Årsrapport 2000 Carnegie Fondsforvaltning AS

Årsrapport 2000 Carnegie Fondsforvaltning AS

Innside omslag

Innholdsfortegnelse AKTUELT År 2000 - et økonomisk tilbakeblikk 4 Carnegie i perspektiv 7 Taktisk allokering - mye å vinne, mer å tape 9 Spennende tider i pensjonssparemarkedene 13 ÅRSRAPPORT FOR FONDENE Årsberetning 16 Rentefond Carnegie Pengemarked 18 Carnegie Likviditet 21 Carnegie Forvaltning 24 Carnegie Pensjon 27 Carnegie Obligasjon 30 Carnegie EU/OECD 33 Kombinasjonsfond Carnegie Multifond 36 Aksjefond Carnegie OBX 39 Carnegie Aksje Norge 42 Carnegie Aksje Norden 45 Carnegie Aksje Europa 48 Carnegie WorldWide 51 Carnegie WorldWide Internett 54 Carnegie Teknologi 57 Carnegie Medical 60 Carnegie Østeuropa 63 Revisors beretning 66 Forklaring av sentrale begreper 67 Praktisk informasjon 69 Tegningsblankett 70 Opplysninger om forvaltningsselskapet 71

År 2000 et økonomisk tilbakeblikk Ved inngangen til år 2000 var optimismen stor, og de fleste forventet at dette året skulle bli et svært godt år for aktørene i de globale aksjemarkedene. Det skulle imidlertid vise seg at den sterke optimismen knyttet til et nytt millenium allerede i mars måned ble avløst av usikkerhet, pessimisme og fallende aksjekurser. Markedene tok seg riktignok noe opp i løpet av sommeren, men allerede i september fortsatte nedgangen. Verdiutvikling i S&P 500 og Nasdaq i 2000 For den amerikanske teknologibørsen Nasdaq, som i 1999 steg med hele 85%, ble år 2000 det verste året siden indeksen ble etablert i 1971. Indeksen falt med hele 39%, hvilket i stor grad skyldes det dramatiske verdifallet innen teknologisektoren. Utviklingen på Dow Jones og den bredere S&P 500-indeksen var heller ikke særlig mye å glede seg over. Dow Jones endte året med en nedgang på 6,2%, og det er første gang på 10 år at denne indeksen ikke går i pluss. For S&P 500 endte året med en nedgang på 10,1%. Utviklingen på verdens øvrige aksjemarkeder ble naturlig nok preget av de svake amerikanske markedene, og de fleste vestlige børser falt også i løpet av år 2000. Heldigvis var det få som var i nærheten av å synke så mye som den amerikanske teknologibørsen. HVA GIKK GALT? Makrobildet internasjonalt var ved tusenårsskiftet preget av sterk økonomisk vekst og tiltakende inflasjonspress, ikke minst i USA. Dette skapte behov for en innstramming i pengepolitikken, og styringsrentene ble gradvis hevet gjennom fjoråret. Renteøkningene førte til tiltakende uro i aksjemarkedene. Samtidig kom det stadig klarere indikasjoner på at lokomotivet i verdensøkonomien, USA, stod foran en periode med svakere vekst, og det bredte seg etter hvert en viss frykt blant markedsaktørene for et økonomisk tilbakeslag. Aksjekursene fortsatte å falle mot slutten av året i takt med ulike indikatorer som viste med tydelighet at amerikansk økonomi kjørte med bremsene på. Pessimismen ble forsterket av en stadig lengre kø av selskaper som meldte om svakere inntjening og svekkede utsikter. Fallet i aksjekursene var som nevnt særlig markert for teknologirelaterte selskaper. Utviklingen kan imidlertid ikke forklares ved konjunkturforløpet i økonomien og renteøkninger alene. Det er liten tvil om at den kraftige kursveksten for teknologiaksjer gjennom 1999 og ved inngangen til 2000 var et utslag av overdreven optimisme blant markedsaktørene. Oppgangen reflekterte i mindre grad fundamentale forhold i selskapene. På denne bakgrunn vil mange hevde at en korreksjon var uunngåelig. Euforien i aksjemarkedene var delvis tuftet på en forestilling om at ny teknologi hadde skapt et økonomisk paradigmeskift. De økonomiske fartsgrensene i den gamle økonomien var opphevet. Ny teknologi hadde 4

År 2000 et økonomisk tilbakeblikk gitt et kraftig løft i produktivitetsveksten og muliggjort varig høyere økonomisk vekst uten tiltakende inflasjon. Fokuseringen på den vekststimulerende virkningen av ny teknologi bidro til en særlig sterk verdiutvikling for selskaper innenfor teknologisektoren. Det er liten tvil om at IT, internett og andre nyvinninger har bidratt til økt produktivitet og at ny teknologi vil være en viktig vekstfaktor også i årene som kommer. Historien har imidlertid vist oss at ingen trær vokser inn i himmelen. De siste 150 årene har vært preget av en rekke banebrytende teknologiske nyvinninger. Dette har gitt perioder med sterk produktivitetsvekst og økt vekstevne i økonomien. Trendveksten har imidlertid vært relativt stabil over tid. De gamle økonomiske lovene har fortsatt gyldighet, en erkjennelse som gradvis bredte seg i året som gikk. NÆRMERE OM VÅRE FOND For andelseierne i Carnegie Fondsforvaltning ble år 2000 langt ifra så helsvart som man skulle tro når man ser på den generelle markedsutviklingen. Grunnen til dette er at de aller fleste av våre aksjefond har utviklet seg betydelig mer positivt enn markedene forøvrig. Bortsett fra vårt internettfond, som falt med hele 45% i året som gikk, har samtlige av våre fond hatt en positiv avkastning i år 2000. Våre tre største aksjefond Carnegie Aksje Norden, Carnegie WorldWide og Carnegie Medical har gitt en avkastning på henholdsvis 15%, 13%, og 99%. Vi håper våre kunder har fulgt våre råd og benyttet vårt brede produktspekter til å sette sammen en diversifisert portefølje og på den måten redusert den totale risikoen ved å være i aksjemarkedet. Vi presiserte i forrige årsrapport at investeringer i bransjefond normalt representer en større risiko og skal sees på som et supplement til øvrige fondsinvesteringer. Året som gikk viser til fulle viktigheten av dette. Carnegie WW Internett oppnådde det klart svakeste resultatet med en avkastning på minus 45%, mens Carnegie Medical ble den suverene vinner med en årsavkastning på fantastiske 99%. Carnegie har nå lansert et nytt bransjefond; Carnegie Teknologi. Dette fondet er et bredt teknologifond som investerer både i selskaper innen informasjonsteknologi, telekommunikasjon og internettrelaterte virksomheter. Risikoen i fondet er således vesentlig lavere enn for vårt rene internettfond. Grunnen til at vi velger å lansere dette fondet på et tidspunkt hvor usikkerheten rundt teknologisektoren er stor, er at vi fremdeles tror på solid vekst i denne sektoren fremover. Potensialet for større integrasjon og en mer effektiv utnyttelse av den nye teknologien er 5

År 2000 et økonomisk tilbakeblikk fortsatt stort. Mer enn noen gang gjelder det imidlertid nå å velge teknologiselskaper med et solid fundament. I Carnegie mener vi å besitte den kompetanse som kreves for å gjøre de riktige valgene. Det er ingen grunn til å tvile på at aksjer over tid gir bedre avkastning enn bankinnskudd. Men for å være sikker på å ta del i denne meravkastningen er det avgjørende for deg som investor å plassere midlene på en profesjonell måte. Dette gjøres ved å ikke satse alt på ett kort, men overlate til profesjonelle miljøer å sette sammen en balansert og diversifisert portefølje. Lykke til med dine fondsinvesteringer i år 2001! 6

Carnegie i perspektiv DEN SKOTSKE ADELSMANNEN...... George Carnegie ble i 1746 tvunget til å flykte fra Skottland til Sverige etter å ha støttet den tapende part i slaget ved Culloden. Det var hans sønn David Carnegie som grunnla det selskapet vi kjenner idag. Den 4. mai 1803 grunnla han selskapet D. Carnegie & Co. Med basis i sukkerproduksjon og bryggerivirksomhet utviklet selskapet seg til å bli ett av nordens mest betydningsfulle handelshus. Den formuen som Carnegie familien skapte, la grunnlaget for en betydelig industriell og finansiell virksomhet i Sverige. Denne formuen ble forvaltet særdeles godt. Det er denne forvaltningstradisjon Carnegie Gruppen i dag viderefører. CARNEGIE GRUPPEN I DAG Idag fremstår Carnegie Gruppen som en ledende nordisk investeringsbank. De viktigste forretningsområdene er kapitalforvaltning, verdipapirmegling og corporate finance. Carnegie Gruppen eies av den britiske investeringsbanken Singer & Friedlander PLC med 55% og de ansatte i Carnegie Gruppen eier de resterende 45%. Carnegie Gruppen planlegger børsnotering på Stockholm Fondbørs i løpet av våren 2001. Gruppen har kontorer i 7 land og omkring 900 medarbeidere. Kapitalforvaltning utgjør en stadig større del av selskapets finansielle tjenester og omfatter både verdipapirfond, aktiv forvaltning, pensjonsrådgivning og private banking. I alt forvalter gruppen omkring 80 milliarder kroner. Carnegie Gruppen innehar en ledende posisjon innen aksjemegling, analyse og corporate finance i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Selskapet har også over en årrekke innehatt en meget sterk posisjon innen megling og analyse av nordiske aksjer i London og New York. CARNEGIES FORVALTNINGSVIRKSOMHET I NORGE Carnegies forvaltningsvirksomhet i Norge består av verdipapirfond, aktiv forvaltning og pensjonsrådgivning. For norske kunder forvaltet Carnegie ved utgangen av 2000 ca 10 mrd. kroner. Carnegies forvaltningsvirksomhet er i første rekke rettet mot institusjonelle investorer og formuende privatpersoner. Med omkring 16000 registrerte kundeforhold har stadig flere enkeltpersoner investert i Carnegies verdipapirfond de siste årene. 7

Carnegie i perspektiv FORVALTNING OG STRATEGISKE VALG Carnegies overordnede investeringsmålsetting er å gi kundene en langsiktig stabil formuesvekst ved å aktivere en lav grad av risiko. Målrettet og grundig fundamentalanalyse av makroøkonomi, politiske forhold, demografi og bransjer danner basis for virksomheten. Investeringsanalysene foretas i samarbeid med resten av gruppen. Carnegies filosofi for aksjeinvesteringer er gjennom makroanalyse å identifisere sektorer som vil vokse mer enn den gjennomsnittlige veksten i økonomien. Innenfor disse sektorene investerer fondene i et begrenset antall selskaper. En porteføljespredning på mellom 20 og 30 aksjer gir en tilstrekkelig høy risikospredning samtidig som det gis mulighet for grundig kjennskap til hver enkelt aksje. I valg av aksjer settes blant annet krav til selskapenes fremtidige inntjening og soliditet, selskapets ledelse og aksjens likvididtet. Carnegies renteporteføljer karakteriseres av en risiko- og investeringsprofil som er tilpasset kundenes investeringshorisont og passivastruktur. Samtlige porteføljer består av likvide papirer med liten eller ingen kredittrisiko. Vi overvåker markedet kontinuerlig og omlegginger av porteføljer kan, på grunn av porteføljenes høye likviditetsgrad, skje meget raskt. Carnegie tilbyr et bredt spekter av fondsprodukter innen ulike risikoklasser. Ved hjelp av diversifisering og ulik sammensetning av de forskjellige fondene kan den enkelte investor i stor grad oppnå den ønskede risikoprofil for sin portefølje. 8

Taktisk allokering mye å vinne, mer å tape I dagens volatile markeder med en høst preget av til dels kraftig nedgang på verdens aksjebørser, er det naturlig å sette spørsmålstegn ved om aksjemarkedet er det beste stedet å være investert. For eksempel falt den teknologitunge amerikanske aksjeindeksen Nasdaq over 40% fra september til årsskiftet, mens Oslo Børs Totalindeks falt 17% i samme periode. Hvis man i stedet hadde gått ut av aksjemarkedet og investert i rentepapirer denne høsten, hadde man opplevd en langt hyggeligere avkastning. Det er derfor naturlig at investorer gjerne ønsker investeringsstrategier som unngår slike perioder med negativ verdiutvikling. TAKTISK ALLOKERING Taktisk allokering, eller market timing, er en investeringsstrategi som har akkurat dette som mål. I perioder der man mener aksjer vil gi høyere verdistigning enn renter, investerer man midlene i aksjer og omvendt. Slik forsøker man å få med seg kun den positive verdiutviklingen i aksjemarkedet. Hvis man har evne til å forutse hvilken verdipapirklasse som vil gi best avkastning hver eneste periode, vil strategien være et risikofritt alternativ til rene aksjeinvesteringer som dessuten vil gi langt høyere avkastning. Dette er åpenbart svært tiltalende for investorer, og derfor har taktisk allokering fått mye oppmerksomhet opp gjennom årene. For å få et innblikk i hvor utslagsgivende taktisk allokering kan være, er det interessant å analysere det historiske gevinstpotensialet og tapsrisikoen for en slik investeringsstrategi i perioden 1983-2000 1. Tabellen under viser maksimal og minimal avkastning for en market timing -strategi, samt avkastningen for en kjøp og hold -strategi. Sistnevnte vil si den avkastningen man ville fått ved å være fullinvestert i aksjemarkedet over hele perioden. Timing-frekvens Perfekt Katastrofal Kjøp og hold Månedlig 150 810 % -97 % 1 337 % Kvartalsvis 21 377 % -77 % 1 337 % Halvårlig 7 574 % -36 % 1 337 % Her ser vi fra Perfekt kolonnen at en investor som valgte riktig verdipapirklasse hver eneste måned over denne 18-års perioden ville fått en avkastning på over 150 000%, mot 1 337% for en som lå stabilt i aksjemarkedet. Med andre ord en eventyrlig meravkastning. Maksimal avkastning reduseres med lavere timing-frekvens, men selv med halvårlig perfekt timing er avkastningen 7 574%. Hvis man derimot har maksimal uflaks viser Katastrofal kolonnen at man med månedlig timing ville ha hatt et verditap på hele 97%(!), mens avkastningen ved halvårlig timing er - 1 Oslo Børs Totalindeks benyttes som mål for aksjemarkedet over perioden, mens risikofri rente er satt til å være 7,5% p.a. Perioden 1983 2000 er valgt siden Totalindeksen ble startet på 100 i 1983. 9

Taktisk allokering mye å vinne, mer å tape 36%. Dette er virkelig et katastrofalt dårlig resultat og illustrerer hvor dramatisk forskjellig avkastning en slik strategi kan gi ettersom hvor heldig man er med å forutse markedsbevegelsene. AVKASTNING OG RISIKO Tallene over er ekstreme resultater, og sannsynligheten for å ha rett eller ta feil hver eneste periode over 18 år er tilnærmet lik null. Hva kan man da som investor forvente av en market timing -strategi? La oss gjøre et eksperiment med en investor som hvert kvartal fra januar 1983 til desember 2000 bestemmer seg for å investere enten i aksjer eller i risikofri rente 2 de neste tre månedene. Vår investor vet at det norske aksjemarkedet kvartalsvis har positiv verdiutvikling ca. 7 av 10 ganger, men har ingen annen informasjon som gjør det mulig å forutse markedsbevegelsene. Dette er med andre ord en taktisk allokeringsstrategi med evne til å allokere riktig på linje med resten av markedet. Hvert kvartal investerer man derfor med 70% sannsynlighet i aksjer og med 30% sannsynlighet i risikofri rente. Startkapitalen er på 100 kroner. Kvartalsvis market timing Oslo Børs 1983-2001 Sluttverdi ved kjøp og hold: kr. 1337,- Gjennomsnittlig sluttverdi ved taktisk allokering: kr. 1023,- 10% sannsynlighet for sluttverdi under: kr. 470,- Sluttverdien på investeringen varierer selvsagt kraftig med hvilke måneder man treffer riktig eller feil allokeringsbeslutning på, og figuren viser de forskjellige mulige avkastningsutfallene. Høyden på de grå stolpene viser sannsynligheten for at porteføljens sluttverdi skal ligge i intervallet under den enkelte stolpe. Den røde streken er hva verdien av 100 kr investert i det norske aksjemarkedet i januar 1983 ville ha vært ved utgangen av desember 2000. Her ser vi tydelig at uten spesielle evner til å forutse markedsbevegelsene ender hoveddelen (78%) av utfallene på en lavere sluttverdi enn hva en enkel kjøp og hold strategi ville ha gitt. Gjennomsnittlig sluttverdi ved taktisk allokering er på kr 1023 mot kr 1337 for kjøp og hold. Altså hele 23% lavere. I tillegg er det 10% sannsynlighet for at man ender opp med en sluttverdi under kr 470. Det vil si rundt en tredjedel av verdien ved kjøp og hold! Det er to ting man bør legge merke til her. For det første er spredningen i mulig sluttverdi for porteføljen enorm, hvilket innebærer stor relativ risiko for den som følger en slik taktisk allokeringsstrategi. For det andre får man ikke betalt for den relative risikoen man pådrar seg. Gjennomsnittlig avkastning ved market timing ligger langt under hva en kjøp og hold strategi ga over perioden. Dette gjelder også om man gjør allokeringsbeslutningene månedlig, halvårlig eller årlig. Grunnen til dette er at 10 2 Aksjer målt ved Oslo Børs Totalindeks, risikofri rente satt til 7,5% p.a.

Taktisk allokering mye å vinne, mer å tape aksjemarkedet i snitt gir høyere avkastning enn risikofri rente. Dermed vil en som ikke har spesielle evner som market timer i gjennomsnitt gå glipp av denne meravkastningen når vedkommende er ute av markedet. Samtidig viser imidlertid figuren at gevinstpotensialet ved taktisk allokering er stort, og det er i vårt eksempel 22% sannsynlighet for å få bedre avkastning enn ved en kjøp og hold strategi. Man kan faktisk oppnå en mangedoblet avkastning, men poenget er at sannsynligheten for at dette skal skje er relativt lav. Dermed er dette en investeringsstrategi med dårlige odds. Hvis vi så øker treffsikkerheten til den som gjør allokeringsbeslutningene, vil det heve den forventede avkastningen ved taktisk allokering. Risikoen reduseres og gevinstpotensialet økes vesentlig. Man kan imidlertid ikke sikre seg mot muligheten for store relative tap, sålenge man ikke kan garantere å være ute av markedet i de dårligste periodene eller inne i markedet i de beste periodene. Med en treffsikkerhet på hele 85% for perioder med positiv verdiutvikling i aksjemarkedet, er det fortsatt 5% sannsynlighet for at porteføljens sluttverdi havner under 800 kroner. Det er 40% under de 1337 kronene en ren aksjeinvestering ville ha gitt. Disse eksemplene tar ikke hensyn til transaksjons- og skattekostnader forbundet med taktisk allokering. Dette er viktige og reelle faktorer som vil redusere sannsynligheten ytterligere for at man skal oppnå meravkastning ved en slik strategi. ER DET MULIG Å TIME MARKEDET? Hvorvidt en market timing -strategi gir meravkastning avhenger altså av både flaks og evne til å forutse markedsbevegelsene med rimelig grad av sikkerhet. Gitt det store gevinstpotensialet som ligger i vellykket taktisk allokering, er det naturlig at investorer søker å finne metoder som konsistent kan fortelle hvilken verdipapirklasse som vil gjøre det best over en fremtidig periode. Store verdisvingninger ligger i aksjemarkedets natur og er grunnen til at man kan forvente høyere avkastning for aksjer enn for verdipapirklasser med lavere risiko. Spesielt over korte tidsintervaller er disse svingningene uberegnelige, og derfor er de aller fleste enige om at det er svært vanskelig å time markedet på for eksempel månedlig basis. Men hva med de noe lengre trendene vi ser i aksjemarkedet? Når man studerer historiske tall for aksjeindekser virker disse trendene ofte forutsigbare ved første øyekast, og i visse tilfeller ser det nesten pinlig åpenbart ut. Hvis vi ser på Nasdaq indeksen for de siste to årene, kan vi nå 11

Taktisk allokering mye å vinne, mer å tape Nasdaq februar 1999 - desember 2000 i ettertid si at det måtte komme en korreksjon i teknologisektoren. Det var også oppfatningen til flere aktører i markedet, men ved market timing holder det dessverre ikke bare å si hva som skal skje, man må også si når og hvor lenge. Allerede i oktober 1999 hadde Nasdaq en historisk svært høy verdisetning (gjennomsnittlig P/E var over 50), og derfor var mange analytikere skeptiske til markedet det neste halve året. Fra oktober til mars steg imidlertid indeksen nesten 80%, og de investorene som hadde vært ute av markedet hadde gått glipp av en god fortjeneste. Deretter falt indeksen kraftig til juni 2000, og det kunne virke som om korreksjonen var ferdig for denne gang. Allerede i september fortsatte imidlertid nedgangen, og nå ved årsskiftet er Nasdaq-indeksen tilbake på samme nivå som den var for 2 år siden. Som market timer kunne man tjent eller tapt store summer i denne perioden, men når man står midt oppe i hendelsenes forløp er det svært vanskelig å si hvor markedet skal rundt neste sving. LANGSIKTIG SPARING OG INTERNASJONAL DIVERSIFISERING Finansmarkedene har gjennom historien gang på gang vist at tilsynelatende uunngåelige markedsbevegelser kommer for sent, for tidlig eller rett og slett uteblir. Derfor mener vi at taktisk allokering er en investeringsstrategi med høy risiko som investorer bør være forsiktige med å benytte seg av. Det gjelder imidlertid like mye nå som før å spre sine investeringer på de internasjonale aksjemarkedene i tillegg til det norske. Dermed oppnår man en bedre diversifisert aksjeportefølje, som igjen betyr at den totale risikoen blir redusert. Med internasjonal diversifisering og langsiktig sparing i aksjemarkedet maksimerer man sannsynligheten for å oppnå den meravkastningen aksjemarkedet historisk har gitt. Dette er med andre ord en investeringsstrategi som øker sjansen for en vellykket investering og samtidig reduserer risikoen for store tap. Derfor anbefaler vi ikke våre kunder å gå inn og ut av aksjemarkedet i forsøk på å unngå tap. Det skaper unødvendige transaksjonskostnader og har liten sannsynlighet for å gi meravkastning i det lange løp. Sørg heller for at aksjeporteføljen er godt diversifisert. Da har man i hvert fall oddsen på sin side. 12

Spennende tider i pensjonssparemarkedene År 2000 har vært et år preget av omfattende endringer i rammebetingelsene rundt pensjonssparing i Norge. Det er åpnet for innskuddsbaserte pensjonsordninger, og det er gjort omfattende endringer i reguleringen av de eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningene i privat sektor. Hva er bakgrunnen for de endringene vi nå ser og hvordan vil tilbudet av pensjonsløsninger utvikle seg? ARBEIDSMARKEDET ENDRES Sysselsetting etter næringer Arbeidsmarkedet har gjennomgått store forandringer de seneste tiårene. I løpet av de siste 40 årene har arbeidsstyrken økt fra ca. 1,5 mill. personer til ca. 2,3 mill. personer. Sysselsettingen i primærnæringene har i samme periode blitt redusert med nærmere 200 000 årsverk. Sysselsettingen i sekundærnæringene (industri/bygg og anlegg) har sett under ett vært relativt stabil på omlag 500 000 personer. I privat sektor har hele sysselsettingsveksten kommet i servicenæringene (varehandel og tjenesteyting) med en økning på ca. 400 000 årsverk. Det er også verdt å merke seg den formidable økningen i sysselsettingen i offentlig sektor. Antallet offentlig ansatte har økt fra omlag 200 000 til over 700 000 personer de siste 40 årene. Kilde: Statistisk Sentralbyrå I takt med at utdanningsnivået har økt, ser vi en tendens til at folk blir mer lojale mot sin egen karriere enn mot samme arbeidsgiver. Omstillingene og endringene i næringslivet medvirker også til at den langsiktige bindingen til en arbeidsgiver blir svakere enn den har vært. Effektene av dette er at de fleste skifter arbeidsgiver flere ganger i løpet av yrkeskarrien, mens det tidligere var normalt at man var ansatt hos samme arbeidsgiver i hele yrkeskarrieren. PENSJON FRA FOLKETRYGDEN Folketrygden krever i utgangspunktet 40 års trygdetid for å oppnå fulle pensjoner. Minstepensjonen, som ytes uavhengig av tidligere inntekt, utgjør nå i overkant av kr 88 000 for en enslig pensjonist. Den maksimale ytelsen, som er avhengig av tidligere inntekt, er nå i overkant av kr 193 000 i årlig pensjon. Den allmenne politiske holdningen har inntil nylig vært at folketrygden skulle sikre et tilstrekkelig pensjonsgrunnlag. Utviklingen av folketrygden viser at verdien av ytelsene systematisk har blitt redusert siden innføringen 13

Spennende tider i pensjonssparemarkedene Endringer i realverdier lønn og pensjon 1967-1997 i 1967. Årsaken til dette er først og fremst at grunnbeløpet i folketrygden har vært underregulert i forhold til den alminnelige lønnsveksten. I tillegg har opptjeningen av tilleggspensjon i folketrygden blitt redusert. Minstepensjonen har imidlertid fått økt verdi, senest i 1998. Omlag 2/3 av de sysselsatte i privat sektor, eller opp mot halvparten av alle sysselsatte i landet, har ingen annen pensjonsordning gjennom sitt arbeidsforhold enn de ytelser som opptjenes i folketrygden. Alle ansatte i offentlig sektor er tilknyttet en pensjonsordning gjennom sitt arbeidsforhold. Kilder: Rikstrygdeverket og Statistisk Sentralbyrå Inntektsforskjellene mellom de som opparbeider rettigheter til pensjon utover ytelsene fra folketrygden og de som ikke gjør det er økende. Det har derfor de senere årene vokst frem en politisk vilje til i større grad å legge forholdene til rette for en utvidelse av pensjonssparingen. PENSJONSORDNINGENE SLIK DE HAR FUNGERT Pensjonsordningene i Norge har frem til i dag vært ytelsesbaserte. Dette innebærer at pensjonen beregnes som en viss prosentsats av sluttlønnen ved fyllte 67 år, fratrukket anslått alderspensjon fra folketrygden. Ordningene har vært basert på uavbrutt ansettelse frem til pensjonsalder. Ordningene har svakheter ved skifte av arbeidsgiver. En uforholdsmessig stor andel av pensjonsrettighetene har blitt opparbeidet i slutten av karrieren. Ved hyppig skifte av arbeidsgiver har resultatet blitt at pensjonsrettighetene i stor grad har blitt pulverisert. Selv om dette problemet til en viss grad reduseres gjennom innføring av lineær opptjening av pensjonsrettighetene, vil de ytelsesbaserte pensjonsordningene gi lite oversikt og skape usikkerhet ved skifte av arbeidsgiver flere ganger i løpet av yrkeskarrieren. NYE BEHOV NYE LØSNINGER Pensjonsløsningene må i større grad kunne tilpasses de behovene som arbeidsmarkedet og de endrede arbeidsmønstrene krever. De senere årene har bevisstheten og kunnskapen om langsiktig sparing generelt sett vært økende. En stadig voksende andel av den langsiktige sparekapitalen finner veien til aksjefond, og spesielt det siste året har det vært sterk vekst i de internasjonale aksjefondene. Dette er et tegn på økende bevissthet rundt risikodiversifisering. 14

Spennende tider i pensjonssparemarkedene Utviklingen stiller økte krav til fleksibilitet for å imøtekomme den enkeltes behov. Dette gjelder ikke minst forvaltningen av sparemidlene som må kunne tilpasses den enkeltes tidshorisont og holdning til risiko. Forsikringsløsninger for å ivareta de økonomiske tapene ved uførhet og død bør også kunne tilpasses den enkeltes livssituasjon og behov for økonomisk trygghet. En innskuddsbasert pensjonsordning vil i større grad kunne ivareta de forskjellige behovene enn hva dagens ytelsesbaserte pensjonsordningene gjør. FLERE LØSNINGER NYE AKTØRER De tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsordningene tilbys av livforsikringsselskapene eller via egne pensjonskasser. Innskuddsordninger kan i tillegg tilbys av banker og av fondsforvaltningsselskaper. Livsforsikringsselskaper med investeringsvalg (unit-linked) vil kunne tilby både ytelses- og innskuddsbaserte pensjonsordninger. Vi går en spennende tid i møte hvor produktspekteret og fleksibiliteten i tilbudene innen pensjonssparing vil øke. Dette vil gi muligheter til i større grad å skreddersy pensjonsordninger i samsvar med den enkelte bedrifts pensjonsbehov og preferanser. HVA GJØR CARNEGIE? Carnegie har lang erfaring som forvalter av pensjonsmidler og er i ferd med å utvide tilbudene innen pensjonssparing. Vi vil tilby et bredt utvalg av pensjonsspareløsninger også med tilpassede forsikringsprodukter for å ivareta de økonomiske konsekvensene av død og uførhet. De enkelte løsningene vil bli introdusert i løpet av 2001. 15

Årsberetning for verdipapirfondene Carnegie Fondsforvaltning AS forvalter følgende fond: Carnegie Pengemarked, Carnegie Likviditet, Carnegie Forvaltning, Carnegie Pensjon, Carnegie Obligasjon, Carnegie EU/OECD, Carnegie Multifond, Carnegie OBX, Carnegie Aksje Norge, Carnegie Aksje Norge II, Carnegie Aksje Norden, Carnegie Aksje Europa, Carnegie Aksje Europa II, Carnegie Østeuropa, Carnegie WorldWide, Carnegie WorldWide II, Carnegie WorldWide Internett, Carnegie WorldWide Etisk, Carnegie Medical og Carnegie Teknologi. Alle fond benytter Gjensidige NOR, Kirkegaten 18, Oslo som depotmottaker. Det er lite finansiell risiko knyttet til virksomheten i det enkelte fond utover den kurs- og valutarisiko det enkelte fond påtar seg gjennom investeringer i verdipapirer. Fondene foretar ikke plasseringer utover det som er vedtektsfestet og godkjent av Kredittilsynet. Fondene har heller ikke mulighet til å ta opp gjeld. Andelseierne deltar i kursfastsettelsen fra den dag deres innskudd er valutert fondets konto. Ved innløsning er det tre dagers oppgjør i likhet med oppgjørstiden i verdipapirmarkedet generelt. I følge Lov om Verdipapirfond kan ikke verdipapirfond som forvaltes av samme forvaltningsselskap samlet eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller den stemmeberettigede kapitalen i ett selskap. Sammen med Carnegies forvaltningsfilosofi sikrer dette at fond forvaltet av Carnegie Fondsforvaltning AS ikke eier vesentlige andeler i de selskapene det investeres i. 2000 har for mange investorer vært et utfordrende børsår preget av nedgang på de toneangivende børsene i verden, med kraftige svingninger i markedene, hyppige sentimentskifter og betydelige sektorrotasjoner, spesielt mellom gammel og ny økonomi -selskaper. Imidlertid var 2000 et relativt hyggelig år for de av Carnegie Fondsforvaltnings kunder som har vært investert i våre fond gjennom hele året. De fleste av våre aksjefond og rentefond har gitt tilfredsstillende avkastning, og vårt bransjefond Carnegie Medical toppet avkastningsrankingen blant norske fond i 2000 med en avkastning i underkant av 100%. Det norske aksjemarkedet utviklet seg i 2000 bedre enn de fleste internasjonale børsene, men totalindeksen ved Oslo Børs sluttet allikevel ned 1,7% for året. Morgan Stanley s verdensindeks var ned omlag 8% i 16

Årsberetning for verdipapirfondene 2000, mens S&P500 i USA endte ned 10% for året som helhet. Detaljert informasjon om verdiutvikling og risiko er angitt under det enkelte fond i årsrapporten. Det har ikke vært ekstraordinært store innløsninger i perioden som har hatt innvirkning på andelenes verdiutvikling. Det er heller ikke inngått avtaler med enkelte store andelseiere utover det som er bestemt i det enkeltes fond vedtekter om innløsningsretten. I henhold til regnskapsloven 3-3 skal årsberetningen inneholde opplysninger om forutsetningen for fortsatt drift. Etter styrets vurdering er denne forutsetningen uten betydning for fondenes regnskap, da regnskapene er basert på virkelige verdier. Bertil Hult Pernille S. Christensen Eigil Frederiksen Per Hovden Rune Stokke 17

Carnegie Pengemarked BESKRIVELSE AV FONDET Carnegie Pengemarked er et pengemarkedsfond som plasserer andelseiernes kapital i markedets sikreste og mest likvide norske sertifikater. Gjennomsnittlig løpetid i fondet skal ikke overstige 120 dager og fondet foretar ingen enkeltplasseringer med løpetid over tolv måneder. Fondet har svært strenge plasseringsrammer. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8%, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånesertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BIS-vekt over 20% og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. FORVALTERS KOMMENTAR Fondets utvikling Pengemarkedsrenten (3 måneders Nibor) lå ved begynnelsen av året på 5,89% og endte på 7,54% ved årsslutt. Norges Bank hevet renten i løpet av 2000 fire ganger med totalt 1,5 prosentpoeng. Siste økning på 25 basispunkter 21. september ga en foliorente på 7,00%. Ultrakorte plasseringer tjente mest på renteøkningene. Fondet har ligget kort gjennom hele 2000, men strakk løpetiden opp mot maks 120 dager i desember i påvente av fall i pengemarkedsrenten i 2001. Fondet er nå i stand til å konkurrere med bankinnskudd med hensyn på løpende avkastning. Den løpende avkastningen i Carnegie Pengemarked var ved årsskiftet 7,17% p.a. MARKEDSRISIKO Historiske risikomål Durasjon 0,33 Rentefølsomhet 0,32 Standardavvik fond 1,66% Standardavvik referanseindeks 0,74% Renterisikoen i et rentefond er gitt av rentefølsomheten. Lav rentefølsomhet betyr lav risiko, men også liten mulighet for meravkastning. Carnegie Pengemarked har lav rentefølsomhet og egner seg derfor for kortsiktige plasseringer som et alternativ til bankinnskudd med hensyn til avkastning og risiko. Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprovisjon 0% Forvaltningshonorar 0,35% Nytt forv.honorar fra 15.03.01 0,20% Minsteinnskudd 50.000 Bankkonto 8200 01 78302 Oppstartsdato 06.07.88 Referanseindeks ST1X Avkastning 12 mnd. 24 mnd. 36 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart Carnegie Pengemarked 6,2 % 12,9 % 18,2 % 22,4 % 28,4 % 76,1 % Annualisert 6,2 % 6,3 % 5,7 % 5,2 % 5,1 % 4,8 % ST1X 6,3 % 13,1 % 18,4 % 23,0 % 29,4 % Annualisert 6,3 % 6,4 % 5,8 % 5,3 % 5,3 % 18

Carnegie Pengemarked Regnskapsprinsipper Verdipapirene er verdsatt til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes ut fra sist kjente kurs på børs. Kun et begrenset antall obligasjoner og sertifikater handles daglig på Oslo Børs. Kurser på lite omsatte verdipapirer fastsettes ved hjelp av beregninger basert på effektiv rente på tilsvarende papirer som er omsatt. Sertifikater er det mest vanlig forekommende verdipapir i det norske pengemarkedet. Sertifikater er rentebærende verdipapirer med løpetider opptil 12 måneder. Papirene omsettes gjennom meglerapparatet og handles etter avtalt rente. Til grunn ligger pengemarkedsrenter (NIBOR) som løpende innhentes gjennom skjermbaserte informasjonssystemer (REUTERS). Per 31.12. blir netto skattepliktig inntekt i fondet avsatt til utdeling til andelseierne enten i form av kontanter eller som reinvestering i nye andeler. Endring fondets egenkapital IB Egenkapital 103 404 016 + Årsresultat 12 327 028 - Utdeling til andelseiere -12 196 578 + Netto tegning/innløsning 102 248 465 UB Egenkapital 205 782 930 Spesifikasjon av andre kostnader Transaksjonskostnader verdipapir13 450 Transaksjonskostnader andeler 10 770 Bankgebyrer 19 864 Øredifferanser 239 Sum andre kostnader 44 323 Transaksjonskostnader belastes fondet og kostnadsføres etterhvert som de påløper. Månedlig belaster VPS fondet med transaksjonskostnader forbundet med tegning/ innløsning. Kostnadene går til å dekke rapporteringen til kunden (porto, konvoluttering osv). Depotmottaker beregner ingen kostnader ved tegning/innløsning. Andelsinformasjon Dato Innløsningskurs Antall andeler 31.12.98 14.599,96 1.544,39 31.12.99 14.850,82 7.418,72 29.12.00 14.796,67 14.764,74 0,35% årlig forvaltningshonorar beregnes av fondets markedsverdi og tilfaller forvalter. Årsregnskap med noter RESULTATREGNSKAP Porteføljeinntekter og kostnader 2000 1999 Renteinntekter 12 117 022 2 839 575 Gevinst/Tap ved realisasjon 854 676 81 197 Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap 130 441 58 705 Porteføljeresultat 13 102 138 2 979 477 Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar -730 787-160 143 Andre kostnader -44 324-8 669 Netto forvaltningskostnader -775 111-168 812 Årsresultat 12 327 028 2 810 665 Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året 245 009-3 604 603 Avsatt til utbetaling til andelseierne 11 951 568 6 356 569 Overført til/fra opptjent egenkapital 130 450 58 698 Sum disponert 12 327 028 2 810 665 BALANSE Eiendeler 31.12.2000 31.12.1999 Verdipapirportefølje til markedsverdi 188 230 330 99 009 780 Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter 4 980 035 2 518 862 Bankinnskudd 12 668 387 1 951 735 Sum eiendeler 205 878 752 103 480 376 Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende 204 890 254 102 949 636 Over/underkurs 590 840 282 994 Opptjent egenkapital 301 837 171 386 Sum egenkapital 205 782 930 103 404 016 Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne 38 021 40 383 Annen gjeld 57 800 35 978 Sum gjeld 95 822 76 361 Omløpshastighet Omløpshastighet i porteføljen 3,91 Sum gjeld og egenkapital 205 878 752 103 480 376 Antall andeler 14 764,74 7 418,72 19

Carnegie Pengemarked PORTEFØLJEN Verdipapirer Rente- Løpe- Pålydende Kostpris Markedsv. Ureal. % av sats dager inkl./renter gev/tap portef. Porteføljesammensetting Stat 100 466 Norsk Stat 7,00 % 149 35 000 000 34 905 500 36 359 151 10 700 17,7 % 1005 578 Norsk Stat 0,00 % 169 15 000 000 14 482 500 14 512 500 30 750 7,1 % 1007 052 Norsk Stat 0,00 % 260 15 000 000 14 245 500 14 266 500 21 750 6,9 % 1007 812 Norsk Stat 0,00 % 351 5 000 000 4 667 000 4 678 500 11 260 2,3 % Delsum 68 300 500 69 816 651 74 460 33,9 % Utstedt eller garantert av komm. og fylkeskomm. 1004 474 Bergen Kommune 6,38 % 73 15 000 000 14 959 500 15 722 856 3 000 7,6 % 10068 562 Buskerud Fylkeskomm. 7,48 % 20 10 000 000 9 999 000 10 206 331 0 5,0 % 1007 440 Oslo Kommune 7,50 % 126 10 000 000 9 998 000 10 103 559-5 000 4,9 % Delsum 34 956 500 36 032 746-2 000 17,5 % Bank 1004 704 Bolig og Næringsbanken 6,70 % 78 10 000 000 9 968 000 10 486 030 11 200 5,1 % 1006 174 Nordlandsbanken ASA 7,20 % 27 15 000 000 14 991 000 15 458 548 3 120 7,5 % 1007 923 Sandsvær Sparebank 7,40 % 69 8 000 000 7 999 200 8 029 260-4 216 3,9 % 100 400 Spareb. Nord-Norge 6,32 % 38 10 000 000 9 951 000 10 550 771 35 300 5,1 % 1006 349 Spareb. Sogn og Fjordane 7,47 % 167 10 000 000 10 000 000 10 268 234-10 100 5,0 % 1007 534 SR-Bank 7,45 % 30 10 000 000 10 000 000 10 089 249-2 600 4,9 % 160 021 Storebrand Bank 5,00 % 49 10 000 000 9 873 000 10 399 277 93 050 5,1 % 1007 476 Vestfold Sparebank 7,50 % 38 7 000 000 7 000 000 7 072 975-2 093 3,4 % Delsum 79 782 200 82 354 344 123 661 40,0 % Kredittforetak 1008 041 BN-Kreditt 7,30 % 351 5 000 000 4 999 000 5 006 600-3 475 2,4 % Delsum 4 999 000 5 006 600-3 475 2,4 % Netto kontantbeholdning Innskudd Sparebanken NOR 12 668 387 6,2 % Netto uoppgjorte poster - 95 822 0,0 % Delsum 12 572 565 6,1 % Sum 188 038 200 205 782 930 192 646 100,0 % 20

Carnegie Likviditet BESKRIVELSE AV FONDET Pengemarkedsfondet Carnegie Likviditet plasserer andelseiernes midler i norske sertifikater og korte obligasjoner. Fondet har kort gjennomsnittlig løpetid, men noe lenger enn Carnegie Pengemarked. Fondet egner seg som alternativ til bankplasseringer. Forøvrig har fondet tilsvarende plasseringsrammer som Carnegie Pengemarked. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8%, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånesertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BISvekt over 20% og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. FORVALTERS KOMMENTAR Fondets utvikling Pengemarkedsrenten lå ved begynnelsen av året på 5,89% og endte på 7,54% ved årsslutt. Norges Bank hevet foliorenten fire ganger i løpet av 2000 fra 5,50% ved årsskiftet til 7,00% ved utgangen av året. Løpetiden i fondet har vært noe kortere enn benchmark. Den løpende avkastningen i fondet er ved årsskiftet ca. 7,00% p.a. MARKEDSRISIKO Fondets gjennomsnittlige løpetid skal ikke overstige 12 måneder. Dette betyr at fondets renterisiko er begrenset, men at fondet normalt vil ha en noe lengre durasjon enn Carnegie Pengemarked. Historiske risikomål Durasjon 0,51 Rentefølsomhet 0,50 Standardavvik fond 0,71% Standardavvik referanseindeks 0,63% Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprovisjon 0% Forvaltningshonorar 0,35% Nytt forv.honorar fra 15.03.01 0,30% Minsteinnskudd 50.000 Bankkonto 8200 01 56392 Oppstartsdato 19.12.94 Referanseindeks ST2X Avkastning 12 mnd. 24 mnd. 36 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart Carnegie Likviditet 5,8 % 11,9 % 16,2 % 20,6 % 27,2 % 34,6 % Annualisert 5,8 % 5,8 % 5,1 % 4,8 % 4,9 % 5,3 % ST2X 6,0 % 12,7 % 17,1 % 21,8 % 28,6 % 36,2 % Annualisert 6,0 % 6,2 % 5,4 % 5,1 % 5,2 % 5,6 % 21

Carnegie Likviditet Regnskapsprinsipper Verdipapirene er verdsatt til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes ut fra sist kjente kurs på børs. Kun et begrenset antall obligasjoner og sertifikater handles daglig på Oslo Børs. Kurser på lite omsatte verdipapirer fastsettes ved hjelp av beregninger basert på effektiv rente på tilsvarende papirer som er omsatt. Sertifikater er det mest vanlig forekommende verdipapir i det norske pengemarkedet. Sertifikater er rentebærende verdipapirer med løpetider opptil 12 måneder. Papirene omsettes gjennom meglerapparatet og handles etter avtalt rente. Til grunn ligger pengemarkedsrenter (NIBOR) som løpende innhentes gjennom skjermbaserte informasjonssystemer (REUTERS). Per 31.12. blir netto skattepliktig inntekt i fondet avsatt til utdeling til andelseierne enten i form av kontanter eller som reinvestering i nye andeler. Endring i fondets egenkapital IB Egenkapital 324 731 790 + Årsresultat 17 188 378 - Utdeling til andelseiere -16 725 312 + Netto tegning/innløsning -36 116 043 UB Egenkapital 289 078 813 Spesifikasjon av andre kostnader Transaksjonskostnader verdipapir 12 320 Transaksjonskostnader andeler 10 211 Bankgebyrer 2 063 Øvrige kostnader/inntekter -1 959 Sum andre kostnader 22 635 Transaksjonskostnader belastes fondet og kostnadsføres etterhvert som de påløper. Månedlig belaster VPS fondet med transaksjonskostnader forbundet med tegning/ innløsning. Kostnadene går til å dekke rapporteringen til kunden (porto, konvoluttering osv). Depotmottaker beregner ingen kostnader ved tegning/innløsning. Andelsinformasjon Dato Innløsningskurs Antall andeler 31.12.98 1.034,98 210 356 31.12.99 1.050,53 326 633 29.12.00 1.051,36 290.111 0,35% årlig forvaltningshonorar beregnes av fondets markedsverdi og tilfaller forvalter. Omløpshastighet Omløpshastighet i porteføljen 1,62 Årsregnskap med noter RESULTATREGNSKAP Porteføljeinntekter og kostnader 2000 1999 Renteinntekter 19 212 024 15 416 496 Gevinst/Tap ved realisasjon -1 372 425-668 915 Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap 463 849 492 064 Porteføljeresultat 18 303 448 15 239 645 Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar -1 092 435-883 061 Andre kostnader -22 635-20 012 Netto forvaltningskostnader -1 115 070-903 073 Årsresultat 17 188 378 14 336 572 Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året 1 545 859-3 585 171 Avsatt til utbetaling til andelseierne 15 179 453 17 430 585 Overført til/fra opptjent egenkapital 463 066 491 158 Sum disponert 17 188 378 14 336 572 BALANSE Eiendeler 31.12.2000 31.12.1999 Verdipapirportefølje til markedsverdi 277 872 419 315 114 959 Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter 7 257 509 8 315 153 Bankinnskudd 4 199 552 1 740 487 Sum eiendeler 289 329 480 325 170 599 Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende 290 111 026 326 632 998 Over/underkurs -663 413-1 069 343 Opptjent egenkapital -368 800-831 866 Sum egenkapital 289 078 812 324 731 790 Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne 161 996 341 174 Annen gjeld 88 671 97 636 Sum gjeld 250 668 438 810 Sum gjeld og egenkapital 289 329 480 325 170 599 Antall andeler 290 111 326 633 22

Carnegie Likviditet PORTEFØLJEN Rentebærende verdipapirer Rente- Løpe- Pålydende Kostpris Markedsv. Ureal. % av sats dager inkl./renter gev./tap portef. Stat 100 466 Norsk Stat 7,00 % 149 59 700 000 60 440 280 62 018 323-882 305 21,5 % 1007 052 Norsk Stat 0,00 % 260 45 000 000 42 547 500 42 799 500 250 800 14,8 % 1007 812 Norsk Stat 0,00 % 351 15 000 000 14 001 000 14 035 500 33 780 4,9 % 1005 578 Norsk Stat 0,00 % 169 5 000 000 4 725 000 4 837 500 112 500 1,7 % 1004 703 Norsk Stat 6,50 % 78 3 800 000 3 786 320 3 974 079 4 458 1,4 % Delsum 125 500 100 127 664 902-480 768 44,2 % Porteføljesammensetting Utstedt eller garantert av komm. og fylkeskomm. 115 621 Bærum Kommune 6,95 % 189 10 000 000 9 976 000 10 297 919-11 100 3,6 % 131 316 Nordkraft 4,70 % 179 6 910 000 6 804 968 6 980 703 11 332 2,4 % 133 378 Oslo Kommune 6,20 % 89 2 911 000 2 876 068 2 933 931 12 372 1,0 % 138 912 Sogn og Fjordane Energiv. 7,25 % 32 4 706 000 4 700 823 4 843 242 1 271 1,7 % 142 230 Tafjord Kraftselskap 5,70 % 87 3 700 000 3 601 950 3 691 798 36 112 1,3 % Delsum 27 959 809 28 747 593 49 987 9,9 % Bank 1006 477 Finansbanken ASA 7,50 % 233 10 000 000 9 997 000 10 263 778-2 610 3,6 % 1006 174 Nordlandsbanken ASA 7,20 % 27 20 000 000 19 990 000 20 611 397 2 984 7,1 % 1007 923 Sandsvær Sparebank 7,40 % 69 2 000 000 1 998 400 2 007 315 400 0,7 % 1005 521 Sparebanken Midt Norge 7,03 % 154 10 000 000 9 998 000 10 377 766-24 800 3,6 % 1004 501 Sparebanken Midt Norge 6,49 % 77 5 000 000 4 971 500 5 243 005 16 280 1,8 % 10054 562 Sparebanken Møre 7,05 % 147 10 000 000 10 000 000 10 394 237-24 900 3,6 % 1006 479 Sparebanken Nor 7,48 % 233 10 000 000 10 000 000 10 262 819-6 000 3,6 % 10058 068 Sparebanken Nor 7,26 % 171 5 000 000 5 000 000 5 181 298-9 650 1,8 % 186 905 Sparebanken Nord-Norge 6,25 % 168 10 000 000 9 887 000 10 273 716 51 100 3,6 % 1006 509 Sparebanken Nord-Norge 7,50 % 238 10 000 000 9 997 000 10 254 004-2 110 3,5 % 1006 274 Sparebanken Sør 7,55 % 224 15 000 000 14 998 500 15 156 201 30 300 5,2 % 1007 171 Sparebanken Sør 7,85 % 289 10 000 000 9 996 000 10 460 984-3 240 3,6 % 160 021 Storebrand Bank AS 5,00 % 49 5 000 000 4 950 500 5 199 638 32 700 1,8 % 1007 171 Vestfold Sparebank 7,50 % 38 3 000 000 2 998 500 3 031 275 720 1,0 % Delsum 124 782 400 128 717 434 61 174 44,5 % Netto kontantbeholdning Innskudd Sparebanken NOR 4 199 552 1,5 % Netto uoppgjorte poster - 250 668-0,1 % Delsum 3 948 884 1,4 % Sum 278 242 309 289 078 812-369 607 100,0 % 23

Carnegie Forvaltning BESKRIVELSE AV FONDET Obligasjonsfondet Carnegie Forvaltning plasserer andelseiernes midler i ulike norske obligasjoner. Fondet har tilsvarende plasseringsrammer som pengemarkedsfondene. Fondet investerer kun i rentebærende papirer som er utstedt eller garantert av stat eller kommune, finansforetak med egenkapitalkrav på minimum 8 %, samt bankinnskudd. Fondet investerer ikke i lånesertifikater eller obligasjoner utstedt av industriselskaper m.v. Fondet har plasseringsrammer som ekskluderer investeringer i rentebærende papirer med BIS-vekt over 20% og kan derfor benyttes ubegrenset av pensjonskasser. FORVALTERS KOMMENTAR Fondets utvikling Norges Banks renteøkninger på totalt 1,5% i kortrentene i løpet av 2000 ga en litt svakere effekt for obligasjonsfondet Carnegie Forvaltning enn for våre pengemarkedsfond. Løpetiden var noe lengre enn de kortere rentefondene, men vesentlig kortere enn fondets benchmark. Carnegie Forvaltning ga en tilfredstillende avkastning i år 2000, og fondet er godt posisjonert for konservative plasseringer. Fondet gir ved inngangen til år 2001 ca 7,00% i avkastning og anbefales for plasseringer med både kort og lang horisont. MARKEDSRISIKO Historiske risikomål Durasjon 1,06 Rentefølsomhet 1,03 Standardavvik fond 2,31% Standardavvik referanseindeks 1,63% Fondet er relativt lite følsomt overfor renteendringer i obligasjonsmarkedet fordi gjennomsnittlig løpetid i fondets portefølje er begrenset til maksimum to år. Fondet forventes å gi en høyere løpende avkastning enn pengemarkedsfond. Samtidig vil fondet ha mindre kurssvingninger enn obligasjonsfond med lengre løpetid i perioder med rentebevegelser. Fondet egner seg best for kapitalplasseringer med tidshorisont utover 2-5 måneder. Fondsfakta Tegnings- og innløsningsprovisjon 0% Forvaltningshonorar 0,50% Nytt forv.honorar fra 15.03.01 0,35% Minsteinnskudd 50.000 Bankkonto 8200 01 78345 Oppstartsdato 26.07.91 Referanseindeks ST3X Avkastning 12 mnd. 24 mnd. 36 mnd. 48 mnd. 60 mnd. Oppstart Carnegie Forvaltning 5,4 % 10,8 % 14,0 % 18,8 % 26,3 % 90,0 % Annualisert 5,4 % 5,3 % 4,4 % 4,4 % 4,8 % 7,3 % ST3X 5,6 % 11,9 % 15,9 % 20,8 % 28,0 % 83,4 % Annualisert 5,6 % 5,8 % 5,1 % 4,8 % 5,1 % 6,9 % 24

Carnegie Forvaltning Regnskapsprinsipper Verdipapirene er verdsatt til markedsverdi. Markedsverdien fastsettes ut fra sist kjente kurs på børs. Kun et begrenset antall obligasjoner og sertifikater handles daglig på Oslo Børs. Kurser på lite omsatte verdipapirer fastsettes ved hjelp av beregninger basert på effektiv rente på tilsvarende papirer som er omsatt. Sertifikater er det mest vanlig forekommende verdipapir i det norske pengemarkedet. Sertifikater er rentebærende verdipapirer med løpetider opptil 12 måneder. Papirene omsettes gjennom meglerapparatet og handles etter avtalt rente. Til grunn ligger pengemarkedsrenter (NIBOR) som løpende innhentes gjennom skjermbaserte informasjonssystemer (REUTERS). Per 31.12. blir netto skattepliktig inntekt i fondet avsatt til utdeling til andelseierne enten i form av kontanter eller som reinvestering i nye andeler. Endring i fondets egenkapital IB Egenkapital 361 649 008 + Årsresultat 14 754 568 - Utdeling til andelseiere -13 557 998 + Netto tegning/innløsning -117 772 464 UB Egenkapital 245 073 115 Årsregnskap med noter RESULTATREGNSKAP Porteføljeinntekter og kostnader 2000 1999 Renteinntekter 18 754 378 25 131 830 Gevinst/Tap ved realisasjon -3 698 056-5 076 594 Netto endring i urealiserte kursgevinster/kurstap 1 195 944 747 682 Porteføljeresultat 16 252 266 20 802 917 Forvaltningsinntekter og kostnader Forvaltningshonorar -1 479 302-1 977 076 Andre kostnader -18 395-25 896 Netto forvaltningskostnader -1 497 698-2 002 973 Årsresultat 14 754 568 18 799 945 Anvendelse av årsresultat/dekning av tap: Netto utbetalt til andelseierne i løpet av året 2 754 683 1 916 364 Avsatt til utbetaling til andelseierne 10 803 315 16 135 331 Overført til/fra opptjent egenkapital 1 196 570 748 250 Sum disponert 14 754 568 18 799 945 Spesifikasjon av andre kostnader Transaksjonskostnader verdipapir 5 110 Transaksjonskostnader andeler 9 864 Bankgebyrer 3 253 Øredifferanser 1 Øvrige kostnader/inntekter 168 Sum andre kostnader 18 395 Transaksjonskostnader belastes fondet og kostnadsføres etterhvert som de påløper. Månedlig belaster VPS fondet med transaksjonskostnader forbundet med tegning/innløsning. Kostnadene går til å dekke rapporteringen til kunden (porto, konvoluttering osv). Depotmottaker beregner ingen kostnader ved tegning/innløsning. Andelsinformasjon Dato Innløsningskurs Antall andeler 31.12.98 1.075,49 316.829,35 31.12.99 1.085,24 348 787,14 29.12.00 1.092,03 234.673,74 0,50% årlig forvaltningshonorar beregnes av fondets markedsverdi og tilfaller forvalter. Omløpshastighet Omløpshastighet i porteføljen 0,55 BALANSE Eiendeler 31.12.2000 31.12.1999 Verdipapir til markedsverdi 235 462 991 350 603 002 Fordringer Opptjente, ikke mottatte renteinntekter 6 473 150 8 735 659 Bankinnskudd 3 664 446 2 904 259 Sum eiendeler 245 600 587 362 242 920 Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende 234 673 737 348 787 143 Over/underkurs 14 657 209 18 316 267 Opptjent egenkapital -4 257 831-5 454 402 Sum egenkapital 245 073 115 361 649 008 Gjeld Avsatt til utbetaling til andelseierne 430 793 440 300 Annen gjeld 96 679 153 612 Sum gjeld 527 473 593 912 Sum gjeld og egenkapital 245 600 587 362 242 920 Antall andeler 234 673,74 348 787,14 25