VEDLEGG 3: Innspill fra byrådsavdelingene

VEDLEGG 3: Innspill fra byrådsavdelingene 1

Byrådsleders avdeling/bergen Brannvesen: Prosjekt «Digitalt beslutningsstøtteverktøy» 1. Mål 1.1 Formål Kommunene i fylket har i dag ulik praksis for registrering, oppbevaring og bruk av data når det gjelder brannforebyggende arbeid og aktiviteter. Tilsvarende gjelder for innsats ved brann og redning. Gjennom å føye sammen ulike datakilder og knytte disse sammen i et system skal prosjektet etablere en felles plattform som samspiller med ulike datatyper. Alle kommuner som er tilknyttet Alarmsentral Brann Hordaland vil kunne nyttiggjøre seg av løsningen. Den fremtidige samlokaliseringen av 110 og 112 sentralene som Politireformen legger opp til vil også kreve elektroniske arkiver med tidsriktige data for optimal hendelseshåndtering. 1.2 Resultatmål Prosjektet skal føre fram til en samling av analoge og digitale data som er vesentlig for brannforebygging og innsats ved brann, i ett elektronisk arkiv. Arkivet skal være enkelt å bruke, lett å oppdatere og støtte søk via nettbrett og mobiltelefon. 1.2 Effekt- og prosessmål Arbeidet med prosjektet vil kunne høyne kompetansen innen fagfeltet og styrke samarbeidet på tvers av kommunegrenser og fagdisipliner. 2. Nærmere om muligheter I dag håndteres områdene under i GisLine kart og analyse. Materialet kan imidlertid ikke videreformidles/publiseres. Nytteverdien av kartverktøyet blir dermed begrenset til de få brukerne som jobber konkret innenfor dette feltet. Ved å anskaffe GisLine server og webinnsyn vil alle data kunne publiseres og presenteres til alle som måtte ha bruk for informasjonen. Under redegjøres det nærmere for dette. 2.1 Brannforebyggende arbeid Fagsystemet KomTek benyttes av flere kommuner i det brannforebyggende arbeidet. Systemet inneholder blant annet informasjon om tilsynsvirksomhet. KomTek er tilrettelagt for å registrere all annen saksbehandling og brannforebyggende aktivitet. Samtlige tilsyn, saksbehandling og brannforebyggende aktiviteter er tilknyttet eiendommer/adresser med tilhørende koordinater. Disse dataene kan overføres direkte inn i GIS-verktøyet. På den måten kan en fremstille visuelt hvor tilsynsobjektene befinner seg og hvor det er gjennomført tilsyn. Det vil også være mulig å knytte spesielle risikoforhold opp til enkeltobjekter eller områder. 2.2 Manuell registrering av hendelser Alle hendelser som operativ avdeling er ute på kan plottes i GIS-verktøyet. Med dette som utgangspunkt kan en få fram temakart som presenterer forskjellige typer hendelser. Statistisk materiale vil også kunne fremskaffes på bakgrunn av innregistrerte data. 2

2.3 Kartdata fra eksterne aktører Det vil være mulig å nyttiggjøre seg kommunale kartdata fra ulike planavdelinger, herunder matrikkelinformasjon og bakgrunnskart. Videre kan eksterne kartdata, som Trafikketatens oversikt over stengte veier, VA-etatens oversikt over stengte vannledninger, NVEs ras- og skredkart, Statens vegvesens trafikkulykkekart, videoovervåkning av veier og tunneler, og demografiske kart fra Statistisk sentralbyrå, legges inn på en enkel måte. Basert på slike informasjoner vil en kunne få direkte tilgang til oppdatert informasjon i kartverket. 2.4 Tegne i kartet Det er mulig å tegne direkte i kartet. Med denne funksjonaliteten kan det legges inn piler for å indikere innsatsveier og andre symboler for å vise plassering av f.eks. BB-bokser og sprinklerventiler i objekter. Inntegning av felter som viser oppstillingsplasser for innsatsmateriell kan også markeres. 3. Synergier Datafangst i forbindelse med ROS-arbeid kan registreres ved bruk av GIS verktøy. Disse dataene vil være til stor hjelp både når det gjelder å spisse det brannforebyggende arbeidet, men også i forbindelse med tilrettelegging for innsatspersonell i kommunene. Operatører i Alarmsentral Brann Hordaland vil kunne søke opp og zoome seg inn på aktuell adresse og får opp informasjon om følgende i kartbildet: - Vannverk (hydranter og brannkuler) - Stengte veier/gravearbeider - Oppbevaring av farlig stoff - Forebyggende aktiviteter (tilsyn, feiing, befaringer, kampanjer) - Tidligere hendelser - Midlertidige arrangementer (konserter, overnatting osv.) - Innsatsplaner - Objektsyn Innsatspersonell vil kunne ta med seg en bærbar PC eller et nettbrett og få samme informasjon som beskrevet over. Ved aktivering av GPS vil kartet vise området hvor PC en/nettbrettet befinner seg. Søk eller zooming vil ikke være nødvendig. Inntegninger og informasjon direkte i kartbildet vil kunne erstatte dagens objektsyn. 4. Avsluttende kommentar Anskaffelse og bruk av GisLine server og GisLine webinnsyn vil kunne bidra til å samle relevant informasjon når det gjelder brannforebygging og for brann- og redningsinnsats på en plass. Utover dette vil kommunene kunne dra nytte av systemet i egne ROS analyser. For Alarmsentral Brann Hordaland vil en katalogisering av data med ett datasett i bunn utgjøre en strukturell forbedring med rask datatilgang av tidsriktige data. Samlokalisering av 110 og 112 sentraler gir større operasjonsdistrikt. Geografiske informasjonssystemer, gode ROS-analyser som er lett tilgjengelig for operatørene og digitale beredskapsplaner blir viktige i denne sammenheng. 3

IInvitasjon fra Fylkesmannen i Hordaland om å søke prosjektmidler fra en skjønnspott som fylkesmannen har disponibel til "fornyings- og utviklingsprosjekter" i kommunene for 2015. Kort oversikt over prosjektet Nr. Prosjektnavn Byrådsavdeling X Digitalt beslutningsstøtteverktøy BLED Kort beskrivelse Bergen brannvesen har i dag tilgang på GisLine kart og analyse gjennom konsernavtalen til Bergen kommune. Vår tilgang er begrenset til å fremstille datasett i kart. Vi har ikke mulighet for å presentere disse dataene i en nettløsning slik at de kan benyttes på eksempelvis nettbrett under en aksjon (og i det daglige arbeidet for øvrig). For å kunne gjøre dette har vi behov for tilleggsmodulene GisLine server og GisLine webinnsyn. Synergier for andre kommuner i fylket og for samarbeid med bl.a Politiet fremkommer av prosjekt introduksjon vedlagt her. Anslag prosjektsum for 2015 Anslag egenandel Søknad på skjønnstilskudd Merknad 500 000.- 200 000.- 300 000.- Alarmsentralen brann Hordaland dekker 30 kommuner i Hordaland, herunder to i Solund og Gulen kommuner i Sogn og Fjordane. Dette utgjør 58 brannstasjoner og ti depoter. I alt 446 200 innbyggere sokner til Alarmsentral brann Hordaland. Anskaffelse av kartverktøy som beskrevet vil gi synergier for hele sentralens dekningsområde. 4

Byrådsavdeling for helse og omsorg Prosjekt «Innovasjon og velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2015» Bakgrunn Bergen kommune, ved Byrådsavdelingen for helse og omsorg etablerte i mai 2013 «Strategi for bruk av velferdsteknologi (sak 109/13). Mål for kommunens vedtatte strategi er å ta i bruk innovative og brukervennlige velferdsteknologiske løsninger som bidrar til trygghet og sikkerhet og som styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gir støtte til pårørende og som bidrar til å øke tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Bakgrunnen er utfordringer kommunen står ovenfor når andelen eldre og pleietrengende stadig øker, og vil fortsette å øke i betydelig grad i årene som kommer. Det er en målsetning å legge til rette for at flere eldre som kan, og ønsker, å bo hjemme i sine vante omgivelser skal kunne gjøre det så lenge som mulig. Det samme gjelder yngre personer med funksjons-nedsettelser som har behov for langvarig og omfattende bistand fra helse- og omsorgstjenestene. I 2014 ble det etablert et eget programteam i (lagt til det allerede etablerte Velferdsteknologiprogrammet) med en programleder for å trappe opp arbeidet med å legge til rette for at innovasjon og velferdsteknologiske løsninger for utprøving og implementering. Velferdsteknologiprogrammet har følgende målsettinger: Forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag Øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring Fremme robuste velferdsteknologiske løsninger, inkl. både produktløsninger, mottaksapparat og tjenesteinnovasjon. Ha en tydelig brukermedvirkning som å inkludere samarbeid med pårørende, frivillige og ideelle aktører. Gevinster som oppnås som følge av velferdsteknologiprogrammet skal identifiseres og dokumenteres Velferdsteknologi skal være et sentralt verktøy/middel for kommunen for å oppnå effektivisering og utvikling av kvalitet i helsetjenestene I tråd med de nasjonale føringene på feltet har Bergen kommune et overordnet mål om at velferdsteknologiske løsninger skal være en naturlig del av tjenestetilbudet senest innen 2020. Bergen kommune har mange samarbeidspartnere i programmet, men har etablert et samarbeid med SINTEF om følgeforskning for kunnskapsinnhenting og dokumentasjon av effekten på tjenestekvalitet, samt måle nytteverdien for brukere, pårørende, ansatte og helse- og omsorgstjenesten som helhet. Kommunen har forpliktet seg til å bidra med sin erfaring på viktige spørsmål som kan være av lokal og nasjonal verdi. Det vil blant annet gjelde erfaring knyttet til organisering, teknologiske produkter og gevinstrealisering i arbeidet med nye velferdsteknologiske løsninger. Programmet omfatter i 2015 følgende prosjekter: 5

Ny teknisk plattform for alarmmottak (ny alarmløsning) Bergen kommune avvikler gammel teknisk løsning (Trigger) og erstatter denne med ny teknologisk plattform (MobiCall) medio april 2015. Da vil kommunen ha på plass en ny og fremtidsrettet teknisk løsning som kan håndtere de krav og behov som fremtidige varslinger vil kreve. Dette, sammen med, anskaffelsen av nye digital trygghetsalarmer (ferdig i mai 2015) vil gjøre det mulig å teste nye alarmløsninger med mange flere funksjoner enn dagens. Dette vil gi oss nye muligheter når alarmen både kan utløses aktivt av bruker selv og at alarmen/varslingen kan passivt utløses med for eksempel sensorteknologi. Trygg hjemme sensorteknologi Bergen kommune vil i 2015 ta i bruk sensorer som kan fange opp aktivitet og sikre utrygge situasjoner i hjemmet. Følgende løsninger (trygghetspakker) skal prøves ut: Fallforebygging; som automatisk lyssti og fjernbetjening av lys Falldeteksjon; som sensor på kropp eller i bolig Brannforebygging; som røykvarsle, komfyvakt og tidsstyring Varsel ved nød og risikositusjoner; som dørvarsler og bevegelsesdetektor Helsemessig oppfølging; som medisineringsstøtte Målet er å ta i bruk og teste 150 trygghetspakker sammen med nye digitale alarmer og nye muligheter for ruting av alarmer i 2015, og videre prøve ut 650 trygghetspakker i 2016. I tillegg har programmet et tett samarbeid prosjektet utprøving av hverdagsrehabilitering 1. Trygg ute lokaliseringsteknologi Kommunen prøver også ut løsninger med lokalisering og sporingsteknologi (GPS). Dette vil gjelde personer som har orienteringsvansker, og som kan gå seg bort i sitt nærområde og ha vansker med å finne tilbake til hjemmet. Bruk av slik teknologi vil bare gjelde noen få personer i utprøvingsfasen og utprøving skjer i nært samarbeid med bruker og pårørende og i samsvar med gjeldende regelverk om samtykke. Arbeidet har som mål at brukere kan bo lengre hjemme og at de kan opprettholde så mye som mulig av ønsket livsførsel, inklusiv å gå turer ute. Det er også et mål at pårørende opplever det som trygt at familiemedlemmet deres fortsetter å bo i egen bolig og at de opplever sin rolle som meningsfull og håndterlig. Utprøvingen gjelder både for personer som bor hjemme og beboere i sykehjem. I utprøvingsperioden vil alle varslinger fra hjemmeboende gå til pårørende, men det vil etter hvert bli vurdert andre muligheter for varsling etter avtale. For beboere i sykehjem vil varsling i utgangspunktet gå til personell ved beboers avdeling. Arbeidsverktøy Bærbar pasientjournalløsning Som en del av programmet vil kommunen arbeide med velferdsteknologiske løsninger for ansatte. Arbeidet har som mål å gjennomføre en utprøving av bærbar journalløsning på mobil enheter for å oppnå en mer fleksibel samhandling, effektiv arbeidshverdag og økt 1 Bergen kommune har vedtatt å bruke kroner 6.1 millioner til utprøving av hverdagsrehabilitering som et supplement i de hjemmebaserte helsetjenestene. Målet er å dokumentere effekten av dette og få et erfaringsgrunnlag for utrulling av tilbudet i en større skala. Prosjektet skal også teste ut velferdsteknologi i utprøvingsperioden (1.1-31.12.2015). 6

pasientsikkerhet. En viktig del av dette er å få tilgang til pasientopplysninger i journalsystemet ute i tjenesten. Løsningen gir ansatte tilgang til arbeidslister, tiltak og de mest nødvendige brukeropplysninger, og ikke minst, kunne skrive rapport og dokumentere hjemme hos bruker. Det kan eliminere dobbeltregistrering og administrasjonsarbeid på kontoret. Verktøyet vil bli tilgjengelig for de fleste mobile enheter som smarttelefoner og nettbrett. Det vil bli vurdert om dette verktøyet fører til mer effektivisering av arbeidet og om det fører til en forbedring av arbeidsmetodikk. Den bærbare journalløsningen er prøvd ut i et avgrenset område i hjemmesykepleien, og evalueringsarbeidet er nå i gang. Videre implementering av den bærbare løsningen er planlagt gjennomført høsten 2015. Digitale nøkler Kommunen jobber med bruk av nytt nøkkelsystem for brukere som har behov for bistand for å gi ansatte tilgang til hjemmet. Dagens system med bruk av kopi av brukers nøkler er tidkrevende og lite fleksibelt. En digital nøkkelløsning vurderes å være viktig for en mer effektiv, brukervennlig og trygg drift av hjemmebaserte tjenester. Med et slikt system kan ansatte i hjemmetjenesten eventuelt bruke spesialprogrammerte mobiltelefoner til å åpne brukerens dør, i stedet for vanlige nøkler. Digitale nøkler vi legge til rette for å tenke innovasjon knyttet til hjemmetjenestens logistikk. Sikkerheten er en viktig side ved en ny teknologisk løsning. Målet er at bare den som har avtalt tilgang kan låse seg inn hos brukeren, og bruker skal fremdeles kunne bruke sin gamle nøkkel. I tillegg kan løsningen gi en dokumentasjon på hvem som har vært hos bruker og når besøket fant sted. Den digitale nøkkelløsningen skal utprøves i et avgrenset område i hjemmesykepleien før en tar stilling til en mer omfattende bruk av dette verktøyet. For å få gevinst av denne satsingen skal piloten komme med forslag til hvordan tjenesten kan gjøre organisatoriske tilpasninger som vil øke effektiviteten av å innføre digitale nøkler. Velferdsteknologi på institusjon Det er allerede lagt inn en del teknologiske løsninger i våre sykehjem, men dette er tatt i bruk i begrenset grad. Det skal gjøres et kartleggingsarbeid for å se på årsaken til dette og om det er mulig å gjøre mer nytte av denne teknologien. Arbeidet som planlegges utført våren 2015 skal danne grunnlag for å vurdere hvordan en kan ta i bruk velferdsteknologi, elektronisk pasient og journalsystem, organisasjonsendringer og innovasjon for å øke kvaliteten og forbedre effektiviteten i sykehjemstjenesten. Dette sees i sammenheng med Bergen kommune sitt pågående planarbeid for sykehjem og heldøgnsomsorg 2016-2030, som skal legges frem for bystyret høsten 2015. Annen bruk av teknologi i institusjon kan være aktivitetsskapende tiltak som storskjerm, nettbrett, videokommunikasjon, lokaliseringsteknologi (GPS) og verktøy for arbeidsplanlegging. Velferdsteknologi til mennesker med utviklingshemning Det er liten erfaring på dette feltet og det meste av velferdsteknologiske løsninger har vært rettet mot eldre. Det er trolig et stort potensial for å ta i bruk teknologi for denne gruppen. 7

Det er per nå ennå ikke etablert et eget prosjekt for dette området, men Bergen kommune ønsker å gjennomføre en kartlegging av brukerbehov hos beboere, ansatte og evt. pårørende i ett eller flere bofellesskap. Det vil gi oss mer kjennskap til hvilke teknologiske løsninger som kan være hensiktsmessig å prøve ut. Det vil også bli laget en oppsummering av erfaringer fra andre kommuner. Dette skal danne grunnlag for å skissere en anbefaling for aktuelle områder som egner seg for utprøving til denne målgruppen. ByBo smarthusløsninger Bjerknes plass Smarthus + Velferdsteknologi Dette er et privat utbyggingsprosjekt med særlig fokus på velferdsteknologi, der leilighetene er utstyrt med en av markedets beste og mest fleksible styringsløsning for lys, varme og varsling. Hver enkelt bolig er utstyrt med en styringsenhet som gjør dem «intelligente», og knyttet til internett. Mål for arbeidet er å legge til rette for at beboerne skal kunne leve et selvstendig og meningsfullt liv så lenge som mulig i egen bolig, og motvirke opplevelse av ensomhet og isolasjon. ByBo har i samarbeid med Husbanken, Bergen kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland og Høyskolen i Bergen etablert en visningsleilighet for å vise et første knippe av mulige løsninger. Det er etablert et visningsmiljø og et visningsprogram til kommuner, utdanningsinstitusjoner og andre interesserte grupper. Smartdusj I samarbeid med Høgskolen i Bergen og Mektron søkes det om midler (fra RFF) for å utarbeide et forprosjekt for analysering og evaluering av å ta i bruk smartdusj (robotteknologi) i hjemmet. Vi mangler kunnskap om brukernes konkrete behov og om hvilke muligheter og barrierer som må identifiseres for å få dette til. Målet er at smartdusj skal kunne bli enkelt å benytte for aktuelle brukere, og at det er økonomisk og praktisk mulig å installere den i eget hjem. Målsetningen er å: 1) bidra til egenmestring og økt deltakelse i samfunnet for eldre og yngre brukere og/eller pårørende 2) redusere samfunnskostnader i forbindelse med personlig hygiene 3) redusere presset på kommunehelsetjenesten 4) redusere etiske problemstillinger forbundet med eksisterende hjelp til personlig hygiene. Medisineringsstøtte Som ledd i å prøve ut ulike velferdsteknologiske løsninger for å etablere kunnskap om hvordan dette potensialet kan realiseres i praksis, vil kommunen starte opp et arbeid med utprøving av medisineringsstøtte hos hjemmeboende brukere. Elektronisk medisindispenser kan være en slik løsning. Målet er å styrke og trygge dagens medisineringstjeneste i hjemmet, bedre kvalitet på medisineringstidspunkt, effektivisere tjenestene, samt øke brukers opplevelse av selvstendighet, mestring og frihet gjennom at de klarer å gjennomføre medisineringen selv. Utprøvingen er planlagt å starte i mars 2015 og vil samarbeide tett med ansatte i prosjektet for utprøving av hverdagsrehabilitering. Spredning av kunnskap Som en del av det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet vil spredning av kunnskap om utprøving fra ulike prosjekter stå sentralt. Bergen kommune vil i samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Lindås og Stord kommune drøfte ulike 8

modeller for kunnskapsspredning, både i form av læringsnettverk, fagdager, seminarer, bruk av nettsider etc. Organisering av velferdsteknologiprogrammet: Programeier Velferdsteknologiprogrammet eies av Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) v/kommunaldirektør og er lagt til seksjon for helse og omsorg. Adm. ansvarlig for velferdsteknologiprogrammet: Benedicte Løseth (Seksjonssjef, Byrådsavdelingen for helse og omsorg, Bergen kommune) Programleder velferdsteknologiprogrammet: Inger H. Larsen (Spesialrådgiver, Byrådsavdelingen for helse og omsorg, Bergen kommune) Programteam Teamet skal sikre fremdrift i forhold til programmets målsetninger og krav til leveranser. Videre skal deltakerne bidra med kompetanse, erfaringsutveksling, informasjon og kontinuitet i arbeidet. Teamet skal også bidra til at kunnskap om velfredsteknologi blir ivaretatt på tvers i organisasjonen. Programteamet: Inger Larsen (leder), Eileen Langedal BHO, Nina Norberg BHO, Bjørn-Eivind Berge IKT/BHO, Kristin Whitehouse Profilkoordinator/BHO, Per Waardal USHT, IKT Konsern, Åse Herfindal, etat for hjemmebaserte tjenester, etat for alders og sykehjem og etat for utviklingshemmede. Representant fra seksjon for økonomi skal delta ved behov. Referansegruppe Kommunaldirektøren etablerer en referansegruppe som gir råd og viktige innspill til arbeidet med velferdsteknologiprogrammet med samarbeidspartnere og berørte parter. Følgende institusjoner og aktører vil bli invitert; Bergen eldreråd, Råd for funksjonshemmede, tillitsvalgte, HiB, Innovasjon Norge, Senter for omsorgsforskning, Uni Research IKT, NHO, Etater, utvalgte kommuner. Prosjekt Det skal lages mandat for de enkelte prosjektene som etableres. Prosjektleder er ansvarlig for fremdrift, oppfølging, og skal bistå i arbeidet med å sannsynliggjøre gevinstrealisering. Ansvaret for prosjektledelse avklares for hvert prosjekt. Økonomi 9

Bergen er en stor kommune med mange ansatte som skal involveres i ny tenkning og ny arbeidsmetodikk. For å realisere programmet og etablerer gode prosesser med brukere og ansatte, er det nødvendig med ekstern finansiering. Utgifter er i stor grad knyttet til frikjøp av personer som skal være ansvarlig for fremdrift i de enkelte prosjekter og bistå det enkelte tjenestested med utprøving og prosessarbeid. Kommunen søker Fylkesmannen om dekning av kostnader til frikjøp av prosjektleder og ressurspersoner for større prosjekter, samt opplæring, veiledning og kompetanseheving av ansatte og brukere. Egenandeler er kostnader knyttet til programeierskap, programledelse og administrasjon av programmet, samt dekning av utgifter til innkjøp av teknologiske løsninger. I tillegg kommer ressurser til opplæring og veiledning av ressurspersoner og kontaktpersoner knyttet til de enkelte prosjekter og ressurser knyttet til planlegging og medvirkning i forarbeider og gjennomføring av tiltak/prosjekter. Programmet tar i bruk eget verktøy for gevinstrealisering. Dette inkluderer en beskrivelse av hvilken type gevinster som kan identifiseres, dokumenteres, måles og følges opp. Det er også søkt Helsedirektoratet om tilskudd fra Nasjonalt Velferdsteknologiprogram for 2015. Forslag til budsjett for 2015: Årsverk: 20 % ergoterapeut/sykepleier til Trygg ute-lokaliseringsteknologi (GPS) 140 000 50 % stilling til Mobil Omsorg - evaluering av prosjekt og utbredding til resten av tjenesten 350 000 100 % prosjektleder Trygg hjemme-sensorteknologi - utprøving av hjemmesentraler/trygghetsalarmer og sensorer (trygghetspakker) 700 000 50 % frikjøp av IKT ressurs 500 000 50 % servicemann fra 1. mars til Trygg hjemme-sensorteknolog til montering, tilpasning og evaluering av trygghetspakker 250 000 20 % stilling til støtte mot fagsystem (Profil) 130 000 50 % prosjektleder til implementering av digitale nøkler i hjemmetjenesten 350 000 50 % prosjektleder til kartlegging av bruker og ansatte behov i tjenester til utviklingshemmede 350 000 20% sykepleier til medisineringsstøtte 140 000 Sum årsverk 2 910 000 Kompetansetiltak/samlinger inkl. vikarutgifter: a) Kick-off/fagseminar for 100 ansatte i hjemmetjenestene (heldags) 40 000 b) Workshop i gevinstrealisering Trygghetspakker 20 000 + Vikarkompensasjon for ansatte som tas ut av tjenesteproduksjon 30 000 c) Evalueringsseminar Mobil Omsorg 25 000 + Vikarkompensasjon for 20 ansatte som tas ut av tj. produksjon 30 000 d) Evalueringsseminar Trygghetspakker for 25 ansatte (1/2 dag) 25 000 + Vikarkompensasjon for 20 ansatte som tas ut av tj. produksjon 30 000 e)workshop i gevinstrealisering Digitale nøkler 25 000 + Vikarkompensasjon for 20 ansatte som tas ut av tj. produksjon 30 000 e) Uspesifiserte utgifter til kompetanseheving/samlinger 35 000 Sum kompetansetiltak og samlinger 290 000 Reiseutgifter og diverse driftsutgifter 50 000 Innovasjonsmetodikk og kompetanseheving 50 000 Følge-med forskning og prosessveiledning Sintef 2015 250 000 Sum Budsjett 2015 3 550 000 10

Oppsummering Det søkes Fylkesmannen om skjønnsmidler for å gjennomføre velferdsteknologiprogrammets målsetninger i 2015. Videre ønsker Bergen kommune i 2015 å videreutvikle innovasjonskompetansen ved å satse systematisk på utvikling av felles metodikk for innovasjon i helse- omsorgstjenestene. Den samlede satsningen i programmet er kroner 9 320 000,- der tilskudd fra fylkesmannen vil utgjøre kroner 3 550 000,-. Vedlagt oversikt over kostnadsfordelingen.. Programkostnad Kroner Lønn programleder 800000 (egenfinansiering) Innkjøp velferdsteknologi 3990000 (egenfinansiering) Drift av ny velferdsteknologi 980000 (egenfinansiering) Tilskudd fra fylkesmannen 3550000 Samlet programkostand 2015 9320000 Bergen kommune ved Byrådsavdelingen for helse og omsorg søker med dette fylkesmannen om 3.550.000 til satsningen på innovasjon og omstilling i helse- og omsorgstjenestene. Prosjekt «Sammen om kompetanseløft 5 års samhandlingsprosjekt» Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Sykehjemmenes rolle endres i retning av økt deltakelse i og ansvar for medisinsk behandling. Pasienter blir skrevet tidligere ut fra sykehus, og kompleksiteten i sykdomsbildet til pasienter på sykehjem øker som følge av dette. Dette stiller store krav til kompetanse og kvalitet i sykehjem for å videreutvikle en faglig forsvarlig praksis. Det er stor variasjon i hvilke behandlingstilbud som gis i sykehjem i Bergen kommune og antall sykehusinnleggelser fra sykehjem. Sykehjemmet med flest innleggelser, legger inn pasienter på sykehus ni ganger så ofte som det sykehjemmet som legger inn færrest pasienter. For å hindre unødvendige innleggelser i sykehus, må det sikres at det tilbys et godt og forsvarlig behandlingstilbud i sykehjem. Etat for alders- og sykehjem i Bergen kommune skal ha høy kvalitet, god og forsvarlig ivaretakelse av beboernes behov for omsorg, pleie og behandling. Vi ønsker å sikre god pasientbehandling i sykehjem, unngå reinnleggelser og unødvendige innleggelser som kan føre til merbelastning for pasient. Etat for alders og sykehjem har derfor bestemt å gjennomføre et kunnskapsløft ved alle sykehjem i Bergen kommune, både kommunale og private, i samarbeid med Helse Bergen. Samtidig ønsker sykehusene økt kompetanse om pasientgruppen i sykehjem og deres kommunale tilbud. 11

Ved å jobbe sammen om økt kompetanse og kjennskap til hverandres tjenester, ønsker vi gjennom dette felles prosjektet å styrke helhetlig behandlingskjede på tvers av nivå, og å utarbeide metodikk for evaluering av kvalitet i overgangene mellom behandlingsnivåene Navn på prosjektet Sammen om kompetanseløft 5 års samhandlingsprosjekt mellom Etat for Alders- og Sykehjem og Helse Bergen 2014-2019 Saksnummer Alle referat legges i BK Sak, saksnummer 201424773: Sammen om kompetanseløft 5 års samhandlingsprosjekt - Etat for alders og sykehjem (SaKS prosjektet). Mål for prosjektet Hovedmål Sikre at pasienten får riktig og trygg utredning, behandling, pleie og omsorg uavhengig av tjenestenivå Delmål Bidra til økt kompetanse hos medarbeidere på kommunale og private sykehjem i Bergen kommune Bidra til å øke sykehusenes kompetanse om det kommunale tilbudet og pasientgruppen i sykehjem Utvikle metodikk for å gjennomføre kompetanseutveksling mellom sykehus og sykehjem Delmål Få kunnskap om effektive pasientforløp, ved å utvikle metodikk for evaluering av kvalitet i pasientoverføring mellom sykehus og kommune Prosjektet organiseres som 2 delprosjekt, der hvert delprosjekt har egen prosjektleder og prosjektgruppe. 12

Rammer Prosjektet søkes finansiert gjennom samhandlingsmidler hos Helse Vest og Helsedirektoratet og kompetansemidler hos Fylkesmannen i Hordaland i tillegg til sentrale midler i Byrådsavdelingen i Bergen Kommune og i Helse Bergen. Prosjektperiode august 2014 til desember 2019. Årlig kostnadsberegning Budsjett inkl. mva. Kjøp av utstyr 20 000 Reiseutgifter kurs/div praktiske utgifter 50 000 Frikjøp av prosjektleder, 20 % stilling og prosjektdeltakere 200 000 Lønnsutgifter forelesere 20 000 Vikarutgifter teorikurs og hospitering 1 451 400 Husleie, lunsj, kursmateriell 130 000 Utvikle metoder for evaluering av kvalitet i pasientoverføring. 1 000 000 Sum søknadsbeløp 2 871 400 Egeninnsats 850 000 Totalt 3 721 400 Omfang og avgrensning Dette prosjektet omhandler nevnte tema i punktet for leveranse, for sykehjem og sykehus i Bergen. Se vedlegg 1 Målgruppen er sykepleiere, vernepleiere og leger. Prosjektet omfatter både kommunale og private sykehjem i Bergen, samt Helse Bergen. Helse Bergen inkluderer alle sine pleiegrupper. Det forutsettes et gjensidig samarbeid mellom Helse Bergen og Bergen kommune i hele prosjektperioden. Prosjektet vil etter hvert trekke inn Haraldsplass diakonale sykehus. Fremdrift og resultat fra dette prosjektet vil videreformidles til andre kommuner, slik at flere kan dra nytte av prosjektet. Prosjektet omfatter også å finne metoder for å måle om tiltakene i prosjektet gir resultater, og for å sikre kvalitet i overgangene mellom nivåene. 13

Organisering/Roller/Ansvar Rolle Navn Tilhørighet Prosjekteier Etat for Alders- og sykehjem Bergen kommune Styringsgruppeleder Karl Henrik Nicolajsen, etatssjef Bergen kommune Styringsgruppemedlem Terese Folgerø, kommuneoverlege Bergen kommune Styringsgruppemedlem Anita Lyssand, kompetansesjef Helse Bergen Styringsgruppemedlem Anne Taule, klinikkdirektør Helse Bergen Prosjektleder Kjersti Valde, kvalitetsrådgiver Bergen kommune Prosjektdeltaker Kjell Krüger, avdelingsoverlege for Bergen kommune sykehjemsmedisin Prosjektdeltaker Helen Koldal, rådgiver Helse Bergen Prosjektdeltaker Kari Hamre, styrer Ladegården Bergen kommune sykehjem Prosjektdeltaker Lege mottaksklinikken Helse Bergen Referansegruppemedlem Kirsten Utaaker(Ny representant i Eldrerådet 2016, nytt eldreråd) Referansegruppemedlem Bård Reikvam Kittang, teamoverlege Bergen kommune Referansegruppemedlem Gunvor Johnsen, farmasøyt Apotek 1 Åsane Referansegruppemedlem Bodil Berg Kristensen, rådgiver USHT Referansegruppemedlem Magne Høgelid, rådgiver Samarbeidsutvalget Helse Bergen/Bergen kommune Referansegruppemedlem Bente Leversen, tillitsvalgt NSF Referansegruppemedlem Geir Skogland, fastlege og PKO PKO Fremdriftsplan M1 Godkjent prosjektbeskrivelse 290814 200215 M2 Søknad samhandlingsmidler og kompetansemidler Vår 2015 M3 Gjensidig kompetanseplan er utarbeidet 200215 M4 Felles oppstartseminar er gjennomført 310515 M5 Kompetanseutveksling er gjennomført 311119 Møteplan Styringsgruppemøte 2 ganger pr år. Prosjektgruppemøte 4 ganger pr. år. Arbeidsgruppemøter etter behov. 14

Vedlegg 1: Gjensidig kompetanseplan Det nedsettes arbeidsgrupper med representanter fra kommune og sykehus innen hvert tema. Disse gruppene utarbeider undervisning og praktisk opplæring. Leveranse Bergen kommune: Teoretisk undervisning inngår i den allerede etablerte plan for etaten for alders- og sykehjem. I tillegg kommer halvdags kurs med praktisk opplæring med videre internundervisning og implementering av ny kunnskap i sykehus og sykehjem. Tema i 5 årsplanen er valgt ut i fra et behov som ikke dekkes i andre prosjekt ved institusjonene. Valgte tema er områder der det ikke er opplagt at sykepleiere/vernepleiere og leger nødvendigvis har detaljkunnskaper om å gjennomføre de ulike prosedyrene ut fra sine respektive grunnutdannelser og klinisk erfaring. Disse rutinene gjennomføres i dag ikke på en tilfredsstillende og standardisert måte. Institusjonene har selv vært med å godkjenne tema. 15 A. Undervisning og praktisk opplæring i prioritert rekkefølge i følgende tema: 1. Intravenøs antibiotika- væskebehandling 2. Naturlige funksjoner 2.1 Urologi a. Blærescanner b. Urinveiskateter c. Suprapubiskateter 2.2 Stomi 3. Hjerte- og nyresvikt a. EKG b. Dialyse 4. Kateter/sonder/pumper mm a. Sondeernæring b. Pegsonde/gastrostomiknapp c. Ernæringspumpe d. SVK e. Tracealtube f. smertepumpe 5. Nevrologiske lidelser a. Parkinson b. MS c. ALS d. Slag 6. Sårbehandling B. Etablere ressurspersoner innen hvert fagfelt. C. Involvere sykepleierstudenter i den praktiske internopplæringen ved hvert enkelt sykehjem.

D. Hospitering, ressurspersoner får hospitere på post og poliklinikk. Leveranse Helse Bergen: Temaene er valgt ut fra behov for økt kunnskap på tvers av spesialiteter i sykehuset, og for å sikre kompetanse i medisinske tilstander hos den eldre pasienten kognitiv svikt, redusert funksjonsevne og komorbiditet 1. Informasjon til aktuelle aktører om sykehjemmenes rolle og funksjon, pasientgruppe, diagnostiske verktøy og behandlingsmuligheter 2. Undervisning om følgende tema: 2.1: Delir 2.2: Palliasjon 2.3: Demens 4. Hospitering i sykehjem Rapportering Rapportering til styringsgruppen skjer månedlig. Rapportering ved viktige milepæler og etter behov for gjennomgang av prosjektfremgang Undertegnes av: Representant fra Bergen kommune, dato Representant fra Helse Bergen, dato 16

Prosjekt «Bedre legemiddelbehandling i sykehjem» Bakgrunn Bergen kommune har god kunnskap om legemiddelbruken på sykehjemmene gjennom analyse av salgsstatistikk fra leverandør. Sammenfattende kan man si at det er svært store behandlingsforskjeller mellom institusjonene som ikke kan forklares med ulike sykdomspanorama. Dette illustreres i figurene i vedlegg 1. Tiltak Som del av en tiltaksplan for generelt å bedre den medisinske kvaliteten i sykehjemmene satser kommunen sterkt på utvikling av sentrale prosedyrer som skal gjelde for alle institusjonene. Kommunen har de siste årene hatt en meget enkel, veiledende prosedyre for medikamentell behandling i funksjon. Dette for å sikre adekvat behandling av de 30 mest sentrale medisinske problemstillingene og for å bidra til utjevning av behandlingsforskjellene. Kommunen ønsker nå å utvikle en oppdatert og mer utfyllende versjon av veiledningen samt å trykke denne i et lommeformat (etter modell fra «Metodeboka» for Haukeland sykehus) og tilrettelegge i et Web-format for oppslag direkte fra journalsystemet (etter modell fra f.eks. Felleskatalogen) og på Internett. Kvalitetssikring Ledergruppen i Avdeling for sykehjemsmedisin/etat for sykehjem skal redigere/forfatte prosedyrene i samarbeid med andre spesialister som er ansatt på sykehjem i kommunen. Ledergruppen består av 4 leger med spesialistkompetanse i allmennmedisin, geriatri, indremedisin og infeksjonsmedisin. To av legene har doktorgrad. Prosedyrene skal være i henhold til gjeldende faglige retningslinjer og kontrolleres i forhold til «Up To Date» og «NEL». Det er imidlertid vår mening at prosedyrene i disse oppslagsverkene ikke er tilstrekkelig tilpasset sykehjemspopulasjonen. Denne tilpassingen er det vårt mål å tilføre. Det er også nødvendig med et kvalifisert utvalg av prosedyrer for å sikre oversikt og raske oppslag. Prosedyrenes format illustreres ved vedlegg 2. Budsjett Vi søker om å få dekket frikjøp av en av våre overleger med 50 % i et halvt år, sideoppsett og trykking av manuell versjon og elektronisk tilrettelegging, til sammen NOK 800 000. Utover dette beregnes en egeninnsats på NOK 240 000 knyttet til involvering av leger og sykepleiere som bidrar i datafangst, underveisvurderinger og praksisimplementering. Søknadsbeløp 800 000 Egeninnsats 240 000 Totalkostnad 1 040 000 17

Tidsplan Dersom søknaden blir akseptert vil ferdige produkter foreligge i løpet av 2015. Rettigheter Elektronisk versjon vil bli åpent tilgjengelig på Internett. Elektronisk fil vil bli distribuert vederlagsfritt på forespørsel for egen trykking/utskrift. 18

Vedlegg 1 19

20

21

22

Vedlegg 2 DIVERTIKULITT 1. Definisjon/forekomst 2. Klinikk a. Divertikulitt = akutt inflammasjonstilstand med utgangspunkt i colondivertikler b. Colondivertikler i. Økende insidens med alder tilstede hos ca. 50 % av alle 70-åringer ii. 10-20 % av dem med divertikler utvikler én eller flere episoder med divertikulitt a. Magesmerter i. Oftest i venstre, nedre kvadrant, svarende til colon sigmoideum, men kan også oppstå i andre deler av abdomen. Ofte kolikkpreg, med lindring ved avføring ii. Som regel ikke hyperakutt, men gradvis innsettende over flere dager b. Lavgradig feber er vanlig, men kan mangle c. Endret avføringsmønster, evt. rektalblødning. d. I sjeldne tilfeller (< 10 %) 3. Bakteriologi 4. Diagnostikk i. Perforasjon med peritonittutvikling, dekket perforasjon med abscedering, fistulering til hud/viscera eller ileus a. Som regel polymikrobiell gastrointestinal flora aerobe gram negative staver, anaerober, streptokokker, enterokokker etc. a. Klinikk b. CRP, evt. LPK m. diff c. CT abdomen er aktuelt i forbindelse med alvorlig forløp og innleggelse i sykehus d. Obs! Cancer coli er en viktig differensialdiagnose, spesielt ved lavgradig forløp 23

5. Behandling a. Omsorgsnivå og indikasjoner for behandling i. Pasienter uten underliggende sykdom og med beskjedne symptomer kan initialt observeres uten antibiotika ii. Ved moderat sykdom kan behandling startes med orale antibiotika, flytende føde og analgetika iii. Alvorligere sykdom kan enkelte ganger også behandles i sykehjem, dersom det er tilgang til intravenøs antibiotika/væske og bemanning til hyppige kliniske observasjoner iv. Ved abdominal sepsis eller alvorlige komplikasjoner bør pasienten legges inn i sykehus dersom dette er hensiktsmessig utfra totalsituasjonen b. Antibiotikabehandling: Medikamenter Dosering Varighet Kommentarer Standardregime ved moderat sykdom Trimetoprim/sulfa po + Metronidazol po 2 tbl x 2 400 mg x 3 5-7 dager Obs. nyrefunksjon ved bruk av trim/sulfa, kan erstattes av ciprofloksacin ved GFR <30. Amoksicillin har relativt dårlig empirisk dekning mot flere aerobe gram negative mikrober, men kan forsøkes i stedet for trim/sulfa eller cipro ved mildt forløp og kontraindikasjon mot disse Standardregime ved alvorlig sykdom Piperacillin-tazobactam 4 g x 3 5-7 dager Vurder alltid sykehusinnleggelse. Behandling med Piperacillin-tazobactam bør diskuteres med erfaren kollega eller infeksjonsmedisiner Ved penicillinstraksallergi eller kontraindikasjon mot TMP-STX Ciprofloksacin po/iv + Metronidazol po/iv 500 mg x 2 po./ 400 mg x 2 iv. 400 mg x 3 po./ 1.5 g første dose, så 1 g x 1 iv 5-7 dager Både ciprofloksacin og metronidazol absorberes svært godt fra GI-tractus, og gis peroralt dersom mulig. Obs. CNS-bivirkninger av ciprofloksacin 24

Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Prosjekt «Utvidet Resipientundersøkelse av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2015» Søker: Andre deltakere: 25 Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Kommunene Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund, og Driftsassistansen i Hordaland (DIHVA) Søknadsbeløp: kr. 700.000,- Prosjekt: Utvidet resipientundersøkelse i fjordsystemene rundt Bergen (2011-2015). Søknad om skjønnsmidler til å prøve ut nye løsninger på utfordringer med hensyn til krav satt i Vannforskriften. Bakgrunn: Bergen kommune igangsatte i 2011 en utvidet resipientundersøkelse av fjordsystemene rundt Bergen, i samarbeid med kommunene Askøy, Fjell, Lindås, Meland, Os og Sund. Det er utarbeidet et felles undersøkelsesprogram som går fra 2011 til 2015. Formålet med prosjektet: Sikre krav i Utslippstillatelsen fra Fylkesmannen vedr ulike typer resipientundersøkelser Sikre kontinuitet i forhold til tidligere utførte undersøkelser. Bergen kommune har gjennomført slike undersøkelser siden 1973. Ønske om en samordnet overvåking ihht 14.9 i Forurensningsforskriften. Kostnadsbesparende Overvåking med samme metodikk sikrer enhetlig klassifisering og helhetlig forvaltning Kompetanseoppbygging Ønske om å sikre krav gitt i kystvann-delen i Vannforskriften. Mange av kommunene har felles resipient og kan ha felles prøvepunkter i hovedfjordsystemet, samt supplere med egne prøvepunkter. Undersøkelsesprogrammet inkluderer a) Vannsøyle (siktedyp, temperatur, saltholdighet, oksygen, næringssalt og klorofyll-a, samt bakterieprøver) b) Strandsone (ruteanalyse, semikvantitative undersøkelser og utbredelse) c) Sjøbunn (bunnfauna og sedimentkarakter) Bergen kommune har inngått kontrakt med Uni Research AS, SAM Marin om gjennomføring av prosjektet. Kostnader i prosjektet er knyttet til analysekostnader for vann- og bunnprøver, tokt, innsamling av vann- og bunnprøver, samt rapportering. Totalkostnader for prosjektet i perioden 2011-2015 er på ca. 15 000 000,-. Kostnadsoverslag pr år og totalkostnader er vedlagt. Målsetting: Som nevnt tidligere er det et mål i prosjektet om å tilfredsstille krav satt i kystvann-delen i Vannforskriften. Dette har gitt oss noen utfordringer: 1. Økonomiske utfordringer. Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter har som formål å sikre kommunene en finansieringsordning slik at de kan ivareta oppgavene på en god måte. Størrelsen på gebyrene kan likevel ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på vann- og avløpssektoren. Resipientundersøkelser av denne typen som blir gjennomført i Bergen og omegnskommuner er en nødvendig kostnad for å følge opp utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Det er imidlertid viktig å presisere at dette er oppfølging etter Forurensningsforskriften, ikke Vannforskriften. Når Vannforskriften

26 setter andre/ulike krav enn det Forurensningsforskriften gjør, kan man ikke uten videre bruke vann- og avløps gebyrmidler til dette. 2. Teknologiske utfordringer. Et av kravene i Vannforskriften er at det skal tas mange vannprøver for analyse av klorofyll-a, som skal samles inn, filtreres, ekstraheres og måling av ekstrakt. Vi ønsker å finne ut som denne metoden kan erstattes av bruk av sensor, ved å ta vannprøver og sensor samtidig, for deretter sammenligne resultatet. Kan metoden erstattes av sensor det, vil dette spare både sjøtid, analyser, og dermed vesentlige kostnader. 3. Ny viten. I tillegg ønsker vi også å prioritere andre typer undersøkelser som gir oss ny og viktig kunnskap: a. «Sykehus-avløpsvann. Holen renseanlegg mottar avløpsvann fra Haukeland sykehus. Vi ønsker å finne ut hvilke stoffer som slippes ut, om vi finner igjen stoffene på renseanlegget eller i sjøen utenfor, samt om disse stoffene er skadelig for organismer som lever i sjøen b. Nærsoneprosjekt, som tar sikte på å kunne kvalitetssikre valg av bunnstasjoner for overvåking av utslipp fra avløpsanlegg, både av miljømessig og økonomiske hensyn c. Innlegging av data i www.vannmiljo.no d. Miljøgifter i sediment. Prosjektet fikk innvilget kr 400.000,- i skjønnsmidler i 2012 og 2013, i hovedsak brukt på klorofyll-a undersøkelser. Bruk av skjønnsmidler og hva vi har fått ut av undersøkelsene blir hvert år rapportert i egen rapport «Resipientundersøkelser av fjordsystemene rundt Bergen 2011-2015». Kommunesamarbeid. Mange av kommunene har samme resipient og kan ha felles prøvepunkter i hovedfjordsystemer, samt supplere med egne prøvepunkter. Resipientene ønskes overvåket med samme metodikk for å sikre en enhetlig klassifisering og helhetlig forvaltning. Et slikt samarbeid er vesentlig kostnadsbesparende for kommunene som er med, spesielt på felt og toktarbeid. En aktiv deltakelse i samarbeidet vil også styrke kompetansen i den enkelte kommune. Kostnader: Kostnadsoverslag for 2015: Analysekostnader Klorofyll-a kr 130 000 Analysekostnader miljøgifter sediment kr 150 000 Tokt for Klorofyll-a og miljøgifter kr 80 000 Databehandling/rapportering kr 40 000 Innlegging av eldre rapporter i Vannmiljø kr 50 000 "Nærsone-prosjekt kr 150 000 Sykehusavløpsvann kr 100 000 Sum kr kr 700 000 Prosjektleder: Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, Anne S Cornell. Organisering av arbeidet: Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten er prosjektleder og administrerer kontrakten med Uni Research AS, SAM Marin, som utfører undersøkelsen.

Driftsassistansen i Hordaland (DIHVA) har inngått samarbeidsavtale med Bergen kommune, og representerer de andre kommunene overfor Bergen kommune. Faste oppfølgingsmøter med Uni Research AS og representanter for alle kommunene. Vedlegg: 1. Kart med prøvepunkt 2. Kostnadsoverslag pr år og totalkostnader Vedlegg 1 Kart med prøvepunkter 27

Vedlegg 2 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag og fordeling av kostnader pr kommune pr år. Kommune Oversikt kostnader 2011 2012 2013 2014 2015 Kostnadsoverslag * Askøy Analyser 341 500 Rapportering 2012 17 778 Tokt (inkl mob/demob vann og sediment, fartøysleige vann og sediment inkl personell) 32 718 Adm/frakt 9 040 Kostnadsoverslag Askøy 401 036 Bergen Fjell Analyser 1 353 260 1 261 500 1 699 040 1 605 260 1 872 640 Rapportering Tokt (inkl mob/demob 2012 vann og sediment og strand, 136 296 71 111 87 273 129 231 106 667 fartøysleige vann og sediment og strand inkl personell) 186 223 125 879 175 003 171 321 198 853 Adm/frakt 115 851 60 444 74 182 109 846 90 666 Kostnadsoverslag Bergen 9 630 547 Analyser 124 800 758 800 Rapportering 2012 17 778 49 778 Tokt (inkl mob/demob vann og sediment, fartøysleige vann og sediment inkl personell) 34 928 108 369 Adm/frakt 5 472 25 537 Strømmåling X 3 a 17000, 51 000 Kostnadsoverslag Fjell 1 176 462 Lindås Analyser 70 940 1 221 640 Rapportering 2012 3 556 65 455 Tokt (inkl mob/demob vann og sediment, fartøysleige vann og sediment inkl personell) 6 407 148 029 Adm/frakt 1 824 32 833 Strømmåling 17 000 Kostandsoverslag Lindås 1 567 684 Meland Analyser 273 200 68 300 273 200 Rapportering 2012 13 061 3 636 24 615 Tokt (inkl mob/demob vann og sediment, fartøysleige vann og sediment inkl personell) 25 629 8 224 30 837 Adm/frakt 1 824 7 296 1 824 Kostnadsoverslag Meland 731 647 Os Analyser 925 880 Rapportering 2012 42 667 Tokt (inkl mob/demob vann og sediment og strand, fartøysleige vann og sediment og strand inkl personell) 121 559 Adm/frakt 29 185 Kostnadsoverslag Os 1 119 291 Sund Analyser 271 200 Rapportering 2012 10 847 Tokt (inkl mob/demob vann og sediment, fartøysleige vann og sediment inkl personell) 25 629 Adm/frakt 7 296 Strømmåling 17 000 Kostnadsoverslag Sund 331 973 Overslag pr år 2 025 609 3 590 868 3 607 911 2 346 135 3 388 116 Totalkostnader 2011-2015 14 958 639 * Kostnadsoverslag: For strømmåling er det tatt med pris for Dobblermåler med avlesing i 2 dyp. Dette kan endre seg om en vil ha med flere dyp eller bruke Rotormåler (se revidert prisskjema). Prisen for tokt inkluderer mobilisering/demobilisering sediment og vanntokt, tokt og feltpersonell og fartøysleige. I overslaget for tokt, koster hvert prøvepunkt like mye. Dette vil endre seg. Ved noen prøvepunkt, bruker en mye lenger tid enn ved andre prøvepunkt. Fartøysleige vil også endre seg og vil fordeles i ettertid etter medgått tid på det enkelte punkt i den enkelte kommune. Prisen for rapportering er beregnet etter hvor mange prøvepunkter hver kommune har med det aktuelle året. 28