Arbeidstid og helseeffekter Fellesforbundet Gardermoen 11.02.14 Hans Magne Gravseth
Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) NOA en avdeling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt 7 medarbeidere med tverrfaglig kompetanse NOA overvåker arbeidsmiljø og -helse Etterspurt og anvendbar kunnskap Kunnskap som skal legges til grunn for prioritering av forebyggende arbeid Målgruppene er ASD, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, partene i arbeidslivet, verne- og helsepersonell, virksomheter og allmennheten forøvrig
Døgnrytme før og nå
Kilde SSB AKU
Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Dødelighet Psykiske plager Hjerte- og karsykdom Diabetes Mage- og tarmplager Natt- og skiftarbeid Veldokumentert sammenheng, betydelig effekt Veldokumentert. Betydelig nedsatt funksjon v nattarbeid Veldokumentert. Betydelig økt ulykkesrisk ved nattarbeid Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert, men moderat eff. vedr ubehag/plager. Mangler studier av psyk diagn. Veldokumentert. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Begrenset dok. Trolig økt risiko for diabetes ved nattarbeid. Begrenset dok. Trolig økt risiko for enkelte mage- og tarmplager ved nattarbeid. Muskel- og skjelettplager Kreft Fertilitet, reproduksjon Begrenset dok. Noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager ved natt og skift Begrenset dokumentasjon for brystkreft, lite for andre kreft-former. Økt risiko for brystkreft Begrenset dok. Moderat økt risk for spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet
Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Lang arbeidstid Mange studier. Ikke entydig effekt. Lange nattskift uheldig Rel veldokumentert. Gradvis redusert effekt ved lange økter Veldokumentert. Gradvis økt ulykkesrisk ved lange økter Dødelighet Psykiske plager Hjerte- og karsykdom Diabetes Mage- og tarmplager Muskel- og skjelettplager Kreft Fertilitet, reproduksjon Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert, men moderat eff. vedr ubehag/plager. Mangler studier av psyk diagn. Dokument begrenset. Noe økt risiko ved lange arbeidsøkter. Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Manglende dokumentasjon Begrenset dokumentasjon. Noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager. Manglende dokumentasjon. Manglende dokumentasjon
Oppdatert søk 2008-2012 Litteraturdatabase Antall relevante artikler juli 2008- mars 2012 Medline 9183 Embase 8777 Psychinfo 3869 Health and Safety Abstracts 1162 Web of Science 8501 SUM 31492
Seleksjon av artikler fra 5 litteraturdatabaser, publisert juli 2008 mars 2012 Søkeord: ord for eksponering Språk: alle S Hvor: Artikkeltitler, sammendrag, emneord Eksklusjon av dubletter og tripletter av artikler, og Ikke-engelske artikler, brev, lederartikler mm Eksklusjon av irrelevante artikler, angående Ikke-medisinske fagfelt Døgnvariasjoner i fysiologiske prosesser Sosiale effekter av skiftarbeid Håndtering av uheldige virkninger av skift Eksponering annet sted enn i arbeidslivet Evaluerer sammendrag av artikler. For inklusjon av artikler kreves: Mål for eksponering Mål for utfall (helse, sikkerhet el. funksjon) Statistiske mål for sammenhengen Definert mål mellom for eksponering og utfall Sammendragsartikler inkluderes hvis systematiske. Vurderer fulltekst av artikler Bakgrunnsvariable Eksponering og utfall Analyser Kvalitet, konklusjon Sammendrag Longitudinelle studier og kasus-kontrollstudier vurderes ved hjelp av eksponering, utfall og statistiske analyser, samt poengberegnende sjekkeliste. Tverrsnittsstudier vurderes på bakgrunn av eksponering, utfall og statistiske analyser. Fulltekst av sammendragsartikler bakgrunn for diskusjon 452 vanlige artikler 161 vanlige artikler 99 vanlige artikler 31.492 referanser 14.520 referanser 1210 Sammendragsartikler 23 Sammendragsartikler 23 Sammendragsartikler
Fordeling av artikler på utfall Utfall Antall vurderte artikler Inkluderte artikler Reviews Søvn- og søvnforstyrrelser, fatigue 45 24 2 Funksjon 19 13 0 Ulykker, sikkerhet 15 9 6 Psykiske plager, utbrenthet, stress 18 6 0 Hjerte- / karsykdommer, Diabetes, Metabolsk syndrom, overvekt 23 18 4 Kreft 9 9 2 Andre helseutfall (mage/tarm, muskel/skjelett, fertilitet /reproduksjon, annet) 10 6 4 Funksjon i forbindelse med nye arbeidstidsbestemmelse for leger i USA, 2003 22 14 5 SUM 161 99 23
Vurdering av fulltekst av artikler Hver artikkel ble vurdert av to forskere, uavhengig av hverandre, mhp Bakgrunnsvariable Eksponering og utfall Analyser Konklusjon Kvalitet Diskrepans ble diskutert Sammendragsartikler er omtalt hvis de er systematiske
Forskjellige studiedesign Intervensjonsstudier Prospektive studier / kohortstudier Kasus-kontrollstudier Tverrsnittsstudier Økologiske studier
Tabell 6. Artikler angående hjerte og karsykdommer, diabetes, metabolsk syndrom, hypertensjon. Forfatter, Publ.år Holtermann A, 2010 Hublin C, 2010 Pan A, 2011 Populasjon, land, stilling, kjønn og antall personer 4943 menn, 40-59 år fra 14 selskap i København, med ulikt nivå av fysisk aktivitet. 20.142 voksne tvillinger i Finland, 9.839 menn, 10.303 kvinner, født før 1958, fulgt fra 1982-2003, Kvinnelige sykepleiere i USA. Alder: 107.915 var 25-42 år, 69.269 var 42-67 år. Eksponering, eksponeringsnivå Lange arbeidsøkter og fysisk form. Andel personer med rapportert antall arbeidstimer/ uke: < 30t: 0.2%, 30-35t: 0.6%, 36-40 t: 12.1%, 41-45t: 68.6%, > 45t :18.6 % Arbeidstid (dag, natt eller skift). 76.9 % dagarbeidere og 9.5% skiftarbeidere. Roterende nattskift, definert som minimum 3 netter/måned, i tilegg til dag- og kveldsskift. Oppdatering av eksponeringsdata hvert 2-4. år. Utfall Resultat Studiedesign og kvalitet på studien Risiko for død av iskemisk hjertesykdom (IHD) og av alle årsaker. Død av koronar hjertesykdom (CHD), uføretrygd pga CHD, og forekomst av for høyt blodtrykk. Type 2 diabetes. (Selvrapportert og validert) Risiko for død av IHD blant menn med dårligst fysisk form og arbeidstid > 45 t/uke: HR= 2.28 (1.10-4.73). Død av alle årsaker: HR= 1.08 (0.79-1.49) Skiftarbeid ikke signifikant assosiert med noen av utfallene. Økende risiko for type 2 diabetes med økende antall år med roterende nattskift. HR og 95% CI: 1-2 år: 1.03 (0.98-1.08), 3-9 år: 1.06 (1.01-1.11), 10-19år:1.10 (1.02-1.18) 20 år: 1.24 (1.13-1.37) Prospektiv kohort. God kvalitet. Stor studie. Prospektiv, stor studie av god kvalitet. Finsk tvillingkohort. Utfall hentet fra nasjonale registre. Unøyaktig eksponeringsinfo fra de første oppfølgningsårene kan ha påvirket resultatene. Stor prospektiv kohortstudie med 18-20 års oppfølgning, justert for relevante faktorer. God kvalitet
Søvnforstyrrelser
Lange arbeidstider og søvn Britiske statstjenestemenn How many hours do you work per average week in your main job, including work brought home? Mer enn 55 timer/uke versus 35-40 timer: Dobler risikoen for søvnunderskudd (OR*= 2.63, 95% CI=1.92 3.62) Risikoen øker ytterligere hvis ofte lange uker *Justert for alder, kjønn, sivilstand, yrkesnivå, kronisk sykdom, fysisk trening, BMI, røyking, alkohol, jobbkrav (Virtanen et al, 2009)
Skift-/ nattarbeid og søvn 5 års oppfølgning av 3867 svensker Første nattskift problematisk hvis ikke dagsøvn på forhånd Tidlig start på morgenskiftet (før 05.30) øker søvnproblemene Spørreskjema til 336 yngre, britiske leger (Åkerstedt T, 2010) Signifikant økt fatigue ved < 10 timer mellom to skift Signifikant økt fatigue ved > 48 timer/uke Mer kumulert fatigue etter 7 påfølgende netter enn etter 3-4 netter* Bare én hviledag etter nattskift førte til mer fatigue * 7 netter hver 8-12 uker, eller 3-4 netter hver 4-6 uker (Tucker et al, 2010)
Skift-/ nattarbeid og søvn Befolkningsstudie i Hordaland (7782 personer, 40-45 år) Skiftarbeidere høyere risiko enn dagarbeidere - for å sovne på jobb (OR= 1.5, 95% CI=1.1-2.0) - søvnløshet (OR= 1.3, 95% CI= 1.0-1.6) Ursin et al, 2009
Tidlig start på morgenskift og søvn 70 australske kortdistansepiloter Kun to piloter Flere turer per skift (Roach et al, 2012)
Tidlig start på morgenskift og søvn 70 australske kortdistansepiloter Kun to piloter Flere turer per skift Egenrapportert tretthet: - størst for skift som startet mellom kl. 04 og 05 - minst for skift som startet mellom kl. 08 og 09 Ca.15 min søvn går tapt for hver time skiftet starter før kl. 09 (Roach et al, 2012)
Lange arbeidstider og alvorlig søvnighet 288 arbeidere ved to koreanske bilfabrikker 12 timers skift 5-7 påfølgende dager (nominelt: 8 t/dag, 40/uke) Risiko for alvorlig søvnighet ved slutten av skiftet: Nattskift: OR=4.7 (3.6-6.0) Daglig overtid (> 12 t/dag) OR= 2.2 (1.7-2.9) Ukentlig overtid (2 ekstra dager ila 2 uker) OR= 1.6 (1.0-2.6) Etter 12 timers nattskift vs < 11 timer: OR= 7.5 (4.9-11.5) (Son et al, 2008)
Skift-/ nattarbeid og funksjon Norske offshorearbeidere med 12 timers skift: Reaksjonstid etter 3 typer skift: - 14 påfølgende døgn med dagskift - 14 påfølgende døgn med nattskift - Svingskift: 7 nattskift + 7 dagskift
Skift-/ nattarbeid og funksjon Norske offshorearbeidere med 12 timers skift: Reaksjonstid etter 3 typer skift: - 14 påfølgende døgn med dagskift - 14 påfølgende døgn med nattskift - Svingskift: 7 nattskift + 7 dagskift Resultat: - Ikke lavere reaksjonstid ved svingskift - Tilpasning til nattskift i løpet av en uke uansett skift - Tilbakestilling fra nattskift til normalrytme tar lenger tid (Harris et al, 2010)
2746 amerikanske produksjonsarbeidere i tungindustri Arbeid 48-60 t /uke: Ikke nedsatt funksjon blant arbeidstakere > 60 år Arbeid > 60 t/uke: Ingen generelt lavere funksjon blant arbeidstakere >60 år, men kan være lavere for enkelte oppgaver.
Skift- / nattarbeid og psykiske plager Danske helsearbeidere utdannet etter 2004 Fulgt opp de to første år mhp vitalitet, mental helse, stress, søvn Skiftarbeidere - større grad av vitalitet enn dagarbeidere hvis medvirkning arbeidstid - dårligere mental helse hvis lav innflytelse på arbeidstid (Nabe-Nielsen et al, 2011)
Skift- / nattarbeid og psykiske plager Oppfølgningsstudie av 2046 italienske fagorganiserte: Økt behov for antidepressive medikamenter hvis - Hyppig overtidsarbeid - Skiftarbeid (OR=2.58, 95% CI:1.30 5.11, hvitsnippsarbeidere) - Overtid (OR=2.25, 95% CI:1.14 4.43, blåsnippsarbeidere) * Overtid 4 timer/uke (d Errico et al, 2010)
Overtid og alvorlig depressiv episode 5 års oppfølgning av 2123 britiske statstjenestemenn: Whitehall II study. Virtanen M et al. 2012
Skift- / nattarbeid og hjerte- og karsykdommer 80.000 amerikanske sykepleiere fulgt i 16 år: 60% med roterende skiftarbeid ( 3 netter /mnd) i minimum 1 år 4% økt risiko for hjerneslag for hvert 5. år med roterende nattskift (Brown et al, 2009) Amerikanske sykepleiere fulgt i 18-20 år: Risiko for diabetes 2 øker med økende antall år i roterende skift 24% økt risiko ved 20 år med roterende skiftarbeid vs. aldri jobbet skift (Pan et al, 2011)
Overtid og hjerteinfarkt, angina eller død av hjerteanfall 1 års oppfølgning av 6014 britiske statstjenestemenn: Whitehall II study. Virtanen M et al. 2010
Antall arbeidstimer og fysisk form som prediktorer for dødelighet av hjerteinfarkt Holtermann A, 2010
Et potensielt dødelig syndrom - akutt hjertesykdom eller hjerneslag pga høyt blodtrykk og åreforkalkning - skyldes lange arbeidsdager
Lange arbeidstider og sikkerhet/skadeforekomst
Lange arbeidstider og sikkerhet Danske piloter frykter at lange arbeidsdager og uregelmessig søvn kan gå ut over flysikkerheten og øke risikoen for alvorlige ulykker. Politiken, 17.04.2011
Lange arbeidstider og sikkerhet Amerikanske sykepleiere med > 40 timer/uke (snitt) Økt risk for feil i medisinering (OR=1.28) Økt risk for sprøytestikkulykker (OR= 1.28) (Olds et al, 2010, tverrsnittsstudie) Mannlige arbeidere i små og mellomstore bedrifter, Japan Økt risiko for arbeidsulykker ved Arbeid > 10 t/dag og < 6 t søvn (OR=1.54) Arbeid > 10 t/dag og lav søvnkvalitet (OR=1.54) sammenliknet med 6-8 t arbeid og nok, god søvn (Nakata 2011)
Lange arbeidstider og reproduksjon Prospektiv studie av 1124 irske, gravide kvinner: Arbeidstid over 40 timer/uke: Økt risiko for fødselsvekt < 3000 gram Risikoen øker betraktelig hvis kvinnen har midlertidig ansettelse (Niedhammer et al. 2009)
Skift-/nattarbeid og ulike kreftformer Danske sykepleiere med nattarbeid hadde økt risiko for bl.a. Svulster i hjerne- og nervesystem (SIR= 1.2) Føflekkreft (SIR= 1.2) (Kjær og Hansen, 2009) Mannlige, japanske fabrikkarbeidere i roterende skift med natt Høyere risiko for prostatakreft enn dagarbeidere (OR=1.56) (Kubo et al, 2011) Kvinnelige sykepleiere med min 10 år med nattarbeid: Lavere risk for hudkreft enn de som aldri jobbet skift (OR=0.86) (Schernhammer et al 2011) Finske nattskiftsarbeidere versus dagarbeidere: Blant menn: Litt høyere risk for lymfekreft (NHL): OR= 1.10 (Lahti et al, 2008)
Skift-/nattarbeid og brystkreft Oppfølgningsstudie av kinesiske kvinner: Viser ingen økning av kreftrisiko etter mange års nattarbeid (Pronk et al, 2010)
Kjær og Hansen, 2009
Nattarbeid og brystkreft To studier med bedre eksponeringsmål Norske sykepleiere Økende risiko ved økende varighet med mange påfølgende skift: 5 års arbeid med 6 påflg nattskift: OR= 1.8 (1.1-2.8) (Lie et al, 2011) Kvinner i det danske militæret Økende risiko med økende antall år med skiftarbeid 15 år med minst 3 nattskift/uke OR=2.5, (1.0-6.6) (Hansen & Lassen, 2012)
Konsekvenser av arbeidstidsreform for leger i USA i 2003 - Maks 80 arbeidstimer/uke - Maks 24 timer sammenhengende
Alder og kjønn Fortsatt mangelfull kunnskap om betydningen av alder og kjønn. Flere studier viser ingen forskjeller i utfall mellom aldersgrupper Eldre arbeidstakere som arbeider skift er antakelig de som tåler det best.
Natt- og skiftarbeid Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer Diabetes. Metabolsk syndrom Kreft Muskel- og skjelettplager Mage- og tarm Fertilitet, reproduksjon Artikler publisert inntil 2012 (rødt: siste nytt) Veldokumentert sammenheng, betydelig effekt. Tidlig start på morgenskiftet, øker søvnproblemene. Veldokumentert. Betydelig nedsatt funksjon ved nattarbeid. Arbeidsoppgaver som krever stor oppmerksomhet er særlig utsatt for feilhandlinger, hvis de legges om natten. Bakover-rotasjon, med mindre enn 8 timer mellom to skift ekstra uheldig. Flere nattskift på rad ser ut til å gi bedre funksjon enn hyppig rotasjon Veldokumentert. Betydelig økt ulykkesrisiko ved nattarbeid og roterende skift. Veldokumentert sammenheng angående lettere psykiske plager. Ingen studier angående tyngre lidelser. Skift- og nattarbeid i kombinasjon med lav innflytelse på egen arbeidstid negativt for mental helse. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer i flere store studier. Sterkest sammenheng hvis skift/nattarbeid i kombinasjon med usunn livsstil. Økende risiko for hjerneslag med økende antall år med roterende nattskiftarbeid. Begrenset antall studier. Risikoen for diabetes 2 ser ut til å øke med antall år i roterende nattskiftarbeid, særlig hvis kombinert med vektøkning. Flest studier angående brystkreft, mange av disse viser økt risiko ved nattarbeid. Økt brystkreftrisiko etter flere års arbeid med mange påfølgende nattskift. Enkeltstudier viser økt risiko for andre kreftformer. Begrenset antall artikler. Økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager ved natt og skift. Begrenset ant. artikler. Trolig økt risiko for enkelte mage- og tarmplager ved nattarbeid. Begrenset ant. artikler. Moderat økt risk for spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet. Indikasjoner på lav fødselsvekt hvis skiftarbeidende mødre.
Lang arbeidstid Artikler publisert inntil 2012 Søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet/ulykker Dødelighet Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer Diabetes. Metabolsk syndrom Mange studier. Veldokumentert. Lange skift kombinert med natt, og hyppige lange skift øker søvnforstyrrelser. Relativt veldokumentert. Gradvis redusert funksjon ved lange økter, særlig for oppgaver som krever stor oppmerksomhet. Veldokumentert. Gradvis økt ulykkesrisiko ved lange økter. Større risiko for ulykker ved arbeidsdager > 10 timer. Holdepunkt for økt dødelighet av hjerte- og karsykdom. Veldokumentert, men moderat effekt angående lettere psykiske plager. Risikoen for depressive symptomer øker ved lange arbeidsdager og -uker, og forsterkes ytterligere hvis det ofte jobbes lange uker. Lange arbeidsøkter gir økt risiko for hjerte-og karsykdom og økt dødelighet av slike sykdommer. Jevnlig bruk av overtid øker risikoen. Lite dokumentasjon og ingen klar sammenheng angående diabetes eller metabolsk syndrom. Kreft Muskel- og skjelettplager Mage- og tarm Fertilitet, reproduksjon Ingen artikler. Begrenset dokumentasjon. Noe økt risiko for subjektive muskel- og skjelettplager. Ingen artikler. Lite dokumentasjon. En studie viser risiko for lav fødselsvekt ved arbeidstid over 40 timer/uke.
Risikofaktorer ved skift- og nattarbeid Økte belastninger hvis Nattarbeid Mange påflg skift Mange påflg nattskift Få hviletimer mellom skift Skiftrotasjon mot klokka Lange arbeidsøkter Mange timer pr. uke Hyppig overtidsarbeid
Risikofaktorer ved skift- og nattarbeid Økte belastninger hvis Tilleggsbelastninger Nattarbeid Mange påflg skift Mange påflg nattskift Få hviletimer mellom skift Skiftrotasjon mot klokka Lange arbeidsøkter Mange timer pr. uke Hyppig overtidsarbeid Lav innflytelse på arbeidstid Kompliserte oppgaver Sikkerhetskritiske oppgaver Tungt fysisk arbeid Døgnpreferanse (A eller B) Alder?
Mestringsstrategier for skiftarbeid Tette familie- og sosiale bånd En positiv holdning til jobben En sunn kropp Beskyttelse mot dagslys om morgenen Mørkt soverom om dagen En lur før nattskift
Behov for forskning størst mht Studiedesign: Kohortstudier (med oppfølgning av deltakerne) Eksponering: Konsekvenser av lange arbeidstider Konsekvenser av blokkarbeidstid Mer eksakte eksponeringsmål Bedre beskrivelse av arbeidets innhold Utfall: Muskel- og skjelettsykdommer Mage- og tarmlidelser Fertilitet og reproduksjon Ulike kreftformer
Kort innføring til www.stami.no/noa http://www.stami.no/
Bakgrunnsindikatorer -arbeidsstyrkens sammensetning og endringer i denne. Eksponeringsindikatorer - eksponeringer eller faktorer i arbeidsmiljøet som har en dokumentert virkning på helsetilstanden til enkeltmennesker eller grupper av mennesker. I overvåkningssystemet skilles det mellom psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø mekanisk arbeidsmiljø fysisk arbeidsmiljø kjemisk arbeidsmiljø biologisk arbeidsmiljø Effektindikatorer - effekter eller virkninger som har en dokumentert sammenheng med eksponering i arbeidsmiljøet, som for eksempel subjektiv helse, sykdom, arbeidsskader, sykefravær, uførepensjonering og dødsulykker. Forebyggingsindikatorer - ulike aktiviteter som er iverksatt for å redusere ugunstige arbeidsvilkår, for eksempel tilsynsaktivitet, HMS-ressurser, lovgining og sanksjoner.
Yrkesbarometer; Helseutfall; Tømrer, trearbeider
Takk for oppmerksomheten