Skulderskader. - rehabilitering - Chris. J. Drummond Mensendieck Klinikken Fysioterapi AS



Like dokumenter
UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen

Generell stabilisering

Treningslærekurs på NIAK

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Taping hva, hvorfor, hvordan?

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Dommer- og trenerseminar troppsgymnastikk januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?

Trekk skuldre bakover press

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

Oppvarming. Modul 3.0. Læringsmål // Bevisstgjøre behovet for oppvarming og uttøyning for å øke prestasjonsevnen og forebygge skader.

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer...

BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd

Lagtrening. for hockeylag.

Lagtrening. for håndballag.

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Volvat Trening. Vi vektlegger treningsprinsipper som har dokumentert effekt på kondisjon og styrke INNGÅR I CAPIO EUROPA

Lagtrening. for hockeylag.

Trening for idrettslag - fotball -

Skadeforebygging en innføring. Utdrag fra Trener 2 utdanning Norges Svømmeforbund

Aktiv hverdag for barn og ungdom

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

Trening for idrettslag. - basketball -

Skadeforebyggende trening. DLK september 2018 Av: Magnus Midtvedt

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Bevegelighet Hva er det?

Informasjon til deg med TFCC-skade

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

Mestring av ryggsmerter

Modul 3.0 Oppvarming og uttøyning.

Nicolai van der Lagen ART Klinikken AS

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Innhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

Trening med Gyro Board

Basistester for unge utøvere

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne

10/11. Suveren Rørmøbelfabrikk AS SERIE UTENDØRS TRENINGSAPPARATER

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

MS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen

INNHOLD Hvorfor skrive bok? Hvorfor er skuldersmerter så vanskelige å behandle? Fysioterapi som pedagogisk praksis

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

FINN KEEPEREN I DEG!

Treningshefte. manualer.

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Jobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.

Frihet i vann for alle

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur

øvelser for deg som er brystkreftoperert

Rehabilitering av skulderplager

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun

Hva er idrettsfysioterapi?

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader i fem bydeler utover sykehusets egen sektor, til sammen innbyggere

I Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.

Last ned Idrettens treningslære. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Idrettens treningslære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Trening i Sportsmaster Multirack

HOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

REFLEKSJONER RUNDT SPESIFISITET I FYSISK TRENING AV ALPINISTER

Trening og PAH. Feiringklinikken

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

SENSIBILITETSTRENING. Sensory re-education etter nervesutur. Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen

Tilgang til video og presentasjon.

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Helhetlige helsetjenester

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Tittel. Elin Austevoll & Thomas Harlem

Transkript:

Skulderskader - rehabilitering - Chris. J. Drummond Mensendieck Klinikken Fysioterapi AS

Dramatisk...!

Dramatisk...! Utøveren plutselig helt eller delvis ute av trening og konkurranse Fysiske konsekvenser Psykiske konsekvenser Verden raser sammen Rehabilitering - en utfordring...! Frisk utøver Rehabilitert / frisk utøver Rehabilitering Traume Normal daglig funksjon Skade Tid i måneder...? (Kannus 1999)

Viktige generelle prinsipper... God kommunikasjon! Pedagogisk tilnærming Hva Hvorfor Hvordan Aktiv rehabilitering Skadet område Unngå fall i andre parametre Compliance Gjør utøveren det han / hun skal? Rehabiliteringens omfang og overførbarhet Rehabiliteringstiltak må tilpasses individuelt og basere seg på vitenskapelig dokumentasjon og klinisk erfaringsbasert kunnskap Kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom fysiske, psykiske og psykososiale forhold Aktiv rehabilitering... F eks: Styrketrening Tøyning / bevegelighet Bevisstgjørende trening Bevegelseskvalitet Bevegelseskontroll

Aktiv rehabilitering... Styrketrening Tøyning / bevegelighet Bevisstgjørende trening Bevegelseskvalitet Bevegelseskontroll (Hodges 1997, Bergmark 1989, Comerford 1999, Mottram 2001, Magarey et al 2003, Kibler 1998, Kamkar et al 1993, Mottram 1997, Comerford 2001, Steindler 1955, Norkin 1983, Voight et al 2000, Meister 2000, Burkhart 2003) Rehabilitering... Ikke overbelaste vev som er under tilheling Pedagogisk tilnærming og god kommunikasjon Tidlig aktivitet for skadet område og for fysiske (og mentale) parametre Rehabilitering i delfunksjoner med tidlig fokus på overføringsverdi til idretten Kontrollert progresjon til flerkomponent og idrettsspesifikk trening / rehab Oppfølging og ivaretakelse! (Bergmark 1989, Comerford 1999, Mottram 2001, Magarey et al 2003, Kibler 1998, Kamkar et al 1993, Mottram 1997, Comerford 2001, Steindler 1955, Norkin 1983, Voight et al 2000, Meister 2000, Burkhart 2003)

Rehabilitering... Lavtbelastende og bevisstgjørende trening Holdningskorrigering Bevisstgjøring av muskulatur Bevisstgjøring/kontroll scapulae Bevegelseskvalitet rytme kontroll Økende belastning med kvalitet Bevegelighet Leddsans Økende belastning og funksjonalisering Funksjonell styrketrening Kastrelatert idrettsspesifikk trening Tilhørende områder av betydning Økende integrering i idretten Kasttrening og gradvis tilbakegang Sikringskost (Bergmark 1989, Comerford 1999, Mottram 2001, Magarey et al 2003, Kibler 1998, Kamkar et al 1993, Mottram 1997, Comerford 2001, Steindler 1955, Norkin 1983, Voight et al 2000, Meister 2000, Burkhart 2003) Skulder - en utfordring...! Viktig med noe kunnskap om: Patologi og funksjonelle konsekvenser Rehabilitering og trening Idretten og relevante krav og belastningsforhold Forhold av betydning for normal og spesialisert skulderfunksjon

Stabilitet mobilitet... Leddhodet (caput) Leddskålen på skulderbladet

Stabilitet mobilitet... Et veldig mobilt ledd hvor stabiliteten er ofret til fordel for mobiliteten Samtidig stilles det store krav til funksjon som krever god stabilitet (eks kastbevegelse) Stabilitet mobilitet... Et veldig mobilt ledd hvor stabiliteten er ofret til fordel for mobiliteten Samtidig stilles det store krav til funksjon som krever god stabilitet (eks kastbevegelse)?

Stabilitet mobilitet... Et veldig mobilt ledd hvor stabiliteten er ofret til fordel for mobiliteten Samtidig stilles det store krav til funksjon som krever god stabilitet (eks kastbevegelse) Funksjonell stabilitet (Funksjonell stillingsbetinget stabilitet) Jeg ville bare sjekke om du jobbet...

Funksjonell stabilitet... Muskulaturen har forskjellige funksjoner / egenskaper Mobiliserende muskulatur Stabiliserende muskulatur Musklene samarbeider for optimal funksjon Samarbeid mellom muskulatur (aktive) og passive strukturer Glenohumeral stabilitet Caudal glidning Scapulohumeral rytme (Bergmark 1989, Comerford 1999, Mottram 2001, Magarey et al 2003, Kibler 1998, Kamkar et al 1993, Mottram 1997, Comerford 2001, Steindler 1955, Norkin 1983, Voight et al 2000, Meister 2000)

Den scapulohumerale rytmen... Samspill / rytme mellom glenohumeralleddet og scapulothoracalleddet (normalt 2:1 (Innmann 1994)) Normal rytme viktig for stabilitet i selve skulderleddet og god kraftoverføring fra bena og kroppen ut til armen Skulderbladet helt sentralt beveges og stabiliseres kun av muskler ( Kamkar et al 1993, Mottram 1997, Comerford 2001, Steindler 1955, Norkin 1983, Voight et al 2000, Meister 2000, Burkhart 2003 ) Kunnskap om idretten... (Fleisig GS, Andrews JR, Dillman CJ et al, 1995)

Patologi og funksjon... Skade og smerte kan resultere i endring av muskelfunksjon og muskelbalanse ved endring av motorisk programmering Stabiliserende muskler Mobiliserende muskler Samarbeid aktive-passive strukturer Resulterer ofte i en endret bevegelsesrytme og kvalitet (bevegelsesdysfunksjon / uhensiktsmessig bev mønster) Funksjonell instabilitet Hodges et al 1996, O Sullivan 2000, Cowan et al 2000, Wilk and Arrigo 1992, McConnell 2001, Snyder-Mackler 2001, Magarey and Jones 2003, Motram 2001, David et al 2000, Kibler 1998, Burkhart 2003) Patologi og funksjon... Skade og smerte kan resultere i endring av muskelfunksjon og muskelbalanse ved endring av motorisk programmering Stabiliserende muskler Mobiliserende muskler Samarbeid aktive-passive strukturer Resulterer ofte i en endret bevegelsesrytme og kvalitet (bevegelsesdysfunksjon / uhensiktsmessig bev mønster) Funksjonell instabilitet Hodges et al 1996, O Sullivan 2000, Cowan et al 2000, Wilk and Arrigo 1992, McConnell 2001, Snyder-Mackler 2001, Magarey and Jones 2003, Motram 2001, David et al 2000, Kibler 1998, Burkhart 2003)

Patologi og funksjon... Skade og smerte kan resultere i endring av muskelfunksjon og muskelbalanse ved endring av motorisk programmering Stabiliserende muskler Mobiliserende muskler Samarbeid aktive-passive strukturer Resulterer ofte i en endret bevegelsesrytme og kvalitet (bevegelsesdysfunksjon / uhensiktsmessig bev mønster) Funksjonell instabilitet Hodges et al 1996, O Sullivan 2000, Cowan et al 2000, Wilk and Arrigo 1992, McConnell 2001, Snyder-Mackler 2001, Magarey and Jones 2003, Motram 2001, David et al 2000, Kibler 1998, Burkhart 2003) Patologi og funksjon... Reetablering av funksjon og funksjonell stabilitet er i høyeste grad trenbart Stabiliserende og mobiliserende muskler trenes forskjellig Viktig og avgjørende med aktiv rehabilitering for innlæring og relæring av funksjon Hva hvorfor - hvordan Funksjon skaper struktur Hodges et al 1996, O Sullivan 2000, Cowan et al 2000, Wilk and Arrigo 1992, McConnell 2001, Snyder-Mackler 2001, Magarey and Jones 2003, Motram 2001, David et al 2000, Kibler 1998, Burkhart 2003)

Rehabilitering... Ikke overbelaste vev som er under tilheling Pedagogisk tilnærming og god kommunikasjon Tidlig aktivitet for skadet område og for fysiske (og mentale) parametre Rehabilitering i delfunksjoner med tidlig fokus på overføringsverdi til idretten Kontrollert progresjon til flerkomponent og idrettsspesifikk trening / rehab Oppfølging og ivaretakelse! (Bergmark 1989, Comerford 1999, Mottram 2001, Magarey et al 2003, Kibler 1998, Kamkar et al 1993, Mottram 1997, Comerford 2001, Steindler 1955, Norkin 1983, Voight et al 2000, Meister 2000, Burkhart 2003)

Rehabilitering... Lavtbelastende og bevisstgjørende trening Holdningskorrigering Bevisstgjøring av muskulatur Bevisstgjøring/kontroll scapulae Bevegelseskvalitet rytme kontroll Økende belastning med kvalitet Bevegelighet Leddsans Økende belastning og funksjonalisering Funksjonell styrketrening Kastrelatert idrettsspesifikk trening Tilhørende områder av betydning Økende integrering i idretten Kasttrening og gradvis tilbakegang Sikringskost (Bergmark 1989, Comerford 1999, Mottram 2001, Magarey et al 2003, Kibler 1998, Kamkar et al 1993, Mottram 1997, Comerford 2001, Steindler 1955, Norkin 1983, Voight et al 2000, Meister 2000, Burkhart 2003)