Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Like dokumenter
Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv.

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Arbeidsavklaringspenger

asbjørn kjønstad, aslak syse og morten kjelland velferdsrett i grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper. Uføretrygd. Overordnet formål. Professor dr. juris Morten Kjelland

asbjørn kjønstad, aslak syse og morten kjelland velferdsrett i grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Lovvedtak 30. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L ( ), jf. Prop. 130 L ( )

Besl. O. nr. 81. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 ( ) og Ot.prp. nr. 37 ( )

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning : Folketrygdens inntektsbegrep

Årsaks- og beviskrav i trygderetten: hovedlinjer og utvalgte emner

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Disposisjon til forelesninger i trygderett , og Imran Haider

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

Disposisjon til forelesninger i trygderett , og LO-advokat ph.d. Imran Haider

Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Innhold. Innledning... 25

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

1. Rettskildene i trygderetten 1.1 Lovbaserte (skrevne) rettskilder 1.2 Praksisbaserte rettskilder 1.3 Vurderingsbaserte rettskilder

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning : Folketrygdens inntektsbegrep

Pensjonsreformen, hva og hvorfor

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse

Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Prop. 11 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Ny alderspensjon fra folketrygden

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

31. januar - 7. februar NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

Uføretrygd - vilkår og utmålingsprinsipper

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Folketrygden Bokmål Uførepensjon. - elektronisk utgave

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Tjenestepensjon og Folketrygd

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

Lovvedtak 12. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L ( ), jf. Prop. 10 L ( )

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte februar Endre Lien, advokatfullmektig

Vi snakker om kvinner og pensjon

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Lovvedtak 86. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L ( ), jf. Prop. 107 L ( )

Høringsnotat 24. juli 2009

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Uførepensjon - vilkår og utmålingsprinsipper

ALDERSPENSJON Beate Fahre

Ny offentlig uførepensjon

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars Geir Sæther, Danica Pensjon

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon

Høringssvar forslag til endringer i samordningsloven og forskrifter

Modalen kommune 16. juni 2008

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Pensjon og valgmuligheter

1. Innledning og sammendrag

Forskrift om alderspensjon i folketrygden

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Innst. 146 L ( ), jf. Prop. 19 L ( ) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov

Ny alderspensjon fra folketrygden

Pensjon og valgmuligheter

Alderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11

Pensjon for offentlig ansatte

Lovvedtak 20. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 81 L ( ), jf. Prop. 7 L ( )

Høringsnotat. 5. juli Tilpasning av pensjonstrygden for sjømenn og pensjonstrygden for fiskere til endret alderspensjon i folketrygden fra 2011

Pensjon En introduksjon

Alderspensjon og AFP

NY NORSK ALDERSPENSJON EN FREMSTILLING OG VURDERING, SAMT SAMMENLIGNING MED AUSTRALSK ALDERSPENSJON OG TRYGDEAVTALEN MELLOM NORGE OG AUSTRALIA

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Utdanningsforbundet. Oktober Martin Bakke

Transkript:

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 1

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 2

Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. «Aktør»-trekanten Trygdemyndigheter (NAV m.fl.) Skattemyndigheter Trygdemedlemmet Bank/ forsikring Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 3

Alderspensjonssakene er komplekse Trygderett ( ) Alderspensjon Politikk - Ftrl. kap. 3, 19 og 20 - Særlovgivingen - Overgangsregler - Parti-/rettspolitikk - Juss som styrings-.. instrument Alminnelig forvaltningsrett ( ) - Lover/forskrifter - Forarbeider - Rettspraksis - Juridisk teori - Egne kurs/forelesninger Erstatnings-/ forsikringsrett ( ) - Alm. erstatningsrett - Yrkesskadeerstatning - Private forsikringer - Private pensjonsordning Økonomi - Inflasjonsregulering - Kapitalisering - Forholdstall/delingstall - Mv. Mangfoldet av begreper Grunnpensjon/garantipensjon Minstepensjonsnivå/basispensjon Tilleggspensjon/inntektspensjon Ektefelletillegg/barnetillegg Alderspensjon Poengår/sluttpoeng Personinntekt/G-beløp/lønnsvekst Levealdersjustering/nøytraltuttak Forholdstall/delingstall Sentrale begreper forklares underveis Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 4

Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Samfunnsendringer Faktiske forhold Stigende levealder (= flere pensjonsår) Økning i opptjente pensjonsytelser Svekket inntektsgrunnlag - svak tilvekst i arbeidsliv - lavere pensjonsalder Verdioppfatninger Bedre sammenheng mellom innbetaling og utbetaling Økte incentiver til arbeid Økt premiering av omsorgsarbeid Regelforenkling Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 5

Innledning den store pensjonsreformen (2010/2011) Levealdersjustering Lønnsvekstbasert indeksregulering «Alleårsregel», ikke «besteårsregel» Fleksibel pensjonsalder Se Arbeidshefte Deloppsummering - basert på et nytt bokutdrag (2017) Slå opp på s. 362 364 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 6

Innledning oversikt over de fire pensjonsordningene Betegnelse Personkrets Hovedinnhold og hjemmel «Gammel» ordning Født 1943 - Allerede fylt 67 år da revisjonsbestemmelsene trådte i kraft - Følger de gamle reglene i ftrl. kap 19 (og 3) - Men: Ny oppregulering: lønnsvekst minus 0,75 % Revidert ordning Født 1944 1953 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Reviderte bestemmelser i ftrl. kap. 19 Kombinert ordning Født 1954 1962 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Reviderte bestemmelser i ftrl. kap. 19 + 20 Ny ordning Født 1963 - Levealdersjustering - Fleksibelt uttaksår (fra 62 år) - Lønnsvektregulering (lønnsvekst minus 0,75 %) - Nye bestemmelser i ftrl. kap. 20 Innledning flere samtidig gjeldende (simultane) pensjonsordninger I dag 2016 2025 2060 2070 «Gammel» ordning Revidert ordning Kombinert ordning Ny ordning Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 7

Innledning oversikt over de fire pensjonsordningene Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 8

Deloppsummering - basert på et nytt bokutdrag (2017) Slå opp på s. 359 361 + s. 363 364 Oversikt over forelesningen - hoveddelene Opparbeidelse av alderspensjonsrettigheter I Utbetaling av alderspensjon uttak/«utporsjonering» og videre reguleringer II Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 9

I Opparbeidelse av alderspensjonsrettigheter Opparbeidelse av rettigheter hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning Se Disposisjonen s. 4 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 10

Opparbeidelse av rettigheter hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning «Aktiv» forelesningsdel opparbeidelse av rettigheter Diskuter to og to: hva som er formålet med grunnpensjon og tilleggspensjonen/pensjonstillegget (ca. 1 minutt) vilkårene for rett til grunnpensjon og prinsippene for å beregne den (ca. 4 minutter) Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 11

Opparbeidelse av rettigheter hovedmåter å opparbeide rettigheter Opptjeningsmåter «Passivt medlemskap» - Beveridge-modellen. (britisk trygdeplan) - Hindre fattigdom «Aktivt medlemskap» - Bismarck-modellen (tysk trygde system, slutten av 1800-tallet) - Inntektsbasert, opprettholde tilvant levestandard Den nordiske modellen (= «syntesemodell», Kjelland 2013) Deloppsummering - basert på et nytt bokutdrag (2017) Slå opp på s. 359 361 + s. 363 364 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 12

Innledning oversikt over pensjonsytelsene Grunnpensjon Alderspensjon Tilleggspensjon/ pensjonstillegg Forsørgertillegg - Passivt medlemskap - Eksistensminimum og inntektsutjevning - Solidaritetsprinsipp - Ftrl. kap. 3 og 19 - Aktivt medlemskap - Tilvant levestandard - Forsikringsprinsipp - Ftrl. kap. 3 og 19 - Behovsorientert - Ektefelletillegg - Barnetillegg - Ftrl. 3-24 tom 3-26 Opparbeidelse av rettigheter flerkomponentsystemet Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 13

Opparbeidelse av rettigheter grunnpensjon Formål Sikre eksistensminimum (individnivå) + utjevne (systemnivå) Vilkår Hovedregel: Minstetid på 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 1.p. Definert i ftrl. 3-5 (og 3-6 og 3-7) Faktisk opparbeidet trygdetid: passivt medlemskap (16 66 år) + aktivt medlemskap (67 75 år) Opparbeidelse av rettigheter grunnpensjon Formål Sikre eksistensminimum (individnivå) + utjevne (systemnivå) Vilkår Hovedregel: Minstetid på 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 1.p. Unntak: Flyktninger, jf. ftrl. 3-2 (6) Utmåling Full grunnpensjon (40 år trygdetid) = 1 G (92 576 kroner), jf. ftrl. 3-2 (3) Forholdsmessig reduksjon pga. redusert trygdetid, jf. ftrl. 3-2 (2), 3.p. Fast reduksjon (90 % av G) pga. samlivssituasjon, jf. ftrl. 3-2 (4)-(5) Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 14

Opparbeidelse av rettigheter oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon Opparbeidelse av rettigheter tilleggspensjon: den «gamle»/reviderte ordningen Formål og anvendelsesområde Sikre inntekt Gjelder for personer født før 1963 Vilkår Kreves 3 poengår, jf. ftrl. 3-8 (2), 1.p. Utmåling En rekke elementer for beregningen, jf. ftrl. 3-8 f. Kan sammenfattes og uttrykkes i en formel Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 15

Opparbeidelse av rettigheter tilleggspensjon: den «gamle»/reviderte ordningen Formål og anvendelsesområde Sikre inntekt Gjelder for personer født før 1963 Vilkår Kreves 3 poengår, jf. ftrl. 3-8 (2), 1.p. Utmåling En rekke elementer for beregningen, jf. ftrl. 3-8 f. Kan sammenfattes og uttrykkes i en formel Opparbeidelse av rettigheter tilleggspensjon: presentasjon av formelen T = G x SP x PP x PÅÅ 100 x 40 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 16

Opparbeidelse av rettigheter tilleggspensjon: presentasjon av formelen Animasjon på nettsiden Opparbeidelse av rettigheter særtillegg (etter den «gamle» ordningen) Bakgrunn og formål Innført ved lov 19. juni 1969 nr. 61 ftrl. 1966 ftrl. 1997 3-3 Virker som en «garantert minste tilleggspensjon» Sentral gruppe: Deltidsansatte og hjemmearbeidende personer Vilkår Krav om at pensjonisten har rett til grunnpensjon Fremgår av ftrl. 3-3 andre ledd Begrunnelse: Særtillegget er en supplerende («aksessorisk») ytelse Konsekvens: Pensjonisten må som hovedregel ha 3 år trygdetid, jf. ftrl. 3-2 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 17

Deloppsummering - basert på et nytt bokutdrag (2017) Slå opp på s. 378 382 Opparbeidelse av rettigheter pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl. 19-9 Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 18

Opparbeidelse av rettigheter pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl. 19-9 Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Ulike satser Minste pensjonsnivå satser etter revidert ordning ( 19-8) Betegnelse Personkrets G-andel Nominelt beløp Lav sats Gift pensjonist som bor sammen med ektefelle som har alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon (AFP) 159 % av G (grunnpensjon på 85 % av G + særtillegg med minstesats på 74 % av G) 147 196 kroner Ordinær sats Gift pensjonist som bor sammen med ektefelle uten alderspensjon, uføretrygd eller AFP, og heller ikke har inntekt over 2 G. Samboere er likestilt etter 1-5. 185 % av G (grunnpensjon på 85 % av G + særtillegg etter ordinær sats på 100 % av G) 171 266 kroner Høy sats De som verken omfattes av «lav sats»-gruppen eller «høy sats»- gruppen, se rett foran. 200 % av G (grunnpensjon på 100 % av G og særtillegg på 100 % av G) 185 152 kroner Særskilt sats Pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år (og som ikke mottar uføretrygd, alderspensjon eller AFP) 300 % av G (grunnpensjon på 100 % av G + særtillegg på 100 % av G + ektefelletillegg på 50 % av G) 277 728 kroner Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 19

Opparbeidelse av rettigheter pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl. 19-9 Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Differanse gir grunnlag for «påfyll» = selve pensjonstillegget En illustrasjon Pensjonstillegg («påfyll») Basispensjon - grunnpensjon - tilleggspensjon Minste pensjonsnivå Opparbeidelse av rettigheter pensjonstillegg (etter den reviderte ordningen) Generelt Hjemmel i ftrl. 19-9 Formål: sikre personer med lav opptjening av tilleggspensjon Utmålingen To beregningsfaktorer Basispensjon Minste pensjonsnivå Differanse gir grunnlag for «påfyll» = selve pensjonstillegget En illustrasjon Pensjonstillegg («påfyll») Basispensjon - grunnpensjon - tilleggspensjon Minste pensjonsnivå Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 20

Opparbeidelse av rettigheter oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon Opparbeidelse av rettigheter forsørgertilleggene: generelle utgangspunkter Ftrl. 3-24 Ektefelletillegg 25 % av minste pensj.nivå, høy sats Barnetillegg Ftrl. 3-25 20% av minste pensj.nivåhøy sats Animasjon på nettsiden Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 21

Opparbeidelse av rettigheter oversikt over grunnytelsene Forsørgertillegg Tilleggspensjon Grunnpensjon Deloppsummering - basert på et nytt bokutdrag (2017) Slå opp på s. 386 388 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 22

Opparbeidelse av rettigheter hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner TENKE-Pause Ca. 15 minutter Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 23

Opparbeidelse av rettigheter garantipensjon: oversikt over den nye ordningen To-komponentsystem Inntektspensjon Ftrl. 20-4 tom. 20-8 Opprettholde tilvant levestandard Opptjenes ved arbeidsinntekt mv. 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G Inntektspensjonsbeholdning - summert opptjening - «innskuddskonstruksjon» Garantipensjon Ftrl. 20-9 tom. 20-11 Sikre minsteinntekt for alle Minstekrav: 3 år trygdetid; reduksjon ved kortere tid enn 40 år To satser: ordinær sats (185 % av G) og høy sats (200 % av G) Garantipensjonsbeholdning - Omregningsoperasjon - Samordning med inntektspensjon Opparbeidelse av rettigheter garantipensjon: samordningsregelen FØR samordning Garantipensjon Inntektspensjon (utbetales i sin helhet) Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 24

Opparbeidelse av rettigheter garantipensjon: samordningsregelen SELVE samordningen 80 % (utbetales i sin helhet) 80 % Opparbeidelse av rettigheter garantipensjon: samordningsregelen ETTER samordning Avkortes Garantipensjon Inntektspensjon Inntektspensjon (utbetales i sin helhet) Garantipensjon Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 25

Opparbeidelse av rettigheter garantipensjon: samordningsregelen ETTER samordning Inntektspensjon (utbetales i sin helhet) + Garantipensjon Deloppsummering & utdyping - basert på et nytt bokutdrag (2017) Slå opp på s. 386 388 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 26

Opparbeidelse av rettigheter hovedordningene (strukturen i forelesningen ) Gammel/revidert ordning Ny ordning Kombinert ordning Opparbeidelse av rettigheter den kombinerte ordningen: hovedtrekk Generelt En mellomvariant/hybrid mellom den «gamle» og den nye ordningen Gjelder for personer født i årene 1954 1962 Beregningsmodellen Delytelser fra ftrl. kap. 19 og delytelser fra kap. 20 Må regne ut full pensjon etter begge regelsettene Fordele forholdsmessig, jf. ftrl. 19-15 og 20-19 Kompliserte og beregningskrevende regler Mange pensjonselementer involvert: Grunnpensjon, tilleggspensjon, inntektspensjon, særtillegg, minstepensjon, minste pensjonsnivå, pensjonstillegg, ektefelletillegg og barnetillegg Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 27

Opparbeidelse av rettigheter den kombinerte ordningen: hovedtrekk s. 388 389 (trenger ikke slå opp) II Utbetaling av alderspensjon Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 28

Siktemålet er gi en oversikt over enkelte, sentrale begreper dere trenger ikke kunne alt innholdet Utbetaling av alderspensjon levealdersjustering Fellesregler for revidert og ny ordning Ftrl. 19-6 første ledd og 20-12 første ledd: «Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.» Pensjonen justeres etter forventet levealder for pensjonistens årskull Høyere levealder enn tidligere = flere år med pensjon enn tidligere Flere pensjonsår sammenholdt med innsparingsmål har gjort at lovgiveren har innført levealdersjustering av pensjonen Jo flere pensjons-/leveår, dess mindre blir den årlig (fordelte) pensjonen Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 29

Se utdelt materiale (slå opp) Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 30

Utbetaling av alderspensjon fleksibel pensjonsalder & nøytralt uttak «Fleksibel pensjonsalder» (hensynet til den enkelte/individet) Hovedregel: valgfrihet, innen aldersspennet 62 75 år ( 19-4 og 20-2) Presisering 1: krav om minstenivå ved fylte 67 år ( 19-11 og 20-15) Presisering 2: kan gradere ytelsen ( 19-10 tredje ledd og 20-14 tredje ledd) «Nøytralt uttak» (hensynet til likebehandling) Formål: den samlede nåverdien av pensjonen skal være konstant, dvs. uavhengig av når pensjonisten velger å ta ut sin pensjonen ( 19-6 og 20-12) Nåverdien er den samlede verdien i dag av fremtidige utbetalinger Jo tidligere pensjonsalder, dess lavere årlig pensjon og omvendt Trygde-quiz: Gjennomgås i neste gang, men spørsmålene kan dere se på nå (skriv direkte inn på PC eller mobiltelefon): Del dere inn i grupper på 2 personer, og lag ETT multiple choice-spørsmål hver MED fasit innen temaene: - Sykepenger - Arbeidsavklaringspenger - Uføretrygd - Alderspensjon - Metodebruk Send til morten.kjelland@jus.uio.no Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 31

Noen hovedpunkter om ftrl. kapittel 11 arbeidsavklaringspenger mv. Arbeidsavklaringspenger oversikt over ytelsen Plassering i loven: ftrl. kapittel 11 To ytelser Ftrl. 11-12 Tilleggsstønader Arbeidsavklaringspenger Ftrl. 11-13 Se Disposisjonsheftet s. 5 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 32

Arbeidsavklaringspenger oversikt over ytelsen Plassering i loven: ftrl. kapittel 11 Todelt formål Ftrl. 11-1 første ledd: Sikre inntekt (arbeidsavklaringspenger) «Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.» Ftrl. 11-1 annet ledd: Dekke bestemte utgifter(tilleggsstønader) «Formålet med tilleggsstønader er å kompensere for bestemte utgifter som medlemmer har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak.» Plassering i trygdeordningens «kronologi» Arbeidsavklaringspenger oversikt over ytelsen Plassering i loven: ftrl. kapittel 11 Todelt formål Ftrl. 11-1 første ledd: Sikre inntekt (arbeidsavklaringspenger) «Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmer mens de får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid.» Ftrl. 11-1 annet ledd: Dekke bestemte utgifter(tilleggsstønader) «Formålet med tilleggsstønader er å kompensere for bestemte utgifter som medlemmer har i forbindelse med gjennomføringen av et arbeidsrettet tiltak.» Plassering i trygdeordningens «kronologi» Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 33

Sykepenger Arbeidsavklaringspenger Uføretrygd Alderspensjon Normalt inntil 4 år Se Disposisjonsheftet s. 6 Morten Kjelland 2014 Dem fem vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger Tilknytning Sykdom/årsakssammenheng Arbeidsavklaringspenger Nedsatt arbeidsevne Alder Arbeidsrettede tiltak Morten Kjelland 2014 Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 34

«Aktiv» forelesningsdel Oppgave arbeidsavklaringspenger Vi leser oppgaven om NilsA. Navland, og vurderer de to materielle spørsmålene «Hint»: Se Disposisjonsheftet s. 8 Arbeidsavklaringspenger Vilkår Hjemmel Hovedinnhold Tilknytning 11-2 11-3 Alder 11-4 (2)-(4) 3 års forutgående trygdemedlem eller 1 års trygdemedlemsskap og ha vært arbeidsfør Hovedregel: opphold i Norge (diverse unntak) Hovedregel: Søker må være mellom 18 og 67 år Sykdom/ årsakskrav 11-5 Medisinsk vilkår: Krav om «sykdom, skade eller lyte» som årsak til nedsettelsen av arbeidsevnen Arbeidsrettede tiltak Nedsatt arbeidsevne 11-6 (tom. 11-9) 11-5 11-13 Årsakskrav: Vesentlighetslære, jf. uttrykket «på grunn av» Hovedregelen er i 11-6, som stiller krav om at søker - får aktiv behandling og/eller - deltar på et arbeidsrettet tiltak og/eller - får annen oppfølging med sikte på å skaffe/beholde arbeid Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten (unntak ved yrkesskader) Helhetsvurdering, momenter angitt i annet ledd Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 35

Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Folketrygdloven 11-5 «Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Forarbeidene: Ot.prp. nr. 4 (2008 2009) «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Forarbeidene: Innst. O. nr. 28 (2008 2009) «Komiteen peker på at det skal være en årsakssammenheng mellom den nedsatte ervervsevnen og helseproblemene, men at det i dette ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene er en vesentlig medvirkende årsak.» Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 36

Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 37

Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Trygderettspraksis eksempel: TRR 2013/1467 «Sykdomsvilkåret ved arbeidsavklaringspenger er et annet enn ved uførepensjon både mht. sykdommens varighet og kravet om hovedårsak, Det vises i denne sammenheng til departementets uttalelse i forarbeidene i tilknytning til 11-5, Ot.prp. nr. 4 (2008-2009) s. 19: «Det må være årsakssammenheng mellom den nedsatte arbeidsevnen og helseproblemene. Departementet mener at det i dette fortsatt skal ligge at det ikke kreves at sykdom, skade eller lyte er hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men at helseproblemene skal være en vesentlig medvirkende årsak.» Årsakskravet ved arbeidsavklaringspenger årsakskravets innhold (materielt) Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2005/2144 «en reell innvirkning» Ikke angitt TRR 2005/2448 «en ikke uvesentlig årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR-2009-749 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2010/2159 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2011/1714 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Ikke årsakssammenheng TRR 2012/713 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2012/724 «vesentlig årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 38

Kjennelse Årsakskrav Rettsgrunnlag Utfall TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng TRR 2013/372 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider Årsakssammenheng TRR 2013/435 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt TRR 2013/1037 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Ikke årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1183 «vesentlig medvirkende årsak» Ikke angitt Årsakssammenheng TRR 2013/1517 «vesentlig medvirkende årsak» Forarbeider, TRRpraksis TRR 2013/1519 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Ikke årsakssammenheng TRR 2013/1531 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng TRR 2013/1615 «vesentlig medvirkende årsak» TRR-praksis Ikke årsakssammenheng TRR 2013/2088 «vesentlig medvirkende årsak» Rundskriv mv. Årsakssammenheng Tilleggsstønader - flere regelnivåer & mangfold av stønadsformål Lovteksten, ftrl. 11-12 første og fjerde ledd «Til medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak, kan det ytes tilleggsstønad etter fast sats til dekning av dokumenterte utgifter til bøker og undervisningsmateriell. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tilleggsstønadene.» Forskrift 10. februar 2010 nr. 153 Forskriftens 5 (Nils-oppgaven): opplæringstiltak på VGS-nivå får 372 kroner per måned til bøker og undervisningsmateriell; satsen er 743 kroner om det er på universitets-, høyskole- eller fagskolenivå Mangfold av stønadsformål: forskriftens 6 7 stønad til reiseutgifter, 8 stønad til flytteutgifter, 9 stønad til barnetilsyn og 10 om stønad til bolig Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 39

Tilleggsstønader - beregningen av arbeidsavklaringspengene (Nils-oppgavens spørsmål 2) Mitt løsningsforslag ligger på nettsiden til egenstudium & kollokviebruk («bonusmateriale») Dagens fremstillingstips nærmere om å skrive konsist: betydningen av å droppe «fyllord» Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 40

Litt fremstillingsteknikk noen avsluttende generelle skriveråd (praktikum/teori) Skriv så enkelt som mulig; bruk av fremmedord mv. Skriv poengtert bruk gjerne fagets begreper Fullfør alle resonnementer unngå at noe «henger i luften» Og igjen: Bruk rettskildene aktivt. NB! Til neste gang hovedtemaene neste gang Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 41

Til neste gang integrert øving i oppgaveteknikk En gåte Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 42

Hva er dette? (!) Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 43

Sigbjørn er i en klasse for sei Gamle tante Astrid husker alltid på bursdager Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 44

Alderspensjon - hovedlinjer og utvalgte emner Trygderett, alderspensjon mv., Oslo 2017 45