Trinn 2 Treningsprogrammet Forslag til gjennomføring med tidsplan

Transkript

1 Trinn 2 Treningsprogrammet Forslag til gjennomføring med tidsplan Kurset kan gjennomføres modulvis eller som en helgekurs. Å kjøre kurset som et helgekurs gir best disponering av tid og størst utbytte for deltakere. Det anbefales å gjennomføre modulene i den rekkefølgen de er oppført i kursplanen, altså modul 1, 2, 3 og så 4. Man kan eventuelt bytte om på modul 1 og 2 av hensyn til tidsskjema, men det er viktig for framdriften i kurset at modul 3 og 4 kommer til slutt. Deltakerne er ressurser og drivkrefter i kurset. Det er derfor viktig at veilederne skaper sitasjoner hvor de kan oppdage deltakernes ressurser, og lar deltakerne bruke sine ressurser i løpet av kurset. Det anbefales at deltakere deles inn i faste patruljer etter enhet. Dette vil være en fordel både når man jobber enhetsvis og i felles økter og patruljeoppgaver. Helgekurs Denne kursformen gir mange tilleggsmuligheter for læring. Morgensamlinger, Scouts Own, matlaging og leirbål er gode anledninger til å gi deltakerne utfordringer og ekstra tid til å snakke om det de lærer på kurset. Patruljene kan få ansvar for gjennomføring av disse øktene med påfølgende refleksjon/evaluering. Sørg da for at patruljene får nok fri tid og eventuell hjelpemateriell til å planlegge. Alternativt kan staben gjennomføre noen av samlingene selv for å vise hvordan det kan løses med god bruk av speidermetoden og elementer fra programmet. Kvelds- og korthelgkurs Hvis man velger denne kursformen er det viktig å disponere tiden på en god måte. For å kompensere for mangel på tid kan deltakerne få noen oppgaver de skal utføre mellom kursdelene. For eksempel kan de gjøre seg kjent med Speiderbasen på egenhånd ved hjelp av noen konkrete oppgaver de får av veilederen.

2 Tidsplan: Tidsplan helg: Fredag Søndag 1800 Åpning av kurset 0800 God Morgen Presentasjon av kurset Bli kjent med deltakernes kunnskaper og erfaringer Mat 1930 Speidermetoden og treningsprogrammet 2130 Leirbål med leirbålssprat 0900 Morgensamling med Scouts Own 0930 Planlegging i enhet teori og praksis 2300 Kveldsavslutning/Ro Lørdag 1445 Evaluering av kurset 1515 Avslutning God Morgen 0800 Morgensamling 0900 Speidermetoden og treningsprogrammet forts Veiledning 1400 Egen enhet - enhetsvis 1800 Matlaging/middag 2130 Leirbål 2300 Kveldsavslutning/Ro

3 Tidsplan 2 kvelder og en dag: Kveld Åpning og presentasjon av kurset Bli kjent med deltagernes kunnskaper og erfaringer 1900 Speidermetoden og treningsprogrammet 2200 Avslutning Kveld Åpning 1815 Speidermetoden og treningsprogrammet forts Veiledning som metode 2200 Avslutning Siste dag 0900 Åpning 0915 Egen enhet - enhetsvis 1330 Lunsj Planlegging i enhet - teori og praksis Avslutning

4 Åpning av kurset Innhold Åpningen marker at nå er vi i gang. Vi blir litt bedre kjent med hverandre Avklare deltakernes forventninger til kurset og erfaringer Gjennomføring Tidsbruk: Utstyr: 30 min Se under forslag til gjennomføring. Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansvar 30 min Bli bedre kjent med hverandre og komme i riktig stemning. I denne økten skal deltakerne bli kjent med hverandre. En bli kjent-lek hvor hver deltaker får velge ut det de liker best ut av en eske med forskjellige gjenstander (f.eks. lommelykt, nålepute, bilderamme osv.) Så må deltakerne presentere seg, si noe om seg selv gjennom å forklare hvorfor de valgte denne gjenstanden. Alternativt kan deltakerne bruke en valgfri gjenstand de har med seg på kurset. 20 min Forventningsavklar ing og avklaring av deltakernes erfaringer og kunnskaper «Kompetansevarde» (se Til veileder) Til veileder «Kompetansevarde» Deltakerne forteller en etter en om sine forventninger til kurset. De må også nevne én ting de kan bidra med på kurset, noe de er gode på eller har erfaring med. Når de gjør dette, legger de en stein de har plukket på forhånd midt i ringen slik at det til slutt blir en varde. Veilederne kan også delta i denne aktiviteten og legge på egne steiner. Deltakerne får beskjed om at hver gang de lærer noe nytt eller opplever mestringsfølelse på kurset, skal de legge på en ny stein på varden. Denne oppfordringen gjentas med jevne mellomrom underveis i kurset. Fagstoff

5 Speidermetoden og treningsprogrammet Se kursplanen for innhold og mål: T2M1 Gjennomføring Tidsbruk: 180 min + Utstyr: Speidermetoden puslespill, loggbøker, boka med fordypningsmerker, evt. utskrifter fra loggbøkene/speiderbasen med eksempler på programmerker, eksempler på aktiviteter for forskjellige aldersgrupper fra Speideren/Speiderbasen, beskrivelse av Utfordringen og prosjekter, utskrift av skjema til Utfordringen til utfylling 1 per deltaker, plakat med oversikt over programelementer, programplakater, plakater med illustrasjoner om struktur/helhet i treningsprogrammet. Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansvar 30 min Bakgrunn og helhet i treningsprogrammet Diskuter: Hva er speidingens formål? Reflekter rundt de forskjellige utviklingsområdene hos et menneske emosjonell, sosial, kreativitet, moralsk, åndelig, fysisk og mental/intelligens: Hvilke sider utvikler speidingen hos et menneske? Deltakere kommer med stikkord som skrives på lapper og plasseres på en tegning av menneske. Eksempel motorisk utvikling klistres på hender/føtter osv. Presenter modellen trekanten/treet som viser Hva, Hvorfor, Hvordan i treningsprogrammet (mål, programelementer/ aktiviteter og metoder). Gjøres gjerne ute med et levende tre. 15 min Progresjon i treningsprogrammet fra bever til rover Presenter alle programelementene og forklar hvordan de forskjellige elementene henger sammen med de forskjellige områdene vi ønsker å utvikle i et menneske (se forklaringer i fagstoffet eller illustrasjonen om helhet i treningsprogrammet). Gjør det samme med de fem definerte utviklingsområdene i program- og fordypningsmerkene (Friluftsliv, Vennskap, Samfunnsengasjement, Kreativitet, livskvalitet) Innledning om utviklingsmål i NSF. Patruljevis/plenum gjennomgang av utviklingsmålene for hver enhet og oppsummering rundt progresjonen i plenum. Denne del av kurset er det viktig å gjennomføre felles for alle enheter for å få en diskusjon om progresjon i målene fra enhet til enhet. 10 min Hva er speidermetoden og hvorfor er den så viktig? 50 min Gjennomgang av elementene i speidermetoden Gi første introduksjon til Speidermetoden (mer detaljert gjennomgang i egen økt). Teoretisk innføring og samtale: Hvordan jobber vi? Hva er viktige prinsipper? Hva gjør oss unike? Del inn deltakerne, og gi hver gruppe en eller flere elementer av speidermetoden. La gruppen summe ca 5 min om sitt/sine element(er). Legg ut eller heng opp en og en, og diskuter hvert element i plenum. Avslutt med en oppsummering, og legg speiderliljen i midten.

6 Bruk eksempler på praktisk bruk fra lederveiledningen om speidermetoden. 45 min Gjennomgang av alle programelementene og muligheter og utfordringer knyttet til dem Gå i dybden på programelementer. Patruljevis. Postløype med ett element per post. Beskrivelse og spørsmål til diskusjon: Hvordan gjør dere det i gruppa? Hva er mulighetene i dette programelementet? Hva er utfordringene i det? Gi gjerne deltakere en praktisk oppgave, for eksempel fylle ut Utfordringen-skjema med egen personlig utfordring. Når alle er ferdig, oppsummer i plenum. 15 min Ulike hjelpemidler Diskuter: Hvor finner man treningsprogrammet? Vis loggbøkene, programplakatene og evt. fordypningsmerkeboka. Si litt om Speiderbasen, hvis mulig vis eksempler. 15 min Praktisk øvelse i bruk av treningsprogrammet Patruljevis: Finne et aktivitetsforslag i tipshefte til Speideren eller en typisk speideraktivitet og analysere den: hva er målet, hvor hører det hjemme i treningsprogrammet og hvilke deler i speidermetoden som kan brukes i gjennomføringen? Alternativt: finne en aktivitet som ikke er en typisk speideraktivitet (f. eks. fotball), og finne ut hvordan man kan gjøre den til en god speideraktivitet: Hva man lærer, hvilke metoder man kan bruke og hvor den kan plasseres i treningsprogrammet. Her kan man være kreativ. 30 min Leirbålsprat Noe av diskusjonen i denne økten kan gjennomføres som leirbålsprat på fredag kveld. På den måten kan deltakerne få mer tid til å tenke over det de lærer på kurset. Utgangspunktet for diskusjonen kan være Baden-Powells siste ord til speiderne. Til veileder For at deltakerne skal få en god innføring og en god forståelse av speidermetoden må elementene gjennomgås grundig. Her er det viktig å fokusere på en kombinasjon av en praktisk gjennomføring med diskusjon der det faller naturlig. Under hvert punkt i speidermetoden går vi inn på emner som er aktuelle for det gitte punktet, disse emnene dekkes i noen tilfeller grundigere senere i kurset. Puslespill om speidermetoden Forberedelse: Du kan bruke NSFs puslespill speidermetoden eller lage det selv ellers klippe opp og evt. laminere elementene i speidermetoden. Speiderliljen lages i tillegg. Hvis du vil lage puslespillet selv: Klipp opp og eventuelt laminer elementene i speidermetoden (se tegningen i heftet om speidermetoden). Speiderliljen lages i tillegg og festes i midten av sirkelen. Delene i speidermetoden: Forpliktelse gjennom lov og løfte Learning by doing Bruk av patruljesystemet Friluftsliv Samfunnsengasjement Symbolikk, rammer og lek

7 Progresjon i aktiviteter og ferdigheter Medbestemmelse og ansvar Fagstoff Heftet «Speidermetoden» Lederveiledning Speidermetoden og lederveiledning Treningsprogrammet Speiderbasen Vedlegg, puslespill om speidermetoden Vedlegg Baden-Powells siste ord til speiderne

8 Veiledning som metode Se kursplanen for innhold og mål: T2M2 Gjennomføring Tidsbruk: 120 min Utstyr: Tilpasses av kursholderne. Det kan være hensiktsmessig at kursdeltakerne får en notisbok for å skrive ned notater og refleksjoner. Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansvar 15 min Veiledningsbegrep et slik det brukes i NSF sammenlignet med andre undervisningsform Kort definisjon av veiledning. Sammenlikning av veiledning med andre former for hjelp eller undervisning. Diskusjon rundt veilederens rolle: Personlige egenskaper Spørsmålstilling er. Disse spørsmålene kan også tas opp i sammenheng med Veilederens rolle forskjellige situasjoner som oppstår underveis i kurset. 80 min Veiledningsformer og modeller: Kommunikasjonsog veiledningsmetoder, grunnleggende begreper i ledelse i NSF, ulike veiledningsstrategi er. Praktisk øvelse i veiledning Modellene og symbolene i ledelse: Bør kjenne til MÅKEN, SLANGEN (situasjonsorientert ledelse) og BESTEMORS LOV. Det kan lages egne aktiviteter til symbolene, eller man kan flette dem inn i veiledningen av den praktiske oppgaven. Situasjonsorientert ledelse: Illustrer ved hjelp av tau, og bruk en kjent aktivitet (f.eks. Scouts Own) som eksempel. Kan deretter brukes i forbindelse med både kommunikasjon og veiledning. Bruk evt. en av de praktiske oppgavene (se Til veileder) God forståelse gis gjennom å vise veiledning i praksis. Det kan også være nyttig å vise til hva vi gjør gjennom kurset Eks dere kan noe om/ er villig til å lære om -.. derfor bruker vi en rådgivende lederstil. Case-basert veiledning (se Til veileder) 25 min Bruk av refleksjon og refleksjonsverktøy Dere kan gå gjennom følgende verktøy: Erfaringssirkelen, 3 positive og en utfordring, Hva-hvordan-hvorfor Fokusområder, Skjema «hva gjorde vi i dag, hva lærte jeg i dag, hva følte jeg i dag, hva kan jeg ta med meg videre» Refleksjon brukes underveis i kurset (for eksempel når patruljer får ansvar for å planlegge og gjennomføre fellessamlinger, lage mat osv.) og under den praktiske øvelsen i veiledning. Til veileder Kurset skal bestå av både teori og praktisk arbeid, gjerne tilpasset gruppens deltakere. I løpet av kurset bør deltakerne få tid til å reflektere over egen læring og erfaringer. Avklar forventninger til kurset før aktivitetene settes i gang, og ta dem opp igjen ved kursets slutt. Deltakerne bør deles inn i patruljer, gjerne ved hjelp av en bli-kjent aktivitet, dersom de ikke allerede kjenner hverandre

9 eller er delt inn i patruljer fra før. Hvis modul 2 kjøres uavhengig av de andre modulene bør den følge vanlig oppsett, med en åpning og en avslutning. Case-basert veiledning: Dersom man har mulighet, kan deltakerne i forkant sende inn utfordringer/problemstillinger de opplever som relevante i sitt speiderarbeid. Den andre muligheten er at kursholderne lager casene ferdig, basert på sine erfaringer. En av deltakerne er veileder, en annen veisøker. Resten av patruljen observerer. Observatørene kan få i oppgave å ta ulike perspektiv/se fra andres ståsted, for eksempel speider, forelder, gruppeleder. I denne aktiviteten kan man gi deltakerne i oppgave å bruke et bestemt veiledningsoppsett, eller man kan se hvordan de løser det selv. Det er viktig å reflektere over det som skjer i prosessen, og det kan være nyttig å snakke om veiledningssituasjonen sett utenfra (metaperspektiv). For eksempel: Hvordan reagerte veisøker da veileder.? Kunne det vært gjort annerledes? Hva kunne skjedd da? Situasjonsorientert ledelse/ Hersey s ledelseskurve/ Slangen: Oppgave.1: Bruk 3-4 leker som krever ulik grad av styring( Gå på auksjon, Frels, Jungel-sisten ). Gi refleksjonstid, og oppgave om å ha fokus på de ulike gradene av ledelse. Oppgave. 2: Gi deltakerne en praktisk oppgave i patruljer (eks. bygge hinderløype/portal, lage bål, en spleis). Hver patrulje har sin veileder. Bruk Hersey s ledelseskurve til å kartlegge hvilken grad av støtte/styring de opplever at de trenger for å gjennomføre ulike deloppgavene/oppgavene. Patruljen lager sammen en prosessplan, samt avklarer veiledningsansvar etter kunnskap og erfaring. Gjennomfør oppgaven. Patruljeveilederen følger med patruljen, og bør gå inn med veiledende spørsmål underveis i prosessen. For å utfordre gruppens mulighet for kommunikasjon, kan for eksempel deltakere få bind for øyne, bundet hender eller bind for munnen. Deltakerne får tid til refleksjon i etterkant, det bør også være en refleksjonsrunde i gruppa. Vurdering Deltakernes forventninger avklares ved kursets begynnelse, og tas opp igjen ved kursets slutt. Tegn på at målene for kurset er nådd: Kursholderne setter opp en plan for kursets innhold, og forholder seg til denne(planer kan være til for å endres). Veilederne opplever at deltakerne bruker refleksjonstiden. Deltakerne gir uttrykk for ny kunnskap og nye erfaringer knyttet til kommunikasjon og veiledning gjennom muntlige/skriftlige uttrykk, og praktisk arbeid, under kurset. Deltakerne er aktivt medvirkende under kurset. Deltakerne gir uttrykk for at deres forventninger har blitt møtt. Kursholderne avgjør selv om de ønsker andre typer tilbakemelding fra deltakerne. Fagstoff Ledelse i NSF Løft/Løft i hverdagen Gro J. Langslet Kommunikasjon og veiledning Inger Ulleberg Kommunikasjon: Løft: Flyt:

10 Egen enhet Se kursplanen for innhold og mål: T2M3 Gjennomføring Tidsbruk: Utstyr: 240 min Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansv 15 min Møteåpning med bruk av ramme Gjennomfør åpning av enhetsmøte med bruk av ramme/seremoni som er vanlig for enheten. Legg vekt på å formidle enhetens særpreg og verdier som er viktige for enheten (for eksempel vennskap, ansvarlighet osv). Se forslag til åpning for de forskjellige enhetene under Fagstoff. 30 min Innføring i egenskapene til barna i enheten 60 min Enhetens arbeidsmål, særpreg, arbeidsform og organisering. Utfordringene i enheten. 120 min Speidermetoden i egen enhet Samtale med deltakerne. Veileder kommer med oppsummering av viktige egenskaper. Diskusjon: Hvordan påvirker dette lederens arbeid/oppgave i enheten? Samtale med deltakerne. Veileder kommer med oppsummering av viktige momenter. Erfaringsdeling rundt de vanligste utfordringene. Kan gjennomføres som verdibarometer hvor deltakerne først tar stilling til hvor viktig de mener hver av delene i speidermetoden er for enheten. Kan evt. fokusere bare på de delene som er definert i kursplanen (se Til veileder) 15 min Avslutning Tradisjonell avslutning av enhetsmøte, enten med samme ramme/seremoni som åpningen eller eksempel på en annen ramme/seremoni. Til veileder Det kan være lurt å legge opp kurset på en slik måte at kursdeltakerne opplever hvordan vi arbeider i enhetene gjennom hvordan de ulike øktene legges opp. Legg vekt på de elementene i speidermetoden som er de viktigste for arbeidet i enheten. Bruk gjerne de aktuelle rammene for enheten under åpningen og avslutningen av modulen. Speidermetoden i kolonien: Rammearbeid i kolonienforskjellige typer rammer Viktigheten av rammer for beverarbeidet? Mulige rammer for bruk i kolonien med vekt på beverrammen. Eksempel på åpning og avslutning av møter og turer i kolonien, eller på annen bruk av seremonier og rammer på møter og turer. Læring gjennom lek Kunnskap om hvordan bruke lek for å oppnå læring Ulike typer leker og hvordan de brukes

11 Medbestemmelse og ansvar Hvordan og hvorfor involvere speiderne i planlegging i kolonien Friluftsliv Viktigheten av utemøter i kolonien. Speidermetoden i flokken: Rammearbeid i flokken Forskjellige typer rammer. Viktigheten av rammer for flokkarbeidet. Mulige rammer for bruk i flokken med vekt på jungelrammen. Eksempel på åpning og avslutning av møter og turer i flokken eller annen bruk av seremonier og rammer på møter og turer. Læring gjennom lek kunnskap om hvordan bruke lek for å oppnå læring ulike typer leker og hvordan de brukes Medbestemmelse og ansvar - hvordan og hvorfor involvere speiderne i planlegging i flokken. Friluftsliv viktigheten av utemøter i flokken. Speidermetoden i troppen: Patruljesystemet i troppen. Hvordan sette sammen patruljer Bruk av symbolikk og rammer i troppsarbeidet. Patruljesærpreg. Learning by doing i troppen. Progresjon i troppen Tilrettelegging for faglig og personlig utvikling for den enkelte speider Prinsipper for og praktisk tilrettelegging av progresjonen fra stifinner til vandrer Medbestemmelse og ansvar i troppen Speidernes behov for involvering Førerpatruljearbeid som forutsetning for godt troppsarbeid Lover og retningslinjer som gjelder medbestemmelse for speidere i NSF (deltakelse på gruppeting og speiderforum) Speidernes muligheter til å delta på troppsting, gruppeting, korpsting, kretsting, speiderforum og speiderting Speidermetoden i roverlaget Medbestemmelse og ansvar i roverlaget Lovene som gjelder for roverlag og ( NSFs lover). Tjeneste: Ansvar i gruppa, kretsen eller forbundet som et viktig steg for å nå målene for arbeidet i laget. Norges speiderforbunds organisering og muligheter for rovere til å påvirke beslutninger i forbundet (roverforum, Roversambandet, speiderting, kretsting, gruppeting). Symbolikk, rammer og lek i roverlaget

12 Særpreg i laget Aspirantperiode Roveropptagelse Hvordan man lager gode tradisjoner og gode arrangementer Læring gjennom lek - ulike typer leker og hvordan de brukes Samfunnsengasjement Internasjonal speiding Learning by doing i roverlaget Prosjektarbeid som arbeidsmetode i laget Fagstoff Vedlegg: Egen enhet - beverkoloni Vedlegg: Egen enhet - flokk Vedlegg: Egen enhet tropp Lederveiledning Speidermetoden Vedlegg: Speidermetoden

13 Planlegging i egen enhet Se kursplanen for innhold og mål: T2M4 Gjennomføring Tidsbruk: Utstyr: 240 min Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansvar 75 min Planleggingsteori Deltakerne får en innføring i planleggingsteorien og diskuterer hva, hvorfor og hvordan vi planlegger, og ikke minst hvem som planlegger. Langtidsplan og detaljplan for møte. Tradisjonell møteoppbygning. Planleggingshjelpemidler. Hva utgjør en god terminliste, et bra møte? Vurdering av planene. Bevisstgjøring rund hvilke lederoppgaver som finnes i en enhet og hvordan de kan fordeles mellom enhetslederne. Foreldre som ressurs. 90 min Deltakerne øver seg på å planlegge langsiktig og kortsiktig: Planlegging av en terminliste på 1/2 eller 1 år planlegging med utgangspunkt i treningsprogra mmet. Planlegging av et møte og en tur med utgangspunkt i treningsprogra mmet. Fleksibel planlegging og håndtering av uventede situasjoner. Begynn med en diskusjon rundt de viktigste momentene man må huske på når man planlegger terminliste, møte og tur. Hva må man ta høyde for og hvordan planlegge fleksibelt? Planlegging i praksis: Deltakerne planlegger et enhetsmøte (enhetsvis) med utgangspunkt i en tenkt terminliste. De skal bruke alt det de har lært om terminliste, målstyring, planlegging, speidermetoden, treningsprogrammet, hjelpemidler, oppgavefordeling mellom ledere og foreldreinformasjon. En av aktivitetene på det planlagte møtet (ca.10 min) skal gjennomføres for resten av deltakerne på slutten av økten. 75 min Gjennomføring og evaluering av en del av et møte eller tur. Aktivitetene gjennomføres som planlagt (ca. 10 min på hver patrulje/enhet avhengig av antall patruljer). Etter at alle gruppene har gjennomført sin aktivitet, evalueres de i fellesskap og vurderes etter kriterier som: speidermetoden, treningsprogrammet, oppgavefordeling.

14 Evaluering basert på erfaringssirkelen: Start med Planlegging. For eksempel: Hvordan foregikk planleggingen og hva førte den til? Den neste er Gjennomføring. For eksempel: Hva har dere opplevd, hva har gjort dere nysgjerrige og hva vil dere gjøre i ettertid av det som er gjennomgått? Under Refleksjon kan det være smart å ta fram forventningene og se om det er en sammenheng. Fortsett gjennom hele sirkelen fram til Anvendelse. Hvordan vil dere bruke all den kunnskapen og alle erfaringene som nå er kjent, neste gang? Tradisjonelle seremonier som Scouts Own, leirbål m.m. Denne delen av økten gjennomføres underveis i kurset ved at deltakerne får ansvar for planlegging og gjennomføring av fellessamlingene. Alternativt kan veilederne selv gjennomføre noen av dem for å vise hvordan dette kan gjøres med god bruk av speidermetoden og elementer fra programmet. Til veileder Fagstoff Lederveiledning Planlegging

15 Avslutning Innhold Avslutningen markerer at nå er vi ferdig. Vi oppsummerer hva vi har gjort og evaluerer kurset. Gjennomføring Tidsbruk: 35 min Utstyr: Forslag til gjennomføring Tid Hva Hvordan Ansvar 15 min Reflektere rundt utbytte av kurset Deltakerne samler seg rundt «kompetansevarden», og denne gangen skal de ta ut én stein hver. Denne steinen symboliserer noe de har lært på kurset. Ettersom deltakerne har lagt på flere steiner underveis i kurset, skal det fortsatt være en del steiner igjen i varden. 10 min Evaluering av kurset 10 min Seremoni som symboliserer at deltakerne har forstått speidermetoden. Deltakerne får i oppgave å komme med tre positive tilbakemeldinger til kurset og finne en utfordring enten til seg selv som leder eller til hvordan kurset kan forbedres. Alle står i en sirkel. Deltakerne forplikter seg litt uhøytidelig til å drive speiding på en speidermessig måte etter speidermetoden og i tråd med NSFs mål. Først blir de spurt om de forstår metoden. Etter forpliktelsen går de over i de innviddes sirkel og får et merke, en perle, en knute eller lignende som symboliserer at de forstår helheten i speidermetoden og treningsprogrammet. Til veileder Fagstoff