ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Like dokumenter
ÅRSPLAN I MATEMATIKK

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan i matematikk 2016/2017

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Addisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn

plassere negative hele tall på tallinje

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Årsplan i Matematikk 7. trinn

FERDIGHETER Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Uke Tema: Kunnskapsløftet

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

Årsplan i 7. klasse matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk 4.klasse,

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK. VÅREN 2019 TRINN: 5

Årsplan i Matematikk 7. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Lokal læreplan Sokndal skole:

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Fag: Matematikk Skoleåret:

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Årsplan i matematikk 4. klasse,

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN /2019 Læreverk: Multi 5a og 5b Lærer: Carl Petter Tresselt og Jostein Gaupholm

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 7.trinn Sist revidert: august 2016 av Hilde Sollie

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN /2018 Læreverk: Multi 5a og 5b Lærer: Marte Ingebretsen

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan matematikk, 7.trinn

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Transkript:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2017/2018 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I matikk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig: Elevene skal kunne gjøre antagelser og stille spørsmål som kan utforskes og besvares med matikk fra 4.trinn. Videre skal elevene kunne bruke tall og beregninger for å argumentere i tilknutning til praktiske oppgaver og utfordringer. Noe av det viktigste elevene skal lære av muntlige ferdigheter dette trinnet, er å kunne beskrive en fremgangsmåte eller en tankegang ved hjelp av matikk samt å gi enkle begrunnelser for hvorfor dette gir en riktig løsning. Elevene skal også kunne beskrive enkle tallmønstre og geometriske mønstre og forklare hvordan de utvikler seg. Å kunne uttrykke seg skriftlig: Elevene skal kunne bruke en lang rekke uttrykksmåter i arbeid med matikk. Det innebærer for eksempel å lage tegninger, skisser, figurer og tabeller. Elevene lærer også å lage enkle matiske modeller og diagrammer til hjelp til å løse oppgaver. De skal også kunne bruke konkreter og tegninger, men på 4.trinn blir elevene stadig mer fortrolige med de matiske symbolene. Dette vil gjelde tallsymboler for flersifrede tall samt det å bruke disse i setninger tilknyttet de fire regneartene. Elevene lærer å stille opp beregninger på en måte som er oversiktlig og forståelig for andre. Å kunne les: Elevene skal kunne lese og forstå matikk slik det fremkommer i lesestykker og enkle tekstoppgaver. Det innebærer at de kan trekke ut den nødvendige informasjonen fra en tekst og forstå den matiske strukturen. I tillegg skal elevene lære å lese matiske symboler. Det betyr tallsymboler, hvordan de setter sammen til flersifrede tall, minustegn for negative tall, symboler for brøker og tegnene +, -, *. : og =. Elevene skal også kunne lese tabeller og enkle søylediagram. Å kunne regne: Elevene skal kunne løse oppgaver og utforske problemstillinger som tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner. Til dette trengs fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene, særlig tilknyttet den lille addisjonstabellen og den lille gangetabellen, altså alle gangetabellene opp til 10 gangen. Det er viktig at elevene er i stand til å bruke disse faktakunnskapene og ferdighetene til å løse praktiske oppgaver, at undervisningen veksler mellom å ha fokus på ferdighetstrening og utforsking/problemløsning. Elevene skal også se sammenhenger i faget. Det gjelder for eksempel innen de fire regneartene og mellom geometri og regning. Elevene skal kunne sjekke nøyaktigheten av svar og andre utsagn. Å kunne bruke digitale verktøy: Læreverket Multi øver elevenes evne til å bruke digitale verktøy gjennom Multi s nettsted, både elevoppgaver til hvert kapitel og Multi Smart tavler. Her får elevene erfaring med bruk av digitale verktøy til spill, utforsking og visualisering. I tillegg får elevene opplæring i bruk av lommeregner både som et praktisk og som et pedagogisk verktøy tilknyttet beregninger. Multi smart tavl tilgang er nytt fra skoleåret 2014-2015 for både lærere og elever. Skolen har også klassesett med ipad er tilgjengelig. Disse vil vi bruke i de og situasjoner der dette er støttende for elevenes læring.

Læreverk: Multi Grunnbok 5 A og B fra Gyldendal Norsk Forlag. 1.utgave 2006. Multi oppgavebok Multi Parallellbok 5A og B til noen elever i klassen. 2.utgave 2013 Magisk 6A og B fra H. Aschehoug 1.utgave 2015. Grunnbok og oppgavebok. Læremidler ellers: Spill og aktiviteter fra lærerveiledningen til Multi og fra lærerveiledningen til Magisk. Kortspill fra getsmart innen de forskjellige ene (Disse brukes i stasjonsundervisning) Planlagte kartlegginger: Nasjonal prøve for 5.trinn i oktober 2016 M5 prøve våren 2017. NLP for å kartlegge sammenhengen mellom leseferdighet og matikk i løsing av tekstoppgaver. Alle teller for elever som har usikker talloppfatning. Digitale verktøy: Elevsiden til læreverket Multi. SMART bok til læreverket Multi (Brukt til enkeltelever og som støtte i gjennomgang av nytt lærestoff) Multi smart øving. Dette er tenkt brukt i stasjonsundervisning og lekser. Andre Internettsider med gode øvinger innen pensum for 5.trinn. Tilpasset opplæring: For elever som har behov for ekstra utfordringer benyttes Magisk 6A og B fra H. Aschehoug 1.utgave 2015. For elever som har behov for struktur i føring og lærebok uten de vanskeligste oppgavene benyttes parallellbøker til MULTI. SMART øving gir muligheter for tilpasset opplæring i lekser og stasjonsundervisningsarbeid. De flinke får vanskeligere oppgaver og de som strever får mer øving i det de har behov for. Årsplanene er laget i forhold til den lokale læreplanen i matikk for Balsfjord Kommune.

t eleven skal kunne Hele tall Kapitel 1 i Multi 5A 6 uker Uke 34-40(41) Beskrive og bruke plassverdisystemet for hele tall, Regne med positive og negative hele tall, plassere de ulike størrelsene på tallinja. Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagregning og skriftlig regning, og bruke digitale verktøyer i beregninger Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåte, vurdere resultat og presentere og diskutere løsningene. vite at verdien av et siffer er avhengig av hvor i tallet det står. forstå plassverdisystemet lese og skrive tall med fire eller færre siffer finne ut hvilket av flere tall som har størst verdi kunne skrive tall på utvidet form kunne plassere positive og negative hele tall på tallinja vite hva partall, oddetall, primtall og sammensatte tall er kunne runde av tall addere og subtrahere ved veksling en og flere ganger kunne oppstilt addisjon, subtraksjon, kunne kontrollere om et svar er riktig gjøre overslag for å se om et svar er riktig kunne addere, subtrahere, i hodet, skriftlig og ved bruk av den tomme tallinjen som støtte i hoderegningen. Kunne bruke automatiserte ferdigheter knyttet til alle fire regneartene, kunne utnytte sammenhengene mellom regneartene. Kunne stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. Bruke de fire regneartene til å løse praktiske problemer ved å velge riktig regneoperasjon, både med formelle skriftlige metoder, hoderegning lommeregner. Multi 5A grunnbok, s. 4-45 Multi 5 oppgavebok, s. 4-23 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt og sammen med Bruk av konkreter som base 10 materiell og tall på utvidet form. I løsing av tekstoppgaver benyttes skjema for å hjelpe elevene til å strukturere opplysningene. kapittel prøver. med emne.

Statistikk Kapitel 2 i Multi 5A 4 uker Uke 41-43 Planlegge og samle inn data i observasjoner, spørreundersøkelser og eksperiment. Representere data i tabeller og diagram som er fremstilt med og uten digitale verktøy, lese og tolke fremstillingene og vurdere hvor nyttige de er. Finne median og typetall i enkle datasett og vurdere de ulike sentralmålene i forhold til hverandre. Gjennomføre ulike undersøkelser basert på observasjon, spørreskjema eller eksperiment. Sortere og systisere innsamlede data og presentere dem i grafiske fremstillinger, som søyle-, linje- eller sektordiagram. Bruke digitale hjelpemiddel i forbindelse med statistiske undersøkelser. Beskrive sentrale trekk ved et datamateriale ved hjelp av median og typetall.. Multi 5A grunnbok, s. 46-61 Multi 5 oppgavebok, s. 24-29 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt Lage diagrammer ved hjelp av regneark.

Desimaltall Kapitel 3 i Multi 5A 5-6 uker Uke 44-49 Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall, og plassere de ulike størrelsene på tallinja. Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagregning og skriftlig regning, og bruke digitale verktøyer i beregninger Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåte, vurdere resultat og presentere og diskutere løsningene. vite at verdien av et siffer er avhengig av hvor i tallet det står. forstå plassverdisystemet og hvordan dette utvides til tideler og hundredeler. finne ut hvilket av flere tall som har størst verdi kunne sammenligne desimaltall og plassere desimaltall på tallinja Kunne beskrive sammenhengen mellom tidel som desimaltall og som brøk. kunne kontrollere om et svar er riktig gjøre overslag for å se om et svar er riktig kunne addere, subtrahere med desimaltall, i hodet og skriftlig med standardalgoritmer. Kunne stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. Multi 5A grunnbok, s. 62-93 Multi 5 oppgavebok, s. 30-45 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt Bruk av konkreter som base 10 materiell og tall på utvidet form. I løsing av tekstoppgaver benyttes skjema for å hjelpe elevene til å strukturere opplysningene.

Geometri Måling Kapitel 4 i Multi 5A Kapitel 5 i Multi 5B 5-6 uker Uke 50 3 4 uker Uke 4 7 Analysere egenskaper ved toog tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor dagliglivet og teknologi ved hjelp av geometriske begrep. Beskrive oføre speiling, rotasjon og parallellforskyvning. Velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i dagligliv Velge passende måleenheter og regn om mellom ulike måleenheter. Forklare oppbygningen av mål for lengde og areal beregne omkrets, areal, overflate av to dimensjonale figurer. Bruke målestokk til å beregne avstander, lage og samtale om kart og arbeidstegninger med og uten digitale Kjenne igjen sentrale tre-og firkanter, utforske egenskaper ved disse figurene, blant annet vinkler og lengder, og vinkelsummen til de ulike mangekanter. kunne gi eksempler på hvordan geometriske figurer opptrer i ulike praktiske og kulturelle sammenhenger.. Kunne forskyve, speile og rotere figurer. Lag og beskrive geometriske mønstre ved å forskyve eller rotere en form. Kunne begreper som linje, linjestykke og kurve. Kunne bruke gradskive til å måle vinkler. Kunne påvise sentrale vinkler (45 90 180) og bruke begreper som spiss, rett og stump vinkel. Velge passende måleredskaper og gjøre praktiske målinger i dagligliv og teknologi. Kunne velge passende måleenheter og regn om mellom ulike måleenheter, som mellom mm, cm, dm,m og km, og mellom dl og l. Kunne beregne omkrets og areal, av enkle todimensjonale figurer. Bruke kart og regne ut hvor langt det er i virkeligheten. Bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger og til å forstørre og forminske geometriske figurer. Multi 5A grunnbok, s. 94-128 Multi 5 oppgavebok, s. 46-65 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt Bruk av konkreter. Bygge figurer. Multi 5B grunnbok, s. 4-33 Multi 5 oppgavebok, s. 66-81 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt Bruk av konkreter, gjøre praktiske målinger i klasserommet og andre fasiliteter i skoleområdet.

Brøk Multiplikasjon og divisjon Kapitel 6 i Multi 5B Kapitel 7 i Multi 5B 5-6 uker Uke 8-13 5-6 uker Uke 14-19 Finne fellesnevner og utføre addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon av brøk. Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåte, vurdere resultat og presentere og diskutere løsningene. Utvikle, bruke og diskutere metoder for hoderegning, overslagregning og skriftlig regning, og bruke digitale verktøyer i beregninger Finne informasjon i tekster eller praktiske sammenhenger, stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåte, vurdere resultat og presentere og diskutere løsningene. Vite hva brøk, teller, nevner og brøkstrek er, og kunne sammenlikne brøker og kunne finne likeverdige brøker. Brøk som del av en helhet, der helheten kan være en mengde, lengde eller en figur, elevene skal kunne finne delen når det hele er oppgitt, og de skal kunne finne det hele når delen er oppgitt. Kunne plassere brøker på tallinja Vite at ved addisjon og subtraksjon av brøk, må nevneren være lik. Vite at ulike brøker kan ha samme verdi kunne addere og subtrahere brøker med felles nevner kunne sammenhengen mellom brøk og desimaltall dvs mellom tideler som desimaltall og som brøk. Kunne stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. multiplisere et ensifret tall med et tosifret tall dividere ved å bruke multiplikasjonstabellen kunne oppstilt multiplikasjon ved utvikling av egen metode, men også arbeide fram mot standardalgoritmen. Kunne forstå at multiplikasjon er kommutativ; faktorenes rekkefølge ikke spiller noen rolle for svaret.. Kunne bruke automatiserte ferdigheter knyttet til alle fire regneartene, som multiplikasjonstabellen for ensifrede tall, og de skal kunne utnytte sammenhengene mellom regneartene. Kunne stille opp og forklare beregninger og fremgangsmåter og argumentere for løsningsmetoder. Kunne sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Multi 5B grunnbok, s. 34-65 Multi 5 oppgavebok, s. 82-101 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt Bruk av konkreter som brøksirkler, brøkstaver og lignende. Multi 5B grunnbok, s. 66-97 Multi 5 oppgavebok, s. 102-117 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt Bruk av konkreter

Mønster Kapitel 8 i Multi 5B 3 uker Uke 20-22 Utforske og beskrive strukturer og forandringer i geometriske mønster og tallmønster med figurer, ord og formler. Kunne de geometriske avbildningene forskyving, speiling og rotasjon og hvordan disse kan brukes for å lage mønstre. Utforske, beskrive og på den måten generalisere enkle tallmønstre, blant annet tallfølger som stiger eller synker med det samme hver gang, kvadrattall, trekanttall og andre figurtall og av tall. Utforske og beskrive tallmønstre blant annet knyttet til figurtall og desimaltall. Fokusere på logisk tenkning; mest knyttet til mønster. Multi 5B grunnbok, s. 98-128 Multi 5 oppgavebok, s. 118-128 Digitale verktøy: Se liste Matisk samtale i Oppgaveløsing, individuelt Bruk av konkreter stasjonsundervisning:,