Din gruppe skal være myndighetene i Uteria I går ble det bekreftet at oljefunnet utenfor kysten var stort. Dette kan være et vendepunkt for landet deres, i hvert fall for deler av befolkningen. Olje under havet er en naturressurs det er vanskelig å utvinne. Det hadde vært enklere å finne diamanter i en gruve. For å få oljen opp er dere avhengig av å samarbeide med noen med oljekompetanse, og det kommer til å bli dyrt og lite lønnsomt de første årene. I hvert fall hvis pengene må deles på hele befolkningen Deres mål i spillet er å beholde makten i Uteria og bygge opp størst mulig personlig formue. Oppgave 1: Presidenten skal holde en tale på nasjonalt TV i dag. Her skal dere informere om oljefunnet, og bekrefte at dette kan bety store inntekter for landet deres på sikt. Men for å komme kritikerne i forkjøpet, må dere også dempe forventningene til at alle skal bli rike over natten.

Gruppe 3 (2 ark) Oljespillet i Uteria Dere skal være: Ledelsen i oljeselskapet Rikoil Rikoil er et internasjonalt oljeselskap som har hovedkontor i Innrike. De har vokst seg store, og produserer olje i mange land i verden. Rikoil er opptatt av trygge arbeidsplasser, langsiktige kontrakter og best mulig overskudd. Lederne har bonusavtaler som sikrer dem ekstra lønn dersom selskapet får gode resultater. Eierne ønsker å ta ut utbytte både på kort og lang sikt (hvert år), så styret krever resultater av investeringer allerede første året de starter opp i et nytt land.

Del 1: Innledning Gruppe 3: Ledelsen i Rikoil E X T R A : Stort oljefunn i Uteria - Dette betyr mye for oss, sier presidenten. Les mer I går ble det bekreftet fra myndighetene at det er gjort et stort oljefunn utenfor kysten. Presidenten vil holde en tv-tale i dag, og fortelle om hvilke konsekvenser dette vil få for landet vårt. Funnet har vakt internasjonal oppsikt, men kritikerne er redd dette ikke vil komme hele befolkningen til gode. Les mer Din gruppe skal være ledelsen i oljeselskapet Rikoil Oljebransjen i Innrike sliter for tiden, ettersom det ikke er gjort store funn nylig og de eksisterende oljebrønnene begynner å gå tomme. Utenlandssatsingen har også problemer, ettersom dere har tapt flere kontrakter i det siste. Men nå går det rykter om et gigantfunn utenfor nabolandet Uteria. Deres mål i spillet er å øke inntektene slik at selskapets eiere fremdeles er fornøyde. Oppgave 1: Dere skal legge frem en rapport for selskapets eiere i dag som viser hvordan dere skal klare å snu den negative utviklingen og begynne å tjene penger igjen. - - Hvordan vil dere gå frem for å sikre dere oppdrag knyttet til oljefunnet i Uteria? Og hvorfor bør Uterias myndigheter velge å samarbeide med dere? Konserndirektøren leder fremlegget.

Gruppe 4 (2 ark) Oljespillet i Uteria Dere skal være: Innbyggere i Innrike Innrike er et rikt, vestlig, industrialisert land (i- land). Det er et demokrati, med frie valg, ytringsfrihet og høy levestandard. Landet har en betydelig oljeindustri som driver oljeproduksjon både innenlands og utenlands. Mange av innbyggerne jobber i oljebransjen, og befolkningen ønsker ikke å redusere sin levestandard og miste «luksus» de har i dag. Vi som fremdeles vil ha det godt i Innrike

Del 1: Innledning Gruppe 4: Innbyggere i Innrike E X T R A : Stort oljefunn i Uteria - Dette betyr mye for oss, sier presidenten. Les mer I går ble det bekreftet fra myndighetene at det er gjort et stort oljefunn utenfor kysten. Presidenten vil holde en tv-tale i dag, og fortelle om hvilke konsekvenser dette vil få for landet vårt. Funnet har vakt internasjonal oppsikt, men kritikerne er redd dette ikke vil komme hele befolkningen til gode. Les mer Din gruppe skal være innbyggere i Innrike Dere har vokst opp i et trygt og godt land, levestandarden er god og arbeidsledigheten er lav. Men landet er inne i en økonomisk krise, og flere står i fare for å miste jobbene sine og dermed få dårligere levestandard. Dere går sammen og lager gruppen «Vi som fremdeles vil ha det godt i Innrike». Nå skal dere kjempe for at Innrike skal være et godt land å vokse opp i for kommende generasjoner. Deres mål i spillet er at innbyggerne i landet skal få det bedre. Oppgave 1: Hvilke løfter vil dere gi til medlemmene i gruppen? Forbered en kort videotale med satsingsområder og argumenter som lederen deres skal legge ut på nettet for å få flere medlemmer til gruppen.

Gruppe 5 (3 ark) Oljespillet i Uteria Dere skal være: Opposisjonen i Uteria Uteria er et fattig utviklingsland (u- land). I Uteria er det ikke frie valg, presidenten har tatt makten etter et militærkupp og styrer landet med hard hånd. Opprørspolitiet sørger for at det ikke forekommer demonstrasjoner i gatene, og det hemmelige politiet overvåker journalister, redaktører, bloggere, fagforeningsledere og andre som prøver å forbedre situasjonen for innbyggerne i landet. Opposisjon betyr at dere ikke er i posisjon (har makten) i landet, og er uenige med de som har makten. Uteria Post er den største opposisjonelle avisen i Uteria. Den har vært kritisk til den sittende presidenten, og krever demokratiske valg og bedring av innbyggernes rettigheter. Avisen er spesielt opptatt av å fordele ressursene bedre, hindre korrupsjon og stoppe brudd på sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet. Den eneste frie, uavhengige avisen i Uteria

Del 1: Innledning Gruppe 5: Opposisjonen i Uteria E X T R A : Stort oljefunn i Uteria - Dette betyr mye for oss, sier presidenten. Les mer I går ble det bekreftet fra myndighetene at det er gjort et stort oljefunn utenfor kysten. Presidenten vil holde en tv-tale i dag, og fortelle om hvilke konsekvenser dette vil få for landet vårt. Funnet har vakt internasjonal oppsikt, men kritikerne er redd dette ikke vil komme hele befolkningen til gode. Les mer Din gruppe skal være opposisjonen i Uteria Ryktene var altså sanne, landet ditt har funnet olje. Nå begynner kampen for å fordele inntektene fra oljen til alle innbyggerne i landet, og gjerne til dem som trenger det mest de fattigste. Ikke alle tør å stole på presidenten, og noen bestemmer seg for å påvirke allerede i oppstarten av oljeeventyret. Deres mål i spillet er å forbedre levekårene til innbyggerne i Uteria, spesielt med tanke på fattigdom og menneskerettigheter. Oppgave 1: Dere har samlet dere til et møte for å skrive en liste over forventninger og krav. Hva må presidenten gjøre med oljefunnet for at innbyggerne i Uteria skal få det bedre? Redaktøren presenterer listen. Bruk gjerne argumenter fra teksten «Mot en nasjonal oljepolitikk», som beskriver hva norske myndigheter gjorde da det ble funnet olje i Norge.

Mot en nasjonal oljepolitikk Kilde: Norsk Oljemuseum Våren 1971 formulerte Stortingets industrikomité retningslinjer for Norges framtidige oljepolitikk. For det første gjaldt det å sikre «nasjonal styring og kontroll med all virksomhet på den norske kontinentalsokkelen». Å overlate oljeutvinning bare til utenlandske selskap var utelukket. Olje skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det skulle skapes ny næringsvirksomhet på grunnlag av oljevirksomheten, og det skulle opprettes et statlig oljeselskap for å ta seg av statens forretningsmessige interesser. De ti oljebud 1. Nasjonal styring og kontroll med all virksomhet på den norske kontinentalsokkelen må sikres. 2. Petroleumsfunnene utnyttes slik at Norge blir mest mulig uavhengig av andre når det gjelder tilførsel av råolje. 3. Med basis i petroleum utvikles ny næringsvirksomhet. 4. Utviklingen av en oljeindustri må skje under nødvendig hensyn til eksisterende næringsvirksomhet og til natur- og miljøvern. 5. Brenning av utnyttbar naturgass på den norske sokkel må ikke aksepteres, unntatt for kortere prøveperioder. 6. Petroleum på den norske kontinentalsokkel skal som hovedregel ilandføres i Norge, med unntak for det enkelte tilfellet hvor samfunnspolitiske hensyn gir grunnlag for en annen løsning. 7. Staten engasjeres på alle hensiktsmessige plan, medvirker til en samordning av norske interesser innenfor petroleumsindustri og til oppbygging av et integrert oljemiljø med så vel nasjonalt som internasjonalt siktepunkt. 8. Det opprettes et statlig oljeselskap som kan ivareta statens forretningsmessige interesser og ha et formålstjenlig samarbeid med innenlandske oljeinteresser. 9. Det velges et aktivitetsmønster nord for 62. breddegrad som tilfredsstiller de særlige samfunnspolitiske forhold som knytter seg til landsdelen. 10. Norske petroleumsfunn vil kunne stille norsk utenrikspolitikk overfor nye oppgaver. Stortingets industrikomité, våren 1971

Gruppe 6 (3 ark) Oljespillet i Uteria Dere skal være: Klimaforskere i «Klimaklubben» Klimaforskerne i Klimaklubben blir stadig mer sikre på at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, og at utslipp av CO 2 fører til endringer i naturen. Issmelting, havstigning, tørke, flom og andre naturkatastrofer er noen av konsekvensene. Men hvordan skal de få myndigheter, næringsliv og privatpersoner til å gjøre bærekraftige valg?

Del 1: Innledning Gruppe 6: Klimaforskere E X T R A : Stort oljefunn i Uteria - Dette betyr mye for oss, sier presidenten. Les mer I går ble det bekreftet fra myndighetene at det er gjort et stort oljefunn utenfor kysten. Presidenten vil holde en tv-tale i dag, og fortelle om hvilke konsekvenser dette vil få for landet vårt. Funnet har vakt internasjonal oppsikt, men kritikerne er redd dette ikke vil komme hele befolkningen til gode. Les mer Din gruppe skal være klimaforskere Tegnene på at klimaet er i endring blir tydeligere og tydeligere, og statsledere lover utslippskutt og omlegging til en bærekraftig energipolitikk. Men lite skjer i praksis, og en gruppe klimaforskere danner organisasjonen «Klimaklubben» for å tvinge myndighetene i verdens land til å ta upopulære avgjørelser. Deres mål i spillet er å få flere privatpersoner, bedrifter og spesielt myndigheter til å ta hensyn til klimaet i valg de tar. Oppgave 1: Dere skal holde en tale på en klimakonferanse, der miljøvernministeren i Innrike vil være tilstede. Hvilke argumenter vil dere bruke for å få regjeringen til å redusere sin oljeproduksjon og legge om til en mer bærekraftig energipolitikk? Organisasjonens leder presenterer argumentene. Bruk gjerne argumenter fra Naturvernforbundets krav til den nye regjeringen. Velg ut de argumentene som dreier seg om klima og olje.

Krav til den nye regjeringen Av Naturvernforbundet, publisert 13.09.2013. Utdrag. Naturvernforbundet stiller strenge krav til ny regjering. De borgerlige har store muligheter til å vri Norge i en grønnere retning, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Sekspunktsliste Naturvernforbundet har oppsummert de viktigste tiltakene i seks puntker: 1) Det må ikke gis nye letetillatelser til oljeindustrien. Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er leveområdet til flere av verdens største fiskebestander, noen av Europas største fuglefjell og kilometerlange korallrev. Sammen med kysten av Finnmark, Mørebankene, Skagerrak, områdene rundt Svalbard og Jan Mayen skal disse bli våre første områder som vernes mot petroleumsvirksomhet. Regjeringen vil heller ikke åpne Barentshavet Nord for oljevirksomhet. 2) Norsk klimapolitikk må skjerpes betydelig. Innen 2020 må Norge kutte utslippene med 40 prosent. Oljefondet må trekke seg ut av all fossil energi og minst 5 prosent av fondet må brukes til investeringer i fornybar energi. 3) Minst 10 prosent av den produktive skogen må være vernet innen 2020. I skogen lever om lag halvparten av de truede artene i Norge. Vern er avgjørende for å sikre disse artenes leveområder. 4) Det må innføres forbud mot sjødeponi. Gruveindustrien må redusere sin avfallsmengde gjennom økt utnyttelse og krav om tilbake fylling i gamle gruveganger. Naturen må restaureres etter endt drift. 5) Det må sette mål for energieffektivisering og sikres at støtten til mer effektiv energibruk er større enn støtten til ny produksjon. 6) Det må gjennomføre en grønn skatteveksling hvor prisen på forurensning økes og alle miljøskadelige støtteordninger som subsidier til skogsbilveibygging og skogsdrift i bratt terreng samt støtte til leteboring for mindre oljeselskap avvikles. Klima: Skjerp Norges klimamål Trusselen om menneskeskapte klimaendringer er vår tids største utfordring. For å unngå at temperaturen på kloden øker med mer enn 2 grader i forhold til førindustriell tid, må de globale utslippene reduseres med 85 prosent innen 2050. Innen 2020 må industrilandene redusere sine utslipp med 25 40 prosent, i forhold til 1990- nivå, mens veksten i utviklingslandene må begrenses. Norge vil ta en ledende rolle i de internasjonale klimaforhandlingene. 2014 og 2015 er avgjørende år. Våren 2014 skal partene i Kyoto- avtalen presentere økte ambisjoner for utslippskutt. Da vil Norge melde inn sine økte forpliktelser om et kutt i utslippene på 40 prosent. Olje og gass: 4/5 av oljen må ligge. For å ha god sjans til å unngå en temperaturøkning på over 2 grader har klimaforskere vist at 4/5 av de allerede oppdagede fossile energiressursene må bli liggende. Norge har et internasjonalt ansvar for å velge de løsningene vi kan leve av i framtiden og vise veien fra fossilalderen til fornybaralderen. Det betyr at det ikke må åpnes nye områder for oljevirksomhet, og ingen nye letetillatelser må gis. Ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) må avvikles.

Skilleark Her begynner del 2 Tidsskjema del 2: Forberedelse av andre oppgave 10 minutter i ungdomsskolen 30 minutter i videregående skole Fremføring av andre oppgave 15 minutter i ungdomsskolen 20 minutter i videregående skole

Del 2: Tid for å møtes Gruppe 1: Myndighetene i Innrike (3 ark) Oljefunnet i Uteria har ikke ført til en forbedring av levestandarden for de fattigste innbyggerne. Nå har en gruppe journalister og aktivister fra Uteria bedt om et møte med dere for å legge frem sine argumenter. Dere ønsker å hjelpe, men kan ikke blande dere inn i selve avtalen mellom Rikoil og myndighetene i Uteria. Oppgave 2: Dere ønsker å fortsette å samarbeide med Uteria, spesielt med tanke på å hjelpe til med utvinning av olje og å sikre arbeidsplasser i den viktige oljebransjen. Nå skal dere møte representanter for opposisjonen i Uteria, som søker deres hjelp til å forbedre forholdene i landet sitt. Hvordan vil dere forsvare Rikoil og samtidig prøve å hjelpe befolkningen i Uteria? Hvis dere kritiserer myndighetene i Uteria, kan dere risikere at Rikoil mister kontraktene sine og innbyggerne i Innrike mister jobben. Næringsminsteren og Utviklingsministeren deltar på møtet. Bruk gjerne argumenter fra teksten "Å trekke seg ut tjener ingen"

- Å trekke seg ut tjener ingen Av Elisabeth Rodum, journalist. Publisert i Aftenposten 24. november 2011. Utdrag. - Norge bør boikotte det angolanske regimet, sier angolansk menneskerettighetsaktivist. Næringsminister Trond Giske mener åpenhet og kontakt er bedre enn isolasjon. Norge har store interesser i Angola; Norges viktigste samarbeidsland i Afrika. Angola er Afrikas største produsent av olje, og landets økonomi er en av de raskest voksende i verden. Veksten er ventet å bli på 12 prosent neste år. Norges ambassadør til Angola Jon Vea (t.v.), miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, nærings- og handelsminister Trond Giske og ministeren Josef Costa sammen med daglig leder og ansatte under et besøk ved anlegget til FMC Kongsberg i Luanda torsdag. Foto: Nærings- og handelsdepartementet Samtidig er det et uendelig gap mellom fattig og rik i den tidligere portugisiske kolonien i Vest- Afrika. Ifølge UNDP er landet ett av de fem landene i verden som har størst inntektsulikhet. Rundt to tredjedeler av befolkningen lever på under to dollar om dagen. Det norske engasjementet i Angola er omstridt. Den prisbelønte angolanske journalisten og menneskerettighetsaktivisten Rafael Marques de Morais mener Norge bidrar til å legitimere et korrupt regime. - Anerkjenn at det er et korrupt regime. I stedet for samarbeid bør Norge isolere regimet inntil det viser åpenhet om hvor oljeinntektene tar veien, sier Rafael Marques de Morais til Aftenposten.no Angola er for eksempel Statoils mest inntektsbringende produksjonsområde utenfor norsk sokkel. Over 30 prosent av selskapets oljeproduksjon utenfor Norge foregår i Angola. Aker Solutions og kunstgjødselprodusenten Yara er også tungt inne i Angola. Det samme er Norsk Hydro. - Åpenhet og kontakt er bedre enn isolasjon. Jeg tror mer på at Norge kan bidra aktivt gjennom å engasjere oss her, investere i landet og samarbeide med myndigheten for å bidra til en positiv utvikling. Å trekke seg ut av landet tjener ingen, sier nærings- og handelsminister Trond Giske til Aftenposten.no. Denne uken er han sammen med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim på reise i Ghana, Angola og Mosambik. En av de største næringslivsdelegasjonene noensinne i Afrika deltar på reisen, og et av målene er å åpne dører for norske virksomheter. Nulltoleranse Og den norske virksomheten er stadig voksende i det vestafrikanske landet.

Om alle de nye store prosjektene blir iverksatt samtidig som Statoil fortsetter sine investeringer, betyr det at de samlede norske investeringene i Angola i løpet av få år vil passere 100 milliarder kroner, ifølge Bistandsaktuelt. Det er mye mer enn hva alle norske bedrifter har investert for eksempel i Kina og dermed mer enn hva norske bedrifter samlet har investert i noe annet land utenfor Vest- Europa og Nord- Amerika. - Er det mulig å drive forretninger i tråd med etiske retningslinjer i Angola? - Statoil har vært her i mange år, og vi mener at det er mulig. Alle selskaper som opererer i land hvor korrupsjon finnes vil før eller siden komme i en situasjon hvor de må ta etiske valg. Men Norge har en sterk bedriftskultur og gode holdninger, sier nærings- og handelsministeren. - Vi stiller veldig strenge krav til norske selskaper og har nulltoleranse for korrupsjon. Dette skal norsk næringsliv ha i ryggmargen. De skal vite hva som er rett og galt, og være klar over at de også kan bli straffeforfulgt hjemme for gå inn i den type virksomhet. Hindrer innsyn Marques de Morais anklager oljeselskapene som operer i Angola for å bidra til å hindre innsyn i hvordan oljeinntektene forvaltes. Giske innrømmet at det ikke er åpenhet om hvor inntektene fra norske oljeselskaper havner, men peker på landet var herjet av en 27 år lang borgerkrig inntil for 10 år siden. - Det er en av utfordringene at det ikke er bygd ut gode nok systemer som offentlig budsjetter og regnskap, og det gjenstår mye for å bygge ut Angola til et fullgodt nivå. Men Angola har hatt fred bare de 10 siste årene, og at dette tar tid må vi bare akseptere. - Er det et dilemma for Norge at vi på den ene siden skal promotere åpenhet og demokrati og på den andre siden har næringsinteresser å ta vare på? - Vi har tatt et klart valg om at vi ikke kan gå på akkord med våre holdninger når det for eksempel gjelder korrupsjon, for å oppnå næringsfordeler. Det finnes regimer der vi ikke ønsker norske investeringer i det hele tatt. Men i de aller fleste tilfellene mener vi at norsk næringslivssatsing bidrar til utvikling og åpenhet. Vi får ofte hjelp fra norske bedrifter i utlandet til å formidle norske holdninger. - Er det et moralsk dilemma at norske selskap tar inn beløp i Angola som er langt større enn norsk bistand til Afrika? - Statoil alene betaler mer i skatt til landet enn det Angola mottar i bistand, og det betyr mye for landets økonomi. Skatt som angolanske myndigheter kan bruke på veier, jernbane, utdanning og helse, sier Giske før han avslutter: - Man kan ikke kreve av næringslivet at investeringene ikke gir avkastning, da blir det ingen investeringer. Det er et rettmessig krav fra næringslivet at de skal kunne tjene penger. Samtidig skal også samfunnet de investerer i kunne dra nytte av investeringene.

Del 2: Tid for å møtes Gruppe 2: Myndighetene i Uteria (1 ark) For å få pumpet opp oljen fra havbunnen må dere inngå avtaler med utenlandske selskaper. Disse kommer til å stille krav om fortjeneste, men dere trenger minst 70% av oljeinntektene dersom dere skal kunne være fornøyde og ta ut gode bonuser til dere selv. Får dere bare 50%, blir dere nødt til å enten ofre private inntekter eller redusere størrelsen på opprørspolitiet. Vanligvis varer slike avtaler i 10 år. Oppgave 2: Visepresidenten og oljeministeren skal forhandle frem en avtale om fordeling av oljeinntekter med representantene fra oljeselskapet Rikoil. Finn argumenter for å forsvare at dere skal få en størst mulig andel av inntektene.

Del 2: Tid for å møtes Gruppe 3: Ledelsen i Rikoil (1 ark) Dere skjønner at oljen i Uteria kan gi gode inntekter for Rikoil i årene som kommer, men da må dere få en god avtale om fordeling av oljeinntekter i landet. Dere ønsker 75% av inntektene de første fem årene for å betale ned investeringer dere må gjøre, for så å kreve 60%. Dersom dere bare får 50% de første årene, kommer eierne til å bli svært misfornøyde. Vanligvis varer slike kontrakter i 10 år. Oppgave 2: Dere skal forhandle frem en avtale om fordeling av oljeinntekter med regjeringen i Uteria. Administrerende direktør og direktør for utenlandsoperasjoner deltar i forhandlingene. Finn argumenter for å forsvare at dere skal få en størst mulig andel av inntektene.

Del 2: Tid for å møtes Gruppe 4: Innbyggere i Innrike (1 ark) Forskergruppen "Klimaklubben" kritiserer dere for å være for opptatt av egen velstand og for lite opptatt av klodens fremtid. Nå skal dere møte denne forskergruppen i et debattmøte. Oppgave 2: Hvis politikerne lytter på klimaforskerne, kan de komme til å ta noen avgjørelser som ikke er gunstige for deres gruppe. Det kan bli dyrere hus og biler, dyrere flyreiser og bensin, lavere lønninger og færre arbeidsplasser i oljebransjen. Hvordan vil dere argumentere for å forhindre dette? På debattmøtet deltar en som er tillitsvalgt i en fagforening i oljebransjen, og en som er lokalpolitiker for et parti som ønsker økt velstand. Bruk gjerne argumenter fra teksten "Energi og klima" fra Norsk Olje Og Gass. Energi og klima Av Norsk Olje Og Gass, publisert 6. august 2010. Menneskeheten blir ikke bare rikere, men vi blir også flere. Det krever mer energi. Olje og gass vil være en del av verdens energibehov langt inn i framtiden. Energibehovet i verden er økende. I de siste tiårene har levestandarden økt i flere områder av verden. Høyere velstand gir økt energiforbruk. Frem til 2030 forventes det at verden vil ha behov for 60 prosent mer energi enn i dag. Og vi blir stadig flere mennesker på jorden. 2/3 av det økende behovet for energi vil komme fra utviklingslandene. Kraftig økonomisk vekst i Kina samt i folkerike utviklingsland er den viktigste årsaken til den økte energietterspørselen. I dag mangler 1,6 milliarder mennesker, over dobbelt så mange som bor i Europa, tilgang på elektrisk kraft. Sikker tilgang på energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u- landene og opprettholdelse av levestandarden i vår del av verden. Norge spiller en viktig rolle som storeksportør av energi. Fornybare energikilder som vannkraft, bioenergi, vindenergi, fjernvarme og solenergi vil kunne bidra til utslippsreduksjoner ettersom de er utslippsfrie. Samtidig er gass fra Norge helt nødvendig for at EU skal nå sine klimamål innen 2020. Ved å erstatte kullkraft med mer miljøvennlig gasskraft, vil de samlede CO 2 - utslippene bli redusert. Fornybare energikilder vil spille en viktigere rolle for å møte verdens energibehov. Men Det Internasjonale Energibyrået (IEA) slår likevel fast at også de kommende tiårene vil tradisjonelle fossile energikilder som olje og gass være de klart viktigste forsyningskildene.

Del 2: Tid for å møtes Gruppe 5: Innbyggere i Uteria (2 ark) Dere har hørt et rykte om at myndighetene i Uteria mottar "penger under bordet" (bestikkelser) fra det utenlandske oljeselskapet Rikoil. Men Rikoil nekter å kommentere saken og henviser til myndighetene i Uteria, som heller ikke ønsker å snakke med innbyggerne og kritiske journalister. Derfor har dere bedt om et møte med myndighetene i Innrike, for å prøve å få dem til å påvirke Rikoil og myndighetene i Uteria. Oppgave 2: Dere ønsker at Innrikes myndigheter skal stille krav til regimet i Uteria, Målet er å innføre demokrati, bli kvitt korrupsjon og respektere menneskerettigheter. Hvis Rikoil ikke får lov til å engasjere seg i Uteria, blir Uterias myndigheter tvunget til å forandre sin politikk. Oppgaven deres er å overbevise myndighetene i Innrike om å stille krav til Rikoil, eller å boikotte (nekte å handle med) Uteria. Journalisten og fagforeningslederen deltar på møtet Bruk gjerne Malahat Nasibova sine argumenter fra teksten "Raftoprisvinner kritiserer Statoil" Raftoprisvinner kritiserer Statoil Av Kååre M. Bilden. Publisert i Ny Tid 5. november 2009. Utdrag. Årets vinner av Raftoprisen, Malahat Nasibova, mener Statoil bidrar til å legitimere Aserbajdsjans overgrep mot egen befolkning. Av Kaare M. Bilden, publisert i Ny tid 05.11.2009 Denne uka var den aserbajdsjanske journalisten Malahat Nasibova i Norge for å motta Raftoprisen. Hun besøkte også Ny Tid, og har takket ja til å bli ny spaltist i avisas Uten Grenser- spalte. Til daglig jobber hun som korrespondent for det uavhengige nyhetsbyrået Turan i Aserbajdsjan og for Radio Free Europe/Radio Liberty. Malahat Nasibova ble tildelt Raftoprisen 1. november 2009 for sin modige innsats for en fri og uavhengig presse i Aserbajdsjan. Foto: Kaare M. Bilden De siste fire månedene har to bloggere blitt arrestert for å legge ut satiriske videosnutter på internett. Den ene viser et esel som holder en pressekonferanse, forteller Nasibova til Ny Tid, som et eksempler på vilkårene for ytringsfrihet i hjemlandet. Sjefsredaktørene i to av Aserbajdsjans største aviser sitter nå i fengsel. Den offisielle årsaken til at de sitter der er ikke deres profesjonelle virksomhet, men fiktive årsaker, som oppdiktede slåsskamper og lignende. En journalist ble nettopp drept utenfor sin egen leilighet, uten at saken er etterforsket, forteller Nasibova.

Trives i lukkede samfunn I fjor ble sendingene til BBC, Radio Free Europe og Voice of America stengt i Aserbajdsjan. Konsekvensen for befolkningen er at det ikke finnes en fri presse. Vi får ingen reell informasjon om politikk og økonomi, om hvor penger kommer fra og hvor de går til. Korrupsjonen kan dermed blomstre. Det er svært vanskelig å vite hva som skjer bak lukkede dører. Derfor er det ekstremt viktig at utenlandske aktører, som norske Statoil, gir så mye innsyn i sin virksomhet her som mulig. Vi opplever derimot at Statoil kun er ansvarlige overfor det norske folk, og ikke overfor oss, sier hun. Mener du at Norge og Statoil bidrar til å muliggjøre og legitimere statens overgrep mot befolkningen? Ja, det mener jeg. Jo større internasjonal motstand, og jo flere kritiske reaksjoner som kommer fra omverdenen, jo mindre overgrep tør myndighetene å utføre. At situasjonen den siste tiden er blitt verre henger sammen med dette. Hva burde Statoil gjøre? Som et statseid selskap representerer Statoil Norge, og vi forventer derfor at de skal fremme demokrati og ytringsfrihet. Statoil burde være mer aktive i å støtte demokratiske krefter i Aserbajdsjan. Men Statoil ser ut til å trives godt i lukkede samfunn. Det er legitimt at selskapet har økonomiske interesser, men det fritar dem ikke fra å ha et bredere samfunnsansvar. Tidligere annonserte Statoil i opposisjonelle medier for å støtte dem, men dette er nå trappet ned, fordi myndighetene misliker det. En god start ville være å møte opp og diskutere ytringsfrihet. Vi har invitert Statoil til en slik dialog, men de har ikke ønsket å delta. Statoil må først og fremst endre holdning. Som et symbol på Norge bør Statoil praktisere åpenhet og offentliggjøre alle operasjoner. Slik kan Statoil være et forbilde for andre selskaper. Hva kan norske politikere gjøre? Norge har satt fokus på etikk i forvaltningen av pengene dere har i Oljefondet. Da kan dere ikke la vær å sette det samme kritiske søkelyset på hvordan oljepengene, som fyller opp dette fondet, tjenes inn. I Aserbajdsjan er det mye snakk om den norske modellen, og hvordan Norge har klart å bruke oljepengene til å bygge en demokratisk velferdsstat. Norge ligger helt i toppen på internasjonal statistikk om levekår. Derfor trekkes ofte Norge fram som et forbilde. Vi føler at Norge gjennom Statoil ikke lever opp til denne visjonen. Hvordan ser du på din egen mulighet til å kunne jobbe som journalist framover? Jeg vil fortsette så lenge jeg kan, og vil ikke la meg stoppe av trusler. Det er svært vanskelig å jobbe som kritisk journalist, men hvis vi få som er igjen, gir oss, vil det ikke være noen som gjør denne jobben. Vi har ofte tenkt at nå kan det ikke bli verre, men det har det blitt. Det første tegnet på at situasjonen kan endre seg er Raftoprisen. Vi håper at Statoil og norske politikere nå vil følge opp, avslutter Nasibova.

Del 2: Tid for å møtes Gruppe 6: Klimaforskere (2 ark) Gruppen "Vi som fremdeles vil ha det godt i Innrike" har gått ut i media og ønsket seg enda mer velstand. Dette ønsket er ikke bærekraftig, og kan ikke oppfylles samtidig som verdens fattige skal få det bedre og klimaendringene skal bremses. Nå skal dere møte denne gruppen i et debattmøte arrangert av miljøvernministeren i Innrike. Oppgave 2: Hvilke klimaendringer er det som truer kloden? Og hvilke tiltak må politikerne starte umiddelbart for å redusere faren for en fremtidig katastrofe? Lag en punktliste med krav til regjeringen. Bruk gjerne argumenter fra teksten «Olje for de fattiges skyld?», og fra teksten dere fikk i forrige oppgave. Olje for de fattiges skyld? Tiden er overmoden for å avlive myten om at norsk oljeproduksjon bekjemper fattigdom. Norsk olje er ikke svaret på energimangelen i utviklingsland. Debattinnlegg av Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, og Anne- Marie Helland, generalsekretær i Kirkens nødhjelp. Publisert på nrk.no 20. august 2013. Påstandene om at norsk olje reduserer verdens fattigdom er uriktige, og tåkelegger andre og langt farligere effekter av norsk olje- og gassproduksjon. Foto: Stockmarket / I- 415-0110 «Verden trenger masse energi. Hadde vi ikke produsert den oljen og gassen, hadde de [les: resten av verden] produsert enda mer kull», sa statsminister Jens Stoltenberg, da han gjestet Universitetet i Oslo for en tid tilbake. Det var verken første eller siste gang han fortalte en historie om at norsk olje er bra for verden. Budskapet ble senest gjentatt i NRKs partilederutspørring 12. august. Høyres Erna Solberg har brukt den samme retorikken. Hun uttalte nylig at «sikker tilgang på energi er nødvendig for økonomisk utvikling blant annet i u- landene. Redusert norsk olje og gass vil bare erstattes av mindre miljøvennlig energi fra andre deler av verden.» Norsk olje- og gass' mest profilerte talsperson, olje- og energiminister Ola Borten Moe sa til VG våren 2013 at «Verden trenger energi for å få bukt med fattigdomsproblemene, og energien må skaffes mest mulig effektivt og miljøvennlig. Norsk olje og gass er en del av løsningen.» Men disse påstandene er uriktige og de bidrar til å tåkelegge en annen, og langt mer direkte effekt av fossil energiproduksjon, nemlig global oppvarming. Dette kommer svært tydelig frem i en rapport som Statistisk sentralbyrå (SSB), på oppdrag fra Framtiden i våre hender og

Kirkens Nødhjelp, lanserer i dag. Det er nemlig verken slik at norsk olje er viktig for energitilgangen i fattige land eller at den reduserer de globale klimagassutslippene. Vi finner at: 1. Norsk olje er ikke svaret på de fattiges energimangel Norsk olje og gass eksporteres i hovedsak til Europa og Nord- Amerika. Det betyr at vår fossile energiproduksjon ikke har noen direkte nytte for folk i fattige land. Rapporten viser også at norsk olje ikke har noen særlig indirekte virkning på deres energimarkeder. Det er med andre ord en høyst uklar sammenheng mellom norsk oljeproduksjon og fattigdom utenfor Europa. SSB finner kun en svak sammenheng mellom norsk oljeproduksjon og den globale oljeprisen. En halvering av norsk oljeproduksjon kan gi en prisoppgang på rundt en prosent på lang sikt. For energisituasjonen i fattige land vil det ha marginal effekt. 2. Norsk oljeproduksjon bidrar ikke til reduksjon av de globale klimagassutslippene. Jens Stoltenberg har uttalt, som sitert over, at det ikke er noen vits i å redusere vår utvinning av olje og gass fordi det vil føre til at «ren» norsk olje og gass, erstattes av mer skittent fossilt brensel fra andre produksjonssteder. SSB finner imidlertid at mindre enn halvparten av eventuell redusert norsk oljeproduksjon vil erstattes av kull og andre skitne brensler. Mindre norsk produksjon vil dermed føre til en reell nedgang av utslipp globalt. At produksjon i Norge er blant den reneste i verden (dog ikke like ren som i Midtøsten), har også liten betydning for de samlede utslippene. Utslippene fra produksjonsprosessen utgjør en liten andel av utslippene fra selve brenningen av oljen. Norsk oljeproduksjon bidrar med andre ord ikke til reduksjon av verken de norske eller de globale CO 2 - utslippene. Redusert oljeutvinning kan på sin side gi lavere utslipp. SSB beregner at for hver prosent norsk oljeproduksjon reduseres, faller de globale CO 2 - utslippene med om lag én million tonn. Så hva er løsningen? Vi trenger en diskusjon med ærlige argumenter. Det er ikke fordi 1.3 milliarder mennesker mangler tilgang til energi at vi produserer olje og gass. Norge utvinner olje og gass først og fremst for å tjene penger. Det er ufint at en samlet oljeindustri har valgt å skyve foran seg dem som nyter minst av et gode, og som samtidig rammes hardest av de negative effektene. Norsk oljeproduksjon har lite med internasjonal fattigdomsreduksjon å gjøre. For å løse klimautfordringen er løsningen åpenbart å produsere mindre fossil energi og mer fornybart. Norsk olje bidrar til klimaendringer. Selv om produksjonen er renere enn de skitnest oljefeltene i verden, er vår olje like skitten som all annen når den brennes. For å dekke energimangelen i land i sør må vi ta i bruk andre tiltak. For eksempel må Oljefondet investere store summer i fornybar energi i fattige land og norske myndigheter må legge til rette for at risikoen for selskaper ved å investere i fornybar energi blir lavere. Dette må vi gjøre samtidig som vi slutter å investere i nye felt for langsiktig oljeutvinning. At våre fremste politikere gjør det motsatte, samtidig som de bevisst feilinformerer velgerne er uakseptabelt. Sørg heller for en energipolitikk som er bærekraftig, solidarisk og til beste for også de fattigste i verden.