Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person
Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%) EU: 13 % Norge: ~65 % Baksiden av medaljen: Vi har et av verdens høyeste energiforbruk per innbygger
Kan energi-norge bli bærekraftig i 2030? Vi har et utmerket utgangspunkt: Verdens høyeste fornybarandel på 65 % (53 % inkl. energibruk offshore) Fortsatt stort potensial for Økt fornybar produksjon Mer effektiv energibruk Kutt i fossilandelen Studien angir muligheter Tidshorisonten (2030) er ambisiøs, men realistisk Fornybarandel (%) 70 60 50 40 30 20 10 Og den øker! Totalt Varme Transport Danmark Tyskland, EU 0 2004 2007 2010 Norsk fornybarandel (%)
Kan energi-norge bli bærekraftig i 2030? Den norske utfordringen: Kutte det fossile forbruket spesielt i transportsektoren Langt viktigere for økt bærekraft enn mer fornybar energi Problemet er ikke fornybarandelen men det fossile forbruket! Må prioritere Transport foran husholdninger! Husholdninger: 45TWh/år Transport 57: TWh/år 0,7% 96 % IFE 4 %
Tre scenarier for utviklingen mot 2030 - og et mer bærekraftig energisystem 1. Fornybar energisatsing 2. Det bærekraftige scenariet 3. «Business as usual» Forsøker å se systemet: produksjon, distribusjon og forbruk i sammenheng Brutto energiforbruk (TWh/år) Sektorvis fossilt energiforbruk (rødt) (2011)
Fornybar energiproduksjon Norsk kraftforsyning helt basert på vannkraft (97 % i 2012) - Vannkraft (142 TWh) - Gasskraft (3,4 TWh) - Vindkraft (1,6 TWh) Trekk ved utviklingen - Stor eksportør av vannkraft: 144 TWh siden 1980 - Netto overskudd de senere år Innenlands kraftproduksjon (TWh/år) 2012 Total kraftproduksjon Varmekraft Brutto kraftforbruk Netto eksport Akkumulert netto eksport 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Men, er ikke vannkraftepoken over? Produksjonen har økt etter Stoltenbergs nyttårstale - 0,6% årlig i gjennomsnitt (i perioden 2002-2012 (NVE) Økningen alene (9 TWh) utgjør 6 ganger all norsk vindkraft i 2011 Anlegg under bygging på 1,2 TWh, innvilget 2,6 TWh og Konsesjonssøkt vel 13 TWh (pr. 1.1.2013, NVE) Så vannkraftepoken er ikke over: Vannkraftens fortrinn vil på sikt gjøre den til en meget lønnsom investering Folkestad Kraftverk (Foto: Nils Kåre Holte) Bilde: Statoil
Vindkraft Årlig produksjon i Norge: Ca. 2 TWh/år (andel på 1,5 % i 2013) Globalt: Andel på 2,6% i 2013 (Ca. 280 GW) Nesten ubegrenset potensial offshore i norske farvann: NVE utredning: 10 ganger vannkraft (med flytere), men En rekke utfordringer: tekniske, økonomiske, miljømessige Dypt vann Variabel produksjon Høy pris Nettutfordringer Landskapsrasering Smøla vindpark Studien anslår ca. 5 TWh i 2030 Marginal betydning for norsk kraftforsyning
Nettutfordringer: Ustabil, sterk vind Hywind produksjon (8.-9. mai 2011) Hywind Picture: Statoil Kraftproduksjon (grønn) Vindhastighet (blå) Kilde: Finn Gunnar Nielsen, Statoil
Norsk kraftproduksjon kan økes med 20-30% til 155-175 TWh i normalår 2012 Vannkraftproduksjonen kan økes med 15-30 til 145-160 TWh/år - 7-15 TWh Store og små nye anlegg - 8-15 TWh Oppgradering, utvidelser, pumpekraft og økt tilsig pga fuktigere klima Total kraftproduksjon kan økes med 20-30% til 155-175 TWh/år - 145-160 TWh Vannkraft - 5 TWh Vindkraft - 5-10 TWh Gasskraft (med CCS) Total kraftproduksjon i S1-3
Det nordiske kraftmarkedet og overføringsnettet Utfordringer ved innfasing av titalls GW variabel fornybar kraft Norsk vannkraft er i stor grad regulerbar: Kan den bli «Europas batteri»? Bare et lite - i så fall: - Total norsk kapasitet 32 GW 10 % vises knapt i figuren - Overføringskapasitet: 5-6 GW (Via Sverige, Danmark,..) Norge kan bidra betydelig med fornybar energi - men ikke effekt 12 PM 12M 12PM 12M Tysk kraftproduksjon to døgn i mai 2012: Fra 0 til 25 til 0 GW på 24 timer
Reduksjon av energiforbruket? Netto energiforbruk per person 2000-12 (kwh/d) Forbruket pr. person steg svakt mot 2002-7 (unntatt Industri og bergverk) Flatet så ut eller sank i alle sektorer - tom Transport! Trenden med økt forbruk per person er brutt Energieffektivisering virker den er nå større enn forbruksveksten Sektorvis energiforbruk per innbygger
Hovedtrekk i energisystemets utvikling mot 2030 Totalt og fossilt energiforbruk Kan få redusert totalforbruk på 15-30% (inklusive befolkningsvekst på ¾ mill.) Økt bruk av varmepumper og solfangere (3 TWh i scenario 2) Kombinasjon av effektivisering og omlegging til fornybar energi kan gi: - Kutt i fossilt forbruk på 40-60 % i 2030 70 % per person i scenario 2 - Kraftig nedgang i fossilt energiforbruk i alle sektorer Størst potensial i Transportsektoren Sektorvis Energiforbruk energiforbruk i Transportsektoren per person per dag (SSB Innenlands 2011 til venstre, energiforbruk Scenario 2 (TWh/år) - 2030) 15
Fossilt energiforbruk i Transportsektoren i 2030 i Scenario 2 Kan gi kutt i totalt energiforbruk på 37 % (inklusive økt kjørelengde og befolkning) - 55 % eksklusive Redusert fossilt forbruk på vel 60 % i 2030 Andel hydrogen ca. 5 % (1,5 TWh ) Økt fornybarandel fra 4 til 45 % Ca. 40 % av bilparken er El-/hybriddrevet Beskjeden overgang til bane Energiforbruk i Transportsektoren (TWh/år)
Hovedtrekk i energisystemets utvikling mot 2030 Lavere kraftforbruk i alle scenariene Brutto kraftforbruk anslått til 110-125 TWh Brutto kraftproduksjon på 160-175 TWh Det gir et mulig kraftoverskudd på 35-50 TWh i normalår Åpner for alternativ bruk: industri, regulerkraft til Europa (eksport), elektrifisering av transportsektoren og evt sokkelen, Men også risiko for at større kraftvolum «låses inne» Innenlands kraftforbruk (TWh/år)
Konklusjoner Studien peker på muligheter og forutsetninger for bærekraftig utvikling av det norske energisystemet Norge vil nesten uunngåelig produsere mer fornybar energi enn vi forbruker i 2030 selv ved «Business as usual» Vi bør prioritere vannkraft foran vind Lavere fossilt forbruk er viktigere for økt norsk bærekraft enn mer fornybar energi Utfordringen er fortsatt transportsektoren med en anslått fossilandel på 55-70 % i 2030 Det er teknologi og infrastruktur som begrenser omleggingen i transportsektoren ikke mangel på fornybar energi
Konklusjoner (forts.) Energieffektivisering har tilsvarende virkning på energibehov, kraftoverskudd og fornybarandel som økt produksjon Norge kan få et kraftoverskudd på 35-50TWh i normalår mot 2030 Det åpner for alternativ bruk industri, elektrifisering av transport og evt. sokkelen, eksport av regulerkraft til Europa, Vi kan få en fornybarandel på 85% og en bærekraftig energiforsyning, men ikke et fullstendig bærekraftig forbruk Men Norge kan og bør være blant verdens absolutt mest bærekraftige land i 2030
Takk for oppmerksomheten! Rapporten kan lastes ned gratis fra: