Utdrag fra rapporten Barriers to implementation of very low energy residential buildings and how to overcome them



Like dokumenter
28/10/2011 IVL Swedish Environmental Research Institute Utdrag oversatt til norsk NorthPassTool et demonstrasjonsverktøy

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Introduksjon til Integrert Design Byggherrens veileder

Høringssvar: 15/ høring nye energikrav til bygg

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

ENSAMB. Energy Saving in Municipal Buildings In Small Communities in Rural Districts

14-7. Energiforsyning

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Introduksjon til Integrert Design Leietakerens veileder

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Hvor kommer alle standardene fra? Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Aktiv energistyring i passive bygg

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt!

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

19. mai 2009,

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Fjernvarme i norsk energiforsyning

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

Engangskonkurranse for installasjon av vannbåren varme. Tilbyderkonferanse Roar Grønhaug

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte,

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Hyggelig å være her!

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Passivhus Framtidas byggestandard?

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Første forslag til energisertifisering av bygg Presentasjon OED

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Frokostmøte Husbanken Bergen 28. mars v/teknisk leder Geir Sandsmark

Opprustning mot passivhusstandard

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Enovas støtteprogram rettet mot byggsektoren ygg

Frederica Miller Gaia-Oslo as

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

Nye bygg og omfattende rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Tromsø

INTENSJON KRAV TILTAK

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Fremtidens klimavennlige bygninger

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Konsepter for nordeuropeiske hus som bruker svært lite energi

Energikrav og muligheter et innspill

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

PROSJEKTRAPPORT HiB Living Lab et laboratorium for bærekraftig bokomfort

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Energi og bærekraft. Thina Margrethe Saltvedt, Sjefanalytiker Makro/Olje (Ph.

Energiregler og byggeteknikk - et overblikk. Tor Helge Dokka Skanska Teknikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

om samarbeidet mellom småog mellomstore bedrifter og ungdomsorganisasjoner

Flexit boligventilasjon

Grønn skipsfart; Teknologi- og innovasjonssystemer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Climate changing homes? Impacts of low energy concepts on housing qualities

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

HADELAND Videregående Casestudie

Enovas støtte til nye bygg

Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF. Erfaringer fra Drammen - Rehab skole fra 1913

Er lufttette hus farlige for helsen?

Del 1 Rådgiveren om ENØK, v/ Erik Hammer, Grønn Byggallianse Passivhus blitt en selvfølge? Hvor er vi og hvor bærer det hen?

Klima- og energifondet

Hindrer fjernvarme passivhus?

JAN VILHELM BAKKE, ARBEIDSTILSYNET

M U L T I C O N S U L T

Resesjonsrisiko? Trondheim 7. mars 2019

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

PLUSSENERGIHUS AKTIV BRUK AV SOLENERGI KLOSTERENGA. 150 sydvendte solenergihus produserer mer energi enn de bruker i året - GASA AS

Transkript:

NorthPass NorthPass Promotion of the Very low-energy house Concept to the North European Building Market 26/05/2009-25/05/2012 Utdrag fra rapporten Barriers to implementation of very low energy residential buildings and how to overcome them Lund University Åke Blomsterberg ------------------------ Oversatt til norsk Barrierer mot implementering av boliger som bruker svært lite energi og hvordan barrierene kan overvinnes Original rapport på engelsk er tilgjengelig på hjemmesiden til NorthPass: www.northpass.eu (Publications from NorthPass)

NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 1 of 7 INNHOLD 1 Sammendrag... 2 2 Situasjonen i Norge... 3 2.1 Barrierer... 3 2.2 SWOT-analyse... 4 2.2.1 Potential internal Strengths (potensielle interne styrker)... 4 2.2.2 Potential internal Weaknesses (potensielle interne svakheter)... 4 2.2.3 Potential external Opportunities (potensielle ekstrene muligheter)... 5 2.2.4 Potential external Threats (potensielle eksterne trusler)... 5 2.3 Sammendrag og konklusjoner... 5 2.4 Referanser... 6 Disclaimer The information in this document is provided as is and no guarantee or warranty is given that the information is fit for any particular purpose. The user thereof uses the information at its sole risk and liability. The sole responsibility for the content of this publication lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Communities. The European Commission is not responsible for any use that may be made of the information contained therein.

NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 2 of 7 1 SAMMENDRAG I Danmark, Norge, Sverige og Finland er det siden årtusenskiftet bygd flere boliger med svært lavt energibehov. Imidlertid utgjør de bare en liten del av det totale markedet for nybygging av boliger. Disse landene har en offisiell definisjon eller standard for lavenergihus og passivhus. De andre deltakerlandene i NorthPass-prosjektet, dvs. Estland, Latvia, Litauen og Polen har bare noen få lavenergiboliger og har ennå ikke har noen offisiell definisjon eller standard for lavenergiboliger. Et av formålene med NorthPass-prosjektet var å avdekke barrierer, teknologiske og ikketeknologisk, med tanke på bygging av boliger som har svært lavt energibehov, og videre avdekke hvordan barrierene kan overvinnes i nordiske og baltiske land. Metoden PDS (problemdetektering-studier) og litteraturstudier ble tatt i bruk. Først ble en SWOT-analyse gjennomført for å strukturere informasjon og data vedrørende barrierer. Så ble det utarbeidet forslag til hvordan barrierene kan overvinnes. Noen forslag ble fremhevet av flere land f.eks.: Beregning av livsløpskostnader og utarbeidelse av kravspesifikasjoner for lavenergihus og passivhus. Evaluering av bygde hus etter en standardisert metode, etterutdanning av designere og entreprenører og opplæring i energieffektiv design på universitetene. Publisering av flere gode eksempler. Flere demonstrasjonsbygg vil bidra til å øke markedet for lavenergi-produkter. Introdusering av økonomiske insentiver som tilskudd, gunstige lån og eventuell skattereduksjon. For å fremme boliger med svært lavt energibehov i Nord-Europa er det viktig å opprettholde, forbedre og markedsføre fordeler (som godt inneklima, lave driftskostnader, lave livsløpskostnader og voksende marked), minimalisere potensielle svakheter (som dårlig ytelse på grunn av utilstrekkelig kompetanse, mangel på robusthet og kvalitet, dårlig drift og bruk, feil i planlegging og design). Det er også viktig å utnytte mulighetene (for eksempel fremtidig streng ytelsesorientert lovgivning, standarder, økte energikostnader, lave driftskostnader og forventet godt omdømme), og komme i forkjøpet og nøytralisere potensielle trusler (lav interesse for lavenergibygg, utilstrekkelig kunnskap). Det bør utvikles en nasjonal strategi for å gjøre boliger med svært lavt energibehov til standard for nye bygg. For å øke markedet bør europeisk lovgivning, standarder og spesifikasjoner bli bedre harmonisert. For å sikre at lavenergihus blir akseptert av beboerne er det nødvendig med informasjon om hvordan husene fungerer og retningslinjer for hvordan de skal brukes. Lavenergihus bør fungere som forventet, være brukervennlige, sikre god komfort, levere forventet energisparing og ha godt inneklima.

NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 3 of 7 2 SITUASJONEN I NORGE Forfatter: Inger Andresen, SINTEF Konvensjonelle nye boliger, bygget i henhold til tekniske forskrifter av 2010, er isolert med 20 25 cm mineralull i yttervegger, 30 cm i tak og doble eller tredoble glass i vinduer med treramme. De har mekanisk ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. For eneboliger, er varmesystemet typisk direkte elektriske panelovner og elektrisk gulvvarme i bad, og en vedovn. For boligblokker, er det et krav om at minst 40 % av varmebehovet skal dekkes av andre kilder enn fossile brensler eller elektrisitet fra nettet, med mindre det kan dokumenteres å være uøkonomisk. Årlig spesifikt energibehov er typisk 135 kwh/m 2 for en enebolig og 120 kwh/m 2 for boligblokker (inkludert lys og utstyr), beregnet i henhold til teknisk forskrift og Norsk Standard NS 3031:2007. Passivhus (bolig) er definert i Norsk Standard NS 3700:2010. Standarden setter krav til maksimum oppvarmingsbehov (ca. 15 kwh/m 2 /år), varmetapskoeffisient, U-verdier og lufttetthet for omhyllingsflatene, samt krav til ventilasjonssystemets effektivitet. Det kreves også at en viss mengde av varmebehovet skal dekkes av andre kilder enn fossile brensler eller elektrisitet fra nettet. 2.1 Barrierer Følgende aspekter ble identifisert til å ha størst betydning: Kunnskap: Liten kunnskap om potensielle energibesparelser, tekniske muligheter, bygningskomponenters ytelser og pålitelighet, etc. Kompetanse: Liten kompetanse blant arkitekter, konsulenter, entreprenører, installatører, håndverkere og klienter. Kostnader: Mangel på økonomiske investeringsstrategier som tar hensyn til samfunnsmessige kostnader og levetidskostnader. Mangel på risikobetont kapital. Incentiver: Få økonomiske støtteordninger for forskning og utvikling, få pilotprosjekter, og lite kjente eller byråkratisk støtteordninger for byggeiere. Mangel på incentiver som er forutsigbare og stabile. Marked: Lite hjemmemarked, annerledes klima enn de større sentral-europeiske markedene. Teknologi: Mangel på utprøvde teknologier i nordisk klima. Bransjestruktur: Vanskelig å introdusere nye produkter og tjenester som skal erstatte etablerte produkter og tjenester. Det innebærer å endre brukergruppers mønstre og preferanser og kjempe mot tradisjonelle, sterke bedrifter, f.eks. små, spredte kraftleverandører versus sentraliserte kraftleverandører. Bedriftsstrukturen innen lavenergibygg består av mange små bedrifter. Energien oppleves som ren: Nordisk ren energiforsyning er en hindring for innovasjon knyttet til lavenergibygg, fordi folk ikke føler behov for å spare energi når det er rikelig med tilgjengelig ren og fornybar energi.

NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 4 of 7 De spurte ekspertene fra universitetet fremhevet behovet for strukturerte evalueringer av lavenergibygg i bruk (brukeratferd og brukerkulturer, innemiljø, energiytelse). De pekte også på manglende kunnskap og kompetanse i byggenæringen. Videre understreket de behovet for forutsigbare insentiver og strammere regelverk. De understreket behovet for samarbeid innen hele verdikjeden av aktører i byggemarkedet (produsenter, leverandører, brukere, konsulenter, FoU og myndigheter). Eiendomsutviklerne og eierne understreket særlig mangel på kompetanse hos konsulenter, arkitekter og utbyggere, og mangelen på dokumenterte (sertifiserte) teknologier. Arkitekter og konsulenter fremhevet mangelen på kunnskap om integrerte designprosesser og mangel på bestillingskompetanse. De understreket også behovet for egnede verktøy for å støtte integrerte designprosesser og helhetlig energikonsepter. Entreprenører og produsenter understreket behovet for standardisering, samt mangelen på ikke-byråkratiske og stabile / forutsigbare insentiver. Noen av dem fremhevet også mangelen på kompetanse hos installatører og konsulenter. Driftspersonalet understreket betydningen av å være involvert tidlig i designprosessen. Behovet for å kontraktfeste energiytelser ble også fremhevet. 2.2 SWOT-analyse Sammendrag av en SWOT-analyse med hensyn til implementering lavenergiboliger i Norge. Potential internal Strengths Ny standard for lavenergi- og passivhus Insentiver fra myndighetene Lave driftsutgifter Voksende marked Potential external Opportunities Positive politiske signaler Økende miljøbevissthet Potential internal Weaknesses Høye investeringskostnader Liten tilgang på sertifiserte produkter Skepsis til nye konsepter Liten kompetanse Potential external Threats Skiftende politiske prioriteringer Billig og miljøvennlig energiforsyning 2.2.1 Potential internal Strengths (potensielle interne styrker) Ny standard for lavenergi- og passivhus: En ny Norsk Standard for lavenergi- og passivhus boliger ble introdusert i april 2010. Insentiver fra myndighetene: Både Husbanken og Enova har nylig introdusert økonomiske insentivordninger for lavenergi- og passivhus. Lave driftsutgifter: De lave driftskostnadene for disse bygningene er positivt for beboere som er bekymret for økte energipriser. Voksende marked: Interessen og markedet for lavenergi- og passivhus er i stadig vekst, noen hus er bygd og flere hundre boliger er i planleggingsfasen. 2.2.2 Potential internal Weaknesses (potensielle interne svakheter) Høye investeringskostnader: Investeringskostnader oppleves som viktigst for de fleste utbyggere, og LCC analyser er sjelden utført.

NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 5 of 7 Liten tilgang på sertifiserte produkter: Få produkter er tilgjengelige på det innenlandske markedet, særlig med hensyn til energiforsyningssystemer for lavenergi- og passivhus. Skepsis til nye konsepter: Folk setter spørsmålstegn ved innemiljø, robusthet og pålitelighet. Liten kompetanse: Fortsatt mangel på kunnskap blant konsulenter, utbyggere og beslutningstakere. 2.2.3 Potential external Opportunities (potensielle ekstrene muligheter) Positive politiske signaler: Regjeringen har signalisert at passivhusstandard vil være obligatorisk for alle nye bygninger fra 2020. Økende miljøbevissthet: En generell økende interesse for grønne løsninger blant bedrifter og sluttbrukere. 2.2.4 Potential external Threats (potensielle eksterne trusler) Skiftende politiske prioriteringer: Med skiftende politisk ledelse kan signaliserte prioriteringer endres. Billig og miljøvennlig energiforsyning: Avhengig av markedsutvikling og politiske prioriteringer kan Norge ha miljøvennlig energiforsyning (vannkraft og vindkraft) og lave energipriser i mange år framover. 2.3 Sammendrag og konklusjoner En SWOT-analyse av lavenergihus sammenlignet med vanlige moderne hus, resulterte i: - Potensielle interne styrker: ny standard for lavenergi- og passivhus er innført, det er statlige incentiver for lavenergi- og passivhus, passivhus har lave driftskostnader, og markedet for slike boliger er økende - Potensielle interne svakheter og barrierer: høye investeringskostnader, lav tilgjengelighet av velprøvde løsninger, skepsis til nye konsepter, og lav kompetanse og kunnskap - Potensielle eksterne muligheter: positive politiske signaler om lovgivning, økende miljøbevissthet - Potensielle eksterne trusler og barrierer: skiftende politiske prioriteringer, billig og miljøvennlig energiforsyning Kommentarer til potensielle interne styrker: - Den nye standarden kan brukes som et nyttig verktøy for å verifisere ytelsen til nye boliger og legge til rette for bedre lovgivning - De statlige insentivene kan anspore markedsutviklingen - Lave driftskostnader kan markedsføres som et positivt innsalgsargument - Det utvidete markedet kan brukes til å anspore til utvikling av bedre og mer kostnadseffektive produkter, og dermed redusere investeringskostnadene Kommentarer til potensielle eksterne muligheter: - De positive politiske signalene kan brukes aktivt til å fremme en raskere markedsutvikling - Den økende miljøbevisstheten kan brukes i markedsføringen av konsepter og produkter Følgende forslag kan bidra til å overvinne potensielle interne svakheter og barrierer: - Høye investeringskostnader kan omregnes til livsløpsbudsjett som viser den totale økonomien i prosjektet - Liten tilgjengelighet til velprøvde løsninger kan overvinnes av markedsvekst og dels import fra andre land

NorthPass Barriers to implementation of very low energy dwellings and how to overcome them Page 6 of 7 - Skepsisen til nye konsepter kan overvinnes ved å verifisere produkter og konsepter gjennom demonstrasjonsprosjekter og felt- og laboratorietesting - Lav kompetanse og kunnskap kan overvinnes ved informasjon og opplæringstiltak Følgende forslag kan bidra til å overvinne potensielle eksterne trusler og barrierer: - Skiftende politiske prioriteringer er ikke lett å håndtere, men kan minskes ved lobbyvirksomhet og informasjonsarbeid - Den billige og miljøvennlige energiforsyningen burde ikke være til hinder for lavenergiboliger, men forholdet mellom energibehov / innemiljø og energiforsyning / ytre miljø bør forklares tydelig. Samlet synes de viktigste hindringene for en storstilt implementering av lavenergibygg å være relatert til mangel på kunnskap og kompetanse, og mangel på kostnadseffektive og utprøvde løsninger. Imidlertid viser markedet en positiv utvikling, og den politiske og offentlige interessen for dette området er økende. 2.4 Referanser [1] NS 3031:2007. Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data. Standard Norge, Oslo. [2] NS 3700:2010. Kriterier for lavenergihus og passivhus boligbygninger. Standard Norge, Oslo