Trinn 1: Jeg er beredt

Like dokumenter
Trinn 2: Speiderprogrammet i egen enhet

Trinn 1 Jeg er beredt Forslag til gjennomføring med tidsplan

Trinn 1: Jeg er beredt

Trinn 2: Treningsprogrammet

Sak R05/17 Referat møte mars (Hele KS; 5 min; V) Grunnet for kort tid mellom møtene vil referatet godkjennes på neste møte.

Trinn 2 Speiderprogrammet i egen enhet Forslag til gjennomføring med tidsplan

Dette kan variere avhengig av gjennomføringsformen, men det bør settes av 3 timer til hver av kursdelene.

Forslag til gjennomføring av ledersamtalen

PRAKTISK FRILUFTSLIV SIKKER SPEIDING FØRSTEHJELPSTRENING SPEIDERMETODEN VEILEDNING SOM METODE PROGRAMPLANLEGGING

PRAKTISK FRILUFTSLIV SPEIDERMETODEN FØRSTEHJELPSTRENING PROGRAMPLANLEGGING SIKKER SPEIDING VEILEDNING SOM METODE

Komité speiding ble orientert i arbeidet med arrangementer og prosjekter fulgt opp av kontaktpersoner i komiteen.

Versjon: TRINN 2 vedlegg 1. Speidermetoden består av åtte elementer:

INTROKURSET Tekster og oppgaver for egenlæring. Norges speiderforbund, 2016

Trinn 1 Jeg er beredt Forslag til gjennomføring med tidsplan

Norges speiderforbund. Kurskatalog. - Komplett presentasjon av struktur og innhold i ledertreningen.

Vi skal på tur! Basisoppdrag. Tema: Planlegging av førerpatruljetur. Formål: Lære seg å planlegge tur.

Lederveiledning: Planlegging

Arne Nørstebø (leder), Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Raymond Homme, Solveig Ugelstad Rivelsrud og Jens Morsø (sekretær)

» VISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN

LANGTIDSMÅL ARBEIDSPLAN

FORSLAG TIL STRATEGIPLAN

Lederveiledning: Planlegging

Trinn 2 Treningsprogrammet Forslag til gjennomføring med tidsplan

Muligheter 2014 Kurs- og arrangementskatalog. rovere og ledere i norges speiderforbund

Leder i Frikirkens Speiderkorps

Learning by doing. Versjon: Ledertrenersamling 2018 TRINN 1 vedlegg 5. Speidermetoden består av åtte elementer:

REFERAT juni 2017 Møte i komité speiding. Fredag-søndag. Sakslisten er satt opp i samråd med leder av komité speiding, Dag Erling Austvik.

Nyhetsbrev - grupper. Nyheter. NYHETER [følg med] ARRANGEMENT [bli med] TEMA Vi søker inspiratorer. ORGANISASJONSINFO [vit om]

Modul 3: VOKS - videre opplæring i kommunikasjon og samhandling. Kursguide til

SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE

Opplæring og ledertrening i Norges KFUK-KFUM-speidere Vedtatt av landsstyret 23. september 2018

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til. Utdanningsforbundet Østfold

VISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN Visjon Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere.

Lederveiledning: Planlegging. Versjon Forberedelse. Analyse. Refleksjon. Kunnskap

Muligheter 2015 Kurs- og arrangementskatalog. rovere og ledere i norges speiderforbund

Dette er hovedlinjene i opplæring og ledertrening for voksne ledere. Patruljeførertrening er en del av speiderprogrammet og beskrives andre steder.

PRINSIPPER FOR LEDERTRENING

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Modul 3: VOKS -videre opplæring i kommunikasjon og samhandling- Kursguide til

Bakgrunn for Speidermetoden

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet arkiv 111 Vedtatt av landsstyret , revidert

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

Speidermetoden. Oppskriften på god speiding

Opplæring og ledertrening i Norges KFUK-KFUM-speidere

Program Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik.

Sak 6 Strategiplan

Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter

God fortsettelse i 7. skoleår?

Møte i Speiderstyret Speiderstyret har møte i helgen januar Leder av Komité speiding har ikke anledning til å delta i dette møte.

KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA november

Arne Nørstebø (leder), Anders Myhr Nielsen, Elin Vannes, Hans Olav Hygen, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen og Jens Morsø (sekretær)

«Læring for livet» i Drammen kommune

Møtet ble gjennomført på forbundskontoret fredag og på Nordtangen lørdag og søndag.

Lederveiledning: Speiderprogrammet

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende fra lov til praksis

Lederveiledning: Speiderprogrammet

Nyhetsbrev. - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave # I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende:

Lederveiledning: Speiderprogrammet

Trinn 3 Ledelse av medledere Forslag til gjennomføring med tidsplan

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.

Styremedlem Thea Hilding deltok i sakene 84/11/15/V, 85/11/15/V, 86/11/15/V, 87/11/15/V og 88/11/15/V via Skype.

Relevant og yrkesrettet opplæring


Bruk og vern. Kursplan. Januar Næringsutvikling i og ved verneområder. Skogbrukets Kursinstitutt

2.Temakurs organisasjon - påbyggingsmodul psykososial førstehjelp

SPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

HANDLINGSPLAN

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

Strategisk plan for Fridalen skole

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

Kokebok for einnsyn. Verktøy for å kartlegge holdninger. Versjon 0.2

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Trinn 1 Jeg er beredt, vedlegg 1. Sikkerhet. Forberedelser for kursstaben

Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch

God fortsettelse i 5. skoleår?

Gjennomføres i samarbeid med Gjensidigestiftelsen. Er forebyggende, utviklende, aktivitetsskapende og samfunnsbyggende

ARBEIDSHEFTE. TRENER 1: Trenerrollen

Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA november. 5 hovedlinjer:

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Rundt våre leirbål er det plass til alle!

Nyromantikken. - mellom realisme og nyrealisme. Studieguide - beskrivelse av kurset

Praktisk organisasjonsarbeid Læreplan

Sluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet

Speidermetoden. Oppskriften på god speiding

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06

Ferdig opplegg for motivasjonssamlinger med gruppeledere i kretser. Kretsstyret er representert på gruppeting

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

Transkript:

Trinn 1: Jeg er beredt Overordnet mål: Deltakerne skal etter endt kurs ha grunnleggende kompetanse, kunnskap og ferdigheter for å kunne planlegge og gjennomføre gode speidermøter- og turer for speidere. Struktur Jeg er beredt-kurset består av fire moduler: Speiding og ledelse: 3,5 klokketime. Speiderprogram og speiderfriluftsliv: 3,5 klokketime. Planlegging av speideraktiviteter: 3,5 klokketime. Trygge speideraktiviteter: 3,5 klokketime. Tidsbruk Kursets varighet er ca. 14 timer. Kurset kan enten gjennomføres som et helgekurs eller som frittstående moduler. Dersom kurset gjennomføres med frittstående moduler bør det vektlegges å bruke patruljesystemet der dette er mulig. Rammer Kursdeltakere skal gjøres kjent med hovedinnholdet og målene med kurset i forkant av kursstart, slik at de selv kan ta ansvar for egenutvikling og stille spørsmål om det er noe de lurer på i forbindelse med kurset. I løpet av kurset bør deltakerne få tid til å reflektere over egen læring og erfaringer. Speidermetoden bør brukes aktivt gjennom hele kurset. For å bevisstgjøre deltakerne på viktigheten av å bruke patruljesystemet og veiledning som metode, bør dette også være gjennomgående for hele kurset. Kursstaben bør bevisst bruke følgende symboler i løpet av modulene, og gjøre deltakerne kjent med deres betydning: Fotsporet Måken Bestemors lov Kurset kan holdes både inne og ute. Kursstedet (ute/inne) bør inspirere til uformelt samvær (leirbålsplass, peisestue e.l. Speiderhytter eller forbundets leirsteder passer gjerne til dette). Friluftsliv som ramme velges når/hvis det er mulig. Å være ute gir mange muligheter og naturen styrker fellesskapet. Gjennom hele kurset skal deltakerne trenes i å vurdere hvordan de ulike læringsemnene bør formidles i arbeidet med en speidergruppe: Hvor? (Vurdering av hvor undervisning av læringsemnet bør gjennomføres). Hva? (Vurdering av hvilke enkeltelementer som inngår i læringsemnet). Hvordan? (Valg av situasjon og pedagogisk arbeidsform instruerende og/eller problemløsende etc.). Når? (Hvor bør læringsemnene plasseres i arbeidet med å få fart på speiderfriluftslivet i gruppene?).

Hvorfor? (Verdiforankret begrunnelse for hvert av de 4 første punktene). Hvem? (Bruke ressursene i gruppa). Valg og bruk av situasjoner man treffer på eller skaper underveis bør være gjennomgående for kurset. Deltakerne må lære seg at de kan formidle ting uten at de nødvendigvis instruerer. Flere temaer bør tas opp også til diskusjon, da dette vil stimulere til refleksjon og bevisstgjøre deltakerne. Hver modul bør oppsummeres, for eks. ved at alle deltar i en erfaringsdeling. Det er viktig at den enkelte føler seg vel. Noen små huskeregler til staben: Alle deltakerne må føle seg velkomne på kurset. Det er viktig at deltakerne blir godt mottatt og føler seg verdifulle for kurset fra første stund. Overlat ingen til seg selv mens man venter på resten av deltakerne. Ha alltid minst en person som velkomstkomité. Gi gjerne deltakerne noe å spise og litt å drikke kjeks, kaffe el. ved ankomst/mens de venter. Presenter alltid deg selv når du møter nye deltakere, selv om du skal ha en mer offisiell presentasjon senere (bruk gjerne navnelapper). Husk: «Du får aldri en ny sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk». Notatboka er også et godt arbeidsredskap på dette kurset. Her kan deltakerne notere ideer, tanker, skrive analyser, gjøre refleksjoner, sette opp avtaler, skrive inn dikt og derfor lage en tips- og minnebok fra kurset til senere bruk. Samtidig er blyant og notatbok like godt egnet til å bruke både inne og ute. Forhåndsoppgaver Alle deltakere må ha frisket opp innholdet i Lederstart og heftet «Velkommen som leder». Forutsetninger Kursholdere Kurset holdes av godkjente ledertrenere i Norges speiderforbund. Kurslederen setter sammen en kursstab av veiledere som har fullført grunntreningen, halvparten av staben bør ha vært i staben før. For å styrke veiledningen i patruljene bør veilederne ha variert kompetanse og bakgrunn. Antall veiledere avhenger av antall deltakere/patruljer, men det er gode erfaringer med å bruke to veiledere som utfyller hverandre i hver patrulje. Det er viktig at kurslederen er bevisst kursstabens egen utvikling gjennom planleggingen og gjennomføringen av kurset. I planleggingen må kursstaben arbeide for en felles forståelse for kursets mål, innhold og arbeidsform. Kurslederen må sikre seg at veilederne har dyp nok forståelse for innholdet av kurset og de ulike ledelsesbegrepene så de kan lære disse bort til deltakerne. Se modulene for evt. spesielle behov. Deltakere Deltakerne skal ha gjennomført Lederstart (Introkurset med opplegg for egenlæring basert på heftet "Velkommen som leder", og ledersamtalen).

Evaluering av deltakere Deltakerne bør få løpende og muntlige tilbakemeldinger og innspill underveis i kurset. Sluttvurdering skal gis i en personlig samtale med hver enkelt deltaker. Deltakerne kan også få en skriftlig tilbakemelding som kan hjelpe dem med videreutvikling. Deltakerne skal vurderes ut fra følgende punkt: målene i modulene, kjennskap til nyttige metoder og verktøy, formidlings- og inspirasjonsevne. Deltakeren skal også oppfordres til selv å gjøre seg opp en mening om sine sterke og svake sider som speiderleder.

Modul 1: Speiding og ledelse Speiding og ledelse består av emnene speidingens idé og verdigrunnlag, å være speiderleder og speidermetoden 1. Mål Etter endt modul skal deltakerne: - Kjenne til speidingens verdigrunnlag og formål. - Ha kunnskap om alle elementene i speidermetoden. - Kunne bruke følgende elementer fra speidermetoden aktivt i speiderarbeidet: learning by doing. friluftsliv. symbolikk, rammer og lek. - Ha god forståelse for hva det innebærer å være speiderleder. Tidsbruk: 3,5 klokketime. Forutsetninger Se hovedteksten til trinn 1. Rammer for modulen Bruk gjerne Lederstart som utgangspunkt for modulen. Deltakerne skal ha gjennomført Lederstart så det som bør fokuseres på er refleksjoner rundt speidingens idé og verdigrunnlag, ikke nødvendigvis en ny gjennomgang av dem. Modulen kan med fordel legges opp med gruppediskusjoner blant deltakerne. Ta et tema om gangen med gruppediskusjon og oppsummering i plenum. Kursplan for modulen Kode Mål Innhold Stikkord T1M1-1 forståelse for formålet med speidingens idé og verdigrunnlag Speidingens idé og verdigrunnlag Speidingens idé og verdigrunnlag (repetisjon fra introkurset) med refleksjoner rundt temaet. T1M1-2 Få forståelse for speiderlederens forpliktelser og muligheter i Norges speiderforbund Få forståelse for hva som kreves av ledere i deres forhold til speidere Å være speiderleder Speiderlederens muligheter og forpliktelser Ledertrening/kurs, handle i tråd med verdigrunnlaget, bruke speidermetoden Å være i dialog med barn og unge Å være et forbilde Hvordan skape trygge arenaer

T1M1-3 kjennskap til speidermetoden og bli bevisste på hvordan speidermetoden kan brukes som et verktøy i speiderarbeidet. nok kunnskap om følgende elementer i speidermetoden til å kunne bruke dem aktivt i speiderarbeidet: Learning by doing Friluftsliv Symbolikk, rammer og lek Speidermetoden 1 Kort innføring i speidermetoden Grundigere innføring i: Learning by doing Friluftsliv Symbolikk, rammer og lek

Modul 2: Speiderprogram og speiderfriluftsliv Modulen speiderprogram og speiderfriluftsliv består av emnene speiderprogrammet 1 og friluftsliv i speiderarbeidet. Mål Etter endt modul skal deltakerne: - Vite hvorfor vi har et speiderprogram, hvordan dette er bygd opp og hvordan en kan bruke dette som speiderleder. - Ha forståelse for hvordan og hvorfor friluftsliv brukes som ramme og metode i Norges speiderforbund. - Vite hvilke retningslinjer og prinsipper som gjelder for turer i regi av Norges speiderforbund. - Vite hvilken friluftslivskompetanse en trenger som leder for ulike speideraktiviteter og hvor en kan finne kompetansen. Tidsbruk 3,5 klokketime. Forutsetninger Kursholdere Se hovedteksten, og i tillegg: For T1M2-1: det er en fordel om dette emnet holdes av en person som har god kjennskap til speiderprogrammet og bruker dette aktivt. Om denne personen ikke er ledertrener, skal det finnes en faglig ansvarlig som følger opp og som er godkjent ledertrener i Norges speiderforbund. For T1M2-2: det er en fordel om dette temaet holdes av ressurspersoner i friluftsliv i speiderarbeidet. Om denne personen ikke er ledertrener, skal det finnes en faglig ansvarlig som følger opp og som er godkjent ledertrener i Norges speiderforbund. Deltakere Deltakerne skal ha gjennomført Lederstart og modul 1 (speiding og ledelse) av trinn 1. Rammer for modulen For at deltakerne skal få en god innføring og en god forståelse av speiderprogrammet bør elementene gjennomgås grundig. Her er det viktig å fokusere på praktisk gjennomføring med diskusjoner der dette faller naturlig. Kursplan for modulen Kode Mål Innhold Stikkord T1M2-1 forståelse for hvorfor og hvordan vi bruker speiderprogrammet. Speiderprogrammet 1 Bakgrunnen for speiderprogrammet utvikling av hele mennesket. Helheten i speiderprogrammet mål, metoder og aktiviteter/programelementene.

T1M2-2 Deltakerne skal lære hvordan og hvorfor friluftsliv brukes som ramme og arbeidsmetode i speiderarbeidet. kjennskap til hvilke retningslinjer og prinsipper som gjelder for turer i regi av Norges speiderforbund. Deltakerne skal bli kjent med hvilke friluftslivsferdigheter en har bruk for som leder for ulike speideraktiviteter, og hvor en kan finne denne kompetansen. Friluftsliv i speiderarbeidet Treet som viser hva, hvordan og hvorfor i speiderprogrammet. Programområdene. Gjennomgang av alle programelementene og muligheter og utfordringer knyttet til dem. Bruk av friluftsliv som ramme og arbeidsmetode. Prinsipper for speiderturer: Velge tur etter evne. Sammen på tur. Erfaringsbasert læring. Respekt for naturen (sporløs ferdsel). Aktuelle friluftslivsferdigheter og hvor en skaffe seg disse. Å bruke andre som ressurspersoner. Kurstilbud.

Modul 3: Planlegging av speideraktiviteter Overordnet mål: Etter endt modul skal deltakerne: - Vite hvordan de kan planlegge et godt speidermøte med utgangspunkt i speiderprogrammet. - Vite hvilke programrelaterte planleggingsverktøy som finnes og hvordan de kan brukes. - Ha fått trening i praksis med å planlegge et speidermøte. Tidsbruk: 3,5 klokketime. Forutsetninger Kursholdere Se hovedteksten. Deltakere Deltakerne skal ha gjennomført Lederstart og modul 1 (speiding og ledelse) og modul 2 (speiderprogram og speiderfriluftsliv) i trinn 1. Rammer for kurset Denne modulen skal være praktisk og gi kursdeltakere konkrete verktøy til å kunne planlegge speideraktiviteter, med et speidermøte som eksempel. Det er ønskelig å legge til en praktisk øvelse i denne modulen, samt diskusjon der det faller naturlig. Kursplan modul 3 Kode Mål Innhold Stikkord T1M3-1 Deltakerne skal lære å planlegge gode speidermøter med utgangspunkt i speiderprogrammet. praktisk erfaring med møteplanlegging med utgangspunkt i speiderprogrammet. Deltakerne skal bli bevisst på bruk av tilgjengelige programrelaterte hjelpemidler, foreldreressurser og andre ressurser som kan brukes i speiderarbeidet. Planlegging av speideraktiviteter Programrelaterte planleggingsverktøy (Speiderbasen, loggbøker, programplakatene, lederveiledningene etc) Hvordan lage en møteplan Oppbygging av et speidermøte Hvor finner man informasjonen og hjelpen man måtte trenge (støtte fra krets, andre ledere, forbundskontor)? Foreldre som ressurspersoner Praktisk øvelse i møteplanlegging.

Modul 4: Trygge speideraktiviteter Trygge speideraktiviteter består av emnene trygg speiding og trygge turer. Mål Etter endt modul skal deltakerne: - Kunne planlegge trygge og sikre speideraktiviteter. - Kjenne til hvilke retningslinjer som gjelder for aktiviteter og turer i regi av Norges speiderforbund. - Kunne forebygge og håndtere uønskede hendelser og atferd. Tidsbruk 3,5 klokketime. Forutsetninger Kursholdere Se hovedteksten. Deltakere Deltakerne skal ha gjennomført Lederstart og modul 1 (speiding og ledelse), modul 2 (speiderprogram og speiderfriluftsliv) og modul 3 (planlegging av speideraktiviteter). Rammer for modulen Denne modulen skal være praktisk og gi kursdeltakere konkrete verktøy til å kunne planlegge trygge og sikre speideraktiviteter, med en speidertur som eksempel. Det er ønskelig å legge til en praktisk øvelse i denne modulen, samt diskusjon der det faller naturlig. Kursplan for modulen Kode Mål Innhold Stikkord T1M4-1 konkret kunnskap og verktøy for å kunne planlegge trygge og sikre speideraktiviteter, med speidingens prinsipper i bakhodet. kjennskap til hvordan en kan forebygge og håndtere uønskede hendelser og atferd. Trygg speiding Hvordan skape trygge arenaer (stikkord: trygge voksne, trygge og gode speideraktiviteter etc) Hvilke retningslinjer gjelder for aktiviteter i regi av Norges speiderforbund? (politiattest for ledere, jobbe etter speidermetode og speiderprogram etc) Møteplanlegging med utgangspunkt i 3x3- modellen (denne modellen finnes i lederveiledningen om planlegging). Hvordan forebygge uønsket oppførsel og hendelser, og hva en gjør hvis dette oppstår.

T1M4-2 Deltakerne skal få konkret kunnskap og verktøy for å kunne planlegge trygge og sikre speiderturer, med speidingens prinsipper i bakhodet. Trygge turer Hvilke retningslinjer gjelder for turer i regi av Norges speiderforbund? Sikkerhet på tur-heftet Turplanlegging ved hjelp av 3x3-modellen Beredskapsplan for tur (stikkord: hjemmeleder, uteleder etc) Risikoanalyse