Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale.

Faun rapport 010-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Oppdragsgjevar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

Forord Underteiknande vil på vegne av takke for oppdraget med å gjennomføre aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006. Det er svært hyggeleg å kunne konstatere ein del positive teikn hjå elgen i Vinje. Vi prøver kvart år å sjå på nye tema. I år har vi prøvd å sjå litt nærare på berekning av kjøttproduksjon i forhold til type dyr og areal. Vi har og prøvd å sjå litt nærare på utviklinga i hjortebestanden i Vinje. Vi ønskjer å sende ei stor takk til Lasse Mathiesen for god hjelp ved overlevering av eit svært oversikteleg materiale. Vi ønskjer i år som tidligare år å takke samtlege tanninsamlarar for eit plettfritt innsamla materiale! Fyresdal 28.02.2007 Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lasse Mathiesen (Ved Faun lurer vi på om det er eit hint til at elgtettheten er i lågaste laget i Vinje når maur er det næraste ein kjem jaktbart vilt i perioden 25. september og utover!) 1

Faun rapport 010-2007: Tittel: Forfattar: Tilgjengelegheit: Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2006 Lars Erik Gangsei Fritt Oppdragsgjevar: Vinje kommune Prosjektleiar: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: 01.12.2006 Prosjektslutt: 01.03.2007 Referat: Aldersregistrering av skotne elg og hjort i Vinje 2006 er gjennomført. Det er gjort berekninger av utviklinga i tetthet, produksjon og struktur i elgbestanden for perioden 1988-2006(07). Elgtettheten etter jakta 2006 var rundt 600 elg, eller litt i overkant av 0,5 elg per km 2 tellande elgareal. Tettheten har vore synkande frå 1999 men ser ut til å ha auka frå 2005 til 2006. Oksedelen er stabil eller svakt synkande rundt 1,5 ku per okse. Den individuelle produksjonsevna har vært aukande dei siste åra. Kalvar er dei beste kjøttprodusentane sett i høve til fôrforbruk. Samandrag: Norsk Dato: 28.02.2007 Tal sider: 23 + vedlegg Kontaktopplysningar : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: www.fnat.no Epost: post@fnat.no Telefon: 35 06 77 00 Telefax: 35 06 77 09 Kontaktopplysningar forfattar: Namn: Lars Erik Gangsei Epost: leg@fnat.no Telefon: 35 06 77 01 Telefax: 35 06 77 09 2

Innhald Samandrag... 4 Materiale og metode... 5 Materiale... 5 Metode... 5 Resultat... 7 Hovudtal for dei skotee elgane 2006... 7 Vekt- og gevirutvikling med alder... 8 Elgtetthet, kjønnsforhold m.m... 11 Kondisjon... 13 Produksjon... 16 Jaktuttak 2007... 19 Hjort... 20 Diskusjon... 22 Konklusjon... 23 Vedlegg... 24 3

Samandrag Produksjonsevna hjå elgen i Vinje ser ut til å betre seg. Dette gjeld kalvraten og slaktevektene, særskilt for ungdyr. Det ser ut til at den auka produksjonsevna har samanheng med den reduserte elgtettheten. Elgtettheten ser ut til å vere redusert med dryge 30 % frå om lag 900 elg etter jakt i 1999 til 600 elg etter jakt i 2005. Etter jakt tettheten i 2006 er berekna å vere marginalt høgare enn i 2005, grunna et noko lågare jaktuttak i 2006 og noko auka kalvratar. Som vist tidligare år blir det stadfesta at oksane har ein uthaldande vekst opp til 6-7 års alder både med omsyn til gevirstorleik og vekt. Der er noen teikn på at oksane ikkje lenger har same uthaldande vekst. Ein liknande tendens såg ein på Ringerike, men her er trenden snudd etter at elgen si produksjonsevne har betra seg gjennom fleire år. Kyrne stagnerer ved 3 års alder med omsyn til vektutvikling ved om lag 170 kg i gjennomsnitt. Kyrne har høgare gjennomsnittsalder enn oksane noe som skuldast eit gjennomgåande lågare jaktpress. Produksjonen av elgkjøt er avhengig av fleire faktorar. Elgtettheten er sjølvsagt det viktigaste, men dei ulike individa har også ulik produksjonsevne. Kalvar er den typen dyr som produserer mest kjøtt per individ, noe som blir enda tydeligare dersom ein ser i forhold til fôrforbruk. Kyr produserer også bra med kjøtt, mens oksar er dei dårlegaste kjøttprodusentane. Elgtettheten ser ut til å ha verknad på den individuelle kjøttproduksjonen til dei ulike gruppene. Kalvanes produksjonsevne ser ut til å være relativt lite påverka av tetthet, mens kyrne og delvis oksane sin produksjonsevne ser ut til å være markert påverka. Det er berekna at kvar elg i Vinje produserer opp mot 45 kg kjøtt i gjennomsnitt i året. Dette tilsvarer om lag 25 kg kjøtt per km 2 tellande elgareal i 2006. Rundt årtusenskiftet var dette opp mot 35 kg per km 2. Sett i høve til andre område er dette relativt lite, mest på grunn av låg elgtetthet i Vinje. Ein må imidlertid rekne med at mykje av elgarealet i Vinje er marginale områder, slik at samanlikningar utelukande ut frå areal med andre kommunar er vanskeleg. Der ser stadig ut til å bli meir hjort i Vinje. Der blir nesten ikkje skoten eldre hind i Vinje, noe som gjer det svært sannsynleg at hjortetettheten aukar. 4

Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Aldersregistreringa skjer ved hjelp av tannsnitt. Som ein del av kvalitetssikringa har Faun laga ei eiga prosedyre for aldersregistrering av hjortevilttenner. Kalken i dei innsamla tennene blir fjerna ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir mjuke. For å fjerne syrerestar frå tennene blir dei sett i rennande vatn minst 1 døgn. Det blir så tatt snitt (tjukkleik mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna frå nedst på tannrota og ca 1/3 opp på tannhalsen. Emaljen blir ikkje brukt. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglas og alderen blir avlest under lupe. Ein kan da lese av åringar i kalklaget. Alle objektglas blir tatt vare på og registreringane frå tannkonvoluttane blir lagt inn i ein eigen tabell (jamfør vedlegg over aldrar). Aldersregistreringar frå 1995 og fram til 2006 (i alt 2380 elgar) ligg til grunn for alle berekningane. Sett elg Data frå sett og felt elg er nytta. Data er motteke frå Vinje kommune ved Lasse Mathiesen. Metode Kohortsanalyse Det vises til fjorårets rapport 1 for ein noko grundigare forklaring. Konfidensintervall I fleire av figurane blir det nytta konfidensintervall. Under gitte føresetnader (ikkje alltid oppfylt!) viser desse intervalla yttergrensene kor ein med 95 % tryggleik vet at den reelle verdien er innom. Det større tal observasjonar som ligg bak, det smalare blir konfidensintervalla. Konfidensintervalla viser også at ved kohortsanalysar er ein mest usikker på berekningane for siste år. Dette er helt naturlig sidan ein stor del av elgbestanden framleis er i live. Produksjon Sidan vi har vekter og alder for dei enkelte felte dyr dei ulike åra kan vi berekne forventa vekt ( gjennomsnittsvekt ) og vektvarians for dei ulike aldersklassene dei ulike åra. Kohortsanalysa gir grunnlag for å berekne tal dyr til stade i dei ulike aldersklassene dei ulike åra. Ved å multiplisere tal dyr med forventa individuell vekt for alle aldersklasser dei enkelte åra finn ein den totale kjøttvekta. Produksjonen frå eit år til det neste kan ein så berekne som differansen mellom total kjøttvekt før jakt neste år og total kjøttvekt dette år. 1 Gangsei, L.E. & Köller, P. C.A. 2006. Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 2005. Faun rapport 015-2006., 3870 Fyresdal. 26s. 5

Vi har brukt same prinsippet og berekna den totale produksjonen for kalvar, kyr og oksar. For kalvar er produksjonen lik differansen mellom vekt av åringane neste år, før jakt og vekt av kalvane i år, etter jakt. For oksar er produksjonen lik differansen mellom vekt av oksar 2,5 år + neste år, før jakt og vekt av oksar 1,5 år + dette år. For kyr brukast same prinsipp som for oksar, i tillegg leggast den totale vekta av kalvar før jakt, neste år til kyrnes produksjon. Ut frå dette har vi også berekna relativ produksjon. Dette er forholdet mellom produsert kjøttvekt (jamfør førre to avsnitt) og total kjøttvekt etter jakt. For å samanlikne dei enkelte klassene sin kjøttproduksjonseffektivitet i forhold til beiting har vi laga ein indeks. Denne baserer seg på metabolsk vekt. Det har vist seg at energiforbruket, og med det truleg fôrinntaket, ikkje er proporsjonalt med kroppsstorleik. Det ser ut til at det er proporsjonalt med vekta opphøgd i 0.75-de potens. Vi reknar derfor ut desse metabolske vektene for dei ulike aldersklassene dei ulike åra og ser på produksjon i forhold til desse for dei ulike klassene. Ved at vi gir produksjonseffektivitetsindeksen lik 1 for total produksjon dividert på total metabolsk vekt kan vi finn produksjonseffektivitetsindeksar for kalv, ku og oksar i forhold til denne. Ein produksjonseffektivitetsindeks på 2 vil bety at denne gruppa produserer 2 gangar så mykje kjøtt som gjennomsnittet i forhold til metabolsk vekt (les fôrforbruk ). 6

Resultat Hovudtal for dei skotee elgane 2006 Tabell 1: Hovudresultat for oksar skote 2006: Alder Tal dyr Snittvekt 2 0,5 19 63 1,5 31 134 2,5 11 169 3,5 5 170 4,5 2 200 5,5 3 216 6,5 4 201 7,5+ 12 225 Mangl. tenner Tabell 2: Hovudresultat for kyr skote 2006 Alder Tal dyr Snittvekt 0,5 20 62 1,5 21 130 2,5 10 155 3,5 5 180 4,5 1 148 5,5 2 177 6,5 2 186 7,5+ 12 164 Mangl. tenner 4 I alt blei det skote 162 elg, 85 oksar og 77 kyr i følgje fellingsskjema. Tannkonvoluttane viste 2 oksar meir og tre kyr mindre. 2 Bare dyr med veid vekt er tatt med 7

Vekt- og gevirutvikling med alder Vekt-alder okser 350 300 250 200 kg 150 100 50 0 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Figur 1: Vekt i forhold til alder for oksar skote i Vinje i perioden 1995-2006 (n = 1226). Enkeltobservasjonar med grå ruter, gjennomsnitt med heiltrukken line og svarte ruter.+/- eit standardavvik med svarte strekar. Vekt-alder kyr 350 300 250 200 kg 150 100 50 0 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Figur 2: Vekt i forhold til alder for kyr skote i Vinje i perioden 1995-2006 (n = 944). Enkeltobservasjonar med grå ruter, gjennomsnitt med heiltrukken line og svarte ruter.+/- eit standardavvik med svarte strekar. 8

Gevir - alder 16 14 12 Tal taggar 10 8 6 4 2 0 0 2 4 6 8 10 Alder (år) Figur 3: Gjennomsnittlig tal taggar i forhold til alder for elg skote i Vinje i perioden 1995-2006 med svart heiltrukken linje og svarte ruter (n=735). +/- eit standardavvik er vist med grå strekar. 10 Snittalderar. Eldre kyr, eldre oksar 8 6 År 4 2 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Årstall Figur 4: Gjennomsnittsalderar for felte kyr (kryss, n = 439) og oksar (ruter, n = 642) minst 2 år gamle felt i Vinje i perioden 1995-2006. 9

Figur 1-3 viser som før at oksane veks til minst 6 års alder, mens kyrnes vekst stagnerer ved tre års alder. Gjennomsnittsalderen til de skutte eldre oksane i 2006 var høg samanlikna med tidlegare år. Det kan og sjå ut til at ein del av dei eldste oksane ikkje lenger er like store som dei var før, veksten ser ut til å ha flata noe ut. Grunnen til at der vert felt ein høg del eldre oksar er truleg i hovudsak at årsklassene født rundt årtusenskiftet var store. Desse er nå 6-7 år gamle, altså i storoksealder. På Ringerike i Buskerud hadde ein same tendens, det vart skoten eldre oksar med relativt låg slaktevekt. På Ringerike ser det ut til at oksane igjen har fått tilbake den uthaldande veksten. Slaktevektene for kalvar og ungdyr hjelpte seg på Ringerike for rundt 5-6 år sidan. Det same har vi sett tendensar til i Vinje dei par siste åra. De eldre kyrne sin gjennomsnittsalder har vore stabil rundt 7 år i perioden etter årtusenskiftet. Det vert framleis skote gamle kyr i Vinje. I 2006 var den eldste kua 18,5 år. 10

Elgtetthet, kjønnsforhold m.m. Elgtetthet etter jakt 1200 0,6 900 0,45 Antall elg 600 0,3 Sett per dag 300 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 År 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur 5: Berekna elgtetthet etter jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Sett per dag med kryss. 0,15 0 Kjønnsforhold før jakt 2 1,75 Ku per okse 1,5 1,25 1 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Figur 6: Berekna kjønnsforhold før jakt med svarte ruter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse frå sett elg med kryss. Merk at skalaen begynner på 1 År 11

Jaktpress 50 40 30 % 20 10 0 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Figur 7: Berekna del av oksane (ruter), kalvane (kryss) og kyrne (firkantar) som var til stede før jakt som blei skote i løpet av jakta for perioden 1988-2006 i Vinje. År Berekningane av elgtetthet og kjønnsforhold er svært like berekningane frå tidligare år. Elgtettheten etter jakt var på topp etter jakta 1998 med ca. 900 elg totalt i Vinje. Etter dette har tettheten blitt redusert jamt og trutt ned til rundt 600 elg etter jakt i 2005 og 2006. Det ser ut til at jaktuttaket i 2006 om lag stabiliserte etter jakt- tettheten sett i høve til etter jakt tettheten i 2005. Kjønnsforholdet i berekninga og sett elg stemmer brukbart med kvarandre. I figur 6 er det samanlikna med det berekna kjønnsforholdet før jakt. Dette forholdet ser ut til å ligge rundt 1,5 ku per okse. Det berekna kjønnsforholdet etter jakt er skeivare. I alle berekningane som er gjort for Vinje har kohortsanalysa vist skeivare kjønnsforhold enn det som er observert i sett elg. Både sett elg og kohortsanalysa viser at kjønnsforholdet langsamt er blitt skeivare, men at det ser ut til å vere stabilisert dei seinare åra. Jaktpresset i Vinje auka jamnt og trutt for alle typar dyr fram til 2001, for kyr heilt fram til 2004. Dei par siste åra ser jaktpresset ut til å vere noko redusert, særskilt for kalvar. Det reduserte jaktpresset skuldast delvis at det vert lagt ned litt færre jegerdagsverk (ca. 3600 i 2006 mot 4200 på toppen i 2004), men også at jegerane ikkje er like hissige på avtrekkaren. Dette gjeld særskilt for kalvane kor bare 16 % av dei sette kalvane vart skote i 2006 mot 27 % i 2002. 12

Kondisjon Tvillingrate 1,4 1,3 Kalv per kalvku 1,2 1,1 1 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 År Figur 8: Kalv per kalvku/ tvillingrate frå sett elg i Vinje i perioden 1988-2006. 95 % konfidensintervall med grå strekar. Kjønnsforhold kalv 80 65 % hankalv 50 35 20 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Figur 9: Kjønnsforhold blant kalvane i Vinje i perioden 1988-2006. Konfidensintervall med grå strekar. År 13

Kalvvekter 75 70 Kg 65 60 55 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Figur 10: Gjennomsnittsvekter for kalvar med 95 % konfidensintervall (n = 541) i Vinje i perioden 1995-2006. 150 Ungsdyrvekter 140 Kg 130 120 110 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Figur 11: Gjennomsnittsvekter for ungdyr med 95 % konfidensintervall (n = 623) i Vinje i perioden 1995-2006. 14

Kalv per ku før jakt 0,8 0,7 Kalv per ku 0,6 0,5 0,4 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 Figur 12: Kalv per ku før jakt etter berekningane (svarte ruter) med 95 % konfidensintervall og kalv per ku frå sett elg (kryss). Merk at skalaen begynner på 0,4. År Kondisjonen ser ut til å være i forbetring i Vinje. Spesielt ser tvillingraten (kalv per kalvku) og slaktevektene for ungdyr ut til å ha auka. Kalvraten (kalv per ku) ser også ut til å ha auka. Dette kan ha litt samanheng med at jaktpresset på kalvar er redusert dei par siste åra. I mange områder har ein sett at delen med hannkalvar er høgare i periodar kor kondisjonen hjå elgen er god. Denne reaksjonen har ein førebels ikkje sett i Vinje. Talmateriale er lite til å uttale seg sikkert, jamfør figur 9. Kalv og ungdyrvekter, rundt 65 og opp mot 135 kg i gjennomsnitt i Vinje er bra! Samanlikna med andre strøk av Telemark kor kalvvektene ligg ned mot 50 kg i gjennomsnitt er det svært bra. Ei auke i kalvproduksjon frå 0,55 til 0,65 kalv per ku, vil med den berekna elgtettheten i Vinje bety at tal fødde kalvar aukar frå om lag 210 kalvar til 250 kalvar. Sjølvsagt har dette ganske stor verknad på kor mykje elg ein kan ta ut over tid. 15

Produksjon Individuell produksjon-grupper 100 80 Kg/ individ 60 40 20 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Figur 13: Berekna gjennomsnittlig kjøttproduksjon per individ frå jaktslutt til jaktstart neste år. Kalv (firkant), kyr (kryss) og oksar (ruter) i perioden 1995-2005 i Vinje. År Produksjonseffektivitet - grupper 3 2,5 Effektivitetsindeks 2 1,5 1 0,5 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År Figur 14: Produksjonseffektvitsindeksar for kalv (firkant), kyr (kryss) og oksar (ruter) i Vinje i perioden 1988-2005. 16

Figur 13 viser at som kjøttprodusent er kalvar den aldersklassa som er best, mens kyr er betre enn oksar. Dette kjem sjølvsagt av at kyr får kalvar. I utregninga har ikkje oksane fått noko av æra for kalvkjøttet, ei lita forenkling! Det må som kjent også oksar til for at kalvar skal bli født! Figur 14 viser også at tal kg kjøtt produsert per kalv er svært jamnt. Denne berekna produksjonen er i praksis bare avhengig av differansen mellom kalvvektene eitt år og ungdyrvektene neste år. For dei som leser figur 13 nøye vil ein sjå at kjøttproduksjonen for kalv er noe mindre enn differansen mellom kalv og ungdyrvektene for dei respektive årsklassene. Dette skuldast at der er rekna med 5 % naturlig dødeleghet. Kjøttvekta til dei naturlig døde er med som minus i regnskapet. For kyr ser ein meir markert utvikling enn for kalvane. Kyrne sin kjøttproduksjon kjem først og fremst av kalvkjøttproduksjon, men også av eigen kjøttproduksjon, spesielt for 1,5-årige kyr. Figur 13 indikerer som naturlig er at kyrne sin produksjon blei redusert mot slutten av 90 talet som følgje av redusert kalvproduksjon og delvis reduserte kalvvekter. Trenden ser ut til å ha snudd dei siste 3-5 åra! For å berekne kjøttproduksjon i forhold til fôrforbruk brukte vi metabolsk kroppsmasse, dvs. vi opphøgde slaktevekta til dei ulike gruppene i 0,75. Dette skal da tilsvare fôrforbruk, følgjen er at store dyr bruker mindre fôr per kg enn små dyr. Figur 14 viser ein indeks for fôrutnytting. Ein gjennomsnittleg produserande elg har indeks lik 1 kvart år. Som ein ser er kalvane absolutt mest effektive! Litt forenkla sagt produserer kalvane ca dobbelt så mykje kjøtt i forhold til forbrukt fôr som kyrne som igjen produserer dobbelt så mykje som oksane. Ein ser også at forholdet er skeivest i åra med låg produksjon hjå kyrne. Det kjem sjølvsagt av at kalvane produserer så å si like mykje hele tida, mens det for kyrne sin del varierer. Ein skal merke seg at kalvane sin produksjonseffektivitet truleg er noko overvurdert sidan den metabolske vekta er rekna ut frå kalvvekta. Denne doblast jo i løpet av produksjonsåret, noe som ikkje er tatt omsyn til i berekninga. Dersom det er ei målsetjing å produsere ei størst mengde kjøt sett i høve til brukt fôrmengde er det ein god strategi å dempe jaktpresset på kalv slik ein har gjort i Vinje dei par siste åra. Dersom ein derimot ønskjer å felle mange elg i høve til tettheten og ha ei enkel jakt kan kalvskyting vere ein god strategi. Det er særskilt i år kor kalvproduksjonen hjå kyrne er låg at kalvar skil seg ut som gode kjøtprodusentar. Kalvskyting er soleis ein betre strategi i bestandar med høge kalvratar enn motsett, i alle høve sett opp mot kjøtproduksjon/ fôrforbruk. 17

Kjøttproduksjon per km2 50 40 kg/km2 30 20 10 0 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Figur 15: Berekna kjøttproduksjon per km 2 (rekna med 1108 km 2 teljande elgareal) med 95 % konfidensintervall for perioden 1995 til 2005 i Vinje. År Produksjonsrate-tetthet 2 60 Elg per km2 etter jakt 1,5 1 0,5 45 30 15 Kg produsert kjøtt per elg per å 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År 0 Figur 16: Samanlikning mellom berekna kjøttproduksjon per individ (ruter) og elgtetthet etter jakt (kryss) for Vinje i perioden 1988 (1995-) -2005. 95 % konfidensintervall med grå strekar. 18

Figur 15 viser at produksjonen per arealeining i hovudsak er avhengig av elgtettheten. Produksjonen dei siste åra har auka per individ (figur 16). Dette, saman med noe aukande kudel i bestanden gjer at den totale kjøttproduksjonen/ kjøttproduksjon per arealeining har vore stabil dei siste tre åra trass redusert elgtetthet. Der kan sjå ut til å vere ein samanheng ved at den individuelle produksjonen har auka etter at elgtettheten er redusert (figur 16). Jaktuttak 2007 Tabell 4: Minimums, mest truleg og maksimumsberekningar for tal elg frå og med før jakt 2006 til før jakt 2007. Jaktuttak 2007 som gir uendra bestand frå etter jakt 2006 til etter jakt 2007. Føresetnadane er 5 % naturlig dødeleghet og 0,6 kalv per ku i 2007. Minimun Før jakt 2006 Jaktuttak 2006 Etter jakt 2006 Før jakt 2007 Jaktuttak 2007* Etter jakt 2007 Kalv 200 37 163 201 38 163 Okse 181 68 113 184 72 113 Ku 328 57 271 335 64 271 Totalt 708 162 546 720 173 546 Mest trolig Kalv 230 37 193 234 41 193 Okse 210 68 142 227 85 142 Ku 371 57 314 390 76 314 Totalt 812 162 650 851 202 650 Maks Kalv 261 37 224 268 44 224 Okse 244 68 176 274 98 176 Ku 416 57 359 447 88 359 Totalt 921 162 759 990 231 759 Tabell 4 indikerer at eit jaktuttak i 2007 som i 2006 på 162 elg vil føre til noe auka elgtetthet. 19

Hjort Skutte hjort 30 25 Antall 20 15 10 Eldre Hind Eldre Bukk 1,5 ho 1,5 hann Hankalv 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 År Figur 17: Tal skotne hjort i perioden 2001-2006 i Vinje fordelt på aldersgrupper. Ingen hokalvar er registrert. Vekt-alder bukk 150 125 100 kg 75 50 25 0 0 1 2 3 4 5 6 7 Alder (år) 8 Figur 18: Slaktevekt for hjortebukker i Luster i 2006 med grå ruter i forhold til alder (n = 84). Gjennomsnitt med heiltrukken line og standardavvik med svarte strek. Observasjonar frå Vinje i 2006 med svarte ruter. 20

Vekt-alder hind 150 125 100 kg 75 50 25 0 0 1 2 3 4 5 6 7 Alder (år) 8 Figur 19: Slaktevekt for hjortehinder i Luster i 2006 med grå ruter i forhold til alder (n = 78). Gjennomsnitt med heiltrukken line og standardavvik med svarte strek. Observasjonar frå Vinje i 2006 med svarte ruter (2 åringar). Tal skotne hjort i Vinje ser ut til å vere aukande (figur 17). Ein ser og at eldre bukk utgjer ei stor overvekt. Dette er ikkje unormalt i nyetablerte bestandar og kan forklarast ved følgjande faktorar: Nyetablerte bestanda vil oftast vere i vekst. Jaktuttaket er dermed lite sett i høve til tilveksten og har liten betydning for utviklinga i bestanden. Bukkar er dei artigaste dyra å jakte på. I nyetablerte bestandar vil det ofte vere overvekt av hanndyr. Både i form av at desse truleg kjem først (immigrerer lettare) og overvekt av hannkalvar. Figur 18 og 19 viser (med tal frå Luster, som er det einaste vi har) at slaktevektene for hinder og bukkar hjå hjort visar akkurat same utvikling med alder som elg. Der er ein klar vekst i bukkane fram i alle høve til 6 års alder. Ein ser og i Luster at dei har fått ei aldersfordeling kor dei har gamle hinder, men unge bukkar, svært samanfallande med elgen på austlandet. Vi vil peike på følgjande moment som ein kan ha i bakhovudet i hjorteforvaltninga i Vinje: Med unntak for 2005 har det ikkje blitt skoten eldre hinder. Dette fører overveiande sannsynleg til at hjortebestanden er i vekst. I bestandar som veks går det først seint, så stadig fortare når snøballen byrjar å rulle. Ein kan og stille spørsmålet (vi ved Faun påstår ikkje å ha noe sikkert svar!) om i kva grad jegerkorpset i Vinje innanfor dagens jakttidsrammer er i stand til å stabilisere/ redusere hjortetettheten? Dersom ein vil ha store bukkar, og bukkane i Telemark er per dato blant dei største i landet, må ein la ein del bukkar bli gamle. Erfaringsmessig, t.d. frå Drangedal og Nome, er hjorten i den tidlege etableringsfasen samla i flokkar innanfor svært avgrensa geografiske område. Etter kvart som tettheten aukar vert det hjort over alt. 21

Diskusjon Alt tyder på at aldersregistreringa og kohortsanalysane gir eit pålitelig grunnlag for å vurdere elgtetthet og struktur i elgbestanden. Samanhengen mellom den berekna bestanden og sett per dag/ kjønnsforhold er bra. Det er svært positivt at produksjonsraten i elgbestanden i Vinje ser ut til å vere aukande. Det ser ut til at dette i alle høve delvis er ei følgje av redusert elgtetthet, sjølv om nok også andre faktorar kan spele ei rolle. Som nemnt i tidlegare års rapportar er det utfordrande å vurdere korleis samspelet mellom elgtetthet og produksjonsratar er i Vinje. Ein merkjer seg at i Telemark er Vinje blant dei kommunane med høgast slaktevekter og kalvratar per 2006. Dette skuldast neppe dei naturgitte tilhøva. Mykje av Vinje må reknast som marginalt elgareal. Dette vert og underbygd ved at kalvratane i Vinje aldri har vore veldig høge samanlikna med meir kystnære/ skogområde i Telemark. Jaktpresset er noe redusert i 2006 og ein må forvente at kalvproduksjonen held seg på eit noko høgare nivå (heldigvis!). Dette medfører at ein etter all sannsynleghet minst må oppretthalde, helst auke, jaktuttaket i 2007 sett i høve til jaktuttaket i 2006 dersom elgtettheten ikkje skal auke. Produksjonsevna/ tal kalvar som vert fødd i Vinje held seg truleg ganske høgt som følgje av den noe auka kalvraten og at kyr utgjer ein noko større del av bestanden. Beitetakseringane gjennomført i Nedre Vinje i 2006 3 viste eit hardt beitepress på rogn, osp og selje (ROS) og dei få furuene som er til stade. Bjørk derimot fekk for det meste stå i fred. I områder med verkeleg dårlig kondisjon er erfaringa at også bjørk vert hardt beita. Det er liten tvil om at med den avskytingsprofilen ein har på hjorten så vil tettheten auke. Dataa er enno for små til at ein kan trekkje klare konklusjonar rundt hjortetettheten. 3 Gangsei, L.E. 2006.Elgbeitetaksering i Vinje 2006. Faun rapport 034-2006., 3870 Fyresdal. 17s. 22

Konklusjon Produksjonsevna hjå elgen i Vinje synast å bli betre. Særskilt er det gledeleg med auka kalvratar, både kalv per ku og tvillingrate. Slaktevektene hjå kalvar og ungdyr ligg og på gode nivå. Ut fråberekningane vil jaktuttaket på 162 elg i 2006 føre til marginalt auka elgtetthet i 2007. 23

Vedlegg 1) Oversikt over felte elg jakta 2006 2) Oversikt over felte hjort jakta 2006 24

Vedlegg 1: Elg 2006, Vinje: Vald: 01 RAULAND DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A HADDLAND Jaktleder : Sigbjørn Strømme 1 1 30 9 2006 138 2,5 1 1 10 2006 48 0,5 3 2 14 10 2006 144 3,5 2 21 10 2006 139 1,5 4 2 21 10 2006 127 1,5 5 21 10 2006 139 0 15,5 6 1 28 10 2006 147 0 1,5 Jaktfelt: B TORVETJØNN Jaktleder : Jarle Nordjordet 1 2 21 10 2006 178 4 1,5 2 1 28 10 2006 128 0 12,5 Dyret hadde ødelagt venstre framfot. Stygg betendelse nedenfor kne. Jaktfelt: C AUSTBØ ØVRE Jaktleder : Sivert Vaagen 1 2 7 10 2006 134 1,5 2 2 10 10 2006 134 1,5 3 2 24 10 2006 144 3,5 Jaktfelt: D AUSTBØ NEDRE Jaktleder : Jan Hamarsnes 1 1 25 9 2006 161 0 2,5 2 2 30 9 2006 234 5 5,5 3 2 30 9 2006 120 2 1,5 2 7 10 2006 60 0,5 5 1 21 10 2006 197 0 2,5 Jaktfelt: E RAULANDSGREN Jaktleder : Stein Håvard 1 1 8 10 2006 146 1 1 9,5 Jaktfelt: F NESLAND Jaktleder : Tov Persen 1 2 30 9 2006 238 12 6,5 2 2 30 9 2006 159 2 1,5 25

Jaktfelt: G BJORTJØNN Jaktleder : Bjørn H. 1 1 24 10 2006 146 0 1,5 Vald: 02 NEDRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A BERDAL Jaktleder : Tom Kroken 2 28 9 2006 123 1,5 2 29 9 2006 64 0,5 1 1 7 10 2006 164 0 9,5 2 14 10 2006 41 0,5 1 21 10 2006 58 0,5 2 1 21 10 2006 155 0 3,5 2 28 10 2006 70 0,5 1 28 10 2006 165 Tenner mangler Jaktfelt: B LIGREND Jaktleder : Torjus Bringsvær 1 30 9 2006 50 0,5 1 1 30 9 2006 162 1 17,5 3 2 30 9 2006 175 3 2,5 2 7 10 2006 65 0,5 1 7 10 2006 60 0,5 1 5 1 7 10 2006 200 0 16,5 Jaktfelt: C NESLAND Jaktleder : Trond Sandok 1 2 29 9 2006 201 4 6,5 2 1 29 9 2006 159 0 3,5 1 23 10 2006 55 0,5 Jaktfelt: D MANNÅS Jaktleder : Torjus Ljostad 1 1 28 9 2006 160 0 2,5 2 1 28 9 2006 136 0 1,5 3 2 28 9 2006 191 5 2,5 4 1 29 9 2006 185 0 3,5 5 2 29 9 2006 148 2 1,5 6 2 29 9 2006 228 6 9,5 7 1 8 10 2006 148 0 4,5 2 28 10 2006 77 0,5 9 2 30 10 2006 118 2 1,5 26

Vald: 03 ØYFJELL DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A RORGE RUNDT Jaktleder : Arild Øygarden 1 1 1 10 2006 138 0 1,5 2 2 7 10 2006 136 1 1,5 1 28 10 2006 57 0,5 Jaktfelt: D KRYPEN Jaktleder : Jan Halgeir 1 1 29 9 2006 133 0 1,5 2 2 1 10 2006 131 0 1,5 3 1 14 10 2006 203 0 3,5 4 2 15 10 2006 187 4 2,5 5 1 15 10 2006 147 1,5 6 1 15 10 2006 154 1,5 7 2 22 10 2006 185 6 Jaktfelt: E ØYFJELL JEGER Jaktleder : Jan Skolås 1 2 30 9 2006 131 1,5 3 2 28 10 2006 162 2,5 Jaktfelt: G LID Jaktleder : Aslak Rorge 1 1 17 10 2006 126 2,5 2 2 21 10 2006 145 2 1,5 3 1 29 10 2006 184 5,5 27

Vald: 04 BØGREND - YTRE VINJE Jaktfelt: A BØGREND/VÅMAR Jaktleder : Øystein Høgetveit 1 1 30 9 2006 110 1,5 2 13 10 2006 60 0,5 1 13 10 2006 60 0,5 2 2 15 10 2006 125 1,5 5 1 22 10 2006 180 0 11,5 6 1 30 10 2006 170 1 1 5,5 Jaktfelt: B MISSÆ/SUNDE Jaktleder : Steffa Verpe 2 2 1 10 2006 146 1,5 1 13 10 2006 0,5 Mangler vekt Jaktfelt: C TVEITO Jaktleder : Olav Bakkestøyl 1 2 1 10 2006 150 1,5 Jaktfelt: D HYLLAND Jaktleder : Bjørn Hylland 1 2 28 9 2006 114 2 1,5 2 1 28 9 2006 172 1 1 12,5 2 29 9 2006 62 0,5 2 29 9 2006 61 0,5 3 1 29 9 2006 167 1 1 14,5 6 2 7 10 2006 131 2 1,5 7 1 8 10 2006 138 0 2,5 Jaktfelt: E ÅBØ Jaktleder : Håvard Kleiv 1 2 30 9 2006 112 2 1,5 2 2 1 10 2006 119 2 1,5 3 2 15 10 2006 193 4 7,5 28

Jaktfelt: F VEHUS Jaktleder : Svein Olav Vaa 1 30 9 2006 67 0,5 2 1 30 9 2006 175 1 1 6,5 3 2 30 9 2006 237 5 7,5 Knekt stanggevir på eine sida 1 8 10 2006 80 0,5 Dette må være kalv ikke 1,5 år 5 2 22 10 2006 146 2,5 Jaktfelt: G ØVRE VEHUS Jaktleder : Halvor Øygarden 1 2 10 2006 73 0,5 Jaktfelt: I TJØNNEGREND Jaktleder : Ånund Jordstøyl 1 7 10 2006 139 1,5 Jaktfelt: J KOSTVEIT Jaktleder : Halgeir Kostveit 1 2 25 9 2006 168 3 2,5 1 26 9 2006 59 0,5 3 1 26 9 2006 137 1,5 1 28 9 2006 57 0,5 5 1 2 10 2006 145 1,5 6 2 3 10 2006 146 1,5 7 1 8 10 2006 110 1,5 8 1 13 10 2006 182 0 8,5 9 2 25 10 2006 185 5,5 29

Vald: 05 BØGREND - GRUNGEDAL Jaktfelt: A GRUNGEDAL/MO Jaktleder : Nils Åge Lio 1 2 1 10 2006 255 7 8,5 1 7 10 2006 85 0,5 2 22 10 2006 60 0,5 2 30 10 2006 62 0,5 Jaktfelt: B GRUNGEDAL II Jaktleder : Josef Kili 1 1 26 9 2006 122 0 1,5 2 1 28 9 2006 199 0 3,5 Jaktfelt: C VINJE Jaktleder : Øystein Romtveit 1 2 30 9 2006 128 2 1,5 2 1 4 10 2006 118 0 1,5 2 8 10 2006 145 2 1,5 3 2 8 10 2006 108 2 1,5 5 2 8 10 2006 127 3 1,5 6 2 8 10 2006 180 5 3,5 Jaktfelt: E BØGREND Jaktleder : Bjørn Fetveit 2 2 1 10 2006 150 2 1,5 3 2 22 10 2006 200 5 4,5 30

Vald: 06 ØVRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A HAUKELI Jaktleder : Halvor Midtveit 1 2 9 10 2006 160 2,5 2 2 16 10 2006 198 8 6,5 Jaktfelt: B FLEREFJØDD Jaktleder : Olav Flothyl 1 2 1 10 2006 147 2 1,5 2 2 11 10 2006 95 2 1,5 Skrapeleg, hadde berre 3 framtenner. 1 21 10 2006 62 0,5 3 1 21 10 2006 162 1 1 18,5 Jaktfelt: C TVEITEN Jaktleder : Svein Ekre 1 2 28 9 2006 192 10,5 Skade i høgre lår. 2 1 3 10 2006 159 0 2,5 2 28 10 2006 78 0,5 3 1 28 10 2006 161 0 2,5 Jaktfelt: D EDLAND 1 Jaktleder : Torbjørn Hagen 1 2 27 9 2006 147 2 2,5 2 1 29 9 2006 140 0 2,5 1 30 9 2006 55 0,5 4 2 30 9 2006 228 4 5,5 5 1 15 10 2006 135 0 1,5 Jaktfelt: E EDLAND 2 Jaktleder : Gunnar Sollid 1 1 10 2006 63 0,5 2 2 7 10 2006 249 10 7,5 3 1 7 10 2006 196 0 6,5 Jaktfelt: F VÅGSLID Jaktleder : Svein Tore Kåsa 1 1 25 9 2006 0 1,5 2 2 1 10 2006 285 1 12 8,5 3 2 7 10 2006 195 2 3,5 31

Jaktfelt: G VAMARK Jaktleder : Magne Kaasa 1 1 30 9 2006 96 0 1,5 2 2 30 9 2006 136 2 2,5 3 1 15 10 2006 159 0 7,5 2 21 10 2006 40 0,5 1 21 10 2006 40 0,5 5 2 29 10 2006 215 6 7,5 Jaktfelt: H BUNUTEN Jaktleder : Eivind Særen 2 28 10 2006 50 0,5 1 1 28 10 2006 125 1,5 Jaktfelt: K TJØNNESTØYL Jaktleder : Jon Olav Hauge 1 1 1 10 2006 124 1,5 Jaktfelt: M REINEVOE Jaktleder : Aslak Kåsa 2 28 9 2006 69 0,5 Jaktfelt: N HYLJELIE Jaktleder : Henry-Arne Solvang 1 1 30 9 2006 181 0 8,5 Jaktfelt: R VETRHUS Jaktleder : Knut Christenson 2 8 10 2006 135 12,5 Vald: 07 TANGEN DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: B BOSSBØEN Jaktleder : Olav Henning 1 1 8 10 2006 135 1,5 2 2 8 10 2006 153 2 1,5 1 15 10 2006 64 0,5 4 2 15 10 2006 182 2,5 Jaktfelt: C HOVE/ERLANDSG Jaktleder : Helge Hovden 1 2 20 10 2006 144 1,5 32

Jaktfelt: D TANGEN Jaktleder : Bjørn Killingtveit 1 2 24 10 2006 211 4 2,5 Vald: 08 HOVDEN Jaktfelt: 08 Hovden Jaktleder : Sveinung Golid 2 25 9 2006 65 0,5 1 2 25 9 2006 67 0,5 1 3 2 29 9 2006 189 3 3,5 4 1 29 9 2006 168 0 2,5 Vald: 09 ARGEHOVD Jaktfelt: 09 ARGEHOVD Jaktleder : Åsmund Løvås 1 1 29 9 2006 112 0 1,5 2 30 9 2006 74 0,5 3 2 28 10 2006 168 6,5 Vald: 11 SKINDALEN/HAMAREN Jaktfelt: 11 SKINDALEN/HAM Jaktleder : Herdis Lien 2 30 9 2006 74 0,5 1 2 30 9 2006 170 7,5 1 14 10 2006 68 0,5 Vald: 13 MOGEN Jaktfelt: 13 MOGEN Jaktleder : Jon Torvetjønn 1 2 29 9 2006 260 9 8,5 Vald: 15 LAAGEFJELD Jaktfelt: 15 LAAGEFJELD Jaktleder : Halvor Nordjordet 1 2 27 8 2006 180 1 9 7,5 2 2 27 9 2006 210 5 4,5 33

Vedlegg 2: Hjort 2006, Vinje: Vald: 02 NEDRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: D MANNÅS Jaktleder : Torjus Ljostad 1 2 30 9 2006 60 4 Manglartenner Vald: 04 BØGREND - YTRE VINJE Jaktfelt: B MISSÆ/SUNDE Jaktleder : Steffa Verpe 1 2 30 9 2006 116 4,5 Jaktfelt: C TVEITO Jaktleder : Olav Bakkestøyl 1 2 8 10 2006 51 1,5 Jaktfelt: E ÅBØ Jaktleder : Håvard Kleiv 2 14 10 2006 57 1,5 Vald: 05 BØGREND - GRUNGEDAL Jaktfelt: A GRUNGEDAL/MO Jaktleder : Nils Åge Lio 1 1 26 9 2006 39 1,5 Jaktfelt: B GRUNGEDAL II Jaktleder : Josef Kili 3 2 5 14 2006 95 10 5,5 Jaktfelt: C VINJE Jaktleder : Øystein Romtveit 7 2 10 10 2006 74 2 1,5 Jaktfelt: D SMØRKLEPP Jaktleder : Kjetil Negarden 1 2 1 10 2006 67 6 Tenner i biter. Truleg 2 år. 2 2 1 10 2006 81 6 2,5 34

Vald: 06 ØVRE VINJE DRIFTSPLANOMRÅDE Jaktfelt: A HAUKELI Jaktleder : Halvor Midtveit 1 2 25 9 2006 65 1 1,5 2 2 8 10 2006 65 1 1,5 4 1 8 10 2006 50 1,5 Jaktfelt: D EDLAND 1 Jaktleder : Torbjørn Hagen 2 2 29 9 2006 67 6 2,5 Vald: 11 SKINDALEN/HAMAREN Jaktfelt: 11 SKINDALEN/HAM Jaktleder : Herdis Lien 1 2 29 10 2006 79 2,5 35