Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning Presentasjon på konferansen Mission impossible: en populær alkoholpolitikk, Trondheim 5. november 2010
Voldsbildet i Norge Omkring 40 drap per år Om lag 20 000 politianmeldte voldssaker per år Om lag 20 000 (?) voldsskader behandlet i sykehus/legevakt per år Om lag 100 000 rapporterer at de har vært utsatt for vold i løpet av ett år Enda flere som utsettes for trusler om vold og som frykter å bli utsatt for vold
Voldsskader, fordeling etter alder og kjønn Data fra Oslo legevakt, 2009-2010
Voldsskader, fordeling etter ukedag Data fra Oslo legevakt, 2009-2010
Voldsskader, fordeling etter klokkeslett Data fra Oslo legevakt, 2009-2010
Voldsskader, fordeling etter gjerningssted Data fra Oslo politidistrikt, 2006
Vold i Bergen Når alkohol er involvert blir det fortere bråk, sier Andre, som selv ble slått ned på byen i fjor vår.
Fikk ikke danse - gikk berserk på danskebåten Ravende full forsøkte en 45- åring å by opp en kvinne til dans på danskebåten. Da hun sa nei, sparket han henne og skallet ned en annen mann. I formildende retning påpeker dommeren at det synes å være et enkeltstående tilfelle der mannen var sterkt påvirket av alkohol.
Øltørst bargjest truet med pistol "Kan du svare på hvorfor du ikke serverer øl, ellers skyter jeg deg! Dette sa den 43 år gamle mannen til bartenderen mens han viftet med en pistol. Bartenderen mente at mannen, som tidligere hadde veltet et ølglass, var for full til å få servert mer. Da dro mannen hjem og hentet en plombert pistol, som han smuglet inn på utestedet
Gamalostfestival ble fylleslag Gamalostfestivalen i Vik i Sogn i pinsehelga utartet til det rene fylleslag, der ti personer ble anmeldt for vold, fyll og urinering på offentlig sted.
Siktet for drap på eks-samboer Den 45 år gamle mannen forklarte at de var begge beruset og begynte å krangle. Hun var død da han våknet. Den 32 år gamle kvinnen har flere ganger tidligere anmeldt 45-åringen for vold. Politiet har flere ganger rykket ut til paret på grunn av husbråk og fyll.
Alkohol ingrediens eller årsak? Hva viser forskningen? Hvor ofte er utøver eller offer alkoholpåvirket? Blir man mer aggressiv ved alkoholpåvirkning? Øker risikoen for vold med alkoholmengde? Endres voldsomfanget når det totale forbruket endres?
Alkohol en vanlig ingrediens i voldstilfellene 75% av dømte for drap alkoholpåvirket 50% av ofrene var påvirket 31% av gjerningsmenn i voldssaker i Oslo alkoholpåvirket To av tre voldsofre på legevakten alkoholpåvirket
Aggresjon mer sannsynlig ved alkoholpåvirkning Eksperimentstudier viser at forsøkspersoner som er alkoholpåvirket, er mer tilbøyelige til å reagere aggressivt på provokasjoner Sannsynligheten for å reagere aggressivt øker med økende promille Sannsynlighet for å reagere aggressivt under alkoholpåvirkning er større blant personer med generell aggressiv tilbøyelighet
Alkoholens rolle i voldssituasjoner Et komplekst samspill mellom Farmakologisk effekt Kognisjon og vurderingsevne, motorikk, Individuelle kjennetegn Voldstilbøyelighet og aggressivitet, evne til konfliktløsning, forventninger, verdier Kontekst Provokasjoner, irritasjonsmomenter, beruselsesnivå, voldsaksept, støynivå, manglende inngripen
Betydningen av andres alkoholbruk Berusete ofre bidrar til eskalering av aggresjon Berusete tredjeparter griper ikke inn
Økende voldsrisiko med hyppigere beruselse Gjennomsnittlig antall ganger slått/sparket noen etter antall ganger vært beruset siste år Data fra SIRUS skoleundersøkelse 2006, evaluering Regionprosjektet, 17-19åringer
Fordeling av voldsepisoder etter beruselsesfrekvens Data fra SIRUS skoleundersøkelse 2006, evaluering Regionprosjektet, 17-19åringer
Fordeling av voldsepisoder etter beruselsesfrekvens Data fra SIRUS skoleundersøkelse 2006, evaluering Regionprosjektet, 17-19åringer
Forebyggingsparadokset De som har høy voldsrisiko utgjør en liten del av alle som drikker og denne lille gruppen står for et mindretall av de akutte alkoholrelaterte skadene. Det betyr at de fleste alkoholrelaterte voldsskadene er forårsaket av det store flertallet av konsumenter som ikke tilhører høyrisikogruppen Det kan derfor være mer hensiktsmessig med befolkningsrettete tiltak enn tiltak mot høyrisikogruppen
Alkoholforbruk og vold på samfunnsnivå Har vårt samlete alkoholforbruk betydning for voldsomfanget? En økning i alkoholforbruket gir økning i voldsomfanget, - og omvendt (i gjennomsnitt, når det er tatt hensyn til andre forhold som påvirker voldsomfanget) Sammenhengen er sterkest i land hvor beruselse er framtredende i drikkemønsteret (f eks Norge, Finland)
Skjenkesteder en risikosone? Betydelig andel av voldstilfelle skjer på/ved skjenkested 24 % av voldsskadete i Oslo ble skadet på skjenkested 30% av voldsskadete i Bergen ble skadet på/ved skjenkested 16% av alle politimeldte voldssaker i Oslo på skjenkested (høyere andel i sentrum; 34%) Økning i antall skjenkesteder og i skjenket volum forbundet med økning i voldsomfang Flere forhold som kan forklare Mange berusete personer på et sted Lysforhold og støynivå kan bidra til misforståelser Køer, trange forhold kan forårsake provokasjoner
Tiltak for å forebygge alkoholrelatert vold Tiltak som reduserer alkoholforbruket i befolkningen Pris og avgifter Noen studier viser effekt på vold, andre ikke Kombinerte tiltak Betydelig pris- og tilgjengelighetsregulering Sovjet 1985: alkoholforbruket ned 25%, drap blant menn ned 40% Tiltak knyttet til skjenkesteder Begrensning i antall og tetthet av skjenkesteder Begrensning i skjenketider Kontroller og sanksjoner Opplæring av personale
Skjenkepolitikk: antall skjenkesteder Internasjonal forskning viser: jo flere skjenkesteder, desto større voldsomfang, og økning i antall skjenkesteder knyttet til økning i voldsomfang I Norge: Økning med 1 skjenkested per 10 0000 innbyggere medførte 6% økning i voldskriminalitet, justert for totalt alkoholforbruk (Norström, 2000) Antall skjenkesteder i Norge: økning på 58% fra 1990-2008
Skjenkepolitikk: skjenketider Internasjonal forskning viser Endring i skjenketider (på natten) er forbundet med endring i vold; økte skjenketider mer vold, og vice versa. De fleste studier har belyst betydning av økte skjenketider Noen eksempler Reykjavik Skjenketider utvidet fra 23.30/02.00 til ubegrenset Voldstilfelle i akuttmottak økte med 34% i helgene Perth Noen skjenkesteder fikk utvidet skjenketid 1-2 timer På skjenkesteder med utvidet skjenketid økte alkoholomsetning og voldstilfelle økte med 50% Andel norske kommuner med utvidet eller innskrenket skjenketid
Skjenkepolitikk: håndheve skjenkebestemmelser Betydelig omfang av overskjenking og skjenking til mindreårige Kontroller avdekker i liten grad slike brudd på skjenkebestemmelsene Overtredelser blir i enda mindre grad møtt med sanksjoner
Skjenkepolitikk: kombinerte tiltak Newcastle Innskrenket skjenketid fra 05.00 til 03.00/03.30 1,5-2 + lock-out to timer tidligere + ikke shots etter 22.00 + ikke selge alkohol siste 30 min før stenging, etc Nedgang i vold på offentlig sted på natten med 37% Stockholm Kursing av servitører + politikontroller og advarsler, + samarbeid skjenkesteder, politi, lokale myndigheter Nedgang i vold på natten med 29%
Relevant litteratur, noen forslag Pernanen K (1996) Sammenhengen alkohol og vold. SIFArapport nr 3/96. Oslo: Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning Room R & Rossow I (2001) Share of violence attributable to alcohol. Journal of Substance Use; 6: 218-228 Storvoll EE, Rossow I, Moan IS, Scheffels J, Norström T & Lauritzen G (2010) Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Kap 6: Rusmiddelbruk og vold. SIRUS-rapport nr 3/10. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning Babor T et al. (2010) Alcohol: no ordinary commodity. Research and public policy. 2nd edition. Oxford: Oxford University Press Wallin E (2004) Responsbible beverage service. Effects of a community action project. Stockholm: Karolinska institutet. Bibliotektjenester: www.sirus.no bib@sirus.no
Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? Kommentarer?