UTSLIPPSRAPPORT for Eldfisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2003 for Eldfisk feltet

Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Eldfisk-feltet i år 2003. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad 5202 2425 Gro.gingstad@conocophillips.com Anne Tone Fjermestad 5202 1108 Annetone.fjermestad@conocophillips.com ii

Innholdsfortegnelse 1 STATUS... 1 1.1 FELTETS STATUS... 1 1.1.1 Generelt... 1 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet... 1 1.2 MILJØPROSJEKTER I 2003... 2 1.3 MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER PHILLIPS HAR DELTATT I... 2 1.4 AVVIKSBEHANDLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR 2003... 3 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet... 4 1.5 STATUS FOR PRODUKSJONSMENGDER... 5 1.6 STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET... 8 1.7 UTFASNINGSPLANER... 10 1.8 UTSLIPP VS. UTSLIPPSTILLATELSE... 15 2 UTSLIPP FRA BORING... 17 2.1 BRØNNSTATUS... 17 2.2 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE... 17 2.3 BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 17 2.4 BORING MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE... 18 2.5 DISPONERING AV OLJEBASERT BOREVÆSKE... 18 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 19 3.1 UTSLIPP AV OLJE OG OLJEHOLDIG VANN... 19 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2003... 19 3.1.2 Beskrivelse av renseanleggene... 19 3.1.3 Analyser av olje i vann... 22 3.2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN... 22 3.3 UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN... 22 3.4 UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET.... 22 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 28 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 28 4.2 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE A)... 29 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 30 4.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 33 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 34 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE E)... 34 4.7 HJELPEKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 35 4.8 KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 36 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUKSOMRÅDE H)... 37 4.10 VANNSPORSTOFFER... 37 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 38 5.1 SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 39 5.2 BOREKJEMIKALIER... 41 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 42 5.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER... 43 5.5 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 44 5.6 HJELPEKJEMIKALIER... 45 5.7 KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 46 5.8 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 46 5.9 VANNSPORSTOFFER... 46 6 RAPPORTERING TIL OSPAR... 47 6.1 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 47 6.2 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER... 48 6.3 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNINGER I PRODUKTER... 48 7 UTSLIPP TIL LUFT... 49 iii

7.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER... 50 7.1.1 Permanent plasserte innretninger, geografisk splitt... 50 7.2 UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV RÅOLJE... 50 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 50 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ... 51 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP... 51 8.2 AKUTTE FORURENSNING AV KJEMIKALIER OG BORESLAM... 51 8.3 AKUTTE FORURENSNING TIL LUFT... 51 8.4 HISTORISK OVERSIKT FOR AKUTTE FORURENSNINGER... 51 9 AVFALL... 54 9.1 FARLIG AVFALL... 54 9.2 KILDESORTERT AVFALL... 55 9.3 AVVIK... 55 9.4 SORTERINGSGRAD... 55 10 VEDLEGG... 56 10.1 UTSLIPP I FORBINDELSE MED BORING... 57 10.2 OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE... 58 10.3 MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE... 62 10.4 OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP... 79 10.5 OVERSIKT OVER NEDSTENGNINGER I 2003... 82 10.6 OLJE I VANN MÅLINGER... 84 10.6.1 Innledning... 84 10.6.2 Analysemetode... 84 10.6.3 Kontrollanalyser... 85 10.6.4 Vurderinger... 85 10.6.5 Resultater... 87 10.6.6 Konklusjon... 88 iv

1 STATUS 1.1 Feltets status 1.1.1 Generelt Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Eldfisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr. 15.12.2003 1 TotalFinaElf Exploration AS 39,896% ConocoPhillips Norge 35,112% Norsk Agip AS 12,388% Norsk Hydro Produksjon a.s 6,654% Petoro AS 5,000% Statoil ASA 0,950% 1 Kilde: Internett, Hjemmesiden til Oljedirektoratet. Produksjonen fra Eldfisk går til Ekofisk 2/4 J. 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Eldfisk 2/7 A(lpha) Brønnhodeplattform Eldfisk 2/7 FTP Prosesseringsplattform Eldfisk 2/7 B(ravo) Integrert plattform (brønnhode/prosess) Eldfisk 2/7 E Installert i 1999 Vann- og gassinjeksjonsplattform Produksjonen på Eldfisk startet i 1979. Oppstart av vanninnsprøyting startet i mars 2000, og gassinnsprøyting i september 2000. Den nye Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli 1999, og i etterkant av dette ble blant annet arbeid med rør-legging, modifikasjoner på fire plattformer og brønnboring startet opp. Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Totalt vil pioneranlegget produsere i overkant av 10 MW. Sammen med diesel generatorer på Eldfisk 2/7 A, vil Eldfisk 2/7 E forsyne Eldfisk A, FTP og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. I november 2003 ble Deepsea Trym leid inn som ekstra boligkvarter på Eldfisk kompleks. Deepsea Trym er knyttet opp til plattformen 2/7 E med broforbindelse. Riggen har 66 tilgjengelige senger. Det har vært 53 nedstengninger på Eldfisk i 2003. Dette inkluderer både feltnedstengninger, plattformnedstengninger og unit nedstengninger. For fullstendig oversikt over disse nedstegningene se vedlegg 10.5. 1

1.2 Miljøprosjekter i 2003 Substitusjon av kjemikalier Det har i 2003 substituert røde kjemikalier, samt vært utført substitusjonsevalueringer. Dette involverer betydelig utviklingsarbeid hos leverandører av kjemikalier. Resultatet av dette er gitt i seksjon 1.8 Utfasningsplaner. Utslipp av hypokloritt generert i elektroklorinator på Eldfisk 2/7E er betydelig redusert i forhold til 2002 ved hjelp av prosessmodifikasjoner. ERMS prosjektet. I 2003 ble ConocoPhillips deltager i utviklingen av ERMS prosjektet (Environmental Risk Management System). Dette er et 3-årig F&U prosjekt som tar sikte på å utvikle EIF verktøyet (Environmetnal Impact factor) til bruk innenfor boring og videreutvikle dette verktøyet til bruk for produsert vann utslipp. Prosjektet har en kostnadsramme på NOK 21 mill og ConocoPhillips dekker tilsvarende vår andel som er 1/6 (per dato er det 6 selskaper som deltar i dette). EIF verktøyet ble i 2003 brukt til å kalkulere miljørisiko i forbindelse med rapportering av status til myndighetene i 0-utslippsarbeidet samt rangere de ulike tiltakene mht.kost/reduksjon i miljørisiko. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter Phillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Arbeidsgruppe utslipp til sjø. (Effektstudier produsert vann, utvikling av metode for vannsøyleovervåking, prøvetaking og analyse av produsert vann, etc.) Arbeidsgruppe olje i vann analyser. Koordineringsgruppen for miljøovervåking. Nullutslippsgruppen bestående av OLF/SFT. (Definisjoner, målsettinger og retningslinje for rapportering av nullutslipp samt teknologioversikt). Arbeidsgruppe om borekaksdeponier (se avsnitt som følger). Arbeidsgruppe teknologi produsert vann. Arbeidsgruppe for utslippsrapportering Arbeidsgruppe for utvikling av Environmental Web. Utslipp til luft: Arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Arbeidsgruppe driftsmessige tiltak Virkemiddelgruppe Arbeidsutvalg LRA 2

1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2003 ConocoPhillips har for 2003 styrt forbruks- og utslippsmengder etter utslippssøknad 10685932/1-6. Dette er etter avtale med SFT. Avvik er derfor i forhold til denne utslippssøknaden. I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2003 listet i tabell 1-1, er intern prosedyre 4959 benyttet. Alle unntak behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 3

1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet Avvik Plattform Type COPNO Overskridelse Avvik Kommentarer ref. Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 10784849 Olje i vann, januar 138 mg/l mot 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFT mars. Eldfisk 2/7 Olje i vann, Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFT Produsert vann 10793288 72,3 mg/l mot 40 mg/l FTP februar 31 mars. Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 10823178 Olje i vann, mai 92 mg/l mot 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFF 09 juli. Eldfisk 2/7 E Drenasje vann 10823178 Olje i vann, juni 249 mg/l mot 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFT 09 juli. Eldfisk 2/7 E Drenasjevann 10858707 Olje i vann, aug 115 mg/l mot 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP, info sendt SFT 22 des. Eldfisk 2/7 E Drenasjevann 10858707 Olje i vann, sept 103 mg/l mot 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP,, info sendt SFT 22 des. Eldfisk 2/7 E Drenasjevann 10858707 Olje i vann, okt 190 mg/l mot 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP,, info sendt SFT 22 des. Eldfisk 2/7 E Drenasjevann 10858707 Olje i vann, nov 112 mg/l mot 40 mg/l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP,, info sendt SFT 22 des. Eldfisk 2/7 E Drenasjevann 10916656 Olje i vann, des 50 mg/l mot 40 mg /l Avviket er internt reistrert og behandlet i SAP Det er hovedsakelig Hazardous open drain tanken på Eldfisk 2/7E som har høye olje i vann konsentrasjoner. Avviket følges opp i SAP. Korrigerende tiltak er: er fullstendig rengjøring av hazardous open drain tank, forbedring av vedlikeholdsplanene for tanken og gjennomgang av alle nivåer og funksjoner i tankene i drift og ved åpning av tank ved rengjøring. 4

1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 8 464 326 1 208 737 142 889 8 926 840 1 196 000 Februar 32 285 513 1 049 726 64 541 8 638 208 1 092 800 Mars 14 904 039 933 000 68 285 9 431 712 1 060 000 April 3 569 902 749 992 195 745 6 400 535 929 000 Mai 32 199 461 1 209 932 52 292 9 962 236 894 000 Juni 8 477 727 1 068 348 45 715 9 245 063 892 000 Juli 11 908 874 1 069 507 107 736 9 281 218 753 000 August 25 749 289 779 982 173 087 6 995 448 1 018 000 September 16 695 471 1 094 924 154 099 8 663 688 930 000 Oktober 8 776 588 1 047 592 81 604 9 758 161 1 111 000 November 7 428 182 972 655 60 637 9 227 725 1 095 000 Desember 22 697 984 1 007 809 166 676 9 471 507 1 257 000 193 157 356 12 192 204 1 313 306 106 002 341 12 227 800 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 198 197 206 330 0 0 101 577 033 74 743 000 46 861 13 131 Februar 188 333 194 976 0 0 101 544 323 52 746 000 62 845 10 293 Mars 207 244 210 299 0 0 105 868 173 70 678 000 69 336 13 032 April 195 615 200 531 0 0 102 689 208 80 114 000 35 861 15 171 Mai 230 770 236 412 0 0 119 980 476 70 096 000 89 605 13 515 Juni 208 656 214 357 0 0 110 758 997 79 808 000 77 577 14 565 Juli 210 955 215 435 0 0 109 364 315 77 811 000 85 533 13 824 August 143 289 144 792 0 0 69 699 767 36 067 000 55 928 7 079 September 193 527 201 468 0 0 86 702 860 55 917 000 40 774 10 449 Oktober 204 225 212 786 0 0 84 251 427 62 133 000 61 858 12 409 November 191 208 194 602 0 0 79 069 134 54 489 000 60 229 10 803 Desember 183 796 186 798 0 0 70 750 143 39 645 000 57 333 8 059 2 355 815 2 418 786 0 0 1 142 255 856 754 247 000 743 740 142 330 5

Historiske data og prognoser Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Eldfisk Oljeproduksjon 1992-2003 + prognose 2004-2019 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Eldfisk Gassproduksjon 1992-2003 + prognose 2004-2020 2.5 2 1.5 1 0.5 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 6

Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) ELDFISK (inkl. Embla) FELTET Vannproduksjon 1971-2003 + prognose 2004-2028 2 500 000 2 000 000 1 500 000 m3 1 000 000 500 000 0 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 Vannproduksjon fra Embla er inkludert på Eldfisk, fordi produksjonen fra Embla går til Eldfisk for prosessering, og produsert vannet slippes ut på Eldfisk. 7

1.6 Status nullutslippsarbeidet Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble presentert i en egen rapport til SFT i Juni 2003. Da årsrapportene i år er splittet per felt, gjøres det oppmerksom på at tiltakene som ConocoPhillips forpliktet seg i PL 018 området var basert på kost/nytte vurderinger som favoriserte tiltak på Ekofisk-feltet. Forpliktende planer ble presentert i rapporten. Nedenfor er det gitt en oppdatering av de forpliktende tiltakene beskrevet for Eldfisk-feltet. Forpliktende planer I hovedtrekk kan planene for nullutslippsarbeidet for produsert vann på Eldfisk feltet oppsummeres med følgende hovedpunkt: PECT-F ble testet på Eldfisk 2/7FTP og Eldfisk 2/7 B i 2002. Installasjon av PECT-F vil kun vurderes for Eldfisk 2/7B da testresultatene ikke ga det samme positive reultatet for Eldfisk 2/7FTP. Det klargjøres for PECT-F installering under 2004 Shutdown, slik at eventuell PECT-F installering kan gjøres uten shutdown. PECT-F vil ikke bli installert/tatt i bruk før etter at solids-anlegget er i operasjon, da PECT-F ikke fungerer spesielt godt sammen med solids. Resultatene og erfaringene fra testing av EPCON på EKOJ vil bli evaluert i 2004, og kostnadsestimat for installasjon på Eldfisk 2/7FTP vil bli utarbeidet. Online olje i vann overvåking Per i dag har Eldfisk 2/7A/FTP og Eldfisk 2/7B en olje-i-vannmåling hver i døgnet. Online målinger vil gi muligheten til en mye tettere oppfølging av anlegget og en mulighet til å angripe problemer på et tidlig stadie. On-line målinger baserer seg på registrering av PAH, og pga. ensartet vann på Eldfisk 2/7B blir denne installert der først. På Eldfisk 2/7FTP vil kalibrering av et slikt instrument være en større utfordring pga. en miks av vann fra Eldfisk 2/7A og Embla. Sandhåndtering Installasjon av solids-anlegg for produksjonsseparatorene på Eldfisk 2/7B og Eldfisk 2/7FTP under shutdown i 2004. Dette vil bidra til bedre separasjon/regulering og redusert risiko for problemer i produsert-vann anlegget. Det ses også på mulighetene til å overvåke enkeltbrønner under forskjellige driftsforhold for å finne ut hvilke brønner som er de største bidragsyterne og under hvilke forhold. Testing utført på Ekofisk 2/4X vil bli vurdert sammen med andre metoder. Målet er å redusere/samle opp solids fra enkeltbrønner før det når prosessystemet. Kontinuerlig fokus på substitusjon av kjemikalier. Miljø risiko Figur under viser utviklingen av EIF for Eldfisk-feltet med alternative tiltak. De komponentene som bidrar mest til miljørisiko er korrosjonshemmer, 2-3 ring PAH og dispergert olje. 8

EIF utvikling med og uten tiltak Eldfisk feltet EIF 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 EIF med og uten tiltak for Eldfisk-feltet EIF basis prognose PECT-F eller EPCON Den relativt lave miljørisikoen knyttet til produsert vann utslippene fra Eldfisk-feltet (toppåret ca 80) gjør det lite hensiktsmessig med store kapitalkrevende modifikasjonsprosjekter for å redusere utslippene. Fokus vil derfor være på enklere teknologier som Epcon og Pect-F. Siden Juni 2003, der miljørisiko i figuren over er basert på, er det tatt i bruk en ny gul klasse korrosjonshemmer. Denne applikasjonen øker EIF bidraget med standard HOCNF økotoksikologiske data. Det utføres i 1Q 2004 kroniske giftighetstesting på biosid og korrosjonshemmer komponenter, samt en omfattende partisjoneringsstudie for aktuelle stoffer. En ny vurdering av EIF vil gjøres med bakgrunn i dette arbeidet. Prioriterte tiltak - Eldfisk Tiltak Status Tidsplan for Ansvarlig enhet gjennomføring Pect-F PECT-F ble testet på Eldfisk 2/7FTP og Eldfisk 2/7 B i 2002. Installasjon av PECT-F vil kun vurderes for Eldfisk 2/7B da testresultatene ikke ga det samme positive reultatet for Eldfisk 2/7FTP. Det klargjøres for PECT-F installering under 2004 Shutdown, slik at eventuell PECT-F installering kan gjøres uten shutdown. PECT-F vil ikke bli installert/tatt i bruk før etter at sandhåndterings-anlegget er i operasjon. 2004-2005 Ansvarlig: Eldfisk drift. 9

Tiltak Status Tidsplan for Ansvarlig enhet gjennomføring EPCON Resultatene og erfaringene fra testing av EPCON på Ekofisk 2/4J vil bli evaluert i 2004, og kostnadsestimat for installasjon på Eldfisk 2/7FTP vil bli utarbeidet. 2004 Ansvarlig: Eldfisk drift. Online Olje-i-vann overvåkning Ulike løsninger er under vurdering Beslutning om installasjon i 2004. Ansvarlig: Eldfisk drift. Sandhåndtering Installeres under 2004 Shutdown 2004 Ansvarlig: Eldfisk drift. Substitusjon vannløselig korrosjonshemmer (rød) Vurdering av oljeløselig korrosjonshemmer (rød) for substitusjon Vurdering av emulsjonsbryter (rød) for substitusjon Vurdering av alternativer pågår I løpet av 2004 Eldfisk drift Alternativer ikke identifisert I løpet av 2004 Eldfisk drift Alternativer er identifisert I løpet av 2004 Eldfisk drift Prioriterte tiltak - Boring Tiltak Status 01.01.2004 Tidsplan for gjennomføring Substitusjon gjengefett Pågående Ubestemt Boring Smørefri casing Pågående Ubestemt Boring Substitusjon sorte og røde kjemikalier. Se kapitelet som omhandler utfasingsplaner. Pågående Ubestemt, avhengig av tilgjenglighet av alternative produkter Boring Ansvarlig enhet Prioriterte tiltak - Brønnservice Tiltak Status 01.01.2004 Tidsplan for gjennomføring Håndtering av tilbakestrømning fra brønn operasjoner Substitusjon sorte og røde kjemikalier. Se kapitelet som omhandler utfasingsplaner. Konseptuelle studier gjennomført. På hold, avventer konklusjon på reinjeksjon. Pågående Beslutning 2.Q 2004, eventuell gjennomføring høsten 2004. Ubestemt, avhengig av tilgjenglighet av alternative produkter Ansvarlig enhet Production Optimization and Well Services Dept. Boring 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet som støtte for klassifisering av kjemikalier: Røde kjemikalier Kjemikalier med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er akutt giftige (EC50 eller LC50 < 1mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20% Kjemikalier som møter to av tre av de følgende kriterier: Bionedbrytbarhet BOD28 < 60 eller Bioakkumuleringspotensial log Pow >3 eller Akutt giftighet LC50 eller EC50 < 10 mg/l 10

I tillegg stoffer på følgende lister dersom en faglig vurdering viser at utslippene kan føre til skader på marine miljøet: OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances, Annex 2 OSPAR konvensjonen, appendix 2. Svarte kjemikalier Kjemikalier som inneholder stoff som er spesielt miljøskadelige. Disse er: Prioritert miljøgifter boks 6.2 A og Bi St. meld. 58 Stoff som samtidig har biodegradering BOD28 < 20% og bioakkumuleringspotensial log Pow>5. Kjemikalier der et og samme stoff både er lite nedbrytbart (BOD28<20) og har høy akutt giftighet (LC50 eller EC50 < 10mg/l) Kjemikalier som inneholder stoff med hormonforstyrrende effekt Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Tainting (kjemikalier som vil kunne sette smak på fisk og skalldyr) Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Bore- og brønnkjemikalier ConocoPhillips har fortsettet å jobbe proaktivt gjennom hele 2003 for å fase ut kjemikalier som er skadelig for det ytre miljøet. En oppsummering av bore- og brønnkjemikalier som har blitt utfaset i 2003 er vist i tabellene under. I 2003 hadde ConocoPhillips som mål å erstatte barytt med ilmenitt for alle produksjonsboring operasjoner. Dette er som del av føre-var-prinsippet da baritt inneholder mer tungmetaller enn Ilmenitt. Erstatningen ble utført, men mange arbeidsmiljø utfordringer oppstod som et resultat av denne erstatningen. Derfor ble bruk av Ilmenitt stoppet og en gikk tilbake til baritt. En oppsummeringsrapport ble skrevet og er allerede sendt inn til SFT. I søket for å finnen en annen erstatning for utslipp av baritt, ble det utprøvd boring av topphullseksjonen med baritt fri spud mud som viste meget gode resultater. Dette 11

innebærer at de første seksjonen hvor vi har utslipp bores nå uten baritt som vektmaterial, men med en tung brine i stedet. Dette førte til null utslipp av baritt, da boring av vannbasert borevæske i andre seksjoner blir reinjisert. ConocoPhillips har en policy om å reinjisere all kaks fra vannbasert borevæske, der dette er mulig. Dette har redusert utslipp til sjø av vektmateriale, og andre borekjemikalier Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasede produkter 2003: Boring Produkt Bruksområde Farge kode Utslipp til sjø Status Liquid Flowzan OBM Sort Nei Utfaset. Erstattet av XG-L (klassifisert som gult) Carbomix HF OBM Sort Nei Utfaset. Erstattet av Ecco Mul E (klassifisert som rødt) MA1823 OBM Sort Nei Utfaset. Brukes kun ved spesielle beredskaps situasjoner. A-302N Kompletering Rød Nei Utfaset. Erstattet av Bakerclean 5 (gult) A-311N Kompletering Rød Nei Utfaset. Erstattet av Bakerclean 6 (grønt) A-418N Kompletering Rød Nei Utfaset. Erstattet av A-419N (gult) Jet Lube Pow'r Dope Sort Ja Utfaset. Erstattet av Bestolife Kote Bestolife 2000 NM Brønnservice 3010 Ultra (rød) Dope Svart Ja Utfaset. Erstattet av Bestolife 2010 NM Ultra (rød) Produkt Bruksområde Farge kode Utslipp til sjø Status Diesel Syre stimulering Rød Ja Utfaset. Erstattet av J564 J457A Syre stimulering Rød Ja Utfaset. Erstattet av J564 (mindre andeler rød) SOC 5245 Syre stimulering Rød Ja Utfaset. Erstattet av B183 (gul) Utfasningsplaner Bore- og brønnservice: Boring Produkt Bruksområde Farge kode Utslipp til sjø Status Bentone 128 OBM Rød Nei Baritt fri spud mud eliminerer utslipp av Bentone 128. Søkt for PLONOR kjemikalie til OIC 2004. Ecco Mul E OBM Rød Nei Utfasing satt til 2006. Carbomul HT OBM Rød Nei Utfasing satt til 2006. Carbotrol A9HT OBM Rød Nei Utfasing satt til 2006. Carbogel 1 OBM Rød Nei Søkt for PLONOR kjemikalie til OIC 2004. CFR-3L Sement Rød Ca 5% av total mengde brukt Utfasing var satt til 01.06.2004, men substitusjons kjemikaliet fungerer ikke teknisk som forventet. Per 1.1.2004 brukes erstatningskjemikaliet 20%. Fullstendig utfasing vil mest sannsynlig måtte utsettes. 12

Produkt Bruksområde Farge kode Utslipp til sjø Status ZoneSealant Sement Rød Ca 5% av total mengde brukt Utfasning ikke satt. Utfasingskjemikaliet (Zoneseal 3000) har ikke fungert teknisk Halad 413L Sement Rød Ca 5% av total mengde brukt Halad 344L Sement Rød Ca 5% av total mengde brukt Halad 600LE+ Sement Rød Ca 5% av total mengde brukt Jet Lube Kopr Kote Dope Sort Ca 10% av total mengde brukt Bestolife 3000 Dope Rød Ca 10% av total mengde brukt Bestolife 3010 Ultra Bestolife 2010 NM Ultra GreaseWay LiCax 90 Dope Rød Ca 10% av total mengde brukt Dope Rød Ca 10% av total mengde brukt Jacking grease Svart Ca 10% av total mengde brukt som forventet. Utfasning ikke satt. Substitusjonskjemikaliet fungerer ikke teknisk. Utfasning ikke satt. Substitusjonskjemikaliet fungerer ikke teknisk. Utfasning ikke satt. Substitusjonskjemikaliet fungerer ikke teknisk. Utfasing ikke satt. Substitusjonskjemikalie er ikke identifisert. Utfasing ikke satt. Substitusjonskjemikalie er ikke identifisert. Utfasing ikke satt. Substitusjonskjemikalie er ikke identifisert. Utfasing ikke satt. Substitusjonskjemikalie er ikke identifisert. Substitusjonskjemikalier er under uttesting. Utfasing satt innen utgangen av 2004. Brønn service Produkt Bruksområde Farge kode Utslipp til sjø Status A259 Syrestimulering Rød Ja Miljøtester pågår for substitusjons kjemikaliet. Forventet å være gul. Substitusjon satt innen utgangen av 2004. XE 824/J507 Syrestimulering Rød Ja Prestasjonstester er ferdig utført for substitusjonskjemikalie. En toksisitet test gjenstår, kan være gul avhengig av resultatene. Utfasing ikke satt da det avhenger av test resultater. F103 Syrestimulering Rød Ja Prestasjonstester er ferdig utført for primær substitusjonskjemikalie. Avventer resultater fra toksisitet, men kan være gul avhengig av resultatene. Utfasing ikke satt da det avhenger av test resultater. 3,4-DFBA Well service Rød Nei Lav prioritet W062 Propp. Fracture Rød Nei Lav prioritet J564 Propp. Fracture Rød Nei Lav prioritet J475 Propp. Fracture Rød Nei Lav prioritet 13

Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Substitusjons Kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet CRO 82307 2004 Alternativer søkes RØD MEDIUM DMO 86571 2004 Under evaluering RØD MEDIUM CRW 85005 2004 Gult alternativ identifisert. RØD HØY Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet SOC 5500 LF Flere gule surfaktanter testet i 2003, men ikke gode nok teknisk. Nye forsøk i 2004. Under evaluering. Lav rød andel MEDIUM Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er ikke brukt på Eldfisk I 2003. Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ingen hjelpekjemikalier som er prioritert for substitusjon. 14

1.8 Utslipp vs. Utslippstillatelse Utslippstillatelse er ikke gitt på feltnivå for ConocoPhillips sine felter. Tillatelsen er gitt for PL018, og omfatter alle COPNO felter, ref. SFT nr 02/672-448.1 Tabellene 1.1-1.3 for feltene i Env.Web vil derfor vise 0 kg i utslippstillatelse. Her er tabellene 1.1-1.3 utvidet og viser alle feltene under PL018, samt oppsummerte mengder for PL018. Utslipp av rødt stoff for rørledningskjemikalie er et fargestoff som er definert som et beredskapskjemikalie (og dermed ikke søknadspliktig). Tabell 1.1a Utslipp av SVARTE kjemikalier PL018 Albuskjell Edda Embla Tor Ekofisk Eldfisk PL018 Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier 0.64 0 0.00546 0 0 0.14 0.017 0.16246 Driftskjemikalier 0.05 0 0 0 0 0.0026 0 0.0026 Rørledningskjemikalier 0 0 0 0 0 0 0 0 Tabell 1.1b Forbruk av SVARTE kjemikalier som ikke går til utslipp PL018 Albuskjell Edda Embla Tor Ekofisk Eldfisk PL018 Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 48.40 0 0.0217 0 0 3.84 0.404 4.2657 Driftskjemikalier 0 0 0 0 0 0 0 0 Rørledningskjemikalier 0 0 0 0 0 0 0 0 Tabell 1.2a Utslipp av RØDE stoffer PL018 Albuskjell Edda Embla Tor Ekofisk Eldfisk PL018 Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier 58 0.00225 0.00279 0 3.86 12.4 6.3 22.57 Driftskjemikalier 89 0 0 0 2.68 49.6 15.7 67.98 Rørledningskjemikalier 0 0 0 0 0.04 0 0.04 15

Tabell 1.2b Forbruk av RØDE stoffer som ikke går til utslipp ConocoPhillips Utslippsrapport for 2003, Eldfisk-feltet PL018 Albuskjell Edda Embla Tor Ekofisk Eldfisk PL018 Forbruk Forbruk Forbruk Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Bore og brønnkjemikalier 672 9.05 10.6 0 0 379 93.2 492 Driftskjemikalier 290 0 0 0 0 166 8.2 174.2 Rørledningskjemikalier 0 0 0 0 0 0 0 0 Tabell 1.3a Utslipp av GULE kjemikalier PL018 Albuskjell Edda Embla Tor Ekofisk Eldfisk PL018 PL018 Anslått utslipp neste Bruksområde rapporteringsår Anslått utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier 759 0.0013 0.028 0 7.5 106 321 435 1178 Driftskjemikalier 1030 0.0156 0.996 0.466 2.99 405 69 478 905 Rørledningskjemikalier 3 0 0 0 0 0.3 0 0.3 3 Tabell 1.3b - Utslipp av stoff i grønn kategori Albuskjell Edda Embla Tor Ekofisk Eldfisk PL018 Bruksområde Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp Bore og brønnkjemikalier 0 0 0 0.9 2 769 165 2934.9 Driftskjemikalier 0 0 79.8 23 672 305 1079.8 Rørledningskjemikalier 0 0 0 0 3 0 3 16

2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr. 31.12.03 Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Eldfisk 30 33 3 8 1 Brønnoperasjoner på feltene i 2003 Brønn Felt Type Vannbasert Olje 2/7 A-02 B Eldfisk Produksjon 8 ½ 12 ¼ 2/7 A-03 B Eldfisk Produksjon 8 ½ 12 ¼ 2/7 A-18 C Eldfisk Produksjon 8 ½ 12 ¼ 2/7 B-12 C Eldfisk Produksjon 8 ½ 12 ¼ 2.2 Boring med vannbasert borevæske Det vises til vedlegg 10.1-1 for detaljer per brønn boret med vannbasert borevæske. Tabell 2.1 Kaks og borevæskemengder fra boring med vannbasert borevæske Innretning Brønnbane Utboret mengde Forbruk av borevæske (m3) Utslipp av borevæske - volum (m3) Utslipp av borevæske - masse Gjennomsnittlig borevæskeutslipp pr. meter (m3) ELDFISK A 2/7-A-2 B 133 1 688 0 0 0 2/7-A-3 A 133 1 461 0 0 0 ELDFISK B 2/7-B-12 C 100 1 205 0 0 0 365 4 353 0 0 0 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. Prosent vedheng av basevæske til borekaks er på grunn av dette heller ikke oppgitt i vedlegg 10.1-2. Det vises til samme vedlegg for detaljer per brønn boret med oljebasert borevæske. Tabell 2.2 Kaks og borevæskemengder fra boring med oljebasert borevæske Væsketype Generert slam- /kaksmengde Importert fra annet felt Slam- /kaksmengde til disponering Utslipp til sjø Eksportert til annet felt Injisert Sendt til land Kommentar Oljebasert 3 463 0 3 463 0 0 3 463 0 Syntetisk 3 463 0 3 463 0 0 3 463 17

2.4 Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske i år 2003. 2.5 Disponering av oljebasert borevæske Tabell 2.4 Oversikt over disponering av oljeholdig og syntetiskbasert bore-væske Væsketype Generert slam- /kaksmengde Importert fra annet felt Slam- /kaksmengde til disponering Utslipp til sjø Eksportert til annet felt Injisert Sendt til land Kommentar Oljebasert 3 463 0 3 463 0 867 2 596 0 Syntetisk 3 463 0 3 463 0 867 2 596 Tabell 2.5 - Utslipp av borevæske og kaks Væsketype Total mengde brukt Utslipp - antall brønner Utslipp - vedheng olje i kaks (g/kg) Disponering - total oljemengde Injeksjon - antall brønner Injeksjon - total mengde kaks Oljebasert 3 463 0 0 0 4 2 596 18

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2003 Tabell 3.1 Samlede utslipp fra hver utslippstype fra feltet i 2003 Vanntype Total vannm engde (m3) Dispergert oljekonsen trasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengd e til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmen gde (m3) Vannvolu m til sjø (m3) Eksportert vannmeng de (m3) Importer t vannmen gde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Produsert 756 138 35.2 26.6 23.8 18.0 0 756 138 0 0 40 999 Fortregning 0.0 0.0 0.0 0.0 0 Drenasje 17 447 46.6 0.8 46.6 0.8 0 17 447 0 0 0 773 584 27.4 18.8 0 773 584 0 0 40 999 3.1.2 Beskrivelse av renseanleggene ELDFISK 2/7FTP Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7 FTP Separator Deg. pot sjø Et temporært produsertvannanlegg ble i mai/juni 2002 erstattet av et nytt anlegg tilpasset produsertvannproduksjonen i feltets levetid. Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. 19

Eldfisk 2/7 B Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7B Separator Deg. pot sjø Permanent vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i februar 2001. Vannbehandlingsanlegget består av tre hydrosykloner, en for produksjonsseparator, en felles og en for testseparator, som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren. Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Hydrosyklonpakken er designet for 35 000 BPD. Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Eldfisk feltet Utviklingen av mengde produsert vann (til sjø) 1998-2003 800 000 700 000 600 000 500 000 m3 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 20

Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Eldfisk feltet Total mengde olje som er sluppet ut med produsert vann 1998-2003 20 18 16 14 12 tonn 10 8 6 4 2 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann mg/l 45 40 35 30 25 20 15 10 5 Eldfisk feltet Utviklingen av oljekonsentrasjonen i produsert vann 1998-2003 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 21

3.1.3 Analyser av olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver fra alle utløpene for produsert vann til sjøen hver dag for analyse av innhold av dispergert olje. Disse prøvene har siden oktober 2003 blitt analysert med ISO-9377-2. Analysene er utført av personell på Ekofisk Center Lab. Kontrollanalyser gjennomføres hos uavhengig laboratorium, West Lab as, hver måned. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført en analyse av tungmetaller i produsert vann for 2003 der det foreligger 3 analyseresultater for hver av plattformene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Enkelte av parallellene hadde stor interfererse og ble forkastet Analysen er gjennomført i november 2003 av West Lab Services i samarbeid med Analytica. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført en analyse av aromater og alkylfenoler i produsert vann for 2003 der det foreligger 3 analyseresultater for hver av plattformene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i November/Desember 2003 av West Lab Services i samarbeid med Analytica, Ecochem. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: M-036, GC-MS etter inndamping, BTEX, org.syrer, metanol: GC-FID med Headspace -injektor. 3.4 Utslipp av radioaktivitet. Det er utført en analyse av radioaktivitet i produsert vann for 2003 der det foreligger 3 analyseresultater for hver av plattformene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i November/Desember 2003 av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 18 046 22

Denne verdien er basert på kun 1 dag da miljøanalysen ble tatt. For et representativt utslipp over hele 2003 se figur 3.2. Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) BTEX Benzen 2 104 Toluen 359 Etylbenzen 8 Xylen 59 2 530 Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen* 115.000 C1-naftalen 159.000 C2-naftalen 96.200 C3-naftalen 114.000 Fenantren* 8.140 Antrasen* 0.705 C1-Fenantren 12.100 C2-Fenantren 21.400 C3-Fenantren 4.720 Dibenzotiofen 1.660 C1-dibenzotiofen 3.280 C2-dibenzotiofen 7.100 C3-dibenzotiofen 0.203 Acenaftylen* 0.004 Acenaften* 0.808 Fluoren* 5.270 Fluoranten* 0.098 Pyren* 0.610 Krysen* 0.498 Benzo(a)antrasen* 0.142 Benzo(a)pyren* 0.069 Benzo(g,h,i)perylen* 0.040 Benzo(b)fluoranten* 0.056 Benzo(k)fluoranten* 0.004 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.005 Dibenz(a,h)antrasen* 0.037 552.000 Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 544 23

Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) 131 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 958.00 C1-Alkylfenoler 1 443.00 C2-Alkylfenoler 527.00 C3-Alkylfenoler 36.50 C4-Alkylfenoler 7.47 C5-Alkylfenoler 0.46 C6-Alkylfenoler 0.06 C7-Alkylfenoler 0.07 C8-Alkylfenoler 0.32 C9-Alkylfenoler 0.14 2 973.00 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 2 006 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 7.935 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.724 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 2 115 Eddiksyre 201 612 Propionsyre 20 077 Butansyre 6 795 Pentansyre 1 890 232 490 24

Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Naftensyrer 0.00 Barium 625.00 Arsen 1.21 Bly 4.28 Kadmium 0.06 Krom 8.02 Jern 4 710.00 Kobber 0.96 Kvikksølv 0.24 Nikkel 1.15 Zink 60.20 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 1 621 003 289 Dette utslippet av 226Ra utgjør 0,5% av de totale utslipp (300GBq) av 226Ra på norsk sokkel (ref. Norsk forskningsråds rapport Naturlige radion-nuklider i det marine miljø- 2003). Figur 3-4 Sammenligning av tungmetallutslipp i perioden 1997-2003. Utvikling Tungmetallutslipp (eksl. jern, barium) Eldfisk feltet 1997-2003 80 70 kg 60 50 40 30 20 10 Sink Nikkel Kvikksølv Krom Kobber Kadmium Bly Arsen 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Utviklingen undersøkes videre i 2004. 25

Figur 3-5 Sammenligning av barium og jernutslipp i perioden 2002-2003. Utvikling utslipp barium og jern Eldfisk feltet 2002-2003 6000 5000 kg 4000 3000 Jern Barium 2000 1000 0 2002 2003 Figur 3-6 Sammenligning av utslipp for 1997-2003. Sammenligning av utslippene 1998-2003 Eldfisk-feltet 8000 [kg] 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1998 1999 2000 2001 2002 1000 0 2003 PAH BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer (x100) Økning i utslippene skyldes økning i utslipp av produsert vann mengder. Utslippet av PAH og alkylfenoler viser en økning i 2003 fra 2002. Vi vet fra studier i 2003 at PAH innhold i produsertvann er proposjonal med innhold av dispergert olje. Innhold av dispergert olje i prøver som er basis for PAH utslipp er kjent for 2003, men ikke for 2002. Ulikt dispergert 26

olje innhold kan altså være grunn til økt rapportert utslipp i 2003 sammen med produsertvann økning. 27

4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 9 456 493 3 479 B Produksjonskjemikalier 322 280 0 C Injeksjonskjemikalier 1 773 28 0 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 18 18 0 F Hjelpekjemikalier 75 65 6 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 28 0 0 H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 11 671 883 3 486 Figur 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier per produsert enhet Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier pr produsert enhet Eldfisk feltet tonn/mill sm3 0.014 0.012 0.010 0.008 0.006 0.004 0.002 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 produksjon sm3 forbruk tonn/sm3 utslipp tonn/sm3 Produksjon sm3 o.e 0.000 1998 1999 2000 2001 2002 2003 0 28

4.2 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Bore-og brønnkjemikalier inkluderer kjemikalier som brukes ved boreoperasjoner, komplettering, milling, sementering, gjengefett og til slutt kjemikalier som injiseres i brønn og senere følger brønnstrømmen opp (eksempelvis stimuleringsoperasjoner, syrevask, scale squeeze og andre brønnbehandlingsoperasjoner). I hht. ny veiledning fra SFT, med referanse 1999/2454-5 JLF 440, er alle opera-sjoner forbundet med brønnservice inkludert i dette bruksområdet fra og med år 2000. Tabell 4.2.1 Oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 15.9 2.670 3.11 2 Korrosjonshemmer 19.4 4.790 0.80 3 Avleiringshemmer 17.7 5.850 0.00 4 Skumdemper 5.0 0.000 4.88 5 Oksygenfjerner 9.5 0.012 0.65 7 Hydrathemmer 0.4 0.000 0.06 11 ph regulerende kjemikalier 41.8 0.952 27.90 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 28.3 4.170 10.80 13 Voksinhibitor 2.9 0.009 0.16 15 Emulsjonsbryte 43.3 0.550 24.80 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 3 418.0 0.000 2 533.00 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 2 934.0 29.300 1.42 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 407.0 2.040 292.00 20 Tensider 20.3 6.710 0.00 21 Leirskiferstabilisator 101.0 33.200 0.00 22 Emulgeringsmiddel 34.9 0.000 20.40 23 Gjengefett 0.3 0.026 0.24 24 Smøremidler 16.4 0.000 5.74 25 Sementeringskjemikalier 6.4 0.000 1.96 27 Vaske- og rensemidler 5.7 0.000 5.73 29 Oljebasert basevæske 700.0 0.000 422.00 37 Andre 1 628.0 403.000 123.00 9 456.0 493.000 3 479.00 Figur 4-2 Historiske utslipp av borekjemikalier 29

Forbruk og utslipp av bore-og brønnkjemikalier Eldfisk feltet 25 000 20 000 Tonn 15 000 10 000 Forbruk Utslipp 5 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 4.3 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Produksjonskjemikalier inkluderer kjemikalier som tilsettes i produksjonsprosessen og andre som følger med produsertvannnstrømmen til sjø. Produksjonskjemikalier inkluderer også kjemikalier som tilsettes produksjon fra feltet og som transporteres med rørsystemene til prosessering på Ekofisk komplekset. Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er gitt i tabell 4-3. En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier i dette bruksområdet er gitt i vedlegg 10.3-2. Mengdene er i hovedsak oppgitt som målt forbruk. Mengdene er kryssjekket mot andre kilder. Utslippene er videre beregnet ut i fra forbruk multiplisert med utslippsfaktor. Utslippsfaktorene er vurdert og beregnet i en massebalansemodell Tabell 4.2.2 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 63 49.6 0 3 Avleiringshemmer 48 47.6 0 6 Flokkulant 0 0.0 0 7 Hydrathemmer 181 181.0 0 15 Emulsjonsbryte 30 0.9 0 322 280.0 0 30

Figur 4-3 Utslipp av produksjonskjemikalier per produsert enhet Utslipp av produksjonskjemikalier pr. produsert enhet Eldfisk feltet 100 90 80 70 tonn/mill.sm3 o.e 60 50 40 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Grafen i figur 4-3 viser utviklingen av forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fra 1997 til 2003. En stor økning i utslipp per produsert enhet fra 2001 til 2002 og som også fortsetter i 2003 kan observeres. Dette skyldes økt bruk av vannløselige kjemikalier som en konsekvens av raskt stigende vannproduksjon. Økt forbruk og utslipp av PLONOR kjemikalier og vann i kjemikalier bidrar også vesentlig. 31

Figur 4-4 Historiske utslipp av produksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Eldfisk feltet 2 000 1 500 Tonn 1 000 Forbruk Utslipp 500 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 32

4.4 Injeksjonsvannskjemikalier (Bruksområde C) Injeksjonsvannskjemikalier er kjemikalier som tilsettes væske som injiserses i formasjonen for å øke produksjonen av olje og gass, og som kan tilbakeproduseres i produksjonsbrønnene. Kjemikalier tilsettes injiseringsvannet primært for å hindre korrosjon og vekst av sulfatreduserende bakterier. Kjemikalieforbruket logges og følges opp på samme måte som for produksjonskjemikalier. Tabell 4.2.3 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 1 591 19.80 0 3 Avleiringshemmer 0 0.00 0 4 Skumdemper 42 0.42 0 5 Oksygenfjerner 75 0.75 0 6 Flokkulant 62 7.05 0 7 Hydrathemmer 3 0.03 0 27 Vaske- og rensemidler 1 0.01 0 1 773 28.10 0 Figur 4-5 Historiske utslipp av injeksjonsvannskjemikalier Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier Eldfisk feltet 2 500 2 000 Tonn 1 500 1 000 Forbruk Utslipp 500 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Grafen i Figur 4-5 over viser utviklingen av forbruk og utslipp av injeksjonsvannskjemikalier fra 1997 til 2003. Den markerte økningen i forbruk og utslipp fra 1999 til 2000 skyldes oppstart av vann-injeksjonsanlegget på Eldfisk 2/7E. 33

4.5 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Rørledningskjemikalier er kjemikalier brukt ved legging, klargjøring, tømming, oppstart og nedstegning av rørledninger. Det har ikke vært forbruk av rørledningskjemikalier på Eldfisk i 2003. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Gassbehandlingskjemikalier er kjemikalier som brukes til tørking av naturgass eller til fjerning av CO 2 og H 2 S av naturgass. Tabell 4. 2.5 Samlet forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 17.5 17.5 0 17.5 17.5 0 Figur 4-6 Historiske utslipp av gassbehandlingskjemikalier Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Eldfisk feltet 200 150 Tonn 100 Forbruk Utslipp 50 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 34

4.7 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Hjelpekjemikalier er kjemikalier som brukes i hjelpeprosesser på plattformene (kjølesystemer, vaskemidler, etc.), kjemkalier som brukes til vaske-og renseoperasjoner på plattformene og som slippes ut gjennom plattformens drenasje-systemer, beskyttelseskjemikalier i strukturer på plattformene m.m.. Kjemikalieforbruket for hjelpekjemikalier taes fra forbruksrapporter i vårt datasystem SAP, og sjekkes mot innkjøpte mengder. Tabell 4.2.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier pr. funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 0.4 0.3 0.00 2 Korrosjonshemmer 0.1 0.1 0.00 7 Hydrathemmer 50.2 50.2 0.00 11 ph regulerende kjemikalier 1.1 0.9 0.00 27 Vaske- og rensemidler 22.7 13.3 6.48 74.6 64.9 6.48 Figur 4-7 Historiske utslipp av hjelpekjemikalier Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Eldfisk feltet 80 70 60 50 Tonn 40 30 20 Forbruk Utslipp 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Det går fram av figur 4-7 at både forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier har økt hvert år frem til 2003. Økte utslippsmengder i 2003 skyldes MEG ( bl.a skifte ut kjølevannsystem). Utviklingen undersøkes i 2004. 35

4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Dette er kjemikalier som tilsettes i rørtransportsystemene for å utføre funksjoner i transportsystemet (hydrathemmere, friksjonsnedsettende tilsetningsstoffer, korrosjonshemmere og biocider). Tabell 4.2.7 Forbruk og utslipp av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen pr funksjonsgruppe ID-Nr Funksjon Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 27.5 0 0 27.5 0 0 36

4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder (Bruksområde H) Det er ikke rapportert kjemikalier fra andre produksjonssteder for år 2003. 4.10 Vannsporstoffer Vannsporstoffer/tracere er kjemikalier som injiseres i brønnene for bedre reservoarkontroll. Det har ikke vært forbruk av vannsporstoffer på Eldfisk i 2003. 37

5 EVALUERING AV KJEMIKALIER Dette kapittelet oppsummerer kjemikalienes miljøegenskaper, og gjenspeiler rapporteringen under kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier. I kapittel 4 rapporteres bruk og utslipp av produktene som CONOCOPHILLIPS har benyttet seg av i år 2003, mens det i kapittel 5 rapporteres på utslippsmengden av komponentene i disse produktene. Disse ingrediensene rapporteres etter forhåndsbestemte kriterier (linjeinndeling), og er gruppert i følgende hovedgrupper: Vann PLONOR kjemikalier Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut: Hormonforstyrrende stoffer [Kategori 1] Boks 6.2 A/B i St. meld. 58 (1996-97) [Kategori 2] Bionedbrytbarhet < 20% og Log P ow > 5 [Kategori 3] Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 4] Kjemikalier som skal fases ut: Kjemikalier på OSPARs tainting liste (stoffer som kan sette smak) [Kategori 5] To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, Log P ow > 3, EC 50 eller LC 50 < 10 mg/l [Kategori 6] Uorganisk og EC 50 eller LC 50 < 1 mg/l [Kategori 7] Bionedbrytbarhet < 20% [Kategori 8] Andre kjemikalier, dvs. kjemikalier som ikke faller i noen av de øvrige gruppene. Dersom det er rapportert om utslipp av kjemikalier i kategorien "Kjemikalier som ikke tillates sluppet ut" (kategori 1, 2, 3 eller 4), er det gitt en forklaring på utslippet. I kapittel 1.8.6 finnes status og utfasingsplaner for de benyttede produktene inndelt etter bruksområde A F. 38

5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 4 129.000 163.0000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4 760.000 308.0000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart 0.008 0.0008 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.560 0.0162 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.006 0.0000 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 132.000 21.7000 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 38.900 0.3690 Andre Kjemikalier 100 Gul 2 611.000 391.0000 11 671.000 883.0000 Figur 5-1 Fordeling av samlet utslipp for de ulike kategoriene ELDFISK feltet Fordeling av samlet utslipp av kjemikalier i SFT klasser Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Prioritetslisten St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Utslipp i SFT klasse 2,3 og 4 skyldes kjemikalier i bruksområde A Bore-og brønnkjemikalier. Funksjonsgruppene er gjengefett, emulgeringsmiddel og viskositetsendrende kjemikalie. 39