Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Like dokumenter
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

Årsplan samfunnsfag 8. trinn

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Årsplan samfunnsfag 10.trinn

Årsplan i Samfunnsfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Samfunnsfag UTFORSKEREN Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: Samfunnsfag. Hovedområde: Historie. Kompetansemål

Samfunnsfag 8. trinn

Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Du vet hvordan elevdemokratiet fungerer.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Klassediskusjon

Grunnleggende ferdigheter

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Samfunnsfag

Fagplan Samfunnsfag 10.trinn, Bugården ungdomsskole, Faglærere: Arhild Isaksen og Eivind Thorsen Hovedverk: Makt og menneske 9 og 10

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG 9.TRINN HARALDSVANG SKOLE

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag utkast

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 8 Kristian og Åsmund

Årsplan Samfunnsfag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2014/15. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 8. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORM ER

VURDERINGSKRITERIER HAVLIMYRA SKOLE FAG: Samfunnsfag

Samfunnsfag 9. trinn

Kunne beskrive avkoloniseringen sin gang Kunne forklare og drøfte årskaker og konsekvenser av avkoloniseringen

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Forelesning Vurdering for.

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Tverrfaglig arbeid med norsk, KRLE, naturfag.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Ole André Ljosland & Kristian B. Stensgård

Årsplan samfunnsfag 8. klasse

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 9 Klasse/steg: 9A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen

ÅRSPLAN Trinn: 8. klasse Lærer: Rune Johansen Læreverk: Underveis (ny utgave 2007), Gyldendal Undervisning

Årsplan i samfunnsfag

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: Alle menneske er fødde like (den amerikanske revolusjon)

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2014/15

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

Årsplan i samfunnsfag 9.klasse

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Samfunn. Trinn: 8.

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan Samfunnsfag 8. klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG:Samfunnsfag

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

EVALUERING. TIMER MÅL OG HOVEDEMNE (Konkrete læringsmål legges på aktuell arbeidsplan) Integreres i resten av emnene TITTEL/ LÆRESTOFF

Årsplan Samfunnsfag 9. klasse

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2017/2018

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn

Emne Kompetansemål Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kjennetegn til måloppnåelse. Ulike nettsider. Matriks 9 s Matriks 9 s.

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 9. TRINN SKOLEÅR

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan i SAMFUNNSFAG 8.klasse

[ 12. sept 2018] Års- og vurderingsplan. Samfunnsfag. Selsbakk skole 10.trinn. skoleåret

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Helene Lunde. Planen blir fortløpende revidert etter hvert som året skrider fram

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse

Samtale, refleksjon og oppgåveløysing. Bruk av atlas. Vi jobbar med ulike oppdagingsreiserar. Samtale, refleksjon, skodespel og oppgåveløysing.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Samfunnsfag Læreverk: Makt og menneske (Cappelen Damm)

Årsplan samfunnsfag 10.trinn 2019/2020

Årsplan i samfunnsfag for 9. Steget veke Tema/Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Lærestoff Vurdering

Standpunktvurdering ved skole, skoleåret2013/2014

Årsplan for Samfunnsfag 8. trinn 2018/2019

ÅRSPLAN. Fag: Samfunnsfag. Klasse: 10.trinn Faglærere: Monica S. Holmen, Mari Hestvik, Frode Småmo og Bjørnar Thengs

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s Elevdemokratiet, s Kosmos 8 Vennskap, s Artiklar på internett

MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Aksel Mygland og Julie Strøm

Årsplan: Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Vidar Apalset/Ulla Heli

Årsplan. «Hva vil folk si» - Likesæla er vår verste fiende. «Demokrati» - Styre folket eller folkestyre?

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Samfunnsfag 2015/2016 KODE: KLASSE/GRUPPE:10A/10B TALET PÅ ELEVAR:45. SKULE:Lye Ungdomsskule.

Årsplan i samfunnsfag 2017/2018

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

Farnes skule Årsplan i SAMFUNNSFAG Læreverk: Kosmos 10

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan, 9.trinn FAG: Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn 2018/2019

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORME R

Stortinget.no Regjeringa.no Ulike massemedia. Stortings- og sametingsvalet Historie: Kap 1. Kald krig ei todelt verd

Valg av representanter til elevråd. Bli kjent med skolens ordensreglement. Samtale om regler for god møteskikk. Stortinget.no Minstemme.

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2018/19

Du vet hva som former landskapet. Du vet hva allemannsretten er. Geografi kap Du kjenner til fornybare og

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 9.TRINN SKUDENES UNGDOMSSKOLE

Transkript:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7

Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier og interesser, knytte dette til aktuelle samfunnsspørsmål og argumentere for eget syn Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og deres rollefordeling og sammenligne disse med institusjoner i andre land Gi eksempler på hva samarbeid, medvirkning og demokrati innebærer nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og karttegn lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenlikne ulike land og regioner Forklare hva politikk er og hva politikere gjør. Forklare hvordan politikk utføres på kommune, fylke og nasjonalt plan Forklare hva som kjennetegner et demokrati Kunne gi en forklaring på kartets historie og ulike typer kart, målestokk og hvordan bruke et kart. Kunne gjøre rede for hvordan Norge deles opp i landsdeler og peke på geografiske særtrekk ved hver landsdel. Skal kunne fylkene i Norge Kunne forklare hva et valg er og hvordan det gjennomføres Vite hva de ulike partiene står for Kunne gi eksempler på medvirkning og demokrati i klasserommet og samfunnet Kunne gjør rede for hvordan Norge deles inn fylker, landsdeler og hva disse kalles. Kunne forklare hva som kjennetegner verdensdelen Kunne bruke Atlas til å finne informasjon Kunne si noe om kartets historie og betydning Side 2 av 7

Periode 2: UKE 39-45 Gjøre greie for indre og ytre krefter på jorda, rørelser i luftmassene, kretsløpet til vannet, vær, klima og vegetasjon og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og karttegn Kunne gjengi fakta om de ulike værtypene og se sammenheng mellom vær og temperatur Fortelle om ulike landskapstyper, vite hva jordskjelv, tsunami og vulkanutbrudd er Kunne gjengi fakta om de ulike værtypene og se sammenheng mellom vær og temperatur Kunne forklare noen sammenhenger mellom vær og temperatur Kunne forklare hvorfor jordskjelv og vulkanisme oppstår og si noe om hvordan disse kreftene kan få følger for oss mennesker Periode 3: UKE 46-51 Gjøre rede for ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fikk for den demokratiske utviklinga i Norge Drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i et historisk og nåtidig perspektiv Gjøre rede for årsaker og konsekvenser av den amerikanske frigjøringskampen og finne likheter mellom denne og den franske revolusjonen. Kunne trekke frem demokratiske grunntanker fra den den amerikanske uavhengighetserklæringen franske revolusjonen og den franske menneskerettserklæringen og se disse i sammenheng med demokratiutøvelsen i Norge. Elevene skal kunne forklare hvorfor det ble revolusjon i Frankrike Elevene skal kunne forklare hvordan samfunnet i Frankrike var delt opp i «første, andre og tredjestanden» og hvem som hørte hjemme i de ulike stenderne. Elevene skal kunne sammenlikne den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske menneskerettserklæringen og finne likheter mellom dem Forklare hvordan og hvorfor slaveriet tok til Side 3 av 7

Periode 4: UKE 1-6 Gjøre greie for ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og beskrive hvilke følger dette fikk for den demokratiske utviklinga i Norge Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes Kunne trekke frem demokratiske grunntanker fra den den amerikanske uavhengighetserklæringen franske revolusjonen og den franske menneskerettserklæringen og se disse i sammenheng med demokratiutøvelsen i Norge. Kunne fortelle om unionstiden og gjøre rede for hvordan unionen ble oppløst. Gjøre rede for bakgrunnen for og konsekvensene av grunnloven fra 1814. Elevene skal kunne forklare hvorfor det ble revolusjon i Frankrike og hvorfor dette henger sammen med den norske grunnloven Elevene skal kunne sammenlikne den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske menneskerettserklæringen og finne likheter mellom dem Vite hvordan og hvorfor vi fikk egen grunnlov i Norge Elevene skal kunne vite hvorfor Norge gikk ut av en union og inn i en annen union Side 4 av 7

Periode 5: UKE 6-12 Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og diskutere hvordan samfunnet kunne ha vært dersom disse hendelsene hadde utvikla seg annerledes Gjøre greie for teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen Kunne fortelle om unionstiden og gjøre rede for hvordan unionen ble oppløst. Gjøre rede for bakgrunnen for og konsekvensene av grunnloven fra 1814. Kunne beskrive og forklare hvilke teknologiske nyvinninger som ble skapt. Kunne peke på den industrielle revolusjonens årsak, opprinnelse og spredning Du skal forklare hvordan grunnloven forandret oss som nasjon. Kunne reflektere over sammenhengen mellom den amerikanske og franske revolusjon og hva dette hadde å si for grunnloven i Norge. Kunne beskrive og forklare hvilke teknologiske nyvinninger som ble skapt. Kunne forklare årsaker til den industrielle revolusjonen, opprinnelse, spredning og konsekvenser. Side 5 av 7

Periode 6: UKE 14-19 Gjøre greie for teknologiske og samfunnsmessige endringer som følge av den industrielle revolusjonen Beskrive hvordan forbruksmønsteret har utvikla seg i Norge, og gjør greie for rettighetene til forbrukeren Kartlegge variasjoner i levekår i ulike deler av verden, forklare de store forskjellene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for å få til en jevnere fordeling Undersøke og diskutere bruk og misbruk av ressurser, og hvilke konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt Kunne beskrive og forklare hvilke teknologiske nyvinninger som ble skapt. Kunne peke på den industrielle revolusjonens årsak, opprinnelse og spredning Forklare begrep som forbruk, forbruker, varer, tjenester, husholdning, forbruksmønster, konsumprisindeks, boikott, solidaritet, Fair Trade og miljømerkede produkter Kunne beskrive og forklare hvilke teknologiske nyvinninger som ble skapt. Kunne forklare årsaker til den industrielle revolusjonen, opprinnelse, spredning og konsekvenser. Du skal kunne forklare økonomiske prioriteringer og sette opp et budsjett Side 6 av 7

Periode 7: UKE 20-25 Gjør greie for begrepene holdninger, fordommer og rasisme og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirket, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer og rasisme Gi eksempler på og diskutere kulturelle variasjoner og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn Beskrive hvordan forbruksmønsteret har utviklet seg i Norge, og gjør greie for rettighetene til forbrukeren Være i stand til å gjøre greie for begrepet holdninger, fordommer og rasisme Kunne forklare noe om begrepet kultur Forklare begrep som forbruk, forbruker, varer, tjenester, husholdning, forbruksmønster, konsumprisindeks, boikott, solidaritet, Fair Trade og miljømerkede produkter Du skal kunne forklare og diskutere begrep som kultur, multikulturell, flyktning, asylsøker Kunne reflektere rundt problemstillinger som; "Hva vil det si å være norsk?" Du skal forklare begrep som forbruk, forbruker, varer, tjenester, husholdning, forbruksmønster, konsumprisindeks, boikott, solidaritet, Fair Trade og miljømerkede produkter Du skal forklare hvordan forbruksmønsteret har utviklet seg og hvorfor Du skal si noe om hvilke rettigheter vi som forbrukere har Side 7 av 7