vedlegg 7 TRAFIKK: UTREDNING

Like dokumenter
2.1. Generelt Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinjer Trafikktall Metode... 7

1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T

B33 STOKKSUND I TJØRVÅG, HERØY KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy på utendørs oppholdsplasser

Nye boliger Hesthammeren 3 - konsekvenser for trafikkstøy ved boliger i Hesthammeren 2

NYE HOLEN SKOLE, BERGEN KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

SØREIDE, GNR/BNR 38/624, BERGEN KOMMUNE

RAFOSS, KVINESDAL PLANNR Vurdering av støy fra veitrafikk

TIME KOMMUNE GNR/BNR: 2/54, TUNHEIM HAGEBY, REGULERING Vurdering av støy fra veitrafikk

Med randbebyggelse mot vei. Beregningshøyde: 5,0 m

KVIDINGSVEIEN I HELLEVIK, EIGERSUND KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy på utendørs oppholdsplasser

Myllarsmarka, Hestnes Eigersund kommune Vurdering av støy fra veitrafikk

Figur 1: Utsnitt av situasjonsplan, Brandsberg-Dahls Arkitekter, datert

KRAV OG RETNINGSLINJER...

GNR/BNR 9/5, KARMØY KOMMUNE Eksternstøyvurdering

Elvebakken 2 i Time kommune skal rives og det skal bygges tre nye boliger på tomten. Boligene vil få uteplass mot sør.

KRYSSUTBEDRING VORMSUNDVEGEN HVAMSVEGEN I NES KOMMUNE Vurdering av støy ved eksisterende bebyggelse

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger. Støynivå utenfor soverom, natt kl

KLEPPVEGEN 611, SOLA KOMMUNE, PLAN NR 0512

Mølla boligområde, Blakstad - Arendal Vurdering av støy fra veitrafikk

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

I denne rapporten presenteres støysonekart for endelig veitrasé, samt en generell vurdering av behov for tiltak ved boliger i planområdet.

T-1442 angir følgende grenseverdier fra vegtrafikk til boliger.

FV. 197 HÅKONSHELLAVEGEN, BERGEN KOMMUNE NY GANG- OG SYKKELVEG Vurdering av vegtrafikkstøy

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedleggsoversikt. Utskrift av beregninger: Støysonekart L den.

SOMMERFRYDVEIEN 3, ARENDAL KOMMUNE Vurdering av støy fra veitrafikk

1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER MÅLSETTING OM BEREGNINGENE STØYNIVÅ FRA INDUSTRI... 7

INNHOLD 1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV UTENDØRS STØY - T

1 INNLEDNING MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T MÅLSETTING... 4

INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING... 3

AKTUELLE GRENSEVERDIER...

INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedleggsoversikt. Støysonekart og fasadenivå L den, med planlagt bebyggelse, foreslått skjerming (A3) Beregningshøyde 4,0 m

STØYVURDERING Reguleringsplan for Bråstadvika - Gjøvik Kommune

Apeltunvegen 2, Bergen

i nattperioden kl

Strand kommune plan nr Detaljregulering Storevikhammeren Vurdering av vegtrafikkstøy

Sandnes kommune plan nr Detaljregulering for gnr. 39 bnr 1526, del av MAXI, Gravarsveien 11 Vurdering av vegtrafikkstøy til ny bebyggelse

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

Planlagte uteområder ligger utenfor støysone og det vil ikke være behov for skjermingstiltak.

Skippergata Kristiansand Tel: Org.nr

1 INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE... 5

Plan Støyrapport Vedlegg 28 DETALJREGULERING. s. 1/9

1 INNLEDNING KRAV OG RETNINGSLINJER MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T

Vegtrafikkstøy KIE BML BML REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler.

INNHOLD. Side 2 av 8. Rapport : R01

Åsen gård. Støyberegninger 6 COO ELIR ELIR Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

KLEPPLANDSVEIEN, SØGNE KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR 3 BOLIGBLOKKER Vurdering av støy fra veitrafikk

STØYVURDERING Reguleringsplan for Åskollvegen - Gjøvik Kommune

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

INNLEDNING.

HAVSTADODDEN, ARENDAL Vurdering av støy fra veitrafikk

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

Sola kommune plan nr 0566 Reguleringsplan for Kjelsberg Ring Vurdering av eksternstøy

PRINSENS VEI, BOLIGBLOKKER Vurdering av støy ved planlagt bebyggelse

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

N o t a t

Miljøakustikk AS Minister Ditleffs vei Oslo

TJELDSØ, GNR/BNR 52/142 M.FL., ØYGARDEN KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy ved detaljreguleringsplan

Prosjektil Areal AS v/trond Heskestad

Stenging av Solaveien, plan Vurdering av endret støynivå i Syrinveien

KRAV OG RETNINGSLINJER...

STØYRAPPORT. Detaljregulering for utbedring i kryss mellom fv. 510 Kleppvegen og fv. 379 Vigdelsvegen. Plan 0485 i Sola kommune.

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

STØYVURDERING Reguleringsplan for ny tilkomstveg til Sundheim Bo og Treningssenter m.m. Nord Fron Kommune

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

Vurdering av støy for «Detaljregulering B1 Gystadmyra»

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverdier Støynivå utendørs 2

PLAN 0599 SKADBERG UNGDOMSSKOLE, SOLA KOMMUNE Vurdering av eksternstøy ifm. reguleringsplan

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C iht. NS Type brukerområde Målestørrelse Krav klasse C

RAPPORT - TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støyvurdering av eksisterende bebyggelse

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

KJELSVIKA - SANDE KOMMUNE Vurdering av vegtrafikkstøy

SLUTTBEHANDLING REGULERINGSPLAN. Rv. 3 / 25 Ommangsvollen - Grundset. Parsell: Rv. 3 Grundset Nord Elverum kommune FAGRAPPORT STØYVURDERING

STØYVURDERING. Boliger Midtmoen, Vinstra Nord-Fron Kommune

Rapport_. Støyutredning - E18 Tangenkrysset. Statens vegvesen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE DATO: 19. MARS 2015 DOKUMENTKODE: RIA-RAP-001

Haakon den VIIs gate 25 Støyberegninger

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING... 3

Støyutredning: Veitunnel KILA

Antall sider inkl denne: 10

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

KLEPPVEGEN 611, SOLA KOMMUNE, PLAN NR 0512

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

INNHOLD. Side 2 av 7. Rapport : R01

STØYVURDERING. Markensplassen - Kongsvinger Kommune

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

STØYVURDERING Byggefelt Hersjømoen - Ullersmo Kommune

STØYVURDERING. Bybrua boligfelt - Gjøvik kommnue Støyvurdering av vegtrafikkstøy. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Støyutredning. Sletten barnehage. Matrikkel: 1201 Bergen - 160/180

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG E134 Damåsen - Saggrenda, Teigen DOKUMENTKODE RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger Teigen TILGJENGELIGHET Åpen

STØYVURDERING. Boligområde i Dal - Eidsvoll Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

1 INNLEDNING AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 5

Transkript:

vedlegg 7 TRAFIKK: UTREDNING Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 28.11.2011 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

1. INNLEDNING Et område på Skadberg i Sola kommune skal reguleres til boliger. Området ligger avgrenset av Kjeldsberg Rings Forlengelse i nord, Skadbergvegen i øst og Skadbergbakken i sør. Noe av området ligger imidlertid øst for Skadbergvegen. Sinus AS er blitt engasjert for å vurdere trafikkstøyforholdene utendørs i planområdet. Vårt arbeid har i denne fasen bestått i å gjøre beregninger av forventet veitrafikkstøy og å gi en vurdering av planlagte tiltak slik at krav og retningslinjer for utendørs støynivåer skal bli tilfredsstilt. Støy fra Skadbergvegen vil være den dominerende støykilden, men noe støy vil også komme fra Skadbergbakken og Kjeldsberg Rings Forlengelse. I tillegg vil det bli noe trafikk på interne veier i planområdet. Det er imidlertid ikke gjort en vurdering av trafikken på disse veiene, men det kan forventes at dette forholdet er av underordnet betydning (forutsatt lite gjennomgangstrafikk). Området ligger ca. 1,5 km fra Stavanger lufthavn som vil bidra til støynivået på planområdet. Flystøy er derfor kort kommentert i rapporten. Langs Kjeldsberg Rings Forlengelse er det planlagt å legge fremtidig bybane med holdeplass. I vurderingene er det forutsatt at denne vil bli tilstrekkelig skjermet slik at bidraget fra denne til planområdet ikke vil være dominerende. Støy fra bybanen er vurdert på forenklet grunnlag i rapporten. Vurderingene baserer seg på antatte togtyper og trafikkmengder. Figur 1: Planområdet Rapport : 505300-3-R01.doc Side 2 av 11

2. AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER 2.1. Generelt Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Retningslinjen bygger på EUregelverkets metoder og målestørrelser, og er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensingsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 2.2. Utendørs støy Miljøverndepartementets retningslinjer T-1442 skal legges til grunn av kommuner og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 1: Grenseverdier for gul og rød sone etter T-1442 GUL SONE RØD SONE Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 80 L 5AF Flyplass 52 L den 80 L 5AS 62 L den 90 L 5AS Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF Alle støygrenser gjelder i såkalt fritt felt, dvs. uten refleksjon fra nærliggende fasade. Det angis en døgnmiddelverdi L den (den = day-evening-night ). Grensen for støy vektes etter definisjonen hhv. 5 og 10 db strengere om kveld og natt enn om dagen. Eksempelvis vil da et støynivå på 45 dba i natteperioden, 50 dba i kveldsperioden og 55 dba om dagen gi L den 55 db. L 5AF er det A-veide nivået, målt med tidskonstant Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Grenseverdien for nattestid gjelder for et minimum på 10 hendelser. Ifølge veilederen til T-1442 (TA-2115, Statens Forurensningstilsyn) er den gule sonen en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Rapport : 505300-3-R01.doc Side 3 av 11

Om den røde sonen sier T-1442 bl.a. følgende: Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. I veilederen til T-1442 åpnes det likevel for bygging av støyfølsom bebyggelse i rød sone under spesielle forutsetninger: Dersom det fra kommunens side er ønskelig med etablering av støyfølsom bebyggelse på areal som i utgangspunktet ligger i rød sone, bør slike areal som hovedregel være utpekt i overordnet arealplan som fortettingsområder eller bysenter/bydelssenter. Retningslinjen vektlegger at alle boenheter bør få minst en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. 3. BEREGNINGER 3.1. Trafikktall Vei: Beregningene av trafikkstøy er utført med utgangspunkt i opplysninger gitt i rapport 06/00357 fra Sola kommune, og samtaler med oppdragsgiver. Tabell 2: Trafikktall Skadbergvegen Skadbergbakken Kjeldsberg Rings Forlengelse Trafikk, ÅDT 6000 1500 3000 [kjt./døgn] Hastighet 50 (1) 30 50 (1) [km/t] Andel tungtrafikk (2) 5 5 5 [%] (1) Antatt 50 km/t i de tilfellene der opplysninger mangler. (2) Antatt 5 % i de tilfellene der opplysninger mangler. Det er i tillegg forutsatt følgende trafikkfordeling over døgnet: Tabell 3: Antatt trafikkfordeling over døgnet Tidssone Trafikk i prosent av døgnet Dag (kl. 07 19) 75 Kveld (kl. 19 23) 15 Natt (kl. 23 07) 10 Rapport : 505300-3-R01.doc Side 4 av 11

Fordelingen forventes å gi en L den - verdi som er ca. 3 db høyere enn døgnekvivalent støy L A,eq,24h uten fasaderefleksjon. Dette innebærer at L den tilsvarer L eq foran fasade, og kan brukes ved beregning av fasadetiltak. Bybanen: Følgende anslåtte trafikktall for bybanen er benyttet i vurderingene: Togtype Hastighet [km/t] Antall tog Togmeter pr. døgn. [m/døgn] Typisk lengde [m] Bybane (B71i) 50 144 7200 50 3.2. Metode Beregningene av støy fra jernbane er utført i tråd med Railway Traffic Noise, Nordic prediction method, TemaNord 1996:524. Terrengdata er basert på kartmateriale og reguleringsplan for området. For å kunne presentere gul og rød sone fra vei og bane i samme kart må man trekke 3 db fra utgangsnivået på banen. Dette er fordi bane har 3 db lempeligere krav enn veitrafikkstøy. Beregningene av støy fra veitrafikk er gjort etter "Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy". Beregningene er utført med programmet Cadna/A versjon 3.7. Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på tilsendt digitalt kart og reguleringsplantegninger. Beregningsmodellen tar hensyn til høydeforskjeller og refleksjonsforhold på bakken. Støysonene er beregnet med mottakerhøyde 2,0 m over bakken. T-1442 gir en generell anbefaling på 4,0 m høyde, men åpner for bruk av lavere høyde der hvor dette anses hensiktsmessig. Den lavere høyden er valgt for å gi et mer realistisk bilde på hvordan støysituasjonen vil være for personer som oppholder seg på bakkenivå utenfor boligene. Det er også gjort beregninger med mottakerhøyde 5,0 m over bakken, dette er gjort for å synligjøre støynivået utenfor 2. etasje i kommende boliger. Støysonekartet har en oppløsning på 2 x 2 m. Det er brukt en bakkeabsorpsjon på 1,0 (myk mark). Rapport : 505300-3-R01.doc Side 5 av 11

3.3. Beregningssituasjoner Det er beregnet utendørs lydnivåer (støysonekart) på området for tre ulike situasjoner: Området med ny bebyggelse og uten tiltak mot støy fra omkringliggende veier (se vedlegg 1) Området med ny bebyggelse og med tiltak mot støy fra omkringliggende veier uten bidrag fra bybane (se vedlegg 2) Området med ny bebyggelse og med tiltak mot støy fra omkringliggende veier med bidrag fra bybane (se vedlegg 3). 3.4. Terreng Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på tilsendte plantegniger og digitale kart. I forbindelse med planlagt undergang under Skadbergvegen ved F2, har vi imidlertid ikke oppdatert terreng. F2 er derfor modellert med dagens terreng. 3.5. Skjermer Skjermene som er benyttet i beregning av skjermet situasjon har betegnelsene A Y. Plassering er vist i vedlegg 2.3 og følgende høyder er benyttet: Skjerm Høyde Kommentar A,B 1,5 m Relativt cl Kjeldsberg Rings forlengelse C, D 3,0 m Relativt cl Kjeldsberg Rings forlengelse E,F 1,5 m Topp skjerm på kote 32,5 G, I, U, W 1,0 m Relativt cl Skadbergvegen H, T, V, X 1,5 m Relativt cl Skadbergvegen J 2,2 m Relativt terreng (topp skjerm på kote 33,7 35,3) K 1,5 m Relativt terreng (topp skjerm på kote 34,5 37,5) L, M, N, O, P, Q, R, S 1,5 m relativt cl Skadbergbakken Y 1,5 m Relativt terreng (topp skjerm på kote 32,6 33,9) Skjerm J i F2 må vurderes nærmere når ballfeltet planlegges. Skjermhøyden kan endres f.eks. dersom man gjør inngrep i terrenget. Det vil si ved utformingen av ballfeltet. Rapport : 505300-3-R01.doc Side 6 av 11

4. VURDERINGER 4.1. Uskjermet situasjon, med ny bebyggelse En presentasjon av beregningsresultatene for uskjermet situasjon og med eksempelbebyggelse som beskrevet av arkitekt er vist i form av støysonekart i vedlegg 1.1 (beregningshøyde 2 m) og vedlegg 1.2 (beregningshøyde 5 m). Beregningene viser at i beregningshøyde 2 m vil gul sone strekke seg ca. 50 m inn på planområdet langs delen av Kjeldsberg Rings Forlengelse uten eksempelbebyggelse. Eksempelboliger langs Kjeldsberg Rings forlengelse vil ha et støynivå på 55 65 L den på uteområder som ligger mot denne veien, dvs mot nord. Boligene vil virke skjermende slik at uteområder mot sør vil ha et støynivå som ligger under nedre grenseverdi for gul sone. Langs Skadbergvegen vil eventuelle uteområder mot denne veien for de fleste av eksempelboligene ligge delvis i rød sone, L den 65 db, enkelte uteområder kan imidlertid få et noe lavere nivå og vil ligge i gul sone. Området F2 vil ligge i gul sone, men deler av området (15 m fra vei og nærmere) vil ligge i rød sone. Gul sone strekker seg ca. 25 m fra Skadbergbakken, og eventuelle uteområder mot denne veien vil derfor kunne ligge i gul sone. Bygninger virker skjermende mot uteområder på baksiden, og disse vil ha støynivåer på L den 55 db. I 5 m beregningshøyde er resultatene i hovedtrekk de samme som i 2 m beregningshøyde, men gul og rød sone vil ha en noe større utstrekning. På bakgrunn av dette vil det være nødvendig med skjermingstiltak som beskrevet i avsnitt 3.5. 4.2. Skjermet situasjon, med ny bebyggelse uten bybane En presentasjon av beregningsresultatene for skjermet situasjon (skjermer som beskrevet i avsnitt 3.5) og med eksempelbebyggelse som beskrevet av arkitekt, er vist i form av støysonekart i vedlegg 2.1 (beregningshøyde 2 m) og vedlegg 2.2 (beregningshøyde 5 m). Med 2 m beregningshøyde vil støynivåene langs Kjeldsberg Rings forlengelse nå stort sett være under nedre grense for gul sone i en avstand på 20 30 m fra senterlinje vei. Under utarbeidelse av bebyggelsesplanen for delområdene BA2 og B33 bør bebyggelsen plasseres mot veien og uteområder plasseres slik at bebyggelsen ligger mellom disse og veien. Endelige skjermingshøyder må derfor vurderes når bebyggelsesplan foreligger. På østsiden av Skadbergvegen vil eventuelle uteplasser, på bakkenivå, mot denne vegen nå få et støynivå som ligger under L den = 55 db. Imidlertid er det et unntak for delfelt B15 hvor støynivået i området like utenfor vestre fasade på boligene i delfeltet overskrides. Dette området er noe oppbygd i forhold til omkringliggende terreng. Dersom terrenget på denne delen av tomten senkes noe vil det være mulig å komme ned mot nedre grense for gul sone. Deler av L1 vil også ligge i gul sone med denne skjermingsløsningen. Imidlertid er det planlagt boligutbygging, med tilhørende skjerming, langs Skadbergvegen sør for dette. Denne utbyggingen vil kunne medføre at støynivået på L1 og utenfor B2 blir lavere enn beregnet, og hele L1 vil i så fall sannsynligvis få støynivåer som er lavere enn nedre grense for gul sone. Rapport : 505300-3-R01.doc Side 7 av 11

Vest for Skadbergvegen vil skjermingstiltaket medføre en reduksjon av støynivået på 3 8 db. Likevel vil områder som ligger mot Skadbergvegen ligge i gul sone. På vestsiden av bebyggelse vil imidlertid støynivåene ligge under L den = 55 db. I F2 har store deler av området bak skjerm J nå et beregnet støynivå som er lavere enn L den = 55 db. Imidlertid kan skjerm J muligens fjernes eller reduseres i høyde i forbindelse med planleggingen av ballplassen. Dette avhenger bl.a. av hvordan terrenget utformes her. Uteplasser for bebyggelsen på vestsiden av Skadbergvegen må plasseres slik at boligene ligger mellom disse og veien skal støynivået her ligger under 55 L den. Ved plassering av ballplass i F2 bør det tas hensyn til at kun deler av området har et støynivå som er lavere enn nedre grense for gul sone. Langs Skadbergbakken vil gul sone i denne situasjonen strekke seg ca 10 m fra cl vei. Uteplasser langs veien bør derfor legges slik at bygninger skjermer mot støy fra veien. Eventuelt kan skjermhøydene langs Skadbergbakken økes noe eller det kan benyttes lokale skjermingstiltak. Dersom dette ikke er ønskelig bør uteplasser trekkes rundt 10 m fra senterlinjen på Skadbergbakken. For beregningshøyde på 5 m (tilsvarende 2.etasje) er det vanskelig å få en god effekt av støyskjermer. Det må derfor påregnes at det er nødvendig med fasadetiltak og lokale tiltak på eventuelle balkonger mot de aktuelle veiene. Fasadetiltak og lokale tiltak på uteplasser som f.eks balkonger må vurderes nærmere når mer detaljerte planer foreligger. 4.3. Skjermet situasjon, med ny bebyggelse med bybane En presentasjon av beregningsresultatene for samme situasjon som i 4.2, men med bidrag fra bybane er vist i form av støysonekart i vedlegg 3.1. Bybanetraséen er lagt langs Kjeldsberg Rings Forlengelse. Vi har ikke hatt tilgang til terrengdata for traséen, denne er derfor lagt på dagens terreng. Beregningene viser at utbredelsen av gul sone sannsynligvis vil endre seg svært lite som følge av bybanen. Med de forutsetningene som er gjort i beregningene vil gul sone kunne strekke seg inntil 10 m lenger inn på området langs Kjellsberg Rings Forlengelse i situasjon med bybane sammenlignet med situasjon uten. Det er planlagt en holdeplass for banen i Kjeldsberg Rings Forlengelse, denne er ikke tatt med i vurderingene nå. Holdeplassen vil sannsynligvis ikke medføre en endring av støysonene utover det som allerede er kommentert. Rapport : 505300-3-R01.doc Side 8 av 11

4.4. Flystøy Flystøysoner for Stavanger lufthavn SOLA er beregnet av SINTEF IKT. Beregningene ble oppdatert i juni 2012 (rapport SINTEF A23013, datert 18.06.2012) og kan ses på Avinor sine hjemmesider på adressen: http://www.avinor.no/lufthavn/stavanger/omoss/_forvarenaboer/_miljokart. Reguleringsområdet ligger ca. 1,5 km fra Stavanger lufthavn og før oppdateringen av flystøysonene i juni 2012 låg kun deler av planområdet i gul sone. I følge de nye støysonene ligger hele planområdet vest for Skadbergbakken ytterst i gul sone for flystøy i.h.t. T-1442. Nedre grense for gul følger Skadbergbakken. Områdene som før låg i gul sone hadde da trolig en overskridelse av grensene for flystøy på inntil 1 db. Økningen i støynivå som gir økt utbredelse av støysonene i planområdet vurderes å være på rundt 1 db. I de områdene som er mest utsatt for flystøy vurderes derfor overskridelsen å være på 1 2 db som knapt er merkbart. Det vil være vanskelig å skjerme uteplasser i planområdet mot flystøy uten å ta i bruk full innglassing av disse. Med en overskridelse på kun 1 2 db anses dette å være et uforholdsmessig stort tiltak. Imidlertid må fasadetiltak mot flystøy vurderes i forbindelse med planlegging av boligene. 4.5 Støy fra ballplass Det er planlagt en ballplass i F2, denne kan komme til å ligge 10-15 m fra nærmeste boliger. Vedrørende støykonflikter i forbindelse med ballbinger / ballplasser skriver Helse- og omsorgsdepartementet i sin Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg : For ballbinger inngjerdet med plankevegger eller netting av metall kan konflikter oppstå selv ved avstander over 100 meter. De skriver også at det kan oppstå konflikter ved vanlig ballplass (dvs ikke ballbinge) med avstander under 30 til 40 meter. Avstandsangivelsene skyldes at det ikke bare er impulslydene fra ballen som treffer omkransende vegger som bidrar til konflikter i slike saker, men også rop/skrik fra spillerne og impulsestøy fra ball mot fot bidrar. Dette er også vår erfaring fra flere ballbingesaker. Selv i tilfeller der veggene etterhvert er helt fjernet, opplever enkelte naboer fremdeles støysjenanse. Det heter videre i veilederen: Norge har ikke egne regler for støy fra ballbinger og lignende anlegg. Det foreligger heller ikke forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for å fastsette støygrenser. Av denne grunn må anbefalinger om grenseverdier baseres på erfaringer fra klager på ballbinger og tilsvarende nærmiljøanlegg og på generell kunnskap om hvilke støynivåer som kan skape problemer. Med utgangspunkt i ovennevnte vil vi fraråde at planlagt ballplass etableres som ballbinge i dette tilfellet. Vi vil også anbefale at ballplassen etableres så langt fra boligene som mulig. Rapport : 505300-3-R01.doc Side 9 av 11

5. KONKLUSJON Det er gjort beregninger av trafikkstøy for et reguleringsområde på Skadberg. Beregningene viser at området langs Skadbergvegen i en uskjermet situasjon vil ligge delvis i rød og gul støysone etter T-1442. Også langs Kjeldsberg Rings Forlengelse og Skadbergbakken vil støynivåene overskride nedre grense for gul sone. Med skjerming som beskrevet i avsnitt 3.5 vil støynivå på uteplasser på bakkenivå kunne tilfredsstilles, dersom det tas hensyn til støy når plasseringen av disse planlegges. Eksempelvis bør man under utarbeidelse av bebyggelsesplanen for delområdene BA2 og B33 plassere uteområder slik at bebyggelsen ligger mellom disse og Kjeldsberg Rings Forlengelse. Det kan også være nødvendig å senke terrenget for deler av uteområdet tilhørende delfelt B15. Ved planlegging av ballplass bør høyden på skjerm J vurderes nærmere. Denne skjermen kan erstattes eller reduseres i høyde dersom man utformer terrenget på en støymessig gunstig måte. I 2. etasje, det vil si for beregningshøyde på 5 m, er det vanskelig å få en god effekt av støyskjermer. Det må derfor påregnes at det er nødvendig med fasadetiltak og lokale tiltak på eventuelle balkonger mot de aktuelle veiene. Fasadetiltak og lokale tiltak på uteplasser som f.eks balkonger må derfor vurderes nærmere når mer detaljerte planer foreligger. Uteplasser langs Skadbergbakken bør legges slik at bygninger skjermer mot støy fra Skadbergbakken. Eventuelt kan skjermhøydene langs Skadbergbakken økes noe eller det kan benyttes lokale skjermingstiltak. Dersom dette ikke er ønskelig bør uteplasser trekkes rundt 10 m fra senterlinjen på Skadbergbakken. Under vurdering av tiltak for å ivareta innendørs støynivå må det også tas hensyn til eventuelle fasadetiltak mot flystøy da deler av området ligger innenfor gul sone for flystøy. En eventuell bybane vil med de forutsetningenen som er gjort i denne rapporten sannsynligvis ikke medføre en betydelig endring av gul støysone i forhold til situasjon uten bybane. Planlagt ballplass i F2 bør ikke etableres som ballbinge, og avstanden til nærmeste bolig bør være størst mulig. Kommentar: Med skjerm menes det i denne rapporten en barriere som virker skjermende mot støy fra de aktuelle veiene. Hvorvidt denne barrieren er en treskjerm, voll eller en kombinasjon av disse er ikke av vesentlig betydning for beregningsresultatet. Man står også fritt i utforming og materialvalg til skjermen, så lenge denne har en flatevekt på 10 15 kg/m 2. Det kan f.eks. gjerne være glassfelt i skjermen. Rapport : 505300-3-R01.doc Side 10 av 11

VEDLEGGSLISTE Vedlegg 1.1: Støysoner for uskjermet situasjon beregningshøyde 2 m Vedlegg 1.2: Støysoner for uskjermet situasjon beregningshøyde 5 m Vedlegg 2.1: Støysoner for skjermet situasjon beregningshøyde 2 m Vedlegg 2.2: Støysoner for skjermet situasjon beregningshøyde 5 m Vedlegg 2.3: Oversikt over skjermer Vedlegg 3.1: Støysoner for skjermet situasjon med bybane beregningshøyde 2 m Rapport : 505300-3-R01.doc Side 11 av 11

307800 307800 Vedlegg 1.1 Skadbergbakken Støysonekart Lden Uskjermet situasjon Beregningshøyde 2,0 m > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db Dato: 02.04.2009 Målestokk: 1:1500 Road Railway Building Embankment Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Helen & Hard AS v/ane Dahl Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

307800 307800 Vedlegg 1.2 Skadbergbakken Støysonekart Lden Uskjermet situasjon Beregningshøyde 5,0 m > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db Dato: 02.04.2009 Målestokk: 1:1500 Road Railway Building Embankment Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Helen & Hard AS v/ane Dahl Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

307800 307800 Vedlegg 2.1 Skadbergbakken Støysonekart Lden Skjermet situasjon Beregningshøyde 2,0 m > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db Dato: 02.04.2009 Målestokk: 1:1500 Road Railway Building Barrier Embankment Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Helen & Hard AS v/ane Dahl Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

307800 307800 Vedlegg 2.2 Skadbergbakken Støysonekart Lden Skjermet situasjon Beregningshøyde 5,0 m > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db Dato: 02.04.2009 Målestokk: 1:1500 Road Railway Building Barrier Embankment Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Helen & Hard AS v/ane Dahl Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

307800 307800 A S B R C Q D P O E N F T G M U V H J L W K X I Y Vedlegg 2.3 Skadbergbakken Oversikt over skjermer > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db Dato: 05.05.2008 Målestokk: 1:1500 Road Railway Building Barrier Embankment Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Helen & Hard AS v/christian Gauss Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO

307800 307800 Vedlegg 3.1 Skadbergbakken Støysonekart Lden Skjermet situasjon med bybane Beregningshøyde 2,0 m > 50.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db > 75.0 db Dato: 02.04.2009 Målestokk: 1:1500 Road Railway Building Barrier Embankment Contour Line Calculation Area Oppdragsgiver: Helen & Hard AS v/ane Dahl Utarbeidet av: EJA Kontrollert av: TAO