Kvernbekken, Sunndal Verdi: 2 Referansedata Fylke: Møre og Romsdal Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Sunndal Inventør: GGA Kartblad: 1420 II Dato feltreg.: 24-09-2008 H.o.h.: 209-644moh Vegetasjonsone: Nordboreal Areal: 156 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Kvernbekken/Gammelsæterbekken ligger på Gjøra i øvre deler av Sunndalen. Bekken danner ei lita, men ganske markert, nordvestvendt kløft, med nokså høye bergvegger på nordsiden og ei bratt li med mest løsmasser på sørsiden. Berggrunnen virker gjennomført kalkfattig og består av gneis. Lokaliteten ligger i overgangsseksjonen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner og er uten varmekjære innslag. Gjennomgående er floraen fattig og ingen spesielle karplanter er påvist. Nederst er det litt eldre, rik gråorskog, mens det oppe i kløfta er mest bjørkedominert skog med svakt utviklet høgstaudevegetasjon og mer småbregnemark. Det er tette granplantinger tett innpå bekken i nedkant av kløfta, med bare et smal gjenstående belte av naturlig skog langs bekken, og grana sprer seg også jevnt oppover i kløfta. Skogen er ellers i aldersfase, med innslag av spredte gamle trær og litt dødt trevirke, men gjennomgående nokså glissen. Det er avgrenset en verdifull naturtype, som bekkekløft av verdi viktig, og denne dekker vesentlige deler av foreslått forvaltningsområde. 5 rødlistearter er påvist i området, inkludert 3 sårbare arter, hvorav særlig en fakkeltvebladmose er relativt knyttet til bekkekløftmiljøer. Arronderingen av området er middels god og svekkes noe av granplantefeltene i nedkant av kløfta. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger Kvernbekken i begrenset grad opp kvaliteter knyttet til gammelskog og forekomst av rødlistearter. Samlet får Kvernbekken isolert 2 poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifull. Feltarbeid Området er befart av Geir Gaarder 24. september 2008, med en kort feltdag. Bekken ble fulgt nesten opp til der stien mellom Nisjasætra og Gravemssetrin krysser, der i stedet kanten på sørsiden ble brukt. Tilbake gikk turen ned lia et par hundre meter sør for bekken. Selve bekken og hele den søndre sida var ganske lett tilgjengelig, mens det er til dels høye, loddrette bergvegger på nordsiden. Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet for undersøkelsene var gode for å fange opp lav, moser og sopp (også marklevende arter), samt fortsatt brukbare for karplanter. Det var for seint på året til å registrere hekkende fugl. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktigste skogtyper i Norge. I Møre og Romsdal omfattet bekkekløftprosjektet 44 lokaliteter i 2008. Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt definert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning, i form av en angivelse av kløfta som skulle undersøkes. Samlet har kløfta en lengde på vel en kilometer. Tidligere undersøkelser Ingen naturtypelokaliteter eller artsfunn var kjent herfra på forhånd. Under den kommunale naturtypekartleggingen ble det avgrenset bl.a. kulturlandskapsmiljøer på setrene i overkant (Jordal 2004), slik at undersøkelser i nærområdet har skjedd relativt nylig. Kunnskapsnivået på forhånd vurderes likevel som ganske dårlig. Beliggenhet Kvernbekken/Gammelseterbekken ligger på Gjøra i øvre deler av Sunndalen. Den løper ut i Driva like før samløpet med Grøvu og kommer ned fra sørøst, i fjellene mot Linndalen.
Naturgrunnlag Topografi Bekken ligger i ei nordvestvendt li og faller jevnt hele veien uten fossefall eller rolige strekninger. Det er dannet ei lita kløft med en del høye bergvegger (opptil kanskje 20-30 meter) på nordsiden, mens det bare er ei bratt, skogkledt dalside på sørsiden med noen små bergvegger nederst og ellers mest løsmasser. Dels litt blokkmark et stykke oppe i kløfta. Bekken har ei jevn form, men deler seg i to litt oppe, der Gammelseterbekken kommer ned som en sidebekk fra sør. De siste par hundre meterne før dalbunnen går bekken over grove løsmasser (raskjegle/løsmasser fra flommer) i åpent terreng. Nærmere 650 m o.h. forsvinner kløfta og Kvernbekken deler seg i flere mindre bekker omtrent i flukt med terreng rundt. Geologi Nilsen & Wolff (1989) oppgir at berggrunnen består av gneis. Denne gir normalt opphav til bare nøysom og kalkfattig vegetasjon, noe som stemte bra med observert flora i området. Fraværet av basekrevende arter var nesten påfallende, og bergveggene som ofte kan ha innslag av slike hadde bare en og annen svak signalart. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 90% (ca 130daa) mellomboreal 10% (ca 10daa). Ut fra Moen (1998) sitt kart over vegetasjonssoner i Norge er det trolig primært nordboreal vegetasjonssone, men med overgang mot mellomboreal i nedre deler. Det varmekjære innslaget i floraen er med andre ord ubetydelig. Samtidig er dette et av få steder på Vestlandet der en havner i overgangsseksjonen mellom kontinentale og oseaniske vegetasjonsseksjoner. Potensialet for det som i vestlandssammenheng er østlige arter er derfor godt. Dette kan likevel i liten grad sies å ha slått til her, noe som antagelig den kalkfattige berggrunnen må ta mye av skylden for. Nedbørsmengdene ligger trolig under 700 mm, men det er relativt skarpe gradienter mot vesentlig større mengder i fjellene høyere oppe. Klima Lokalklimatisk ligger kløfta nokså beskyttet til i nedre deler. Dette medførte likevel ikke funn av arter som tilsier at luftfuktigheten er spesielt høy her sammenlignet med landskapet for øvrig i området. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen er gjennomgående fattig. Det er små tendenser til gråor-heggeskog inntil bekken i nedkant av kløfta. Oppe i kløfta forekommer litt høgstaudevegetasjon nær bekken, men av nokså fattig utforming. Mest er det likevel av småbregneog dels blåbærskog. Bergveggene på nordsiden av lite karplanter og primært lav og moser typisk for tørt og surt berg. Skogstruktur og påvirkning Oppe i kløfta er det for det meste glissen skog i aldersfase. Spredte biologisk gamle trær finnes, både av lauvtrær (som bjørk og rogn) og furu. Det er også innslag av noe dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier, men mest ganske ferskt til litt nedbrutt og lite gamle, morkne læger (enkelte grove og morkne læger fantes). Det som står igjen av naturlig skog på nedsiden av kløfta er også dels i aldersfase, men her har det nok vært inngrep også i nyere tid, siden det primært er snakk om gråorskog med forholdsvis kort omløpstid. Som nevnt er det middelaldrende, tett granplanting på begge sider av bekken nedenfor kløfta, med bare ei smal kantsone inntil bekken tilbake med naturlig lauvskog. Noe dødt trevirke finnes likevel også her, inkludert noen mindre tømmervaser. Selvsådd gran ble funnet flere steder oppover i kløfta og arten er i full spredning her. Andre observerte inngrep innenfor undersøkelsesområdet begrenser seg til en sti som krysser ved utløpet av kløfta (overgang fra traktorveg), samt tilsvarende sti som krysser i overkant av kløfta. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Kvernbekken, Sunndal. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Kvernbekken Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: B Beskrivelsen er basert på eget (G. Gaarder) feltarbeid 24.09.2008. Generelt: Lokaliteten ligger på Gjøra og omfatter kløfta til Kvernbekken som kommer ned ved nasjonalparksenteret, inkludert ei smal sone langs bekken på raskjegla/løsmassene i nedkant av selve kløfta. Den er ganske klart avgrenset mot kanten av kløfta i nord, øst og sør, samt mot granplantefelt i nedkant i vest. Vegetasjon: Det er ikke særlig rik vegetasjon i kløfta, med noe fattig høgstaudeskog og mest småbregneskog. Det er snakk om lauvrik blandingsskog med litt furu, mest bjørk og innslag av gråor (særlig i nedre deler), rogn og selje. På nordsiden av kløfta er det høye, loddrette bergvegger med et sparsomt mangfold typisk for tørr og sur berggrunn. Påvirkning: Skogen i kløfta er i aldersfase, men innslag av enkelte biologisk gamle trær og litt spredt med dødt trevirke. I nedkant er det derimot noe inngrep i form av bl.a. tette granplantefelt helt inn mot bekken. Bare i ei tynn sone inntil bekken er det igjen naturlig lauvskog. For øvrig krysser en sti (overgang fra enkel traktorveg) bekken akkurat i utløpet av kløfta (og en annen sti rett i overkant av kløfta). Artsfunn: Karplantefloraen er ikke særlig rik og bare relativt vanlige arter som turt, kranskonvall og skogstjerneblom er hittil funnet. På trær-
ne er lungenever-samfunnet svakt utviklet, men olivenfiltlav (VU) ble påvist på ei rogn. Miljøet tilsier godt potensial for kravfulle skorpelav, men eneste rødlisteart så langt er rustdoggnål (NT), som ble funnet sparsomt på bjørk, samt gråsotbeger (VU) på gammel furu på kanten av kløfta i øvre deler. På morkne lauvtrelæger i bekken nederst i området ble det funnet sparsomt med råtevedmosen fakkeltvebladmose (VU), mens arten litt overraskende ikke ble påvist oppe i selve kløfta. På læger forekommer spredt med vedboende sopp, inkludert arter som Junguhnia nitida, småporekjuke (på lauvtrelæger) og antatt Oligoporus cf rancidus. Sistnevnte på furulåg i øvre deler, og dette er trolig en sjelden art som tidligere ikke har vært påvist i Møre og Romsdal. For øvrig sparsomt med beitemarkssopp i høgstaudepregede partier, bl.a. ett funn av rødskivevokssopp (NT). Verdsetting: Lokaliteten vurderes å ha en ganske klar verdi som viktig (B). Dette både fordi det er ei ganske godt utviklet, om enn nokså lita, bekkekløft, samt forekomsten av enkelte sjeldne og sårbare gammelskogsarter. Hensyn/skjøtsel: Det er ønskelig med minst mulig hogst og andre inngrep. Unntaket er granplantefeltet i nedre deler som bør fjernes så snart som råd, samt at også selvsådd gran bør fjernes systematisk. Artsmangfold I nedkant av selve kløfta er det mest gråor inntil bekken og bare sparsomt med andre naturlig forekommende treslag. Oppe i kløfta er det stedvis mest bjørk, mens furu dominerer på kantene. I tillegg sparsomt med gråor nederst, samt spredte trær av rogn og hegg. Karplantefloraen i feltsjiktet er ikke særlig rik og bare relativt vanlige høgstaudearter som turt, strutseving, geitrams, kranskonvall, mjødurt og skogstjerneblom er hittil funnet. Av lav så opptrer lungenever-samfunnet bare sparsomt og primært på gråor og rogn i nedre deler. Det er hovedsakelig vanlige arter, men olivenfiltlav (VU) ble funnet på ei rogn. Miljøet tilsier godt potensial for kravfulle skorpelav, men eneste rødlisteart så langt er rustdoggnål (NT), som ble funnet sparsomt på bjørk, samt gråsotbeger (VU) på gammel furu på kanten av kløfta i øvre deler. For moser ble det lett noe etter råtevedmoser på læger, og på morkne lauvtrelæger i bekken nederst i området ble det funnet sparsomt med råtevedmosen fakkeltvebladmose (VU), mens arten litt overraskende ikke ble påvist oppe i selve kløfta. Av andre råtevedmoser noe sagtvebladmose og litt pusledraugmose. Ellers lokal og sparsom forekomst litt oppe i kløfta av suboseaniske arter som heimose og småstylte. På læger forekommer spredt med vedboende sopp, inkludert arter som Junguhnia nitida, småporekjuke (på lauvtrelæger), Oligoporus romellii og antatt Oligoporus cf rancidus. Sistnevnte på furulåg i øvre deler, og dette er trolig en sjelden art som tidligere ikke har vært påvist i Møre og Romsdal. Furustokk-kjuke på levende furu. For øvrig sparsomt med beitemarkssopp i høgstaudepregede partier, bl.a. ett funn av rødskivevokssopp (NT), samt mer vanlige arter som kantarellvokssopp, skjør vokssopp, liten vokssopp, mønjevokssopp og tjærerødskivesopp. I alt er det påvist 5 rødlistearter langs Kvernbekken. Dette omfatter en sopp (NT), en mose (VU) og tre lavarter (2 VU og 1 NT). Potensialet for å finne flere rødlistearter er til stede, men området virker ikke spesielt rikt på rødlistearter. Tabell: Artsfunn i Kvernbekken, Sunndal. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Anastrepta orcadensis Heimose 1 1 1 Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose 1 1 1 Bazzania tricrenata Småstylte 1 1 1 Scapania apiculata Fakkeltvebladmose VU 1 1 1 Busk- og bladlav Fuscopannaria mediterranea Olivenfiltlav VU 1 1 1 Skorpelav Cyphelium inquinans Gråsotbeger VU 1 1 1 Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 1 1 1 Sopp markboende Entoloma poliopus Tjærerødskivesopp 1 1 1 Hygrocybe cantharellus Kantarellvokssopp 1 1 1 Hygrocybe ceracea Skjør vokssopp 1 1 1 Hygrocybe coccinea Mønjevokssopp 1 1 1 Hygrocybe insipida Liten vokssopp 1 1 1 Hygrocybe quieta Rødskivevokssopp NT 1 1 1 Sopp vedboende Skeletocutis nivea Småporekjuke 1 1 1
Avgrensing og arrondering På det noe flatere partiet rett utenfor selve kløfta i nedre deler er det plantet gran omtrent helt inntil bekken, samt noe hogstflater opp mot kanten av kløfta. Rester av naturlig skog i ei smal sone inntil bekken med forekomst av enkelte kravfulle arter gjør det likevel naturlig å inkludere litt areal nesten helt ned til bilvegen. Lenger oppe danner bergveggen på nordsiden stort sett ei klar grense, mens det er litt mer diffust mot lisida i sør (om enn stort sett tydelig). Også overgangen mot opphør av kløfta mot øst er ganske tydelig. Samlet sett vurderes arronderingen som ganske god, med unntak av i nedre deler, der granplantinga har innskrenket potensielt areal litt. Lokaliteten er likevel ganske liten. Vurdering og verdisetting Kvernbekken er en topografisk ganske tydelig avgrenset, nordvendt lita bekkekløft. Det er litt innslag av gamle trær og gammelskogselementer, men ikke i store konsentrasjoner og miljøet er generelt forholdsvis fattig. Selve kløfta er lite påvirket av inngrep, mens arronderingen og verdien til lokaliteten reduseres noe som følge av ganske omfattende granplantinger nær bekken i nedkant av kløfta. Det er funnet grunnlag for å avgrense det meste av kløfta og ei smal sone inntil bekken i nedkant som en naturtype, som ei bekkekløft av verdi viktig. Innenfor denne er det påvist i alt 5 rødlistearter, hvorav tre med status sårbar og to nær truede arter. I forhold til mangelanalyser for skogvern i Norge (Fremstad m.fl. 2002, 2003) så fanger Kvernbekken i begrenset grad opp kvaliteter knyttet til gammelskog og forekomst av rødlistearter. Samlet får Kvernbekken isolert 2 poeng og vurderes som lokalt til regionalt verdifull. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Kvernbekken, Sunndal. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Kvernbekken ** ** * ** ** ** ** - ** ** - - - ** Totalt for Kvernbekken, Sunndal ** ** * ** ** ** * ** * ** * ** 0 2 Referanser Artskart 2009. Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. http://artskart.artsdatabanken.no/ Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Jordal, J. B. 2004. Et gløtt inn i Sunndalsnaturen - en kartlegging av viktige naturtyper. Sunndal kommune, rapport. 262 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naturbase 2009. Direktoratet for Naturforvaltning. http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/nb3_viewer.asp Nilsen, O. & Wolff, F.C. 1989. Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Røros og Sveg 1:250 000. Norges geologiske undersøkelse.
Kvernbekken (Sunndal, Møre og Romsdal). Stigl Sandlykkja 1 Sandbekken 6934000mN m Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2008 Avgrenset lokalitet Naturtypelokalitet/kjerneområde Verneområder Målestokk 1:5 000 Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.04.2009 506000mE
Bilder fra området Kvernbekken, Sunndal Dalføret sett på avstand. De høye bergveggene på nordsiden er tydelige. Foto: Geir Gaarder Typisk, men ganske ordinært skogbilde i øvre deler av kløfta, sett utover (med de høye bergveggene på nordsiden i bakgrunnen). Foto: Geir Gaarder Nedre deler av bekken, der bare ei smal sone med naturlig vegetasjon står igjen, omgitt av tette granplantefelt. Foto: Geir Gaarder Frodig oreskog i nedkant av kløftmunningen. Enkelte kravfulle arter opptrådte her, men slik skog dekker lite areal. Foto: Geir Gaarder