V f01ger et tre i fire arst der

V f01ger et tre i fire arst der Undervisningsopplegg for s. askolen og mellomtrinnet r. ' Skoletjenesten, De naturhistoriske museer, Universitetet i Oslo Lrererhefte med faktaruter og elevoppgaver i/~.

Vi f~)}ger et tre i fire arstider Undervisningsopplegg for smaskolen og mellomtrinnet Lrererhefte med faktaruter og elevoppgaver Utarbeidet av f rsteamanuensis Eva Mrehre Lauritzen og universitetslektor Kristina Bjureke Skoletjenesten ved De naturhistoriske museer Universitetet i Oslo Grafisk formgiving og tegninger: Bogdan Bocianowski Forsideillustrasjon: Dagny Tande Lid Lrererheftet beshlr av: Tekster som beskriver aktivitetene Elevoppgavene integrert i teksten i kursivert skrift. Faktarutene med utfyilende stoff og bakgrunnsstoff tillrereren Litteraturliste med forslag til b ker for elevene og lrereren Hva sier lrereplanen: L-97 (2.klasse) sier at elevene skal: observere sentrale kjennetegn i naturen gjennom de fire arstidene, til d mes ved a f lgje eit tre eller ein anna fleirarig plante gjenom eit ar Undervisningsopplegg om et tre: Det foreliggende undervisningsopplegget er bygget opp rundt et l nnetre. Andre trrer kan ogsa brukes, men l nn er spesielt lett a kjenne igjen og lett a bruke. Undervisningsopplegget er basert pa jevnlige turer til treet, der elevene blir kjent med det, har samtaler og gj r forskjellige aktiviteter. Pa aile utflukter er det en samtale under trekronen. Det er best og mest praktisk om treet er i skolens nrere nabolag. Hver elev trenger en egen skrivebok til a tegne og skrive om treet og naturen. Den skal alltid vrere med pa turer ut. For vrig trengs vanlige skolesaker og noe, enkelt utstyr som nevnes under hver enkelt aktivitet. Det er best a begynne med aktivitetene pa varen eller vinteren, men det lar seg ogsa gj re a starte til andre tider. da rna imidlertid opplegget justeres noe. Den som nsker flere aktiviteter anbefales stoff fra norr n mytologi (Verdenstreet Yggdrasil), sanger, sagn og eventyr om trrer. Mal: bli kjent med arets gang og de forandringer som f lger med i klimaet bli kjent med naturen og se hvordan klimaet virker inn pa den lrere a se sammenhenger og samspill i naturen bli kjent med et tre og gj re observasjoner lrere grunnleggende begreper som brukes for a beskrive et tre lrere om hvorfor planter er viktige i naturen og for mennesker oppleve naturglede lrere a gj re ting i fellesskap lrere a bruke enkelt utstyr og redskaper bruke naturen mer som "klasserom"

April: Utstyr: Ta med en vedkubbe. Hvitt papir, tape og fettstifter. Malbimd eller snor. Samtale under trekronen: Emne er mest vinter og treet om vinteren. Begrepslrering. Hvordan ser et tre ut? Tegn treet i treboka. '. Hva heter de enkelte delene? Stikkord: rot, stamme,greiner. Skriv navnet po. de enkelte delene av treet. Ytterst pa greinene er knopper som skal bli blomster og blad. Rota holder treet fast. F lg rota utfra trestammen og se hvordan den greiner seg ut og forsvinner ned i jorda. Let etter gamle blad po. bakken og se po. formen. Ta med et blad tilbake til skolen. Hva bestar en stamme av? Ved, bark. Se pa vedkubben. Veden er egentlig masse tynne r r som det gar vann og saft i. Nesten som blodarer! Denne saften kaller vi sevje. Barken er som et hudlag utenpa som skal beskytte disse r rene. Forskjellige treslag har forskjellig bark. Ta et hvitt ark og fest det med tape til trestammen. Gni sakte medjlatsiden av fettstiftene, alitid i samme retning. Da dannes det et avtrykk av barken. Skriv bark. Bruk et malmnd eller snor til a nuile hvor tykk stammen er. Skriv det i boka. Hvordan er det ute om vinteren? Stikkord, kaldt, sn, is (frosset vann). Snakk om hvor mye kiter man ma ha pal -Hva er det som skjer nar varen kommer? Det blir varmere, sn en smelter, og plantene blir gr nne. Det f rste tegnet er at knoppene ytterst pa greinene begynner a svulme opp og vokse. Snakk om og beskriv omgivelsene. - Sta under greinene. Se opp mot himmelen. Det er lett a se himmelen nar trreme ikke har blad. - Pa skolen etterpa: La elevene fa en bok eller plansje med aile lands jlagg. Finn et jlagg som har et l nneblad og skriv navnet po. dette landet i treboka. (Canada). Fellesoppgave pa skolen: Lag et stort bilde av l nnetreet om vinteren. Tegn, mal, bruk stoffellerfllt eller andre materialer.

FAKTARUTE APRIL: ARTENL0NN: Var vanlige 1\.Jjnn heter egentlig spissl0nn (Acer platanoides). For a forenkle dette arbeidsopplegget kalles den her konsekvent bare 10nn. Den er viltvoksende pa 0stlandet og S0rlandet. L0nnetrrer pa over 20 m h0yde er vanlige og stammene kan fa en omkrets pa 4-5 m. En annen art som ofte plantes er platanl0nn (Acer pseudoplatanus). Den komrner egentlig fra fjellskogene i Alpene. Den trives godt hos OSS og sprer seg lett. NORSK OG BOTANISK NAVN: Planter har et norsk og et botanisk navn. Det botaniske navnet pa 10nn er Acer platanoides. Dette er pa latin og kan brukes over hele verden. Acer er slektsnavnet, og det finnes mange arter av 10nn som aile heter Acer. Platanoides er artsnavnet, og det finnes kun en art i verden som heter A'cer platanoides. De botaniske navnene betyr ofte noe, i dette tilfelle betyr Acer skarp eller bitter. Platanoides betyr med platanlignende blad. Platan vokser bl.a. ved Middelhavet og har nesten samme form pa bladene som var 10nn. OPPBYGGING AVETTRE: Rot: Roten suger opp vann og mineraler. Et tre trenger mineraler, som feks. nitrogen, fosfor og magnesium, for a vokse. Rotspissene er dekket av sma har som gir rota st0rre flate til a suge vann med. Noen planter har lange r0tter som gar dypt ned i jordlagene. De klarer seg bra selv ved t0rke i lang tid. Stamme: Trrerne har som andre planter en stengel. Pa et tre er denne stengelen ekstra tykk, bygget opp av ved og kalles stamme. I stammen er det tett med en slags r0r som ligner pa suger0r. Gjennom disse r0rene transporteres vann og nreringsstoffer. Det fins forskjellige slags r0r. Ytterst spinkle silr0r (phloem) som frakter sukkerrikt vann, lenger inne kraftigere vannr0r (xylem) som transporterer bare vann. Bade stamme og greiner er bygget opp av kraftige vedceller. Barken beskytter veden, og hindrer at treet t0rker. Blad: Blad kan ha mangeforskjellige former. Dekan f eks. vrere handflikete somhos 10nn. Nervene i 10nnebladet sprer seg ut som fingrene pa en hand. Andre trrer har runde blad, feks osp, langsmale som hos pil eller sammensatte som hos rogn og ask. Bladene vokser i bestemte m0nstre for asikre at hvert blad far nok sollys. '.

Mai: Utstyr: Ta med handluper av en type som er enkle a bruke for elevene. Samtale under trekronen: Emnet er mest varen, naturen som vakner tilliv, treet om varen, begrepsinnlrering, blomstring og blomstens oppgave. Hva harforandret seg siden sist dere var ved treet? Sn0 og is har smeltet. Det har blitt varmere, og vi har ikke sa mye klrer pa oss. Dagene er lengre. Treet har fatt blad. Repeter, rot, stamme, greiner og knoppej; og hva som er oppgaven til rota og stammen. Knoppene har na utviklet seg til blad og blomster. Bladene er sma og lysegr0nne. De blir st0rre og m0rkere etterhvert. Tegn et blad. Legg merke til nervene i bladet som gar utfra et punkt. Tegn dem og skriv nerver. Nervene er ogsa r0r som det gar vann og saft i, sevje. Nar det er var, far fuglene make og unger. Forklar ordet make. Mange fugler synger for a skaffe seg en make. Veer musestille og hf/jr om dere kan hf/jre fuglesang. Pa bakken spaserer trosten rundt og finner mat til ungene. Ff/Jlg med og se om dere kan se hvor den har reiret silt. Blomstene er ogsa lysegr0nne og ganske sma. De sitter mange sammen i en liten bukett. Ta en blomst og studer den nf/jye. Bruk lupene. Blomstens oppgave er a lage en frukt med fr0 som kan bli til et nytt 10nnetre. En blomst er bade hunn og hann (gutt og jente) samtidig. Den hannlige delen kalles pollenbrerere (st0vbrerere) og den hunnlige delen fruktemne. For at det skal bli et fr0 rna pollen fra pollenbrererne komme til fruktemnet. L0nneblomsten trenger hjelp av insekter for a fa det til. Blomsten lokker til seg insektene med nektar (honning). Den finnes i en liten gr0nn skive midt i blomsten, og insektene er ivrige til a suge den opp. Samtidig drysser pollen pa fruktemnet. Tegn en blomst. Hvor mange pollenbeerere har den? (8) Hvor mange fruktemner? (1) Nektaren gj0r at 10nneblomsten smaker litt S0tt. Den som har lyst kan smake! I gamle dager fikk ikke barna sa mye sukkert0y, og mange syntes det var godt a suge pa en 10nneblomst. Det er nektaren som gir den s0te smaken. Skriv nektar. Fellesoppgave pa skolen: Lag et stort bilde av If/Jnnetreet om varen.

FAKTARUTE MAl: BLAD: am varen ligger de nye bladene tett sarnmenpakket i knoppene. Nar vann og nrering begynner a str0mme opp med sevja, utvikles de. Bladene bygges opp fra forrige ars reservenrering. am sommeren produserer bladene nye nreringsstoffer. Blad kan ha mange former, og er den letteste maten a kjenne igjen trrer pa. Nervene i bladene er en slags r0r som frakter vann og nreringsstoffer i selve bladet, og nreringsstoffer som lages i bladet til andre deler av planten. Nervene gar sammen til bladstilken som er festet til greina. Nar en bladstilk pa et 10nneblad brekkes, pipler det ut hvit melkesaft. Pa undersiden av bladet fins spalteapninger. Dette er sma hull der gasser passerer ut og inn av \ bladet, og vanndarnp f0lger passivt med. Dette kalles transpirasjon. Hvis man tar en plastpose rundt en grein med blader, vii det fort danne seg vanndugg i posen. SEVJA: Nar varen kommer stiger sevja opp i stammen og greinene. Sevje er en vreske som inneholder plantesukker som ble laget i bladene forrige sommer, og som treet har gjemt i r0ttene sine gjennom vinteren. Denne sevja skal treet bruke som nrering til knoppene som skal utvikles. Hvis et tre blir hugget om vinteren, vii det komme sevje opp av stubben om varen. BLOMST: Blomstens viktigste funksjon er a sikre befruktning slik at det utvikles fr0 slik at planten kan formere seg. Blomsten besmr av kranser av forskjellige deler: Begerblad, som er vanligvis gr0nne ytterblad som beskytter blomsterknoppen. Kronblad, som beskytter knoppen og som hos insektbest0vete planter er fargerike og tilltrekkende. De innerste delene produserer hannlige og hunnlige kj0nnsceller. Hanndelen er pollenbrererne (=st0vbrererne), som bestar av en pollenknapp som sitter pa en pollentrad. Hunndelen bestar av arret pa griffelen samt fruktknuten som tilsammen danner fruktemnet. Blomsten hos l0nn har 5 gr0nne begerblad og 10 lysegr0nne kronblad. Den har 8 pollenbrerere og 1 fruktemne. Midt i blomsten er en glinsende skive med nektar. Insektsbes0k er meget viktige for 10nnen og dens pollinering (best0vning). Noen blomster har velutviklete pollenbrerere og griffel med arr. De er tokj0nnete, men hos mange blomster er pollenbrererne eller griffelen redusert, og fungerer ikke. Blomsten blir da enkj0nnet. Pa et og samme tre kan det finnes tokj0nnete blomster, hannblomster og hunnblomster. POLLINERING (BEST0VNING): Pollinering er overf0ring av pollen fra hannlige blomsterdeler til hunnlige. Pollen inneholder plantens hannlige kj0nnsceller. Noen arter har selvpollinering, dvs overf0ring av pollen fra st0vknapp til arr i samme blomst. Hos de fleste planter skjerjremmedpollinering med pollenoverf0ring fra andre blomster av samme art. L0nnens blomster er insektpollinerte. Nektar er en s0t safi, som biene lager honning avo Sarntidig med at insektene suger nektar, far de pollen pa seg. Nar de senere bes0ker ~n ny blomst kommer de kanskje bort i arret slik at pollen fester der, og da er planten pollinert. Deretter, om det er pollen fra samme art, sa begynner pollenet a spire pa arret, og en pollenslange vokser ned gjennom griffelen. Den f0rer kj0nnscellene ned til eggcellen og en befruktning kan skje.

Juni: Samtale under trekronen: Emnet er mest sommer, blad, begrepsinnlæring, fotosyntese, planter gir mat og oksygen som vi puster inn. Hva har skjedd siden sist dere var ved treet? Våren har blitt til sonuner. Det har blitt varmere og lysere. Vi har på mye mindre klær enn første gang vi var der. Naturen har blitt helt grønn. Bladene på treet har blitt større og mørkere grønne. Se opp mot himmelen. Treet har så mange store blader at det er ganske tett! Lytt etter fuglesang og se om dere serfugler rundt dere. Kan dere se noen fugleunger? Repeter alle ordene som beskriver treet og oppgaven til hver av delene: rot, stamme, greiner, blomst. Ta et bladfra treet. Det er grønt. Se dere rundt og se på plantene rundt dere. De har også grønne blad. Bladene inneholder et grønt fargestoff som gjør at de er grønne. Fargestoffet i bladene heter klorofyll. Alle farger i naturen skyldes fargestoffer som dyr og planter inneholder. Klærne våre farges med fargestoffer slik at de får fine farger. Snakk om fargene dere ser. Ta et grønt blad og gni mot et hvitt ark slik at dere får grønne merker på arket. Skriv klorofyll. Se på sola. Sola gjør at det er lyst selv når det er overskyet og vi ikke kan se den. Sola er viktig for alt som lever på jorda. Uten sollys kunne ikke treet vokse. Tegn en sol, og skriv sol ved siden av. Snakk med elevene om hva de spiser. Hva spiser treet? Treet spiser plantesukker! Hvordan får treet plantesukker? Treet lager plantesukker selv! Fordi treet har blader med klorofyll kan det gjøre dette når det er lyst. (Hvis vi mennesker hadde vært grønne og inneholdt klorofyll kunne vi også laget sukker inni oss. Men da hadde vi sett ganske rare ut!) Alle grønne planter kan lage sin egen mat ved hjelp av sollyset. Når bladene lager plantesukker, virker de nesten som en fabrikk! Resultatet er at trær og andre planter vokser. Samtidig lager de masse mat som mennesker og dyr kan spise. Noe av den maten smaker søtt, f.eks. frukt. I den maten som ikke smaker søtt er noe av sukkeret blitt til andre stoffer. Snakk om matfra planter som elevene spiser: korn, poteter, frukt og grønnsaker. Snakk om luften rundt oss. Vi kan ikke se luften. Luften består av usynlige gasser. Hva brukes luften til? Luften inneholder det som vi trenger for å puste. Vi må puste for å leve. Det vi puster inn heter oksygen, og det er helt nødvendig for at mennesker og dyr skal leve. Når plantene har fotosyntese er de grønne bladene en slags "fabrikker". Fabrikken får energi fra sola og bruker gass fra lufta for å lage sukker og oksygen. Sola og plantene er helt nødvendige for at mennesker og dyr kan puste og få mat å spise. Selv om vi også spiser mat som konuner fra dyr, må dyra ha oksygen og mat fra planter. Det som skjer i "fabrikken" i bladene, skjer i alle grønne planter, og kalles fotosyntese. De grønne plantene er helt nødvendige for livet på jorda. Uten grønne planter hadde vi ikke hatt mat å spise eller oksygen å puste inn. Det vi puster ut er en gass vi ikke kan bruke. Den heter karbondioksid og er den samme gassen som danner kullsyre i brus. Karbondioksid er et slags avfall fra kroppen vår. Hold hånden litt foran munnen og kjenn at du puster ut. Selv om karbondioksid som vi puster ut er usynlig, kan vi kjenne at det er der. Det flotte er at plantene tar det vi puster ut og bruker i sin fabrikk i bladene. Det betyr at plantene også renser lufta for det vi ikke kan bruke, og samtidig lager det vi trenger for å puste.

FAKTARUTE JUNI: FOTOSYNTESE: Grønne planters produserer næring, energirike sukkerstoffer, og oksygen, ved hjelp av solenergi, karbondioksid fra luften og vann. Selve ordet "fotosyntese" betyr "sette sammen med hjelp av lys". Fotosyntesen finner sted inne i grønne klorofyllkorn, kloroplaster, i planteceller. Dette er verdens viktigste kjemiske prosess og grunnlag for alt liv på jorden. Karbondioksid som trengs tas inn gjennom bladene. Vann trekkes inn gjennom rotsystemet og går opp stammen for å bli brukt i fotosyntesen. Oksygen og vann føres ut i luften via spalteåpninger på undersiden av bladene. Sukkerstoffet glukose er full av energi, og treet bruker det som næring til sin vekst. Treet omvandler seinere glukose bl.a. til cellulose, som trengs til å lage cellevegger. formel: sollys karbondioksid + vann ~ glukose (plantesukker) + oksygen klorofyll KLOROFYLL: Klorofyll eller "bladgrønt" er det viktigste pigmentet (fargestoffet) i fotosyntesen. Klorofyllet kan oppta energi fra sollyset som planten bruker til å gjennomføre fotosyntesen. Klorofyll finnes i kloroplastene inni plantecellene. NÆRINGSKJEDER: Et tre kan fungere som et helt lite økosystem. Vi kan finne organismer som tilhører de forskjellige «yrkesgruppene» som danner næringskjeder og næringsnett. Næringskjeder og næringsnett begynner alltid med en plante og fortsetter videre med dyr som eter planter og videre dyr som igjen eter planteeteren. Produsent: Den som lager maten, dvs treet selv og alle andre grønne planter. Primærkonsument: Den som spiser produsenter, dvs planteetere. Noen eksempler kan være: Sommerfuglelarver, minerfluelarver (de som lager «ganger» i bladene), frøspisende fugler som bokfink: og korsnebb. Sekundærkonsument: Den som spiser primærkonsumenten, dvs kjøttetere. Noen eksempler kan være: Insekter som galleveps, fugler som fluesnapper, trost og spettmeis. Nedbrytere: Organismer som bryter ned dødt organisk materiale. Sopp, bakterier og andre mikroorganismer spiller en meget viktig rolle i nedbrytningen.

Juni eller august: Utstyr: Ta med et kosteskaft og et lyst laken, glass eller lupeboks. Samtale under trekronen: Forsterke kunnskapen fra sist. Det er ikke lett å forstå dette med fotosyntese. Det viktigste er at elevene blir klar over at mennesker er avhengig av grønne planter for mat og for å kunne puste. Nytt emne denne dagen er dyra som lever i trærne. Repeter bladenes oppgave. Stripene i bladet kalles nerver. Tegn et blad, skriv nerver, klorofyll, fotosyntese, sukker og oksygen. Ta med et blad tilbake til skolen som dere legger i press. Når bladet er tørt kan det klebes opp på hvit kartong med litt lim eller limbånd. Tegn hånden din oppå bladet. Bruk tusjpenn. Se hvordan nervene i bladet går utover nesten som fingrene på en hånd. Derfor sier vi at lønnebladet er håndnervet. Bladleker: Før brukte barn det de fant i naturen til å leke med. Et blad kan vris slik at det bli~ til en snadde (pipe). Det kan også bli en fin krans til å ha rundt håret. Se på tegningen og lag en snadde og en bladkrans. Vær stille som mus. Se rundt dere og se om dere ser noen dyr i eller ved treet. Fugler, ekorn, insekter, edderkopper? Se på bladene og på barken på stammen. Brett lakenet ut under treet. Ta kosteskaftet og slå opp i greinene. Følg med om det drysser smådyr ned på lakenet. Fang dyrene i glasset eller lupeboksen. De fleste dyra prøver å komme seg unna fortest mulig. Hvorfor? De liker ikke å være der det er så lyst og åpent. De fleste dyra vi finner på treet lever av å spise blader og lignende. (Planteetere) Noen få lever av å spise andre dyr. Noen dyr er til nytte for treet fordi de hjelper treet til å lage frø ( de tar med pollen fra pollenbærerne til fruktemnet), andre er til skade fordi de gnager ganger i treet. Et stort tre er liksom en helt egen verden. De som har lyst kan lete i en insektbok for å finne navn på dyra dere har fanget. Slipp dyra ut før dere går hjem. Fellesoppgave på skolen: Lag et stort bilde av lønnetreet om sommeren.

Faktarute ODl dyr som lever på og i trær Et stort tre danner en liten egen verden. Der lever treet sitt liv, på treet lever andre planter og sopp, og dyr av mange slag. Ofte er det et gjensidig nytteforhold mellom treet og planter, sopp og dyr som lever på det, men planter, sopp og dyr kan også skade treet. Noen sopp danner sopprot (mykorrhiza) på treet som gir bedre vekst, andre sopp danner råte som gradvis får treet til å råtne. Noen insekter bestøver blomstene, andre suger saft fra bladene. Larver gnager ganger i bladene og under barken. Noen insektlarver kan spise bladene helt opp også! Fugler spiser insekter og andre smådyr i trærne, og hos mange treslag, f.eks. rogn og bærbusker, kan de bidra til å spre frøene ved at de spiser fruktene. Ekorn, mus og enkelte fugler spiser også nøtter og hjelper derved til å spre slike frukter. Litt om dyra som lever i trærne: De fleste dyr som lever i trærne er små og hører med til de virvelløse dyra. De er ikke alltid så lette å se. Ved å legge ut et laken under treet og slå på greinene med et kosteskaft vil noen av dem falle ned. Da kan vi studere dem nærmere. Plukk dem opp i en lupeboks. Gjennom forstørrelsesglasset i lokket er det da lett å studere dem nærmere. De vanligste smådyra er insekter og insektlarver og edderkoppdyr. Larvene ligner som oftest på mark. Mange insekter og edderkoppdyr legger egg forskjellige steder i trærne, ofte i bladknoppene, under bladene eller under barken. Eggene utvikler seg til larver. Larvene ligner som oftest på mark. Mange larver gnager ganger i blad og under bark, f. eks. sommerfugllarver og larvene til barkbiller. Det er lettest å se gangene i bladene. De ser ut som tegninger på bladet. Insekter har som oftest avlang kropp og vinger og 6 bein. Det finnes utrolig mange forskjellige grupper og arter. Edderkoppdyr har ikke vinger. De har åtte bein og kroppen er ofte rund. Noen vanlige edderkoppdyr er edderkopper, midd, vevkjerringer. Fugler: Mange småfugler bygger reir i trærne, og hvis vi er heldige kan vi se og høre dem. Det er lettest å oppdage reirene når det ikke er blad på trærne. Noen fugler (bl.a. hakkespett og ugler) kan ha reir inni trærne i små huler i veden. De fleste vi ser bygger seg reir på greinene. De samler kvister, gras og mose og forer reiret med dun fra sin egen kropp. Eggene er små og fargen varier. Noen ganger finner vi rester etter egg eller fuglereir på bakken under trærne. Noen vanlige fugler som bygger reir i trærne er trost, bokfink, mange meiser og sangere. Også store fugler som skjære bygger reir i trærne. Et skjærereir er bygget opp av store kvister og ligger ofte høyt oppe. Det er vanligvis lett å få øye på. Om våren kan vi høre fuglesangen. Det er særlig hannene som synger. De gjør det for å tiltrekke seg en make, og for å varsle andre fugler om at dette er deres område. Som oftest velger fuglene seg et sted høyt oppe i et tre når de synger. Dette hører vi mest tidlig på sommeren. Fuglene spiser smådyr som lever i trærne. Bladlus, larver og andre småkryp er god mat for mange fugler. Mange fugler, f.eks trost, stær, nøtteskrike, sidensvans og finker spiser også frø, bær og nøtter. Derfor prøver mange å skremme bort fugler fra f.eks. bærbusker og kirsebærtrær. Det finnes også noen pattedyr som gjerne lever i trærne. De mest vanlige er mus og ekorn. Ekorn kan lage seg et bol i trærne. Det er hjemmet til en ekornfamilie. Mår lever i trærne og spiser bl.a. egg, fugleunger og ekorn. Musene lever på bakken, men får mat fra mange trær. Pinnsvin trives best der det er godt med løvhauger på bakken der den kan lage seg et bol.

August: Samtale under trekronen: Frø, frukt, frøspredning. Se hvordan frukten beveger seg når den faller ned. Hvorfor frøet må bort fra treet. Se den nye planten som ligger klar inne i frukten. Lek med lønneneser. Se på bakken under lønnen. Der finner dere ganske sikkert noen av fruktene til lønnetreet. De sitter to og to sammen og vi kaller dem lønneneser. Snakk om grunnen til at de har fått det navnet? Demonstrer hvordan vi kan feste dem på nesen og fortell om hvordan barn alltid har lekt slik med dem. La dem sitte på til de faller av og se hvem som beholder sin lengst... Lønnenesene er fruktene til lønnetreet. Det betyr at de er barna til treet som kan bli til nye trær. I mai så vi hvordan treet blomstret og hvordan insektene hjalp treet med å overføre pollen slik at treet kunne få frukter. Snakk litt om dette og repeter. Inni en frukt ligger det frø. Lønnen har ett frø inne i hver frukt. Frøet kan bli til et nytt lønnetre. Ta en nese og åpne den og se på frøet som ligger der. Frøet ligger sammenrullet, og vi kan brette det forsiktig ut og se at det har to små avlange blad. Tegn lønnenesen i boka og tegn frøet inni. Før frøet kan begynne å vokse opp til en ny plante, må det ligge på bakken en vinter. Først neste vår kan det begynne å vokse. Frukten bør helst komme seg et stykke unna treet det kommer fra, ellers vil det bli en hel skog under treet. Da vil alle skygge for hverandre, de vil få for lite lys og vann, og ingen vil kunne vokse opp til et stort tre. Når det blåser løsner lett noen av fruktene, og de snurrer rundt og rundt mens de faller mot bakken. Noen blir tatt av vinden og ført med et stykke unna. Det er formen på nesen som gjør at de kan snurre rundt. Prøv å kaste en nese opp i luften og se på hvordan den snurrer. Hvis det litt vind kan dere ha konkurranse om å få nesen til å snurre lengst mulig av gårde.

FAKTARUTE AUGUST: FRUKT OG FRø: Frukten inneholder frøet, som igjen inneholder kimplanten. Frukten er en beholdere som beskytter frøet og hjelper det med å spres. Forskjellige frukttyper har forskjellige spredningsmåter. Lønnefrukten har vinger som hjelper den å sveve bort fra morplanten. Frøet har et beskyttende frøskall ytterstoginneholderetplantefoster (kime) ogfrøhvite. Frøhviteeretmatlagertil kimplanten, næring til den nye spirende planten. LØNNEFRUKTEN: Lønnefruktene kalles «skrueflyvere», og det skjønner vi lett når vi ser en frukt falle ner mot bakken. Frukten er botanisk sett en spaltefrukt, som ved modningen deles i to enfrøede delfrukter, hver med en vinge - den såkalte «nesen». Vingen er skjev og forsterket langs den ene kanten. Når delfrukten løsner, begynner den å rotere i rasende fart og fallhastigheten minsker. Derved faller den ikke rett ner under morplanten, men spres lengre bort hvor det kanskje er mer hensiktmessig å gro. Alle frø kan ikke begynne å spire direkte. Mange trenger først en periode av kulde. Akkurat lønn er et eksempel på dette. Frøene spirer først neste vår.

September: Utstyr: plastpose, fargestifter Samtale under trekronen: Mest om høst, høstfarger, hvorfor treet får høstfarger, bladene felles, hvorfor bladene felles. Planter som vokser på trestammen og -greinene: moser, lav, sopp. Se opp mot himmelen. Trekronen er fortsatt ganske tett av blader. Bladene er ikke bare grønne lenger, men noen har blitt røde, gule, oransje og brune. Når bladene på trærne skifter farge forbereder trærne seg til høsten. Se nede på bakken. Noen blader har falt ned. Let på bakken og samle sammen fine blad som dere finner. Konkurrer om hvem som kan finne de flotteste fargene. Tegn blad med høstfarga Ta med blad med høstfarger tilbake til skolen. Legg dem i press og bruk dem til formingsaktiviteter senere, feks. til stofftrykk eller overtrukket med kontaktpapir. Høst: Hvordan er været? Hvor mye tøy har dere på? Sammenlign med i sommer. Høsten er overgangen mellom sommer og vinter. Da blir det gradvis kaldere. Det kan også regne og blåse ganske mye. Dagene er kortere. Bladene faller av trærne. Vi sier at trærne feller bladene. Det betyr at bladene faller av trærne og er akkurat det samme ordet vi bruker når vi sier at dere feller tenner. Da er det melketennene som faller ut. Når bladene felles forbereder treet seg til vinteren. Trærne forbereder seg til høsten på to måter: Bladene får høstfarger og bladene felles. Etterpå står treet nakent og uten blader. Hvo/jor skjer dette? Når det blir kaldere og mørkere virker det som et signal til treet om at vinteren nærmer seg. Om vinteren er det vanskeligere for treet å skaffe seg vann, fordi vannet ofte er frosset til is og snø. Når treet ikke har blad, kan det klare seg med mye mindre vann. Før bladene felles får de fine høstfarger. Det er fordi treet suger i seg mye av den maten som finnes i bladene før de faller av, for å leve av om vinteren og for å gjemme til neste vår. Den grønne fargen, klorofyllet, forsvinner fordi klorofyllet blir til mindre deler som planten har nytte av. Da kommer andre farger til syne som vi ikke kunne se mens bladene var grønne. Lønn er det treet som får de fineste høstfargene. De nyttige stoffene i bladene suges ned i rot og stamme gjennom de fine rørene i veden. De danner en saft som lagres om vinteren. Denne saften kaller vi sevje. Når våren kommer suges sevjen opp i greinene og er med på å lage nye blad. Fellesoppgave på skolen: Lag et stort bilde av lønnetreet om høsten. Kanskje dere kan bruke blad som dere samler med dere? - '. Det vokser ofte moser, lav og sopp på trestammene og greinene. Se om dere kan finne noen.. Ta med noen prøver i en plastpose, tørk dem og klistre dem opp på en av tretegningene. Moser og laver ikke snylteplanter, men bor bare på treet der de får vann med regnet og har fotosyntese selv. Mange sopp er snylteplanter som bryter ned veden i treet. Sopp har ikke klorofyll, og har derfor ikke fotosyntese. De er avhengig av å få mat fra andre planter for å leve. Det finnes både skadelige og nyttige sopp.

FAKTARUTE SEPTEMBER: HØSTFARGER: Når høsten nærmer seg, begynner bladfellende trær som lønn å danne et lag korkaktige celler tvers gjennom bladstilkene. Til slutt avskjærer dette laget hvert blad fra resten av treet, så bladet dør og faller av. Der bladstilken var festet til kvisten, blir det et arr. Før treet feller bladene, trekker det ut alle stoffer som kan resirkuleres. Bladene inneholder, foruten det grønne pigmentet klorofyll, også noen hjelpepigmenter. Deres jobb er å samle opp ekstra lysenergi til fotosyntesen. Hjelpepigmentene omfatter karotener og xantofyller, som er røde eller oransje, samt fykobiliner, som er brune. de sterke fargene til hjelpepigmentene er i bladene om sommeren også, men er da dekket av det grønne klorofyllet. Om høsten trekker treet klorofyllet ut av bladene for å bruke stoffene det er bygget opp av om igjen til neste år. Da kommer høstfargene fram. Lønn er et av de trærne som har den mest fantastiske fargeprakten. sopp PÅ LØNNEBLADER: Det er meget vanlig å se svarte flekker på blader av lønn. Barna kan sikkert lure på årsaken til dem. De dannes aven liten sopp som heter lønnetjæreflekk (Rhytisma acerinum) som bare finnes på lønneblader. Lønnen kan også få meldugg (Uncinula tulasnei) som er en sopp som danner grå mugglignende overtrekk på bladene. Flettemose (forstørret) Generelt er det viktig å påpeke soppens viktige rolle i naturen. Blad og kvister faller ned fra trærne hver høst. Vi skulle gå og vasse i meterhøye driver av blad om ikke sopp (og andre nedbrytere) hadde hjulpet til med å bryte ned det døde materialet til stoffer som andre planter og dyr kan nyttiggjøre seg.

Oktober: Utstyr: en trekubbe, prøve av parkett, gjerne en fiolin ~amtale under trekronen: mest om vekst, årringer, hva brukes veden til ~ Treet vokser, men det går sakte og er ikke så lett å se. Det er lettest å se det på en trestamme etter at treet er hugget ned. Se på trekubben. Der kan dere se noen merker i veden som viser hvor mye treet har vokst hvert år. De danner sirkler på overflaten og kalles årringer. Tegn årringer i boka, og skriv årringer. Tell hvor mange årringer dere finner på vedkubben. De nye årringene dannes ytterst, like under barken. Derfor blir hver ny årring større enn den gamle. Skriv ny og gammel ytterst og innerst på tegningen av årringer. Se om dere kan finne en trestubbe der dere kan se og telle flere årringer. Se på veden/treet. Snakk om hva tre brukes til: feks. å bygge hus, lage møbler, mange små og store redskaper og gjenstander, til å brenne for å gi varme. Forskjellige typer tre brukes til forskjellige ting. Vi bruker f.eks. mest gran til å bygge hus av, mye furu til å lage møbler av og ofte bjørk til å brenne. Grunnen til dette er at forskjellige sorter tre har forskjellige egenskaper. Noe tre er hardt, noe er mykere, noe lar seg lett bøye osv. Lønnetre brukes til å lage gulv av. Slike gulv kalles parkettgulv. Vis en prøve. Lønn kan også brukes til å lage møbler. Før ble mange småting laget av tre fra lønn. En ting som fortsatt lønn brukes til, er å lage fioliner. Da må lønnetreet tørke lenge først. Treet gir fin klang i fiolinen. Se på enfiotin, hvis mulig. Lytt gjerne til fiolinmusikk, in natura, eller på CD.

- - ------ FAKTARUTE OKTOBER: ARRINGER: Hvert vokser treet med et dobbelt lag av ved, en større blek del om våren og en mindre, mørkere del som viser sommerveksten. Dette danner en årring. I gode år med nok sol og vann er årringene brede, mens i dårlige år blir ringene smale. Ved å telle årringene kan vi få vite treets alder. Vi kan også få kjennskap til treets historie, om hvilke klimaforhold treet har vokst opp i. BRUKSOMRÅDER FOR LØNNETRE: Veden er hvit og lett, men seig og sterk. Veden brukes til parkettgolv, møbler, musikkinstrument (fioliner) og leker. Den er også omtalt som fin til spaserstokker og tresko. Barken har blitt brukt til å farge ull, og gir gule og røde farger. EPIFYTTER PÅ TRESTAMMER OG TREGREINER: En epifytt er en plante som vokser på en annen plante. Den suger ikke næring fra treet, og er.~ dermed ikke en parasitt. I de norske skogene er epifyttene ikke så dominerende, men i de tropiske regnskogene er de meget vesentlige. Viktige grupper av epifytter på et lønnetre er lav og moser. VINTERGRØNNE TRÆR: Trær med nåler (gran, furu og einer) er vintergrønne. Nålene, som er bartrærnes blad, er annerledes bygget enn de bladene som løvtrærne har. Barnålene har et tykt vokslager ytterst. Bartreet mister derfor ikke så mye vann gjennom bladene sine som løvtrærne gjør. Trærne kan derfor klare seg med ganske lite vann og feller ikke nålene om vinteren.

Neste vår, i slutten av april: Utstyr: trekubben, en tollekniv, liten klar plastpose og strikk. Samtale under trekronen: Mest om sevjen som stiger, knopper som svulmer, og trærne som våkner til nytt liv. Se på spirende lønneneser på plener og gressmatter. Mange frø har en hviletid. Ung rot og blad. Når våren kommer blir det varmere og mer lys. Da skjer det mye i naturen. Vi sier at naturen våkner til nytt liv etter den lange vinteren. Snakk om de forandringene dere Sel: Se på bakken under lønnen. Der finner dere lønneneser fra i fjor. De har ligget på bakken hele vinteren og ventet på våren. Først etter at de har hatt kulde en lang stund kan de spire. De står som oftest med vingen rettet rett opp, og er klar til å spire til en ny plante. Tegn hvordan de står på bakken. Ta en nese og åpne forsiktig. Inni ligger en ny liten plante klar til' å begynne livet. Brett den forsiktig ut. Hva ser dere? Tegn. Den har en kort stilk med to små avlange blad og en rot. Rota finner veien ned i bakken og de to små bladene strekker seg opp mot lyset. Tafrem vedkubben. Se på de fine rørene i veden. Repeter hva de brukes til. I rørene suges det opp og ned vann og saft som er viktige for treet. Mat (sukker) som bladene har laget mens det var sommer og sol, suges gjennom rørene og lagres nede i rota til neste vår. Om våren stiger sevja opp til greinene og knoppene og er med på å lage nye blad. Sevja er en saft som smaker søtt fordi den inneholder plantesukker. Se ytterst på greinene. Der har knoppene begynt å svulme opp. Snart kommer nye blad. Tegn en knopp. Skjær over en grein som er så tykk som en voksen finger. Sett plastposen på og fest godt med strikk. I løpet av noen minutter kan dere se at det pipler ut en klar saft. Det er sevje. La plastposen være til neste dag. Da har det samlet seg ganske mye sevje i posen. Smak på sevjen. Den smaker litt søtt, men ikke så veldig søtt. Man kan lage sirup av sevjen. Da må den koke inn til den blir en seig væske, og da blir sukkersmaken sterkere. Inne: Vis frem bildet av Canadas flagg. I Canada vokser det en slags lønn som ligner ganske mye på vår lønn, men som kalles sukkerlønn. Det er den det er bilde av i det kanadiske flagget. I Canada tapper de sevje fra sukkerlønnen om våren. Etter at den er tappet blir den kokt inn for å få sterkere smak. Da blir sevjen tillønnesirup, "maple syrup". Den smaker søtt og deilig! Vi kan kjøpe kanadisk lønnesirup i norske butikker også. Den smaker spesielt godt på pannekaker. Inne: Lag pannekaker etter oppskriften nedenfor. Dette er typiske kanadiske pannekaker som fte spises til frokost. Det er bakepulver i røren så den trenger ikke å svelle så lenge. Husk smør i pannen ved steking. La hver pannekake bli 12-15 cm i diameter. Pannekakene blir små og tykke. Ha en teskje lønnesirup på hver og kos dere! Tenk at sevje kan smake så godt! Her har dere også beviset på at planter lager sin egen mat, plantesukker! Avslutning: Nå har det gått et helt år siden dere første gang begynte å arbeide med lønnetreet, og dette var slutten. Heng alle de fire bildene klassen har laget ved siden av hverandre og ta en oppsummeringsprat om livet året rundt i naturen og spesielt om lønnen. Nå har dere fulgt dette treet i ett år. Har dere blitt glade i treet? Snakk omforholdet til dette treet og trær i alminnelighet. Ta vare på trærne. De er vakre og nyttige!

Oppskrift på Tante Pats kanadiske pannekaker: 5 dl hvetemel 5 dl melk, gjerne sur 2 egg 2-4 ts hvetemel l ss sukker '12 ts salt 2-4 ss smeltet smør " La røren stå noen minutter. Ta smør i pannen til første pannekake, ikke senere. Stek ved høy varme, skru så varmen ned. Serveres med lønnesirup. Velbekomme!

LITTERATUR: Noen av bøkene er ikke lenger å få kjøpt i bokhandel, men kan lånes på biblioteket. For elevene: Berg, ø. 1996. Barnas bok om blomster og trær. - Damms norske naturhobby bøker. Mange fine og enkle forsøk, f.eks. å lage bladskjeietter, å trylle bort det grønne fargestoffet, å sette in bilder av familien på et avtrykk av årringer. Burnie, D. 1995. Naturleksikon. - Aschehoug. Dekker hele biologifaget, muligens best for eldre elever. "' Durrell, G. 1986. Naturboka. - Ekstrabokklubben. Falck, B. m.fl. 1985. Barnas bok om trær. - Aventura Forlag. Fitzsimons, C. 1996.50 naturprosjekter. Aktiviteter for barn. - 1.W. Cappelens Forlag als. Meget gode beskrivelser på skapende aktiviteter. Eksempelvis bladsmykker, avtrykk av blader og bark, dyrk et tre, livet i et tre og hvor høyt er et tre. Gam1in, L. 1995. Trær. Utforsk trærne og deres blader, kongler og frø. - Damms naturhåndbøker. Joner, T. Bergli & Hovland, K. 1994. Natur. Barnas hobbybibliotek. - Forlaget Allehånde als. En bok som setter fantasien i gang. Dekker mange forskjellige materialer i naturen, trær er bare en mindre del. Karlsson, L. 1996. Tresus og bladbrus. - Tiden Norsk Forlag. Trær i kunsten, leker med frukt og frø, Lucht, 1. 1984. Trær i allslags vær - året rundt. - Bokklubbens Barn. "", Petterson, R. Nygren, T. 1980. Skogen. - Fabritius Forlagshus. For lærerne: Berg, R., Fægri, K. & Ryvarden, L. 1989. Norges ville blomster - fra bier og blomster til frø og frukt. - Aschehoug. Greenoak, F. 1987. Trær. - Faktum Forlag als. Høeg, O. A. 1976. Planter og tradisjon. - Universitetsforlaget. Levemark, L. & Fresk, K. 1990. Biologiske eksperimenter. - Aventura Forlag. Flere gode ideer til enkle forsøk, som hvordan blad svetter og blad råtner. Bare en liten del av boken handler om trær. Ryvarden, L. 1993. Norges planter. - 1.W. Cappelens Forlag. Wischmann, F.(red.) 1986. Ville planter i Norge. - Det Beste als.

FOTOSYNTESE,.~