Prsjekt: Avsetning av birest til landbruket Av Christine Hvitsand, SLF-seminar m klimaprgrammet 16. januar 2012 telemarksfrsking.n 1
Bakgrunn g utfrdringer Birest innehlder verdifulle næringsstffer sm landbruket kan nyttiggjøre. Ressurser i biresten går til spille i renseanlegg. Klimaeffekten av bigassanlegg når biresten ikke benyttes er uklar. Landbruk g avfallsbransje har liten tradisjn fr samarbeid. Behv fr utvikling av dialg g samarbeid mellm landbruket, avfallsaktørene g myndighetene. Behv fr å finne praktiske løsninger fr lager, transprt g spredning av birest, samt diskutere kstnadsfrdeling knyttet til dette. telemarksfrsking.n 2
Om prsjektet Finansiert av Statens landbruksfrvaltning g tre bigassanlegg: IATA, HRA g Ecpr. Hensikt: Fremme nyttiggjøring av flytende birest i landbruket Praksis g erfaringer fra arbeidet med bigjødsel i Sverige har blitt studert. Prsjektet har bidratt til å starte dialg mellm bigassanlegg, Mattilsynet g landbruksmiljøet lkalt m bruk av birest. Samarbeidet med de tre nrske anleggene har gitt nyttig kunnskap m muligheter g barrierer knyttet til å ta i bruk biresten. Prsjektet viser frslag til framgangsmåte fr å sikre avsetning av birest. telemarksfrsking.n 3
Sverige Anlegg g gårdsbruk er generelt større enn i Nrge. Mange anlegg behandler slakteriavfall g husdyrgjødsel sammen med våtrganisk avfall, behandling av slam skjer i separate linjer. Anleggene har i de fleste tilfeller ingen avvanning av restprduktet, g bigjødselen benyttes direkte fra råtnetanken. Anleggene har levert bigjødsel til landbruket i 10-15 år, helt fra ppstarten av de første anleggene. Anleggene har buffertanker g satellittlagre hs eller i nærheten av mttakerbønder bekstes i hvedsak av anlegget. Det benyttes egne transprtentreprenører til distribusjn av bigjødsel bekstes i hvedsak av anlegget. Spredning med utstyr fr husdyrgjødsel bekstes i hvedsak av gårdbruker. I avtalene mellm anlegg g gårdbruker ligger det fte inne en betaling fr næringsstffene i bigjødselen telemarksfrsking.n 4
Suksessfaktrer fr avsetning av bigjødsel Samarbeid med landbruket Kmmunikasjn med landbruket g aktuelle mttakere fra et tidlig stadium Landbruksfaglig kmpetanse hs anleggene gjør kmmunikasjnen med landbruket smidig g har str betydning fr samarbeidet Planlegging g investering i nødvendig infrastruktur Anleggene eier eller leier lagerkapasitet slik at bigjødsel kan samles pp fram mt spredesesngen Anleggene benytter fleksible transprtører, fte med landbruksfaglig kmpetanse g et bredt nettverk Rørledning fr distribusjn beskrives sm en gd løsning Sertifiseringssystem fr bigjødsel SPCR 120 Har hatt str betydning fr tilliten til prduktet telemarksfrsking.n 5
Nrge Hs det enkelte anlegg: Økt egen kmpetanse m birest prsjektsamling med Bifrsk Oppstart av dialg med landbruket landbruksfrvaltning, rganisasjner, enkeltbønder, Nrsk Landbruksrådgivning Dialg med Mattilsynet m registrering av gjødselvare Utfrdring: det stre vlumet! Bildet: Eng gjødslet med uavvannet birest fra IATA sitt anlegg i Treungen. (Reprtasje i Natinen 3.6.2009) telemarksfrsking.n 6
Anleggene Utfrdringer, g derav indikasjner fr det videre arbeidet med birest: Ha dialg med landbruket g transprtør Vurdere m det er behv fr å øke egen kmpetanse på landbruk Besørge lagerkapasitet tilsvarende 8-10 måneders prduksjn Landbruket Er psitive til å bruke birest, men bør være villig til å betale fr gjødselverdien Myndighetene Mattilsynet: Iverksette ny tilpasset gjødselvarefrskrift g samrdne sine aktiviteter knyttet til birest Generelt legge bedre til rette fr bruk av birest gjennm rammebetingelser g øknmiske rdninger, samhandling, frskning g utvikling telemarksfrsking.n 7
Takk fr ppmerksmheten! Christine Hvitsand 8