Gerd Fredheim og Marianne Trettenes. Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Like dokumenter
Gerd Fredheim og Marianne Trettenes. Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis START LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Lesevis LÆRERVEILEDNING. GAN Aschehoug

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Årsplan i naturfag 3.trinn

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

Årsplan Naturfag

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 8. trinn

Lokal læreplan «Naturfag»

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 5. trinn

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

HALVÅRSPLAN I NATURFAG HØSTEN 2019 TRINN: 3

Naturfag barnetrinn 1-2

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Årsplan i matematikk 4.klasse,

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Mal for vurderingsbidrag

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Eksempel på grubliser

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

INSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:

Årsplan i matematikk 2016/2017

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

matematikk LÆRERVEILEDNING Lese og skrive i Gerd Fredheim og Marianne Trettenes GAN Aschehoug 870 m 1390 m 625 m 1650 m 1100 m

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Årsplan i Norsk 2. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

Emner som omhandler samer og samisk kultur i naturfag og samfunnsfag er lagt til Sameuke, som elevene deltar i hvert 3 år.

Årsplan i Norsk 2. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Årsplan i matematikk 2017/ Trinn

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Trude Thun, Åshild Ruud, Karina Møgster Verpe. Kompetansemål Forslag

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

Lærerveiledning. LESING OG SKRIVING i fagene START. Gerd Fredheim Marianne Trettenes. GAN Aschehoug

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Veiledning i oppfølging av. resultater fra. nasjonal prøve i lesing. 8. trinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

Årsplan i matematikk, 5. klasse : Elevene bør øve/pugge lille og store addisjonsstabellen og multiplikasjonstabellen hver uke.

Veiledning del 3. Oppfølging av resultater fra. nasjonal prøve i regning. 5. trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020

Mestringsbeskrivelser for nasjonale prøver i regning

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

Årsplan «Norsk»

Kunnskapsmål uke 42 og TRINN

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Emnebytteplan matematikk trinn

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Årsplan Matematikk Årstrinn: 5. årstrinn

Halvårsplan høsten 2015

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Årsplan i 7. klasse matematikk

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

PERIODEPLAN 2. TRINN

Lokal læreplan 4.trinn

Forsøkslæreplan for språklige minoriteter grunnmodul for forberedende voksenopplæring (FVO)

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

Transkript:

ve Lære Gjør e Opp Gerd Fredheim og Marianne Trettenes Lesevis le 3 LÆRERVEILEDNING

Hvordan jobbe med? Veiledende samtale mellom lærer og elever. Læreren må hjelpe elevene inn i ulike teksttyper gjennom perspektiv som lesingens hensikt, fagord, høyfrekvente ord, tekstens oppbygning, samt ulike måter å tenke rundt problemløsning. Det handler om å venne elevene til hva som er nødvendig å gjøre FØR, UNDERVEIS og ETTER lesingen, for å unngå at elevene får leseforståelsesproblemer (Elwér, 2014). og støttet lesing må anføres av læreren, fordi elevene trenger en modell for hvordan lesing KAN og BØR foregå. Gjennom høyt- og korlesing kan læreren vise hensiktsmessige lesemåter i forhold til ulike teksttyper. er viktig for alle lesere, uansett leseferdighet, fordi det kan settes fokus på passe lesehastighet og intonasjon. I tillegg kan lesere som strever litt, oppleve tilhørighet og delvis mestring, ved å få delta i felleslesingen ut fra egne forutsetningen (Frost, 2003). Spørsmålene og flervalgsoppgavene legger opp til både reproduserende og reflekterende svar. Det vil si at noen spørsmål har svar som direkte finnes ett eller flere steder i teksten. Andre svar finnes bare delvis i teksten eller ligger mellom linjene. Det er også spørsmål hvor svarene ikke finnes i teksten, men der elevene må bruke sine eksisterende kunnskaper på området, sett opp mot tekstens innhold (Fredheim, 2011). Oppgavene har en økende vanskegrad utover i boka. Det gjør at elevene gradvis får erfaring med mer krevende tekster og mer komplekse oppgaver. Liten skrift er stilet til læreren. Det er forslag, råd og tips til hvordan og hvorfor læreren kan gå frem for å drive leseopplæring med elevene. Denne siden har TEMA 2 HØST LESE FOR Å LÆRE instruksjon til læreren oppgaver SNAKKE SAMMEN Lærer kan skape refleksjon rundt fagtekster ved å bruke spørsmålene under. A til elevene 1. Se på sirkelen øverst til høyre. Hva skal vi tenke på når pila peker på «lære»? Hensikten er at elevene skal lese for å lære. Det vil si at de leser fagtekster for å forstå og huske. 2. Les overskriften i kor og se på bildet. Hva tror dere teksten handler om? Elevene trekkes inn i lesingen ved å sette fokus på overskrift og bilder. Slik kan de aktivere egen bakgrunnskunnskap for å øke leseforståelsen. 3. Hva mer enn overskrift og bilde er teksten bygd opp av? Denne teksttypen kalles nyhetsgrafikk. Få elevene til å reflektere rundt at teksten også har underoverskrifter, bildeforklaringer, kart og tidslinje. I tillegg finner de tekstbokser for øveord og høyfrekvente ord utenfor selve nyhets grafikken. 4. Finn boksen. Vi leser disse sammen, tre ganger på hver av dem. Snakk om hva ordene betyr. 5. Pek på de høyfrekvente ordene nederst på neste side. Vi bruker dem ofte når vi snakker, leser og skriver. Les i kor, tre ganger på hvert ord. 6. Hvorfor tror dere at. a) det er forklaringer til bildet? b)... det er et kart i teksten? c) hunder og andre dyr i Norge har egne lover? d) det er brukt en tidslinje for å forklare de første ukene i livet til en valp? 12 B C LESE SAMMEN Enkelte elever trenger støtte og hjelp fra læreren med lesingen. Mange får utbytte av teksten på egenhånd. Uansett er det er smart å korlese jevnlig med hele klassen, gjerne flere ganger på hver tekst. Vurder om elevene kan sette en svak blyantstrek under ord eller setninger de ikke forstår. Når elevene selv løfter opp vanskelige ord, tar de delansvar for egen læring. GJØRE ALENE eller TO OG TO Spørsmål 1 Hvilke setninger i tabellen er riktige? Skriv disse i skriveboka. a) Hundeloven er laget for at hunder skal ha det bra. b) Hunder med lange klør har bare problemer med å løpe, ikke gå. c) Elghund var den mest populære hunderasen i Danmark i 2015. d) Viftende hale viser at hunden er snill. e) Valper åpner øynene når de er to uker gamle. Spørsmål 2 Hvordan forklarer teksten at en hund viser at den vil bestemme? Skriv i skriveboka. Elevene bør ha egen skrivebok til å løse oppgavene i. Alternativt kan de tegne og skrive på ark. Til slutt er en oppsummering av det leste og lærte fra de tre tekstene tilhørende temaet. Hver årstid avsluttes med et tema som kalles hånd. Her er det meningen at elevene skal jobbe så lite lærerstyrt som mulig ut fra egne forutsetninger. Tanken er å fjerne litt av lærerstøtten, slik at elevene på egen hånd kan ta i bruk prinsippene rundt FØR, UNDERVEIS og ETTER lesing.

Lære Gjøre Overblikk for læreren er fagord eller ord som kan være vanskelige å lese. Kunnskap om ord, altså språkets betydning, er viktig i elevenes læringsprosess (Frost, 2003). ene trenes på før lesingen tar til, som en del av den veiledende samtalen. Hensikten er å forberede eleven, utvide ordforrådet og forenkle selve lesingen (Elwér, 2014). behandles trives klør pels floker være sosial tispe tannfelling viftende Lære Gjøre Oppleve Lesingens hensikt er en figur som skal være med å bevisstgjøre elevene om hvilken type tekst de skal lese. Elevene må ta i bruk ulike lesemåter når de skal lese for å oppleve, lære eller gjøre noe (Oakhill, Cain og Elbro, 2014). Et godt hundeliv I Norge finnes det flere lover om dyr. Lovene er til for at alle dyr i landet vårt skal ha det bra. Hundeloven og Dyrevelferdloven sier noe om hvordan hunder må behandles for at de skal trives og ha det godt. Tenner Bør pusses jevnlig. Friske tenner er viktig for at hunden skal kunne spise. Mest populære i 2015 Elghund Chihuahua Labrador Retriever Valpens første uker valpen fødes Hale Viftende: er vennlig Rett opp: føler seg størst, vil bestemme Mellom beina: er redd Klør Må klippes hver uke. Lange klør kan gi hunden problemer med å løpe og gå. øynene åpnes drar fra tispa, får ny «familie» tannfelling starter 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 enes oppbygning kan variere ut fra tekst til tekst, men gjennom boken møter elevene gjentatte ganger - overskrift (forteller hva teksten handler om) - underoverskrift (foreller hva avsnitt konkret handler om) - eller bilde (støtter og bekrefter det leste) - grafiske figurer som søylediagram, tabell og tallinje - tekst til /bilde/figur - fotnoter - høyfrekvente ord - øveord - hensikten med lesingen - tekststykke i matematikk - kilder jevnlig vennlig viktig lang godt hver gi gjøre Høyfrekvente ord er ord som brukes ofte ved lesing, skriving eller samtale. Disse ordene trenes på før lesingen tar til, som en del av den veiledende samtalen (Frost, 2003). 13 Tallinjene er et hjelpemiddel som elevene kan bruke når de skal løse tekststykker eller andre regneoppgaver. Læreren bør snakke med barna om hvordan tallinjen kan benyttes. For ytterligere lesing, se følgende bøker på www.gan.aschehoug.no Lesevis Gerd Fredheim og Marianne Trettenes MER lesing på ulike måter 2 Oppleve

Høst - tema 1 navn Virkemidler Hensikt K-06 En ny hage Fra løv til kompostjord Underoverskrifter Bilder til bilder Repetere lesing Repetere lesing Følge en oppskrift Tegne skisser Mangfold i naturen undersøke biologisk nedbrytning Tall bruke tallinje til beregninger, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, vurdere svar og resultat Måling gjøre overslag over og måle volum, løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese tallinjer Bruke naturfaglige

Høst - tema 2 navn Virkemidler Hensikt K-06 For en overraskelse! Et godt hundeliv Underoverskrifter Bilde Bildeforklaring Kart Tidslinje Repetere lesing Repetere lesing Følge en oppskrift Tegne skisser Mangfold i naturen fortelle om dyr i nærområdet, diskutere dyrevelferd Tall bruke tallinje til beregninger, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, vurdere svar og resultat Måling gjøre overslag over og måle masse og tid, løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese kart og tallinjer Bruke naturfaglige

Høst - tema 3 navn Virkemidler Hensikt K-06 hånd 1: Ubehagelig overraskelse hånd 2: Hodelus hånd 3: Tallinje Bilder Bildeforklaringer boks Tabeller Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen dyrearter Tall bruke tallinje til beregninger og tabellkunnskap, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, vurdere svar og resultat, bruke kartkunnskap Måling gjøre overslag over og måle tid og lengde, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese tabeller og tallinjer Bruke naturfaglige

Vinter - tema 4 navn Virkemidler Hensikt K-06 Hjemme fra skolen Snørr er gørr Underoverskrifter Bilder til bilder Søylediagram til søylediagram Følge en oppskrift Tegne skisser Kropp og helse beskrive en vanlig sykdom og hvordan den kan forebygges Tall bruke tallinje til beregninger, tabellkunnskap og enkle brøker, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, vurdere svar og resultat Måling gjøre overslag over og måle tid og volum, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese tallinjer Bruke naturfaglige

Vinter - tema 5 navn Virkemidler Hensikt K-06 Snart utegym Kroppen Underoverskrifter Bilder Bildeforklaringer boks Fotnote Følge en oppskrift Tegne skisser Kropp og helse beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp Tall bruke tallinje til beregninger og enkle brøker, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, bruke tabellkunnskap Måling gjøre overslag over og måle volum, areal og tid, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese tallinjer Bruke naturfaglige

Vinter - tema 6 navn Virkemidler Hensikt K-06 hånd 4: Varme vinterfølelser hånd 5: Finurlige reaksjoner hånd 6: Underoverskrifter Bilder til bilder Fotnote Kropp og helse observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner, samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner Tall bruke tallinje til beregninger og enkle brøker, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget Måling gjøre overslag over og måle lengde, gjøre om mellom måleenheter, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese tallinjer Bruke naturfaglige

Vår - tema 7 navn Virkemidler Hensikt K-06 Prosjekt Batteri Batteri til er Bilder boks Søylediagram til søylediagram Tabell Fotnote Følge en oppskrift Tegne skisser Mangfold i naturen praktisere kildesortering og diskutere hvorfor kildesortering er viktig Tall bruke tallinje til beregninger, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, bruke søylediagramkunnskap Måling gjøre overslag over og måle volum, gjøre om mellom måleenheter, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese søylediagram, tabell og tallinjer Bruke naturfaglige

Vår - tema 8 navn Virkemidler Hensikt K-06 Museører på trærne Trærne gjennom årstidene Kart Forklaringer til ene boks Bilde til bildet Følge en oppskrift Tegne skisser Mangfold i naturen samtale om livssyklusen til noen plantearter, beskrive endringene som skjer med et tre over tid, beskrive et kretsløp i naturen Tall bruke tallinje til beregninger og enkle brøker, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, bruke kartkunnskap Måling gjøre overslag over og måle volum og tid, gjøre om mellom måleenheter, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese kart og tallinjer Bruke naturfaglige

Vår - tema 9 navn Virkemidler Hensikt K-06 hånd 7: Overnattingstur hånd 8: Hvordan måler vi regn? hånd 9: til Kart til kart Søylediagram til søylediagram Kilder Fenomener og stoffer beskrive observasjoner av vær og nedbør Tall bruke tallinje til beregninger og enkle brøker, utvikle og bruke for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall, finne informasjon i tekster, velge regneart og begrunne valget, bruke kartkunnskap Måling gjøre overslag over og måle volum og tid, gjøre om mellom måleenheter, presentere resultatene og vurdere om de er rimelige Lese kart, søylediagram og tallinjer Bruke naturfaglige