Vedlegg: Kommuneplanens samfunnsdel Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for byutvikling 05.04.2017 Arealpotensial i stasjonsnære områder langs Oslos banenett Bånka Kjelsås Grorud T Romsås Ammerud Rødtvedt Tåsen Slemdal Grorud stasjon Ullevål Hovseter Storo Linderud Vinderen Oslo Akershus Østerås Furuset Nydalen Røa Diakonhjemmet Sinsen Indre by Smestad Borgen Montebello Vollebekk Lindeberg Økern Løren Majorstuen Åsjordet Risløkka Trosterud Skøyen Breivoll Hasle Lilleaker Vækerø Oslo S Lysaker Tøyen Helsfyr Ensjø Filipstad Haugerud Tveita Bryn Skøyenåsen Manglerud Ryen Oppsal Fornebu Ulsrud Bøler Holtet Karlsrud Bogerud Lambertseter Nesoddtangen Kalbakken Skullerud Sæter Hauketo Mortensrud Holmlia Rosenholm 1 km Kolbotn Ro
Forside: Rommen T-banestasjon. Foto: PBE 2
Innhold Forord 5 Sammendrag 6 Del 1. Innledning 9 1.1 Bakgrunn og rammer for rapporten 10 1.2 Kollektivsystemet - Rekkevidde, kapasitet og fremtidig utvikling 14 Del 2. Oppsummering av stasjonsgjennomgangen 21 2.1 Oppsummerende tabell (bydelsvis) 24 Del 3. Stasjonsgjennomgang: Knutepunkt 31 3.1 Kollektivknutepunkt i ytre by 32 3.2 Storo - Sinsen 34 Del 4. Stasjonsgjennomgang:Fortettingsområder for bolig 37 4.1 Ammerud 38 4.2 Bogerud 40 4.3 Borgen 42 4.4 Bøler 44 4.5 Diakonhjemmet (Frøen og Steinerud) 46 4.6 Ensjø 48 4.7 Grorud senter 50 4.8 Hasle 52 4.9 Haugenstua 54 4.10 Haugerud 56 4.11 Holmlia 58 4.12 Holtet 60 4.13 Hovseter 62 4.14 Kalbakken 64 4.15 Karlsrud 66 4.16 Kjelsås 68 4.17 Lambertseter 70 4.18 Lilleaker 72 4.19 Lindeberg 74 4.20 Linderud 76 4.21 Løren 78 4.22 Manglerud 80 4.23 Montebello 82 4.24 Mortensrud 84 4.25 Oppsal 86 4.26 Risløkka 88 4.27 Rommen 90 4.28 Romsås 92 4.29 Rosenholm 94 4.30 Røa 96 4.31 Rødtvet 98 4.32 Skullerud 100 4.33 Skøyenåsen 102 3
4.34 Slemdal 104 4.35 Smestad 106 4.36 Stovner 108 4.37 Sæter 110 4.38 Trosterud 112 4.39 Tveita 114 4.40 Tåsen 116 4.41 Ullevål stadion 118 4.42 Ulsrud 120 4.43 Vinderen 122 4.44 Vollebekk 124 4.45 Åsjordet 126 Del 5. Stasjonsgjennomgang:Konsolideringsområder og andre stasjonsområder 129 5.1 Konsolideringsområder 130 5.2 Andre stasjonsområder 137 4
Forord Denne rapporten er en oversikt over arealpotensial i stasjonsnære områder langs Oslos banenett. Rapporten er utarbeidet som et grunnlagsdokument for arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i 2017. Rapporten følger opp Planstrategi 2016-2019, vedtatt av bystyret i desember 2016. Det fremgår av planstrategien at det i forbindelse med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel skal gjennomføres en gjennomgang av alle stasjonsnære områder langs banenettet, inkludert områder omfattet av Småhusplanen, med sikte på å identifisere fortettingspotensial. Stasjonsgjennomgangen skal være et grunnlag for videreføring og forsterkning av Oslo kommunes kollektivknutepunktstrategi i forbindelse med revisjon av byutviklingsstrategien i kommuneplanens samfunnsdel. Ellen S. de Vibe etatsdirektør Morten Wasstøl avdelingsdirektør 5
Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet som del av arbeidet med revisjon av byutviklingsstrategi i forbindelse med den nye kommuneplanens samfunnsdel (KPS2017). Rapporten beskriver arealpotensialet som er registrert i stasjonsområder langs Oslos banenett. Hensikten med å vurdere arealpotensial i stasjonsområder er å bidra til økt boligforsyning, og samtidig å forsterke den banebaserte byutviklingsstrategien. Oslos knutepunkt- og banebaserte byutviklingsstrategi er en forutsetning for å nå målet om at Oslo skal være en nullutslippsby. 124 stasjonsområder er vurdert i denne gjennomgangen. Både kollektivtilgjengelighet og lokalt arealpotensial er vurdert for hver stasjon. For kollektivtilgjengelighet er det gjort analyser av hvor mange arbeidsplasser som kan nås fra hver stasjon, og hvor mange bosatte som når til hver stasjon. Analysene tar utgangspunkt i 45 min reisetid i rushtiden. Denne analysen viser at særlig stasjonsområdene langs Ringen og samlestrekningene i ytre by, med flere parallelle linjer som Majorstuen-Smestad og Tøyen- Bryn-Hellerud har veldig god tilgjengelighet. Toglinjer med lav frekvens og Holmenkollbanen fra Slemdal og videre utover har svak kollektivtilgjengelighet. Arealpotensialet altså et potensialet til å bygge ut flere boliger og andre funksjoner i et område, dreier seg om ulike forhold. Det kan være ledige arealer uten bebyggelse Det kan være arealer med utdatert arealbruk, for eksempel eldre næringsbebyggelse eller infrastrukturanlegg Det kan være arealer hvor gjeldende bruk, uavhengig av hva denne er, har en vesentlig lavere utnyttelse enn det stedets karakter, rolle og funksjon i byveven tilsier I vurderingen av stasjonsområdene er det sett på flere hensyn. Kollektivdekning har vært viktig, men dette er vurdert opp mot andre kriterier som sentralitet, lokale kvaliteter, sosial bærekraft, ulike typer bevaringshensyn som begrenser potensialet, momenter som kan forsinke utvikling og gjeldende regulering, arealbruk og eiendomsstruktur. Stasjonene er gruppert inn under knutepunkt (kap. 3), fortettingsområder (kap. 4), konsolideringsområder og andre stasjonsområder (kap. 5). Kapittel 2 inneholder en tabellmessig oversikt etter bydel som angir hver stasjon, hvilken kategori de er vurdert under og arealpotensialet. Kapittel 3-5 viser vurderingene for hver enkelt stasjon. Arealpotensialet er vurdert i en skala fra ekstra stort (> 150 da (eller mål)), stort (50-150 da), moderat (15-50 da) og lavt (5-15 da). Arealpotensial under dette er vurdert som ubetydelig i denne sammenhengen. Stasjonsområder omfattet av Småhusplanen er også vurdert for ytterligere fortetting, utover gjeldende plan. Dette betyr ikke at alle småhusområder skal fortettes, men at vi har sett med nytt blikk på småhusområder som scorer godt på kriterier for fortetting for øvrig og hvor fortetting kan tilføre nye bymessige kvaliteter til området. Det kan dreie seg om supplerende fortetting innenfor gjeldende strukturer eller å avsette områder til utviklingsområder for å utvikle nye gate- og byromsstrukturer. 6
Gardermoen Bånkall Kjelsås Grorud T Romsås Ammerud Rommen Stovner Røa Hovseter Slemdal Vinderen Ullevål Tåsen Nydalen Storo Linderud Kalbakken Rødtvedt Grorud stasjon Furuset Haugenstua Østerås Oslo Akershus Åsjordet Montebello Smestad Diakonhjemmet Borgen Majorstuen Indre by Sinsen Økern Løren Vollebekk Risløkka Trosterud Lindeberg Ahus Lilleaker Lysaker Vækerø Skøyen Filipstad Oslo S Hasle Ensjø Helsfyr Tøyen Bryn Breivoll Tveita Haugerud OPPSUMMERING AV AREALPOTENSIAL LANGS BANENETTET KOLLEKTIVKNUTEPUNKT Områdets arealpotensial angis i fargeskala: Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da) Fornebu Ryen Manglerud Skøyenåsen Oppsal Ulsrud Oslo Akershus Stort arealpotensial (50-150 da) MULIG FORTETTINGSOMRÅDE MED HOVED- VEKT PÅ BOLIG Områdets arealpotensial angis i fargeskala: Bøler Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da) Holtet Karlsrud Stort arealpotensial (50-150 da) Lambertseter Bogerud Moderat arealpotensial (15-50 da) Lavt arealpotensial (5-15 da) Nesoddtangen Sæter Skullerud EKSISTERENDE TOG Hauketo Mortensrud EKSISTERENDE/NY T-BANE EKSISTERENDE TRIKK ROMERIKSPORTEN/FOLLOBANE I TUNNEL Holmlia 1 km Rosenholm Kolbotn Stasjonsområder med ekstra stort og stort arealpotensial Knutepunkt og andre stasjonsområder med ekstra stort arealpotensial: Breivoll, Bryn, Diakonhjemmet, Ensjø, Furuset, Grorud stasjon, Hasle, Helsfyr, Kjelsås, Løren, Nydalen, Risløkka, Rommen, Ryen, Skullerud, Skøyen, Smestad, Storo og Økern. Av disse stasjonene er det registrert fortettingspotensial i eksisterende småhusområder ved Diakonhjemmet, Nydalen, Skøyen, Smestad og Storo stasjon. Knutepunkt og stasjonsområder med stort arealpotensial: Borgen, Grorud T, Haugerud, Hauketo, Linderud, Lysaker, Montebello, Mortensrud, Rosenholm, Røa, Sinsen, Slemdal, Tveita, Vollebekk og Vækerø. Av disse stasjonene er det registrert fortettingspotensial i eksisterende småhusområder ved Borgen, Montebello, Røa og Slemdal stasjon. Arealpotensialet ved Sinsen er i hovedsak knyttet til helse- og sykehusformål. Denne rapporten vil utgjøre et grunnlag for revisjon av byutviklingsstrategien, bl.a. ved avgrensning av utviklingsområder og utpeking av kollektivknutepunkt og prioriterte stasjonsnære områder. I tillegg gir rapporten områdekunnskap som er nyttig for å se større områder i sammenheng. Det er selve byutviklingsstrategien i samfunnsdelen med sitt arealstrategikart som gir de konkrete føringene for fremtidig byutvikling. Strategiske føringer knyttet til for eksempel utnyttelse er ikke gjort i denne rapporten, men skjer i byutviklingsstrategien og den påfølgende revisjonen av arealdelen. 7
8
Del 1. Innledning 9
1.1 Bakgrunn og rammer for rapporten Om rapporten Planstrategi for Oslo 2016-2019, som ble vedtatt av bystyret i desember 2016, sier at alle stasjonsnære områder langs banenettet skal gjennomgås for å identifisere hvor det finnes fortettingspotensial. Dette er en del av arbeidet med revisjon av byutviklingsstrategien i den nye kommuneplanens samfunnsdel (KPS 2017). Gjennomgangen skal være et grunnlag for å videreføre og forsterke den banebaserte byutviklingsstrategien i Kommuneplanen fra 2015 (). Resultatet av stasjonsgjennomgangen presenteres i denne rapporten, og gir en overordnet vurdering av arealpotensialet i hvert enkelt stasjonsområde i ytre by. Gjennomgangen vektlegger arealpotensial for boligfortetting. Oslos banebaserte byutviklingsstrategi Hensikten med å vurdere arealpotensial i stasjonsområder er å bidra til økt boligforsyning, og samtidig å forsterke den banebaserte byutviklingsstrategien, som er en forutsetning for å nå målet om at Oslo skal være en nullutslippsby. Fortetting i stasjonsområder gir grunnlag for et styrket kollektivtilbud og bidrar til at flest mulig kan bruke kollektivtransport, gange og sykling, fremfor bil. Tett bymessig utvikling med handel- og servicetilbud i eget nabolag og god tilgjengelighet til byen for øvrig, gir dessuten rom for et enklere hverdagsliv for folk flest. I tillegg vil det styrke næringsliv med behov for spesialisert arbeidskraft om virksomhetene kan lokaliseres i knutepunkt med regionale kollektivforbindelser. En slik lokalisering gjør det lettere å rekruttere ansatte fra hele regionen. Knutepunktstrategien har vært gjeldende siden bystyret i 1999 vedtok Kommuneplan 2000. Siden den gang har det i ulike kommuneplanrevisjoner vært angitt ulike knutepunkt og stasjonsnære områder for fortetting. Også i Kommuneplan 2015 ble flere nye knutepunkt og prioriterte stasjonsnære områder utpekt, totalt 13 knutepunkt og 34 prioriterte stasjonsnære områder. I KP2015 er kollektivknutepunkt definert som områder med potensial for bymessig utvikling og kobling av to eller flere banebaserte linjer, hvorav en med regional funksjon. Prioriterte stasjonsnære områder er angitt som områder med t-bane-/togstasjon med kryssende busslinje og senterfunksjon, samt arealpotensial. Hva er et stasjonsnært område 124 stasjonsområder er vurdert i denne gjennomgangen, knyttet enten til jernbane- eller t-banenettet eller trikk i egen trasé. Vurderingen består i først å plassere stasjonsområdet i forhold til kollektivtilgjengelighet og deretter vurdere det konkrete arealpotensialet. Alle stasjonene blir definert som enten kollektivknutepunkt, stasjonsnært område for boligfortetting, konsolideringsområder eller andre områder. Kategoriene blir beskrevet nærmere på neste side. Vurderingene har omfattet en radius på inntil 500 meter for ordinære stasjoner, men er utvidet til inntil 700 meter for kollektivknutepunkter, slik disse er definert nedenfor. Avstandene er valgt ut fra hva som generelt sett er rimelig gangavstand til en stasjon. Det forutsettes at man i fremtidige prosjekter og planarbeid gjør konkrete avgrensninger basert på vurderinger av stedet, for eksempel viktige stedskvaliteter, verneverdier, topografi, barrierer eller lignende. Forholdet til byutviklingsstrategien Rapporten vil utgjøre et grunnlag for revisjon av byutviklingsstrategien, bl.a. ved avgrensning av utviklingsområder og utpeking av kollektivknutepunkt og prioriterte stasjonsnære områder. I tillegg gir rapporten områdekunnskap som er nyttig for å se større områder i sammenheng. Det er selve byutviklingsstrategien i samfunnsdelen med sitt arealbrukskart som gir de konkrete føringene for fremtidig byutvikling. Strategiske føringer knyttet til for eksempel utnyttelse er ikke gjort i denne rapporten, men skjer i byutviklingsstrategien og den påfølgende revisjonen av arealdelen. 10
Rapportens oppbygning Avsnittet under beskriver nærmere fremgangsmåten for stasjonsgjennomgangen. Blant annet beskrives de ulike stasjonskategoriene mer utførlig og hvilke kriterier som er lagt til grunn for plassering av stasjonene innenfor kategoriene. Konsekvenser for vurderingen av det konkrete arealpotensialet beskrives også. Kapittel 1.2 utdyper vurderinger rundt kollektivsystemet. I rapportens del 2 presenteres en kort oppsummering av vurderinger og kategorisering, del 3 handler om knutepunktene, del 4 handler om alle stasjonsnære områder for boligfortetting, og del 5 går gjennom konsolideringsområder og andre områder som av ulike grunner ikke er relevant for boligfortetting. Arealpotensial i stasjonsnære områder Kollektivknutepunkt, stasjonsnære områder for boligfortetting og konsolideringsområder Det første ledd i arbeidet har vært å kategorisere stasjonsområdene etter rolle og funksjon. Fire kategorier er benyttet i dette arbeidet: Kollektivknutepunkt, stasjonsnære områder for boligfortetting, konsolideringsområder og andre områder. Sistnevnte er en samlekategori for områder hvor boligfortetting ikke er særlig relevant. Kollektivknutepunktene er områder som er eller har potensial for flerfunksjonell bymessig utvikling med høy tetthet, og har kobling av to eller flere banebaserte linjer. I noen tilfeller er også stasjonsområder som bare har én banebaserte linje gitt status som kollektivknutepunkt. Dette er knyttet til andre særskilte forhold som likevel gir dem karakter av å være kollektivknutepunkt. For eksempel et stasjonsområde med en tverrgående høyfrekvent busslinje, med god dekning mot regionale arbeidsplasskonsentrasjoner. Som hovedregel legges imidlertid to banebaserte linjer til grunn. Dette er en videreføring av definisjonen i Kommuneplan 2015. Stasjonsnære områder for boligfortetting er andre stasjonsnære områder med god kollektivtilgjengelighet og arealpotensial for boligbygging. Kollektivtilbudet bør innebære minst seks avganger i rushtiden og/eller kryssende buss- eller trikkelinje. Lavere frekvens kan aksepteres ved særlig sentral beliggenhet i forhold til sentrum. Området må ha, eller ha potensial for, visse lokale handels- og tjenestetilbud som kan betjene hverdagslige behov (for eksempel matvare, apotek, frisør, barnehage). Dette er en utvidelse av kategorien prioriterte stasjonsnære områder fra Kommuneplan 2015. Hensikten er å fange opp et større spenn av områder som godt kan tåle boligfortetting uten at det vil være i strid med nullutslippsbymålene, fordi de har god beliggenhet og tilgjengelighet. Et utvalg av de stasjonsnære områdene for boligfortetting vil bli utpekt som prioriterte stasjonsnære områder i byutviklingsstrategien. Prioriteringen skjer på bakgrunn av flere kriterier, bl.a. arealpotensial, kollektivtilgjengelighet og funksjoner. Dette beskrives nærmere i byutviklingsstrategien. Konsolideringsområder er områder kjennetegnet av lite arealpotensial på grunn av bevaringsverdier eller andre hensyn, for eksempel landskapsvern, grønnstruktur, kulturminneverdier, naturverdier, sosial bærekraft, eller svak kollektivtilgjengelighet. Konsolideringsområdene vil i stor grad, som navnet tilsier, kun få fortetting innenfor rammen av eksisterende bebyggelsesmønster, reguleringsplaner og gjeldende bevaringshensyn. Andre stasjonsområder er en samlekategori for stasjoner som for eksempel først og fremst betjener områder aktuelle for næringsutvikling eller sosial infrastruktur, eller av andre grunner ikke vurderes som egnet for boligfortetting. Disse stasjonene blir kun kort beskrevet. 11
Arealpotensial og fortettingsprosesser Et arealpotensial altså et potensial til å bygge ut flere boliger og andre funksjoner i et område, kan dreie seg om ulike forhold. Det kan være ledige arealer uten bebyggelse Det kan være arealer med utdatert arealbruk, for eksempel eldre næringsbebyggelse eller infrastrukturanlegg Det kan være arealer hvor gjeldende bruk, uavhengig av hva denne er, har en vesentlig lavere utnyttelse enn det stedets karakter, rolle og funksjon i byveven tilsier Kort sagt er et arealpotensial en urealisert mulighet for hensiktsmessig økning av tetthet i området. Hoveddelen av arealpotensialet som er identifisert i denne rapporten er basert på tre typer fortetting: Fortetting innenfor eksisterende bebyggelsesstruktur, på ledige tomter eller gjennom ny arealbruk på enkelttomter Fortetting gjennom utnytting av gråarealer som følge av omforming av infrastrukturanlegg Større omforming av områder, hvor nye gate- og byromsstrukturer og endret arealbruk etableres Illustrasjon: Andel gang/sykkel, kollektiv og bilbasert transport basert på grunnkretsnivå. Oslo og nære omegn. RVU 2013/14. Illustrasjonen viser at indre by har en svært høy gang/sykkelandel, noe som kan forklares med nærhet mellom boliger og arbeidsplasser, høy flerfunksjonalitet, kompakt bystruktur og finmasket gatenett. Kartet illustrerer også tydelig at områder med høy bilandel er områder uten godt banebasert kolletivtilbud. Kilde: Prosamrapport 218/2015 12
Ulike typer omformings- og fortettingsprosesser krever ulike typer planberedskap. I områder med etablerte strukturer som skal videreføres, vil fortettingen styres av denne strukturen og kan derfor i stor grad skje innenfor rammen av enkeltprosjekter og innsendte detaljreguleringer. Mer sammensatte stasjonsområder med behov for bedre forbindelser eller lignende, kan ofte gjøres som detaljreguleringer, men samtidig ha behov for utvidede stedsog mulighetsanalyser ved større prosjekter for å sikre et helhetlig grep om området. Dette kan typisk gjelde der arealpotensialet består i eldre næringstomter eller infrastrukturanlegg. Ved større omforming der nye strukturer og arealbruk skal etableres, vil det være behov for helhetlig planlegging av hele området. Dette skal sikre tilstrekkelig sosial og teknisk infrastruktur, sørge for etablering av torg, møteplasser eller parker som bygger opp under stedets utvikling, samt sikre at eksisterende stedskvaliteter videreføres og nye utvikles. Områder omfattet av Småhusplanen er også vurdert I henhold til Planstrategien er områder omfattet av Småhusplanen også vurdert for ytterligere fortetting, utover gjeldende plan. Dette betyr ikke at alle småhusområder skal fortettes, men at vi har sett med nytt blikk på småhusområder som scorer godt på kriterier for fortetting for øvrig og hvor fortetting kan tilføre nye bymessige kvaliteter til området. Det kan dreie seg om supplerende fortetting innenfor gjeldende strukturer eller å avsette områder til utviklingsområder for å utvikle nye gate- og byromsstrukturer. Sistnevnte tilsvarer det som er gjort i Kommuneplan 2015 for områder som Smestad, Diakonhjemmet og Storo/Nedre Grefsen. Fremgangsmåte for vurdering av stasjonsområdene Det er flere kriterier som er vurdert både for kategorisering og vurdering av det konkrete arealpotensial. Kollektivtilbud, både eksisterende og fremtidig, er åpenbart en av de viktigste faktorene, gitt at vi skal nå ambisiøse klimamål. Det er gjort egne analyser på dette, og kollektivtilbud som kriterium er derfor nærmere beskrevet i neste kapittel. De øvrige kriterier har vært knyttet til sentralitet: områdets beliggenhet i forhold til resten av byen lokale kvaliteter: viktige kvaliteter og tilbud som det er hensiktsmessig å bygge opp under sosial bærekraft: hvorvidt boligtilbudet tilrettelegger for en variert befolkningssammensetning og lokale boligkarrierer konsolideringsfaktorer: ulike typer bevaringshensyn som begrenser potensialet, for eksempel kulturminner og naturverdier. Dette er i hovedsak basert på registrerte og kartførte data, og det vil kunne avdekkes ytterligere verdier i områdene avhengigheter: momenter som kan forsinke utvikling gjeldende regulering, arealbruk og eiendomsstruktur: gir bilde av dagens situasjon og ev. potensial innenfor gjeldende rammer Til sammen har disse kriteriene ledet til plassering innenfor stasjonshierarkiet og vært grunnlag for den kvalitative vurderingen av arealpotensial. Selv om alle kriteriene ligger til grunn for vurderingene er de ikke nødvendigvis eksplisitt kommentert for hver stasjon. Det er vektlagt å kommentere de mest vesentlige forholdene ved den enkelte stasjon, for å holde rapporten på et håndterbart sideomfang. 13
1.2 Kollektivsystemet - Rekkevidde, kapasitet og fremtidig utvikling Dagens kollektivsystem Innledning Å sikre at det bygges boliger og arbeidsplasser der hvor det er lett for folk å bruke kollektivtransport, gange og sykling, er blant de viktigste virkemidlene vi har i byutviklingen for å nå våre ambisiøse klimamål. Enkelt sagt: jo bedre kollektivtilgjengelighet, jo høyere utnyttelse bør et område ha. Andre faktorer vil selvsagt også kunne ha stor betydning, som beskrevet i kapittel 1.1, men det er avgjørende at forholdet mellom transporttilbud og arealbruk henger sammen, dersom vi skal bli en nullutslippsby. Tilgjengelighet og rekkevidde for dagens banestasjoner De fleste stasjonsnære områder i Oslo må i utgangspunktet kunne sies å ha god kollektivdekning, men det er stor forskjell mellom de mest og minst tilgjengelige stasjonene. Vi har derfor gjennomført analyser av alle stasjonsområdenes rekkevidde og tilgjengelighet. Det vil si at vi har undersøkt hvor mange bosatte i Oslo og Akershus som kan nå enkeltstasjoner, og hvor mange arbeidsplasser man kan nå fra enkeltstasjonene, fra dør til dør i løpet av 45 minutter i rushtiden. Analysene vil påvirkes av om det er henholdsvis mange bosatte eller arbeidsplasser i nærområdet, og ikke bare av kollektivtilbudet på den enkelte stasjon. Analysen om antall bosatte som kan nå en stasjon er mest hensiktsmessig å bruke for å undersøke hvor det er best å lokalisere arbeidsplasser, handel og tjenester, mens analysen av tilgjengeligheten til arbeidsplasser er gir et svært relevant grunnlag for å vurdere lokalisering av boliger. Av den grunn legger vi mest vekt på arbeidsplassanalysen, selv om resultatene i stor grad overlapper. Analysene tar utgangspunkt i kollektivtilbudet høsten 2016, og omfatter arbeidsplasser i Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland og Østfold. Ser man bare på arbeidsplasser i Oslo og Akershus er det kun mindre forskjeller. Når Buskerud er med ser vi at togstasjoner i vest, for eksempel Lysaker, når enda flere arbeidsplasser (fordi Drammen er innenfor). Kartet på de to neste sidene illustrerer resultatene. Resultatene for hver enkelt stasjon gjengis i del 3 og 4. Vi har i tillegg gjennomført analyser av antall studieplasser som kan nås fra hver enkelt stasjon på tilsvarende måte. Siden de fleste studieplassene er sentralt lokalisert, så viste analysen at de fleste stasjonene i byggesonen har god tilgjengelighet til disse. Begge kartene viser at det særlig er de mest sentrale stasjonsområdene i sentrum med regiontog-stopp som kommer ut med en god score på tilgjengelighet. Begge analysene viser samtidig at veldig mange av områdene i Oslo har god tilgjengelighet. Områdene som kommer svakest ut i begge analysen er stasjonene i enden av Holmenkollbanen i nordvest, Rosenholm i sør og Høybråten stasjon i øst. De to sistnevnte er togstasjoner som vil få betydelig bedre frekvens som følge av åpning av Follobanen og med Rutemodell 2027. Situasjonen vil derfor sannsynligvis bedres betraktelig for disse områdene. Kapasitet i kollektivtilbudet Tilgjengelighetsanalysen tar ikke hensyn til kapasiteten i kollektivtilbudet, altså hvor god plass det er til flere passasjerer på de ulike linjene. Det skyldes at vi ikke har tilgang på sikre opplysninger om dette. På et overordnet nivå vet vi at t-banenettet generelt har minst ledig kapasitet i øst og mest ledig i vest, men dette er imidlertid for grovmasket til å anvende i konkrete vurderinger av hver enkelt stasjon. Samtidig vet vi at ny metrotunnel som er planlagt til rundt 2030, vil gi rom for å øke frekvensen betydelig på de fleste linjer, noe som begrenser kapasitetsutfordringen. Holmenkollbanen er ett unntak, på grunn av korte plattformer. Å skulle oppgradere Holmenkollbanen til en standard hvor lengre tog med hyppigere avganger skulle være mulig, vil kreve relativt omfangsrike og kostbare inngrep, som gjør det lite realistisk. Dette er derfor tatt i betraktning ved vurdering av byutvikling ved disse stasjonene. 14
KOLLEKTIVTILGJENGELIGHET Antall arbeidsplasser i regionen som kan nås fra målepunkt innenfor 45 min i rushtid Jernbane- og t-banelinjer Textlll Øvrige kollektivlinjer: Trikk, buss og båt Øvrige holdeplasser: Trikk, buss og båt Gjennomsnitt av analyser på seksminuttersintervaller 108000 172000 236000 299000 362000 426000 489000 552000 616000 679000 743000 Kilder: SSB, Ruter, NSB, OpenStreetMap Figur: Tilgjengelighet fra stasjonene: Antall arbeidsplasser i Oslo, Akershus, Buskerud, Oppland og Østfold som nås fra respektive stasjon innenfor 45 minutter reisetid. 15
KOLLEKTIVTILGJENGELIGHET Antall bosatte i Oslo og Akershus som kan nå målepunkt innenfor 45 min i rushtid Jernbane- og t-banelinjer Textlll Øvrige kollektivlinjer: Trikk, buss og båt Øvrige holdeplasser: Trikk, buss og båt Gjennomsnitt av analyser på seksminuttersintervaller 72 000 148 000 224 000 300 000 375 000 451 000 527 000 603 000 678 000 754 000 830 000 Kilder: SSB, Ruter, NSB, OpenStreetMap Figur: Tilgjengelighet til stasjonene: Antall bosatte i Oslo og Akershus som når respektive stasjon innenfor 45 minutter reisetid. 16
Fremtidig utvikling: Implikasjoner av M2016 og KVU Oslonavet Planlegging av ny byutvikling i Oslo må ta høyde for fremtidige planer for kollektivtransporten. Her er Ruters M2016 og Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo (KVU Oslonavet, 2015) de viktigste premissgiverne for rapporten og arbeidet med byutviklingsstrategi. Ett av de viktigste prinsippene som ligger til grunn for begge er at vi skal utvikle Oslos kollektivsystem som et nettverk med høy frekvens og effektive bytter, kombinert med gange og sykling. I stedet for et fokus på den enkelte type kollektivtilbud (trikk eller buss eller t-bane, for eksempel) og de ulike enkeltlinjene, er fokuset nå rettet mot å videreutvikle et nettverk med høy frekvens og mulighet for effektive bytter. Nettverkene skal bygges opp slik at folk kan ta seg frem enkelt uavhengig av type kollektivtransport og selv om de må foreta bytter. I et slikt system har hovedlinjene i transportnettet høy frekvens og høy kapasitet, mens lokale linjer bygger opp under disse med god korrespondanse og sørger for god flatedekning i resten av området. Det legges til grunn fem-minutters frekvenser i indre by og ti minutters frekvenser på metro, trikk og buss i ytre by. Dette vil øke kollektivtilgjengeligheten i hele Oslo betraktelig. I denne rapporten har vi først og fremst sett på de konkrete infrastrukturinvesteringene som foreslås, som grunnlag for å kategorisere og vurdere potensialet for hvert stasjonsområde. Tabellen nedenfor angir de ulike tiltakene i KVU Oslonavet, antatt ferdigstilling og konsekvens for by- og regionalutvikling. Tabellen er ikke uttømmende, men angir de tiltakene med mest direkte byutviklingseffekt. Figur: Prinsippskisse for utvikling av nettverksorientert kollektivsystem med tydelig struktur og høy frekvens og hvor det blir enkelt å reise på kryss og tvers sentralt i Oslo. Rødlinje marker stamnettet, grønn linje viser tverrgående linjer og blå linje viser lokale ruter. (Kilde: Ruter, M2016) 17
Tiltak i KVU Oslonavet og deres overordnede konsekvens for by- og regionalutvikling Tiltak Periode Betydning for byutvikling i Oslo ytre by Regional betydning Follobanen og Rutemodell 2027 2022/2027 Tiltakene muliggjør hyppigere frekvens på gjeldende lokaltoglinjer Asker-Ski- Lillestrøm, inkl. stasjoner i Oslo. Gir bedre tilgjengelighet og kapasitet bl.a. for stasjoner i Oslo sør og nordøst. Fornebubanen 2023 Knutepunktutvikling Skøyen, samt byutvikling langs hele Fjordbyen vest for øvrig, som Vækerø og Lysaker. Trikk i Hovinbyen & langs Ring 2 2025 Trikken vil være en viktig drivkraft for byutvikling i Hovinbyen og bidra til å nå målet om et sammenhengende og forbundet område. Ring 2-trikken gir bedre tverrforbindelse i indre by. Breivoll togstasjon 2025 Legger grunnlag for ønsket byutvikling på Breivoll Manglerudtunnelen 2025 Muliggjør noe byutvikling for eksempel på Ryen og ved Ulvensplitten. Lokalmiljøtiltak. Ny metrotunnel østvest og oppgradering av eksisterende tunnel Knutepunktutvikling Bryn Knutepunktutvikling Lysaker, Bislett og Sinsen Ny jernbanetunnel østvest med avgrening for S-bane til Bislet og videre til Alnabru 2028-2030 Gir svært hyppig frekvens også på grenbanene, samt betjening av flere deler av indre by. Øker kapasiteten betydelig der denne i dag er noe full. Gir dermed grunnlag for økt byutvikling. Nye t-banestasjoner på Bislett, St. Olavsplass, Youngstorget og Grünerløkka. 2030-2032 Regiontogstasjon under Brynseng T i 2030, med flytog og regionaltog og kobling til s-bane, trikk og buss. Muliggjør kraftig knutepunktutvikling. 2032 Lysaker tilsvarende som Bryn. Byutviklingsmuligheter på Bislett og Sinsen må utforskes nærmere. 2033-2038 Gir ytterligere finmasket nettverk av kollektivtransport, også tverrgående. Bedre kollektivdekning i deler av Dalbunnen åpner for byutvikling der. Gir nye jernbanestasjoner på Bislett, Ullevål sykehus/sagene, Sinsen, Økern, Breivoll og Frogner/Elisenberg Korridoren bindes tettere sammen. Behov for samarbeid om byutvikling i bybåndet. Gir bedre sammenhenger i vestkorridoren. Muliggjør lettere og økt integrasjon mellom Fornebu-Majorstuen-Ringen. Integrerte og sømløse overganger i knutepunktene tilgjengeliggjør flere arbeidsplasser for pendlere, for eksempel fra Bryn og Økern. Muliggjør Breivoll som regionalt knutepunkt hvor det også kan tilrettelegges for spesialiserte arbeidsplasser Mindre regional betydning, men kan føre flere regionbusser på E6. Gir bedre samlet nettverkseffekt iht KVU Oslonavets overordnede mål. Øker regional tilgjengelighet til Bryn vesentlig. Blir regionens mest tilgjengelige trafikksenter. Hensiktsmessig å tilrettelegge for regionale institusjoner og arbeidsplasser. Bryn får med dette S-banestasjon, metro, trikk, buss og regiontog med firespors jernbanestasjon i Romeriksporten og vil være det mest tilgjengelige trafikksenteret i regionen. Lysaker tilsvarende som Bryn. Sinsen sees i sammenheng med utviklingen ved Storo. Gir en svært tett sammenveving av sørvest- og nordøstkorridoren (Ski-Asker-Lillestrøm) som styrker og bygger oppunder området som et integrert regionalt utviklingsområde. Forsterker behov for felles samarbeid om bybåndsutvikling. 18
Figur: Prinsippskisse for utvikling av kollektivnettverket sentralt i Oslo (Kilde: Ruter, M2016). 19
20
Del 2. Oppsummering av stasjonsgjennomgangen 21
Tåsen Oslo Akershus Røa Hovseter Slemdal Vinderen Ullevål Nydalen Østerås Åsjordet Montebello Smestad Diakonhjemmet Borgen Majorstuen Indre by Skøyen Lilleaker Vækerø Oslo S Tøyen Lysaker Filipstad Fornebu Nesoddtangen 1 km Figur: Fortettingspotensial ved stasjon. Kategorisering av områder og vurdering av størrelse på tilgjengelige eller omformbare arealer til boligfortetting
Gardermoen Bånkall Kjelsås Grorud T Ammerud Romsås Rommen Stovner Rødtvedt Kalbakken Grorud stasjon Haugenstua Storo Linderud Furuset Sinsen Løren Økern Vollebekk Risløkka Trosterud Lindeberg Ahus en Ensjø Hasle Helsfyr Breivoll Tveita Haugerud OPPSUMMERING AV AREALPOTENSIAL LANGS BANENETTET Bryn KOLLEKTIVKNUTEPUNKT Områdets arealpotensial angis i fargeskala: Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da) Ryen Manglerud Skøyenåsen Oppsal Ulsrud Oslo Akershus Stort arealpotensial (50-150 da) MULIG FORTETTINGSOMRÅDE MED HOVED- VEKT PÅ BOLIG Områdets arealpotensial angis i fargeskala: Bøler Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da) Holtet Karlsrud Stort arealpotensial (50-150 da) Lambertseter Bogerud Moderat arealpotensial (15-50 da) Lavt arealpotensial (5-15 da) Skullerud Sæter EKSISTERENDE TOG Hauketo Mortensrud EKSISTERENDE/NY T-BANE EKSISTERENDE TRIKK ROMERIKSPORTEN/FOLLOBANE I TUNNEL Holmlia Rosenholm Kolbotn
2.1 Oppsummerende tabell (bydelsvis) Nedenfor vises en tabell som oppsummerer gjennomgangen av stasjonsområdene i ytre by. Tabellen er organisert etter bydel. Stasjonene dekker 12 av 15 bydeler, hvor bydel Frogner, St. Hanshaugen og Sagene ikke har stasjoner i ytre by. Enkelte stasjoner ligger på eller tett ved bydelsgrense. Disse er lagt til én av de aktuelle bydelene. Stasjonene er angitt en med kategori, og stasjonene er nærmere beskrevet under egne kapitler for hver kategori. For knutepunkt se kapittel 4, for boligfortettingsområder se kapittel 5 og for konsolideringsområder og andre stasjonsområder se kapittel 6. Farge i ytterste kolonne viser til potensialkategori i kartet på foregående side. Bydel Stasjonsområde Kategori Arealpotensial Alna Bjerke Gamle Oslo Alna Annet Ubetydelig arealpotensial for bolig. Breivoll Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Ellingsrudåsen Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig fortettingspotensial i eksisterende drabantbystruktur. Store grøntområder. Furuset Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Haugerud Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med sosial infrastruktur og bolig. Lindeberg Boligfortetting Lavt arealpotensial (5-15 da). Fortetting med vekt på bolig. Trosterud Boligfortetting Lavt arealpotensial (5-15 da). Fortetting med vekt på bolig. Tveita Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med blandet arealbruk og bolig. Nyland Annet Ubetydelig arealpotensial for bolig. Hellerud Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial forutenom småhusområder. Disse er små, fragmenterte og i kupert terreng. Linderud Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Risløkka Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Rødtvet Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner/næring. Veitvet Konsolidering Tett utbygget. Ubetydelig fortettingspotensial innenfor eksisterende struktur. Vollebekk Boligfortetting Stort til ekstra stort arealpotensial ( ca 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Økern Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Bryn/Brynseng Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Ensjø Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med hovedsaklig bolig. Blandet arealbruk ved senterdannelse. Helsfyr Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. 24
Bydel Stasjonsområde Kategori Arealpotensial Grorud Grünerløkka Nordre Aker Ammerud Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner/næring. Grorud T Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner/næring. Grorud togstasjon Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Kalbakken Boligfortetting Lavt arealpotensial (5-15 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Romsås Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Hasle Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Løren Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med hovedsaklig bolig. Blandet arealbruk ved senterdannelse. Tøyen togstasjon Annet Halve stasjonsområdet dekker indre by. Boligfortettingspotensial i områder utenfor tett by er beskrives under Ensjø. Berg Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial (bevaringsverdier i bebyggelse). Blindern Annet/ Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig fortettingspotensial (bevaringsverdier og institusjonsområde). Disen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer og utenfor det som ligger under utviklingsområdet ved Storo/Nedre Grefsen. Doktor Smiths vei Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Forskningsparken Annet/ Konsolidering Ubetydelig arealpotensial for bolig. Gaustadalléen Annet Ubetydelig arealpotensial for bolig. Glads vei Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Grefsen Knutepunkt Se Storo. Arealpotensialet er vurdert samlet. Grefsen stadion Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Grefsenplatået Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Holstein Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Kjelsås Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Dette inkluderer utviklingsområder i gjeldende kommuneplan ved Frysja. Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Kjelsåsalléen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Kringsjå Konsolidering Studentby tett utbygget (etter ny plan), ubetydelig arealpotensial i blokk/rekkehusbebyggelse. Nydalen Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Rikshospitalet Annet Ubetydelig arealpotensial for bolig. 25
Bydel Stasjonsområde Kategori Arealpotensial Nordre Aker Nordstrand Sinsen Knutepunkt Stort arealpotensial for sykehusformål innenfor området til Aker sykehus. Lavt arealpotensial i området ellers. Blandet arealbruk. Innslag av bolig må vurderes opp mot støy. Sognsvann Konsolidering Ubetydelig arealpotensial for bolig (Marka, institusjon). Storo Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Tåsen Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner ved stasjonsområdet. Ullevål stadion Boligfortetting Moderat til stort arealpotensial (ca 50 da). Fortetting med blandet arealbruk. Østhorn Konsolidering Grøntområder og bevaringsverdig bebyggelse gjør at arealpotensialet er ubetydelig. Ikke supplerende kollektivtilbud. Bergkrystallen Konsolidering Lavt tilgjengelig arealpotensial ved stasjonen utover to pågående planer. Brattlikollen Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial ved stasjonen. Bråten Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Ekebergparken Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial (Landskapsvern). Hauketo Knutepunkt Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig. Holtet Boligfortetting Lavt resterende arealpotensial (5-15 da). Fortetting med bolig. Jomfrubråten Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial (Landskapsvern). Karlsrud Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Kastellet Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Lambertseter Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med blandet arealbruk med vekt på bolig. Ljabru Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Ljan Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial (Landskapsvern). Munkelia Konsolidering Drabantbybebyggelsen har relativt høy tetthet og det er lite rom for fortetting i eksisterende struktur utover pågående planarbeid ved stasjonen. Småhusområdene bidrar til sammensatt boligstruktur i området. Nordstrand Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial (Landskapsvern). Sportsplassen Konsolidering Ubetydelig tilgjengelig arealpotensial (Landskapsvern). Sæter Boligfortetting Lavt resterende arealpotensial (5-15 da). Fortetting med bolig. Sørli Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. 26
Bydel Stasjonsområde Kategori Arealpotensial Stovner Søndre Nordstrand Ullern Haugenstua Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Høybråten Konsolidering Ubetydelig arealpotensial forutenom småhusområdet som bidrar til variert boligsammensetning i byområdet. Anbefales videreutviklet etter gjeldende planer (Småhusplanen). Rommen Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med hovedsaklig bolig. Blandet arealbruk ved senterdannelse. Stovner Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Vestli Konsolidering Tett utbygget. Ubetydelig fortettingspotensial innenfor eksisterende struktur. Holmlia Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Mortensrud Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med bolig, sosial infrastruktur og lokale senterfunksjoner. Rosenholm Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Abbediengen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Bjørnsletta Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Furulund Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Areal langs Vækerøveien vurderes på nytt opp mot utvikling av Vækerø t-banestasjon. Se forøvrig Vækerø. Hoff Se Skøyen Se Skøyen. Lilleaker Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Begrenset grunnet verneverdier og eksisterende utbygging. Fortetting med bolig og blandet arealbruk. Lysaker Knutepunkt Stort arealpotensial ( 50-150 da) innenfor Oslos byggesone. Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Rapporten har ikke tatt stilling til eventuelt arealpotensial i småhusområder ved Lysaker, da dette forutsettes avklart i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Montebello Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med vekt på bolig. Skøyen Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Sollerud Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Thune Se Skøyen Se Skøyen. Ullern Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Ullernåsen Konsolidering Ubetydelig arealpotensial i blokkområder. Småhusområder er små, ligger spredt og i utfordrende terreng. Øraker Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. 27
Bydel Stasjonsområde Kategori Arealpotensial Ullern Vestre Aker Vækerø Annet Stort arealpotensial (50-150 da). Andel bolig avklares mot E-18 prosjekt. Rapporten har ikke tatt stilling til eventuelt arealpotensial i småhusområder ved Vækerø, da ddette forutsettes avklart i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Åsjordet Boligfortetting Lavt resterende arealpotensial (5-15 da). Fortetting med bolig. Besserud Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer (landskapsvern). Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Borgen Boligfortetting Stort til ekstra stort arealpotensial (ca 150 da). Fortetting med hovedsaklig bolig. Diakonhjemmet (Ny) Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med hovedsaklig bolig. Ekraveien Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Frøen (Se Diakonhjemmet) Gaustad Boligfortetting Annet/ Konsolidering Se Diakonhjemmet Ubetydelig arealpotensial for bolig. Gråkammen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Gulleråsen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Holmen Konsolidering Ubetydelig arealpotensial i blokk og rekkehus og hagebyområder. Uten supplerende kollektivtilbud. Holmenkollen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer (landskapsvern). Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Hovseter Boligfortetting Moderat til stort arealpotensial (ca 50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Lillevann Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Makrellbekken Konsolidering Godt kollektivtilbud mot sentrum men uten supplerende kollektivtilbud. Ubetydelig arealpotensial grunnet blant annet verneverdier i bebyggelse og naturmiljø vest for stasjon. Småhusområde øst for stasjonen er relativt stort. Mangel på etablerte lokale senterfunksjoner og større transformasjonsområder gjør stasjonen uaktuell for omfattende fortetting. Midtstuen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Ris Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Røa Boligfortetting Stort arealpotensial (50-150 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. 28
Bydel Stasjonsområde Kategori Arealpotensial Vestre Aker Østensjø Skogen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Skådalen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Bevaringsverdig institusjonsbebyggelse. Slemdal Boligfortetting Stort til ekstra stort arealpotensial (ca 150 da). Fortetting med bolig,sosial infrastruktur og lokale senterfunksjoner. Smestad Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Steinerud (Se Diakonhjemmet) Boligfortetting Se Diakonhjemmet Vettakollen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Vinderen Boligfortetting Lavt resterende fortettingspotensial (5-15 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Voksenkollen Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Voksenlia Konsolidering Kollektivtilbud for svakt til å nå anbefale fortetting av småhusområdet utover gjeldende planer. Vurderes på ny i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Bogerud Boligfortetting Lavt arealpotensial (5-15 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Bøler Boligfortetting Lavt til moderat arealpotensial (ca 15 da). Arealpotensialet ligger spredt rundt stasjonen. Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner. Godlia Konsolidering God kollektivdekning mot sentrum, men uten supplerende kollektivtilbud, samt hensyn til boligsammensetning i byområde gjør at stasjonsområdet ikke anbefales fortettet utover gjeldende planer. Høyenhall Konsolidering Godt kollektivtilbud mot sentrum. Deler av området rundt stasjonen faller innenfor Bryn knutepunkt. Arealpotensialet er vurdert der. Resterende område er småhusbebyggelse. Fortettingsstrategien anbefales som konsolidering for å sikre fremtidig variasjon i boligmarked. Manglerud Boligfortetting Moderat arealpotensial (15-50 da). Fortetting med bolig og blandet arealbruk. Oppsal Boligfortetting Moderat til stort arealpotensial (ca 50 da). Fortetting med bolig og lokale senterfunksjoner ved stasjonsområdet. Ryen Knutepunkt Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med blandet arealbruk inkludert bolig i egnede områder. Skullerud Boligfortetting Ekstra stort arealpotensial ( > 150 da). Fortetting med bolig og blandet arealbruk. Skøyenåsen Boligfortetting Lavt arealpotensial (5-15 da). Fortetting med bolig. Ulsrud Boligfortetting Moderat til stort arealpotensial (ca 50 da). Fortetting med vekt på bolig. 29
30
Del 3. Stasjonsgjennomgang: Knutepunkt 31
Oslo Akershus 3.1 Kollektivknutepunkt i ytre by Gardermoen Nydalen Storo Grorud stasjon Furuset Østerås Sinsen Ahus Økern Skøyen Helsfyr Breivoll Lysaker Bryn Oslo Akershus Fornebu Ryen Hauketo 1 km Kollektivknutepunktene er utpekt i henhold til kriteriene i kapittel 1. I hovedsak er det snakk om en videreføring av knutepunkter fra Kommuneplan 2015, med ett unntak: Sinsen som knyttes til kollektivknutepunktet Storo. Arealpotensialet ved Sinsen er beskrevet mer utførlig på de neste sidene, både hva gjelder deres funksjon som knutepunkt og arealpotensialet. Tabellen under gjennomgår hvert enkelt av kollektivknutepunktene, med informasjon om bydelstilhørighet, relevant overordnet planlegging og kommentarer. De fleste kollektivknutepunktene er planavklart nylig eller har pågående prosesser med overordnet plan. Disse planene vil avdekke et eventuelt arealpotensial utover det som er identifisert i Kommuneplan 2015. 32 Stasjonsområde Bydel Overordnet plan Kommentar Breivoll (fremtidig) Alna Planprogram (200801213) fastsatt 2010 og VPOR (201100858) politisk behandlet 2016. Bryn/Brynseng/ Helsfyr Alna, Østensjø, Gamle Oslo Pågående planarbeid med VPOR (201112585) dekker området rundt Brynseng T og ned mot Bryn Togstasjon. VPOR Ensjø (200404446) politisk behandlet 2007 dekker områder vest for Helsyr T. Planarbeid for Helsfyr forventes oppstart 2018. Utvikling av Breivoll iht avhenger av å opparbeide en stasjon på jernbanelinje samt T-bane eller annen baneløsning som krysser denne. Bryn er gitt en vesentlig ny rolle i KVU Oslonavet («knutepunkt øst»). Dette innebærer en fremtidig knutepunktutvikling med forbindelse mellom S-bane, metro, trikk, buss og regiontog, med firespors jernbanestasjon under dagens metrostrasjon.