27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSEARBEID Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Med frivilligheten på laget erfaringer fra Vikna kommune Trond Stian Jenssen folkehelsekoordinator Vikna kommune Guri Wist folkehelserådgiver Nord-Trøndelag fylkeskommune
Velkommen til Vikna
Vikna kommune en kommune for «trivsel og vekst»
Vikna kommune en kommune for «trivsel og vekst»
Vikna kommune en kommune for «trivsel og vekst»
Vikna kommune en kommune for «trivsel og vekst»
Vikna kommune en kommune for «trivsel og vekst»
Vikna kommune en kommune for «trivsel og vekst»
Vikna kommune en kommune for «trivsel og vekst»
Vikna sitt prosjekt handler om: «Rørviks grønne lunge» Kong Olav og prinsesse Astrid på Rørvik, 17. mai 1963 besøk i Rørvik, 11. juli 1959
Vikna sitt prosjekt handler om: Turløypa i Gluggen
Søkekonferanse (2013) ville prioritere oppvekstplan og sikre gode oppvekstarenaer for barn og unge Hvorfor akkurat disse to prosjektene? Kommuneplanens samfunnsdel (2011-2023) tilrettelegge ulike uteområder og andre arenaer slik at eldre og unge stimuleres til fysisk aktivitet og sosial kontakt Økonomiplan (2015-2018) her ligger det muligheter som må kunne utnyttes gjennom et forpliktende samarbeid i åra framover Stedsutviklingsprosjekt (2012-2013) sikre og videreutvikle gode, forutsigbare og trygge rammer for stedets innbyggere
Hvordan kom vi i gang? To (2) sentrale målsettinger i kommunen: 1: Tilrettelegge for økt fysisk Hva forgår? Rørvik vel aktivitet Hva «er på gang»? Gjenskape paviljongen i Parken 2: Skape flere sosiale Kommunen går Turgruppa Rørvik IL møteplasser til frivillig sektor Oppgradere lysløypa og lyssette Storvatnet
Viknas to prosjekter Rørvik vel Turgruppa Rørvik idrettslag
Prosjektorganisering «Løs» prosjektorganisasjon Prosjektorganisasjon: - Prosjektansvarlig - Styringsgruppe - Prosjektgruppe - Prosjektleder Kort vei mellom aktørene i en mindre kommune Samhandlingen med de frivillige - Kontrakt/samarbeidsavtale - Få formelle, men mange uformelle møter - Raske beslutninger lite byråkrati - Lite skriftliggjøring og loggføring fra de frivillige - Planene var mye «i hodet» til ildsjelene - Lagene gjorde kartlegginger på egen hånd
Utfordringer når de frivillige er utførere av folkehelsetiltak - «Ikke drepe gløden» = minske byråkratiet - Skape forståelse for «nødvendig byråkrati» hos de frivillige - Tilpasse byråkratiet - Hvordan kommuneadministrasjonens folk formidler «nødvendig byråkrati» (kommunens veiledningsansvar) - Å få svar innen «rimelig tid»; ta de på alvor, de frivillige sitter klar til «å rykke ut» - Kommuneadministrasjonen må forstå hvordan de frivillige jobber - Å balansere forventningene hos de frivillige
Utfordringer når de frivillige er utførere av folkehelsetiltak - Å spre budskapet om kommunal veiledning til alle lag og foreninger; «ta en telefon til oss» - Å få fram at kommunen er en medaktør i presseoppslag og at tiltaket har en begrunnelse; ildsjelene blir i fokus - Å få fram at tiltakene er en del av en sammenheng hos både politikere, administrasjon og befolkning
De viktigste gevinstene med frivilligheten som utfører - «Hadde ikke fått det til uten de frivillige» fordi: - kommunen har ikke nok ressurser - de har good-will i næringslivet - stort nettverk - andre anbudsregler enn i det offentlige - Kommunen har fått anledning til å være tilrettelegger - Fått mer fokus og forståelse i administrasjonen - Frivilligheten opplever at de får hjelp i byråkratijungelen - Opprettet 30% stilling som kontaktperson for de frivillige
De viktigste gevinstene med frivilligheten som utfører - Kommunen ser behovet for å få «plan for frivillighetspolitikk» inn i planstrategien - Kommunen trenger en «kommunikasjonsstrategi» - Mange ringvirkninger av prosjektet: - kulturminner - turskilt - nye nærmiljøprosjekt
Hva har vært «det nye» i arbeidsmåtene? - Kommunen går TIL de frivillige - Kommunen bereder i større grad grunnen for de frivilliges innsats - Får til samarbeid uavhengig av prosjekt - Større fokus på å tenke på frivilligheten som en mulig aktør
Om forskningen i prosjektet Hvordan har vi gått frem for å identifisere kunnskapen og utvikle modellen? Gjennom samhandling med kommunen Gjennom å beskrive og analysere tidligere og dagens organisering av folkehelsearbeidet
Samhandling med kommunen i prosjektperioden Gjennomføring av søkekonferanse og valg av tiltak Innhenting av ny kunnskap Generell veiledning om prosjektarbeidets faser og fallgruver Felles samlinger for kompetanseheving og erfaringsutveksling Utvikling av spørreskjema og andre evalueringsformer
Beskrivelse og analyse av tidligere og dagens organisering av folkehelsearbeidet Tidligere organisering: Dokumentanalyse Intervju om planstrategi Dagens organisering: Fokusgruppeintervju av prosjektgruppa Hva så vi etter? Kunnskapsgrunnlaget Organisering Involvering Beslutninger
Takk for oppmerksomheten!