Hvor påvirket er åpenbart påvirket?

Transkript

1 Hvor påvirket er åpenbart påvirket? Kristin Buvik, Statens institutt for rusmiddelforskning (2014) Bartendere er ansvarlig for å skjenke i henhold til alkoholloven. I praksis betyr dette at de ikke skal skjenke personer som er åpenbart påvirket av alkohol. De stilles overfor dette dilemmaet mange ganger hver dag. Er gjesten åpenbart påvirket? Samtidig skal skjenkekontrollen kontrollere at bartendere gjør jobben sin. Med loven i hånd oppsøkes skjenkesteder for å se om det foregår skjenking av gjester som er åpenbart påvirket. Men hvor påvirket er åpenbart påvirket? Kanakkas? Drita? På en snurr? Bedugget? Full? Alkoholloven Formålet med alkoholloven er å begrense samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk. På et utested betyr det blant annet at det er forbudt å skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Men alkoholloven er vag. For hva er egentlig åpenbart påvirket? I et forsøk på å tydeliggjøre begrepsinnholdet, og dermed sikre en mer felles forståelse, har Helsedirektoratet laget en oversikt over ulike beruselsesnivåer. Alkoholskalaen består av fem punkter; edru, lettere påvirket, åpenbart påvirket, kraftig påvirket og bevisstløs. Kjennetegnene for åpenbar påvirkning er: uoppmerksom, vanskeligheter med å feste blikket, utydelig tale, problemer med å gå rett, slepphendt, ofte høylytt og kan virke forstyrrende på andre gjester. Hvis gjesten har noen av disse kjennetegnene, skal hun eller han nektes servering. Ok. Da ble det litt mer tydelig. Eller? Grensene fra åpenbart påvirket til neste punkt i skalaen, nemlig kraftig påvirket er ikke store. Du er åpenbart påvirket hvis du snakker utydelig, men kraftig påvirket dersom du snøvler. Du er åpenbart påvirket dersom du har problemer med å gå rett, men kraftig påvirket dersom du sjangler. Fortsatt forvirret? Kvalifisert beruselse Dersom det oppdages at bartender skjenker en gjest som er åpenbart påvirket, kan dette føre til inndragning av skjenkebevillingen. Viktige avgjørelser skal tas. Og ikke minst, de bør være riktige. For utestedet er konsekvensene av å miste skjenkebevillingen selvfølgelig store. NHO Reiseliv har bedt Helsedirektoratet om å tydeliggjøre forståelsen av begrepet åpenbart påvirket. I sitt svar skriver direktoratet blant annet: Hvorvidt en person er, eller må antas å bli, åpenbart påvirket, vil ikke bare avhenge av at vedkommende er synlig ruset, men også graden av påvirkning. Det kreves fortsatt at rusmiddelpåvirkningen må være kvalifisert. Det kan vanskelig fastsettes mer detaljerte kriterier for denne i enkelte tilfeller vanskelige vurderingen. 1

2 Jeg vet ikke om NHO ble så mye klokere av dette svaret. Beruselsen må være kvalifisert, altså. Hm. Hva i all verden er kvalifisert beruselse? Reglene for promillekjøring er mye greiere å forholde seg til. Hvis du har over 0,2 i promille, kan du ikke kjøre bil. Så lett å forholde seg til. Så lett å vurdere. Tenk hvis bartender kunne trekke frem et alkometer for å avgjøre saken! Alkoholens ulike virkninger Alkohol gjør oss beruset. Sentralnervesystemet påvirkes. Hvilke virkninger som dominerer rusen, vil blant annet være avhengig av alkoholkonsentrasjonen i blodet. Promillen, ja. Det er individuelle forskjeller på hvordan alkoholrus oppleves, men ifølge Folkehelseinstituttet vil de fl este føle seg lettere påvirket av en promille på 0,5. En vanlig festpromille ligger på omtrent 1. I området mellom 1 og 2 blir de uønskede virkningene gradvis sterkere, og man blir blant annet ustø, trøtt og sløv. Rustelefonen oppgir at folk med over 1 i promille får dårligere balanse, snøvlete tale og at kontrollen over kroppens bevegelser forverres. Er beruselsen kvalifisert da? Er man åpenbart påvirket hvis man har over 1 i promille? Det er selvsagt avhengig av en rekke forhold. Man trenger ikke å være farmakolog for å vite at virkningen av alkohol blant annet påvirkes av drikketempo, kroppsbygning, inntak av mat og toleransegrense for alkohol. Men alkoholens virkning er også påvirket av andre ting: av kontekst, kultur, sosiale forhold, folkene du drikker sammen med. Og så videre. Hvis jeg møter en venninne etter jobb og drikker to glass vin, kan vi bli både oppstemte, pratsomme, fnisete og høylytte. Men hvis jeg drikker to glass vin til søndagsmiddagen med familien, vil ikke alkoholen gi meg de samme virkningene. Selv om promillen vil være den samme. Det handler altså om noe mer enn bare promillen. Det handler blant annet om hvilke forventninger du har til hva rusen vil gjøre med deg. Forventningene vil være med på å påvirke hva alkoholen gjør med deg. Eller hvordan du håndterer beruselsen. Folk med 1 i promille vil oppføre seg svært forskjellig. En som drikker svært sjelden, vil kanskje sjangle og snøvle, bli trøtt og uoppmerksom. Beruselsen vil være synlig for omverdenen. Andre kan ha både 1 og 2 i promille uten å fremstå som alkoholpåvirket. Atferden påvirkes selvfølgelig av andre ting enn promille også. Ved gjennomføring av promilletester av publikum i Oslo sentrum, fikk politiet nærmest en aha-opplevelse. Det var ikke nødvendigvis de med høyest promille som var mest utagerende eller aggressive. Promillenivået hadde faktisk liten sammenheng med atferden. Kontekstavhengig beruselse La oss gå tilbake til Helsedirektoratets oversikt over kjennetegnene for åpenbar påvirkning. Høyrøstet er et kjennetegn. Å virke forstyrrende på andre gjester er et annet kjennetegn. Fortolkningen av denne atferden er selvsagt kontekstavhengig. Se for deg dette: fredag ettermiddag på en fotballpub med gode venner. Favorittlaget spiller. Og de scorer! Å være høyrøstet eller å forstyrre andre gjester 2

3 kan neppe regnes som kjennetegn på åpenbar påvirkning i denne konteksten. Men hvis du ser for deg en gjest på Theatercafeen oppføre seg på samme måte, kan det godt tenkes at vedkommende ble nektet servering og bortvist fra stedet. Din atferd i beruselsen må derfor tilpasses den lokale kulturen på utestedet du er. Atferden må tilpasses de forventningene som gjelder på det aktuelle stedet, og de sosiale normene for hva som regnes som avvik vil variere fra sted til sted. Bartenderes vurderinger Bartendere skal både tjene så mye penger som mulig, samtidig som de skal skjenke alkohol på en måte som gjør at gjestene ikke blir åpenbart påvirket av alkohol. Det er et stort ansvar. Noen bartendere sier at det er lett å vurdere gjestenes beruselse og at vurderingene baseres på en magefølelse. Andre bartendere sier at det er en veldig vanskelig bedømmelse. Det er først og fremst arbeidsforholdene som hevdes å vanskeliggjøre situasjonen. Selve bestillingssituasjonen går ofte veldig fort: De sekundene i baren, det er jævlig vanskelig ( ). Og du snakker ikke sammen. Ofte hører du ikke hva folk sier en gang. De viser deg med fingrene, "to øl", liksom. "Ok, greit, to øl". Og så går de vekk fra baren». Selv etter å ha intervjuet en rekke bartendere, er det vanskelig å få tak i deres definisjoner av åpenbar påvirkning. Men det som kommer tydelig frem, er at bartendere er uinteresserte i om gjestene har 1 eller 2 i promille. Det viktigste er hvordan gjesten oppfører seg. Atferden. Og den skal passe til konteksten. Bartendere forventer at gjestene oppfører seg ordentlig. Det spiller mindre rolle om du er åpenbart påvirket eller ikke. Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan du gjøre som du vil. Det kan se ut til at Kardemommeloven er viktigere enn alkoholloven. Framstår gjesten som aggressiv og lite hyggelig, er sjansen for serveringsnekt større enn hvis gjesten er glad og full. Bartendere jeg har intervjuet, viser tydelig motstand mot alkoholloven. En bartender sa: Alkoholloven er altfor streng mot både gjester og folk som jobber i utelivsbransjen. Det virker nesten som om det skal være forbudt å gå ut på byen. Flere bartendere mener loven er firkanta, de viser til Helsedirektoratets oversikt, og forteller at i helgene er samtlige gjester uoppmerksomme, høyrøstede, slepphendte eller har vanskeligheter med å feste blikket. Alle er altså åpenbart påvirket. Og de kan jo ikke nekte alle servering. Flere forteller at de bevisst handler i strid med loven, og de omdefinerer loven slik at det blir mulig for dem å følge den. Det ser altså ikke ut til at bartendere opplever at alkoholloven er særlig hjelpsom i deres arbeidshverdag. Og det ser ikke ut til at Helsedirektoratets oversikt over ulike beruselsesnivåer hjelper. En bartender sa: Jeg lurer på hvordan det er på julebordet til Helsedirektoratet. Drikker de bare to øl og blir lettere påvirket? Jeg har lyst til å invitere hele Helsedirektoratet ut på byn for at de skal se virkeligheten. 3

4 Skjenkekontrollens vurderinger Skjenkekontrollen skal oppsøke skjenkesteder og kontrollere at alkoholloven følges. Det vil blant annet si at de skal sjekke om det serveres alkohol til gjester som er åpenbart påvirket av alkohol, eller om det finnes slike gjester i skjenkelokalet. Skjenkekontrollens vurderinger av åpenbar påvirkning er derfor viktige. Det er kommunene som er ansvarlige for skjenkekontrollen. I Oslo er det politistudenter som gjennomfører kontrollene. Jeg ble med dem på jobb for å få en bedre forståelse av hvordan de vurderer beruselse. Skjenkekontrollørene har vært på kurs hvor de har lært at de skal se etter gjester som er åpenbart påvirket, og indikatorene fra Helsedirektoratets oversikt ble gjennomgått. Men da de unge kontrollørene gikk ute i Oslo-natta, forvekslet de ofte begrepene. De snakket om tydelig påvirkning, åpenbar beruselse eller overstadig beruselse. Begrepet åpenbar påvirkning var ikke en del av deres ordforråd, og ble etter hvert erstattet med mer dagligdagse uttrykk som drita eller full. De så derfor etter gjester som var drita i stedet for åpenbart påvirket. De hever dermed terskelen. En skjenkekontrollør sa: At folk som ligger og sover i lokalet, da er du overstadig, det er det jo ikke noe tvil om. I alle fall hvis du ligger under en høyttaler og det er masse liv. Dette er altså skjenkekontrollørens vurdering av åpenbar påvirkning. Skjenkekontrollen skal håndheve alkoholloven på alle byens utesteder. Det være seg brune puber, nattklubber og finere spisesteder. Det er atferden som skal bedømmes, ikke promillen. På enkelte utesteder er det så mye folk at det er vanskelig å bedømme enkeltpersoner. Svært ofte er så å si samtlige gjester drita. Eller åpenbart påvirket for den saks skyld. Da er det vanskelig å være skjenkekontrollør. En av dem sa: Du sammenligner folk med resten. Men av og til så er det jo kanskje litt feil også, kanskje alle sammen egentlig burde ha funnet seg en taxi og blitt kjørt hjem. Skjenkekontrollen ser derfor etter de som skiller seg ut i den konteksten de befinner seg i. Det vil si at på en nattklubb der alle gjestene er åpenbart påvirket, så ser skjenkekontrollen etter de som skiller seg ut, altså de som er enda mer åpenbart påvirket. Det vil si kraftig påvirket. I det vi forlot et skjenkested med høyt beruselsesnivå, sa en av skjenkekontrollørene: «Alle var jo drita, men ingen skilte seg ut. Alkoholpolitikk på gateplan Vurderingen av hva som regnes som åpenbar påvirkning er basert på skjønn. Hvordan beruselse tolkes og forstås, er avhengig av konteksten beruselsen til enhver tid befinner seg i. Beruselse kan håndteres på svært mange ulike måter. Grensen mellom hva som er åpenbart påvirket og hva som ikke er det, er svært utydelig. Det er ikke enten eller, men en skala med en rekke avveier og omveier. Det er umulig for både bartendere og skjenkekontrollører å vurdere rett hver gang. For hva er rett? Åpenbar påvirkning er nemlig ikke det samme som åpenbar påvirkning. Alkoholpolitikken som utformes på Stortinget og i kommunestyrene endres på veien til gateplanet der bartendere og skjenkekontrollører håndhever alkohollovens bestemmelser. Det er en slags hviskelek, der ting trekkes fra og legges til når det går fra ett ledd til det neste. Åpenbar påvirkning på Stortinget er ikke 4

5 det samme som åpenbar påvirkning på Hard Rock Cafe. Oppnåelsen av alkohollovens mål avhenger ikke bare av statlig og kommunal politikk, men også av beslutningene på gatenivå, der bartendere og skjenkekontrollører befinner seg. På gateplan utformes en alkoholpolitikk som opprettholder en drikkekultur med liberale normer for beruselse. 5